Stortinget - Møte tirsdag den 4. desember 2018

Dato: 04.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 72 L (2018–2019), jf. Prop. 117 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:30:48]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (tilbakeholdelse og innbringelse m.m.) (Innst. 72 L (2018–2019), jf. Prop. 117 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Denne saka handlar om utlendingar som ikkje oppfyller vilkåra for innreise til eller utreise frå Noreg, og som av den grunn vert haldne tilbake av politiet her i landet. Heimelen som er brukt i slike tilfelle, har til no vore utlendingslova og politilova, og regjeringa og fleire høyringsinstansar meiner det er behov for å tydeleggjera heimelsgrunnlaget for ei slik tilbakehalding. Det er ein samla komité som støttar dette. Det vert no løyst ved at me får ein eigen paragraf i utlendingslova. Det medfører at politiet får heimel til å halda tilbake eller innbringa ein utlending når vedkomande ikkje samarbeider i ein alminneleg utlendingskontroll. Vanleg tid ein kan halda tilbake, er fire timar, men i særskilte tilfelle inntil seks timar, for å få avklart om vedkomande skal bortvisast eller utvisast. I særskilte tilfelle der det er fare for unndraging, altså ein unndragingsfare, kan ein jurist i politiet forlenga tilbakehaldinga i inntil 24 timar. Det er ein samla komité som støttar forslaget om eit unntak frå denne 24-timarsregelen. Det er altså slik at me ønskjer at barn og barnefamiliar ikkje skal verta omfatta av dette.

I tillegg er det nokre mindre endringar – eller inkuriar, som det så fint heiter – i fleire paragrafar i utlendingslova, som vert endra.

Så er det ei presisering frå SV i ein merknad, der ein seier at når politiet no får ein slik heimel til å bringa inn i samband med utlendingskontroll, er det viktig at denne moglegheita ikkje vert nytta på ein diskriminerande måte, men berre til å få avklart ein persons identitet eller om det er lovleg opphald. Det er sjølvsagt at ei slik presisering kunne sikkert mange ha støtta – ein ventar sjølvsagt at politiet følgjer lova.

Petter Eide (SV) []: Vi behandler i dag endringer i utlendingsloven, og SV er enig i denne innstillingen. Vi skal selvfølgelig ha det sånn at de som har lovlig opphold i Norge, skal være i Norge, de som ikke er her lovlig, skal på ulik måte geleides ut.

Når jeg likevel tar ordet nå, er det fordi at når politiet nå får ny instruks for utlendingskontroll, må vi følge nøye med på hvordan de håndhever det. Dette er i tråd med den merknaden vi har. Jeg skal bare utdype det litt.

Norge har i FNs menneskerettighetskomité fått kritikk for måten vi driver utlendingskontroll på. FNs menneskerettighetskomité kom allerede i april i år med en betraktning om at Norge drev såkalt etnisk profilering gjennom utlendingskontroll. Dette er synkront med en rapport fra Antirasistisk Senter, hvor det kommer fram at over 12 pst. av de som er født med en eller to utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper dem regelmessig. I mangel av konkret kjennskap til personene eller andre konkrete kriterier framstår det som det er utseende som er politiets eneste kriterium for å drive identitetskontroll. Det er nettopp det mønsteret i identitetskontroll basert på utseende som har fått FN til å reagere.

Det er helt riktig at lovforslaget vi legger fram i dag, er i tråd med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser, men hvis det tipper over til å bli etnisk profilering i utlendingskontrollen, vil det bryte med ulike internasjonale og nasjonale diskrimineringsbestemmelser.

Politiet sier selv at de, for å unngå dette, skal loggføre alle utlendingskontroller for å kunne se på mønsteret og eventuelt for å kunne korrigere seg selv.

I et stort arbeid gjort av Bergens Tidende, som kontaktet alle politidistriktene i landet, kom det fram at politiet ikke loggfører utlendingskontroll. Politiet i Norge har altså ikke oversikt over verken antallet, årsaken eller hvorvidt personer er stoppet utelukkende basert på utseende.

Som konklusjon støtter vi denne innstillingen, men vi kommer også til å markere – og det gjør jeg nå – at måten politiet driver utlendingskontroll på, vil bli fulgt nøye med på. Og vi vil ta opp saken videre i Stortinget hvis vi ser at dette ytterligere tipper over til det en kan kalle etnisk profilering.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Vi må ha kontroll med grensene våre, og vi må ha kontroll med hvem som oppholder seg i landet. Bruk av tvangsmidler er noen ganger helt nødvendig for at kontrollen skal være effektiv. Det kan selvsagt ikke være slik at de som ikke oppfyller vilkårene for innreise, likevel slipper inn fordi vi mangler effektive virkemidler eller prosedyrer for å holde på dem og sende dem ut. Grensekontroll og utlendingskontroll er også viktig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. En praksis med en effektiv kontrollordning vil dessuten raskt kunne bli kjent og ha en preventiv effekt.

Jeg merker meg komiteens medlem fra SV, som tar opp problemstillingen knyttet til alminnelig utlendingskontroll og opplevd diskriminering. La meg først si at jeg har forståelse for at denne typen kontroll enkelte ganger kan oppleves belastende. Det gjelder særlig dersom noen opplever å bli kontrollert ofte. Jeg kan imidlertid forsikre om at politiet har høy bevissthet knyttet til dette. Diskriminering skal ikke forekomme. Det er viktig for politiet å opprettholde et godt tillitsforhold til befolkningen. Politidirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av utlendingskontroll, bl.a. med det formål å unngå at kontrollene skal oppleves som diskriminerende. La meg også understreke at det ikke er adgang til å stanse noen alene av den grunn at de ser utenlandske ut eller snakker et annet språk enn norsk. Det framgår uttrykkelig av lovbestemmelsen om alminnelig utlendingskontroll at tid, sted og situasjon må gi grunn til å foreta kontroll. Forslaget som debatteres i dag, innebærer imidlertid ingen endring i det. Utlendingskontroll er et viktig bidrag for å understøtte våre forpliktelser etter Schengen-regelverket samt for å sikre kontroll med utlendingers innreise og opphold.

Jeg er meget tilfreds med at forslagene ble godt mottatt i høringen av mange instanser, og at en samlet komité har stilt seg bak forslaget i proposisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Petter Eide (SV) []: Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg bekymringen og rapporten fra FNs menneskerettighetskomité, som kom 5. april 2018, hvor de klager over at Norge ved politiets utlendingskontroll bedriver såkalt etnisk profilering. Jeg har ikke fått anledning til å spørre justisministeren om dette i stortingssalen, men jeg benytter anledningen til det nå. Hva er justisministerens kommentar til den kritikken, og på hvilken måte har justisministeren respondert tilbake til FN på dette punktet?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er naturlig å ta kritikken med til Politidirektoratet. Som jeg nevnte, har Politidirektoratet tatt dette på alvor og utarbeidet retningslinjer. Det viktige for meg er å slå fast at loven skal følges. Det er tid, sted og situasjon som skal ligge til grunn. Det er ikke etnisk profilering.

Svaret og oppfølgingen av det må skje i samarbeid med Politidirektoratet, hvordan de har håndtert den saken.

Petter Eide (SV) []: Justisministeren sa i sitt hovedinnlegg at det ikke er anledning for politiet til å stanse folk bare basert på utseende som eget kriterium. Likevel skjer dette. I en rapport fra Antirasistisk Senter kommer dette fram, og også i undersøkelsen fra Bergens Tidende kommer dette fram. Hva er justisministerens kommentar til at politiet ikke følger det som er politiets instrukser på dette punktet?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg har ikke grunnlag for å si at politiet ikke følger det, basert på de undersøkelsene som er gjort av media og Antirasistisk Senter. Det man har adgang til, og det man skal vurdere, er å legge tid, sted og situasjon til grunn for å foreta en kontroll. Det betyr at hvis en er i områder eller på steder hvor det er overrepresentasjon av utlendinger, kan det være en grunn. Men det er ikke utlendinger i seg selv som skal være grunn til det. Det skal være tid, sted og situasjon. Hvis politiet har erfaring med at på disse områdene kan man ofte finne utlendinger med ulovlig oppholdstillatelse, er det naturlig at politiet bruker den erfaringen for å gå tilbake til det området.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel