Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver
partigruppe.
Videre vil presidenten
foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [10:01:37 ] : Stortinget
vedtok i mars 2018 en ny og moderne sikkerhetslov, som skal erstatte
gjeldende lov. Presidentskapet legger med dette frem forslag til
bestemmelser om i hvilken grad den nye sikkerhetsloven skal gjelde
for Stortingets administrasjon.
Mens Stortinget
og organer for Stortinget ikke er omfattet av virkeområdet til den
gjeldende sikkerhetsloven, skal den nye loven gjelde for Stortinget
og organer for Stortinget i den utstrekning Stortinget selv bestemmer
det.
Da Stortinget behandlet
den nye sikkerhetsloven i mars, vedtok derfor Stortinget, i tråd
med forslaget fra utenriks- og forsvarskomiteen, å be presidentskapet
om å legge frem en sak for Stortinget om i hvilken grad den nye
loven og bestemmelsene fastsatt i medhold av denne, skal gjelde
for Stortinget.
Saken som behandles
i dag, gjelder Stortingets administrasjon og ikke den parlamentariske
virksomheten i Stortinget. Med sistnevnte mener jeg f.eks. arbeidet her
i salen og i komiteene. Bestemmelsene om saksbehandlingen i de parlamentariske
organene i Stortinget følger av Grunnloven og Stortingets forretningsorden. Forretningsordenen
har allerede i dag enkelte bestemmelser som viser til sikkerhetsloven,
og det er presidentskapets oppfatning at forretningsordenen også
i fremtiden uttømmende bør regulere de sikkerhetsmessige spørsmål
som representantene må forholde seg til i sine verv som stortingsrepresentanter.
Jeg vil i denne forbindelse minne om at det allerede går direkte
frem av den nye sikkerhetsloven at stortingsrepresentantene ikke trenger
sikkerhetsklarering eller autorisasjon. Gjennom valget til Stortinget
i tråd med Grunnlovens bestemmelser er representantene å anse som
klarerte til å få tilgang til gradert informasjon.
Presidentskapet
vil til våren komme tilbake med en egen sak om endringer i forretningsordenen
som følge av den nye sikkerhetsloven, og forsamlingen vil da få
anledning til å drøfte nærmere hva som skal gjelde for det parlamentariske
arbeidet.
Et viktig formål
med den nye sikkerhetsloven er å trygge Norges demokratiske styreform.
Virksomheten til de øverste statsorganene, også Stortinget, er definert som
en nasjonal sikkerhetsinteresse. Presidentskapet mener i utgangspunktet
at de samme krav bør gjelde til Stortingets administrasjon som til
andre virksomheter som har ansvar for at grunnleggende nasjonale
funksjoner kan fungere. Presidentskapet er derfor av den oppfatning
at loven i hovedsak bør gjelde for administrasjonen. Samtidig mener
presidentskapet at det er nødvendig med enkelte unntak og tilpasninger
av konstitusjonelle hensyn. Det er f.eks. foreslått unntak fra bestemmelser
som gir forvaltningen adgang til å føre tilsyn med virksomheten
i Stortingets administrasjon, eller som gir regjeringen anledning
til å gi Stortinget formelle pålegg. Det er også fremmet forslag
om at Stortingets administrasjon skal være egen klareringsmyndighet
med presidentskapet som klageinstans. Men selv om forvaltningen
ikke får adgang til å treffe rettslig bindende vedtak med virkning
for Stortinget, legges det opp til et nært samarbeid med nasjonale
sikkerhetsmyndigheter.
Sikkerhetsloven
er en utpreget rammelov, og Stortinget må på et senere tidspunkt,
slik det også er lagt til grunn i vedtaket til Stortinget, ta stilling
til i hvilken utstrekning utfyllende forskrifter til loven skal
gjelde for Stortingets administrasjon. Forskriftene er ennå ikke vedtatt,
og presidentskapet vil derfor senere komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.
Presidentskapet
vil også til våren legge frem forslag om i hvilken utstrekning loven
og forskrifter skal gjelde for organer for Stortinget, slik Stortinget
også ba om ved behandlingen av sikkerhetsloven i mars.
Jeg vil råde Stortinget
til å vedta bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets
administrasjon i samsvar med forslaget fra presidentskapet.
Eirik Sivertsen (A) [10:05:28 ] : Jeg opplever at presidentskapets
forslag følger opp komiteens føringer fra mars i år på en god måte,
og at prinsippene som ligger i sikkerhetsloven, også kommer til
anvendelse for Stortinget og Stortingets virksomhet på en hensiktsmessig måte.
Men jeg tok ordet fordi presidentskapet i sine merknader har vært
litt upresis. Nå hørte jeg foregående taler være mer presis på talerstolen,
for man skriver nemlig i merknadene om sikkerhetsklarering:
«Dette innebærer blant annet at stortingsrepresentanter,
i likhet med regjeringsmedlemmer og høyesterettsdommere, ikke sikkerhetsklareres.»
Det riktige, som
foregående taler sa på talerstolen, er at man er sikkerhetsklarert
på lik linje med høyesterettsdommere og regjeringsmedlemmer i kraft
av den prosessen som er, før man blir nominert og valgt til Stortinget.
Det er viktig at det ikke får lov til å feste seg en oppfatning
av at man ikke er sikkerhetsklarert. I behandlingen av sikkerhetsloven
slås det i komitémerknadene fra en samlet komité fast at det er
viktig at stortingsrepresentanter får tilgang på den informasjonen som
er nødvendig for å utøve sitt parlamentariske arbeid, og at man
i så henseende er sikkerhetsklarert. Det er altså ikke et spørsmål
om man har sikkerhetsklarering eller ikke. Man er sikkerhetsklarert
og skal ha tilgang på den informasjonen som er nødvendig for å utføre
sitt verv, også det som er gradert på ulike måter.