Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til sju replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Nordby Lunde (H) [18:37:54 ] (ordfører for sak nr.8):
Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011,
som en del av pensjonsreformen. Det viktigste formålet med pensjonsreformen
var å sikre framtidens pensjoner gjennom å styrke pensjonssystemets
bærekraft når fødselstallene synker, samtidig som det blir flere
pensjonister og levealderen øker.
I framtiden må
yrkesaktive stå lenger i jobb for tilsvarende ytelser som dagens
pensjonister. Alderspensjonen fra folketrygden reguleres årlig etter
lovregler som er fastsatt av et bredt flertall på Stortinget. En
integrert del av pensjonsforliket var at pensjonene skal reguleres
med grunn i forventet lønnsvekst i reguleringsåret, og med justering
for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste
to årene. Det skal deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst.,
slik at det alltid skal lønne seg å stå i jobb.
Det er viktig
at pensjonistenes inntektsutvikling og statens pensjonsutgifter
følger forutsigbare regler. Etter forslag fra regjeringen Stoltenberg
II har Stortinget sørget for dette ved at det i lov og forskrift
fullt ut er fastlagt hvordan reguleringen skal skje. Blant annet
er det nedfelt i lov at opptjente pensjonsrettigheter årlig skal oppreguleres
med alminnelig lønnsvekst. Et flertall i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, vil beholde reguleringen slik den er i dag, og mener
denne med dagens vekst i økonomien vil slå bedre ut for pensjonistene
i tiden som kommer, enn om den skulle endres. Et mindretall, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, vil endre reguleringsprinsippene og gjeninnføre
praksisen med at trygdeoppgjøret legges fram som egen sak for Stortinget.
Regjeringen har
de siste årene gjennomført flere andre tiltak som har styrket pensjonene
for store grupper av pensjonistene. I 2016 ble grunnpensjonen til
gifte og samboende pensjonister økt fra 85 til 90 pst., og minstepensjonen
er økt i tre omganger etter 2016. Regjeringens skattelettelser innebærer
at utviklingen etter skatt er bedre enn utviklingen før skatt. Det
avgjørende er hvor mye man sitter igjen med når pensjonen er regulert
og skatten betalt. Det er helheten som teller.
Det er nøye sammenheng
mellom reguleringen av alderspensjon under utbetaling og andre elementer
i alderspensjonssystemet. Derfor vil det ikke være mulig å innføre
forhandlingsrett på ett av elementene, del vi si i selve reguleringsspørsmålet.
Da gir det heller ikke mening å flytte trygdeoppgjøret tilbake til
Stortinget, men å behandle saken i forbindelse med statsbudsjettet,
slik det gjøres i dag.
Drøftingsinstituttet
ble noe endret etter pensjonsreformen i 2011, nettopp fordi reguleringen
følger direkte av lov og forskrift. Resultatet er i all hovedsak
gitt etter at det relevante tallgrunnlaget fra revidert nasjonalbudsjett
og det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene foreligger.
Med disse bestemmelsene i bunn er det vanskelig å se for seg innføring
av såkalt reelle forhandlinger mellom staten og organisasjonene.
Opprinnelig var
Pensjonistforbundet og LO de ledende organisasjonene som deltok
i den årlige reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner gjennom drøftingsmøtene
med regjeringene. Drøftingene er utvidet til å omfatte fire pensjonistorganisasjoner,
to organisasjoner for funksjonshemmede og fire arbeidstakerorganisasjoner.
Komiteens flertall mener derfor at drøftingsretten også er ivaretatt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:41:31 ] (ordfører for sak nr. 9):
Saken gjelder forslag fra SV om å gi trygdeoppgjøret fullverdig
behandling i Stortinget for å vise landets eldre den respekten de
fortjener.
Det er stor uenighet
i komiteen om spørsmålet. Regjeringspartiene går, sammen med Arbeiderpartiet, mot
at det gis forhandlingsrett til pensjonistenes organisasjoner, mens
Senterpartiet og SV går inn for forhandlingsrett. Jeg tar herved
opp forslaget om det.
Dagens system
er at det er en drøftingsrett, og det ble sist formalisert gjennom
en avtale den 28. november 2014. Drøftingsretten fungerer sånn at
det er meget korte møter, for å si det diplomatisk. Staten legger
fram sitt syn, organisasjonene forteller hva som er deres syn, og
så går en hver til sitt – med eller uten protokoll fra pensjonistenes
organisasjoner.
Vi har videre
et system der det ikke lenger legges fram en egen proposisjon om
våren. Det tas om høsten, og dermed får vi diskusjonen om pensjonistenes
og de uføretrygdedes kår på et helt annet tidspunkt enn når en drøfter
dette i Stortinget – spørsmål om en rekke yrkesaktives lønns- og
arbeidsvilkår framover. Dermed får det liten oppmerksomhet, og det
er feil når vi vet at pensjoner til de grader er fordelingspolitikk.
Senterpartiet
har klargjort sitt syn i denne innstillinga når det gjelder prinsippene
framover. Vi har tidligere vært enig i at pensjoner under utbetaling
skulle reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen,
teknisk fastsatt til en regulering lik lønnsutviklingen fratrukket
0,75 pst. Men etter å ha sett hvordan dette fungerer, og drøftet
nøye konsekvensene av et nytt system, har vi kommet til at vi også
støtter en ny beregningsmåte for regulering av pensjoner under utbetaling til
å være knyttet til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, i tråd
med organisasjonenes ønske. Det som da skjer, er at reallønnsøkningen
– hvis det skulle være aktuelt å få i enkelte perioder, noe de ikke
har fått de siste årene – vil bli noe avdempet, og så vil også bunnene
bli noe avdempet. Så en får altså en jevnere utvikling av pensjoner
enn i dag. En vil i hvert fall gardere seg mot de klare og sterke realinntektsnedgangene
som dagens system har gitt.
Når det gjelder
systemet framover, er det som sagt slik at pensjoner er fordelingspolitikk,
og i enhver fordelingspolitikk er det viktig at en har kunnskap
i befolkningen, og at en har kunnskap i Stortinget. Det som derfor
er Senterpartiets holdning til det spørsmålet, er, oppsummert, ganske
enkelt sånn: Pensjonistenes oppgjør behandles hver vår i Stortinget
i en egen proposisjon. Stortinget vedtar da bevilgninger i forbindelse med
pensjoner, altså det som blir statens utgifter. Og ikke minst: Stortinget
sier sin mening. Stortinget sier sin mening om det som har skjedd,
og det som skal skje
i neste års forhandlinger. Dermed får partene, både staten og organisasjonene,
klare rammer for hvordan forhandlingene neste år skal skje. En må
handle innenfor de rammene, for det er Stortingets vilje.
Det er viktig
at vi får fram et tallgrunnlag tilsvarende det som er fra Det tekniske
beregningsutvalget i LO- og NHO-oppgjøret, sånn at de forhandlingene
skjer på et mest mulig omforent grunnlag, og så foregår forhandlingene
og forhandlingsretten innenfor disse rammene. Hvis organisasjonene
da vil prioritere dem som ligger dårlig an pensjonsmessig, så har
en mulighet til det. Jeg vil si at fra Senterpartiets side vil det
være naturlig å legge premisser ved de årlige behandlingene, slik
at det er noe som skal prioriteres ved de kommende pensjonsforhandlingene.
Det vi da står oppe i, er at den forhandlingsretten og det resultatet
der – enten det blir enighet eller uenighet – er en forberedelse
til Stortingets endelige behandling. Dette er et system som gir
pensjonistorganisasjonene rettigheter, men det gir dem også plikter, og
det er et framtidsrettet system når vi vet hvor mange som er avhengig
av pensjoner for å få gode vilkår i sin situasjon.
Presidenten: Da
har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp forslaget fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti som ligger i sak nr. 9.
Lise Christoffersen (A) [18:46:59 ] : Denne debatten blir egentlig
en reprise på debatten fra i fjor og i forfjor, og slik ser det
dessverre ut til at det vil fortsette så lenge Solberg-regjeringa
sitter. Stortinget kommer ikke til å få trygdeoppgjørene til reell
behandling. Denne meldinga handler om regulering av pensjonene fra
1. mai 2018, og i dag er det 13. desember. Det er gått mer enn sju
måneder siden oppgjøret ble avsluttet, så det er ingen reell behandling
vi har her i dag. Pensjonistenes drøftingsrett er derfor heller
ikke reell. Det har regjeringa ensidig bestemt og er ikke til å
rikke. Det hjalp ikke engang at den tidligere statsråden fra Fremskrittspartiet,
Robert Eriksson, bedyret overfor Stortinget at det var det ikke noe
problem å ordne.
Under Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjeringa kommer
vi fortsatt til å ha en situasjon der forskjellene mellom pensjonistene
øker. Det skjer ved at regjeringa gir skattekutt som kommer de rikeste
pensjonistene til gode, framfor dem med minst. Etter hvert som levealderen
øker, øker også tida som pensjonist. Prosentvise tillegg fører til
at de sosiale forskjellene mellom pensjonistene gradvis blir større.
De enslige minstepensjonistene får litt ekstra gjennom budsjettforliket.
Det har Arbeiderpartiet også hatt i sine budsjetter, og vi er glade
for at Kristelig Folkeparti har greid å forhandle det inn i budsjettforlikene
på Stortinget. Men det er ikke riktig, slik regjeringa pleier å
framstille det, at dette er regjeringas eget verk. Det har skjedd
i Stortinget, og første gangen var det faktisk Arbeiderpartiet som
fremmet det i sitt alternative budsjett, før Kristelig Folkeparti
tok den ballen.
Men det er én
vesensforskjell mellom Arbeiderpartiets forslag og stortingsflertallets.
Vi mener at de 4 000 ekstra skal gå til alle som lever på minsteytelser
fra folketrygden, ikke bare alderspensjonistene, og har lagt inn ekstra
midler til det i våre budsjetter.
Vi kommer også
til å fortsette å se at pensjonister går i minus når andre går i
pluss i år med svake lønnsoppgjør. Nå skjer det for fjerde år på
rad, og det bør ikke skje for femte gang i 2019. Enda en gang har
pensjonistorganisasjonene nektet å skrive under på oppgjøret. Regjeringa
har tidligere gitt til kjenne at den ikke bryr seg nevneverdig om
det. Men det gjør i hvert fall inntrykk på Arbeiderpartiet. Vi legger
merke til at det heller ikke betyr noe for Fremskrittspartiet. Det
har ennå ikke skjedd at Fremskrittspartiet har tatt ut formell dissens
i regjeringa når det gjelder trygdeoppgjøret.
Heller ikke når
det gjelder reguleringsprinsippene, er det mulig å få noen innrømmelser
fra regjeringa, selv om pensjonistorganisasjonene ønsker det. Primært
ønsker de forhandlingsrett, slik det er foreslått i det representantforslaget
fra SV som vi behandler sammen med meldinga. Arbeiderpartiet støtter
ikke forslaget om full forhandlingsrett, det mener vi bryter med
pensjonsforliket. Men vi har tre forslag i de to sakene som organisasjonene
støtter subsidiært – to av dem i innstillinga til meldinga – at
regjeringa må gjeninnføre tidligere praksis med å legge trygdeoppgjørene
fram som egen sak for Stortinget, og at regjeringa omgående må legge
fram sak om reguleringsprinsipper basert på gjennomsnittet av lønn
og pris. I innstillinga til representantforslaget ber vi regjeringa
vurdere hvilke muligheter for omprioriteringer som finnes innen
de rammene drøftingsretten setter. Det anser vi i utgangspunktet
ikke å være et brudd med pensjonsforliket, men snarere å ta hensyn
til et ønske fra den største av pensjonistorganisasjonene om å kunne
bidra til å redusere sosiale forskjeller pensjonistene imellom,
innenfor de rammene som følger av pensjonsforliket.
Stortinget har
aldri fått noen politisk forklaring, bare en teknisk, på hvorfor
regjeringa sluttet å legge trygdeoppgjørene fram for Stortinget.
Gjentatte forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre tidligere praksis
er nedstemt. Slik vil det da antakelig fortsette, hvis ikke noen
av regjeringspartiene snur, i hvert fall til oppgjøret i 2022. Fram
til da må pensjonistene antakelig nøye seg med å håpe på bedre tider
for lønnsmottakerne, slik at pensjonistene igjen kan gå i pluss.
Hittil er det altså, som jeg sa, fire årskull av pensjonister som
aldri har opplevd annet fra de tok ut pensjon, enn at pensjonen
fra og med det tidspunktet og videre bare er blitt redusert i verdi. Det
er ikke rettferdig, slik Arbeiderpartiet ser det.
Jeg tar herved
opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på i de to sakene.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [18:51:33 ] (komiteens leder): Jeg tror
det er viktig når vi diskuterer denne saken, å se litt på hva som
ligger bak, hva som er historien. Historien bygger på at den daværende
rød-grønne regjeringen sto i bresjen og fikk gjennom et pensjonsforlik
i Stortinget. Forliket ble vedtatt gjennom flere omganger. Det var
kun ett politisk parti som konsekvent valgte å stemme imot pensjonsforliket,
og det var Fremskrittspartiet. Grunnen til at vi stemte imot, er
flere av de utfordringene vi nå ser. Jens Stoltenberg har for øvrig
fremhevet at noe av det han er mest stolt av fra den rød-grønne
perioden, er pensjonsforliket.
Og hva er de
viktigste faktorene i pensjonsforliket? Den ene viktige faktoren
er underreguleringen, altså at landets pensjonister skal få en lavere
inntektsvekst enn resten av samfunnet. Det var en modell som Fremskrittspartiet
stemte imot. Vi mente at landets pensjonister i utgangspunktet burde
ha den samme veksten som resten av samfunnet. Så det debatten i
dag reelt sett handler om, er to ting: Det ene er Stortingets behandlingsmåte,
og det andre er underreguleringen.
La oss begynne
med Stortingets behandlingsmåte: Vi behandler denne saken i dag
ikke bare på grunn av at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et
Dokument 8-forslag, der de tydeligvis angrer på noe av det de gjorde
i den rød-grønne regjeringen, men vi behandler en stortingsmelding
i dag som tar et helhetlig overblikk på pensjonistenes økonomi,
og det er viktig. Som jeg prøvde å illustrere i budsjettdebatten
tidligere i dag, er det ikke kun hva man får i pensjon som er avgjørende
for landets pensjonister; det er også hva man betaler i skatt, og
hvordan de øvrige vilkårene er – hvor mye har man til å dekke sine
utgifter fortløpende? Det er det som er interessant.
Selv om Fremskrittspartiet
var – og er – imot underreguleringen, er jeg glad for at vi har
en regjering som har klart å styrke pensjonistenes økonomi på mange
andre områder, noe også stortingsmeldingen – for dem som faktisk
har lest den – viser tydelig: at landets pensjonister kommer godt
ut av flere av grepene regjeringen har tatt. Blant annet kommer
landets pensjonister godt ut av at vi har redusert skattebyrden
– i rak motsetning til de massive skatteøkningene som Sosialistisk
Venstreparti og Arbeiderpartiet ønsker å påføre dem.
Det kommer frem
at landets pensjonister tjener godt på at vi har fått redusert den
usosiale avkortingen for gifte og samboende pensjonister, altså
at man skal få mindre i grunnpensjon kun på grunn av at man er gift eller
samboende. Opprinnelig var den på 25 pst., i sin tid, og så fikk
Fremskrittspartiet gjennom Bondevik-regjeringen forhandlet den ned
til 15 pst. I forrige stortingsperiode fikk vi redusert den til
10 pst. – til sterke protester fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Der sørget vi for at gifte og samboende pensjonistpar
får over 8 000 mer å rutte med i året, til sterk kritikk fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet! Om de ønsker å gjeninnføre det, får tiden vise.
Jeg håper virkelig de ikke vil gjøre det.
I tillegg har
vi i flere budsjettforlik sammen med Kristelig Folkeparti fått til
en styrking for enslige minstepensjonister, noe jeg synes er bra
og viktig.
Så ja, Fremskrittspartiet
får ikke fullt gjennomslag for vårt primærsyn når det gjelder pensjoner.
Vi tar inn over oss at vi var det eneste partiet som var imot pensjonsforliket,
og derfor er jeg stolt av at vi, sammen med våre gode samarbeidspartnere
i regjeringen og Kristelig Folkeparti, totalt sett har klart å styrke
pensjonistenes økonomi.
Til slutt vil
jeg oppfordre alle landets pensjonister som nå hører fagre ord fra
denne talerstol, til å gå inn og se om Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti eller Senterpartiet faktisk bevilger mer penger til
landets pensjonister i dette budsjettet, eller om det eneste pensjonistene
reelt sett ender opp med, er økte skatter og avgifter. Det er det
som faktisk er realitetene. Så landets pensjonister får det bedre
med denne regjeringen, noe stortingsmeldingen tydelig viser, men
det fortjener også de som var med og bygde landet.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [18:56:43 ] : De to sakene som
vi diskuterer her, handler om hvordan vi skal innrette samfunnet
for at alle innbyggere, også eldre, skal få muligheten til å delta
både i velstandsveksten og i demokratiske prosesser som angår dem
selv. På begge disse områdene fører regjeringen og flertallet i
Stortinget feil politikk.
Pensjonistene
har fått negativ realinntektsvekst i alle trygdeoppgjør siden 2015.
Fire år på rad har regjeringen gått inn for å kutte inntektene til
mange av landets pensjonister. I forkant av trygdeoppgjøret presenterte
Pensjonistforbundet beregninger som viste at en pensjonist med 250 000 kr
i pensjon i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 24 000 kr i perioden
til og med 2018. 24 000 kr er mye penger, ikke minst når dette er
penger som trekkes fra en allerede lav inntekt. I trygdeoppgjøret
2018 ble det nok en runde med nedgang i realinntekt for store deler
av landets pensjonister.
Denne uken har
Høyre angrepet SVs alternative statsbudsjett der vi foreslår å senke
bunnfradraget i formuesskatten fra 1,48 til 1,2 mill. kr. For en
person med 1,4 mill. kr i formue innebærer dette en skatteøkning
på litt over 2 000 kr. Dette mente Høyre er å ta fra de fattige. Men
om mennesker med 1,4 mill. kr i ligningsformue er fattige, hva vil
de da kalle en pensjonist med 250 000 kr i årsinntekt? Og med tanke
på ordbruken rundt 2 000 kr – hva vil Høyre kalle det å kutte 24 000 kr?
I begynnelsen
hørte vi en del fra Fremskrittspartiets politikere om at beregningsmetodene
måtte forandres, men kritikken har stilnet med årene, og nå er det
knapt noen som blir overrasket når pensjonistene for fjerde år på
rad får tapt kjøpekraft.
SV fremmer i
Innst. 95 S for 2018–2019, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
et forslag om at regjeringen må legge fram en sak om endring av
reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling
fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.
At regjeringspartiene avviser dette blankt, selv om pensjonistene
nå har tapt kjøpekraft flere år på rad, til sammen store beløp,
gjør at en må spørre seg om regjeringen i det hele tatt er interessert
i å prøve å løse dette. I stedet for å få på plass et ordentlig,
forutsigbart system har det i flere omganger blitt lappet på systemet.
Noen av endringene har vært positive, som å øke minstepensjonen
noe. Andre grep har vært merkeligere. Da regjeringen foreslo å redusere den
såkalte avkortingen for gifte og samboende pensjonister, innebar
dette i realiteten at man økte pensjonene for alle unntatt enslige
pensjonister. Man øker pensjonen for alle unntatt enslige pensjonister,
som er alene om å betale husleie og strømregning. Dette utløste
igjen behov for mer lapping for å forbedre situasjonen for de enslige.
SV foreslår,
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at trygdeoppgjøret
igjen må legges fram som sak for Stortinget. Det er ganske enkelt
oppsiktsvekkende at flertallet på Stortinget insisterer på at trygdeoppgjøret,
en sak som angår enormt mange folk, ikke skal kunne debatteres åpent
i landets nasjonalforsamling. Det er forståelig at regjeringspartiene
finner det bekvemt at trygdeoppgjøret ikke blir gjenstand for reell politisk
debatt, ikke minst i lys av hvordan trygdeoppgjørene har gått de
siste årene. Men vi kan ikke ha det sånn at temaer som er vanskelige
for regjeringspartiene, ikke skal debatteres i Stortinget. At trygdeoppgjørene ikke
diskuteres i Stortinget, svekker den demokratiske legitimiteten
til resultatene av trygdeoppgjøret.
Dette bringer
meg over til representantforslaget fra SV om å gi trygdeoppgjøret
fullverdig behandling i Stortinget for å vise landets eldre den
respekten de fortjener. Her fremmer SV sammen med Senterpartiet
forslag om at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, får
forhandlingsrett. Dette handler ikke om at organisasjonene skal
kunne diktere oppgjørene, eller at vi ikke ønsker ansvarlige oppgjør;
det handler om å ta folk på alvor gjennom at organisasjonene som
representerer deres interesser, får større påvirkningsmuligheter
på innretningen av oppgjørene. Det handler om å gi omtrent 1,3 millioner
alderspensjonister og uføre en reell innflytelse over egen inntekt.
I dag har vi
muligheten til å ta grep for økonomisk trygghet for pensjonistene,
å bedre forutsigbarheten, og en mer demokratisk innretning av trygdeoppgjørene. Den
muligheten håper jeg Stortinget griper.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Seher Aydar (R) [19:01:53 ] : 2018 ligger an til å bli det
fjerde året på rad da pensjonistene vil få reduksjon i kjøpekraften
sin. Årsaken er det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011.
I lovs form har Stortinget vedtatt en fast ordning der de løpende
utbetalingene av pensjonene skal følge den gjennomsnittlige lønnsveksten med
et fast fratrekk på 0,75 pst. Med lavere lønnsvekst og økende prisvekst
har realveksten i pensjonene vært negativ i årene 2015, 2016 og
2017. Det betyr at pensjonistene har fått dårligere kjøpekraft fire
av de sju årene det nye pensjonssystemet har vært gjeldende, når
vi tar med utsiktene for 2018.
I det gamle pensjonssystemet
hadde pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett mot regjeringen
i trygdeoppgjøret, noe som gjorde det mulig å rette opp i avvik
i inntektsutviklingen. Forhandlingsretten er erstattet med en drøftingsrett
som fratar organisasjonene mulighet til å sette makt bak kravene
sine. Tidlig i sommer slo Pensjonistforbundet alarm da reguleringen
av pensjonsutbetalingen for fjerde år på rad ga en inntektsreduksjon.
I en artikkel i Dagens Næringsliv 15. juli 2017 sier Gahr Støre
at tapet av kjøpekraft for pensjonistene har vært utilsiktet – det
var ikke meningen at pensjonistene skulle tape så mye. Det har vært
urettferdig, og det må rettes opp i. Høyre har faktisk også uttalt
seg bekymringsfullt. Det nye pensjonssystemet er et resultat av
en gedigen sparereform som går ut over landets pensjonister.
Det kan virke
som om stortingsflertallets idealborger har en yrkeskarriere på
43 år, relativt høy inntekt og ingen psykiske eller fysiske hindringer
for å jobbe noen år ekstra etter fylte 67 år. Dette er nemlig oppskriften
på å få like mye pensjonsutbetaling som det den gamle folketrygden
ga dem som hadde hatt et aktivt yrkesliv, med slitasje og uregelmessige
årsinntekter. Det er ikke bare sånn at man kan spe på pensjonsgrunnlaget
med noen år ekstra i jobb nå som besteårsregelen og AFP-opptjening
fra 62 til 67 år er borte – for den muligheten er det mange som
ikke har i dette landet. Den muligheten har ikke de som er pensjonister,
eller de som er ute av det ordinære arbeidslivet av helsemessige
årsaker. Derfor er det helt nødvendig at pensjonistene får tilbake
muligheten til å forhandle om inntektsutviklingen sin, at ordningen
med prosentfratrekk på reguleringen bortfaller, og at pensjonistene
får kompensert for årene med tapt kjøpekraft.
Statsråd Anniken Hauglie [19:04:59 ] : I meldingen som behandles
i dag, legger regjeringen fram informasjon om årets regulering av
pensjoner og pensjonistenes inntektsforhold samt protokollen fra
drøftingsmøtene med organisasjonene og statistiske opplysninger. Det
redegjøres for utviklingen i pensjonistenes samlede inntektsforhold
de senere årene og faktorer som påvirker denne. Gjeldende regler
for reguleringen av pensjoner og bakgrunnen for disse omtales også.
Stortinget har
gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan pensjonene
skal reguleres. Årets trygdeoppgjør er gjennomført fullt ut i tråd
med disse reglene og tidligere praksis. Gjeldende regler for reguleringen
gjør det mulig å hensynta utgifter til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets
budsjett allerede i forslaget til statsbudsjett. Ved at midlene
som er nødvendige for å gjennomføre trygdeoppgjøret, bevilges i
forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen, har Stortinget
også mulighet til å bevilge midler til pensjonister utover det som
følger av den ordinære reguleringen. Det er også gjort de siste
årene.
Stortinget får
med denne meldingen grundig informasjon om årets pensjonsregulering
og et helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen for våre pensjonister –
grundigere enn det den tidligere proposisjonen gjorde. Hensikten
med å legge fram en melding i forbindelse med statsbudsjettet er
å få en tydeligere debatt om pensjonistenes inntektsutvikling ved
å knytte diskusjonen direkte til behandlingen av statsbudsjettet,
der også prioriteringer kan følges av penger gjennom forpliktende vedtak
i Stortinget.
Dagens regler
for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en sentral
del av pensjonsreformen. Alderspensjonen reguleres som kjent med lønnsveksten
og deretter et fratrekk på 0,75 pst. I flere år har dette gitt en
økning av pensjonene utover det som ville vært et gjennomsnitt av
pris- og lønnsutviklingen. I år da jobbene er usikre og lønnsveksten
lav, vil det gi en mindre vekst i pensjonene.
Dagens regulering
er godt begrunnet, ved at pensjonistenes inntektsutvikling står
i forhold til de yrkesaktives inntektsutvikling. Det vil være feil
og kan svekke oppslutningen om pensjonsreformen dersom vi skal øke
byrdene på de yrkesaktive i perioder med svak lønnsvekst.
Det er viktig
å se hvordan reguleringen av pensjoner slår ut over tid, ikke bare
i enkeltår, og for hele perioden under ett har utviklingen vært
positiv.
Det er også andre
forhold enn den årlige reguleringen som påvirker pensjonistenes
kjøpekraft. Regjeringen har økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister.
Gjennom budsjettavtalene med Venstre og Kristelig Folkeparti er
ensliges minstepensjon økt med 4 000 kr i flere omganger. Minstepensjonen
til gifte og samboende er økt med 1 000 kr. Det er også foreslått en
økning av minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister på
4 000 kr fra 1. september 2019. Samlet skattelette i perioden 2014–2018
er på om lag 4 mrd. kr for alderspensjonistene.
Disse tiltakene
har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer
enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.
Så til drøftingene:
Pensjonistene og de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner
er fortsatt involvert i den årlige reguleringen av grunnbeløpet og
pensjoner mv. gjennom de drøftingsmøtene som er mellom regjeringen
og organisasjonene. Møteopplegget mellom regjeringen og organisasjonene
på dette området har lang tradisjon, er nedfelt i en egen avtale
og gjøres på samme måte nå som før. Jeg ser ikke at det foreligger
sterke grunner til å endre dette opplegget når det følger de samme
retningslinjene som det alltid har gjort.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [19:09:21 ] : Regjeringa har på egen
kjøl sluttet å legge trygdeoppgjørene fram for Stortinget. Om det
er å regne som en nedvurdering av pensjonistene eller av Stortinget,
er jeg litt usikker på – kanskje av begge. Uansett gjør det at pensjonistenes drøftingsrett
ikke lenger er reell. Ved uenighet om rammene blir det som regjeringa
har bestemt – dermed basta! Men hva med omprioriteringer innenfor
rammene? Pensjonistforbundet ønsker det, bl.a. for å hindre at de
sosiale forskjellene mellom pensjonistene fortsetter å øke gjennom
tida som pensjonist.
Arbeiderpartiet
mener at dette ønsket kan ha noe for seg, og vi vil gjerne ha en
sak om hvilke muligheter for omprioritering som finnes innenfor
de rammene som drøftingsretten i trygdeoppgjørene setter. Men regjeringa
vil tilsynelatende ikke, og spørsmålet mitt er ganske enkelt: Hvorfor
vil ikke regjeringa det?
Statsråd Anniken Hauglie [19:10:10 ] : Trygdeoppgjøret legges
jo fram – det er jo det vi debatterer her i dag. Vi mener at når
trygdeoppgjøret legges fram sammen med statsbudsjettet, kan partiene
i denne salen faktisk gjøre alvor av det de sier, ved å prioritere
det i sine egne budsjetter. Vi har også sett gjennom de siste årene
at det foretas andre prioriteringer for å styrke pensjonistenes
økonomi.
Representanten
Lise Christoffersen sier at drøftingen ikke er reell. Vel, drøftingen
gjennomføres nå på nøyaktig samme måte som hvert eneste år – også
under den forrige regjeringen. Det er ikke gjort noen endringer i
hvordan drøftingsmøtene gjennomføres. Men etter at man lovregulerte
reguleringen, har drøftingene en annen karakter enn den gangen man
ikke hadde lovregulert reguleringen. Men det er ikke noe denne regjeringen
har funnet på – det gjorde den forrige. Det er en god regulering,
som jeg støtter fullt ut, og som jeg mener vi skal videreføre.
Lise Christoffersen (A) [19:11:12 ] : Takk for svaret.
Det er hele tida
snakk om hva den forrige regjeringa gjorde, men i proposisjonen
fra den forrige regjeringa står det presisert at pensjonistenes
drøftingsrett videreføres i samme form som tidligere, så det bør
en kanskje ta en ny titt på.
Pensjonsreformen
inneholdt to innsparingstiltak. Det ene var levealdersjustering,
det andre var at pensjoner under utbetaling skulle reguleres som
gjennomsnitt av lønn og pris, og så valgte en en teknisk løsning
som nå, år for år, har vist seg ikke å holde stikk i forhold til Stortingets
løfte til pensjonistene.
Vi har foreslått
før og foreslår igjen å legge om til faktisk gjennomsnitt av lønn
og pris. Jeg lurer på: Igjen vil ikke regjeringa, men har statsråden
andre argumenter enn de rent administrative – at det er mer tuklete
og komplisert – for å si nei til dette ønsket fra pensjonistene selv?
Statsråd Anniken Hauglie [19:12:14 ] : Til innledningen i spørsmålet:
Drøftingsretten videreføres på samme måte som før. Det er ikke gjort
noen endringer i hvordan drøftingen gjennomføres. Den eneste forskjellen
mellom nå og før er når på året pengene til oppgjøret bevilges.
Tidligere flyttet Stortinget pengene i mai, nå bevilger Stortinget
pengene i desember. Utover det er det ingen forskjell.
Det reguleringsregimet
man valgte, er helt korrekt et enklere system enn alternativet.
Det er lettere å beregne hvordan reguleringen skal være, når man
gjør det på denne måten.
Så er det viktig
å huske på at hvis man nå skulle gått tilbake igjen til et snitt
av pris og lønn, ville man, i tillegg til et mer komplisert system,
risikere at når vi nå går inn i gode år, kunne pensjonistene tape
igjen, fordi de da ville få mindre lønnsutvikling enn det de vil
få med dagens regime. Så det er fordeler og ulemper med begge systemene.
Over tid jevner det seg ut og blir likt.
Lise Christoffersen (A) [19:13:19 ] : Takk for svaret.
Drøftingsretten
som før – ja. Det legges fram for Stortinget som før – nei, sju
og en halv måned etter at oppgjøret er avsluttet, får Stortinget
det. Det er veldig vanskelig for Stortinget nå å sitte og forutse
hva en skal forhandle om i mai, fram mot mai neste år. Det er jo
tidspunktet som er avgjørende for om Stortinget skal ha noen innflytelse
her eller ikke.
Pensjonistorganisasjonene
er veldig klar over risikoen ved å gå over til faktisk gjennomsnitt
av lønn og pris. De kan dette på fingerspissene og vil heller ha
det sånn enn sånn som det er i dag, hvor flere årskull nå aldri har
opplevd annet enn nedgang.
Da har jeg lyst
til å avslutte mine spørsmål her med å spørre statsråden: Syns hun
det er rettferdig at pensjonistene år etter år får nedgang i sin
realinntekt når alle andre går i pluss?
Statsråd Anniken Hauglie [19:14:16 ] : Jo, drøftingene gjøres
på samme måte i år som tidligere, det er kun tidspunktet på året
da man bevilger pengene, som er forskjellig. Drøftingene er annerledes
når reguleringene er lovregulert, det sier seg selv, men drøftingene
gjennomføres på samme måte som før. Der er det ingen endring. Stortinget
har også innflytelse ved at man kan bevilge penger til ulike formål
og initiativ i statsbudsjettet som vi i dag behandler.
Når man ser de
ulike reguleringsregimene over tid, ser man at pensjonistene kommer
ganske likt ut. I gode år får pensjonistene en bedre lønnsutvikling
enn det man ville fått med et alternativt regime, i dårlige år får man
lavere, men over tid jevner det seg ut. Det ville være krevende
å ha et system som endrer seg nærmest fra år til år, litt avhengig
av hvordan lønnsutviklingen skal være. Det ville være uforutsigbart
og vanskelig å gjennomføre. Jeg mener at dagens regime viser seg
å være godt, og det er altså bra for pensjonistene over tid, om
ikke det er det i enkelte år.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:15:26 ] : Alle som har forhandlet
med staten, vet at drøftingsrett er noe helt annet enn forhandlingsrett.
Drøftingsrett er en rett til samtaler. Forhandlingsrett er noe som
gir en både rettigheter og plikter, det ansvarliggjør organisasjonene på
en helt annen måte. Det som skjer med drøftingsretten i dag, er
at trygdeoppgjøret budsjetteres for kommende år. En bestemmer forutsetningene
om høsten, med et tallmateriale en ikke har. Ved en forhandlingsrett
kan en få et tallmateriale for inneværende år, og pengene tas av
ymseposten. Det er helt uproblematisk.
Det som er det
store spørsmålet, er da: Hvorfor er regjeringa redd for å gi pensjonistene
forhandlingsrett? Er ikke det en naturlig del av et velorganisert
samfunn? Stortingsflertallet kan uansett endre resultatet når det kommer
til Stortinget.
Statsråd Anniken Hauglie [19:16:29 ] : Man får inntrykk av
at denne regjeringen har gjort store endringer i hvordan dette systemet
er, og i hvordan man beregner lønnsutviklingen til pensjonistene.
Slik er det ikke. Vi følger lojalt opp de vedtakene som et nesten
samlet storting fattet i forbindelse med pensjonsreformen. Det var
gode, viktige og riktige tiltak for å få et mer bærekraftig pensjonssystem,
som vi slutter fullt opp om, og som vi nå er i ferd med å fullføre
gjennom den avtalen som vi inngikk med de ansattes organisasjoner
i mars, om å fullføre pensjonsreformen i offentlig sektor.
Stortinget har
full anledning til å styrke pensjonistenes økonomi på andre måter
i statsbudsjettet, noe Stortinget også har gjort, både når det gjelder
å endre gifte og samboendes pensjoner, og også gjennom å øke minstepensjonistenes
pensjoner ved flere anledninger. Det har man full anledning til
å gjøre.
Vi følger lojalt
opp tidligere vedtak i Stortinget om pensjonsreformen. Jeg mener
det er et godt regime, som bør videreføres.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:17:32 ] : Som jeg sa, en forhandlingsrett
er noe som fører til et forhandlingsresultat eller til et brudd,
og det er en forberedelse til Stortingets behandling. Enten det
blir brudd eller det blir forhandlingsløsning, er det opp til Stortinget
å bestemme hva som er statens utgifter. Stortinget kan plusse på –
og kan også trekke fra, hvis det er flertall i Stortinget for det.
Det vi nå snakker
om, er et system – det er helt korrekt, det som statsråden sier
– som statsråden i all hovedsak har videreført fra den forrige regjeringa.
Vi som representerer den forrige regjeringas regjeringspartier her
i salen i dag, har kommet til en erkjennelse av at dette systemet
ikke fungerer tilfredsstillende. Våre erfaringer tilsier at det
bør bli en endring, det bør bli en ansvarliggjøring av organisasjonene,
og det bør bli en endring av prinsippene. Det er klart at ved en
prisstigning som er lav, og en lønnsvekst som er høy, vil dagens
system være best, men vi mener at det systemet som er foreslått,
er utjamnende.
Statsråd Anniken Hauglie [19:18:42 ] : Det gis inntrykk av
her at det er full enighet mellom pensjonistenes organisasjoner
om at man skal gjeninnføre en forhandlingsrett. Det er det ikke.
Det er også pensjonistorganisasjoner som ønsker at man skal ha dagens
system, at det gamle systemet ikke nødvendigvis var fordelaktig
for alle. Så det er uenighet også mellom pensjonistenes organisasjoner.
Vi forventer
en lønnsvekst neste år. Det gjenstår å se hvordan den lønnsveksten
vil slå ut for pensjonistenes inntekt, hvilket av regimene som vil
være det mest fordelaktige. Mye kan tyde på at det er relativt likt
neste år, men i en periode framover nå, der vi forventer en høyere lønnsvekst,
vil pensjonistene tape på det regimet som opposisjonen nå ønsker
å gjeninnføre. I tillegg til at pensjonistene vil risikere å tape,
vil vi også få et langt mer komplisert og tuklete system, som vil
være vanskeligere å praktisere.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [19:19:53 ] : Nå har flere av
oss belyst hvordan pensjonister har fått tapt kjøpekraft de årene
vi har hatt en borgerlig regjering. Det er en utvikling vi ikke
ønsker, og derfor er de forslagene som nå er framsatt, framsatt.
Derfor vil jeg
spørre statsråden: Hvorfor godtar statsråden at pensjonistene har
tapt kjøpekraft hvert eneste år? Og hvorfor vil ikke statsråden
gjøre noe for å endre på dette?
Statsråd Anniken Hauglie [19:20:24 ] : I den forrige debatten
vi hadde, om budsjettet, var representanten Faret Sakariassen svært
bekymret for situasjonen for arbeidsmarkedet i Rogaland. Det har
jeg full forståelse for, for Rogaland opplevde jo oljesmellen mer
enn kanskje noen. Mer enn 50 000 mennesker mistet jobben, bl.a. som
følge av oljeprisfallet. Mange måtte fryse lønningene sine, mange
måtte gå ned i lønn, mange mistet også jobben og på den måten også
lønn.
Det som reguleringsregimet
tar hensyn til, er nettopp hvordan lønnsutviklingen er for den yrkesaktive befolkningen.
Når det er gode tider, nyter pensjonistene godt av det – bl.a. når
det har vært kraftig lønnsvekst, bl.a. som følge av oljenæringen,
har pensjonistene også nytt godt av det. Men da vi fikk en stor
nedtur i økonomien, en nedtur på arbeidsmarkedet, var også pensjonistene
med på å bære det gjennom det reguleringsregimet vi har. Jeg mener
reguleringsregimet er fornuftig, og jeg mener også at vi bør videreføre
det.
Eirik Faret Sakariassen (SV) [19:21:28 ] : Nå er det snart
jul. Da kommer flere til å gå rundt juletreet, og til jul er det
mange som liker å spise grøt. Men de to øvelsene bør ikke kombineres,
nemlig å gå så mye rundt grøten som statsråden gjør nå. Jeg forventer
et litt tydeligere svar i mitt siste spørsmål i denne replikkordvekslingen:
Hvorfor vil ikke regjeringen gi partene i trygdeoppgjøret forhandlingsrett?
Statsråd Anniken Hauglie [19:22:00 ] : I dag er det slik at
reguleringen er lovbestemt. Det er et bredt flertall i denne salen
som har bestemt hvordan reguleringen skal være, som en del av et
pensjonsforlik som skulle ha til hensikt å sikre et bærekraftig
pensjonssystem også for framtidens generasjoner. Reguleringsregimet er
dagens pensjonisters bidrag til den reformen. Morgendagens pensjonister
har et helt annet pensjonssystem enn det dagens pensjonister har.
Jeg mener at
det regimet man valgte, var fornuftig, nettopp fordi det følger
lønnsutviklingen i gode og dårlige tider. I tillegg er dagens regime
enklere enn det alternative regimet, og vi ser at over tid, når
vi ser de ulike regimene opp mot hverandre, kommer pensjonistene likt
ut. Det bør være det viktigste: at vi har et reguleringsregime som
gjør at pensjonistene kommer godt ut av det, og som også er lett
å gjennomføre rent praktisk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Lise Christoffersen (A) [19:23:09 ] : Representanten Erlend
Wiborg spør og spør, så vi blir jo aldri ferdige her, vi må jo svare!
Han la vekt på
historien og på regjeringen Stoltenberg II, men jeg tror at når
historien om pensjonsforliket i Stortinget skal skrives, må en gå
et hakk lenger bakover i tid. Først fikk en pensjonskommisjonen,
så kom St.meld. nr. 12 for 2004–2005 fra Bondevik II-regjeringen,
og så har det gått i flere etapper i Stortinget med forhandlinger
partiene imellom, fram til Ot.prp. nr. 37 for 2008–2009. Det er
helt riktig at Fremskrittspartiet da var imot pensjonsforliket,
men det var da. Nå er jo Fremskrittspartiet for
Så til de grader
er Fremskrittspartiet nå med på pensjonsforliket at de ikke engang
kan tenke seg å være med på å diskutere om Stortinget faktisk skal
holde det løftet vi ga til pensjonistene om at pensjoner under utbetaling skulle
reguleres som et gjennomsnitt av lønn og pris. Vi valgte en teknisk
løsning som historisk sett hadde vist seg å gi kanskje til og med
lite grann mer. Vi gjorde det for enkelhets skyld, så innhentet
virkeligheten oss, og da må vi også være villige til å se på det
på nytt. Men det vil ikke Fremskrittspartiet være med på, selv om
pensjonistenes organisasjoner gjerne vil det.
Så sier representanten
Wiborg at pensjonistene får så mye med Fremskrittspartiet fordi
det er så mange skattekutt som kommer pensjonistene til gode. Også der
har undertegnede bedt finansminister Siv Jensen om å få en oversikt
over hvilke pensjonister som nyter godt av de skattekuttene – og
det er jo pensjonistene med høye inntekter, det er ikke minstepensjonistene. Det
er ikke de pensjonistene som har vanlige, normale gjennomsnittspensjoner,
det er de som har høye pensjoner fordi de har hatt høy inntekt tidligere
i livet, som nyter mest godt av det.
Så, til slutt,
ble det oppfordret til at pensjonistene burde sette seg ned og lese
igjennom budsjettet for å se om de har fått noe av Arbeiderpartiet.
Da kan jeg kanskje gi en liten leseveiledning. Hvis en går til side
41 i innstillingen til budsjettet, viser vi der til at vi i Arbeiderpartiets
alternative budsjett har foreslått en økning på 222,6 mill. kr,
slik at alle som er reelle minstepensjonister, ikke bare de som
har alderspensjon, skal få 4 000 kr ekstra. Det finner en der.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:26:31 ] : Det var også komiteens
leder, Erlend Wiborg, som gjorde at jeg ba om et nytt innlegg, for
jeg tror det er behov for at Wiborg kommer opp på talerstolen og
forteller hva som er Fremskrittspartiets standpunkt i dag, hva som
er Fremskrittspartiets standpunkt som parti. For vi har jo fått klarlagt
tidligere her i dag at en har ett mulig standpunkt som parti og
et annet standpunkt i regjering. Det kan være forståelig, det, jeg
har noe erfaring jeg også.
Det som er interessant
i innlegget til Wiborg, er at han feller en veldig hard dom over
hva de rød-grønne gjorde. Han sier at prinsippene for pensjonsregulering var
feil, det som de rød-grønne la opp til, samtidig som vi ikke får
klarhet i hva Fremskrittspartiet som parti mener nå
Så vil jeg anbefale
at representanten Wiborg kommer opp og forteller hva som nå er partiets
standpunkt, etter den harde tiraden han kom med mot de rød-grønnes
politikk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.