Henrik Asheim (H) [10:08:31] (komiteens leder og ordfører for sakene): Debatten om nysalderingen er i mindre grad en partipolitisk debatt om norsk økonomi, men den gir oss et innblikk i resultatene av det budsjettet vi vedtok i fjor høst, og hvordan økonomien har utviklet seg i året som har gått.

I budsjettet for 2018 prioriterte stortingsflertallet tiltak som fremmet økonomisk vekst, få flere i jobb og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Med nysalderingen som vi behandler i dag, kan vi si at tiltakene som ble prioritert i fjor høst, har bidratt til at norsk økonomi fortsetter å vokse, og at det skapes flere jobber.

Nysalderingen viser et betydelig mindreforbruk av oljepenger på 6,9 mrd. kr, økte skatteinntekter på 8,8 mrd. kr og 75,9 mrd. kr i økte inntekter fra petroleumsvirksomheten sammenlignet med nasjonalbudsjettet for 2018. Overføringene til Statens pensjonsfond utland øker med 105,5 mrd. kr sammenlignet med tallene som lå til grunn i fjor høst.

Dette viser først og fremst at norsk økonomi går bra, og at statsfinansene er solide. Vi ser nå at veksten i økonomien er tilbake for fullt, at det skapes jobber over hele landet, og at flere av dem som sto utenfor arbeidslivet, nå kommer inn.

Siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank viser at veksten i norsk økonomi har vært god siden høsten 2016, at arbeidsmarkedet har vært i bedring, og at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er økt. I nasjonalbudsjettet som ble lagt frem tidligere i høst, er veksten i 2018 anslått over trendvekst, og den er ventet å øke ytterligere i 2019.

Vi har nylig vedtatt et budsjett for 2019 som viderefører og forsterker regjeringens hovedsatsinger. Budsjettet for 2019 skal legge til rette for fortsatt vekstkraft i økonomien og bruke de gode tidene vi er inne i, til å bygge et bærekraftig velferdssamfunn og skape et tryggere Norge også på lang sikt. Resultatene fra nysalderingen vi behandler i dag, viser at de tiltakene som regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har igangsatt siden 2013, har fungert og fungerer godt. Pilene peker i riktig retning, og det er god økonomisk utvikling over hele landet.

Jeg vil til slutt få takke finanskomiteen og finansministeren for et godt samarbeid i året som er gått, og ønske både komiteen, statsråden og presidenten riktig god jul.

Åsunn Lyngedal (A) [10:11:19]: Arbeiderpartiet ønsker et seriøst og organisert arbeidsliv. I vårt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslår vi derfor en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet, med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim. Vi vil bygge ut ytterligere et arbeidslivskriminalitetssenter, og målet er at hele landet skal dekkes av sånne sentre. I tillegg legger vi inn økte driftsmidler til eksisterende arbeidslivskriminalitetssentre på til sammen 20 mill. kr, og 5 mill. kr av disse er på skatteetatens budsjett.

I proposisjonen fra regjeringen til Innst. 5 S meldes det tilbake på flere anmodningsvedtak fra Stortinget, bl.a. ønske fra et enstemmig storting om en ny innretning på finansskatten som fjerner den høye arbeidsgiveravgiften som gjør at vi beskatter arbeidskraft uforholdsmessig hardt. Det er beklagelig at det har gått nok et år uten at regjeringen har funnet en innretning som korrigerer finansskatten slik den er i dag. Sånn den er innrettet nå, er den spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker fordi de har flere ansatte i forhold til omsetning og forvaltningskapital. Samtidig er disse bankene av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse.

Arbeiderpartiet er glad for at det i 2019 skal etableres en regulatorisk sandkasse for finansteknologi i regi av Finanstilsynet. Vi har bedt om at regjeringen skal legge vekt på erfaringer fra Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen, og at de skal involvere organisasjonene som er berørt, som Finans Norge, IKT-Norge og Finance Innovation.

Stortinget har til behandling en egen sak om et register som skal synliggjøre reelle rettighetshavere. Arbeiderpartiet er glad for at komiteens flertall i den saken vi behandler i dag, har slått fast at det ikke kan erstatte et offentlig aksjonærregister, og at arbeidet med aksjonærregisteret må videreføres og sluttføres.

I forrige uke kom det tall på hvor mye fersk fisk som eksporteres gjennom Nord-Norges mest brukte tollstasjon til det formålet på Bjørnfjell. Denne grensestasjonen er nå oppe i 100 000 tonn, og med en kilopris på 60 kr betyr det eksport for 6 mrd. kr. Havbruk er en av næringene vi skal leve av i framtiden, og næringen leverer. Men regjeringen leverer ikke på den statlige infrastrukturen, for denne tollstasjonen med størst trafikk stenger om natten. Fisk som er slaktet langs kysten på ettermiddagsskiftet, rekker ikke fjellovergangen i tide. Konsekvensen er at den faller i verdi med 1–1,50 kr i løpet av denne natten.

Vi har ikke fått med oss flertallet på å bruke ekstra midler som Finansdepartementet sier de trenger for å holde Bjørnfjell tollstasjon døgnåpen. Men det kan se ut til at behovet for bedre løsninger tvinger seg fram, for tollvesenet har i møte med næringen sagt at de vil tilrettelegge det slik at man i stedet for å måtte fysisk inn på tollstasjonen og stemple, kan prøve seg på digital tollklarering. Målet på sikt må jo være at man ikke skal trenge å tollklarere manuelt ved grensestasjoner ut av Norge i det hele tatt, men at man kan digitalisere dette.

Det er et paradoks at grenseoverganger lenger nord i Troms og Vest-Finnmark er åpne hele døgnet – på tross av at atskillig færre skal ut den veien – for de drives nemlig av finske tollmyndigheter, som tilrettelegger for vår eksport på en bedre måte enn vi klarer selv.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:15:40]: I dag skal vi behandle bl.a. tolletatens og skatteetatens budsjett for neste år. Tolletaten har en viktig oppgave når det gjelder å hindre ulovlig innførsel av varer til Norge, og har et samfunnsoppdrag gjennom å sikre at lover og regler for grensekryssende vareførsel blir etterlevd, og både tolletaten og skatteetaten har en viktig oppgave gjennom å sikre at innførsel av varer skjer på en god måte.

I denne salen har vi ved en rekke anledninger diskutert den såkalte 350-kronersgrensen, som er en helt urimelig ulempe for norsk næringsliv gjennom at utenlandske nettbutikker blir subsidiert ved at man slipper å betale moms og andre avgifter når man importerer varer under 350 kr. Omsider kom det i budsjettavtalen i år. Etter at et tydelig flertall på Stortinget over lengre tid har sagt at 350-kronersgrensen må fjernes, så kom det i budsjettavtalen i høst at en skulle følge det opp, men først fra 1. januar 2020.

Så er spørsmålet: Hvordan skal det da følges opp? Hvordan har flertallet tenkt at kostnadene knyttet til dette skal følges opp i 2019? Regjeringspartiene har jo ved en rekke anledninger problematisert konsekvensene ved å fjerne 350-kronersgrensen – at det skulle være uoverstigelig vanskelig, at det skulle innebære økte kostnader, at det skulle innebære nye ordninger som ville være problematisk å få innført. Så langt jeg kan se, har ikke flertallet bevilget en eneste krone til arbeidet med å innføre 350-kronersgrensen. Og inntektene kommer ikke før i 2020, fordi en satte 1. januar 2020 som dato for innføring.

Dette minner om en forhandling som har skjedd i sene nattetimer, der en har blitt enige om å skyve dette foran seg, og så har en ikke lagt en plan for hvordan den konkrete innføringen skal skje. Og jeg vil be flertallet om å konkretisere hvordan en egentlig har tenkt seg dette. Mener en nå at det ikke vil innebære noen kostnader for verken skatteetat eller tolletat å gjøre noe med 350-kronersgrensen? I så fall har en jo endret argumentasjonen betydelig. Eller: Hvis en mener at det innebærer kostnader, hvor skal de pengene da tas fra, og på hvilke andre områder har man tenkt å kutte? Senterpartiet har satt av midler i sitt alternative budsjett til å innføre en elektronisk innbetalingsordning som innebærer at det vil bli enklere løsninger når en fjerner 350-kronersgrensen.

Skatteetaten gjør en viktig oppgave sammen med flere andre instanser for å hindre arbeidslivskriminalitet, og det er behov for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i Norge. Derfor prioriterer vi i vårt alternative budsjett en kraftig satsing i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, en pakke på totalt 230 mill. kr. Innenfor dette styrker vi bl.a. skatteetaten med 25 mill. kr. Det er utrolig viktig at skatteetaten isolert, men også i samarbeid med både Nav, politiet, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, får økte ressurser til å kunne sørge for at vi har ryddige forhold i norsk arbeidsliv, og at skatt blir betalt inn i tråd med regelverket.

Situasjonen i tolletaten har over lengre tid vært særdeles presset. De tillitsvalgte i tolletaten har ropt varsko ved en rekke anledninger. En har bl.a. sagt at det har blitt enklere å være smugler. En har advart om at en er for tynt bemannet, og at hvis det ikke kommer nye bevilgninger i hundremillionersklassen, vil det gå ut over samfunnssikkerheten. Antallet kontrollerte objekter har gått ned. Ved grensestasjonene er det et stort og økende arbeidspress og kontrolldekningen går ned som følge av økt trafikk, og ressurser går fra kontrollvirksomhet til ekspedisjonsoppgaver. Da er det behov for å øke innsatsen, å øke budsjettet til tolletaten, slik Senterpartiet gjør i sitt alternative budsjett.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:54]: Jeg vil trekke fram to viktige områder når vi i dag skal behandle Innst. 5 S. Det første er klimarisiko. Klimaendringene gir klimarisiko. Det kan vi lese i NOU-en Klimarisiko og norsk økonomi, som ble lagt fram 12. desember. Og vi har allerede fått en forsmak på risikoen og de fysiske konsekvensene av de klimaendringene som allerede er her. Høstens tørkesommer bør ikke gå i glemmeboka med det første til tross for at vi nærmer oss jul. Vi opplever paradoksalt nok også mer flom og nedbør. Det har allerede kostet lokalsamfunn dyrt.

Det er også en stor urettferdighet i klimaendringene. Det er de fattigste som rammes hardest: de fattigste landene og de fattigste i landene. Det er de som i minst grad har forutsetninger for å kunne håndtere klimaendringene som kommer.

De kostnadene som vi allerede har sett etter ekstremvær, blekner i møte med de økonomiske kostnadene som nasjonen Norge kan stå overfor hvis verden ikke lykkes med å bekjempe klimaendringene. Men også hvis – og når – vi faktisk lykkes og når klimamålene: Vil norsk industri kunne levere produkter til en verden som stiller krav innenfor et 1,5-gradersmål, vil norske bedrifter kunne hente kapital i finansmarkedet i et sånt scenario?

Utredningen som ble lagt fram 12. desember, bør være obligatorisk lesning for alle oss i finanskomiteen. Klimaendringene kommer til å påvirke vårt og kommende finanskomiteers handlingsrom i årene framover.

Det er umulig nå å overskue alle de potensielle virkningene for økonomisk stabilitet, for økonomisk vekst, ja for selve livet på jorda. I Norge vet vi at klimaet kommer til å bli varmere, våtere og villere. For å stabilisere temperaturøkningen på et gitt nivå må alle de globale klimagassutslippene reduseres til null, med 50 pst. reduksjon allerede innen 2030. Det er den utfordringen vi står overfor. Og for å nå Paris-målene slår utredningen fast at det kreves en fundamental omlegging av verdenssamfunnets bruk av energi, som vil ha konsekvenser for norsk økonomi. Den omleggingen vi står overfor, vil innebære en rask og sterk nedgang i bruk av fossil energi internasjonalt. Både redusert etterspørsel etter fossil energi og teknologisk utvikling kommer til å slå inn i norsk økonomi på flere måter, og da kan vi ikke diskutere statsbudsjettet eller norsk økonomi uten å ta inn over oss den betydelige klimarisikoen som vi står overfor, og at den må håndteres.

La meg gi noen eksempler fra rapporten. For det første kommer klimaendringene til å kunne destabilisere internasjonal politikk. Vi kan se mer politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelige konflikter, som igjen kan føre til økte migrasjonsstrømmer. Et annet eksempel er hvordan en stram og helt nødvendig klimapolitikk vil kunne gi lavere verdi på gjenværende petroleumsreserver i Norge. Og den sannheten er brutal. Vi kommer til å tjene mest penger på kort sikt hvis klimamålene ikke nås, men på lang sikt blir regningen uakseptabelt stor. Det siste eksempelet er hvordan finansformuen vår er eksponert for klimarisiko. Når den økonomiske veksten i verden påvirkes av klimaendringene, påvirkes også oljefondet og sparepengene våre.

Konklusjonen som vi bør trekke av denne rapporten, er at klimarisikoen er helt reell. Vi vet for lite om hvordan klimarisikoen påvirker alle deler av norsk næringsliv, og det haster å begynne å håndtere denne risikoen. Det haster å sikre at norsk eksportindustri fortsatt kan tjene penger når verden når klimamålene, det haster å få en omstilling fra oljeindustrien og over på andre næringer, sånn at vi kan redusere risikoen og avhengigheten vår, og det haster å følge opp anbefalingene fra utvalget og etablere et sett med overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko.

Derfor fremmer SV to forslag i dag – for å komme i gang med arbeidet med å håndtere Norges klimarisiko, der det haster mest. Så vil jeg legge til en sterk oppfordring til finansministeren om raskt å følge opp de øvrige anbefalingene fra utvalget.

Til sist et lite temaskifte. Jeg vil kort nevne at jeg er veldig glad for at det er en tilnærmet samlet komité som slår fast at den framlagte proposisjonen om register over reelle rettighetshavere ikke kan sies å være en oppfølging av anmodningsvedtak 496, om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper. Komiteen vil komme tilbake til behandling av Prop. 109 L, om register over reelle rettighetshavere, og tidligere stortingsvedtak om et eierskapsregister. Men arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper må videreføres og sluttføres.

Jeg tar opp forslag SV har alene og sammen med Rødt.

Une Bastholm (MDG) [10:26:11]: Jeg slutter meg til forrige taler, representanten fra SV, når det gjelder betydningen av å vurdere klimarisiko, og også SVs og Arbeiderpartiets innlegg om viktigheten av – og nå tydeligheten i komiteens merknad – at arbeidet med å gjøre aksjonærregisteret mer åpent ikke er kvittert ut med en opprettelse av et register for reelle rettighetshavere. Det har et annet formål, og vi kan risikere å miste mye viktig informasjon om norske skattebetalere og norske aksjonærer. Dette er et register – altså aksjonærregisteret – som er viktig for å hindre korrupsjon.

Denne debatten mener jeg også bør handle mer om mulighetene som skatteetaten og andre etater under Finansdepartementet har for å inndrive de inntektene som rettmessig tilhører fellesskapet, gjennom skatter og avgifter. Panama Papers, Paradise Papers og Luxembourg Leaks er bare noen av avsløringene som viser at vi har et stort problem med skatteunndragelse, kapitalflukt og økonomisk kriminalitet. Vi har bl.a. et internasjonalt skattesystem som fører til at både små og store multinasjonale selskaper på lovlig vis knapt betaler skatt. For eksempel har Facebook, med milliardoverskudd i Norge, en skatteregning på mindre enn en halv million kroner. Hadde de skattet på vanlig måte i Norge, ville skatteregningen vært over 700 ganger høyere. Dette strider mot vanlige folks oppfatning av rett og galt.

De rike gjemmer unna inntekter og formuer på eksotiske plasser som Panama eller Jersey, og de store selskapene plasserer overskuddet på mindre eksotiske plasser, som Dublin eller Delaware – men med samme resultat: lav eller ingen skatt for dem som allerede har mest. Vi i De Grønne har ingenting imot at folk er rike eller at selskaper tjener penger, men tålmodigheten med skatteskulkerne må være over.

Resultatet av lovlig og ulovlig plassering av kapital er at ulikhetene øker. Vanlige folk får ansvaret for å finansiere velferdsbudsjettene med skatt på sine lønnsinntekter, mens de som har midler, lovlig og ulovlig, plasserer dem bort.

I Frankrike har vi fått en forsmak på hva som kan skje hvis forskjellene blir for store og urimeligheten oppleves for brutal over tid.

I juni i år kom Riksrevisjonen med en rapport om norsk skattekontroll med flernasjonale selskaper, som jeg er sikker på at finansministeren kjenner godt til allerede. Undersøkelsen fant en del mangler – også en mangel på interesse fra Finansdepartementet. Men rapporten finner ikke minst et stort potensial. Det å ikke drive mer effektiv kontroll med selskaper som opererer på tvers av land, gjør at Norge robbes for milliardbeløp.

Over 60 pst. av verdenshandelen over landegrensene skjer gjennom multinasjonale selskaper. I Norge er ca. 5 000 selskaper i denne posisjonen. Ifølge Riksrevisjonen førte kun et lite antall kontroller til at den skattepliktige inntekten økte med i gjennomsnitt ca. 10 mrd. kr per år i perioden 2009–2016.

I vårt alternative statsbudsjett har De Grønne foreslått å sette av en halv milliard kroner til å styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet og det som jeg bruker å kalle skattesnusk, og til forbedring av vår mulighet til å inndra skatten som rettmessig tilhører fellesskapet.

I tillegg foreslår vi å reversere regjeringens ostehøvelkutt gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som også rammer etatene under Finansdepartementet. Ostehøvelkutt er en ypperlig måte å kutte på dersom man ikke ønsker å prioritere, men ofte bidrar det til nedbygging, store endringsprosesser og mindre effektivitet per krone.

Det er lett å unndra skatter og avgifter i dag dersom man vil. Mulighetene er mange. At det da kuttes i ressursene til de etatene som skal kontrollere at vi får inn disse inntektene til vår felles velferdsstat, synes jeg er vanskelig å forstå. Og det bekymrer meg at vi ikke ser et større engasjement fra regjeringen for å inndrive de milliardene det er snakk om.

Dette ble også tatt opp i komiteens høring om statsbudsjettet. Norsk Tjenestemannslag var blant høringsinstansene som tok til orde for økte ressurser til kontrollvirksomheten i skatteetaten. Veldig betimelig påpeker NTL hvordan regjeringens ønske om å kutte i utgifter kan gå ut over inntektene til skatteetaten – Norges mest lønnsomme byråkrater. Ostehøvelkutt i denne sektoren sparer ikke penger. Det koster oss i tapte skatteinntekter, og bevilgningene til arbeid mot økonomisk kriminalitet og skatteplanlegging må økes, ikke kuttes. Det vil lønne seg.

Bjørnar Moxnes (R) [10:31:27]: 2018 har vært preget av gjentatte medieoppslag om Stortingets pengebruk. Våren ble preget av byggeskandalen på Stortinget. I høst har Aftenposten gjennom innsyn i partienes bruk av innbyggernes skattepenger vist fram en virkelighet som strengt tatt ikke tåler dagens lys. Dette, i kombinasjon med at Stortinget i år igjen har bevilget seg selv et lønnsnivå som ligger skyhøyt over det folk flest har, bidrar åpenbart til en voksende politikerforakt i det norske folket – ikke minst fordi politikerne ofte ber andre i samfunnet om å stramme inn livreima, som ved å kutte i pensjonen til sliterne i arbeidslivet gjennom pensjonsreformen, ved å kutte i trygden for de uføretrygdede, eller ved å ta fra arbeidsledige folk feriepengene og barnetillegget.

Nå trengs det, mener vi, en motsatt julebonus for politikerne på Stortinget. Vi foreslår i vårt budsjett at stortingslønnen kuttes til 8G, at statsrådenes lønn kuttes til 10G, og at Erna Solbergs lønn kuttes til 14G. Det blir en samlet besparelse på hele 30 millioner skattekroner hvert eneste år.

I juni 2018 foreslo Rødt at politikerlønningene skulle kuttes. Det forslaget fikk bare Rødts stemme. Vi foreslo også at Stortinget igjen skulle ta det fulle ansvaret for egen lønnsutvikling ved å legge ned den såkalte lønnskommisjonen. Det fikk kun støtte av SV. Til de andre partiene vil jeg si: Det er ingen skam å snu. Det er lov å tenke seg om. Det er lov å støtte fornuftige forslag fra Rødt.

Tidligere la denne lønnskommisjonen visstnok hovedsakelig vekt på vanlige lønnsmottakeres lønnsvekst da de kom med sin årlige innstilling om stortingspolitikernes lønn, men de siste årene har kommisjonen tatt en slags aktivistisk rolle når de til stadighet anbefaler at lønnen vår skal sammenliknes med lederlønningene i statlig eide selskaper, hvor det er en lederlønnsvekst som ifølge Riksrevisjonen er ute av kontroll, og som mange der ute i samfunnet har reagert på er altfor høy.

I år var innstillingen fra lønnskommisjonen at statsrådene, på grunn av det de kalte en «systematisk mindrelønnsutvikling», fortjente en vesentlig høyere lønnsvekst enn resultatet i årets lønnsoppgjør. Heldigvis valgte presidentskapet i år – for første gang – ikke å følge anbefalingen fra kommisjonen på dette punktet. Det viser at Stortingets presidentskap helt fint evner å utvise god dømmekraft på egen hånd. Det viser også at lønnskommisjonen er helt i utakt med det som er rettferdighetssansen blant folk flest.

Vi har merket oss at presidentskapet, basert på årets erfaring, nylig har gjort en vurdering av ordningen med lønnskommisjonen. Dessverre kom man fram til at denne ordningen fungerer

«etter hensikten og at kommisjonen videreføres i sin nåværende form.»

Vi i Rødt er ikke enig i at det å presse på for enda høyere politikerlønninger skal være hensikten med lønnskommisjonen. Derfor fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet endre retningslinjene til Stortingets lønnskommisjon. Endringene skal sikre at lønnskommisjonen legger fram forslag om at godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G), framfor utviklingen i statlige lederlønninger.»

Det er i dag bevilgningene for 2019 behandles. Vi må ligge i forkant av lønnskommisjonens anbefaling. Derfor bør Stortinget, etter mitt syn, vedta Rødts forslag og gi et klart signal til lønnskommisjonen om å gjøre slutt på disse spinnville anbefalingene om lønn på lik linje med lederlønningene i statlig eide selskaper og heller få en mer moderat og ansvarlig pengebruk, som også er i tråd med rettferdighetssansen til folk flest.

Statsråd Siv Jensen [10:36:56]: Jeg skjønner at det er på sin plass å gratulere representanten Moxnes med fødselsdagen.

Når det er sagt, vi skal i dag behandle Stortingets budsjett for 2018 for tredje gang. Vi står ved utgangen av året, nysalderingen er tross alt en teknisk gjennomgang av budsjettet og ikke en stasjon for å gjøre store, nye satsinger eller for å endre innretningen på finanspolitikken. Men det er en anledning til å reflektere over budsjettpolitikken for det året som har gått, og innenfor ansvarlige rammer fortsetter regjeringen satsingen på vekstfremmende skattelettelser, samferdsel, forskning og utdanning. Det øker vekstevnen i økonomien, og det støtter opp under nødvendige omstillinger. Vi gjennomfører viktige reformer for å øke produktiviteten og effektiviteten i både offentlig og privat sektor, herunder kommunereform, regionreform, jernbanereform, politireform og reform av høyskolesektoren. Vi har også etablert selskapet Nye Veier AS.

Vi ser også at regjeringens politikk virker. Det går godt i norsk økonomi. Veksten i år ligger an til å bli høyere enn den langsiktige trenden og er ventet å gå videre opp de neste par årene. Vi ser den positive utviklingen godt i arbeidsmarkedet: sysselsettingen øker markert, ledigheten har avtatt betydelig. Ledigheten er om lag 1 prosentenhet lavere enn da den var på sitt høyeste vinteren 2016.

Vi behandler i dag også 2019-budsjettet. Her er jeg spesielt fornøyd med at regjeringen har funnet plass til utvikling av nye kontrollsystemer og en ekspressfortollingsløsning i tolletaten, som er avgjørende både for modernisering av tolletaten som helhet og for næringslivet, som med dette vil få redusert sine kostnader i forbindelse med grensepassering. Vi har også funnet rom for å starte moderniseringen av skatteetatens merverdiavgiftssystemer, som er viktig for å sikre statens inntekter også i fremtiden.

La meg helt avslutningsvis få benytte anledningen til å ønske finanskomiteen, hele Stortinget og Stortingets president en riktig god jul og takke for godt samarbeid i året som har gått.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:46:34]: Jeg skal bare gi en kort stemmeforklaring. SV kommer til å stemme for det løse forslaget fra Rødt om lønnen til stortingsrepresentanter. Vi er vel inne i det tiende eller ellevte året nå der SV har foreslått å redusere lønnen til stortingsrepresentanter. Vi har riktignok en annen modell enn den som ligger i forslaget fra representanten Moxnes, så dersom forslaget faller i dag, kommer SV, som vi bruker, til å fremme vår modell og vårt forslag i tråd med den ordinære behandlingen knyttet til lønnsutvikling for stortingsrepresentanter til våren.

Rigmor Aasrud (A) [10:47:17]: Det kunne være fristende å gi noen kommentarer til både representanten Asheim og finansministerens beskrivelse av de mer makroøkonomiske linjene i politikken, men siden vi har diskutert det to ganger før i desember og julefreden er i ferd med å senke seg over stortingssalen, skal jeg la det være.

Jeg skal gi en kort stemmeforklaring, jeg også. Det er ingen tvil om at rapporten fra klimarisikoutvalget, som kom for en snau uke siden, er et svært viktig dokument, og det blir et viktig dokument å følge opp. For Arbeiderpartiets del har vi forventninger om at regjeringen kommer til å gjøre det så raskt som det er mulig, men også med en forsvarlig saksbehandling knyttet til at NOU-en blir hørt på ordinær måte. Det er mange viktige saker som står i det dokumentet, og jeg er enig med representanten Kaski i at rapporten fra klimarisikoutvalget bør være obligatorisk lesning for alle i finanskomiteen. Nå er det mulig at noen av oss har drevet med litt andre ting den siste uka, men jeg må innrømme at jeg er blant dem som ikke kan rapporten fra utvalget – i hvert fall ikke utenat – ennå, og jeg finner derfor grunn til å kunne jobbe litt mer med den før jeg tar stilling til konkrete spørsmål som ligger i det forslaget som SV har reist. Det gjelder for så vidt både forslag nr. 2 og forslag nr. 3. Når det gjelder forslag nr. 2, mener vel vi at det er i samsvar med det vi har jobbet noe med i finanskomiteen tidligere og har hatt forslag på, så vi kommer til å stemme for forslag nr. 2, men vi mener at forslag nr. 3 fortjener en grundig høring og en grundig behandling før vi tar stilling til det konkret her i salen.