Terje Halleland (FrP) [11:42:18]: Norge har store satsinger som går på å redusere klimagassutslipp. Det satses på mange fronter, og det brukes store beløp til formålet. Regjeringens klimapolitikk gir også resultater. Utslippene gikk ned med rundt 1,7 pst. fra 2016 til 2017, og en viktig grunn til det er regjeringens transportpolitikk. Satsing på biodrivstoff er et av disse tiltakene.

Biodrivstoff er en del av løsningen for å få ned utslippene fra transport. Dette må ikke bli en diskusjon om vi er for eller imot bruk av biodrivstoff.

Det viktigste tiltaket og regjeringens største satsing er elektrifisering av kjøretøyparken, men på lengre sikt vil klimavennlig biodrivstoff trolig bli særlig viktig for å redusere utslippene innenfor luftfart og tungtransport.

Regjeringen har en ambisiøs politikk med målsetting om innblandingsforhold knyttet til både 2020 og 2030. Krav til innblanding og avgiftsfritak har medført at innblandingen har vært større enn kravet, og kravet til 2020 ble nesten nådd allerede i 2017. I 2017 ble det brukt 659 mill. liter biodrivstoff til veitrafikken i Norge, mot 423 mill. liter i 2016. Den kraftige veksten har vært i bruk av biodrivstoff laget av palmeolje. I 2017 var 317 mill. liter biodiesel laget av palmeolje, noe som tilsvarer 46 pst. av alt biodrivstoff, en økning fra 16 pst. i 2016. I gjennomsnitt var 10 pst. av all diesel som ble solgt i Norge i 2017, laget av palmeolje.

Vi ser at disse tallene også har medført økt omsetning av avansert biodrivstoff, som har en høyere klimanytte, men vi ser altså at 46 pst. av biodrivstoffet som ble brukt i Norge, var produsert fra palmeolje. Vi vet at bruk av biodrivstoff fra palmeolje innebærer risiko for utslipp fra indirekte arealbruksendringer, som betyr at det er stor risiko for at en sånn bruk medfører avskoging av regnskog. Skal regjeringens satsing på biodrivstoff bli en suksess for klima og miljø, må bruken av palmeolje reduseres, mens bruken av avansert biodrivstoff økes.

Det vi nå ser, er at det er utfordrende å få tak i annengenerasjons biodrivstoff – eller avansert biodrivstoff, om du vil – noe som tvinger leverandørene til å importere palmeolje. Norsk produksjon av avansert biodrivstoff er i dag begrenset. Borregaard i Sarpsborg produserer 20 mill. liter, men det foreligger mange planer for økt produksjon, og det planlegges flere fabrikker rundt omkring i landet. Bransjen antyder at produksjonen kan være om lag 370 mill. liter fra 2022.

Jeg har tro på at vi har seriøse aktører som ser utfordringen som bruk av palmeolje fører med seg. Jeg er helt sikker på at vi har en regjering som ser den samme utfordringen, og jeg er sikker på at flertallet i denne sal har et ønske om at bruken av palmeolje må reduseres.

Tilgangen til avansert drivstoff vil bli større om få år. Vi må tørre å stille spørsmålet om vi skal nå norske klimamål på bekostning av mer avskoging av regnskog, eller om vi tilrettelegger for en politikk som bedre tilrettelegger for krav og tilgang til biodrivstoff.

Nær halvparten av biodrivstoffet som ble omsatt i fjor, var laget av palmeolje. Flere har gitt uttrykk for at forbrukerne blir lurt til å tro at drivstoffet de tanker, er mer miljøvennlig enn det faktisk er. Bruken av biodrivstoff gir en klar miljøgevinst for Norge, men det slår negativt ut for regnskogen. Regnskogfondet hevder at over halvparten av avskogingen de siste ti årene skyldes jordbruk og særlig produksjon av palmeolje. Dermed strider den norske biodrivstoffsatsingen med Norges internasjonale satsing på å bremse avskogingen av regnskogen, som har kostet 23,5 mrd. kr de siste ti årene.

Økt palmeoljebruk virker å ha en motstridende effekt på den internasjonale satsingen på å hindre avskoging av regnskog, og mitt spørsmål blir da: Hvilke virkemidler vil statsråden sette inn for å begrense bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff?

Statsråd Ola Elvestuen [11:47:47]: Representanten Halleland setter søkelyset på en viktig problemstilling, nemlig klimaeffekten av bruken av biodrivstoff i Norge og hvordan vi kan få ned bruken av palmeolje.

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål om at utslippene fra transportsektoren skal halveres innen 2030. Det viktigste vi gjør, er å planlegge samfunnsutviklingen slik at transportbehovet reduseres, og at vi gjør overgang til kollektiv, sykkel og gange til det beste alternativet for flest mulig. Dernest må vi fase inn nullutslippsteknologi så raskt som mulig. Elbilsalget så langt i år er på rundt 30 pst. Det er en omfattende satsing på nullutslipp. I tillegg er det nødvendig å erstatte fossilt drivstoff med klimavennlig biodrivstoff for at vi skal nå målene våre. Biodrivstoff er også en del av løsningen for å nå målene om reduserte utslipp fra transportsektoren. Regjeringen er opptatt av at bruken av biodrivstoff skal ha en god klimaeffekt.

Alt biodrivstoff som omsettes i Norge, oppfyller EUs bærekraftskriterier. Biodrivstoffene må for det første oppnå minst en netto besparelse i klimagassutslipp på 50 pst. sammenlignet med ordinært fossilt biodrivstoff. For nye anlegg er kravet 60 pst. Det tas hensyn til klimaeffekt i hele produksjonskjeden, fra dyrking og ekstraksjon av råvare til endelig bruk. Det stilles også krav til arealene som råstoffet til biodrivstoffet er dyrket på. Man må dokumentere ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser at man ikke har hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Norge jobber også opp mot EU for å påvirke regelverksutformingen slik at kravene til klimaeffekten av biodrivstoff er strenge. I forbindelse med høringen om revidert fornybardirektiv spilte norske myndigheter inn at EUs indirekte arealbruksestimater burde telle med ved beregning av oppfyllelse av kravet om klimagassreduksjoner i bærekraftskriteriene.

EU har nå kommet til enighet om revidert fornybardirektiv. Her jobber man videre med å redusere risikoen for indirekte arealbruksendringer knyttet til biodrivstoff. Det jobbes videre med kriterier for å skille ut biodrivstoff med høy eller lav risiko for indirekte arealbruksendringer. Biodrivstoff produsert fra matvekster skal ikke kunne telle med for oppfyllelse av nasjonale målsettinger fra 2030.

Vi har også et omfattende samarbeid med våre partnere i regnskogland om viktigheten av en langsiktig og bærekraftig skogforvaltning. For eksempel fikk vi i september i år nyheten om at Indonesia innfører et moratorium når det gjelder nye lisenser for avskoging til dyrking av oljepalmer, og at de skal ha en gjennomgang av eksisterende lisenser for palmeoljeproduksjon. Dersom dette gjennomføres og overholdes, vil det bidra til beskyttelse av naturskog i Indonesia og over tid bidra til at palmeoljen som produseres, blir bærekraftig.

Klimaeffekten av biodrivstoff varierer ut fra råstoff. Vi må innrette virkemidlene slik at biodrivstoffet som blir brukt i Norge, har en god og sikker klimaeffekt i et globalt perspektiv. Regjeringen satser derfor på å øke bruken av avansert biodrivstoff fra avfall og restprodukter fra skogbruket – og øke den framover.

Bruken av avansert biodrivstoff har økt de senere årene. I 2017 utgjorde slikt biodrivstoff en femtedel av biodrivstoffet som ble omsatt. Dette er et resultat av virkemidlene i regelverket, som sikrer at avanserte biodrivstoff fremmes særskilt. Vi innførte et delkrav om avansert biodrivstoff i 2017. Delkravet sikrer at en viss andel av biodrivstoffet som omsettes, er avansert biodrivstoff som har en god og sikker klimaeffekt, og som ikke er forbundet med risiko for indirekte arealbruksendringer.

Den videre satsingen på avansert biodrivstoff avhenger av tilgangen på slikt biodrivstoff i markedet. Klima- og miljødepartementet ga derfor i vår Miljødirektoratet i oppdrag å arrangere et innspillsmøte for å kartlegge denne tilgangen. På møtet var det både produsenter og omsettere fra Norge og utlandet. Informasjonen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet – og det er viktig her å understreke at det er viktig for å se om det er mulig å øke kravet om avansert biodrivstoff allerede fra 2020.

Biodrivstoff vil bli særlig viktig innenfor ulike sektorer i årene framover, f.eks. også innen luftfart, hvor elektrifiseringen ligger lenger fram i tid. Derfor varslet regjeringen i statsbudsjettet at det skal innføres et omsetningskrav på 0,5 pst. avansert biodrivstoff til luftfart fra 2020.

Regjeringens vektlegging av avansert biodrivstoff både til veisektoren og til luftfarten bygger opp under norske planer om å produsere avansert biodrivstoff fra skog. Norsk produksjon av avansert biodrivstoff er i dag begrenset, men det er mange spennende planer for økt produksjon flere steder i landet. Ut fra de opplysningene vi har fra bransjen, kan produksjonen være opp mot 300 mill. liter fra 2024.

Regjeringen vil fram mot 2020 se på om det skal innføres veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet. I dag omsettes det mye biodrivstoff utenfor omsetningskravet, ettersom avgiftsfritaket bidrar til å gjøre biodrivstoff billigere enn fossilt drivstoff. Innføring av veibruksavgift vil bidra til å begrense omsetningen utover det som er kravet.

Regjeringen har også bedt Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, om å utvikle en veiledning for offentlige oppdragsgivere som ønsker å unngå biodrivstoff med palmeolje eller som har avskogingseffekt. Dette arbeidet inngår i Difis pågående arbeid med veiledning av offentlige oppdragsgivere og kan bidra til at bruken av biodrivstoff som medfører risiko for avskoging, f.eks. biodrivstoff fra palmeolje, reduseres i offentlig sektor.

Til slutt: Jeg ønsker også å gi forbrukerne mer informasjon om biodrivstoffet de kjøper. Miljødirektoratet har fått i oppgave å gjøre en vurdering av hvilke muligheter som ligger i regelverket for å forbedre og målrette informasjonen om ulike typer biodrivstoff, slik at forbrukerne kan ta best mulig informerte valg. Vi har mottatt Miljødirektoratets vurdering og ser nå på hvordan vi best skal følge opp dette. Vi vet at forbrukermakt virker, det har vi sett mange tilfeller av tidligere. Vi ønsker å gi forbrukere mulighet til å ta gode forbrukervalg også når det gjelder biodrivstoff.

Jeg vil avslutningsvis understreke at biodrivstoff er et bidrag til å nå våre utslippsmål i transportsektoren, men det er langt fra det eneste. Sammen med vår framoverlente politikk for bl.a. avansert biodrivstoff, kollektivtransport og innfasing av nullutslippsløsninger skal vi få ned utslippene samlet sett. I det ligger også at bruken av palmeolje skal og må reduseres.

Terje Halleland (FrP) [11:54:58]: Jeg ønsker å takke for svaret. Jeg satt vel ikke igjen med et inntrykk av at regjeringen ønsker å endre politikken sin på dette området – som kunne gi som resultat at vi får mindre bruk av palmeolje. Hvis vi tror på det som blir sagt om avskoging av regnskogen, så skjer det nå. Jeg har litt problem med å forstå at vi har en satsing som gjør det utfordrende å oppnå innkjøp av avansert biodrivstoff for aktørene som gjør at vi skal fortsette med den satsingen vi har. Regjeringen sier tydelig i sitt krav til luftfarten – som skal ha et prosentkrav innen 2020 – at det skal legges vekt på at kravet innebærer at det ikke skal brukes biodrivstoff fra problematiske råstoff, som palmeolje, i luftfarten. Altså er regjeringen veldig tydelig på at en har innsett problemet. Da er mitt spørsmål: Hvorfor har en ikke sett den samme utfordringen når det gjelder våre biler?

Det er forskjellige grep en kan ta for å redusere – og eventuelt fjerne – bruken av palmeolje. Det er nok en del motsetninger, og man kan ikke få alt gjennomført problemfritt, men jeg føler at en sitter her og er mer opptatt av å finne ut hva som hindrer sånne grep, enn å være litt mer framoverlent og si at dette løser vi.

Vi kunne foreslått at avansert biodrivstoff gir en økt faktor, mer enn den doblingen man gir i dag. Vi kunne hatt en satsing på å forholde seg til 2030-målet – og så glemmer vi 2020-målet – og at avgiftsfritaket utover omsetningskravet bortfaller. Her er rikelig med muligheter. Jeg håper at det er noen som tar tak i dem.

Statsråd Ola Elvestuen [11:57:33]: Vi angriper jo dette fra alle kanter. Det viktigste er at vi må få ned forbruket av fossilt drivstoff i Norge. Det gjør vi med satsingen på kollektiv, sykkel og gange, og også med økningen i budsjettet til byvekstavtalene og belønningsmidlene.

Det andre er at vi må gå over til nullutslipp så raskt som mulig. Det gjør vi ved at vi viderefører satsingen på nullutslipp – elbilsalget er nå på godt over 30 pst., det var 38 pst. i forrige måned – og også gjennom satsingen Enova har på tungtransport. Innenfor kollektivtransport skal bussene ha nullutslipp i 2025, kollektivtransporten skal være fossilfri i 2025. Det viktigste er å øke andelen avansert biodrivstoff, og den øker hvert år. Neste år økes den også – mot kravet i 2020 – og vi ser da muligheten for å få en raskere opptrapping, nettopp for å få ned den andelen konvensjonelt biodrivstoff som er i omsetningskravet.

Fram mot 2020 er det også riktig igjen å se på om en skal fjerne avgiftsfritaket på det som er utenfor omsetningskravet. Jeg mener at det også der er viktig å se på om vi fortsatt skal beholde en differanse, at avansert biodrivstoff kanskje fortsatt bør ha fritak, men ikke det konvensjonelle. En annen problemstilling er om også syntetisk drivstoff, som Quantafuel og andre, hvor man produserer drivstoff fra plast – det er igangsatt et arbeid – bør ha en fordel når man skal gjøre denne endringen. Jeg mener det er riktig å gjøre dette i 2020.

Så gjør vi jo noe nå. For det første øker vi – også i 2019 – andelen som får veibruksavgift, den økes fra 10 pst. til 12 pst. Og så er det arbeidet i Difi som skal gjennomføres, slik at en får en god veiledning innenfor alle deler av det offentlige. Alle andre kan jo også bruke den samme veiledningen, og jeg tror man har en felles interesse av å få bort palmeolje, dette trenger man ikke å vente med. Jeg mener også det er riktig at forbrukeren skal ha informasjon om kvaliteten på biodrivstoffet, for vi vet at det er ulike aktører. Noen av dem bruker ikke palmeolje i dag, og som en ren forbrukerinformasjon er det viktig å ha den kunnskapen. Jeg er helt sikker på at det også vil virke.

Nå kjenner vi ikke tallene for salget i år, for de endelige tallene, altså fordelingen mellom de ulike produktene, kommer ikke før til neste vår. Men vi har de foreløpige tallene fra Skattedirektoratet, og det er hittil i år solgt mer avansert biodrivstoff enn det ble gjort i hele fjor.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:01:04]:Jeg vil starte med å takke representanten Halleland for å reise en viktig debatt i Stortinget i dag.

Bruken av palmeolje globalt er fordoblet siden 2000, og heldigvis opplever jeg at palmeoljen har få venner i denne sal. Men det uvennskapet har ikke ført til en så konkret politikk som vi skulle ønske det kunne ha gjort.

I Norge eskalerer bruken av palmeolje i biodrivstoff som norske biler kjører på. En beregning Regnskogfondet har gjort, viser at det i gjennomsnitt blir ødelagt 10 m² regnskog for hver dieseltank som blir fylt hos diverse bensinstasjoner som bruker palmeolje i sitt drivstoff. I tillegg fører palmeoljediesel til enda høyere klimagassutslipp enn vanlig diesel, både fordi en bil som kjører på palmeoljediesel, slipper ut klimagasser gjennom eksosrøret, og fordi regnskogen blir ødelagt for å dekke inn den økte etterspørselen etter palmeolje.

Tallenes tale er klar: I fjor ble det solgt 659 mill. liter biodrivstoff i Norge. Hele 317 mill. liter var palmeoljebasert, og det er dobbelt så mye som i 2016. En kan jo spørre seg hvorfor dette skjer. Svaret er forholdsvis enkelt: Palmeoljebasert drivstoff er billigere. Norske drivstoffaktører tjener altså penger på dette. Derfor er det viktig at vi bruker både politisk makt og – ikke minst – forbrukermakt.

Arbeiderpartiet ønsker strengere lovgivning for å sikre drivstoff som er bærekraftig. Stortingets flertall har gitt tydelig beskjed om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje, og at endringen skal skje så snart som mulig. Den beskjeden kan ikke og må ikke misforstås.

EU har bestemt seg for å kutte ut palmeoljebasert drivstoff innen 2030. Det er altfor sent. Mens vi står her i dag, er norske forbrukere ute på veien og fyller – gjerne uvitende – opp tanken med drivstoff basert på palmeolje. Det minste vi kan gjøre, er å pålegge de stasjoner som har palmeolje i drivstoffet, å merke det enda mer synlig med emblem og ikke med et lite klistremerke nederst på pumpa, hvor forbruker egentlig kun har øye for hva drivstoffet koster.

Helt til slutt frister det meg å si: Det er ikke alle i Norge som kan sykle. Det er ikke alle som bor i en storby med gode kollektivløsninger. Og det er faktisk et fylke i Norge som ikke har god nok dekning av ladestasjoner. Dette er noe både regjering og storting kan gjøre noe med i dag.

Renate Sølversen (H) [12:04:46]: Jeg synes det er veldig bra at vi har denne diskusjonen i dag, for vi har en utfordring med palmeolje. Biodrivstoff er et av de svært viktige virkemidlene vi har for å redusere utslippene i Norge. Innblandingskravene er satt for å sikre at utslippene stadig går ned, og at produksjonen av bærekraftig biodrivstoff stadig går opp. Kravene gjør at du og jeg – eller egentlig ikke jeg, for jeg har ikke bil ennå – kan kjøre rundt med biodrivstoff på tanken uten å tenke over det. Å legge til rette for grønn utvikling på den måten synes jeg er veldig bra. Befolkningen kjører mer miljøvennlig og egentlig helt uten å løfte en finger for å gjøre det. Det er iallfall noe jeg forbinder med god miljøpolitikk.

Med biodrivstoff i verktøykassen får vi noen spennende muligheter til å gjøre ting vi ellers trenger litt lengre tid til å få til, f.eks. bidra til at flyene flyr litt grønnere, fram til også de forhåpentligvis og sannsynligvis går over til nullutslippsløsninger. Vi har også muligheten til å få bilene til å kjøre langt mer fornybart uten å bytte ut motoren, fram til vi kommer dit at alle biler er utslippsfrie. En annen mulighet er at vi kan være i førersetet i utviklingen av avansert biodrivstoff. Vi ser at norske aktører er på banen. De ønsker å satse, de ønsker å skape verdier, de ønsker å sikre arbeidsplasser, og ikke minst ønsker de å få utslippene ned. Vi må spille på lag med dem, slik at vi har den beste teknologien og de beste løsningene for framtiden.

Likevel må vi også være våkne i arbeidet med biodrivstoff. Vi må se mulighetene som ligger der, men vi må heller ikke være blinde for utfordringene biodrivstoff kan gi. Denne debatten er et godt eksempel på det. Vi er ikke blinde.

Utslippsreduksjon kan ikke ses på isolert, vi må også se på den totale klimaeffekten som biodrivstoff har. Det gjør man med bærekraftskriteriene EU har i dag, men vi kan ikke være fornøyd med dem, selv om de er en god start. I Høyre føler vi oss trygge på at vi har litt mer å gå på, at vi kan jobbe for å få EU til å være enda mer ambisiøse.

Skog er en verdifull ressurs, og regnskogene blir med rette ofte framhevet som noe av det aller mest verdifulle vi har på planeten vår. Vi skal også huske på at norsk skog er verdifull, og at vi uavhengig av råstoff som brukes i biodrivstoff, har et ansvar for å bevare klimaet og naturen for generasjonene som kommer etter oss.

Biodrivstoff er et gode, gitt at vi gjør det riktig, og at bærekraftig forvaltning av ressursene våre er det som ligger til grunn. Det gjelder ikke bare palmeolje, det gjelder også andre måter å produsere biodrivstoff på. Derfor er Høyre opptatt av at vi jobber med å sikre bærekraften på generelt nivå, framfor å peke på enkelte råstoffer spesielt.

Jeg innrømmer gjerne at bruk av palmeolje klinger dårlig for meg også, og at jeg som forbruker velger det bort der jeg kan. Derfor gleder jeg meg til at departementet kommer med en oppfølging av vurderingen fra Miljødirektoratet, slik at det blir enda enklere for meg og andre å være en bevisst forbruker. Likevel mener jeg at tilnærmingen til å øke bærekraften i produktet uavhengig av råstoffet er det aller viktigste. Det er først da vi ser bransjen under ett, og det er da vi ser biodrivstoff som helhet.

I 2009 fjernet daværende regjering avgiftsfritaket for biodrivstoff. Det gjorde at noe av utviklingen som ville hjulpet oss i dag, stoppet opp. Jeg er opptatt av at vi ikke nå stopper opp, men at vi driver utviklingen videre – vekk fra løsninger som krever at vi ofrer regnskog, vekk fra løsninger som gjør at vi setter naturen under press, enten det er ved å avskoge i Norge eller ved å lene seg til soya fra Brasil. Bransjen er ikke dum. Den tar signalene, og den skjønner at det kommer kraftigere lut om den ikke tilpasser seg en mest mulig bærekraftig framtid, også for biodrivstoff. Vi må fortsette den gode utviklingen av avansert biodrivstoff, for det er her framtiden ligger. Vi må fortsette å øke innblandingskravet, og vi må samtidig ta vare på kloden vår. Det er det aller viktigste, og det er en forutsetning jeg opplever at alle her i salen deler.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:09:18]: Først vil jeg takke representanten Terje Halleland for å fremme en viktig interpellasjon. Den understreker også betydningen av at representantene faktisk reiser og ser hvordan politikken fungerer i praksis.

Bruk av biodrivstoff er en viktig kilde til å få ned utslipp fra transportsektoren. Dessverre er altfor mye av biodrivstoffet som blir omsatt i Norge, laget med basis i palmeolje. Norge bidrar altså til å øke presset på regnskogen, mens vi egentlig ønsker å bruke mange ressurser på å bevare den samme regnskogen. Palmeolje i biodiesel er kalt en varslet klimabombe fordi den gir en dobbelt ille effekt, både fordi vi får regnskogødeleggelser på kjøpet, og fordi den fullstendig ødelegger den biodrivstoffsatsingen som vi er enige om at vi er avhengig av for å få utslippene ned.

Svaret er altså at palmeoljen må fases ut av biodrivstoff, og at vi tar egne ressurser i bruk. Vi trenger en strategi som satser storstilt på avansert biodrivstoff, og som krever og bidrar til en industrialisering som bygger på aktiv bruk av bl.a. skogen.

Senterpartiet har tidligere stemt for en rekke positive forslag som ville ha bidratt til å fase ut palmeolje fra det norske biodrivstoffmarkedet. Vi skal fortsette å stemme for positive forslag som bidrar til det. Vi skal også stemme for positive forslag som bidrar til å fremme produksjon av avansert, miljøvennlig og norsk biodrivstoff. Blant annet har Stortinget tidligere behandlet forslag om å forby palmeoljedrivstoff i offentlige innkjøp, men så langt er lite eller ingenting skjedd, og etter hva vi kan lese hos stiftelsen ZERO, sitter regjeringen på egne juridiske utredninger som holdes hemmelig. Juridiske utredninger stiftelsen ZERO har fått gjort, viser at det ikke er problematisk å forby palmeolje i offentlige innkjøp. Nå hørte vi at statsråden sa at han hadde gitt Difi oppdraget med å utrede muligheten, men hvorfor ikke heller ta i et tak og få igangsatt et effektivt virkemiddel?

Det er på tide at problematikken tas på alvor, og at man ikke bare sier at det er komplisert. Ja, det er komplisert, men det er ikke mer komplisert enn at palmeolje bidrar til nedhogging av regnskog som er livsviktig og ikke minst helt avgjørende for å nå klimamålene. Fortsatt bruk av palmeolje i biodrivstoff vil bidra til å undergrave Norges satsing på bevaring av regnskog. Derfor er det en så viktig interpellasjon som kommer fra Terje Halleland og Fremskrittspartiet i dag. Jeg håper derfor vi kan se en mer aktiv holdning fra både Fremskrittspartiet og regjeringen, og at man faktisk følger opp med virkemidler som positivt bidrar til å få opp produksjonen og bruken av avansert biodrivstoff fra nære og fornybare ressurser.

Så er det viktig med forbrukerinformasjon – det er viktig for å få opp bevisstheten hos oss som forbrukere. Men som representanten Haukeland Liadal var inne på tidligere i dag, er det ikke alle i dette landet som kan gå til bussen. Det er ikke alle i dette landet som kan bruke sykkelen 365 dager i året, og vi vil være avhengig av privatbil for å holde på både sosialt og geografisk utjevnende tiltak også framover – hvis vi da mener noe med at det skal bo folk i hele landet, og at vi skal utnytte ressursene der de er.

Derfor er vi avhengig av at vi ikke sier enten–eller, men at vi sier både–og, og at vi gjør det på en bærekraftig måte.

Lars Haltbrekken (SV) [12:13:33]: Takk til representanten Halleland for å reise en veldig viktig debatt.

Regjeringen liker å skryte av klimagasskuttene, men det de kutter, er regnskog. De reduserte klimagassutslippene som regjeringen skryter av, er dynket i palmeolje og regnskogsødeleggelse. Regjeringens klimapolitikk bader kort og godt i palmeolje.

Den 24. mai 2017 sa en enstemmig energi- og miljøkomité følgende:

«Etableringen av oljepalmeplantasjer er i dag den største trusselen mot regnskogen i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Malaysia.»

Derfor gjorde også Stortinget rett etterpå en rekke vedtak for å kaste palmeoljen ut av det norske drivstoffmarkedet, deriblant et vedtak som skulle sikre palmeoljefrie innkjøp i det offentlige. Dette ble vedtatt med stemmene fra SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. I over ett år har vi ventet på at regjeringen skulle innføre forbudet mot innkjøp av palmeolje i det offentlige. Det har Hordaland fylkeskommune gjort. Og når byrådet i Bergen skal kvitte seg med fossil energi, skal de ikke erstatte den med palmeolje. Det har Venstres byråd i Bergen, Julie Andersland, vært klar og tydelig på. Hun sa til Bergens Tidende den 23. oktober i år:

«Palmeolje er absolutt ikke et alternativ. Da løser du et klimaproblem ved å skape et nytt.»

Regjeringen hevder at de ikke har lov til å innføre forbud mot palmeolje i offentlige innkjøp. Men i den juridiske rapporten som Advokatfirmaet Thommessen laget på oppdrag fra regjeringen, står følgende:

«Utredningens konklusjon er at et palmeoljeforbud vil kunne være lovlig etter EØS-avtalen, WTOs regelverk om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen) og de relevante handelsavtalene til EFTA og investeringsavtalene til Norge, så lenge staten kan dokumentere med en tilstrekkelig tyngde at produksjon av biodrivstoff basert på palmeolje fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff.»

Det er altså lovlig å forby det offentlige å kjøpe inn palmeolje så lenge man kan dokumentere at det fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff. Den som vil lete, finner en rekke rapporter som gir et vitenskapelig grunnlag for å vise at palmeolje gir høyere utslipp enn andre typer biodrivstoff. Regjeringen trenger heller ikke å gå så langt. De kan bare gå til Miljødirektoratet, som har bekreftet at palmeolje også gir høyere utslipp enn fossil diesel – stikk i strid med hva regjeringen enkelte ganger faktisk har hevdet.

I stedet for å følge Stortingets vedtak vil regjeringen at forbrukerne selv skal ta ansvar og unngå palmeolje. Politikerne har abdisert når de ber forbrukerne ta ansvar og løse problemene for dem. Jeg tror rett og slett det er viljen regjeringen har vondt i i denne saken.

Jeg vil utfordre regjeringen og de som nå skal danne budsjettflertall med regjeringen, på tre punkt:

1. Hiv ut palmeoljen fra de offentlige innkjøpene, slik Stortinget vedtok før sommeren i fjor.

2. I påvente av at dette vedtaket gjennomføres: Gi beskjed om at det ikke kjøpes inn palmeolje gjennom de tildelingsbrevene som man nå sitter og skriver til de offentlige etatene.

3. Kom med en egen avgift i revidert nasjonalbudsjett som ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

Da vil vi kunne sikre at vi har et biodrivstoff i Norge som faktisk gir klimanytte, og som ikke ødelegger regnskogen. Norsk klimapolitikk bør ikke bli husket for å ha satt fyr på regnskogen, men for å ha gjennomført nødvendige og reelle utslippskutt. Vi skal kutte utslippene – ikke regnskogen.

Ketil Kjenseth (V) [12:18:47]: Jeg retter også en takk til representanten Halleland, som reiser en viktig debatt om to utfordringer i klima- og miljøpolitikken: Vi skal bevare regnskog, og vi skal kutte utslipp i transporten. Så det er viktig å løfte blikket over mulighetene vi står foran de neste årene for å få til dette.

En liten sving innom EU, som har satt seg som mål å ha 10 pst. fornybart drivstoff innen 2020 og 14 pst. fornybart innen 2030: De har et mål om at 0,2 pst. av denne andelen skal være avansert biodrivstoff innen 2022, og innen 2030 skal den opp på 3,5 pst. Det er med respekt å melde ganske langt unna å møte de enorme utfordringene vi har for å oppfylle Parisavtalen i 2030. Nå har vi fått en rapport som sier at vi har det enda mer travelt enn som så. EU sier også at biodrivstoff som kan føre til arealbruksendringer, skal fryses på 2019-nivå og fases ut innen 2030. Så en erkjenner i hvert fall utfordringen vi har.

I forrige uke hadde vi Nordisk råd, og det var mange nordiske venner på besøk her i Stortinget. Danmark har nå vedtatt et forbud mot dieselbiler fra 2030. Det betyr også at enkeltland erkjenner utfordringen en har med fossilt drivstoff. I Norden har vi litt ulike mål om innblanding. Norge har vedtatt 20 pst. innen 2020, Danmark 8 pst. innen 2020, Finland 20 pst. innen 2020, mens Sverige skiller seg ut med en type reduksjonsplikt for CO₂ – de skal kutte utslipp av CO₂ og har ikke satt et bestemt mål, men omregnet til innblanding er det ca. 22 pst. Det betyr i hvert fall at tre av fire av de største nordiske landene har ganske like ambisjoner om innblanding. Det er et godt utgangspunkt, og det er faktisk i Norden noe av løsningen ligger, for det er volumet på avansert biodrivstoff som må opp. Norden er absolutt i førersetet – vi sitter i førersetet og driver fram omleggingen som skjer. Vi har altså mer ambisiøse målsettinger enn det EU har, mer ambisiøse målsettinger enn det andre deler av verden har, og blant landene er Norge det landet som har gjort mest innen elbilsatsingen, ved at bilene er i ferd med å bli elektrifisert. Det betyr at det er behov for store volumer av biodrivstoff for å greie den omleggingen og de kuttene i utslippene fra transport som vi er helt avhengige av.

Et annet likhetstrekk mellom de nordiske landene er at alle teller avansert biodrivstoff dobbelt. Vi er nokså harmonisert, men vi snakker for lite sammen, vi må harmonisere mer, og et marked på 25 millioner er langt større enn et marked i Norge på 5 millioner. Og så må vi komme ut av den andedammen som representanten Lars Haltbrekken bare har lyst til å snakke om, at vi bader i palmeolje i Norge.

Vi er også det eneste landet som kutter utslipp i transportsektoren. Vi vet at biodrivstoff virker når det gjelder å kutte. Så har vi feil innhold – det er helt riktig. Palmeoljen skal ut, det handler bare om tidspunktet vi får den ut. Noe av den beste løsningen på det er å produsere mer avansert biodrivstoff i de nordiske landene. Vi er i en fantastisk posisjon til både å produsere det drivstoffet vi trenger, og til å skape grønne arbeidsplasser sammen. Det er også en konsekvens av at de rød-grønne endret veibruksavgiften, og at det i realiteten stoppet investeringene i norsk biodrivstoffproduksjon i 2009. Så vi sitter litt i klemma på grunn av en feilslått politikk som er ti år gammel.

Dette viser at det er utfordringer over tid. Vi må ha langsiktighet, og vi må ha de andre nordiske landene med på laget. Det ligger store produksjonsmuligheter foran oss i våre naboland og i Norge, her og nå. Det tar et par år å få opp disse investeringene og få fram den teknologien som vi trenger. Og når det gjelder forutsigbarhet, er det særlig viktig at vi i de nordiske landene jobber sammen, både for å harmonisere transport- og utslippspolitikken og for å harmonisere investeringene og redusere risikoen for å investere i det biodrivstoffet vi har.

Så har noen vært inne på gange og sykkel. Vi skal gå og sykle mer, men så skal også representanten Hege Haukeland Liadal huske at det er to fylker i Norge som ikke har flyplass. Hedmark og Oppland blir til Innlandet. Vi blir større enn Finnmark da. Så det handler også om å ta med det perspektivet inn i denne debatten. Det er ikke alle som kan ta fly, så ja, vi er alle avhengige av bil i de store distriktene våre.

Une Bastholm (MDG) [12:24:03]: Denne saken burde ha vært åpenbar. Alle er tilsynelatende enige, uansett om man er avhengig av bil eller sykkel. Palmeolje fra rasert regnskog skulle aldri ha vært på drivstoffmarkedet. Den er klimafiendtlig, den utrydder arter, den fordriver urbefolkning, og den står også i fare for å fordrive mer avansert biodrivstoff fordi prisene ikke reflekterer den prisen det faktisk har for kloden. Å putte dette på tanken er så hinsides all fornuft at det høres ut som fiksjon. Men Gert Nygårdshaug har allerede skrevet en roman om dette – eller nesten. I den prisbelønte boka «Mengele Zoo» følger vi Mino fra han er ni år gammel og er sommerfuglfanger. Han lever i regnskogen, men familien og landsbyen blir utslettet etter at det blir funnet store oljeforekomster og et amerikansk selskap begynner å spise av skogen og fordrive urbefolkningen. Dessverre er denne fortellingen altfor nær sannheten.

Vi, De Grønne, er veldig glade for at klimapolitikken har politikere som setter seg djerve mål, og som jobber hardt for dem. Det vil jeg også berømme statsråden for. Men det er også viktig å innrømme feil dersom man ser at man er på feil kurs. Å innføre et høyt omsetningskrav hadde vært en god idé hvis biodrivstoffet kom fra avfall, kloakk og andre ressurser på avveier. Men når biodrivstoffet som blandes inn, spiser opp regnskogen, har det skjedd en feil. Det er lett å forstå at dette blir resultatet av vanskelige forhandlinger med partier som ikke er interessert i miljøavgifter, men det er like fullt en feil.

1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel viste oss at vi har det enda mer travelt enn vi trodde. Den viste oss også at å unngå 2 graders oppvarming sammenlignet med 1,5 graders oppvarming er enda viktigere enn vi trodde. Den halve graden i forskjell vil bety at flere hundre millioner færre blir utsatt for fattigdom, at færre vil dø av hete, at nedgangen i matproduksjonen og fiskebestanden blir mindre, og at halvparten så mange vil få problemer med tilgang på rent vann.

Samme dag som denne FN-rapporten kom, ble vi forelagt statsbudsjettforslaget, og finansministeren sto på denne talerstolen den dagen og skrøt av den marginale nedgangen i utslipp i Norge, på 1,7 pst., som vi vet hovedsakelig kommer av økt bruk av biodrivstoff – det står på regjeringens egne nettsider – hvorav omtrent halvparten kommer fra palmeolje.

Vi vet at palmeoljebasert biodrivstoff fører til høyere globale klimagassutslipp enn fossil diesel. Det har også Miljødirektoratet bekreftet. Effekten av økt etterspørsel etter palmeolje i Norge i 2017 tilsvarer i verste fall at 220 km2 regnskog ødelegges, noe som tilsvarer halve Oslos areal.

Palmeolje er en miljøversting. Nordmenn vil ikke ha den – ikke i maten sin og ikke på tanken. Det er et stort paradoks at Norge på den ene siden betaler milliarder for å bevare regnskog, og på den andre siden fører en politikk som går så hardt ut over den, for å få til klimakutt i Norge. Allerede i 2016 advarte De Grønne mot konsekvensene av å øke innblandingskravet før vi vet at vi har tilgjengelig biomasse som ikke øker utslippene eller raserer verdifull natur. Vi foreslo i Stortinget å sikre at biodrivstoffet som ble brukt, var bærekraftig. Regjeringspartiene stemte imot. De stemte også imot forslaget vi fremmet i 2017 om å utrede en palmeoljeavgift fram mot statsbudsjettet i 2018.

FNs 1,5-gradersrapport viste oss også at vi har et vindu nå. Vi kan hindre katastrofale endringer for livet på kloden om vi tør å invitere folk med på å ta de grepene som trengs, men vi har ikke tid til å gjøre feil og så ikke rette dem opp. Dersom målet om 20 pst. innblanding ikke nås uten palmeolje, er det eneste riktige å gjøre å fase inn det innblandingskravet mer gradvis.

Statsråden skal vite at dersom han får slutt på palmeolje i drivstoff gjennom et forbud, eller ved å pålegge en avgift på biodrivstoff med stor avskogingsrisiko og ved å stille store krav ved offentlige anskaffelser, skal vi, De Grønne, være de første til å juble, og jeg skal ikke engang si: Hva var det vi sa?

Til slutt: Jeg leste at boka «Mengele Zoo» blir tv-serie. Dersom statsråden får slutt på regnskogfiendtlig palmeolje på det norske markedet, inviterer jeg ham og resten av energi- og miljøkomiteen til å feire det ved å se den sammen, gjerne i kinosalen her på huset.

Terje Halleland (FrP) [12:29:06]: Jeg vil også takke for en god debatt. Jeg opplever jo at det er bred enighet om målet, og da bør det absolutt være mulighet for å ta en prioritering med seg hjem til regjeringen.

Det er store ambisjoner om å innfri Norges klimaplikter. Det er fristende å spørre om vi har en satsing på biodrivstoff som er for stor. Hvis vi sier det samme om elbilen og stiller spørsmål om vi satser for mye på elbilen, er konsekvensen av det at vi må betale noen flere kroner for det. Palmeoljen og biodrivstoff tar regnskog nå, og det er en mye større pris. Vi har brukt 23,5 mrd. kr – og over det – de siste ti årene. Da bør vi vurdere om det er tiltak som kan settes inn.

Vi må ikke la ambisjoner og symboler stå i veien for resultater. Tre til fire år fram i tid har markedet endret seg, norsk næringsliv kommer på banen. Det vil bli mye bedre for klimaet, det vil bli mye bedre for norsk næringsliv og for norsk økonomi. Da vil en i en slik satsing også få folk flest med seg.

Vi har mange muligheter. Som jeg nevnte tidligere, kan regjeringen foreslå at en øker faktoren utover den doblingen en har for avansert biodrivstoff i dag. Vi kan forholde oss til 2030-målet og ha en annen innfasing sånn at vi glemmer 2020-målet, eller avgiftsfritaket utover omsetningskravet bortfaller.

Etter at Elvestuen svarte meg, fikk jeg et mer positivt inntrykk av at det er mange tiltak og flere vurderinger som også regjeringen vil se på. Jeg vet at det er en stor satsing, men jeg tror ikke at sykkel og gange løser dette problemet.

Jeg vil også si til representanten fra Venstre som mente at han var uten fly, at jeg fra Haugalandet er uten tog, men jeg er hindret fra å sykle og gå av den grunn.

Det er mange tiltak mot dette. Avskogingen skjer nå, jeg forventer at det kommer tiltak fra regjeringen som hindrer det.

Statsråd Ola Elvestuen [12:32:19]: Jeg har først lyst til å si at den norske biodrivstoffsatsingen reduserer utslipp. Den reduserer med 1,6 millioner tonn i Norge. Regner vi med produksjonen, reduserer den med 1,2 millioner tonn. Men så er det risikoen for indirekte arealbruk som er der, og den risikoen er reell. Det er ingen tvil om at den finnes, og at forbruk er med på å drive fram en avskoging. Men hvor stor den er, er ikke like lett å si – nøyaktig hva en tank fører til, eller disse tallene. De tallene vi bruker, fra fornybardirektivet til EU, gir den totale utslippsreduksjonen på det norske biodrivstoffet – 330 000 tonn – som jo også bare er en beregning.

Men det som er viktig, er at vi skal ha ned forbruket av palmeolje. Det er riktig det som ble tatt opp av representanten Haltbrekken, som refererte til Thommessen-rapporten. Jeg gjentar ikke hele, men viser til der det snakkes om at det «vil kunne være lovlig (…) så lenge staten kan dokumentere med en tilstrekkelig tyngde at produksjon av biodrivstoff basert på palmeolje fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff». Det gjelder da om man har en forskrift for offentlige anskaffelser.

Problemet er jo at for den palmeoljen som brukes, kan man vise til at de følger bærekraftskriteriene. Den som brukes, følger bærekraftskriteriene. Det er den ene usikkerheten som er der. Den andre er at EU opererer med felles verdi for indirekte arealbruk for alle vegetabilske oljer, altså palmeolje, men også for soya og raps. Vi vet allerede at dersom vi innfører en forskrift, vil vi bli utfordret. Da må det veies opp mot at selv om man har en forskrift med forbud i offentlige anskaffelser, gir det kun en begrenset effekt. Da går vi heller på det regelverket vi har, altså å gi en veileder. Jeg er definitivt for at Julie Andersland og Bergen ikke bruker palmeolje i det de skal anskaffe. Alle andre i det offentlige kan også gjennomføre politikk hvor de ikke anskaffer med palmeolje. Vi skal lage en veileder for å hjelpe til med det.

Men det store bildet er at vi må få mer avansert biodrivstoff. Biodrivstoff i framtiden vil også måtte brukes på flere områder – foreløpig på tungtransport, på fly og på andre områder. I den politikken vi er i nå, er vi nødt til å gå framover med å få ned forbruket av fossilt drivstoff og få opp det avanserte, i en framdrift hvor vi skal ha ned utslippene.

Jeg opplever at dette er en debatt hvor alle er enige om formålet. Det er ulike synspunkt på virkemidlene, men bruken av palmeolje må uansett ned.