Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 31 S (2018–2019), jf. Dokument 8:226 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:41:10]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Kjersti Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund (Innst. 31 S (2018–2019), jf. Dokument 8:226 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): På vegne av helse- og omsorgskomiteen legger jeg fram innstillingen i saken. Jeg tar samtidig opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

I behandlingen av representantforslaget står komiteen sammen om å understreke at det er viktig å ta vare på og videreutvikle et godt rehabiliteringstilbud i vår felles helsetjeneste. Komiteen er også tydelig på at store investeringer i sykehussektoren ikke må gå ut over pasientbehandling som hører inn under spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig at de økonomiske rammene til sykehusene er store nok til at en kan ivareta driften samtidig som det er rom for å gjøre nødvendige investeringer.

Helsedirektoratet er i sin veileder tydelig på at personer med kroniske sykdommer og tilstander som kols som hovedregel bør få behandlingstilbudet sitt i kommunene. Jeg tror også mange setter pris på å kunne få oppfølging og behandling nær der de bor, forutsatt at det er god og riktig behandling de får.

Jeg er glad for at en samlet komité slår fast at en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene ikke skal skje før kommunene er rigget økonomisk, kompetansemessig og med tilstrekkelig kapasitet til å ta over de aktuelle oppgavene på feltet. Det må også gjelde i spørsmålet om nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund.

Jeg og Arbeiderpartiet registrerer at kommunene i Rogaland, og særlig Eigersund kommune, har en del bekymringer når det gjelder nedleggelsen av tilbudet i Egersund. Særlig gjelder dette hvorvidt kommunene er blitt satt godt nok i stand til å overta disse oppgavene. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at ikke disse pasientene nå faller mellom to stoler og opplever at ingen lenger er i stand til å gi dem det behandlingstilbudet de trenger.

Helsedirektoratet har nylig utarbeidet et notat som viser at det er en reduksjon i antall pasienter som har mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Samtidig sier de at det er vanskelig å spore en stor oppbygging av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Det skaper en bekymring for at folk ikke får den rehabiliteringen de trenger, at nåløyet for spesialisert rehabilitering blir trangere, og at mange ender opp med å bli overlatt til seg selv.

Slik kan vi ikke ha det. Vellykket rehabilitering er en god investering i livskvalitet for den enkelte, men også god samfunnsøkonomi, om det betyr at folk kan klare seg bedre selv og kanskje komme tilbake igjen i jobb. Arbeiderpartiet er derfor bekymret for de rammene regjeringen i sine budsjett nå gir spesialisthelsetjenesten og kommunene – at de er så trange at arbeidet med rehabilitering blir skadelidende.

Vi står derfor sammen med Senterpartiet og SV om to forslag, der vi ber regjeringen styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter med kols og samtidig rette opp i de geografiske forskjellene i pasienters tilgang på spesialisert rehabilitering. I tillegg har Arbeiderpartiet fremmet et forslag, som Kristelig Folkeparti står sammen med oss i, som jeg håper kan få flertall i dag, der vi ber regjeringen sørge for at kommunene i Rogaland får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund opprettholdes. Verken pasientene selv eller vi som samfunn har råd til at de skal falle mellom to stoler fordi tilbudet i kommunene ikke er på plass.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er nok ei sak som handlar om sentralisering av helsetilbod. Vi er i denne saka med på eit forslag om å be regjeringa styrkja rehabiliteringstilbodet til pasientar med kols i både kommunar og helseføretak og sikra at helseføretaka ikkje reduserer tilbodet sitt før tilsvarande er bygt opp i kommunane. Vi er òg med på eit forslag om å be regjeringa retta opp i dei geografiske og regionale forskjellane i pasientane sin tilgang til spesialisert rehabilitering, og eit forslag om å be regjeringa sikra at dei 16 sengeplassane på rehabiliteringsavdeling 2 Øst i Egersund vert haldne oppe. Dette er eit forslag som både omhandlar rehabiliteringstilbodet generelt, tilbodet for kolspasientar spesielt, og som òg tar spesielt stilling til nedlegginga av rehabiliteringsavdelinga i Egersund.

Det er eit stort, overordna problem at det vert kutta i rehabiliteringsfeltet, spesielt på sjukehus, og det før tilsvarande tilbod er bygde opp i kommunane. Ingen er ueinig i at meir rehabilitering kan skje i kommunane, men det er ein systemfeil når det systematisk skjer at helseføretaka kuttar tilbodet sitt før det er bygt opp i kommunane, og utan at det følgjer pengar med.

I denne saka er det òg kjent at det var ei medverkande årsak til nedlegginga – behovet for å finansiera nytt sjukehus i Stavanger. Resultatet der skal betrast med 200 mill. kr. Dei kan spara 12 mill. kr på å leggja ned denne avdelinga. Igjen: Nedlegginga av dette tilbodet er ikkje fagleg fundert. Fyrst og fremst er dette eit resultat av økonomi, og det er ikkje drive fram for å sikra det faglege i pasienttilbodet.

Så vil eg koma med ei stemmeforklaring. Vi vil stemma subsidiært for forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, da eg antar at forslaget vårt, nr. 4, fell. Til slutt vil eg da fremja forslag nr. 4, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten har fremja det forslaget ho viste til.

Sveinung Stensland (H) []: Rehabilitering omfatter forskjellige tilbud på flere nivå. De fleste får behandling lokalt, og det er et mål at kommunene skal ta et større ansvar for dette. Enkelte trenger spesialisert rehabilitering, og det er helseforetakenes ansvar. Det tar de, men de skal ikke ta ansvar for det som er en kommunal oppgave.

Ikke alle kommuner har tilstrekkelig faglig bredde, erfaring og kompetanse. Derfor ser vi flere steder et godt samarbeid mellom kommuner og sykehus. Vi vil sette – og vi har satt – kommunene bedre i stand til å ivareta rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene. Vi har bl.a. satt i gang en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, som legger vekt på at det er pasientenes behov for spesialisert kompetanse som skal være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen.

I fjor økte vi kommunenes frie inntekter med 100 mill. kr ekstra begrunnet med nettopp denne opptrappingsplanen. I tillegg ble det øremerket 100 mill. kr til planen. I budsjettet for 2019 ligger det ytterligere 100 mill. kr til samme formål. Rogaland har til nå mottatt mer enn 12 mill. kr både i 2017 og i 2018 for å styrke rehabiliteringen i kommunene. Med dette kan kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene som til nå har hatt et tilbud i Eigersund.

Kommunene må i fremtiden ta et større ansvar for helsetjenestene. Den spesialiserte behandlingen hører hjemme i sykehus, men ordinær behandling, pleie og omsorg, som tilhører primærhelsen, bør ligge i kommunene. Det gjelder også for de fleste med kronisk lungesykdom. Selvsagt skal alvorlige tilfeller behandles i sykehus, men rehabiliteringen skal som hovedregel skje i kommunenes regi. Derfor er det gledelig at vi ser en økning i antall årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeuter i kommunene. Dette er sentrale faggrupper innen rehabilitering. Vi har sågar lovfestet at alle kommuner skal ha ergoterapeut.

Et sentralt poeng i denne saken er om kommunene har bygd opp lokale tilbud i forkant av avvikling, og hvorvidt helseforetak og kommuner har samarbeidet godt nok om dette. Det kan det stilles spørsmål ved, men det er sikkert at kommunene er tilført midler gjennom opptrappingsplanen. Således burde alt ligge til rette for en oppbygging av et tilbud i lokal regi.

Helseregionene har et sørge-for-ansvar for eksisterende pasienter samt for planlegging av fremtidig tjenestetilbud innen rammene som er satt for virksomheten. Jeg noterer at Helse Stavanger skal opprettholde en virksomhet i Eigersund, men at rehabiliteringstilbudet i foretakets regi skal endres. Blant annet skal det dannes et ambulant rehabiliteringsteam i Helse Stavanger. Kolspasienter i Helse Stavanger skal få et bedre tilbud, og det tilføres mer ressurser til spesialisert rehabilitering i akuttfasen.

Vi mener, i likhet med et bredt flertall, at det vil være galt å overstyre beslutningene i helseforetakene i denne saken. De har ansvar for å ivareta et helhetlig tilbud i hele sitt ansvarsområde. Rehabilitering er, slik vi ser det, i hovedsak og i mange tilfeller et kommunalt ansvar. Derfor har vi igangsatt en opptrappingsplan nettopp med dette for øye.

Statsråd Bent Høie []: Fagområdet rehabilitering omfatter en rekke behandlingstilbud i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter får nesten utelukkende behandling lokalt. Noen få trenger spesialisert rehabilitering. Mange kommuner har begrenset faglig bredde, erfaring og kompetanse. Samarbeid, veiledning og ambulante tilbud fra sykehusene er nødvendig for å gi et godt og helhetlig tilbud.

Regjeringen vil styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet. Det har vi vært tydelige på i den politiske plattformen. Vi vil bl.a. sette kommunene bedre i stand til å ta ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene. Videre har vi utvidet fritt behandlingsvalg til også å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og vil gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordning for fritt behandlingsvalg.

Opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering legger vekt på at det er pasientens behov for spesialisert kompetanse som skal være avgjørende for om rehabilitering skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel bør tilbudet til store pasientgrupper utvikles i kommunene. Det gjelder også for de fleste med kronisk lungesykdom, men i akuttfaser og ved alvorlig forverring vil noen pasienter ha behov for tjenester på begge nivåer.

Det har de siste årene vært en økning i antall årsverk i kommunene for fysioterapeuter, ergoterapeuter og psykologer, som er viktige faggrupper nettopp innenfor lungerehabilitering. Om lag 60 pst. av kommunene har etablert frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, mange med tilbud til brukere med lungesykdom.

Kommunene skal utvikle rehabiliteringstilbudet til pasienter, men vårt klare styringssignal er at nedbygging i spesialisthelsetjenesten ikke skal skje før kommunene har bygget opp tilbud lokalt. Mitt klare krav til helseregionene er at overføring av oppgaver skal skje i nært samarbeid med kommunene, og at endringsprosesser lokalt skal skje i dialog med de ansatte. Helseregionene har ansvaret for planlegging av framtidige tjenestetilbud innenfor rammen som er satt for virksomheten.

Ifølge Helse Vest går poliklinisk virksomhet i Egersund som planlagt, og de vil få en avtalehjemmel i hudsykdommer. Videre får rehabiliteringsavdelingen i Stavanger ressurser til å etablere et rehabiliteringsteam og øke ambulant virksomhet. Kolspasienter skal få et bedre tilbud, og det tilføres mer ressurser til rehabilitering i akuttfasen.

I statsbudsjettet for 2017 fikk kommunene 100 mill. kr i frie inntekter, begrunnet i opptrappingsplanen, og det ble i tillegg øremerket 100 mill. kr til planen. I 2019 har regjeringen foreslått en økning på ytterligere 100 mill. kr i frie inntekter til samme formål. Fylkesmannen i Rogaland har til nå mottatt i overkant av 12 mill. kr både i 2017 og i 2018 til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene. Med dette kan kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene som til nå har hatt et tilbud i Egersund.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Ifølge Helsedirektoratet mottar stadig færre rehabilitering gjennom spesialisthelsetjenesten, mens det er vanskelig å spore en tilsvarende oppbygging av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Til Dagens Medisin 6. september påpeker Helsedirektoratet at denne utviklingen ikke er i tråd med føringene i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Deler statsråden noe av den bekymringen til Helsedirektoratet om at mens færre får behandling i spesialisthelsetjenesten, har man ikke sett noen større opptrapping i kommunene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror vi ser at det er en klar oppbygging i kommunene av kompetanse på dette området. Det ser vi i årsverksutviklingen. Så er også jeg bekymret for om alle kommunene er gode nok til å ivareta rehabiliteringstilbudet. Det er jo en av grunnene til at vi har iverksatt en opptrappingsplan, som vi nå fullfinansierer i forslag til statsbudsjett for 2019. Hadde vi ment at tilbudet i kommunene var godt nok på dette området, hadde vi jo ikke prioritert det så tydelig som vi gjør. Så jeg er helt enig i at det er behov for en ytterligere styrking av tilbudet.

Men retningen – det at flere av dem som har de vanlige og generelle behovene, får rehabilitering i kommunen, mens det høyspesialiserte og akutte gjøres i spesialisthelsetjenesten – det er en arbeidsdeling og en retning som jeg mener er riktig.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet støtter også at flest mulig skal kunne få god behandling nærmest mulig der de bor, men det er likevel grunn til bekymring på dette feltet, og det kan også være greit å vise til at Arbeiderpartiet har et helt annet kommunebudsjett enn det regjeringen legger opp til, nettopp for å sette kommunene bedre i stand til å ta de oppgavene de er blitt pålagt.

Så til mitt neste spørsmål, og da går det litt mer konkret på denne saken: Har statsråden gjort noe konkret i denne saken for å forsikre seg om at disse rehabiliteringspasientene i Rogaland ikke får et dårligere tilbud enn det de har hatt fram til nå? Kan han garantere dem at det tilbudet de nå kommer til å få, kommer til å bli minst like bra dersom beslutning om nedleggelse blir opprettholdt?

Statsråd Bent Høie []: Det er jo innhentet mye informasjon i denne saken, og det framkommer også i mitt brev til Stortinget i forbindelse med komiteens behandling av Dokument 8-forslaget. Der framkommer de planene som Helse Stavanger har for å utvikle tilbudet til denne pasientgruppen, som jeg også sa i mitt innlegg. Så er det også viktig at kommunene tar sin del av ansvaret, og at en samarbeider godt med sykehusene på det området.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det ser ut som det ikkje er fleirtal for forslaget frå Senterpartiet om å halde oppe dei 16 sengeplassane på rehabiliteringsavdelinga 2 Øst i Egersund. Men det blir fleirtal for følgjande forslag viss vi stemmer subsidiært for det:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.»

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva vil dette vedtaket ha å seia? Vil det føra til nye tiltak utover det som statsråden allereie har beskrive i svaret til komiteen som ligg ved innstillinga?

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter at dette forslaget slår inn åpne dører, for kommunene får i statsbudsjettet for 2019 mer penger til å etablere den type tilbud. Fylkesmannen i Rogaland får penger til dette, og de har også fått penger de to foregående årene. Det er kommunenes ansvar, og det er viktig at sykehusene og kommunene samarbeider om dette. Her er det jo i veldig stor grad snakk om at kommunene faktisk prioriterer de pengene de har fått gjennom opptrappingsplanen for rehabilitering, til å utvikle og forsterke egne tilbud. Det opplever jeg også at det er et ønske om lokalt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det har vore fleire rapportar, både frå Riksrevisjonen om samhandlingsreforma og frå Helsedirektoratet, som viser at det skjer ei nedbygging av rehabiliteringsfeltet utan at kommunane får bygd opp eit tilbod før dette skjer. Og det skjer ikkje berre i Rogaland, bl.a. i Innlandet har dei litt av den same problematikken. Spørsmålet mitt er: Statsråden verkar så roleg – er ikkje statsråden bekymra for rehabiliteringsfeltet når så mange nasjonale rapportar viser at her er det ikkje samanheng?

Statsråd Bent Høie []: Hvis jeg hadde vært rolig, hadde jeg ikke laget en egen opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og prioritert det med 100 mill. kr i budsjettet for 2019. Det er svaret på det. Når det gjelder den konkrete problemstillingen som dette representantforslaget omfatter, er jeg rolig på at dette er et område der jeg opplever at det er et godt samarbeid mellom Helse Stavanger og kommunene. Jeg tror også at det kommer til å bli enda bedre når behandlingen i Stortinget i dag er ferdig, slik at alle er klar over hva som er premissene videre. Og jeg er helt overbevist om at en her finner gode løsninger lokalt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ein siste replikk: Når statsråden seier at han opplever at det er godt samarbeid mellom kommunane og helseføretaket, kan han kanskje lesa innstillinga og dei høyringsfråsegnene som har kome i saka ikkje berre frå Eigersund, men frå fylkesordføraren og frå KS, som fortel ei heilt anna historie. Det har ikkje vore noko godt samarbeid mellom kommunar og helseføretak i denne saka. Då vil eg spørja statsråden kven han har snakka med sidan han har ei slik oppfatning av tilstanden.

Statsråd Bent Høie []: Jeg bor i dette området og har hytte i dette området, og jeg snakker med folk hele veien, både lokalpolitikere og andre, så jeg tror jeg har et relativt godt inntrykk av hvordan status for situasjonen er. Det har vært mye uro og uenighet rundt dette, og det er det selvfølgelig ingen som leser aviser lokalt og deltar i den lokalpolitiske debatten, som ikke har fått med seg. Men når beslutningen nå er fattet og en skal gå videre, er jeg helt overbevist om at en kommer til å finne gode løsninger sammen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det har, som mange har nevnt, vært et enormt engasjement for å bevare avdeling 2 Øst i Egersund. Det har vært ordføreropprop, folkemøter og fakkeltog. Jeg har vært blant dem som har kjempet for at det skulle bli et annet vedtak i Helse Stavanger om dette. Dessverre lyttet en ikke til det lokale engasjementet. Jeg vil også være en av dem som passer på at Helse Stavanger holder det de lover og opprettholder aktivitet i Egersund videre.

Dessverre ser en allerede noe av konsekvensene nedleggelsen av 2 Øst og tilbudet der vil få for Rogaland og regionen vår. Det vil bli et svekket rehabiliteringstilbud i Rogaland. En halverer antall plasser, og en svekker et godt fagmiljø som har fungert godt. Dette er et eksempel på at en legger ned et tilbud før kommunene er klar til å ta over, først og fremst for å spare penger. Det er et alvorlig eksempel, som jeg skulle ønske at statsråden forholdt seg litt mer aktivt til enn den passive tilnærmingen en har til det som jeg oppfatter er en problemstilling utover akkurat denne konkrete enkeltsaken.

Behandlingen av denne saken i Stortinget har for oss handlet om dette, det å sikre et fagmiljø og et godt tilbud for pasientene. Jeg er slik sett derfor glad for at Senterpartiet nå subsidiært støtter vårt vedtak, og håper innstendig at SV også gjør det samme. Det ville bety en stor seier for alle dem som har engasjert seg i denne saken om Stortinget kunne ha samlet seg bak det vedtaket.

Samtidig synes jeg det er urovekkende å se regjeringen og regjeringspartiene, som frasier seg ansvaret de så klart har i denne saken. Nedleggelsen av 2 Øst er en direkte konsekvens av de kuttene regjeringen har påført helseforetakene gjennom den såkalte ABE-reformen, og det kravet regjeringen setter til overskudd for å få bygge nytt sykehus i Stavanger. Ledelsen i Helse Stavanger er ærlig på at det er bakteppet for denne nedleggelsen. Jeg skulle ønske meg den samme ærligheten fra statsråden og regjeringspartiene, som sitter på det helhetlige ansvaret. Men jeg kan slik sett, uansett om statsråden ikke vil være like ærlig her i salen som han kanskje burde vært, nesten garantere at dette er en sak Høie vil se igjen i sin nye rolle som fylkesmann, og ikke kun være en sak han har noe med når han er på vei til hytta.

Igjen: Jeg håper at vi i dag ser at SV også stiller seg subsidiært bak vårt forslag, slik at det får flertall. Det vil igjen, som sagt, være en stor seier for alle dem som har engasjert seg i denne saken.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel