Jonas Gahr Støre (A) [10:05:38]: Statsministeren svarer ikke på spørsmålet. Når hun åpner for å fjerne den delen av § 2 som viser til at et alvorlig sykt barn kan være grunn for å få abort, og samtidig sier at det skal vektes opp med at kvinnenes situasjon får større betydning, så kan hun ikke sette punktum og si at mer har hun ikke å si om det. Hun må kunne gi en vurdering av hva dette betyr for kvinnen. Hvis kvinnen ikke kan vise til fosterets levedyktighet eller alvorlig sykdom, men må snakke om sin egen situasjon, er mitt spørsmål: Hvis kvinnens situasjon av en nemnd blir vurdert å være slik at hun kan være i stand til å ta seg av et alvorlig sykt barn, er da konsekvensen at hun likevel kan vise til at situasjonen hennes tilsier at hun ønsker abort og blir respektert for det, eller vil hun da få avslag? Statsministeren må kunne utbrodere det veldig klare sitatet hun gir – fjerne § 2c, kvinnens situasjon skal vektlegges mer. Hvilken betydning vil det få?

Statsminister Erna Solberg [10:06:34]: Det spørsmålet ga jeg et svar på allerede i Debatten på tv til representanten Jonas Gahr Støre, før Kristelig Folkeparti tok sitt valg. Da sa jeg at jeg mener at de to tingene som har vært Høyres utgangspunkt for å gå inn diskusjonen om å gjøre endringer i § 2c, neppe vil medføre at færre får abort – at det vil være omtrent som tidligere – men man må kunne klare å lage en lov som ikke oppleves som diskriminerende for enkelte. Det svaret har ligget i tre uker nå til representanten Jonas Gahr Støre når det gjelder hva Høyre har hatt som betingelser for å diskutere dette temaet. Så er det slik at det er ikke regjeringens politikk – de fire partiene skal forhandle, og det er langt fra sikkert at de blir enige om å gjøre endringer i § 2c. Men som Høyres leder har jeg svart på en utfordring som også Jonas Gahr Støre svarte på. Han svarte ja, jeg svarte nei. Nei, jeg svarte ja og han svarte nei – det var sånn det var. Vi har sagt det med veldig tydelige betingelser. Ytterligere spørsmål får vi ta når vi faktisk ser hva resultatet av forhandlingene blir.

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:43]: Om jeg hadde svart ja, ville det vært en åpenbar misforståelse. Arbeiderpartiet svarer nei på dette.

Men jeg har allikevel lyst til å dvele ved det, for i tillegg til de objektive kriteriene som er knyttet til et sykt foster, vil det opplegget statsministeren ser for seg, bli erstattet av subjektive kriterier som vil handle om kvinnen. Jeg ønsker bare å få statsministerens vurdering: Ser hun at dette vil være en ekstra tilleggsbelastning for kvinnen, at alt da må handle om henne og hennes egnethet når hun ber om å få abort? Statsministeren sier hun kan få abort – jeg viser til det hun sa her i Stortinget forrige uke – men ser hun at det vil være en tilleggsbelastning for kvinnen at det bare vil handle om hennes egnethet for å få det innvilget? Det må jo bety noe mer når hennes egnethet når det skal vektes opp og de objektive kriteriene ved sykdom tas bort.

Statsminister Erna Solberg [10:08:34]: Det å søke om abort er krevende for alle kvinner, i hvert fall for stort sett alle kvinner. Det å søke om abort etter 12. uke er krevende, for etter 12. uke er det ikke lenger selvbestemt abort i Norge. Etter 12. uke er det kriterier etter abortloven, fastsatt av politikere, som skal være grunnlaget for hvilken tillatelse man får. Dette dreier seg altså om hvordan man veier de ulike kriteriene opp mot hverandre. Summen av vekten av det er sånn at vi mener det er mulig å gjøre endringer som gjør at det som oppleves som diskriminerende for noen, nemlig at egenskaper ved fosteret er avgjørende for om man har et selvstendig grunnlag for abort, kan tas vekk, og samtidig vekte opp at kvinners stilling, kvinners rettigheter da ikke svekkes. Men så understreker jeg på nytt: Dette kommer vi tilbake til. Det er langt fra sikkert at dette blir norsk politikk. Det kan godt tenkes at det ikke vil være der løsningene ligger i forbindelse med noen forhandlinger, og da får vi komme tilbake til det på det tidspunktet.

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:37]: Jeg registrerer at statsministeren ikke reflekterer over hva dette vil ha å si for kvinnen. Men la meg følge det temaet i et siste spørsmål.

Vi har lyttet til eksperter og jurister, folk som sitter i nemnd, og leger som møter kvinner. Abortloven er et finstemt kompromiss. En kan ikke justere deler av den uten at helheten og balansen blir rokket ved. Fjerner man § 2c, vil en ekstra byrde legges på kvinnen, som må ta belastningen med å møte i nemnd og argumentere for sin sak. Men det er også de ekspertene og erfarne legene som sier at hvis § 2c fjernes og kvinners situasjon vektes opp, er man i realiteten veldig nær at det er fri abort til 18. uke. Hvis det skal være det samme antallet som får, og det er kvinnens situasjon som avgjør, hennes valg, da er det i praksis fri abort hele veien. Kan statsministeren se at det kan bli utfallet av det hun faktisk har åpnet for ved å fjerne § 2c?

Statsminister Erna Solberg [10:10:33]: Abortloven ble laget på slutten av 1970-tallet. Det var et kompromiss på bakgrunn av et ønske om at samfunnet skulle sette noen grenser, samtidig som det skulle være selvbestemt abort. Men det er jo ikke slik at utviklingen i verden ikke har endret seg siden 1970-tallet. Bioteknologiske muligheter har endret seg, levealderen og den medisinske forskningen har endret seg. Mennesker i dag lever et langt og godt liv med egenskaper og sykdommer som på 1970-tallet ville vært definert som veldig vanskelige, og kanskje med kort levetid. Det er jo viktig å huske at en lov må også forholde seg til terrenget, virkeligheten og endringene som har skjedd. Det ser vi f.eks. med de mange funksjonshemmede som overlever, som kan leve et godt liv, og som kan ha et langt liv i vårt samfunn, men som på 1970-tallet hadde en helt annen type livsprognose.

Jeg er altså uenig når man sier at en lov ikke må endres, når virkeligheten, teknologien og alt rundt oss endres.

Ingvild Kjerkol (A) [10:11:54]: VG skrev 2. november at Høyre allerede nøye hadde forberedt hvordan abortloven kan omskrives for å innfri Kristelig Folkepartis krav om å fjerne § 2c, som omhandler alvorlig sykdom hos fosteret. Etter det VG erfarte, hadde Høyre nøye undersøkt hvilke tekniske og reelle enderinger som kan gjøres i abortloven, og forberedt konkrete skisser til endringer som kan komme Kristelig Folkeparti i møte. Saken var begrunnet i kilder i Solberg-regjeringen.

Siden statsministeren så tydelig slo fast forrige uke at alle endringer hun ønsket, utelukkende var ønsker hun hadde som Høyre-leder, og bare brudd på egne partivedtak i så måte, kan statsministeren bekrefte at slike undersøkelser ikke på noe tidspunkt har involvert departementets embetsverk på noe nivå?

Statsminister Erna Solberg [10:12:53]: Vi har et utstrakt arbeid i departementene knyttet til bioteknologi – spørsmål knyttet til abort og lovgivning. Det har vi hatt før stortingsmeldingen som har vært behandlet i Stortinget, med alle sidene som har vært knyttet til det. Det er ikke slik at vi ikke har behandlet mange av disse spørsmålene også i embetsverket og annet knyttet til ulike utfall og muligheter og juridisk kompetanse. Det er saker som har gått til Stortinget om bioteknologi.

Jeg kjenner ikke til at vi har noen skisse fra Høyres side. At Høyre tidligere har hatt dette standpunktet og derfor også har visst at det var mulig å kunne gjøre endringer, er jo klart. Høyre hadde dette standpunktet inne i flere programrunder frem til 2013.

Ingvild Kjerkol (A) [10:13:40]: Bioteknologimeldingen ble lagt fram av regjeringen for snart to år siden. At departementet har jobbet med den, forstår alle.

En annen uttalelse statsministeren har hatt i media i forbindelse med den pågående prosessen i Kristelig Folkeparti, er at leder Knut Arild Hareide, som satte i gang dette, hadde opptrådt udemokratisk – det tror jeg statsministeren ble sitert på. For bare ett år siden var det valg i Norge, og da var det ett parti som ønsket å gjøre endringer i abortloven, i tråd med de endringene som nå er til debatt. Det partiet fikk 4,2 pst. oppslutning. Utover det er det bred enighet om dagens abortlov, og ingen andre partier har tatt til orde for å endre den.

Har statsministeren noen tanker om den demokratiske valøren i å skulle endre en sånn lov med det som utgangspunkt?

Statsminister Erna Solberg [10:14:41]: Jeg synes representanten Kjerkol skal være litt mer konkret og litt mer konsis når hun forsøker å sitere meg. Jeg har aldri sagt at Knut Arild Hareide er udemokratisk, eller at han har gjort noe som er udemokratisk.

Jeg har sagt at et regjeringsskifte ett år etter et valg, når man under valget ikke sa at man ville ha et regjeringsskifte, kan oppfattes som en udemokratisk prosess. Det er noe helt annet enn å si at Knut Arild Hareide er udemokratisk. Jeg synes det er fint å få oppklare fra denne talerstolen noe som Arbeiderpartiets representanter til stadighet bruker og misbruker i diskusjoner. I viktige saker bør vi sitere hverandre mest mulig korrekt. Dette håper jeg derfor jeg ikke får høre mer fra representantene fra Arbeiderpartiet, for nå er det altså oppklart hva undertegnede har sagt.

Så til spørsmålet om endringer i abortloven og endringer i saker. Når partier kompromisser og lager et grunnlag for regjeringsdannelse, vil det alltid være saker hvor det er et flertall mot eller for en annen sak i Stortinget, men hvor man altså får til løsningene i kompromisser.

Det mest slående er at man ikke tar konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er jo et av områdene hvor det har vært et bredt flertall i mange år, men hvor ulike regjeringer har gitt et mindretall i Stortinget rett til å bestemme dette i form av kompromisser.

Anniken Huitfeldt (A) [10:16:19]: Det er interessant at statsministeren sammenligner dette med LoVeSe.

I spørretimen understreker statsministeren til stadighet at hun uttaler seg som Høyre-leder og ikke som statsminister, og derfor vil jeg spørre Høyres leder om Høyre og abort. I 2017 var abortloven oppe her i Stortinget, og da sa Høyres nestleder fra talerstolen: «Dette er også noe som en måtte – iallfall fra Høyres side – hatt grundige drøftinger om i partiet, forankret i et landsmøte.» I 2013 var abortloven Høyres kvinneforums viktigste sak på Høyres landsmøte. Nå er det helt stille fra Høyres kvinneforum.

Mitt spørsmål er: Tok nestlederen feil da han sa at alle innstramminger i abortloven måtte landsmøtebehandles i Høyre?

Statsminister Erna Solberg [10:17:14]: Dette er også en påstand jeg har hørt i denne debatten, trukket frem av Arbeiderpartiet, inklusiv Jonas Gahr Støre, i debatt med meg.

Denne uttalelsen dreier seg om spørsmålet om tvillingabort, og det spørsmålet tror jeg ingen politiske partier på noe tidspunkt hadde behandlet. Det er nettopp derfor vi også kan si at vi verken har sagt ja eller nei til tvillingabort fra Høyres side. For dette var en juridisk vurdering – en sak som Arbeiderpartiet bekvemt lot ligge i skuffen, etter henvendelser fra fagmiljøene, mens vi altså fikk gjort en juridisk vurdering av hvordan abortloven faktisk er å forstå. Den juridiske vurderingen var at abortloven må endres hvis man skal innføre en praksis hvor man ikke tillater abort på friske tvillingfostre. Det har aldri vært en etisk debatt mellom de ulike partiene. Det er ikke en generell uttalelse om alle saker, men knyttet til en helt spesifikk sak, nemlig tvillingabort.

Martin Henriksen (A) [10:18:23]: I forrige uke gikk organisasjonen Menneskeverd ut og beklaget at de tok i bruk begrepet «Downs-paragrafen» om abortlovens § 2c, og begrunnet det med at begrepet skapte vonde følelser for personer med Downs og deres familier. Det synes jeg var klokt og raust av dem.

Da jeg spurte statsministeren i spørretimen forrige uke om hennes bruk av begrepet, ønsket hun ikke å ta selvkritikk. Hun sa at hun hadde forståelse for at noen reagerer på begrepet, men uttalte også at vi må «ha en politisk debatt som dreier seg om hva vi faktisk diskuterer».

Nå har organisasjonen som først tok begrepet «Downs-paragrafen» i bruk, selv beklaget det. Er statsministeren enig i at det er grunn til å ta selvkritikk for bruken av det begrepet?

Statsminister Erna Solberg [10:19:17]: Jeg har lyst til å minne om at jeg i forrige spørretime svarte på spørsmålet fra representanten Martin Henriksen om akkurat dette, og jeg står ved det jeg sa. Jeg mener, som jeg sa den gangen, at det er et begrep som selvfølgelig er vanskelig å bruke, og som man ikke bør bruke mye. Men det kan hende at det føles nødvendig å bruke det. La meg f.eks. si at det er en utstrakt misoppfatning, som er representert ved representanten Ingvild Kjerkol i Dagsnytt atten den 22. oktober, at fordi man ikke kan lese det ut av loven, er det ikke slik. Det er faktisk slik, noe som også ble stadfestet av Jonas Gahr Støre da han var helseminister, at praksis knyttet til fortolkning av denne loven er klar og tydelig, at dette er en paragraf som rommer automatisk rett til å få abort hvis det påvises et ekstra kromosom, som betyr at fosteret har Downs syndrom.

Når representanter fra Arbeiderpartiet også står i debatter og gir inntrykk av at det ikke er riktig, og at statsministeren misinformerer, mener jeg faktisk at vi også må opplyse den norske debatten om dette.

Marit Arnstad (Sp) [10:20:39]: Det gir grunn til undring hvordan statsministeren har tenkt å imøtekomme Kristelig Folkeparti på dette punktet. Jeg hører på statsministerens svar at hun er åpen for endringer, men mange i statsministerens eget parti er sterkt imot det. Venstre er imot endring. Fremskrittspartiet er imot endring. Tenker statsministeren at hun skal tvinge representantene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slik at de likevel må stemme for en endring i § 2c? Gambler statsministeren med at Kristelig Folkeparti til slutt vil akseptere at man ikke endrer noe i § 2c? Eller har statsministeren tenkt at dette skal tas inn med noen fine ord og formuleringer i en regjeringsplattform, for så å bli nedstemt i Stortinget, altså med andre ord gi Kristelig Folkeparti en seier som hun vet det ikke blir noe av?

Statsministeren advarte i Dagens Næringsliv i oktober mot at norsk politikk kan ende med bare posisjonering og spill. Ser ikke statsministeren at hun nettopp har brakt denne saken inn i et spill og en posisjonering som er uverdig for hele saken?

Statsminister Erna Solberg [10:21:39]: Jeg har lyst til å understreke at det jeg har sagt ja til, er å svare på en utfordring knyttet til om vi er villige til å diskutere to tema innenfor abortloven – det ene er tvillingabort, og det andre er utformingen av § 2c. Det har jeg sagt på vegne av Høyre, og i intervjuet som danner grunnlag for det, er det presisert at det gjør jeg på vegne av Høyre og ikke på vegne av regjeringen eller de andre partiene i den. Det har vært et kontinuerlig premiss i denne diskusjonen når jeg har sagt noe om det.

Jeg mener at det faktisk er sunt at vi har diskusjoner om den typen spørsmål. Jeg mener at bioteknologien og utviklingen i vårt samfunn gjør at vi bør reflektere over slike etiske spørsmål. Jeg mener altså at det er godt for norsk politisk debatt at vi av og til tenker over hvordan sammenhengen er i de handlingene vi gjør. Og vi kan ende opp med ulikt ståsted. Jeg har respekt for at man kan ende opp med en diskusjon om hvorvidt vi skal gjøre endringer på grunn av de teknologiske endringene som har vært, men si at vi likevel skal ha selvbestemt abort, at kvinnens stemme skal være det aller viktigste, eller at man skal lage nye regler.

Audun Lysbakken (SV) [10:23:00]: La meg stille et spørsmål til statsministeren i dagens regjering.

En debatt som har pågått i høst – og som dessverre har blitt viklet inn i debatten om abortloven, men som vi har hatt før, og som vi definitivt må ha etter debatten om abortloven, og helt uavhengig av den – er om hva vi gjør for familier som har varig syke barn.

Jeg har med meg et brev fra Iris på fem år, som er storesøster til Aurora, som er alvorlig syk og jevnlig må på sykehus. Mammaen til Iris er en av løvemammaene som kjemper for pleiepenger uten tidsbegrensning. Stortinget har vedtatt at vi skal ha en pleiepengeordning uten tidsbegrensning, men regjeringen klarer ikke – tross gjentatte løfter – å levere forslag om det. Nå har regjeringen levert beskjed til Stortinget om at dette må utredes igjen. Hvorfor kan vi ikke gi disse familiene julefred og vedta en pleiepengeordning uten tidsbegrensning?

Statsminister Erna Solberg [10:24:05]: Jeg har lyst til å understreke at dette vel er et oppfølgingstema – var det hovedspørsmål?

Audun Lysbakken (SV) [10:24:10]: Nei.

Statsminister Erna Solberg [10:24:11]: – Nei, et lite oppfølgingstema på siden av det som var temaet. Jeg vil gjerne svare at vi er opptatt av at vi skal få bedre forhold for nettopp dem med funksjonshemninger, varig syke barn, men også varig skadde barn. Det er en av begrunnelsene for at vi gjorde endringer i pleiepengeordningen.

Denne regjeringen skar jo igjennom på noe den forrige regjeringen aldri gjorde noe med, nemlig å sørge for at barn som har alvorlige funksjonshemninger, kan oppleve at foreldrene deres i perioder kan være hjemme, enten barna har utsikt til å bli bedre eller til å bli dårligere. Det var et veldig snevert unntak for dette tidligere. Hovedreformen når det gjelder endringene i pleiepengeordningen, er at mange flere barn som blir født med skader, f.eks., vil oppleve at foreldrene deres får lov til å være hjemme.

Så har vi sagt at vi skal se på – og må utrede – konsekvensene av at vi gir en generell ordning. Men vi har gjort en rekke forbedringer i pleiepengeordningen, nettopp for at foreldre i Norge som har pleietrengende barn, får bedre hjelp.

Audun Lysbakken (SV) [10:25:17]: Jeg tok det opp fordi jeg mener det er relevant. Dette er den debatten vi burde ha – i stedet for en debatt om abortloven. Dette er i kjernen av debatten om hvordan vi skaper et samfunn med rom for alle, også for dem som har det tøffest. Det er slik at familier som er i veldig krevende situasjoner, med alvorlig syke barn som er syke i mange år – noen foreldre vet ikke om barna deres kommer til å leve – samtidig ser at økonomien risikerer å gå i grøften, at de må velge mellom inntekten og å være med sine syke barn. Effekten av denne tidsbegrensningen slår allerede inn, fordi disse familiene må planlegge på lang sikt. Derfor er det mange som nå ikke tør å ta ut pleiepenger.

Spørsmålet er hvorfor regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. SV, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vedtatt at tidsbegrensningen skal fjernes. Da er det ikke statsministerens jobb å utrede det, men å få det gjort.

Statsminister Erna Solberg [10:26:22]: Det vi har gjort, er å gjøre forbedringer, slik at foreldre til varig syke barn nå er inkludert i ordningen. Tidligere omfattet den helt snevre unntakstilfeller. Det vi har gjort, er at vi har lempet på det strenge sykdomskravet, slik at flere får muligheten. Det betyr at det nå er tilstrekkelig å ha et barn som er sykt, og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Tidligere var det livstruende og svært alvorlig sykdom som var kravet. Aldersgrensen generelt har økt til 18 år. Muligheten for gradering er der, slik at man kan kombinere med å være til stede.

Vi jobber med spørsmålet knyttet til å gjøre dette tidsubegrenset. Utfordringen med det er selvfølgelig at vi har utvidet til helt andre grupper, og så skal man gjøre det tidsubegrenset. For at ingen foreldre skal oppleve at noe faller vekk, har vi sagt at vi vil komme med en midlertidig ordning, som gjør at hvis begge foreldre har tatt ut henimot fullt, vil det uansett gjelde en femårsgrense, slik at ingen de første årene vil oppleve at de mister det. Det er det som står i omgrupperingsproposisjonen som er kommet, og det forslaget vil komme fra oss om kort tid.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:31:12]: Jeg merker meg at statsministeren ikke ønsker å svare på om hun deler Riksrevisjonens beskrivelse av Heimevernet. Det er den andre rapporten som Riksrevisjonen kommer med når det gjelder en så grunnleggende ting som beredskap og objektsikring, og deres vurdering av situasjonen i Heimevernet er helt knusende, både når det gjelder materiell, operativ evne, ammunisjon og kapasitet til å gjennomføre sine oppgaver.

En annen etat som Riksrevisjonen ser med stor bekymring på, er politiet – de ser svært alvorlig på den situasjonen som er i politiet. Politiet har vært igjennom en enorm reform som har krevd masse ressurser, og det har gått med masse ressurser til strukturendringer. Men når vi ser på regjeringens budsjett, og når vi ser på hva politiet har etterspurt av midler, har ikke regjeringen prioritert midler til grunnsikring i politiet. Det er det som er noe av det store paradokset: at det er gjennomført en stor politisentralisering og en stor strukturreform som har tatt masse ressurser og skapt masse uro, men man har ikke prioritert grunnsikring. Mener statsminister Erna Solberg at det har vært en rett prioritering fra regjeringens side?

Statsminister Erna Solberg [10:32:16]: Det er en betydelig satsing på politiet i statsbudsjettet for inneværende år og i statsbudsjettet for neste år, og det har det vært hvert eneste år under denne regjeringen.

Så er det riktig at når man gjennomfører en stor reform, vil det være endringer. Da vil det være utfordringer, og det vil være vanskelig. Folk skal plasseres inn i nye stillinger og jobbe på en ny måte. Noe av det aller viktigste med politireformen er faktisk at man skal jobbe på en ny måte, sånn at man løfter kvaliteten i politiarbeidet. Det forebyggende arbeidet skal bli bedre, det etterforskningsmessige arbeidet skal bli bedre, og selve straffesaksgangen skal bli bedre. Men det krever nye arbeidsmetoder og nye måter å jobbe på. Derfor er det ingen tvil om at det i overgangsfasen – og vi står midt i reformen nå når det gjelder de kvalitative sidene – har vært utfordringer. Men i bunnen ligger det en kraftfull satsing på politiet.

Hvis representanten hadde vært opptatt av at dette skulle bli vellykket, ville han kanskje ikke i sitt alternative budsjett ha foreslått å kutte 300 mill. kr til dem som skal bære og lede hele gjennomføringen, slik Senterpartiet gjør, nemlig ved å kutte for departementet og det sentrale politiapparatet. Vi får ikke gode reformer hvis ledelsen skal svekkes.

Marit Arnstad (Sp) [10:33:44]: Det store bildet er at Riksrevisjonen har lagt fram to rapporter med til dels flengende kritikk av regjeringen. Objektsikkerheten er verken i Forsvaret eller i politiet i tråd med forskriften. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke prioritert sikring av egne objekt. Forsvarsdepartementet har ikke oversikt over tilstanden når det gjelder egne objekt. Regjeringen har ikke informert Stortinget om utsettelse av frister. Regjeringen har holdt tilbake informasjon om forventede kostnader.

Samtidig har vi en regjering som har sittet i fem år, som har hatt stor frihet når det gjelder pengebruk, som har økt oljepengebruken med over 100 mrd. kr i løpet av denne perioden. Allikevel må en si at dette er fem tapte år for terrorsikring. I stedet for å ta dette alvorlig i svarene sine begynner statsministeren med en polemikk mot andre partier. La meg ta det enkle spørsmålet: Er det sånn at regjeringen tar Riksrevisjonens rapporter og innholdet i dem om tilstanden når det gjelder terrorsikring, på alvor?

Statsminister Erna Solberg [10:34:52]: Vi tar Riksrevisjonens rapporter på alvor. Vi har også påpekt og vært tydelige på at det er deler av objektsikringen hvor vi både burde vært tydeligere og sammenholdt informasjonen til Stortinget, nettopp fordi at når vi ser stykkevis-og-delt-rapporteringen, har vi ikke gitt et godt nok bilde av helheten. Det har jeg også sagt i høringer i Stortinget.

Det andre som er viktig å si, er at det har vært en kraftfull satsing på disse områdene. Det var utrolig utfordrende. Da vi kom inn i regjeringskontorene, hadde vi et forsvar som var underfinansiert, hvor man hadde en dårlig materiellsituasjon. Vi har bygget dette opp med den langtidsplanen som vi nå er inne i tredje året av. Så det er en betydelig satsing, en betydelig oppjustering. Å si at terrorsikringen i Norge er dårligere – den er betydelig bedre. Det er betydelig bedre for Heimevernet i dag. Det er betydelig bedre for Forsvaret, og det er betydelig bedre for politiet. Igjen må Senterpartiet tåle å høre at deres alternative budsjett faktisk ville svekket objektsikringen til Forsvaret. Når man tror man kutter i byråkrati, kutter man for dem som skal gjøre sikringsarbeidet.

Marit Arnstad (Sp) [10:36:06]: Statsministeren gjentar at det er en kraftfull satsing, og det er et utsagn som overhodet ikke står i forhold til det Riksrevisjonen har sagt to ganger, både i 2015 og i 2017. Bare et lite eksempel: I flere år har objektsikring ikke engang vært nevnt i tildelingsbrevene fra departement til Politidirektoratet – en selvfølgelighet som det.

La meg få lov til å peke på noe annet. Statsministeren var som opposisjonsleder beinhard i denne typen saker, og hun sa bl.a. etter 22. juli-rapporten:

«Det er derfor jeg alltid har ment at gode politikere ikke kan nøye seg med å være offensive i media, de må også følge opp vedtakene sine, tørre å engasjere seg i detaljene.»

Da hun dannet regjering, lanserte hun også et fokus på beredskap. Nå står vi her fem år etterpå med en massiv kritikk fra Riksrevisjonen. Hvordan mener statsministeren sjøl, med bakgrunn i sine egne utsagn, at hun har fulgt opp vedtakene og engasjert seg i detaljene?

Statsminister Erna Solberg [10:37:03]: Vi har fulgt opp vedtakene. Vi har gjennomført tiltak på alle punktene i oppfølgingen av både Gjørv-kommisjonen og Den særskilte komité som ble nedsatt på Stortinget. Vi er godt i havn med det. Vi har hatt en storstilt satsing på politiet. Vi har et terrorpoliti, et beredskapspoliti, som er betydelig bedre trent. Vi har mye bedre trente politistyrker ute i resten av landet. Når jeg er ute og besøker politidistriktene, er en av utfordringene jeg hører om, at vi driver så mye trening av en del av disse folkene – for å være i beredskap – at det går ut over vanlige politioppgaver. Det har faktisk dukket opp et ønske om at vi skal gjøre mindre av det, fordi man vil bruke tid på annet. Så har vi økt antallet politifolk dramatisk de siste årene. Vi kommer til å fortsette å øke det, for vi skal nå målet vårt om å ha to politifolk per 1 000 innbyggere i Norge. Det er en kraftfull satsing. Ikke minst har vi laget en plan for objektsikringen i politiet som gjør at de skjermingsverdige objektene er sikret til 2020.

Audun Lysbakken (SV) [10:42:10]: Det er nyttig å få statsministerens klare innrømmelse av at regjeringen styrer mot å bryte klimamålene for 2020, for det tok ganske lang tid før regjeringen var tydelig på det. Men det er jo ikke bra at det er sånn, for det finnes mange måter å kutte utslipp på hvis man er en regjering som vil kutte utslipp. I Sverige har svenskene gjort klart for å ta imot elektriske tog fra Trøndelag. Det som mangler, er en strømledning på norsk side, på Trønderbanen. En elektrifisering av Trønderbanen vil kutte utslipp, og det vil gi en mer moderne jernbane. Det er også et forslag det finnes flertall for i Stortinget dersom Høyre blir med. Synes statsministeren at det er et utslippskutt Stortinget bør vedta å gjennomføre?

Statsminister Erna Solberg [10:43:00]: Vi er for å få nullutslipp også fra Trønderbanen, men vi er også opptatt av å få et best mulig tilbud til forbrukerne på Trønderbanen, og at vi skal være fremtidsrettet i det vi gjør. Derfor er vi opptatt av å ta en ny runde på hvordan vi kan sørge for at vi raskest mulig kan få flere togavganger og de utbedringene på sporet som gjør at flere reiser kollektivt i disse områdene istedenfor å reise med egen bil. Da er servicetilbudet og avgangene blant de viktigste tingene vi kan gjøre noe med. Det er fordi dette er et viktig kollektivtilbud i et pendlerområde, så da er det viktig å sørge for at vi får gjort de tingene. Det er en av grunnene til at vi ikke har det inne nå – vi tar en ny vurdering av om vi kan gi et enda bedre servicetilbud. Her er det to hensyn som begge er rettet mot å få ned utslippene, hvorav det ene vil ha mye mer kortsiktig og raskere effekt, hvis vi får hyppigere avganger og flere som faktisk reiser med kollektivløsninger.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:06]: Mange trøndere vil vel hevde det går an å gjøre begge deler på en gang. Men det er i hvert fall ikke noe umiddelbart ja til å gjøre det som kan gjøre at vi når klimamålene for 2020, og regjeringen styrer altså stødig mot å bryte de klimamålene, til tross for at det finnes mange måter å kutte utslipp på hvis man er en regjering som vil kutte utslipp.

La meg ta et annet eksempel. I klimaforliket fra 2012 fikk vi en veldig viktig enighet om å forby oppvarming i bygg basert på fossilt brensel fra 2020. Det var en viktig seier. I industrien brukes det fortsatt en del fossil olje til oppvarming. Det kan vi erstatte med andre og mer miljøvennlige energikilder. Mange bedrifter har allerede vist vei og vist hvordan det kan gjøres. Dette er et forslag som det finnes flertall for i Stortinget dersom Høyre blir med. Synes statsministeren dette er et utslippskutt Stortinget bør vedta å gjennomføre?

Statsminister Erna Solberg [10:45:05]: For det første har jeg lyst til å gjøre representanten Lysbakken oppmerksom på at de to tiltakene han så langt har skissert, ikke ville gitt lavere utslipp i 2020. Elektrifisering av Trønderbanen gir ikke lavere utslipp i 2020. Heller ikke hvis vi fra 2020 har et forbud mot utslipp og får nye løsninger i oppdrettsnæringen som ikke gir CO₂-utslipp, vil det gi mindre utslipp. Her brukes det virkemidler i en argumentasjon for 2020 som ikke vil ha virkning etter 2020. Det er problemet til SV i en del av denne debatten, for SVs forslag vil heller ikke ha virkning før 2020. Man har godt dokumentert at heller ikke SV har en løsning som gjør at man faktisk ville nådd målene i 2020. I så måte står vi likt, med samme utgangspunkt, og så må vi velge de virkemidlene som er de beste fremover. Da har jeg sagt hva hovedvirkemidlene våre er. Det er å jobbe med hele transportsektoren for å få det til. Vi jobber med tydelige krav. Et av områdene er bl.a. å se på hvordan vi kan sørge for at industrien bruker mindre olje og fossilt brensel fremover.

Audun Lysbakken (SV) [10:46:19]: For det første har SV lagt fram planer for hvordan vi kan få til langt raskere og langt større utslippskutt. For det andre er alle forslagene jeg har nevnt i dag, ting som kan gi ganske raske utslippskutt. Grunnen til at jeg tar det opp med statsministeren, er at regjeringen ligger an til å bryte alle klimamål – på kort sikt og på lang sikt, og til nå har regjeringen ikke sagt seg villig til å være med på ett eneste et av de klimaforslagene vi har tatt opp, selv om jeg noterer meg at et par av dem skal vurderes, og det er bra. Men med den innstillingen til nye klimatiltak er det jo ikke rart at denne regjeringen legger opp til å bryte Norges klimamål.

Det blir dessuten sagt at utslippene går ned, men de utslippene går jo ned fordi norsk klimapolitikk under Erna Solberg bader i regnskogødeleggende palmeolje. Jeg ser av budsjettenigheten at regjeringen nå skal bruke enda et år på å finne ut hvordan man skal kaste ut palmeoljen. Sånne vedtak er jo fattet av Stortinget før, og regjeringen har bare trenert. Derfor spør jeg: Kan statsministeren garantere at innen 1. januar 2020 er den klimaødeleggende og regnskogødeleggende palmeoljen kastet ut av drivstoffet i norske biler? Målet er jo å kutte utslippene, ikke regnskogen.

Statsminister Erna Solberg [10:47:36]: Vi er helt enig i at vi skal sørge for at det biodrivstoffet vi bruker, er bærekraftig. Derfor har vi en opptrapping på innblanding av biodrivstoff som faktisk virker inn på utslipp, ikke bare lokalt i Norge, men også nasjonalt, som jeg svarte på i en tidligere spørretime. Det er altså slik at det også gir virkning internasjonalt. Det er litt mindre på utslipp enn det vi regner inn i Norge, det er riktig, men det gir altså utslippsreduksjoner totalt sett. Derfor er det så viktig at vi har gjort de tingene som stimulerer til at det kommer mer biodiesel og andre løsninger og biogass inn i Norge.

En av de tingene vi har gjort, er å gjøre det mer gunstig. Jeg minner om at den kanskje absolutt vanskeligste delen av satsingen for å få til mer av dette var de endringene den forrige regjeringen gjorde knyttet til veibruksavgift og annet, som jo hadde som resultat at den nylig åpnede bedriften i Østfold som skulle produsere, måtte lukke dørene med en gang. Det var da stortingspresidenten etter debatten konkluderte med at man nå har funnet ut at regjeringspartiene står bak regjeringen, men at noen står lenger bak. Det var et stort tilbakeslag for investeringene i dette, som gjør at vi står dårligere rustet i dag med hensyn til å ha mer avansert biodrivstoff i norsk produksjon for øyeblikket.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:49:11]: Det er interessant å høre statsministeren snakke om store utslippskutt i transportsektoren. Vi har tatt noen grep på privatbilsiden i Norge som har vært vellykket, men vi har flere lavthengende frukter som kan gi store, for ikke å si enorme, utslippskutt raskt. Ett av de tiltakene er et såkalt CO₂-fond for næringstransport. Det bør ikke ta lang tid for statsministeren å kunne svare på dette, for det er et forslag regjeringen er godt kjent med, det er ønsket av Stortinget, klimabevegelsen og forskere, og ikke minst næringslivet selv og transportaktørene.

Modellen er velprøvd, det handler om NO_x-fondet, som har eksistert siden 2008 og gitt store utslippskutt av NO_x. Et slikt fond vil gi store utslippskutt av CO₂ raskt og føre til innføring av utslippsfri teknologi og lavutslippsteknologi raskt i Norge.

Likevel lar dette vente på seg. Fondet burde allerede vært på plass, og i årets forslag til statsbudsjett er det knapt spor av det. Hva er det som gjør at det drøyer? Hva er det som gjør at disse forhandlingene er så vanskelige for regjeringen? Det virker underlig på oss i Stortinget. Er det slik at regjeringen ikke stoler på næringslivet og ikke ønsker å etablere et slikt fond?

Statsminister Erna Solberg [10:50:24]: Vi har vært og er i forhandlinger med næringslivet om etableringen av et CO₂-fond, men premissene vi har gått inn i det på, er nok noe ulike. Næringslivet har ønsket å ta mesteparten av CO₂-avgiftene ut av budsjettet, sette dem inn i et fond og styre det selv. Det må i så fall notifiseres, fordi det da vil være støtteordninger som gjør at det tar lengre tid. Det andre er at en da må fylle alle hullene som lages i statsbudsjettet for øvrig. Da man gjorde et vedtak i Stortinget, var det de nye CO₂-avgiftene som i så fall skulle føres inn i det. Det ville ikke gitt et volum jeg tror næringslivet er enig i.

Så er det viktig at vi har laget ett stort kompetansemiljø for disse satsingene, og det er Enova. Enova har ordninger som allerede er godkjent i EU og i ESA for å kunne drive med denne typen støtte. Vi har i utgangspunktet ønsket av de skulle ha en rolle som sekretariat og kunne jobbe for dette fondet. Det er blant de tingene vi diskuterer for å finne fram til gode løsninger. Vi er i diskusjon og forsøker å finne gode løsninger, men vi må sørge for at de løsningene blir brukbare.

Une Bastholm (MDG) [10:51:47]: Da regjeringspartiene begynte arbeidet med statsbudsjettforslaget som ble lagt fram for noen uker siden, visste de at de hadde 7 mrd. kr i friske penger som Norge har tjent opp gjennom salg av klimakvoter. De 7 mrd. kr har regjeringen valgt å bruke til skattekutt til de rikeste i stedet for til klimakutt. Dette er friske penger som en kunne ha brukt til å få råd til f.eks. 1 000 nye hurtigladere for elbil i hele landet neste år, klimatiltak for næringstransporten i eller utenfor et fond, begynnende opptrappinger som trengs for karbonfangst og -lagring for industrien, å starte elektrifisering av hele kysten – og kanskje å sette av et fond til klimatiltak til folket, slik at folk kan ta grep i sin egen hverdag. Men dette har man altså valgt ikke å bruke muligheten til, man har heller brukt muligheten til å strø de pengene flatt utover. Hvorfor har man ikke brukt muligheten til å kutte utslippene med de 7 mrd. kr fra kvotesalg?

Statsminister Erna Solberg [10:52:52]: Det er ca. 1 mrd. kr i skattelettelser i dette budsjettet, så å si at vi har brukt 7 mrd. kr til skattelettelser som kunne vært brukt på miljø, er ikke riktig. Men vi bruker penger på å senke selskapsskatten og skatten for vanlige folk. Når vi senker selskapsskatten, gjør vi det lettere for selskaper å ha et overskudd de kan bruke til å reinvestere i nye produkter og sørge for å ta det grønne skiftet raskere. Rammebetingelser for næringslivet er faktisk viktig for å få til det grønne skiftet. Jeg mener det er veldig viktig at vi husker at forskning og utvikling også koster i disse bedriftene, derfor stimulerer vi også til mer av det.

Men det viktigste vi gjør, er å bruke 6 mrd. kr av disse til velferdstiltak og miljøtiltak. En av de tingene vi gjør, er å øke tilførslene til nettopp det viktigste instrumentet for å utvikle ladestasjoner, nemlig Enova, som har programmet for å lage ladestasjoner. De får økte tilførsler i dette statsbudsjettet. Derfor er et av de temaene som representanten Bastholm tar opp, allerede gjennomført i form av at vi har lagt inn mer penger til Enova, som nå har et mandat til å gjøre noe med CO₂-utslippene i Norge.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:58:26]: Eg takkar for svaret. Noreg er i gang, men det som denne rapporten, som kom i oktober, seier, er at me òg må vere meir radikale. Me må vere meir oppfinnsame og meir innovative enn det me hadde trudd inntil oktober. Det er ei utfordring at me har sett oss mål for 2020 som me ikkje når, me har sett oss mål for 2030 som me ikkje når, og me har sett oss mål for 2050 som me ikkje ser ut til å nå. Eit av dei spørsmåla eg vil ta opp, handlar om at me landa eit budsjett i går, men me har ikkje eit klimabudsjett. Det meiner eg ville vore ein veldig god reiskap for å kunne nå dei måla me meiner me skal nå. Eg vil nettopp derfor utfordre statsministeren:

Ser ikkje ho òg at me treng eit tydeleg klimabudsjett for å nå desse måla, for å ha ein politisk reiskap og for å få dei handlingane som er heilt nødvendige?

Statsminister Erna Solberg [10:59:30]: Jeg vil bare understreke at jeg har ikke gitt opp å nå målene våre for 2030. Tvert imot er vi i en bane – og vi har vist det til Stortinget – hvor vi kan nå målene våre for 2030. Det er fortsatt min ambisjon, og jeg ville ikke avskrevet de ambisjonene nå. Vi vil også nå forpliktelsene våre for 2020, men vi er ikke i gang med det skiftet, bl.a. fordi da målene for 2020 ble fastsatt, antok man at det ville være en mye høyere CO2-pris enn det har vært i denne perioden, på grunn av lavere økonomisk vekst. Så den effekten i form av teknologiforandring som en høyere generell europeisk prising av CO2 skulle gi, og som var tatt inn i de beregningene, har vi ikke fått. Det er faktisk ingen partier som har en løsning på våre nasjonale utslippsmål for 2020, eller som har hatt det de siste årene.

Jeg er enig i at det er viktig at vi har god oversikt over hva vi gjør. Det vil vi få når vi har ferdigforhandlet en avtale med EU. Da vil vi få en bane fra 2020 til 2030 som vi hvert eneste år vil være litt over eller litt under, men vi må ta igjen det vi er over, hvis vi ikke har klart å nå målene. Det vil gi oss et instrument som nok kan ligne på et klimabudsjett fremover. Vi kan diskutere mange av spørsmålene om hva som er riktig, men vi får både en avtale og klimaloven, som er viktige grenser og viktige parametre å måle dette etter.

Tore Storehaug (KrF) [11:00:57]: I går var statsministeren hos Equinor, og der snakka ho om framtida for norsk oljepolitikk, Ho grunngav sitt syn der ved å vise til IEA og viste eit scenario som IEA har, der ein ser for seg at det globale oljeforbruket skal vere på 70 millionar fat olje kvar dag i 2040. Det scenarioet tek utgangspunkt i ei global CCS-satsing som vi ikkje ser i dag. Det tek utgangspunkt i store negative utslepp, som vil beslagleggje store areal og ha ei anna takt enn det vi ser i dag. Men verst av alt er det at oljescenarioet som statsministeren brukte, ikkje legg opp til at vi skal avgrense oppvarminga til 1,5 grader.

Spørsmålet mitt til statsministeren er om dette betyr at regjeringa har gjeve opp Paris-måla – eller betyr det at regjeringssjefen ikkje trur det er mogleg å nå dei?

Statsminister Erna Solberg [11:01:46]: Jeg har verken gitt opp Paris-målene eller tror det er umulig å nå dem. Den mest krevende biten kommer til å være energi i utviklingsland og i Asia på grunn av den økonomiske utviklingen som de helt naturlig ønsker seg for å sørge for å løfte enda flere mennesker ut av absolutt fattigdom og nå de bærekraftmålene vi har.

Derfor er det viktig at vi jobber med flere ulike teknologier på en gang. Viktig for Norges vedkommende, og det må man ta inn over seg, er at norsk oljeaktivitet kommer til å bli lavere i årene som kommer. Vi har en liten topp når det gjelder aktiviteten på utvinning nå, men oljeproduksjonen i Norge har gått gradvis nedover hele tiden. Det er gassproduksjonen som har økt. Og gass er i europeisk sammenheng på mellomlang sikt et viktig instrument hvis vi skal få ned de totale utslippene i Europa, fordi det vil være en stabilisator i det markedet. På lang sikt har gass et stort potensial knyttet til hydrogenproduksjon, men da må vi ha løst lagringsspørsmålet når det gjelder CO_2.

Tore Storehaug (KrF) [11:02:54]: Eg merkar meg at statsministeren seier at ein ser at oljeinvesteringane kjem til å gå ned. Eg håpar ho òg i framtida legg til grunn eit energiscenario som har som utgangspunkt at vi når dei forpliktingane vi har, og at vi avgrensar den globale oppvarminga til 1,5 grader.

Heime har vi, som statsministeren påpeikar, ein stor oljesektor som har gjort oss rike, men som har bidrege til å sleppe ut ganske store mengder med CO₂ gjennom dei petroleumsprodukta vi eksporterer. Når eg har spurt Finansdepartementet kva som skal til for å gjere petroleumsskattesystemet vårt nøytralt, får eg til svar at dagens skattesystem inneber ein skattefordel på om lag 9 mrd. kr. Så ser eg i Aftenposten at statsministeren seier at den som skal sløkkje lyset på norsk sokkel, enno ikkje er fødd. Trur statsministeren at den som gjer skatteregimet på norsk sokkel nøytralt, er fødd?

Statsminister Erna Solberg [11:03:44]: Det jeg snakker om i det intervjuet, er at stabiliteten i norsk oljebeskatning er en viktig verdi i seg selv. Det er en viktig verdi fordi Norge er et høykostland. Vi har sterkere miljøkrav enn mange andre land, og vi har konkurranse om utvinning og kompetanse fremover. Det betyr at det å ha en stabilitet og en forutsigbarhet er en viktig verdi i seg selv hvis vi ikke skal undergrave arbeidsplasser som er viktige for norsk økonomi.

Jeg sa også at for å finne endringer i skattesystemet må vi i så fall samarbeide med næringen. Det mener jeg er viktig, for denne stabiliteten som vi bidrar med innenfor oljepolitikken, er en utrolig viktig bit for 170 000 arbeidsplasser i vårt samfunn. Derfor er det viktig at hvis endringer skjer, må det skje i en annen situasjon.

Så har jeg lyst til å understreke at den regelen som Kristelig Folkeparti nå tar opp, ble gjennomført av en Kristelig Folkeparti-statsråd. Jeg satt i den regjeringen, og jeg hørte et sterkt engasjement nettopp for dette.

Une Bastholm (MDG) [11:09:16]: Jeg registrerer at statsministeren ikke har noe svar på hvor mye utslippskutt vi får med den nye enigheten. Noe jeg har tillit til, er at dette er tall som regjeringen faktisk fikk. Blant annet har vi et høykompetent miljø i Enova, som vet akkurat hvor den dynamikken som statsministeren viste til, ligger i markedet, og hvor teknologiutviklingen ligger, før den er moden nok til å rulles ut og man kunne begynne å kutte utslipp. Så denne kunnskapen har man. At man ikke regner på det, handler bare om at man ikke ønsker å vise det utad. Jeg tviler sterkt på at statsministeren hadde stilt opp er i Stortinget i dag uten et klart svar på hvor mye skattekutt den nye budsjettenigheten gir, eller hvor mye penger regjeringen overfører til kommunene neste år. Dette handler om å ha kontroll på de utgiftene som kommer i framtiden fordi vi ikke gjør de klimatiltakene vi trenger i dag.

Jeg vil gi statsministeren enda en mulighet til å forklare hvorfor man ikke begynner å regne på utslippene gjennom et karbonbudsjett, som også representanten Hareide var innom, slik at man får en åpen og demokratisk debatt i Stortinget om hvor mye regjeringen med sin politikk faktisk kutter.

Statsminister Erna Solberg [11:10:22]: Vi rapporterer på klimautslippene og på utviklingen på ulike baner. Jeg vet at en klimalov som pålegger oss å rapportere dette til Stortinget, betyr at man har en mulighet til å se på hva som er faktisk utvikling, og vi rapporterer på hvordan vi mener ulike tiltak og endringer vil påvirke. Noen av de store endringene vi har fått, kommer av større teknologiendringer mer enn det kommer av den planøkonomien som det er åpenbart at MDG tror på. Men å tro at jeg som statsminister ikke ville kommet til Stortinget i dag fordi jeg ikke kunne regne på alle ting når det gjelder en enighet som kom kl. 22 i går, vil jeg få lov til å si at sånn behandler ikke jeg som statsminister Stortinget. Jeg ville nok kommet til salen om det ikke var et budsjettforlik også, eller om det kom for 10 minutter siden. Jeg svarer for regjeringens politikk. Vi har et budsjettforlik som vi selvfølgelig ikke kan be Enova regne på mellom kl. 22 i går kveld til kl. 10 i dag.

Bjørnar Moxnes (R) [11:15:00]: Spørsmålet gjaldt NHOs ansvar for lovbrudd.

Norge har fått kritikk for bruken av tvungen lønnsnemnd. Dette er tredje gangen på to og et halvt år at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd. Vi ser at NHO Service for så vidt fikk som bestilt da de varslet en lockout. Det saken viser, er at helsearbeidere i private bedrifter i realiteten egentlig står uten streikerett. Det er bare for arbeidsgiveren å varsle lockout, så blir streiken stanset gjennom en tvungen lønnsnemnd. Det synes vi er uholdbart.

Mener statsminister Solberg at det egentlig er forsvarlig å la private bedrifter drive helsetjenester for det offentlige når de ansatte i realiteten står uten streikerett og dermed også uten mulighet til å få igjennom rettferdige og viktige krav om å bedre lønns- og arbeidsvilkårene sine?

Statsminister Erna Solberg [11:15:58]: Det er partenes ansvar å gjøre forhandlinger – det er ikke regjeringen som skal gjøre en vurdering av det. Det vi skal ta vare på, er rettighetene til pasienter og brukere i systemet. Nå er det slik at jeg selv har vært med på å forvalte loven om tvungen lønnsnemnd tidligere, som kommunalminister da det lå der, og det er dessverre slik at vi både innenfor ulike deler av offentlig sektor og innenfor privat sektor har måttet bruke tvungen lønnsnemnd i helsesektoren på grunn av konsekvensene av konflikter.

Bjørnar Moxnes (R) [11:16:31]: Spørsmålet gjaldt streikeretten – det ble heller ikke besvart.

Vi kunne lese i VG forrige uke om sykepleier Oda på Uranienborghjemmet i Oslo, som drives av den kommersielle aktøren Aleris. Hun tjener 43 000 kr mindre i året enn kollegaen hennes på kommunens sykehjem. Denne lønnsdumpingen som også streiken adresserte, er en direkte konsekvens av Høyres anbudspolitikk. Velferdsprofitørene kutter i personalkostnadene for å vinne anbud og for å tjene seg rike. Konflikten viser oss hvor langt de er villige til å gå – altså sette pasienters liv og helse i fare for å slippe å innfri rettferdige krav om høyere minstelønn. Det trengs politiske tiltak mot bedriftene innen helsevesenet som ikke skyr noen midler for å skjerme profitten sin.

Vil statsminister Solberg være med på et krav om at lønns- og arbeidsvilkår hos kommersielle helsebedrifter drevet på offentlige tilskudd ikke kan være dårligere enn i det offentlige? Det kan bestemmes politisk gjennom vedtak.

Statsminister Erna Solberg [11:17:36]: For det først mener jeg at vi som politikere ikke skal gå inn i partenes saksfremlegg og hvordan de argumenterer for ulike saker, og hva som er enighet og uenighet. Jeg har respekt for at partene forhandler, at det eksisterer en fremforhandlet tidligere avtale som man nå har ønsket å gjøre endringer i, i måten den er utformet på. Det er en lovlig konflikt. Virkemidlene på begge sider for begge parter er henholdsvis streik og muligheten for lockout. Dette er lovlige virkemidler i den typen arbeidskonflikten fra begge parter. Vi synes det er leit at vi ender opp med å måtte bruke tvungen lønnsnemnd i sånne saker.

Så mener jeg at arbeidsgivere må ha muligheten til å forhandle med sine ansatte om lønnen deres, også i bedrifter som gir anbud til det offentlige. Det ville være unaturlig hvis man ikke skulle ha en mulighet til å ha lønnsforhandlinger i den typen bedrifter.

Hadia Tajik (A) [11:20:55]: Når det gjeld varsling, som statsministeren er inne på, legg ho til grunn at det er ei oppfølging av varslingsutvalet og deira anbefalingar.

Når det gjeld vedtaket som Stortingets fleirtal har fatta, om å få nye forslag for å få organisasjonsgraden opp, er jo det eventuelt eit sjølvstendig løp, med mindre det er slik at statsministeren meiner at oppfølginga av varslingsutvalet i seg sjølv er eit svar på Stortingets klare bestilling. Eg vil minna om at det ikkje er valfritt å levera på eit fleirtalsvedtak. Eg ser difor veldig fram til kva nye forslag statsministeren vil leggja fram. Og når det er slik at ho – per no – ikkje vil gå inn på akkurat kva forslag det er, håper eg iallfall at statsministeren kan seia kva tid dei kjem, sidan ho har hatt gleda av å jobba med dette no i ti månader.

Statsminister Erna Solberg [11:21:44]: Det som er viktig for oss, er at vi finner gode og målrettede tiltak for å øke organisasjonsgraden som ikke gir hindringer for folks valgfrihet til å være organisert eller ikke. Vi ser på det, men jeg kan verken love tidspunkt eller noe konkret, for regjeringen har ikke tatt stilling til de spørsmålene.