Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:29:31] (ordfører for saken): I februar fremmet Kristelig Folkeparti et representantforslag som de kalte en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. Med bakgrunn i en rekke saker i helse- og omsorgskomiteen på vårparten ble denne saken forskjøvet over sommeren, og vi legger i dag fram komiteens innstilling.

Komiteen erkjenner at skadelig bruk av alkohol medfører problemer for den enkelte, for tredjeparter og for samfunnet. Andres alkoholmisbruk rammer ofte barn, unge og annen nær familie. Det er trist at voksnes misbruk av alkohol går ut over barn. Mange barn lever med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Derfor mener komiteen at det er viktig med forebyggende arbeid rettet mot barnefamilier.

Alkohollovgivningen i Norge er streng. Vi har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn andre europeiske land, og komiteen merker seg at ungdommens alkoholforbruk i Norge går ned. I tillegg til nasjonale føringer som maksgrense for salgs- og skjenketider, aldersgrenser m.m., er det kommunene som har ansvar for å utforme en lokal tilpasset alkoholpolitikk, fastsette antall skjenkesteder og salgs- og skjenketider innenfor maksbegrensningen, behandle bevillingssøknader og gjennomføre kontroll og reaksjoner. Da er det viktig å påpeke at komiteen er enig om at brudd på overtredelser av lovverket må avdekkes, og at overtredelse må følges opp med sanksjoner. Men hva gjelder forslagsstillernes tiltak for det som kalles en solidarisk alkoholpolitikk, er komiteen delt.

Jeg anbefaler herved komiteens innstilling. Det vil bli framsatt rundt 14 forslag i saken, og jeg varsler at Fremskrittspartiet vil stemme imot alle sammen. De forslagene som er gode, er allerede ivaretatt eller under arbeid av regjeringen. De forslagene som er dårlige, er i tillegg helt meningsløse, og Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å støtte symbolpolitikk som bare har til hensikt å kaste bort folks tid og penger.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:31:49]: Arbeiderpartiet vil ha en ansvarlig alkoholpolitikk der vi verner om Vinmonopolets rolle og bygger videre på de avgjørende faktorene, som er forebygging, pris, tilgjengelighet og reklameforbud. Samfunnet har et ansvar for i fellesskap å begrense skadene ved alkoholbruk. Alkoholmisbruk er det største rusproblemet i dagens samfunn og rammer tusenvis av barn. Tidligere beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort, viser at det er anslagsvis 90 000 barn i Norge som har minst én forelder som misbruker alkohol.

Arbeiderpartiet vil ha en restriktiv, forebyggende og kunnskapsbasert alkoholpolitikk og styrke tiltakene rettet mot barn som vokser opp i hjem med rusutfordringer. En nasjonal alkoholstrategi er nødvendig for å sørge for en sammenhengende politikk som begrenser skadene for den enkelte og for samfunnet.

Alkoholpolitikk er først og fremst helsepolitikk. Blant de forslagene som vi behandler her i dag, er forslag om innholdsmerking av alkoholholdig drikke. Å gjøre informerte valg som forbruker er umulig sånn som det er nå. Det som er av innhold, er godt gjemt, og informasjonen får vi ikke. For allergikere er det helt avgjørende å vite hva man får i seg. Vi har lenge ventet på at Europakommisjonen skulle gå foran. Tiden går, og det har enda ikke kommet på plass. Det å få på plass en innholdsmerking er en betydelig styrking av forbrukernes rettigheter.

I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke, foreslår vi å reversere utvidelsen som ble gjort i taxfreeordningen i 2014. Da endringen kom, var Arbeiderpartiet imot. Det er grunn til å være bekymret over hvilken effekt utvidelsen har hatt på Vinmonopolets stilling. Det er sammenheng i vår politikk. Vi følger opp vårt alternative statsbudsjett og fremmer derfor i dag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014.»

I dag ligger det an til at flere forslag for en ansvarlig, restriktiv og kunnskapsbasert alkoholpolitikk får flertall. Det er gledelig for vår felles folkehelse.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag og de forslagene Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Erlend Larsen (H) [11:34:56]: Vi i Høyre er opptatt av å redusere de skadene alkoholforbruk kan påføre mennesker, familier og omgivelser. Det er spesielt viktig å redusere skadene alkoholforbruk påfører barn. Vi er opptatt av en ansvarlig, kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk, og vi er opptatt av godt forebyggende arbeid. Samtidig mener vi at det i dag eksisterer en god og restriktiv alkoholpolitikk. Det er allerede innført en rekke begrensninger. Det blir gjort mye forebyggende, og det er mye god oppfølging av risikogrupper.

Når vi ikke støtter forslaget om å stramme inn skjenketidene ved å sette en nasjonal grense til kl. 2 om natten, er det fordi vi mener kommunene selv må vedta skjenketidene. I dag er maksimaltid for skjenketid kl. 3. De kommunene som mener at dette er for sent, har i dag full anledning til å vedta tidligere skjenkestopp.

Regjeringen har allerede lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet som spesielt tar hensyn til personer med rusproblemer. Planen har i seg helsetjenester til utsatte personer. Derfor mener vi det ikke er behov for en egen alkoholstrategi.

Vi er opptatt av at gravide unngår alkohol, men det finnes allerede en rekke tiltak for å informere om skadevirkningene alkohol har på fosteret. Det er kampanjer som Alkoholfritt svangerskap – Den beste starten. Nulltoleranse for bruk av alkohol under svangerskapet er fremdeles hovedbudskapet fra helsemyndighetene. En rapport fra 2017 viser heldigvis at andelen norske kvinner som drikker alkohol under svangerskapet, er den laveste i Europa. De gode tallene skal ikke være noen hvilepute, men det viser at tiltakene som er innført, virker, og at tiltakene skal fortsette.

Opposisjonen hegner om Vinmonopolet, og det er for så vidt bra. Men en kan nesten få inntrykk av at alkohol solgt fra Vinmonopolet er mindre skadelig enn alkohol solgt fra andre leverandører. Å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors lufthavner vil ikke ha noen betydning for alkoholforbruket i Norge. Men en slik overtakelse vil redusere Avinors mulighet til inntjening, slik som systemet er lagt opp i dag. Vinmonopolet må gjerne selge taxfree-varer, men de må konkurrere om taxfree-salget på lik linje med dagens private leverandører.

Vi i Høyre er enig i at barneidretten skal skjermes for alkoholforbruk, men vi kan ikke følge opposisjonspartiene fordi vi mener at merknadene er for generelle.

Som nevnt er vi i Høyre opptatt av å redusere skadene alkoholforbruk kan påføre mennesker, familier og omgivelser. Når vi i dag ikke støtter forslagene, er det fordi vi mener det allerede eksisterer begrensinger, planer og tiltak som tilfredsstiller målsettingene i de forslagene som er fremmet.

Kjersti Toppe (Sp) [11:37:32]: For å redusera helseskadar som følgjer av alkoholbruk er det viktig å arbeida for å redusera det generelle forbruket av alkohol i samfunnet. Det går ikkje noko klart skilje mellom bruk og misbruk av alkohol. Difor er det viktig med tiltak som rettar seg til heile befolkninga og ikkje berre til små grupper.

Ifølgje alkohollova er det eit mål å avgrensa i størst mogleg utstrekning dei samfunnsmessige og individuelle skadane som alkoholbruk kan innebera. Som ledd i dette siktar loven inn mot å avgrensa forbruket av alkoholhaldig drikke. I innstillinga står regjeringspartia ikkje inne i ein merknad om dette. Dei står ikkje inne i merknaden om at lovens føremål om å avgrensa forbruket av alkoholholdig drikke må etterlevast. Dei meiner at det ikkje trengst ein nasjonal alkoholstrategi for å oppnå dette.

Vi har strategiar for det meste i helsepolitikken, for kosthald, for tobakk, for hepatitt, for diabetes – for å nemna noko. Men ein alkoholstrategi meiner regjeringspartia at vi ikkje må få oss. Det er eigentleg useriøst om ein skal vera truverdig i folkehelsepolitikken.

Senterpartiet er glad for at det likevel vert fleirtal for å be regjeringa fremja ein nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriv korleis dei alkoholpolitiske måla om reduksjon i alkoholforbruket skal nåast.

Senterpartiet støttar at det vert sett ned eit offentleg utval for å vurdera dei store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersonar. Vi støttar forslaget om å styrkja samarbeidet med idrettens organisasjonar for å gjera idretten til alkoholfri sone. Vi støttar styrkt samarbeid for å auka bevisstheita rundt haldningar til alkohol i arbeidslivet. Vi støttar kravet til innhaldsmerking av alkoholhaldig drikk. Kvifor skal alkohol ha unntak frå kravet om at næringsmiddel må vera merkte med innhald? Vi støttar sterkare tiltak mot smugling av alkohol til Noreg. Vi støttar betre tilrettelagt behandlingstilbod for heile familiar med alkoholproblem. Vi støttar forslag som sørgjer for at alle gravide får informasjon om alkohol under svangerskapet. Vi støttar forslag om å innføra ei merkeordning og åtvaringsmerking når det gjeld alkohol. Vi støttar forslaget frå Arbeidarpartiet om å reversera den siste endringa av taxfree-kvota.

Til slutt: Det må vera eit tankekors for Kristeleg Folkeparti i denne saka, med det retningsvalet dei har gjort, at dei må gå til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV for å få fleirtal for mange av desse viktige forslaga.

Eg fremjar forslaga som Senterpartiet har saman med Kristeleg Folkeparti.

Sheida Sangtarash (SV) [11:40:56]: I og med at vi ikke er med i disse forslagene, grunnet behandlingen i mitt parti, vil jeg gjerne uttrykke hvor glad jeg er for at denne saken behandles i dag, og vi kommer til å støtte veldig mange av de forslagene som foreligger.

Nylig gikk min datters oldemor bort. Hun var en dame med bein i nesa og et tøft liv ute i Distrikts-Norge. Hun var en som ved frokostbordet snakket åpent om skadene ved alkohol , da hun hadde førstehåndserfaring med vold og overgrep knyttet til alkohol. Hun ble utsatt for det fra sin mann, og hun pleide å si at hennes historie dessverre ikke er unik. Det som slo meg i de samtalene, var hvor skamfri og åpen hun var om volden, om frykten, om barna og om konsekvensene som alkoholmisbruk hadde, også flere generasjoner fram i tid.

Vi skal selvfølgelig verne og gi behandling til misbrukere av alkohol, men vi skal ikke glemme dem som blir utsatt for partneres og foreldres alkoholmisbruk. Og som politikere skulle det bare mangle at vi ikke tør minst like mye som oldemor.

Forslagene som foreligger i dag, er gode, og SV støtter opp om flere av dem. Vi trenger en alkoholstrategi. Vi trenger et helhetlig blikk som ser på problematikken på nytt, på hvordan vi kan forebygge og redusere skadene ved alkoholmisbruk, på drikkekulturen hos ungdommen og på arbeidsplassen og på bedre vern av barn og unge som vokser opp med alkoholmisbruk i hjemmet. Særlig vil jeg trekke fram forslaget om behandlingstilbud til hele familier med alkoholproblemer. Dette synes jeg er et særdeles godt forslag, og det er ingen tvil om at SV kommer til å støtte opp om det.

Men det er ett forslag som jeg gjerne vil problematisere litt. Det gjelder informasjon til alle gravide om alkohol. Meg bekjent gjør helsepersonell i dag en kjempejobb med å spre informasjon. Jeg avviser ikke forslaget som foreligger, men jeg mener at det kunne blitt bedre hvis vi for det første anerkjenner at det finnes tilstrekkelig med informasjon til de gravide i dag, og at helsepersonell gjør en god jobb. For det andre finnes det grupper i samfunnet som denne informasjonen av ulike grunner ikke når fram til. Derfor fremmer SV et selvstendig forslag om nettopp dette – et utredningsforslag som tillater oss å forstå bedre hvilke grupper av gravide kvinner som har behov for et utvidet informasjonsopplegg. Jeg håper at flere partier kan støtte opp om det.

Carl-Erik Grimstad (V) [11:44:14]: At alkohol er et farlig rusmiddel, er det ingen tvil om. Venstre ønsker derfor å gjøre det vi kan for at folks behov for å ruse seg skal bli mindre. Det er mange grunner til at folk ruser seg uvettig. Vi vet det er en sterk sammenheng mellom traumatiske opplevelser og bruk av rusmidler. Vi vet at barn som utsettes for vold, overgrep eller annen omsorgssvikt, har større risiko for både psykiske lidelser og rusavhengighet.

Forrige uke var jeg på besøk i Finnmarkskollektivet i Langfjordbotn. Der ble det sagt at samtlige av medlemmene i kollektivet slet med traumer fra barndommen. Vi vet at mange forsvarsveteraner sliter med rus, vi vet at mange kan få problemer etter store livskriser, som sykdom, nære personers død eller samlivsbrudd. Derfor vil Venstre styrke satsingen på forebygging og tidlig innsats. Vi vil at folk skal fylle livet sitt med berikende aktiviteter, ikke destruktiv bruk av rus. Derfor er vi opptatt av å bygge gode samfunn nedenfra og opp, i nær tilknytning til frivilligheten. Klarer vi å bygge et samfunn som inkluderer alle, og som bygger et lag rundt familier som sliter, har vi oppnådd mye. Da tror jeg selv alkoholen nå og da kan være en berikelse, når den brukes med vett og måte. Vi vet at restriksjoner og forbud ofte kan være direkte kontraproduktivt for å få ned forbruket av rusmidler.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror at mennesker som har det godt, velger å være gode med seg selv og andre. Derfor er jeg også veldig stolt av det Venstre har fått til sammen med Kristelig Folkeparti de siste årene. Vi har mye å vise til når det gjelder å gi folk muligheter til å leve et godt liv, med hjelp og støtte når det røyner på. La meg nevne noe av det vi har fått til sammen, som jeg tror også reduserer risikoen for at alkoholen tar kontrollen over folks liv:

Vi har styrket en rekke tilskuddsordninger til kommunene, både fattigdomsmidler og lavterskeltilbud innen psykisk helse samt flere oppsøkende team. Vi har bygd opp møtesteder for barn som er pårørende til rusavhengige foreldre. Vi har styrket alternativ til vold og en rekke viktige organisasjoner. Vi har en historisk opptrapping av skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Vi har styrket en rekke tiltak for å redusere vold og overgrep mot barn ved å forsterke opptrappingsplanen en rekke ganger. Vi jobber for et inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Vi har systematisk styrket familievernet fordi vi verdsetter familien og vet at det er et grunnleggende viktig element.

Vi er for en rekke tiltak som reduserer folks alkoholbruk. Vi er for høye alkoholavgifter, og vi er for å informere om skadevirkningene av alkohol. Vi stiller oss bak de internasjonale målene om redusert alkoholinntak. Vi har bare en annen tro på hvordan vi kan komme dit enn mange andre her i salen. Jeg tror ikke en alkoholstrategi som det ser ut til at vi skal vedta her i dag, vil løse de utfordringene vi har med rus. Men jeg tror at vi gjennom regjeringens satsinger de siste årene vil se resultater gjennom redusert behov for å ruse seg.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:47:25] (komiteens leder): I fjor fikk jeg et nytt søskenbarn. Han hadde bodd i fosterhjem i Sverige i hele sitt liv, og kjente ikke min onkel, som døde av alkoholmisbruk. Jeg ser for meg Jimmy på golvet sammen med min mann da de gikk gjennom hele farens historie. Han kjente ikke faren og var preget av at han hadde en far som hadde dødd av sitt alkoholforbruk. Å kalle dette for symbolpolitikk synes jeg er å gå langt over streken.

Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. I 2015 var det 349 alkoholrelaterte dødsfall i Norge. Inntak av alkohol kan ha betydning også for andre dødsfall – sykdommer, drukningsulykker og andre ulykker– som ikke er med i dette regnskapet. I tillegg er det 50 000–150 000 unger som lever med foreldre som har et risikofylt alkoholforbruk. Å kalle dette symbolpolitikk fra denne talerstolen synes jeg er å ta disse barna i liten grad på alvor. Alkoholforbruk og misbruk kan ramme utrolig mange, og det er vårt ansvar å føre en politikk som virker for dette. Det er vårt ansvar å lage en strategi som går på flere plan enn å si at dette er symbolpolitikk. Vi har virkemidler, og vi bør bruke flere virkemidler for å ta vårt ansvar for helsepolitikk og folkehelsepolitikk når det gjelder alkohol.

Jeg registrerer at det er mange av forslagene som ikke blir vedtatt. Jeg registrerer at vi får en alkoholstrategi. Jeg skulle gjerne vært med på forslaget fra Arbeiderpartiet når det gjelder taxfree-kvoten, men det er ønsket at det skal gjelde fra 1. januar 2019. Kristelig Folkeparti er i oppløpet på budsjettforhandlingene, og vi skulle gjerne sett at dette gjaldt fra 1. januar 2020. Men vi skal gjøre hva vi kan for at taxfree-kvoten skal reduseres, for dette er ødeleggende for det beste virkemidlet vi har når det gjelder å styre norsk alkoholpolitikk, og det er det norske vinmonopolet.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Åse Michaelsen [11:50:40]: Vi er alle opptatt av å redusere skadene som alkoholforbruk kan medføre, og som rammer både individer og ikke minst samfunn. Jeg har merket meg at Stortinget vil be regjeringen legge fram en nasjonal alkoholstrategi som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket kan oppnås.

Jeg mener at alkoholpolitikken er og bør være en integrert del av både folkehelsepolitikken og rusmiddelpolitikken, og at den bør ses i sammenheng med disse områdene. Etter mitt syn hadde det derfor vært mer hensiktsmessig å behandle alkoholområdet i den kommende folkehelsemeldingen.

Når det gjelder de øvrige forslagene, er jeg glad for at Stortinget ikke fatter vedtak om å gjennomføre disse nå – både fordi det er uklart i hvilken grad tiltakene vil ha effekt, og fordi flere av forslagene ikke bør vedtas uten grundig utredning. Men jeg hører fra talerstolen at det likevel kan bli flertall for enkelte av forslagene, og da kan jeg bare oppfordre representantene til å vurdere en grundig utredning.

Denne regjeringen har besluttet at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det innebærer at vi skal fortsette å bruke de virkemidlene som har best effekt, som monopolordninger, bevillingsordninger, avgifter, begrensede åpningstider, aldersgrenser og reklameforbud.

Når det gjelder merking, reguleres dette på EU-nivå, og Norge står ikke uten videre fritt til å innføre nasjonale merkekrav. Jeg vil følge utviklingen i EU nøye når det gjelder både industriens forslag til selvregulering og EU-kommisjonens vurdering av situasjonen. Jeg er opptatt av at befolkningen skal ha kunnskap om mulige skadevirkninger av alkoholbruk, og at barn og unge skal skjermes både fra å bruke alkohol selv og for skadelige virkninger av andres alkoholbruk. Dette arbeider vi godt med for å oppnå i dag.

Jeg er trygg på at vi alle ønsker å redusere alkoholbruken og ikke minst skadene som følger av det. Jeg mener at disse målene ivaretas gjennom hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. Det vil alltid være behov for å vurdere justeringer i politikken. Det vil regjeringen i så fall komme tilbake til i en nasjonal strategi dersom Stortinget ber om å bli forelagt en slik. Jeg hadde helst sett at de enkelte forslagene kun var omtalt, men ikke konkret fremmet, for å sikre at en nasjonal strategi kunne bli mer dynamisk og ha en sammenhengende tilnærming.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [12:02:20]: Alkoholmisbruk er alvorlig. Det er mange gode intensjoner i disse forslagene, men det er lite substans, og det er mye symbolikk. Det er fremmet forslag om at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget, men det blir det altså lagt fram en konsekvensutredning av veldig snart. Et forslag om innholdsmerking av alkohol som skal gi god forbrukerinformasjon, er jeg enig i, men det er en begrenset mulighet i dag på grunn av EU, og regjeringen varsler at de jobber med saken.

Det er fremmet forslag for å redusere smugling, og det er definitivt viktig også for Fremskrittspartiet. Regjeringen satser allerede på grensekontroll – 120 flere tollere, kameraer med skiltavleserutstyr på grenseoverganger og ferjeterminaler med utenlandstrafikk og nasjonalt senter for etterretning og analyse. Alkohol og tobakk utgjør i dag 75 pst. av alle beslag, og tolletaten har hatt et rekordhøyt beslag i 2017. Tolletaten tar utfordringen med alkoholsmugling på alvor og gjør i dag en stor innsats.

Det er andre forslag jeg mener er mer symbolpolitikk. Vi har i dag en alkohollovgivning i Norge som er utrolig streng. Senterpartiet vil reversere den siste endringen i taxfree-kvoten, Kristelig Folkeparti vil redusere maksimal skjenketid fra kl. 3 til kl. 2 og tvinge kommunene til å øke gebyret til salgs- og skjenkestedene til 1 pst. av omsetningen. Sammen med Arbeiderpartiet vil Kristelig Folkeparti og Senterpartiet innføre helseadvarsler på alkoholholdig drikke. Dette lukter moralisme og overformynderi. Nær sagt alle vet at man ikke skal kombinere alkohol med graviditet eller bilkjøring. Å merke alkohol med helseadvarsler vil ikke ha noen effekt annet enn trolig å pålegge produsentene å merke flaskene på ny.

Det virker som om Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet leter etter nye forbud. Forrige uke foreslo de forbud mot solariumsreklame, denne uka vil de at alkohol skal merkes med helseadvarsler. Hva blir det neste? Alt er farlig. Skal vi merke brus med advarsler fordi for mye sukker kan føre til diabetes, skal vi merke rødt kjøtt med at det kan være usunt og gi økt CO₂-utslipp, skal vi merke høye hæler fordi sjansen for å snuble er større? Det er farlig å kjøre bil, det er farlig å gå på glatta, det er farlig å spise for mye, og det er farlig å spise for lite. Vi kan ikke merke alt som er farlig, med helseadvarsler. Det vil faktisk ikke fjerne alkoholmisbruket. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet med å innføre nok et forbud.

Sheida Sangtarash (SV) [12:05:16]: Bare veldig kort: Arbeiderpartiet fremmer et forslag alene i dag, forslag nr. 15, og SV kommer til å støtte det forslaget.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:05:43]: I dag kunne vi fått flertall for å reversere den siste utvidelsen av taxfree-ordningen. Jeg har lyst å benytte muligheten til å lese høyt fra Vinmonopolets årsmeldinger. Jeg begynner med årsmeldingen for 2014:

«Nye innførselskvoter på vin i bytte mot tobakk, som kom 1. juli 2014, har ført til at Vinmonopolets markedsandeler er redusert.»

Jeg går videre til årsmeldingen for 2017: Solberg-regjeringens kvoteutvidelser i 2014 har resultert i at Vinmonopolets salg reduseres og monopolordningen uthules.

Jeg kunne fortsatt fra årsmelding til årsmelding.

Dette er en gyllen mulighet som Kristelig Folkeparti lar gå forbi seg. Det er trist å se at det veivalget som er gjort, også får direkte konsekvenser for alkoholpolitikken, en alkoholpolitikk som vi vet at Kristelig Folkeparti står inne for.

Jeg merker meg også kommentarene fra Fremskrittspartiet når det kommer til helseadvarsler på drikkevarer. Det er fascinerende å høre at det harseleres med foster som kan få alvorlige alkoholskader. Å si at dette er det samme som å spise litt for mye rødt kjøtt eller å gå med høye hæler, mener jeg ikke er debatten verdig. Går man på Vinmonopolet i dag og kjøper en flaske rødvin, f.eks., er det allerede mange flasker som har denne typen helseadvarsler, fordi de produseres i land som har denne typen ordninger.

Jeg er sikker på at om dette kommer på alle flasker, vil det ikke være til hinder for mennesker som ønsker å kjøpe den flasken med rødvin. Jeg mener at dette kan være en nødvendig og viktig påminnelse for mennesker i en sårbar situasjon, hvor deres avgjørende valg betyr mye for enten barnet i magen eller dem som de møter i trafikken. Dette fortjener ikke å bli harselert med, for små påminnelser kan være det som gjør at riktige valg blir gjort i avgjørende situasjoner.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:08:08]: Jeg har først lyst å kommentere det siste taler sa: Jeg er helt enig i og skulle gjerne vært med på det forslaget i dag, men fordi vi sitter i innspurten av forhandlingene om budsjettet, er det vanskelig for Kristelig Folkeparti. Dette forslaget har ligget i komiteen siden februar i år, og hadde vi endret dette til 1. januar 2020, hadde det også vært før budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, og de kunne ha innarbeidet det, og vi kunne da faktisk blitt enige om dette i salen i dag.

Jeg vil svare på det som ble sagt om symbolpolitikk: Å merke vinflasker av hensyn til gravide er ikke noe som Norge har kommet på; det er andre land som bruker dette. Og for de av oss som har stått på prematuravdelingen med unger som har vært i mors mage under et stort alkoholforbruk, er ikke dette symbolpolitikk. Dette handler om unger som sliter med dette og med konsentrasjonen hele livet. Jeg synes det er nesten respektløst å ha en slik debatt, på dette nivået, overfor de ungene det gjelder.

Kjersti Toppe (Sp) [12:09:33]: Det har vorte ein litt ny situasjon i helsekomiteen sine debattar etter at vi fekk ein ny folkehelseminister og har fått ein ny representant frå Framstegspartiet i komiteen som i dei to siste debattane konsekvent argumenterer mot det folkehelseministeren skal vera for. Det gjer at truverdet til folkehelseministeren vert svekt i og med at ho så til dei grader har lita støtte i eige parti. Det kjem òg tydeleg fram i denne debatten. Eg reagerer på representanten Bruun-Gundersen som dreg kortet om overformynderi og moralisme i denne debatten, for å skåra billege poeng. Det vert sikkert mottatt bra i FrP-land, men her har vi ein debatt om folkehelsepolitikk og alkoholpolitikk, og eg meiner det er på grensa til å vera useriøst.

Når det gjeld helseåtvaring på vinflasker, er spørsmålet klart: Kvifor skal alkohol vera unntatt det som gjeld for andre næringsmiddel med stoff som er fosterskadelege? Det er det vi snakkar om. Alkohol er fosterskadeleg. Kvifor i alle dagar skal ikkje det merkast? Kvifor skal alkohol ha unntak samanlikna med andre næringsmiddel? Det same gjeld førarkort. Det er heilt rimeleg at kjøper ein medisin, skal det vera merkt om bruk utgjer fare for trafikken. Det handlar om å opplysa befolkninga så dei kan ta sjølvstendige val. Slik det er i dag, vert informasjonen halden tilbake. Eg trudde at Framstegspartiet kunne vera med på dette – i alle fall no når dei har forhandla seg fram til å få ein folkehelseminister. Å samanlikna det med forbod mot høge hælar og raudt kjøtt vert så useriøst at det nesten ikkje er grunn til å bruka tid på det, men no gjer eg det likevel – sånn er det.

Taxfree-forslaget som Arbeidarpartiet har fremja, støttar vi. Men eg kan forstå at Kristeleg Folkeparti ikkje kan gå inn på det når dei er i budsjettforhandlingar. Eg veit godt at Kristeleg Folkeparti har vore veldig imot den taxfree-auken, så eg skal ikkje så tvil om kva som er Kristeleg Folkepartis eigentlege standpunkt i denne saka. Til Kristeleg Folkeparti må eg berre seia lykke til, for dette er nok ikkje ein heilt enkel jobb.

Senterpartiet støttar det lause forslaget frå Arbeidarpartiet, forslag nr. 15, men eg vil òg seia at vi støttar forslag nr. 12, frå SV, i innstillinga. Eg meiner at det kan koma i tillegg til dei andre forslaga.

Sveinung Stensland (H) [12:12:51]: Alkoholpolitikk er ikke symbolpolitikk. Alkohol er det mest skadelige rusmiddelet vi har. Jeg er selv utdannet giftblander. Alkohol er ikke det mest potente rusmiddelet vi har, men det er absolutt det som forvolder mest skade både sosialt, medisinsk og på alle mulige vis. Derfor er det i samfunnets interesse å føre en restriktiv alkoholpolitikk – og det gjør vi i Norge. Norge har en restriktiv alkoholpolitikk, og den stiller vi oss bak.

Jeg stiller meg ikke bak alle karakteristikkene som ble gitt av forslagene fra min kollega fra Fremskrittspartiet, men jeg er likevel uenig i en del av disse forslagene.

Når det gjelder taxfree-kvoter, tør jeg minne forsamlingen om at den forrige utvidelsen av taxfree-kvotene ble gjort for ganske mange år siden under regjeringen Stoltenberg-II. Det denne regjeringen har gjort, er å gjøre det mulig å bytte fra tobakk til alkohol. Det var ingen utvidelse av ordningen. Det var en omlegging av ordningen. Den forrige utvidelsen kom altså under finansminister Kristin Halvorsen. Det er viktig å ha det med oss når vi leser årsmeldinger. Vi ser òg at det har ført til et skifte, men det var en del av argumentasjonen at folk kanskje tok med mindre tobakk på denne måten.

Når det gjelder avgifter, har Norge et svært høyt avgiftsnivå på alkohol sammenliknet med hvilket som helst naboland. Det gir en del utfordringer – én ting er grensehandel, men også illegalt gjennom smugling. Vi har store utfordringer med smugling, til og med av øl. Det ser vi bl.a. i mitt hjemfylke, der det har vært rullet opp store smuglerligaer som baserer seg på smugling av øl, bl.a. fra Tyskland. Det er kriminelle nettverk, bl.a. motorsykkelgjenger, som står bak. Derfor er jeg skeptisk til en ytterligere særnorsk utvidelse av avgiftene. Det er mitt hovedargument mot å øke avgiftene på alkohol.

Når det gjelder merking, er det en sak jeg engasjerte meg i for flere år siden. Jeg har selv etterlyst fremdrift i arbeidet, men det er ikke smart, slik jeg ser det, med en særnorsk merkeordning. Det unntaket EU har gjort for matmerking, som unntar alkoholvarer fra å være merket med både næringsinnhold, kaloriinnhold og det meste, ser jeg heller ikke logikken i. Jeg ser heller ingen logikk i at Norge skal lage et særnorsk system, så jeg gjentar min oppfordring om å få fortgang i det arbeidet. Der er det regjeringen som må trykke på EU, og jeg oppfatter at folkehelseministeren har sagt noe om det.

Så gjelder det strategier. Kjersti Toppe fra Senterpartiet sier at vi har aversjon mot en alkoholstrategi. Det har vi ikke, men som jeg redegjorde for i debatten forrige uke, har vi litt problem med alle strategiene, meldingene og handlingsplanene som man ønsker å vedta. I sum går det ikke opp. Det er mye bedre at regjeringen jobber samlet for å få fram dette, og det har folkehelseministeren redegjort godt for i dag.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [12:16:04]: Alkohol under svangerskap er ikke bra. Heldigvis drikker norske kvinner under svangerskapet langt mindre enn i resten av Europa. Det er vi glade for, men det betyr selvfølgelig ikke at problemet er løst. Ingen barn burde oppleve at deres mor drakk for mye alkohol under svangerskapet. Ingen barn burde oppleve å vokse opp i familier som har store alkoholproblemer.

Vi må ha oppfølging i svangerskapsomsorgen for å løse dette problemet. Kvinner som er gravide, får i dag en god svangerskapsomsorg, som tar opp problematikken rundt rus under svangerskap på en god måte og sikrer at den gravide får god informasjon, slik at hun skal unngå å nyte alkohol under svangerskapet. Denne regjeringen har styrket helsestasjonene, som også følger opp mødrene etter at de har fått barn, og passer på at mødrene har god informasjon om hva slags livsførsel man skal ha når man har små barn.

Problemet mitt er at det ikke er noen ting som tyder på at det å merke alkohol med en advarsel har noen effekt. Det er flere land i Europa som har merket alkohol med en helseadvarsel, men det er begrenset med kunnskap som kan si at det har noen som helst effekt. Jeg mener det er unødvendig at Stortinget skal vedta å ha helseadvarsler på alkohol når det framstår som om dette skal løse alle problemer med alkoholmisbruk i dette samfunnet og vi samtidig vet at det gjør det ikke.

Jeg er for å støtte opp om de forslagene som viser seg å ha god effekt. Jeg tror at dagens svangerskapsomsorg og oppfølgingen på helsestasjonene er veldig god. Jeg tror at norske kvinner og menn i dette samfunnet er godt informert om hvilken risiko man tar når man kombinerer høyt alkoholforbruk med graviditet og kjøring. Jeg tror derfor at norske kvinner og menn klarer å tenke selv og ta beslutninger basert på den kunnskapen vi allerede har i dag. Derfor står jeg inne for at en del av effektene i disse forslagene ikke finnes. Vi bør heller bruke tiden på å konsentrere oss om det som er viktig.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:18:27]: For å imøtekomme Kristelig Folkeparti har Arbeiderpartiet endret ordlyden i det løse forslaget vi nå framsetter. Det vi nå fremmer, er:

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014 fra 1/1.2020.»

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:19:00]: Jeg vil takke Arbeiderpartiet for at de endret forslaget. Da vil Kristelig Folkeparti stemme for forslaget. Jeg har også lyst til å si at den debatten som har vært nå, sier noe om utfordringene når det gjelder Fremskrittspartiets måte å møte denne problemstillingen på. Det gjør at jeg takker spesielt for at vi nå klarte å endre dette i denne sal.