Jonas Gahr Støre (A) [10:05:27]: Som jeg sa, det er ikke kriminaliteten jeg ønsker å snakke om her nå – det er viktig nok, og det er gjort noe på kriminalitetsfeltet – det er hele det store feltet som ligger under den åpenbare kriminaliteten, jeg har snakket om. Jeg tror historieskrivingen, at det var regjeringen som initierte innstramminger knyttet til innleie, ikke vil stå seg. Det var partier i Stortinget som presset det fram, og det skulle bare mangle at regjeringen ikke fulgte det opp.

Under denne regjeringen har antall tilsyn der ute på arbeidsplassene gått ned med om lag 25 pst. – besøk på arbeidsplassen som er synlig, og som følger opp om reglene følges. Regjeringen har ikke utarbeidet sanksjoner – som kan gjelde fra 1. januar – dersom brudd på innleiebestemmelsene forekommer, og har heller ikke styrket tilsynet slik at brudd på bestemmelsene blir oppdaget. Hvordan tror regjeringen at lover blir opprettholdt, når de verken har sanksjoner eller har tilsyn til å overvåke at de blir fulgt?

Statsråd Anniken Hauglie [10:06:24]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er det tatt en rekke initiativ under denne regjeringen, nettopp for å bekjempe useriøse arbeidsvilkår. A-krimsentrene er ett, innstramminger i anskaffelsesregelverket er et annet.

Til dette med tilsyn: Det er helt riktig at Arbeidstilsynet har endret sin tilsynsstrategi. Det har vært bevisst, for det vi har sett, er at Arbeidstilsynet kanskje har brukt litt for mange ressurser på å gå etter de lovlydige – på å sjekke relativt enkle forhold hos de lovlydige aktørene. Vi har ønsket å vri innsatsen til Arbeidstilsynet til å drive mer med veiledning og hjelp til de seriøse og å gå mer etter de useriøse. Det er ikke antall tilsyn som er målestokken på om tilsynet er bra, det er hvordan tilsynet innrettes.

Når man nå har etablert de syv a-krimsentrene, f.eks., betyr det at kontrolletatene går sammen. Man har mer målrettede, mer slagkraftige og mer effektive tilsyn enn det man hadde tidligere. Det gir også resultater, nettopp fordi man klarer å sette flere useriøse ut av spill – og det er det som må være hensikten.

Hadia Tajik (A) [10:07:34]: Det er ikkje sånn at me skuldar statsråden for ikkje å gjera nokon ting. Det me seier, er at ein del av det dei gjer, er feil, eller at verkemidla deira er svake. Me stiller ganske presise spørsmål, men me får upresise svar.

Norske arbeidsfolk har i ein del samanhengar òg opplevd at arbeidstakarrettar ikkje har ein sterk nok juridisk posisjon. Det såg dei bl.a. i 2016, i tilknyting til Holship-dommen frå Høgsterett, der bedriftene sin rett til fri etablering gjekk føre rettane til arbeidsfolk. Det var noko som mange reagerte på, bl.a. Europabevegelsen, som uttrykte at det er viktig at Høgsterett er med på å verna om retten til fri etablering, men at dommen er utfordrande når det gjeld arbeidslivspolitikken. Det meiner òg Arbeidarpartiet. Det er noko av grunnen til at me vil ha ILOs kjernekonvensjonar inn i menneskerettsloven. Det vil gje dei forrang i norsk rett. Det vil gjera at dei står sterkare enn i dag ved ein eventuell motstrid med EØS-reglane.

Spørsmålet er om statsråden har tenkt å ta initiativ til å ta ILOs kjernekonvensjonar inn i menneskerettsloven. Eg vil òg gjerne ha ei grunngjeving for svaret, anten det er ja eller nei.

Statsråd Anniken Hauglie [10:08:40]: I premisset for spørsmålene sier representanten Tajik at tiltakene har vært svake. Vel, de tiltakene er utarbeidet sammen med partene i arbeidslivet og etatene, og både partene og etatene sier selv at strategien gir gode resultater. Tiltakene har effekt, man klarer å sette flere ut av spill enn det man klarte tidligere. Det skal vi være veldig glad for. Men vi skal ikke si oss fornøyd med det. Vi jobber nå sammen med partene for å utarbeide vår tredje strategi, hvor vi gjennomgår dem vi allerede har, nettopp for å komme med flere slagkraftige tiltak.

Så er det riktig som representanten sier, at EØS-avtalen har noen utfordringer, noe vi har sett i bl.a. de siste høyesterettsdommene. Men det store bildet er at EØS-avtalen er bra for norske arbeidstakere, den er bra for norsk arbeidsliv, og den er bra for norske arbeidsvilkår. I sum får arbeidstakere det bedre med EØS-avtalen, nettopp fordi EØS-avtalen sikrer like betingelser over hele Europa.

Til dette med ILOs kjernekonvensjoner: Jeg vet ikke hvilke av kjernekonvensjonene som representanten Tajik ønsker å inkorporere. Det har ikke vært utredet, og jeg er heller ikke sikker på om det vil løse det problemet som Tajik ønsker å løse.

Leif Audun Sande (A) [10:09:59]: Utanlandske arbeidstakarar vert relativt likt behandla, med vilkår som for norske, ved at Tariffnemnda allmenngjer tariffavtalar. I vedtaka der går dekning av reise, kost og losji inn, og utgangspunktet for dekninga er at dette er utstasjonerte arbeidstakarar som pendlar. Men så har arbeidsgjevarane klart å finne eit gigantisk smotthol. Polakkar, litauarar og andre som kjem hit, vert ikkje definerte som utstasjonerte; dei vert definerte som lokalt tilsette som ikkje pendlar heim, men som avspaserer, eventuelt ferierer i heimlandet. Utetter ser det ut som ei pendlarordning: to veker arbeid, to veker fri – fire veker arbeid, to veker fri. Men på grunn av definisjonsendringar slepp arbeidsgjevarane alle reiseutgiftene til arbeidstakaren, alle kostutgiftene til arbeidstakaren, alle innkvarteringsutgiftene til arbeidstakaren – kjem seg heilt unna. Dette er sosial dumping sett i system. Kvifor tek ikkje statsråden noko initiativ som helst for å tetta dette gigantiske holet, f.eks. ved å støtta Arbeiderpartiets forslag om gjennomsnittsberekning av arbeidstid?

Statsråd Anniken Hauglie [10:11:09]: Dette var egentlig flere spørsmål i samme spørsmål. Reise, kost og losji har vært et område med flere ulike typer utfordringer. Den ene er den som har vært EØS-relevant, som har vært mye diskutert, men det har også vært en annen utfordring, som handler om de såkalte utenfor-porten-etableringene, dvs. at man unndrar seg nettopp forpliktelsene til å dekke reise, kost og losji, fordi man får såkalte postkasseselskap. Den siste problemstillingen ble, så vidt jeg forstår, i stor grad håndtert gjennom siste års tariffoppgjør, hvor partene ble enige om hvordan man skulle løse dette. Så har Tariffnemnda fattet en beslutning som for så vidt løser det andre – og Tariffnemnda er et partssammensatt forvaltningsorgan, som har funnet en løsning på den andre problemstillingen.

Nei, jeg er uenig i punktet om gjennomsnittsberegning. Jeg mener at dette er noe som bør kunne tilligge partene i dag. Jeg ønsker ikke å gjennomføre den innstrammingen som Arbeiderpartiet har foreslått.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:12:17]: EUs vikarbyrådirektiv ble innført 1. juli 2013. Samtidig innførte den rød-grønne regjeringen en kollektiv søksmålsrett. Den 1. juli 2015, bare to år etter, ble den opphevet av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, som overtok i 2013. Den kollektive søksmålsretten ble av norske arbeidsfolk ansett å være den beste måten å føre kontroll med innleie på, i henhold til direktivet. Det sier seg selv at når noen er innleid, er de ikke villig til å gå til søksmål mot verken innleie- eller utleiebedriften, for da er det stor sjanse for at en ikke får fortsatt engasjement. Dette anses som et privatrettslig forhold av regjeringen, der verken Arbeidstilsynet eller tillitsvalgte kan gå inn i forholdet. Hvorfor ønsker ikke arbeidsministeren at norske arbeidsfolk skal ha dette viktige verktøyet?

Statsråd Anniken Hauglie [10:13:17]: Vikarbyrådirektivet er for øvrig et godt eksempel på hvordan EUs direktiver bidrar til å heve standarden betydelig og til å sikre rettighetene og like vilkår for arbeidstakere. Sånn sett er det et godt eksempel på fordeler med EØS-avtalen. Vikarbyrådirektivet er for så vidt også et eksempel på den muligheten norske myndigheter har til å utnytte handlingsrommet til å ha en høyere standard enn det direktivet legger til grunn, fordi direktivet er et minimumsnivå og ikke et maksimumsnivå.

Til spørsmålet om kollektiv søksmålsrett var årsaken til at vi ikke ønsket å videreføre det, for det første at det var svært omstridt mellom partene. Vi er opptatt av at det i partssamarbeidets ånd må være sånn at vi hører på begge sider av bordet, og dette var svært omstridt hos den ene siden. Det var heller ikke brukt, eller knapt nok brukt, og det hadde sånn sett ingen reell betydning. Vi mener det er et privatrettslig forhold. Man har muligheten i dag til å gå til søksmål, og det er prinsipielt uheldig at andre skal gå til søksmål på vegne av en selv, også når en selv ikke ønsker det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:14:27]: EØS-avtalen, med fri bevegelse av arbeidsfolk fra land med dårlige lønns- og arbeidsvilkår og høy ledighet, har store konsekvenser. Vi får gjort mer i Norge, men stadig flere yrkesgrupper erfarer at lønns- og arbeidsvilkårene svekkes. Den siste saken med direkte betydning for innholdet i norske allmenngjorte tariffavtaler, er Tariffnemndas vedtak av 11. oktober om fortsatt delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten. Norsk høyesteretts avgjørelse ble satt til side, og ESAs syn på regelverket vant fram, mot LOs stemme, i Tariffnemnda.

Mitt spørsmål er følgende: Har ikke Norge lenger handlingsrom til å følge Høyesteretts dommer dersom saken blir påklaget til ESA og ESA har en annen mening enn Høyesterett?

Statsråd Anniken Hauglie [10:15:20]: Jo, Norge har en mulighet, og den norske regjeringen sto også fast på Høyesteretts avgjørelse i spørsmålet om reise, kost og losji. Dette er en relativt komplisert sak, som har versert i det norske rettssystemet i svært mange år – i mer enn ti år har den versert – før ESA kom med sitt åpningsbrev og partene i sine forhandlinger forsøkte å finne en løsning seg imellom. Noe fant de en løsning på, andre spørsmål fattet Tariffnemnda sin beslutning på nå i høst. Tariffnemnda er et partssammensatt forvaltningsorgan hvor partene sitter sammen for å diskutere.

Det har også skjedd ganske mye på rettssiden etter at høyesterettsdommen ble fattet. Det er fattet flere dommer i saken, og det har også kommet forslag til et nytt utsendingsdirektiv, som ikke minst også endrer på spørsmålet om reise, kost og losji. Det er også, så vidt jeg forstår, det nye utsendingsdirektivet Tariffnemnda har sett hen til når de fattet sin beslutning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:16:25]: Jeg forstår svaret sånn at Det norske storting kunne fulgt Høyesteretts dom – flertallet kunne gjøre det. Saken har i lang tid vært drøftet mellom ledelsen i LO, NHO og statsministeren og ansvarlig statsråd. Det var foreningen Norsk Industri, NHO, som tok saken videre til EØS-avtalens kontrollorgan ESA. De mente at høyesterettsdommen angående reise, kost og losji, allmenngjorte tariffavtaler, ikke var i tråd med Norges forpliktelser i EØS-avtalen, bl.a. utstasjoneringsdirektivet.

Mitt spørsmål er da: Er statsråden enig i ESAs fortolkning av EØS-avtalens forpliktelser?

Statsråd Anniken Hauglie [10:17:09]: Jeg legger til grunn at ESA mener at beslutningen ikke var i tråd med EØS-avtalen. Vi har hatt flere møter med ESA om denne saken, og vi kom da fram til at partene skulle sette seg sammen for å se hvordan de, som eier av tariffavtalene, kunne komme til enighet om sine tariffavtaler. Det var flere problemstillinger knyttet til reise, kost og losji. Noe var EØS-relevant, andre forhold var det ikke. Dette er nå håndtert gjennom lønnsoppgjøret mellom partene i vår og gjennom Tariffnemnda, hvor partene sitter representert. Og nettopp endringene i utsendingsdirektivet var noe av det tariffnemnda så hen til da de skulle fatte sin beslutning.

Utsendingsdirektivet styrker arbeidstakernes rettigheter betydelig. Det er bra for arbeidstakerne, både i Norge og i Europa, at utsendingsdirektivet kommer på plass – nettopp fordi det styrker rettighetene til dem som sendes ut. Det er også verdt å minne om at det er bestemmelser om reise, kost og losji også i andre land, så det betyr ikke at man ikke lenger får dekket utgiftene, for det vil man kunne få.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:18:13]: Jeg forstår realiteten i de mange ordene, det er at statsråden er enig i ESAs vurdering. Formuleringene i Tariffnemndas vedtak 11. oktober er bevisst omtrentlige. Nemnda sier bl.a. at de «fatter sine vedtak innenfor rammene av det rettskildebildet nemnda til enhver tid finner bindende for nemndas kompetanse». Det som er mest konkret, er at «dekning for «et rimelig antall hjemreiser» fjernes fra forskriften». Videre heter det:

«Endringen er å forstå slik at det ikke lenger foreligger en plikt til dekning av reiser mellom hjemlandet og Norge.»

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at dette betyr at arbeidsfolk som har bosted i utlandet, blir billigere for bedrifter etter Tariffnemndas vedtak?

Statsråd Anniken Hauglie [10:19:09]: Det er ikke gitt at de blir billigere etter Tariffnemndas vedtak. Utsendingsdirektivet setter nå klarere bestemmelser for hvordan reise, kost og losji skal avgjøres, og hva som skal innlemmes i det begrepet. Utsendingsdirektivet er helt klart på at man skal få lik lønn for likt arbeid samme sted. Det er jo betegnende at det er Euro-LO som var blant pådriverne for de endringene som var, fordi de nettopp så at endringene ville styrke arbeidstakerne i Europas rettigheter.

Så er det verdt å minne om at vi jo er opptatt av å diskutere partenes autonomi og partssamarbeid, trepartssamarbeid og topartssamarbeid. Det er partene som eier sine avtaler, og det er de som skal forvalte sine avtaler. Tariffnemnda er et partssammensatt, uavhengig forvaltningsorgan. Stortinget kan selvfølgelig overprøve Tariffnemndas beslutninger ved lov, men det er et ganske stort inngrep i det som vi ellers snakker om, partenes autonomi.

Karin Andersen (SV) [10:20:15]: Partene i Norge har hittil klart å forhandle seg fram til lønninger det går an å leve av, og arbeidsforhold det går an å leve med. Det er det som trues med denne ESA-avgjørelsen. Slik jeg forstår statsråden nå, mener statsråden at Norge har muligheter til å handle i denne saken. Da må det forstås slik at regjeringen ikke ønsker å sikre kost, losji og transport slik som det har foreligget i verkstedsoverenskomsten i Norge helt fra 1907 – altså en av grunnpilarene som har sikret oss mot negative virkninger av arbeidsinnvandring. Er det riktig forstått at statsråden sier vi kan, men at regjeringen ikke vil?

Statsråd Anniken Hauglie [10:21:22]: Man har alltid muligheter til å teste og sette et handlingsrom på spissen. I dette tilfellet kunne man risikert å styre mot traktatsbrudd. Om det ville vært en farbar vei å gå, skal ikke jeg si. Det som vi har vært opptatt av, er: Når det har kommet opp til diskusjon, det som ligger i tariffavtalene, er det opp til partene å se om tariffavtalen eventuelt kan gjennomgås og tilpasses det som er internasjonal rett.

Jeg vil igjen påpeke at EØS-avtalen er bra for Norge. Den er bra for norske arbeidsfolk, den er bra for europeiske arbeidstakere. Vikarbyrådirektivet, utsendingsdirektivet og håndhevingsdirektivet er alle sammen direktiver som styrker norske myndigheters muligheter til å forfølge useriøse aktører og bidrar til å heve rettighetene til arbeidstakere i Norge og Europa. Og jeg mener at opposisjonen hopper glatt over de fordelene EØS-avtalen gir for norske arbeidsplasser og norske arbeidstakere. Nå har partene funnet en løsning på spørsmålet om reise, kost og losji.

Karin Andersen (SV) [10:22:31]: Ja, statsråden hopper glatt over at dette kan Norge vedta ved eget tiltak – f.eks. alle tiltakene som lå i vikarbyrådirektivet, kunne jo Norge sjøl vedta. Så de høye standardene som denne regjeringen trenger direktiver for å bli presset til å vedta, er det fullt mulig å sette på egen hånd.

Da EØS-avtalen ble innført, var nettopp allmenngjøringen beviset på at vi skulle få beholde norsk kontroll over norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Det var det som ble lovet. Når allmenngjøringsvilkårene nå blir truet av denne avgjørelsen i Tariffnemnda – der arbeidsgiversiden ikke vil respektere en norsk høyesterettsdom, men tar den til nemnda – må man spørre: Er statsråden fornøyd med at NHO, som er regjeringens støttespiller, nå har satt hele EØS-avtalen på spill?

Statsråd Anniken Hauglie [10:23:38]: Jeg er ikke enig i at NHO har satt EØS-avtalen på spill. De har, som alle andre interesseorganisasjoner, forfektet sine medlemmers interesser, og det er legitimt. De har vunnet fram, og det kan man jo alltids mene mye om.

Ja, Norge kan selvfølgelig også heve standardene på egen kjøl. Man trenger strengt tatt ikke en EØS-avtale for å heve standardene. Men det som Norge er avhengig av, med EØS-avtalen, er nettopp tilgangen til markedene. 80 pst. av norsk eksport går til det europeiske markedet. Jeg tror enhver som følger brexit-forhandlingene på nært hold, ser at et utenforskap ikke nødvendigvis er spesielt fordelaktig. For Norge, som er en stor råvareeksporterende nasjon med en åpen økonomi, vil det være relativt risikabelt å skulle si nei til den åpne markedsadgangen som EØS-avtalen gir oss.

Jeg har tatt det til etterretning at partene både gjennom lønnsoppgjøret i vår og gjennom Tariffnemnda har kommet fram til en enighet om hvordan tariffavtalen er å forstå når det gjelder reise, kost og losji. Og det kommer i tillegg til de bestemmelsene som allerede er i de ulike direktivene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:28:25]: Jeg hører statsråden mener at jeg har en dyster tilnærming til rovdyrpolitikken, men jeg har en helt realistisk tilnærming til den: 150 av 164 ordførere kommer med et opprop der de ber om at rovdyrpolitikken blir fulgt opp, og 150 av dem er ordførere i de fylkene som er mest berørt. De kjenner konsekvensene av politikken på kroppen. Når det gjelder antall dyr som blir borte: Innenfor ulvesonen er det knapt beitedyr igjen, ergo er det selvfølgelig ikke mulig at det blir tap av beitedyr på utmarksbeite.

Statsråden vet utmerket godt at vi i dag har et ulveantall og en bestand som er over dobbelt så stor som det Stortinget vedtok da man vedtok sitt rovdyrforlik. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden sørge for at man kommer ned på det vedtatte bestandsmålet i antall ulv, eller er statsråden fortrolig med at vi nå har et bestandstall som er over dobbelt så høyt som Stortingets vedtatte mål?

Statsråd Ola Elvestuen [10:29:24]: Antall ynglinger i 2017 ble 10,5 når en regner 0,5 på grenseflokker. Av dem er to allerede tatt ut, så det var 8,5 ynglinger, og det ligger litt over 4–6 ynglinger, som var Stortingets vedtak. Det er situasjonen vi har nå i dag. Hvor mange ynglinger vi har i år, er foreløpig for tidlig å si. Men vi vil følge opp politikken vi har når det gjelder flertallsvedtaket på ulv, og vi vil følge opp det som ligger i de forpliktelsene vi har innenfor Bernkonvensjonen, som også er vedtatt fra Stortingets side.

Når det gjelder klagesaken som nå ligger til behandling i mitt departement om vedtak fra rovviltnemndene om uttak av ulv i ulvesonen, kan jeg ikke svare på det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:30:30]: Statsråden vet utmerket godt at hvis vi skal klare å komme oss ned på Stortingets vedtatte bestandsmål, må vi ta ut ulv innenfor ulvesonen. Og noe av problemet med sonepolitikken er at de som bor innenfor det området, opplever at det er blitt et reservat. De ble aldri spurt om de skulle bo i et reservat. De ble aldri spurt om de ønsket at deres jaktmuligheter skulle bli borte, at de skulle miste jaktrettighetene sine, at de skulle miste mulighetene til å drive med beitedyr, at de skulle oppleve at det var mer og mer nærgående ulv rundt husene sine. Men dette har skjedd, og den politikken har blitt tredd ned over dem.

Er statsråden enig i at skal man komme ned på vedtatt bestandsmål, må man også ha jakt innenfor den såkalte ulvesonen?

Statsråd Ola Elvestuen [10:31:12]: Jeg er enig i det som er stortingsflertallets politikk for dette: Vi skal ha de store rovdyrene i Norge, vi skal også ha ulv i Norge. Vi har en ulvesone hvor det er et rovdyrprioritert område. Det er også vedtatt av Stortinget. Man har fortsatt jaktrettigheter, de er jo de samme også innenfor ulvesonen, det er ikke noe forskjell på det. Så skal vi følge opp i balansepunktet mellom det som er stortingsflertallets forslag om ulv, og forpliktelsene i Bernkonvensjonen, som Norge har sluttet seg til.

Marit Arnstad (Sp) [10:31:57]: Bernkonvensjonen er ikke noe problem. Forholdet til Bernkonvensjonen har Stortinget behandlet og drøftet, så der har statsråden og regjeringen stort handlingsrom. Men det var 46 av 47 ordførere i Trøndelag som i sommer sa klart fra om at nå er nok nok i rovdyrpolitikken – det har vært veldig høye rovdyrtap i Trøndelag i sommer – og det var også en kritikk der hele spørsmålet om bjørneforvaltningen i Midt-Norge og i Nord-Norge sto sentralt. I regjering har Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre presset på for å få utvidet bjørnesonen i Trøndelag. Det betyr at alt øst for E6 i Nord-Trøndelag kan bli bjørnesone. Det betyr at kommuner som Steinkjer, Levanger, Verdal, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kan bli bjørnesone. En slik utvidelse vil bety alvorlige konflikter – med beitenæringen, med et av de mest aktive landbruksområdene i landet og med den sørsamiske tamreindriften. Hvorfor vil statsråden og regjeringen presse på for å utvide bjørneforvaltningsområdet?

Statsråd Ola Elvestuen [10:33:02]: Nå er det ikke tatt noen beslutning om å utvide bjørneforvaltningsområdet, men vi er i en diskusjon med rovviltnemnda – nettopp fordi det er et problem at antallet bjørn og bjørnestammen går ned – om vi har et stort nok areal til at man kan oppfylle det som er bestandsmålene for bjørn. Nå er det en dialog mellom rovviltnemnda og Miljødirektoratet for å se om man kan komme fram til en enighet, men saken er ikke tatt inn til departementet. Dette er en dialog som pågår, og inntil det eventuelt gjøres endringer, er det de sonene som rovviltnemnda har vedtatt, som gjelder.

Marit Arnstad (Sp) [10:33:50]: Realiteten er at departementet i sommer rett og slett kalte inn rovviltnemnda på teppet og sa at hvis de ikke utvider bjørneforvaltningsområdet, kan departementet instruere dem om å forandre hele forvaltningsplanen. Det er realiteten. Så er det riktig at en da satte rovviltnemnda i en dialog med Miljødirektoratet, og jeg kan opplyse statsråden om at nå har de blitt enige. Forvaltningsplanen blir ikke overprøvd, og det betyr at bjørnesonen ikke blir utvidet. Det er Miljødirektoratet og rovviltnemnda enige om. Det er en fornuftig avgjørelse. Mener statsråden det samme? Synes han også at det er fornuftig, og vil han nå legge vekk dette? Eller er det slik at det fortsatt er aktuelt for regjeringen å instruere rovviltnemnda om å utvide bjørnesonen, slik som departementet tidligere har truet med?

Statsråd Ola Elvestuen [10:34:39]: Det som jeg viser til, er at vi har en saksbehandling hvor vi nettopp ber om at man setter seg sammen, altså rovviltnemnda og Miljødirektoratet, for å se om man klarer å bli enige. Så er det ikke tatt noen beslutning fra regjeringens side om noen utvidelse. Det som gjelder nå, er de rovviltsonene som rovviltnemnda har vedtatt, og de vil gjelde inntil det eventuelt gjøres endringer i det.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:05]: Det er ikke riktig at de fortsatt er i en dialog. De er ferdig med dialogen. De har hatt møter, og jeg står med referatet foran meg her. Der står det at partene tar utgangspunkt i at det har vært en grundig prosess. Den vedtatte forvaltningsplanen er gyldig, og de sier også at det ikke vil være mulig ut fra konfliktene å gjøre endringer nå. Det er rådet som både direktoratet og rovviltnemnda gir til departementet, og jeg spør: Synes ikke statsråden også at det er fornuftig å legge vekk hele tenkningen om å utvide bjørneforvaltningssonen i Trøndelag?

Statsråd Ola Elvestuen [10:35:35]: Det er jo ikke slik at det er en tenkning om å utvide. Det det er en tenkning om, er at vi skal prøve å nå bestandsmålene for bjørn, og det er den diskusjonen som går. Er dette et tilstrekkelig område for at vi kan nå bestandsmålene? Er det enighet mellom Miljødirektoratet og rovviltnemnda, er det selvfølgelig positivt for at vi kan nå det målet. Hvis det er enighet, er det noe som er viktig å ha med i den videre prosessen.

Sandra Borch (Sp) [10:36:22]: Antallet jerv har i mange år ligget langt over bestandsmålet, og lisensjakt på jerv har til dels vært mislykket fordi bare om lag halvparten av de fastsatte kvotene gjennom flere år har blitt tatt ut. At man i mange år har ligget langt over bestandsmålet, har skapt store problemer for beitenæringen og for tamreindriften. De siste årene har det vært gjennomført en prøveordning som har vært veldig vellykket. Vi har nok kunnskap til å gjøre denne ordningen permanent, og nok en gang ser vi at statsråden vegrer seg for å sikre en aktiv forvaltning av rovvilt. Hvilke erfaringer er det statsråden forventer å gjøre som ikke allerede er erfart gjennom denne prøveordningen, og har statsråden i det hele tatt en intensjon om å gjøre denne ordningen permanent?

Statsråd Ola Elvestuen [10:37:15]: For det første er det viktig å få fram at tapstallene til jerv de siste årene har gått ned. Så det er en positiv utvikling. Det andre er at vi har videreført forsøksordningen for jaktmetoder på jerv, også gjennom denne vinteren, selv om forsøksperioden er over. Denne skal nå evalueres, og så må vi ta en vurdering når den evalueringen er på plass.

Tore Storehaug (KrF) [10:37:49]: Det er viktig at ein tek omsyn til begge målsetjingane i norsk rovdyrpolitikk, både at ein skal ta vare på beiteområda, og at ein skal ta vare på dei rovdyra som Noreg har eit ansvar for. I 2014 kom ein frå ein situasjon i mitt heimfylke der ein hadde store tap til jerv – 126 bekrefta sauekadaver det året – som gjorde at ein innførte dei ekstraordinære tiltaka som statsråden no peiker på, og som delvis har blitt vidareførte i forsøksperioden som ligg no. No ser vi at jervbestanden ligg stabilt over bestandsmåla og har teke seg opp i forhold til perioden då ein klarte å få ned rovdyrtapa i dei beiteprioriterte områda i Sogn og Fjordane. No ser ein samtidig at det er fleire jervtisper som held på å etablere seg i fjellområda mellom Oppland og Sogn og Fjordane. Det vil seie at ein står i fare for ein reprise på det som skjedde i 2014.

Deler statsråden den bekymringa? Og: Kva vil han i så fall gjere for å hindre dette?

Statsråd Ola Elvestuen [10:38:55]: Når det gjelder jerv, er det ikke noen tvil om at når måltallet vårt er 39 ynglinger hvert år, har Stortinget lagt seg på et lavt tall. Det er riktig at vi har ligget over når det gjelder ynglinger, i en periode. Men det har også vært store uttak av jerv, bl.a. hiuttak, som er kontroversielt – det er også dyreetiske sider ved dette. Vi trenger å få et mer effektivt uttak i lisensfellingen. Derfor har vi videreført de forsøksordningene vi har.

Jeg tror jeg må svare at vi må videreføre den politikken vi har, nemlig at vi har en tydelig soneinndeling med beiteprioriterte områder og rovviltprioriterte områder. Vi må ha en effektiv jakt når vi ber om uttak, og så skal vi holde tak i det store bildet, som er at tap av beitedyr til jerv har gått ned de siste årene. Den utviklingen ønsker vi å fortsette.

Tore Storehaug (KrF) [10:39:56]: Det siste kan eg stille meg bak, at vi ønskjer å fortsetje nedgangen som har vore på tap til jerv. Det er veldig bra. Då krev det òg at vi har og brukar heile den verktykassa vi har. Suksessen i 2014–2015 var at ein sette inn dei ekstraordinære tiltaka tidleg, og at ein ikkje venta. No ser ein at det er fem jervtisper som opererer i områda mellom Oppland og Sogn og Fjordane. Nokon av dei er det ei reell frykt for kan etablere seg i dei beiteprioriterte områda, og ein kan vere tilbake i ein situasjon som har laga bekymring og frustrasjon, og som sår tvil om vi står inne for ei todelt målsetjing i norsk rovdyrpolitikk.

Deler statsråden den bekymringa? Og: Kva vil han gjere for å hindre dette?

Statsråd Ola Elvestuen [10:40:37]: Jeg skal ikke ta beslutninger her om fellingstillatelser på akkurat de fem jervtispene som det refereres til. Vi må følge det forvaltningssystemet vi har. Vi har en lisensjaktperiode. Den er vi inne i nå, og vi legger til rette for at det kan være effektiv jakt. Forsøksordningene videreføres, og får vi en situasjon hvor det er behov for skadefelling, har vi veldig lav terskel for å gi tillatelse til det. Det har vi hatt i år, og det kommer vi til å ha også til neste år.

Lars Haltbrekken (SV) [10:44:23]: Da Miljødirektoratet kom med sin første anbefaling i saken den 4. november 2014, sa de at de miljøfaglige hensynene tilsa at innsigelsene som var reist mot planene om deponering av gruveavfall i Førdefjorden, burde tas til følge. Da direktoratet i april 2015 allikevel ga sin endelige anbefaling til å gjennomføre planene, var begrunnelsen at samfunnsnytten var større enn miljøulempene. Etterpå har det kommet studier fra Nordic Mining som viser at selskapet har kraftig redusert antallet arbeidsplasser og perioden det skal drives, og de har økt driftsperioden med åpen drift i landskapet. Arbeidsplasser var en sentral del av forutsetningene for vurderingene som ble gjort av Miljødirektoratet, og som gjorde at de sa at det kunne gå, og at samfunnsnytten var større enn miljøulempene. Man kan spørre seg hvor mange arbeidsplasser en død fjord er verdt, men når dette premisset er så radikalt endret, bør ikke hele saken vurderes på nytt?

Statsråd Ola Elvestuen [10:45:32]: Jeg tror representanten Haltbrekken er godt kjent med mitt syn på gruvedeponiet i Førdefjorden, men her er det beslutninger som er tatt, og det er også beslutninger som er tatt før både jeg og Venstre kom inn i regjering. Enigheten er at vi respekterer de vedtakene.

Lars Haltbrekken (SV) [10:46:08]: Storsamfunnets overkjøring av miljø og samiske interesser har en spesiell historisk betydning i Finnmark. Alta-kampen var et definerende øyeblikk, som har preget både miljøkampen og ikke minst kampen for samiske rettigheter. En lærdom fra den gangen var opprettelsen av Sametinget.

Sametinget er imot det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden. Kvalsund er et sjøsamisk område og et av områdene langs Finnmarkskysten hvor sjøsamisk fjordfiske og språk har overlevd på tross av store utfordringer. I denne fjorden skal det nå dumpes giftig gruveslam, som vil legge fjordbunnen øde. Regjeringen skal nå behandle driftskonsesjonen, som foreløpig ikke er gitt til denne virksomheten. Siden klima- og miljøministeren åpenbart har gitt opp kampen for å redde livet i Førdefjorden, lurer jeg på om han kommer til å redde livet i Repparfjorden.

Statsråd Ola Elvestuen [10:47:07]: Vi kommer til å forholde oss til den enigheten vi har fra Jeløya. Jeg synes at disse sakene og spørsmålene illustrerer de problemene som er ved sjødeponiene. Jeg er glad for og mener det er viktig at vi framover ikke tillater nye sjødeponier. Jeg er også glad for at vi for første gang har fått en enighet om at slik skal det være. Det er et stort skifte i norsk politikk og norsk miljøpolitikk. Jeg mener det også er viktig at vi får en grundig gjennomgang av miljøkravene omkring gruvedrift og deponering. Så jeg ser framover og mener at vi har fått til viktige vedtak som vil stå seg i årene framover.

Lars Haltbrekken (SV) [10:47:54]: Det vi hører nå, er en klima- og miljøminister som ikke lenger står ved partilederens ord om at man «aldri, aldri, aldri» skal gi seg i kampen for de norske fjordene. Vi hører også at vi skal få en gjennomgang av miljølovgivningen knyttet til disse sakene.

Jeg har tidligere spurt klima- og miljøministeren om plastforurensingen fra disse gruveprosjektene. Miljødirektoratet har bedt gruveselskapene om å redegjøre for hvor mye plast som kommer til å bli spredt i fjorden på grunn av det sprengningsarbeidet som skal pågå. Ingen av gruveselskapene klarer å gi et svar på dette før man har planene helt på plass. Da er mitt spørsmål:

Viser ikke det at det er et behov for å gå igjennom disse tillatelsene på nytt, når man ikke vet om vesentlige forhold ved forurensingen fra denne virksomheten?

Statsråd Ola Elvestuen [10:49:00]: Det er også nettopp derfor jeg har bedt Miljødirektoratet om å gjennomgå hvor mye plast det er i disse avgangsmassene. Det er en viktig oppgave. Det andre er at det illustrerer problemet med sjødeponier, og derfor er det viktig at vi nå, for første gang, har fått en enighet om at det ikke skal gis nye tillatelser i denne stortingsperioden. Jeg håper at det kan bli et tidsskille i disse sakene. Dette er et gjennomslag som er stort og viktig, og det har ikke vært der tidligere i norsk politikk.

Tore Storehaug (KrF) [10:49:47]: Klima- og miljødepartementet har starta arbeidet med eit marint verneområde i Dalsfjorden. Grunngjevinga for det er at dette området har nokre unike topografiske og biologiske ressursar som ein meiner er verneverdige.

Dalsfjorden er det området som ligg på andre sida av fjellet Blegja, berre nokre få kilometer i luftlinje frå det området der ein skal dumpe i Førdefjorden. Det er to område som liknar kvarandre topografisk, og som har mykje det same dyrelivet. Kva meiner statsråden er den store forskjellen som gjer at det eine området er skikka for marint vern og det andre for 250 mill. tonn gruveavfall?

Statsråd Ola Elvestuen [10:50:28]: Prosessen for marint vern går jo i sitt eget løp. Jeg kjenner ikke til hvor langt man er kommet med Dalsfjorden, om det fortsatt ligger i Miljødirektoratet, men jeg forventer at vi vil få det til behandling på egnet vis. Det at det er etablert et sjødeponi i Førdefjorden, som vi nå har diskutert – Venstre og jeg respekterer den enigheten vi har fra Jeløya – gjør ikke at andre områder blir mindre viktige. Tvert imot er det enda viktigere at vi får på plass marine verneområder om verneverdiene er til stede.

Statsråd Tore Storehaug [10:54:17]: Eg takkar statsråden for eit godt svar og synest han dreg opp gode ambisjonar og refleksjonar når han svarar på dette spørsmålet. Eg synest òg det er viktig at ein tek inn over seg at det er ei ny tid i norsk klimapolitikk, og at det må få følgjer for norsk oljepolitikk.

Så viser statsråden til at det er mange ting som ligg langt fram i tid, og at det er usikkerheitsmoment knytte til det, men det er nokre prosessar som går, og som eg meiner ikkje nødvendigvis går i rett retning. Ein kan f.eks. ta den trenden som har utvikla seg sidan Venstre og Kristeleg Folkeparti sist var i regjering i lag, den gongen regjeringa trass alt lytta til 29 pst. av dei miljøfaglege råda i konsesjonsrundane, som under Stoltenberg endra seg til at ein blåste i 80 pst. av dei, og som under regjeringa Solberg har endra seg til at dei har lagt til side 100 pst. av dei miljøfaglege råda i konsesjonsrundane.

Oljepolitikken ligg hovudsakleg i OED, men etter høyringsrunden er det OED i lag med KLD som har dialogen før regjeringa i plenum vedtek. Eg vil spørje statsråden om kva han vil gjere for å sikre at fleire miljøfaglege råd blir følgde i åra framover.

Statsråd Ola Elvestuen [10:55:22]: Først vil jeg minne om det vi allerede har gjort. Nå er vi også i denne perioden enige om at i Lofoten, Vesterålen og Senja skal det ikke være noen petroleumsaktivitet. Det er det samme rundt Jan Mayen, på Mørefeltene, nord for iskanten og langs Sørlandskysten. Det er viktige vedtak som ligger til grunn.

Når vi ser framover, skal vi altså legge fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten, Vesterålen og Senja. Den kommer i 2020. Vi skal også ha en oppdatering av de to andre forvaltningsplanene, for Norskehavet og for Nordsjøen. Det er en helhetlig forvaltning, og det vil også være en diskusjon som berører dette.

Jeg tror også at vi skal ta med oss Klimarisikoutvalget, som skal legge fram sin rapport nå i desember – et viktig kunnskapsgrunnlag for den politikken som skal føres framover. Det gjelder norsk økonomi som helhet og petroleumspolitikken, men vil også berøre disse områdene.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:35]: Her kom det intet svar på mitt spørsmål om de ikke ringer til Polen framfor til Nav fordi det er billigere, og fordi det er lettere å utnytte folk fra fattige land enn det er å utnytte norske arbeidsfolk. Jeg får altså ikke noe svar fra regjeringen på det som er mitt hovedspørsmål.

Vi ser at ministeren skryter av avtalen og mener den er bra for norske arbeidsfolk. Da burde hun kanskje ta en prat med industriarbeidere på Vestlandet som i sin fagforening nå har vendt seg mot EØS-avtalen. De er imot den fordi den gjør at Høyesteretts dom blir trumfet av EUs konkurransetvang. Ministeren sa i stad at regjeringen står fast på Høyesteretts dom. Så sa hun at hun legger til grunn at ESA mener høyesterettsdommen ikke er i tråd med EØS-avtalen. Da blir spørsmålet: Vil regjeringen foreta seg noe som helst konkret gjennom lovendring, forskrift eller implementering av nye direktiver for å hindre at norsk medlemskap i EØS-avtalen overkjører norsk høyesterett og allmenngjøringen av norske tariffavtaler?

Statsråd Anniken Hauglie [11:01:38]: Jeg kan forsikre representanten Moxnes om at den norske regjeringen er aktiv i sitt møte med Europa. Vi deltar på alle arenaer der vi kan delta, og vi bidrar også med vår kompetanse, våre synspunkter og våre innspill gjennom de kanalene vi har muligheten til å delta i. Min vurdering er nettopp at utsendingsdirektivet også er et resultat av norsk og nordisk påvirkning.

Til spørsmålet om billigere arbeidskraft: Noe av hovedutfordringen i norsk arbeidsliv i dag er faktisk mangel på arbeidskraft. Vi ser at store deler av landet sliter med å få tak i arbeidskraft. I en by som Tromsø er det like mange ledige stillinger som det er arbeidsledige på Nav. Det forteller én ting: Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom kompetansen til dem som står utenfor, og det behovet som arbeidslivet har. Det er også bakgrunnen for at da regjeringen la fram sitt statsbudsjett, la vi inn betydelige summer til inkluderingsdugnaden vår, hovedsakelig til kompetanseheving for dem som er i jobb, men som kanskje mangler fagbrev. Vi endrer også tiltakene i Nav, nettopp for å bidra til at flere kan få kompetanse som er etterspurt.

Bjørnar Moxnes (R) [11:02:50]: 100 000 mennesker står uten jobb. Mange ungdommer får ikke lærlingplass. Det er ikke så rart, for det er jo billigere å ta inn fullt faglærte fra Øst-Europa enn å ta inn lærlinger. Søkingen til viktige byggfag går dramatisk ned i mange store byer på grunn av den uregulerte flyten i arbeidskraft og at arbeidsgiverne har nær uendelig tilgang på faglærte folk fra Øst-Europa som er billigere og lettere å utnytte enn norske arbeidsfolk. Det er i hvert fall ganske modig av ministeren å si at det mangler arbeidskraft i Norge når så mange står uten arbeid.

Jeg lurer på hva Hauglie egentlig mener om det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen når hun til et tidligere spørsmål i dag sa at vi risikerer et traktatbrudd hvis vi bruker handlingsrommet i EØS-avtalen når det kommer til allmenngjøringen og spørsmålet om reise, kost og losji. Finnes det handlingsrommet hvis det vil være et traktatbrudd å bruke det?

Statsråd Anniken Hauglie [11:03:57]: Det er mange ledige hender, men poenget i mitt forrige svar er at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom kompetansen til dem som står på utsiden, og den kompetansen som etterspørres av arbeidslivet. Det er også bakgrunnen for at vi nå tar ganske store og viktige grep for å sikre at de som er ledige, har mer relevant kompetanse og sånn sett sikres en jobb.

Det er feil, det representanten Moxnes sier om at ungdom ikke får læreplass. Det er flere unge nå enn noen gang som får læreplass. Noe av det kan kanskje henge sammen med at regjeringen bl.a. strammet inn anskaffelsesregelverket for offentlige anskaffelser, der vi stiller krav om at skal man vinne offentlige anbud, må man også ha lærlinger, noe man hentet inspirasjon til fra det borgerlige byrådet her i byen, som nettopp hadde de samme kravene tidligere. Vi ser at antallet unge utenfor jobb, skole og annen aktivitet går ned, og vi ser også at antallet unge på sosialhjelp går ned.

Vi har et handlingsrom i EØS-avtalen. Vi utnytter det også, og det kommer selvfølgelig regjeringen fortsatt til å gjøre.

Espen Barth Eide (A) [11:09:07]: Jeg konstaterer med glede at statsråden og jeg deler forståelsen av hva som må til, men det jeg er opptatt av, er et litt mer konkret svar på når vi kan sette våre egne nasjonale utslippsmål, og om man ønsker å dokumentere måloppnåelse i forhold til helt etterprøvbare mål – altså ikke bare ambisjoner, men konkrete mål med konkrete tall.

Vil man allerede fra og med neste statsbudsjett gå inn for et utslippsbudsjett av mer eller mindre den typen Arbeiderpartiet nå har foreslått i sitt alternative budsjett, eller må man komme tilbake til om man skal komme tilbake til det? Når kan vi få et litt konkret svar på om det er en metode som statsråden og regjeringen ønsker å følge?

Statsråd Ola Elvestuen [11:09:48]: Framdriften er at vi, som alle andre land, skal melde inn våre nye mål til FN i 1. kvartal 2020, og den saken må da gå i Stortinget til høsten neste år. Så skal vi lage en plan for hvordan vi skal nå disse målene, som også vil måtte komme i 2019/2020, og vi må se på rammeverket i henhold til det.

Det er den framdriften vi må ha. Det er ikke noen tvil om at vi har den samme ambisjonen for både gjennomføring og reduksjoner – som både Norge og andre land må gjennomføre.

Åsmund Aukrust (A) [11:10:33]: Nå har Ola Elvestuen vært statsråd i snart ett år uten å klare å ta nye klimainitiativ, og vi hører på svarene her at han viser til prosess og skylder på utsettelser. Nå er det han som har fått erfare Erna Solbergs ord om at det er tøft å stå opp for klima i en regjering hvor folk ikke er så opptatt av det.

Statsbudsjettet ble en stor skuffelse og forliket likeså. Der fikk jo ikke klima engang en egen overskrift i det som ble forliket, som nå skal vedtas. Men jeg har lyst til gi regjeringen ros for én ting, og det er at de i forliket nå følger etter opposisjonspartiene og får palmeolje ut av biodrivstoff. Det er bra at vi får gjort et vedtak, men nå må regjeringen levere. For halvannet år siden vedtok Stortinget, med Ola Elvestuens stemme, at vi skulle få palmeolje ut av alle offentlige anbud. Nå har Ola Elvestuen vært statsråd i over ett år uten å klare å følge opp sin egen politikk.

Derfor er mitt spørsmål til Ola Elvestuen: Kan han bekrefte at regjeringen nå kommer til å følge opp det Stortinget vedtar, og at de kommer til å gjøre det på en bedre måte enn de vedtak Stortinget tidligere har gjort på palmeolje?

Statsråd Ola Elvestuen [11:11:38]: Først legger jeg merke til at representanten mener at det at vi nå har fått vedtak på at vi skal ha 50 pst. reduksjon av utslipp innenfor transport, ikke har noen betydning. At vi har fått vedtak om at vi viderefører elbilfordelene fram til 2021, har tydeligvis ingen betydning. At vi gjennomfører og viderefører karbonfangst og -lagring på de to prosjektene vi har, har tydeligvis ingen betydning. Også i det statsbudsjettet vi har nå, forsterker vi innsatsen på omlegging av industrien, Enova får en økning på 344 mill. kr, 444 mill. med enigheten som var om statsbudsjettet. Det er økninger i satsingen inn mot kommunene på klimatiltak, det er økninger på andre områder, som støtte til miljøteknologi. Vi har en elbilandel som var oppe i 38 pst. i forrige periode, og det er 70 ferjer med nullutslipp på vei inn i norske fjorder. På område etter område gjennomføres det en politikk hvor vi ligger i front, også internasjonalt.

Så jeg er helt uenig i den virkelighetsbeskrivelsen som framsettes.

Åsmund Aukrust (A) [11:12:49]: Når man får et spørsmål, kan det i hvert fall være lurt å streife innom det spørsmålet. Mitt spørsmål handlet om palmeolje, om statsråden kommer til å følge opp det Stortinget nå vedtar, i motsetning til hva han tidligere har gjort med de andre vedtakene.

Så hører jeg en veldig selvtilfreds statsråd som skryter av alt man får til. Jeg ville jo jublet for hvert CO₂ som Norge klarer å redusere, men sannheten er at de kuttene som nå gjennomføres, gjennomføres fordi norsk klimapolitikk utrolig nok baseres på palmeolje. Derfor vil jeg egentlig gjenta mitt spørsmål til Ola Elvestuen: Kan han bekrefte nå at regjeringen kommer til å følge opp de vedtak som Stortinget kommer til å gjøre, på en bedre måte enn det han tidligere har gjort, og klarer han å gjennomføre de vedtakene som er gjort i spørsmålet om palmeolje?

Statsråd Ola Elvestuen [11:13:42]: Jeg beklager, men jeg fikk litt dårlig tid. Ja, vi gjennomfører de vedtak som er gjort, og om det konkrete vedtaket som handler om offentlige anskaffelser, er det to ting å si. Det ene er at betydningen av en forskrift når det gjelder offentlige anskaffelser, er usikker. Det andre er at vi selvfølgelig skal ha ned palmeoljedelen i offentlige anskaffelser. Det utarbeides nå en veileder fra Difi for å gi råd om hvordan det skal gjøres. Ellers følger vi opp de andre delene av vedtakene fra Stortinget. I tillegg er måten å få ned palmeolje på å få opp satsingen på avansert biodrivstoff. Der er det flere investeringsbeslutninger som gjøres. Det er mer som er på vei. Det er å gjøre en ny vurdering i 2020 av avgiftsfritaket for biodrivstoff utenfor omsetningskravet, og det er en enda sterkere satsing på nullutslippsteknologi for at mengden drivstoff skal gå ned.

Åsmund Aukrust (A) [11:14:46]: På en rekke områder har Ola Elvestuen møtt seg selv i døren som statsråd. Han har gått bort fra at vi skal ha et eget nasjonalt klimamål. Der Arbeiderpartiet ønsker at vi skal gjøre utslippskuttene hjemme, ønsker statsråden og regjeringen en utstrakt bruk av kvotekjøp. Vi har sett at de har møtt seg selv i døren i spørsmålet om palmeolje, hvor statsråden ikke klarer å gjennomføre det vedtaket han selv var med på å fremme her i Stortinget juni 2017, men han har faktisk også møtt seg selv i døren i spørsmålet om naturvern. Dette er et område hvor jeg faktisk trodde at denne regjeringen kom til å levere bedre med Ola Elvestuen som statsråd. Vi har nå gjennom flere år fått en tverrpolitisk enighet om å øke bevilgningene til skogvern og ha større ambisjoner for det. Det er veldig bra. Men utrolig nok skulle Ola Elvestuen bli den første klima- og miljøministeren på veldig mange år som skal gjennomføre et kutt til skogvernet. Mitt spørsmål til Ola Elvestuen er: Hva tenker han om å være den første miljøministeren på mange år som nå skal gjennomføre et slikt kutt her i Stortinget?

Statsråd Ola Elvestuen [11:15:49]: For det første er det en hyggelig prat jeg har når jeg møter meg selv i døren i klimapolitikken, for der gjennomfører vi. Vi har tatt initiativ tidligere, og vi gjennomfører politikken nå.

Når det gjelder skogvern, har vi hvert eneste år siden 2013 økt – fra under fra 200 mill. kr til godt over 400 mill. kr. Det er en økning i skogvern som vi ikke har hatt tidligere. Vi har de siste 15 årene doblet de midlene som brukes på skogvern, fra da de rød-grønne holdt på. I år øker vi igjen. Det er 446 mill. kr som går til frivillig skogvern, og i tillegg er det en tildelingsbeslutning inn mot statens skoger som er oppe i 795 mill. kr. Aktiviteten for skogvern kommer til å øke dramatisk også til neste år. Så den virkelighetsbeskrivelsen om at vi reduserer satsingen på skogvern, er feil. Her er det en bevilgning. Den ligger høyt også i år, og så er det et tillegg som er viktig for å ha økt aktivitet.

Anniken Huitfeldt (A) [11:20:29]: Nå har kanskje svaret til statsråden endret seg, for nå diskuterer han sin rolle. Jeg tror vel ingen mener at han skal konkludere før Havarikommisjonens rapport foreligger. Vi må vente på den rapporten, men underveis tror jeg det er viktig at det er åpenhet om prosessen, at vi får en redegjørelse i Stortinget om det man vet så langt, og at det som også undersøkes, er bergingen. Så vidt jeg vet, er det ikke snakk om noen undersøkelse av bergingen foreløpig.

Jeg registrerer altså at statsråden går tilbake på det noe slentrende utspillet han hadde i går. Vi kan også forvente oss – og vi er åpne for – at pressen i året som kommer, kan skrive om årsaken til ulykken. Det er ingenting prinsipielt galt med det. Er statsråden enig i en slik uttalelse?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:21:22]: Da må jeg ha vært uklar, for det er akkurat mitt poeng. En forutsetning for at pressen skal kunne være til stede og sjekke hva som skjedde både før og etter, er faktisk også at de respekterer at det er andre som har andre roller i en sånn hendelse. Havarikommisjonen har sin rolle. Politiet har sin rolle. Jeg opplever at det stort sett respekteres at politiet i slike saker sier at av etterforskningshensyn kan de ikke uttale seg nå. Det er akkurat det det står om nå. Havarikommisjonen skal ha en pressekonferanse i morgen der de skal redegjøre for hvor langt de har kommet. Mitt poeng i den samtalen jeg hadde med journalisten, var at jeg har også en rolle som statsråd – og det er ikke å spekulere. Men jeg har ikke på noe vis prøvd å begrense pressens arbeid med å kikke på det som skjedde både før, under og etter ulykken.

Anniken Huitfeldt (A) [11:22:14]: Vil statsråden komme til Stortinget og redegjøre for det han vet så langt, og vil det bli satt i gang en undersøkelse og en ekstern gjennomgang av selve bergingsarbeidet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:22:33]: Jeg har svart at vi gjerne kommer til Stortinget og redegjør for det i åpen sal – rett og slett fordi det er viktig.

Hendelsesforløpet etterforskes av mange – av politiet, for å se om det finnes noe straffbart, av Statens havarikommisjon for transport, for å redegjøre for hendelsesforløpet, fordele ansvar og forsøke å finne ut hva som skjedde, av Forsvarets egen havarikommisjon, som også følger det. I tillegg har vi satt ned en gruppe som følger hendelsen, bergingen og alt det arbeidet, av to grunner: Vi skal beskrive hva som skjer, og vi skal hente ut så mye læring av dette som mulig, for vi vil gjerne at det ikke skal skje igjen.

Så: Ja, jeg kommer gjerne til Stortinget for å redegjøre om dette. Og ja, vi har satt inn ganske store ressurser for å følge med underveis slik at vi skal kunne hente ut maksimalt med læring av hendelsen.

Anniken Huitfeldt (A) [11:23:23]: Skal gjennomgangen av bergingen være intern, eller skal det være en ekstern gjennomgang?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:23:31]: Sjøforsvaret har satt ned en intern gruppe som skal følge bergingen, rett og slett for å kunne samle sin kunnskap om hva som skjedde, og lære av dette hendelsesforløpet. Heldigvis er dette noe vi ikke opplever veldig ofte, og da skal vi lære av dette.

Jeg ser ikke for meg at noe ved dette arbeidet eller de rapportene som kommer etter et slikt arbeid, skal være hemmeligstemplet eller gradert. Nei, jeg mener at dette er viktig kunnskap, som vi skal kunne ha i offentligheten.