Øystein Langholm Hansen (A) [10:07:04] (ordfører for saken): Utfordringene som denne saken har utgangspunkt i, har vi debattert mange ganger tidligere, og det er ofte slik at saker av denne karakter på et eller annet tidspunkt blir utdebattert. Men når det gjelder kobbernettet og utfordringer og konflikter knyttet til dette, dukker det stadig opp ny informasjon.

Saken, slik vi debatterer den i Stortinget i dag, er ikke ny, men det kommer stadig henvendelser til oss som gjør at det ser ut som om regjeringens virkelighet ikke stemmer overens med verden der ute i Distrikts-Norge. Slik som tingene ligger an der ute i den virkelige verden, ser det ikke ut til at vi blir ferdige med å debattere Telenors kobbernett på lenge enda, og det er vel den situasjonen som forslagsstillerne ønsker å adressere. Jeg vil faktisk berømme forslagsstillerne for å adressere saken, som også vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å finne en løsning på.

Det er jo slik at ny teknologi for lengst har utkonkurrert kobbernettet på kvalitet og på hurtighet, men i utbredelse er de gamle telefonledningene suverent mye bedre enn både mobilnettet og fibernettet – ikke fordi storbyene er avhengig av kobbernettet, men fordi distriktene er det. Kobbernettet er den eneste forbindelsen mange innbyggere har til både internett og telefoni.

Vi i opposisjonspartiene kan godt riste på skuldrene for å bli kvitt brysomme velgere som stadig henvender seg til oss om denne saken, men om vi gjør det, ivaretar vi ikke rollen vår som ombudsmenn for innbyggerne som sliter med å trenge igjennom den kraftige muren som regjering og storting ofte kan fortone seg som. En ny gruppe har nå begynt å henvende seg til oss. Det er bedrifter som i dag har nettleveranser gjennom kobbernettet, og som er redde for monopoliserende og dyrere nettilgang med overgang til fiber, og som i tillegg er engstelige for den såkalte redundansen i nettet.

Disse gamle kablene er eid og drevet av et statlig eid selskap som regjeringen kan beordre, om man vil, og dersom regjeringen beordrer selskapet, skal de adlyde ordren. Vi har gjentatte ganger – også i statsrådens brev til komiteen i denne saken – blitt forsikret om at ingen skal bli koblet ut fra kobbernettet uten at de har en annen og bedre tilgangsmulighet, f.eks. via fiber- eller mobilnett.

Vi vet ikke hvor proppen sitter, eller hva som er grunnen, men det ser ikke ut til at Telenor har skjønt dette fullt ut. I det minste har de ikke klart verken å vise eller å overbevise kundene sine i kobbernettet om dette. Dette har også undertegnede fått bevist gjennom besøk i flere bygder rundt omkring, senest i høst i Sokndal i Rogaland, og jeg tror nok statsråden kjenner den saken.

Når det gjelder forslag nr. 3: Vi mener dette er et forslag som tar opp i seg et spørsmål om hvordan og hvorfor vi skal være tjent med eierskapet i Telenor, og i den sikkerhetssituasjonen som verden befinner seg i, vil det være en grei avklaring å få for et statlig eid selskap. Derfor slutter Arbeiderpartiet seg til å utrede konsekvensene av å fase ut kobbernettet.

Med det tar jeg opp de forslagene som vi er med på, og det gjelder forslag nr. 1, 2 og 3.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [10:11:10]: Koparnettet har blitt over 100 år gammalt. Det er linjer som i si tid blei bygde for å tilby fasttelefon og etter kvart breiband. Koparnettet klarer ikkje lenger alltid å møte behovet for fart, stabilitet og kapasitet. I tillegg er det sårbart når feil oppstår. Det er bakgrunnen for at Telenor har bestemt at koparnettet skal fasast ut innan utgangen av 2022.

Noreg har svært god mobil- og breibandsdekning. Ifølgje den siste dekningsundersøkinga frå 2019 gjennomført på oppdrag av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Nkom, har nær 100 pst. av husstandane eit grunnleggjande breibandstilbod i form av enten fast eller mobilt breiband. 86 pst. av husstandane har tilbod om høghastigheitsbreiband, mot berre 63 pst. i 2013. Mobilnetta leverer generelt sett langt raskare breibandsforbindelse enn koparnettet. Koparnettet slik det ser ut i dag, kan i dei fleste tilfella ikkje levere 30 Mbit/s og i mange tilfelle ikkje over 20 Mbit/s. Det er heller ikkje grunnlag for å hevde at koparnettet generelt sett er tryggare eller sikrare enn mobile nett.

Staten si rolle er å leggje til rette for investeringar gjennom gode rammevilkår og sørgje for nødvendig sikkerheit og beredskap i netta gjennom regulering, jf. føresegnene i ekomlova om dette og òg anna lovverk.

Høgre meiner at breibandspolitikken, der kommersielle aktørar har stått for hovudvekta av tilboda, har vore svært vellykka. Det inneber å ha ein marknadsbasert politikk med statlege midlar til dei områda der det ikkje er grunnlag for kommersielle investeringar. Det er òg på sin plass å framheve at dei statlege bidraga har auka under denne regjeringa, og at berre frå 2018 til 2019 har ca. 100 000 nye husstandar fått tilbod om høghastigheitsbreiband, og av dei har statlege tilskot bidrege til minst 10 000 av desse.

Høgre meiner difor at forslaga frå forslagsstillarane om å fryse moderniseringa av ekomnetta i påvente av ei konsekvensutgreiing er eit dårleg forslag, som vil bidra til å skape usikkerheit og forseinke investeringar i oppgradering og overgang til ny og betre teknologi. Eit langt betre alternativ er at Nkom og departementet følgjer utviklinga og har dialog med aktørane i marknaden, fylkeskommunar, kommunar og næringsliv og fortløpande vurderer korleis dei tiltaka som allereie er gjennomførte, og dei som er på trappene, verkar. Utviklinga den siste tida tyder på at både hastigheit og dekningsgrad er inne i ei svært positiv utvikling, og at både den generelle breibandspolitikken og tiltaka som er sette i verk, verkar slik me ønskjer.

Høgre er tilfreds med at Nkom, i lys av Telenors sanering av koparnettet, ser behovet for å endre innhaldet i og omfanget av enkelte av pliktene Telenor er pålagt i breibandsmarknaden. Fleire tilbydarar av breiband baserer i dag sine tenester på å kjøpe tilgang til Telenors koparnett, og det er difor av stor betyding at desse får tilgang til erstatningsprodukt i Telenors framtidige breibandsinfrastruktur.

Til slutt: Høgre har tillit til at departementet og Nkom løpande vurderer dei ulike sidene innan sikkerheit og konkurranse ved utfasing av koparnettet, slik at Telenors avvikling av koparnettet ikkje får utilsikta konsekvensar for kundane, særleg kundar med samfunnskritisk funksjon.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:14:58]: Dette representantforslaget er tuftet på planene om modernisering av Telenors fastnett. Telenor har varslet at de vil fase ut dette kobbernettet helt innen utgangen av 2022.

Telenor planla faktisk så sent som i 2016 en modernisering av kobbernettet. Telefoninettet via kobbernettet ble bygd ut gjennom en statlig og kommunal dugnadsånd i løpet av 1920-tallet. Det har en lang historie og begynner etter hvert også å bli utdatert.

Telenors begrunnelse for å fase ut kobbernettet er økt databruk, som medfører at kobbernettet ikke lenger lever opp til dagens behov for fart, stabilitet og kapasitet. Det er Senterpartiet helt enig i, spesielt for kunder som er avhengig av stor kapasitet. Men det ikke er godt nok utredet om de annonserte erstatningsproduktene, ofte basert på mobilt bredbånd, er et tilstrekkelig godt alternativ til kobbernettet for dem som prioriterer sikkerhet og tilgjengelighet framfor kapasitet.

Senterpartiet mener at en utfasing av kobbernettet i tillegg fører til at en viktig reserveløsning forsvinner. Spesielt gjelder det deler av næringslivet og offentlige virksomheter som er helt avhengig av oppetid. Vi har i dag et fungerende kobbernett som er i full drift, og vi bør derfor være helt sikre på at de alternative løsningene gir den nødvendige tryggheten før kobbernettet utfases.

Senterpartiet ønsker også at det i arbeidet med utredningen bør ses nærmere på hvordan tilsvarende infrastruktur behandles i andre land.

Jeg legger merke til at flertallet i denne salen også er opptatt av at denne utfasingen ikke skjer før det er etablert et tilfredsstillende alternativ, og at sikkerhet og konkurranseforhold blir ivaretatt. Likevel er regjeringspartiene imot en konsekvensutredning og en garanti for at kobbernettet blir opprettholdt til det kommer en sikker erstatning. En sikker erstatning er ikke nødvendigvis et usikkert 4G-nett.

Det vises til at det er en tett dialog mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og Telenor for å sikre at interessene til dem som er berørt, blir ivaretatt på en god måte. Telenor har ifølge statsrådens svar til komiteen opplyst at selskapet kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjene ennå, vil få linjen rettet opp hvis det oppstår feil.

Da er det vel egentlig bare å stemme for dette forslaget, for det er åpenlyst at her er virkeligheten helt annerledes enn de fagre ordene som blir presentert i merknader fra regjeringspartiene og svar fra statsråden. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at regjeringspartiene mener at dette forslaget vil fryse moderniseringen av ekomnettene, skape usikkerhet og forsinke investeringer i oppgradering og fornying til ny og bedre teknologi. Det er så langt fra sannheten som det går an å komme. Hadde ikke Senterpartiet fremmet dette forslaget, hadde ikke flertallet kommet på banen i det hele tatt.

Svaret om at Nkom og departementet følger utviklingen løpende og har kontinuerlig dialog med aktørene i markedet, fylkeskommuner, kommuner og næringsliv, og fortløpende vurderer hvordan gjennomførte og framtidige tiltak vil virke, er ikke i nærheten av å gi et svar på de konkrete forslagene som debatteres i dag. Det er nettopp næringslivet og de andre aktørene som har tatt kontakt med oss fordi de er svært bekymret. Svaret er vel nærmere at Nkom og departementet forholder seg til svarene fra Telenor. Når departementet har tillit til at Nkom løpende vurderer de ulike sikkerhets- og konkurransemessige sidene ved utfasing av kobbernettet, burde det ha vært i Nkoms interesse at en konsekvensutredning straks blir iverksatt, slik at Telenors avvikling av kobbernettet ikke får utilsiktede konsekvenser for kundene, særlig kunder med samfunnskritisk funksjon og næringslivet, som er totalt avhengig av et sikkert nett med 100 pst. oppetid.

I sitt svar til komiteen sier statsråden at en framtidig leveringsplikt på bredbånd «vil kunne sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud.» Statsråden viser også til sårbarheten med kabelbrudd og strømbrudd.

Senterpartiet mener at det særlig trengs en avklaring av om erstatningsproduktene for kobber kan sikre 100 pst. oppetid. Dette kan være kritisk for både privatpersoner og private og offentlige virksomheter. Det er næringsdrivende med små marginer som er avhengig av 100 pst. oppetid, og som står i fare for å miste det med en utfasing av kobbernettet.

Når vi i dag har et fungerende kobbernett som er i full drift, bør vi være helt sikre på at de alternative løsningene gir oss den nødvendige tryggheten før kobbernettet fases ut. Vi mener at dagens mobile bredbånd ikke er et stabilt og fullverdig alternativ til kobbernettet.

Da vil jeg ta opp forslagene fra Senterpartiet og SV.

Jon Gunnes (V) [10:20:13]: I går kveld ringte det på døra hjemme hos meg, og der sto det en selger fra Telenor som skulle tilby bredbåndsforbindelse til mitt hus, omtrent midt i Trondheim sentrum, for nå skal man fase ut kobbernettet i mitt område. Så det er ikke bare distriktene dette gjelder. Moderniseringen og omleggingen til fiber foregår over hele landet. Jeg må si at jeg egentlig er imponert over den farten som dette drives med, og hvis man har tenkt å få faset ut kobbernettet innen utgangen av 2022, ser jeg det bare som en veldig stor fordel at man faser ut så fort som mulig.

Men til Senterpartiets forslag her: For et år siden var jeg også veldig skeptisk, da vi fikk de første meldingene om at Telenor drev og sendte ut brev om at man ikke skulle vedlikeholde, men fase ut osv. Det var litt skremmende opplysninger og litt raske beslutninger, for vi så jo at vi kanskje ikke var i stand til å gjennomføre det uten noen lovnader om at det skulle være en erstatning. Så har det foregått en god debatt, en god diskusjon, en god dialog om hvordan dette skulle gjøres. Hele komiteen var hos Telenor og fikk gode opplysninger for ikke lenge siden, og vi vet at også statsråden har tatt tak i de forskjellige tingene, og Nkom er virkelig på banen med hensyn til det som skrives i det notatet som statsråden sendte i anledning denne saken. Jeg stoler på at Nkom og digitaliseringsministeren i sitt departement gjør jobben sin og snakker sant når man forteller hvordan man skal håndtere dette framover. At man er så mistroisk med hensyn til at dette ikke skal foregå på en god måte, og mistroisk til at dette ikke er godt nok opp mot de krav som eventuelt skal stilles, synes jeg er litt merkverdig, når vi egentlig har hatt en meget god debatt rundt omkring.

Jeg skjønner at kunder – og likedan for mitt vedkommende – er skeptiske når det blir så hurtige skifter, og ikke minst har jo kobbernettet fungert veldig bra til mitt behov og mange andres behov. Det har ikke vært noen toppkvalitet på hastigheten, men det har fungert, og det har vært stabilt. Vi husker alle at vi har hatt fasttelefon, og at vi har kunnet ringe den på en god måte. Men i dag er det nye krav, det er nye, moderne teknologier, og det gir oss så mange nye muligheter. Jeg tror ikke vi skal bremse den utviklingen som er, og jeg synes at Arbeiderpartiet har et godt sitat i sine merknader med hensyn til at fremtiden er lys når det gjelder teknologi. Faren er at vi ser oss bakover og tror at det siste steget i moderne teknologi allerede er tatt.

Selgeren i går kveld var ganske god, så han overbeviste meg om at jeg selvfølgelig måtte skrive under på at jeg ville kjøpe disse nye tjenestene av ham. Nå skal det nok sies at det – etter en introduksjonspris og selvfølgelig et veldig godt tilbud med rabatter og diverse – nok blir en dyr ordning. Å hente data og bruke data er ganske dyrt i Norge. Det er en annen debatt, men det har jo Venstre påpekt ved flere anledninger, så det får vi komme tilbake til en annen gang.

Statsråd Nikolai Astrup [10:25:04]: Norge har digital infrastruktur i verdensklasse. 99,9 pst. av landets husstander har i dag mulighet til å få bredbånd med en hastighet som er god nok til å lese aviser, sende e-post og bruke offentlige tjenester på nett.

Siden regjeringen tok over i 2013, har det skjedd en formidabel utvikling innen høyhastighetsbredbånd, dvs. bredbånd med en hastighet på mer enn 100 Mbit/s. I 2013 hadde bare 63 pst. av norske husstander tilgang til høyhastighetsbredbånd, og bare 11 pst. av husstandene i spredtbygde strøk hadde tilbud om fiberbredbånd. I 2019 hadde hele 86 pst. av norske husstander tilbud om høyhastighetsbredbånd, og vi ligger an til å nå det målet som vi satte i Digital agenda, og som mange trodde ville bli krevende å nå, nemlig at 90 pst. av husstandene skulle ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2020.

Også for mobilt bredbånd har utviklingen vært god. 98 pst. av husstandene estimeres å ha innendørs 4G-dekning, mot bare 51 pst. i 2013.

Den markedsbaserte politikken, hvor det er private bredbåndsaktører som i hovedsak står for utbyggingen og finansieringen av bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år og er svært vellykket. Det er derfor overraskende at Senterpartiet og SV i sine merknader tar til orde for at det offentlige skal være de som bygger ut og har ansvar for bredbånd i Norge. Det er å skru klokken tilbake flere tiår.

Aktørene investerte nesten 10 mrd. kr i ekomnett og ekomtjenester i 2018. Det har ført til at rundt 100 000 nye husstander fikk tilbud om høyhastighetsbredbånd bare fra 2018 til 2019. Enkelte steder er det ikke grunnlag for kommersielle investeringer, og derfor bidrar også staten med penger. I 2020 har stortingsflertallet bevilget 256 mill. kr i bredbåndstilskudd. Det er et rekordhøyt nivå. Basert på erfaringer fra tidligere år vil det gi fire til fem ganger så mye investerte midler, takket være spleiselag med bedrifter, fylkeskommuner, kommuner og andre.

I et stadig mer digitalt samfunn øker faren for digitalt utenforskap. Derfor skal vi fortsette å jobbe for at alle skal komme seg på nett. Regjeringen har derfor varslet at vi vil utarbeide en egen stortingsmelding for ekom, der vi bl.a. skal sette nye mål for bredbåndsdekning i Norge. Regjeringen har også sendt på høring et forslag om leveringsplikt på bredbånd. En slik leveringsplikt vil kunne sikre alle innbyggere og bedrifter et grunnleggende godt tilbud, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring i løpet av våren.

Telenor har besluttet å fase ut kobbernettet. Dette er et stort teknologiskifte, og jeg har stor forståelse for at det skaper bekymring. Men la meg også understreke at en modernisering av nettet også vil komme forbrukere og bedrifter til gode. Innovasjon og ny teknologi vil kunne gi bedre tjenester i fremtiden. Kobbernettet kan i mange tilfeller ikke levere hastigheter over 20 Mbit/s, mens alternativene, fiber- og mobilnett, ofte leverer langt høyere hastigheter. I fremtiden vil nok de fleste forvente hastigheter opp mot 100 Mbit/s eller høyere, og Telenor har varslet at de gjennom 5G-nettet vil kunne tilby fast mobilt bredbånd med hastigheter over 100 Mbit/s. Så når noen partier i denne sal vil holde liv i kobbernettet, er det litt som å klamre seg til fasttelefonen når iPhone er kommet på markedet.

Det er også blitt påpekt at mobilt bredbånd kan ha sine svakheter. Ja, det kan det, men det kan også kobbernettet. Jo eldre det blir, jo flere feil vil oppstå, og med stadig færre kunder tilknyttet kobbernettet – det var 20 pst. reduksjon bare de siste tolv månedene – vil kostnadene for drift og vedlikehold per kunde øke kraftig.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med at ekomtilbyderne oppfyller sine forpliktelser, og at kobbersaneringen ikke får uheldige konsekvenser. Etatens vurdering er at det per i dag ikke er grunnlag for å pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet utover de kravene som allerede gjelder. Departementet har imidlertid bedt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om å oversende en statusrapport som gir oversikt både over utviklingen og tempoet på kobbersaneringen og over observerte og sannsynlige konsekvenser av nedleggelsen, herunder konsekvenser for den samlede bredbåndsdekningen, sikkerheten i ekomnettene og konkurransen i markedet. Statusrapporten skal oversendes kvartalsvis, og den første rapporten skal foreligge innen utgangen av januar.

Departementet vurderer situasjonen fortløpende og vil om nødvendig gjennomføre nye tiltak. Samtidig må det understrekes at et eventuelt pålegg for Telenor om å stanse saneringen av kobbernettet kan ha uheldige konsekvenser for innbyggere og bedrifter fordi den planlagte moderniseringen av nettet settes på vent. Den stabile markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken som skiftende regjeringer har holdt seg til, har gitt forutsigbarhet og sikkerhet for investeringer hos markedsaktørene og ikke minst gode resultater for bredbåndsutbyggingen. Det er viktig for sektoren, og dermed for kundene, at denne forutsigbarheten og stabiliteten beholdes.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:30:22]: På nettsiden E24 kunne vi i juli i fjor lese om en ny mobil løsning som Telenor er i ferd med å fase inn. Statsråden har gjentatte ganger sagt til Stortinget at ingen skal miste nettilgangen ved at kobbernettet kobles ut eller ikke vedlikeholdes. Senest i forrige uke fikk vi en mail fra ordføreren i Selbu:

«I Selbu får nå mange kuttet kobberlinjer, men dette UTEN at det kommer erstatningsprodukter (disse har selvsagt ikke tilgang til fiber/kabelnett). Når dette skisserte erstatningsløsning fra Telenor etterspørres får kundene varsel om at dette ikke er tilgjengelig i deres område og det er usikkert når det blir tilgjengelig.»

Hva vil statsråden si til disse innbyggerne?

Kirsti Leirtrø (A) [10:43:05]: Arbeiderpartiet er for modernisering. Over hele landet fortviler fortsatt mange innbyggere og kommuner over manglende eller dårlig bredbånds- og mobildekning. Det er fortsatt utrolig mange som har kobber som eneste løsning. Noen tall for Trøndelag fra 2019 sier at det er 31 000 abonnement på fasttelefon. Det er 50 000 bredbåndsabonnement, og 15 000 av disse har andre tilbydere enn Telenor. Hvor mange av disse knappe 50 000 bredbåndskundene som må ha offentlig tilskudd for å få bygd en ny løsning, er fortsatt ikke helt klart. Hvis det er slik at fylkeskommunene har fått beskjed om å prioritere bredbåndsutbygging for å erstatte kobbernettet framfor å bruke bredbåndstilskuddet der det fortsatt ikke er dekning, blir dette enda verre, og dette er dagens utfordring. Dette må avklares.

Trygghetsalarmer er en annen utfordring, selv om IP-baserte løsninger nå er på full fart inn. Når regjeringspartiene sier at utbyggingstakten øker når det gjelder bredbånd, og at det skjer kommersielt, vil jeg si at det mangler noe essensielt i denne beregningen. Når bredbånd er viktigere enn vei, bruker både kommuner og fylkeskommuner mangedobbelt det beløpet som ligger i den statlige tilskuddsordningen. Dette er også offentlige midler og ikke kommersielt. Dette gjør de fordi innbyggerne flytter om de ikke har stabil og sikker tilgang til bredbånd. Når bonden plutselig ikke får melkeroboten til å virke fordi kobbernettet ikke blir erstattet, men før det er lagt ned, stemmer ikke dette med lovnadene fra statsråden.

Denne saken handler om å konsekvensutrede utfasingen av kobbernettet og om å lage en plan, slik at kartet stemmer med terrenget. Innbyggerne må bli lyttet til. Det er mange av dem som tar kontakt med oss og forteller sin historie, om at de plutselig ikke har tilgang til digital infrastruktur fordi kobbernettet er lagt ned. Det går på sikkerhet og beredskap løs, og det er distriktsfiendtlig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:45:53]: Grunnleggende beredskap er vi alle opptatt av. Samtidig må prioriteringene gjenspeile dette for at det skal være troverdig. Selv er jeg teknologioptimist og mener nye løsninger er viktig for å ta verden framover. Men endring for endringens skyld må vi passe oss for, og utfasing uten noe nytt tilbud på plass er uvettugt. 5G virker lovende, men ser statsråden for seg at det vil bli bygd ut i hele Norge?

Statsråden viser selv til sårbarheten ved kabel- og strømbrudd. Både innbyggere og næringsinteresser i distriktene frykter for beredskapen ved utfasing av kobbernettet. Konkurranse om utbygging av nye tilbud og ustrukturert utbygging av fibernett må vi være obs på. I tillegg vil en utfasing av kobbernettet kunne føre til en svikt i redundans i tilgangen på bredbånd.

Norge er ett av meget få land som har planer om å utfase kobbernettet. Så sent som i 2016 ble det planlagt en modernisering av kobbernettet. Erstatningen som mange steder baserer seg på mobilt bredbånd, er ikke et godt nok alternativ til kobbernettet alle steder. Utfasingen av kobbernettet gjør derimot at en viktig reserveløsning blir borte. Å være for nye løsninger gir ikke grunn til å være imot dagens veletablerte løsning.

Næringsdrivende med små marginer er avhengig av 100 pst. oppetid og står i fare for å miste det dersom kobbernettet blir utfaset flere steder. Om man mener at vi skal ha like vilkår i hele landet, må det være mer handling bak ordene. Når vi i dag har et fungerende kobbernett, som er i full drift, bør vi være helt sikre på at de alternative løsningene gir oss den nødvendige tryggheten før dagens løsning blir faset ut.

Gudbrandsdølen Dagningen skriver i dag om Tina Lyslo og Åse Slåstuen i Skåbu, som fikk avviklet kobbernettet og mistet summetonen i telefonen uten engang å ha fått beskjed. Oppland Arbeiderblad skriver i dag om skolebarn som ikke får gjort leksene sine på grunn av dårlig internettdekning, på Landheim rett utenfor Gjøvik by. Dette burde ikke være godt nok for statsråden. Å be regjeringen konsekvensutrede utfasing av kobbernettet og pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet alle steder inntil et fullgodt alternativ er på plass, er et minimum. Noe annet er historieløst når vi vet hvor viktig utbygging av kobbernettet var i sin tid. Vi etterspør bare at vi har en forvaltning som ser framover, som sikrer beredskapen, og at beredskapen ligger til grunn før vi gjør endringer. Vi skal være teknologioptimister, men med bakgrunn i den kunnskapen og de gode erfaringene vi har gjort oss ved utbygging av kobbernettet en gang i tiden.

Ingalill Olsen (A) [10:49:00]: I Norge har 86 pst. av befolkningen høyhastighetsbredbånd. Det er en god dekning. Men de 14 pst. som gjenstår, får neppe tilgang med det første – eller kanskje aldri.

Jeg bor i et distriktsfylke og vet samtidig hvor avhengig også distriktene er av å ha tilgang til nett. Digitale tjenester er viktig, og de blir stadig viktigere for både bedrifter og privatpersoner. Samfunnet kan faktisk ikke leve uten det, slik vi har lagt det opp.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal modernisere Norge, og vi er teknologioptimister. Men vi er også opptatt av at vi skal sørge for at de som bor mindre sentralt, får beholde sitt nett. For Arbeiderpartiet er det viktig at Telenor pålegges å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet alle steder, fram til et fullgodt alternativ er på plass. Det mener vi er en forutsetning for at vi skal greie å få hele Norge med.

Dette er et viktig forslag, fordi folk ikke føler seg sikre på at kobbernettet akkurat der de bor, blir vedlikeholdt. Distriktsbefolkningen i Norge har en del erfaringer med seg, nemlig at det alltid er noen prosent av befolkningen som utelates når det foregår endringer i infrastrukturen.

Representanten Gunnes fra Venstre sier at noen partier er mistroiske. Ja, Gunnes – om man bor i Distrikts-Norge, har man iallfall god grunn til ikke nødvendigvis å være mistroisk, men til å være skeptisk til en del. Det er erfaringsbasert.

Helge Orten (H) [10:51:11] (komiteens leder): Jeg vil bare bekrefte at det går an å bo i Distrikts-Norge og være optimistisk også.

Det vi egentlig snakker om her, er strengt tatt et forslag hvor den store forskjellen på partiene er hvorvidt vi ønsker å gjennomføre en konsekvensutredning eller ikke. Så langt har vi hatt en modell for utbygging av bredbånd og mobilnett i Norge som har vært basert på en kommersiell modell. Dette har vist seg å være en suksess. Vi er helt i verdenstoppen i dette landet når det gjelder både mobil- og bredbåndsdekning. Og den modellen, den kommersielle utbyggingen, har bidratt til det – i kombinasjon med at vi også har en tilskuddsordning som sikrer at vi har bredbåndsutbygging i de områdene det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge ut. Det arbeidet er vi ikke ferdig med. Men det er et arbeid som pågår, og gjennom den tilskuddsordningen satses det stadig mer på å sikre at det er stadig nye områder som vil få bredbåndstilknytning og mobildekning i årene som kommer – også 4G-dekning på mobilnettet og på sikt også forhåpentligvis 5G-dekning, i så stort omfang som mulig.

Så den modellen er det som ligger til grunn for at vi faktisk er helt i verdenstoppen når det gjelder digital dekning. Da er det forunderlig, synes jeg – at SV ønsker å vurdere om vi skal nasjonalisere dette, kan jeg for så vidt forstå, ut fra en slags ideologi – at Senterpartiet skulle ønske en nasjonalisering av denne strategien. Det er for meg fullstendig ubegripelig. Dette er en modell som faktisk funker, som vi ikke er kommet helt i mål med ennå, men som faktisk har gitt oss den digitale dekningen den har gjort.

Så til selve saken, som handler om hvorvidt vi skal konsekvensutrede eller ikke. Vi har et system der Nkom er satt til å følge opp dette markedet. Det er et verktøy som vi selv har etablert, og som har som utgangspunkt at det skal sikre en bærekraftig konkurranse i post- og ekomnettet. Da må vi ha tillit til at Nkom faktisk gjør den jobben de er satt til å gjøre, nemlig å følge dette markedet og sørge for at det er en bærekraftig konkurranse.

Jeg tror heller ikke vi er uenige om problembeskrivelsen: Det er utfordringer knyttet til utfasing av kobbernettet. Men så sent som 6. januar i år ble det varslet at tempoet i utfasingen av kobbernettet også kan føre til uheldige konkurransemessige situasjoner i markedet. Hva gjør Nkom da? Jo, da går de inn og skal iverksette tiltak – nettopp for å sikre at vi skal ha en effektiv konkurranse og sørge for at når Telenor da velger å fase ut kobbernettet i en del områder, også i områder som betyr noe for konkurransen i grossistmarkedet, som man kaller det, gis det pålegg om at det må være erstatningsprodukter på plass for at det skal kunne skje.

Så jeg mener at det verktøyet som er der – med Nkom, med de redskapene vi har, og med den modellen vi har basert oss på for utbygging – fungerer.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:54:34]: Bedrifter og virksomheter i distriktene gir tilbakemeldinger om at en utfasing av kobbernettet kan føre til svakere konkurranse i distriktene. Ny utbygging av fibernett er da ofte ikke regulert i Telenors plikt til å gi tredjepart tilgang til nettet. Det er vel blitt nevnt så vidt tidligere her også.

Av hensyn til at tilliten til at avgjørelsen som blir tatt i Telenor, er riktig, er det viktig at det gjennomføres en konsekvensutredning av kobbernettet. Det er også et viktig poeng her.

Kobbernettet er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Sentral infrastruktur som bredbånd er et naturlig monopol, og det er derfor samfunnsøkonomisk fornuftig at offentlig sektor har et ansvar. Det er dermed ikke sagt at det er de som bygger ut overalt, men at de har et ansvar for utbygging og forsyning av bredbånd. Staten som eier må da sørge for at lønnsomhetsvurderinger ikke kommer i konflikt med samfunnsoppdraget. Når jeg sier det sånn som jeg sier det nå, tror jeg de fleste forstår hva Senterpartiet legger i den merknaden.

I sitt svar til komiteen viser statsråden til at statens viktigste oppgave er å sørge for gode rammevilkår for kommersielle aktører. Dette vitner etter Senterpartiets syn om en ensidig eierskapspolitikk. Man klarer ikke å ha balansen mellom det offentlige ansvaret og det som er kommersielle interesser, og det går dessverre ofte på by og land.

Det er fortsatt ca. 145 000 virksomhetslokasjoner som er koblet på kobbernettet i Norge og bruker det til virksomhetskritisk kommunikasjon. Bedrifter og offentlig sektor bruker som regel kobberlinjen som primæraksess og i tillegg til en mobil backup. Det er ikke kapasiteten de er ute etter, det er tilgjengeligheten. Dette ser man også i alle anbud fra større virksomheter, der alle forespør fastaksesser som primærlinje. Det må vi ikke glemme. Det er mange som stiller det som et krav i anbudet sitt.

Det nasjonale nødnettet er i stor grad koblet på kobbernettet. Det er planlagt et nytt nødnett, som jeg sa, i 2022. Telenor er ofte bygd inn mot Telenors kobbersentraler. Når kobbernettet stenges, vil dette få en konsekvens som per nå ikke er kartlagt. Disse alternative transportnettene er kritisk for den nasjonale robustheten i kommunikasjonstilgjengelighet.

Norsk Helsenett er kjernen i det digitale Helse-Norge. I 2018 ble det sendt rundt 215 millioner unike meldinger over Helsenettet. Det gjelder henvisninger, epikriser, labsvar, røntgenbilder osv. Helsenettet er et nettsamfunn med ca. 6 000 medlemmer. Disse må ha en garanti før kobbernettet blir utfaset.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:57:53]: Jeg vil først av alt si at jeg både tror og mener statsråden snakker sant når han har tiltro til forsikringene han får om ubrutt tilgang til nett. Men det er ikke sånn virkeligheten oppfattes der ute. Det sa jeg i min innledning, og det står jeg fast på.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at vi i dag stadig hører at det under denne regjeringen bygges mer høyhastighetsnett enn noen gang. Men i en annen sak som vi har til behandling, Prop. 35 LS for 2019–2020, den såkalte bredbåndsutbyggingsloven, er det en graf som sier noe annet. På side 15 viser en graf en massiv utbygging i årene 2005 til 2013, mens antallet tilknytninger flater ut under sittende regjering. Det dette viser, er at den utbyggingen som foregår nå der ute i distriktene, er mye dyrere enn den som var tidligere. Det er altså de dyreste områdene som står igjen, men regjeringen bevilger ikke mer penger etter hvert som de dyreste områdene nå må digitaliseres. Det er derfor vi i alle våre budsjetter i denne perioden har satt opp 500 mill. kr til tilskudd, mens regjeringen nå har klart det som vi i Rogaland kaller å «mæga» seg opp, og krype opp på halvdelen. Det er ikke nok, det viste vel innlegget til representanten Leirtrø – det er kommunene og fylkeskommunene som tar den største biten av det som er av tilskudd.

Statsråd Nikolai Astrup [11:00:09]: Det er et stort engasjement for det teknologiskiftet som vi nå skal igjennom. I det teknologiskiftet er jeg opptatt av at vi ikke skal ha lavere ambisjoner på vegne av distriktene enn det vi har på vegne av norske byer. Når jeg hører mange av innleggene som er her i dag, får man inntrykk av at det ikke er så viktig å få til høyhastighetsbredbånd for de siste 14 pst., fordi vi skal opprettholde kobbernettet. Blant annet representanten Olsen snakket om de siste 14 pst. Kobbernettet er ikke et svar for de siste 14 pst. som mangler høyhastighetsbredbånd. Vi må ikke ha lavere ambisjoner i norske distrikter enn vi har i norske byer, og denne regjeringen er opptatt av at vi skal være på lag med folk overalt i hele landet, men også at vi skal være på lag med fremtiden. Derfor må vi være en del av dette teknologiskiftet og sørge for at alle får ta del i den nye teknologien, enten den heter høyhastighetsfiber, den heter 5G-teknologi, eller den heter 4G.

Det ble også spurt om 5G er noe som kommer i hele landet. Vel, Telia har sagt at de skal bygge ut et nasjonalt dekkende 5G-nett innen 2023, og da vil jeg tippe at Telenor ikke kommer til å være så veldig mye dårligere, og Ice sier at de også er beredt til å gjøre denne jobben. Så her ligger det mange spennende muligheter både for norske bedrifter og også for norske husholdninger til å få langt bedre tjenestetilbud, uavhengig av hvor de bor i landet.

Så ble det sagt at det er ikke godt nok når noen mister forbindelsen uten å få et alternativ. Det er jeg helt enig i. Men det er nettopp derfor vi foreslår leveringsplikt for grunnleggende bredbåndstjenester, gjør dette til en rettighet på linje med vann og strøm og sørger for at alle bedrifter og alle husholdninger, uavhengig av hvor de er i landet, faktisk skal kunne få bredbåndstjenester hvis de ønsker det.

Så sa representanten Langholm Hansen at regjeringen ikke bevilger mer penger til å bygge ut i de områdene der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Vel, vi har jo bevilget mer penger. Det har de siste årene blitt trappet opp. Nå er vi over en kvart milliard i statlig bidrag. Det som også er riktig, er at de pengene pares med andre offentlige penger, og det er bra. Det er bra at det er et spleiselag mellom regioner og kommuner og staten og bedrifter, og særlig at de som har skoen på og vet hvor den trykker, kan være med og bestemme nettopp hvor behovene er størst, hvor det bør bygges ut først i en kommune der man skal rulle ut til alle, men der alle ikke kan få samtidig. Sånn er det jo.

Jeg er glad for at vi alle er enige om at ny teknologi er bra. Men så er jeg opptatt av at vi også må ha høye ambisjoner for hvordan omstillingen skal gjennomføres uten at folk og bedrifter blir skadelidende.

Øystein Langholm Hansen (A) [11:03:20]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men jeg må ta ordet når statsråden lar det henge i luften at Arbeiderpartiet og opposisjonen generelt ikke har store ambisjoner for nettutbyggingen i Norge. Jeg sa i mitt siste innlegg at vi over våre alternative budsjetter bevilger dobbelt så mye som regjeringen, og hvis det tyder på at Arbeiderpartiet ikke har ambisjoner, tror jeg at statsråden bør tenke seg om en gang til. Vi har veldig store ambisjoner, og vi er veldig klare på at vi går for et digitalisert samfunn. Det er framtiden. Vi er, som vi sier i merknadene våre, ikke redd for ny teknologi, vi er redd for den gamle. Men i den overgangen må det sørges for at det er tilknytning hele veien, og det er det altså ikke overalt. Jeg må minne statsråden på at jeg måtte som representant på denne talerstolen ta opp en sak i Sokndal kommune for at den skulle kunne ordnes. Det ble ordnet etter det. Sånn kan vi altså ikke ha det.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:05:08]: Vi er selvfølgelig opptatt av at det ikke skal være noe lavere krav til distriktene enn til byene – jeg må bare slå det fast. Vi er også opptatt av at det må bevilges mer penger, og av at det må gjøres på forskjellige måter der det ikke er et kommersielt grunnlag og der staten må ta et ansvar for å løfte opp de siste, om det er 14 pst., 20 pst., eller hva det nå enn måtte være. Det vi også har tatt til orde for i denne debatten, er at det er forskjell på brukere. Noen er opptatt av oppetiden og sikkerheten for at folk skal få betalt på kortterminalen sin og få sendt meldinger til apoteket om resepter, osv. Det er de som er mest bekymret nå, og som vi må ivareta. Vi må ha en garanti for at det er oppetid inntil alternativene er på plass.

Statsråd Nikolai Astrup [11:06:21]: Jeg tror heldigvis vi kan si at vi er nokså enige om mye i denne salen. Det er en styrke, først og fremst for den norske befolkning, som vil få glede av ny teknologi etter hvert som den rulles ut. Det har gått fort de siste årene, og målet er at det skal gå fort også fremover.

Jeg er også glad for at representanten fra Arbeiderpartiet presiserer at Arbeiderpartiet er positive til digitalisering i stort, for av deres alternative budsjett kan man få inntrykk av det motsatte, der man gjør et stort kutt i konsulenttjenester som jo vil ramme nettopp IKT-prosjekter. Da er spørsmålet om det er IKT-prosjekter i Nav eller i politiet, eller hvor det måtte være man ønsker å kutte, men at det blir kutt, er det ingen tvil om.

Senterpartiet har også tilsvarende kutt i konsulenttjenester, og også et målrettet kutt mot Digitaliseringsdirektoratet, som kan true arbeidsplasser både i Brønnøysund og i Leikanger. Vi er selvsagt opptatt av å ivareta de arbeidsplassene som finnes i distriktene innenfor Digitaliseringsdirektoratet, men her har vi kanskje en litt ulik tilnærming. Men det er bra at vi i hvert fall er enige om at fiber og mobilteknologi er fremtiden fremfor kobbernett. Så er vi kanskje litt uenige om hvordan omstillingen skal gjennomføres, men jeg tror det viktige her nå er å følge opp at Telenor faktisk holder det de lover, og at folk ikke blir skadelidende. Vi er helt enige om at oppetid kommer til å være sentralt for svært mange aktører, og vi må sørge for at folk og bedrifter og andre viktige virksomheter ikke blir skadelidende i omstillingsfasen.