Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som
måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får
ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Ketil Kjenseth (V) [12:34:26 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Norge inngår som en del av EUs klimakvotesystem. I denne
saken behandler vi auksjonsdelen av kvotesystemet – salg av klimakvoter
i en felleseuropeisk auksjonsplattform. Endelig får Norge ta del
i det auksjonssystemet og den plattformen som er lagt til rette
i Europa for felles handel med klimakvotene.
Veien fram for
å knytte seg til denne plattformen har vært litt humpete, og den
har vært lang. Men nå er vi i mål med å forhandle fram en avtale
knyttet til EØS-landene. Det var et forsøk på å få en særordning
for EØS-landene, som er en del av bakgrunnen for at det har tatt litt
tid.
For Norges del
er vi nå i sluttfasen i forhandlinger med EU om en avtale om felles
mål for kutt i ikke-kvotepliktig sektor også. Når vi får disse to
avtalene på plass, forhåpentlig i løpet av året – også den om kutt
i ikke-kvotepliktig sektor – har vi to av de viktige pilarene for
å kutte klimagassutslipp på plass, i et fellesskap med EU-landene.
Dette er to veldig
viktige virkemidler, og det å få fart på handelen med klimakvoter
er særlig viktig. Det er nettopp valgt et kvotesystem for at det
skal være en handel med kvotene. Det er derfor viktig at Norge nå
kommer i gang og tar del i det salget, slik at vi får en dynamikk
fram til vi skal begynne å kutte mer offensivt fra 2020, og særlig
fra 2023.
Statsråd Ola Elvestuen [12:36:38 ] : Det europeiske kvotesystemet
EU ETS er ett av EUs viktigste virkemiddel for å nå sitt klimamål.
Utslippene kan ikke overstige det utslippstaket som er satt for
virksomhetene som er omfattet av kvotesystemet. Mesteparten av klimagassutslippene
fra energiforsyning, industri og petroleumsvirksomhet er omfattet
– totalt over 11 000 virksomheter i Europa. I tillegg reguleres
luftfarten innad i EØS-området.
Norge inngår som
en del av det europeiske klimakvotesystemet. EUs kvotedirektiv er
innlemmet i EØS-avtalen og gjelder for norske kvotepliktige bedrifter
på linje med EUs kvotepliktige bedrifter. Om lag halvparten av norske
utslipp er omfattet av kvotesystemet, og deltakelsen i dette er
en viktig del av norsk klimapolitikk.
Auksjonering er
et sentralt element i det europeiske kvotesystemet. Kvoter som ikke
blir tildelt gratis til de kvotepliktige virksomhetene, skal bortauksjoneres
i det europeiske markedet. Auksjonsforordningen som etablerer en
metode for bortauksjonering av klimakvoter, ble innlemmet i EØS-avtalen
i juli 2012. Fra 2013 skulle salg av klimakvoter skje på en felleseuropeisk
auksjonsplattform.
Etter innlemmelsen
av auksjonsforordningen i 2012 startet Norge umiddelbart arbeidet
med å knytte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen. Prosessen
har imidlertid tatt svært lang tid, bl.a. fordi EU-kommisjonen i
november 2015 fastslo at den omforente løsningen fra juli 2012 ikke
lenger var juridisk akseptabel. For at Norge skal kunne auksjonere
sine kvoter, krever EU-kommisjonen nå at Norge knytter seg til de felles
innkjøpsavtalene som ligger til grunn for anskaffelse av auksjonsplattform
og auksjonsovervåker. EU mente dette var eneste løsning som ville
gi både EU- og EFTA-statene tilstrekkelig sikkerhet for rettigheter
og forpliktelser.
Det har tatt lang
tid å avklare bakgrunnen for EUs krav og konsekvenser for Norge
ved å knytte seg til disse avtalene. Forsøket på å fastholde den
opprinnelige løsningen førte ikke fram. Klima- og miljødepartementet har
nå sammen med representanter fra Island og Liechtenstein framforhandlet
to tilknytningsavtaler om å bli parter i de to felles innkjøpsavtalene
mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater.
En EØS-komitébeslutning
med nye tilpasninger til auksjonsforordningen tilrettelegger for
at Norge skal inngå i de to tilknytningsavtalene. Ved å inngå disse
avtalene får Norge samme rettigheter og plikter som EUs medlemsstater
når det gjelder felles bortauksjonering.
Forsinkelsene
betyr at det for perioden 2013–2018 er akkumulert over 41 millioner
usolgte kvoter. Ytterligere 5,4 millioner kvoter er planlagt solgt
i 2019. Det vil ikke være mulig for Norge å holde tilbake eller
slette disse kvotene. Det norske volumet er en del av det samlede auksjonsvolumet
i det europeiske kvotesystemet. Kvotene skal i henhold til regelverket
gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige virksomhetene. Dette innebærer
at Norge ikke har anledning til å slette eller holde tilbake kvotene.
Selv om norske volumer kommer inn i markedet sent i perioden, endres
ikke ambisjonsnivået i kvotesystemet, som defineres av samlet antall
kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomheten over hele perioden.
For at Norge skal
komme i gang med salget av klimakvotene, tilrår regjeringen at Norge
deltar i EØS-komitébeslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen av nye
tilpasninger til auksjonsforordningen og inngåelsen av de to nye
tilknytningsavtalene.