Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Pollestad (Sp) [10:05:20 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Saka me behandlar i dag, handlar om å sikra Kongsberg
Gruppen moglegheit til å kjøpa opp Rolls-Royce Commercial Marine.
Stortinget skal gje si tilslutning til at staten som eigar bidreg
til å gje Kongsberg Gruppen kapital for å gjennomføra oppkjøpet. Dette
skjer gjennom ein såkalla fortrinnsrettsemisjon. Statens eigardel
i Kongsberg Gruppen er på rett over 50 pst. Statens bidrag i emisjonen
vil vera på om lag 2,5 mrd. kr.
Dette er ei gladsak
på mange måtar. For det første vil det styrkja Kongsberg Gruppens
maritime verksemd. For det andre vil det forhåpentlegvis vera positivt
for Kongsberg Gruppens aksjonærar over tid. Saken og oppkjøpet vil
òg tryggja framtida til mange av dei 1 600 som er tilsette i Rolls-Royce
Marine i Noreg. Viss ein skal beskriva situasjonen i Rolls-Royce
Marine med litt brei penn, har det ikkje gått så veldig bra for
selskapet dei seinare åra. Saka er òg positiv for dei av oss som
meiner at eit statleg eigarskap i viktige, strategiske nasjonale
selskap er ein styrke.
Til slutt vil
eg framheva at saka viser – og er eit bevis på – at Stortinget kan
vera effektiv i saksbehandlinga si og ikkje står tilbake for avgjerdstida
i det private. Frå saka passerte statsråd til næringskomiteen gav
ho frå seg gjekk det seks dagar. Komiteen kunne ha greidd det på fire
dagar om det var om å gjera, men Stortingets debattopplegg tilsa
at me hadde litt betre tid. Det tok altså elleve dagar frå saka
passerte statsråd til me i dag gjer eit vedtak. Eg vil gjerne retta
ein stor takk til komiteen og statsråden, som har bidrege til at
behandlinga har gått raskt. Det er ein styrke for Kongsberg Gruppen
og for staten som eigar at det er ein samla næringskomité som står
bak forslaget til vedtak i saka. Det er trass alt 2,5 mrd. kr det
er snakk om, og sjølv for staten er ikkje det vekslepengar.
Det er òg viktig
å vera klar over at dette ikkje er eit oppkjøp heilt utan risiko.
Sjølv om emisjonen er anbefalt av styret i Kongsberg Gruppen og
av både departementet og departementets rådgjevarar – dei er positive –
er han altså ikkje utan risiko. Difor ønskjer eg å løfta fram for
Stortinget det som går fram av proposisjonen:
«Samtidig representerer selskapets
kjøp, emisjonen og statens deltakelse i denne en ikke ubetydelig
risiko, da fremtidig verdiutvikling og avkastning er usikker.»
Kongsberg Gruppen
er eit selskap som er fantastisk viktig for Noreg. Det er viktig
å oppretthalda eit statleg majoritetseigarskap i Kongsberg Gruppen,
og eg legg difor til grunn at det i neste eigarskapsmelding ikkje
er aktuelt for regjeringa å føreslå, som ein gjorde sist, eit statleg
nedsal i Kongsberg Gruppen.
Terje Aasland (A) [10:09:04 ] : Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for vel gjennomført arbeid. Så kan jeg legge til
at regjeringen her har gjort gode betraktninger og gode vurderinger
i sin framleggelse av denne saken. Da går det fort i Stortinget,
og da behøver vi ikke å bruke mye tid på å fremme sakene.
Dette er en utrolig
viktig sak. Det er to betydningsfulle selskaper for Norge på hver
sin måte, men likevel parallelt, som nå blir samlet. Det er strategisk
viktig for Norge i tiden framover, det er strategisk viktig for
Kongsberg Gruppen å forsterke den maritime gruppen sin – det gjør
de gjennom denne emisjonen – og det er strategisk viktig for hele
den maritime klyngen å få en fast hånd om Rolls-Royce Commercial
Marine med tanke på framtidige strategiske disposisjoner. Så dette
er en vinn-vinn-situasjon som har en stor industriell betydning,
og som er viktig strategisk.
Litt tilbake til
det politiske, for det ligger en politisk undertone her, som saksordføreren
avsluttet med. Da vi fikk framlagt eierskapsmeldingen forrige gang,
var det et sterkt ønske fra regjeringen om å selge seg ned i Kongsberg
Gruppen. Heldigvis ble ikke det gjennomført, det ble stoppet. Jeg
håper at en også gjennom denne saken ser betydningen av å opprettholde
eierskapet i Kongsberg Gruppen på over 50 pst. Hadde en begynt å vanne
ut det, får det andre innvirkninger, ikke bare på den maritime delen,
men ikke minst også på forsvarsdelen som Kongsberg Gruppen innehar,
og som jeg tror det er av helt avgjørende betydning at vi har full
kontroll på gjennom å ha et eierskap på over 50 pst.
Dette viser med
all tydelighet betydningen av det statlige eierskapet. Når vi viser
vilje til å delta i denne rettede emisjonen med penger, er det nettopp
fordi vi ønsker å opprettholde eierskapet på over 50 pst. Handlingsrommet
når man ligger helt «close to» 50 pst., er kanskje også noe begrenset,
i og med at mange transaksjoner og ulike industrielle disponeringer
faktisk foregår på ulike måter, enten det er via kontanter eller
via håndtering av aksjer. Så sårbarheten ved å ligge på akkurat 50 pst.
er klart til stede. Dette løses nå gjennom denne rettede emisjonen
– vår deltakelse er med 2,5 mrd. kr – på en utmerket og god måte.
Jeg synes dette
viser dimensjonene ved denne saken og de politiske forskjellene
– at flertallet i komiteen ikke er med på den siste merknaden og
understreker betydningen av det statlige eierskapet og den langsiktige
industrielle tenkningen gjennom det statlige eierskapet i denne
saken. Jeg er glad for at vi samlet er enige om å slutte oss til
dette, og at vi gjør det nå overfor et selskap som jeg tror har
strategisk stor betydning i tiden framover.
Steinar Reiten (KrF) [10:12:25 ] : La meg aller først slå fast
at Kristelig Folkeparti selvsagt støtter at regjeringen ved Nærings-
og fiskeridepartementet deltar proratarisk i fortrinnsrettsemisjonen
i samsvar med statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA for å finansiere
kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine.
Det var en gledens
dag da nyheten kom om at Kongsberg Gruppen var kjøperen av Rolls-
Royce Marine. I Møre og Romsdal, der Rolls-Royce Marine har betydelig
aktivitet, har det vært stor bekymring for framtiden og arbeidsplassene
i og med at det var usikkerhet rundt hvem som skulle bli ny eier.
At det til slutt ble Kongsberg Gruppen, er svært gledelig. Kongsberg
Gruppen er et ledende selskap som både har erfaring og kunnskap
til å videreføre og utvikle fagmiljøene i Rolls-Royce Marine. For
første gang på mange år er nå virksomheten også tilbake på norske
hender.
Norge er et av
få land som har en komplett maritim næringsklynge. Det er et resultat
av århundrer med norsk skipsfart og skipsbygging. At Norge fortsatt
klarer å være ledende i det som kanskje er den mest globaliserte
næringen i verden, og der konkurransen er knallhard hver eneste
dag, er et resultat av innovative og framoverlente aktører i godt
samspill med myndigheter som verdsetter den innovasjonskraften og
verdiskapingen som finnes i denne næringen.
I mitt hjemfylke,
Møre og Romsdal, har vi en komplett, verdensledende maritim klynge
som vi med rette er stolte av. Rolls-Royce Marine har hatt og har
fortsatt en nøkkelposisjon i denne klyngen. De sitter med en kompetanse
og erfaring som er med på å føre norsk industrikompetanse videre.
Historien om industrien
i Norge er historien om hvordan erfaring og kompetanse fra en næring
danner grunnlaget for den neste. Dette er et bevis på hvor viktig det
er å bevare og videreutvikle nasjonal industri og kompetanse.
Gjennom dette
kjøpet blir Rolls-Royce Marine en del av kompetansemiljøet i Kongsberg
Gruppen, og dermed blir det tatt et grep som vil bevare og videreutvikle norsk
maritim industrikompetanse for framtiden. Slik skaper vi arbeidsplasser
og verdiskaping, og vi sikrer velferden for framtidige generasjoner.
Dette er derfor en gledens dag for Møre og Romsdal, men også for
Norge.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:15:02 ] : La meg også få
takke komiteen og saksordføreren for rask behandling. Jeg er også
veldig glad for at en samlet komité slutter opp om dette forslaget.
Det er viktig, tror jeg, både for det statlige eierskapet og for
selskapene, at det er bred politisk enighet.
Kongsberg Gruppen
er et børsnotert internasjonalt konsern som leverer høyteknologiske
systemer og løsninger innenfor offshore, olje- og gass-industrien,
handelsflåten, forsvar og romfart. Staten eier 50,001 pst. av aksjene
i selskapet. Styret i Kongsberg Gruppen annonserte den 6. juli 2018
at selskapet har inngått en avtale om kjøp av Rolls-Royce Commercial
Marine. Partene er enige om en pris på om lag 5,4 mrd. kr. Styret
i Kongsberg Gruppen ønsker å finansiere dette kjøpet med ny egenkapital
gjennom en emisjon. Styret mener denne nye egenkapitalen er både
tilstrekkelig og nødvendig for å dekke kjøpesum, arbeidskapital
og investeringer, uten å svekke Kongsberg Gruppens evne til å fortsette
å drive og utvikle sin øvrige virksomhet. I tillegg planlegger styret
å ta opp obligasjonslån.
Kongsberg Gruppen
legger opp til å avholde en ekstraordinær generalforsamling med
forslag om å gjennomføre fortrinnsrettsemisjon hvor samtlige aksjonærer
har mulighet til å tegne seg for nye aksjer på like vilkår. Dette
vil bli gjennomført etter at Stortinget har behandlet proposisjonen
og eventuelt fattet de vedtak som er foreslått. Emisjonen må vedtas
av Kongsberg Gruppens generalforsamling med to tredjedels flertall. Den
foreslåtte emisjonen kan således ikke gjennomføres om ikke staten,
med 50,001 pst. av aksjene, stemmer for forslaget.
Rolls-Royce Commercial
Marine er en internasjonal aktør som har sitt tyngdepunkt i industriklyngen
på Sunnmøre. Rolls-Royce Commercial Marine har de siste årene opplevd
betydelige reduksjoner i aktivitetsnivå som følge av utfordrende
markedsforhold, særlig innenfor offshorerelatert aktivitet. Denne
virksomheten er i dag ikke lønnsom og har gått med betydelig underskudd
de senere årene. Styret i Kongsberg Gruppen mener at kjøpet av Rolls-Royce
Commercial Marine vil styrke selskapets konkurranseevne innenfor
den globale maritime sektoren og rollen i den norske maritime klyngen.
Styret forventer at oppkjøpet vil muliggjøre mer salg knyttet til
økte leveranser av integrerte pakker og tjenester, og det forventes
kostnadssynergier. En hovedprioritet for Kongsberg Gruppen etter
fullføring av transaksjonen vil være å realisere synergier og skape lønnsomhet
i den oppkjøpte virksomheten.
Departementet
har lagt frem et forslag om at Nærings- og fiskeridepartementet
gis fullmakt til å delta andelsmessig i en kapitalforhøyelse på
om lag 5 mrd. kr i Kongsberg Gruppen. Statens andel av emisjonen
vil være om lag 2,5 mrd. kr. Ved proratarisk deltakelse vil staten
opprettholde sin eierandel i Kongsberg Gruppen.
Som det fremgår
av proposisjonen, og som også komiteen viser til i sin innstilling,
er det en ikke ubetydelig risiko knyttet til en slik transaksjon,
da fremtidig verdiutvikling og avkastning er usikker. Det er trolig
også en ganske så krevende omstilling som skal til for at oppkjøpet
skal bli vellykket. Når det er sagt, anser regjeringen deltakelse
i den varslede emisjonen som en investering egnet til å gi staten
god avkastning, noe som også støttes av departementets eksterne
rådgiver. Deltakelse i emisjonen vil dermed også være i tråd med
statens mål med eierskapet.
La meg avslutningsvis
få si at det på mange måter er i slike saker vi ser det statlige
eierskapet på sitt beste. Gjennom å bidra konstruktivt som aksjonær
og med utgangspunkt i tverrpolitisk enighet bidrar staten som aksjonær
til at viktige norske selskaper kan få utvikle seg videre og forfølge
nye forretningsmuligheter også i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [10:19:05 ] : Før førre val – i førre eigarskapsmelding
– føreslo regjeringa eit nedsal i Kongsberg Gruppen, heilt utan
å stilla krav til kven som kunne kjøpa selskapet. Det kunne vera
russarar, det kunne vera kinesarar – kven som helst. Både statsministeren
og næringsministeren var i Stortinget og forsvarte denne planen,
før det til slutt kom eit slags slør av fornuft over det heile,
og ein la forslaget vekk.
Mitt spørsmål
til næringsministeren handlar ikkje om å dvela ved det som var,
men berre spørja: Ser næringsministeren at det er positivt at staten
har eit majoritetseigarskap i Kongsberg Gruppen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:19:50 ] : Svaret på det er
ja.
Vi skal jo legge
frem en ny eierskapsmelding for Stortinget, og da vil vi på helt
vanlig måte også gå igjennom eierskapsporteføljen til staten. Men
som en generell betraktning tror jeg at i endrede tider kan også
det statlige eierskapet få nye begrunnelser. Kongsberg Gruppen er
en spesiell virksomhet, så jeg mener det er fornuftig at staten
har et betydelig eierskap i Kongsberg Gruppen, ja.
Terje Aasland (A) [10:20:40 ] : Det varmet et sosialdemokratisk
hjerte da næringsministeren avslutningsvis henviste til at dette
var statlig eierskap på sitt beste. Det er jeg helt enig i. Det
at staten tenker langsiktig, tør å ta risiko, ser mulighetene rent
industrielt gjennom det eierskapet de har, er av stor betydning.
Det har skapt store verdier for det norske samfunnet. Det har bygd
store, sterke og kraftfulle selskaper. Vi har i dag verdier for
godt over 400 mrd. kr, en avkastning, utbytte, til staten på 21 mrd. kr
i det statsbudsjettet som nå er lagt fram – det statlige eierskapet
på sitt beste.
Et mindretall
i komiteen skriver at dette «understreker det statlige eierskapets
viktige rolle for å sikre gode, strategiske og industrielle satsinger
og norske arbeidsplasser». Det avslutter altså et mindretall i komiteen med.
Er næringsministeren enig i at denne saken understreker det statlige
eierskapets viktige rolle for å sikre gode, strategiske og industrielle
satsinger og norske arbeidsplasser?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:21:53 ] : Det er – som jeg
sa i innlegget mitt – i hvert fall et eksempel på det. Men må man
bruke det poenget med en viss omhu, for det betyr jo ikke at staten
automatisk er en god eier i alle selskaper – enn si at alle selskaper
burde ha akkurat den statlige eierandelen de har i dag, eller at
staten i det hele tatt skal være inne i alle selskaper staten er
inne i i dag, helt generelt. For eksempel har denne regjeringen solgt
seg ut av SAS. Der var det ikke lenger noen god begrunnelse for
at staten skulle sitte på litt under 10 pst. av aksjene.
Så har jeg bare
lyst til å minne om noe av grunnen – tror jeg – til at det statlige
eierskapet etter hvert har blitt mer avideologisert. Det er delvis
at en del av oss på høyresiden kanskje har blitt mer opptatt av
også de positive sidene ved statlig eierskap, men også at en del
på venstresiden har blitt mer opptatt av at dette er jo ikke underbruk
av staten. Dette er markedsbedrifter, kommersielle bedrifter, og
må også behandles på den måten.
Terje Aasland (A) [10:22:57 ] : Jeg tror i hvert fall at den
venstresiden i norsk politikk som jeg står for, har behandlet disse
selskapene som markedsselskaper og ut fra den posisjonen de er i.
Når statsråden
trekker opp dette at staten ikke nødvendigvis er en god eier i alle
selskaper, går jeg ut fra at i de selskaper næringsministeren har
ansvar for, er staten en god eier, og at det ikke nødvendigvis er
beheftet med at godt eierskap betyr nedsalg. Det er det en kunne
få inntrykk av når en tenker på Høyres ideologiske tilnærming til
det statlige eierskapet over tid.
Når det gjelder
Kongsberg Gruppen konkret, forventer jeg at regjeringen i tiden
framover fortsatt ser betydningen av å opprettholde et sterkt eierskap,
et langsiktig eierskap og et eierskap på over 50 pst. Kan statsråden
nå bekrefte at det er regjeringens hensikt, i og med den saken som
vi nå har til behandling, og den rettede emisjonen og deltakelsen
i tilknytning til den?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:24:00 ] : Først: Det er fint
at jeg får anledning til å presisere at det kanskje er bedre å si
riktig eier enn god eier. Staten er en god eier – også fordi Stortinget
har vedtatt noen eierskapsprinsipper som i det store og hele har
blitt fulgt gjennom flere regjeringer.
Det blir litt
vanskelig å gå inn og kommentere hvert enkelt selskap – jeg skjønner
at det bare er Kongsberg Gruppen akkurat nå, altså – når vi skal
lage en ny eierskapsmelding. Men det jeg kan si, er at det er en
grunn til at regjeringen nå velger å gå inn og foreslå – og får støtte
fra Stortinget til – å kjøpe seg opp for å beholde den statlige
eierandelen. Det hadde ikke vært nødvendig. Man kunne selvfølgelig
hatt en emisjon, og så kunne man latt statens eierandel bli vannet
ut. Det har vi valgt ikke å foreslå, og det er det en grunn til.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:25:10 ] : Jeg tar replikk
fordi Kongsberg Gruppen er en bedrift som ligger mitt hjerte nær,
som tidligere aktiv både i Forsvarsdepartementet og når det gjelder
industrigjenkjøpsavtaler og industriavtaler generelt. Jeg kjempet
også veldig for at vi skulle beholde eierskapet den gangen eierskapsmeldingen
kom forrige gang, og jeg vil fortsette å kjempe for det også neste
gang, av den grunn at Kongsberg Gruppen ikke bare har et statlig
eierskap, men også et betydelig industriskapingssamarbeid med Forsvarets
forskningsinstitutt som gjør at teknologier kan sees i en bredere
sammenheng. Det er ikke bare snakk om eierskap og om å tjene penger.
Statsråden svarte
representanten Pollestad på spørsmålet om han ønsket å ha et betydelig
statlig eierskap i Kongsberg Gruppen, at han ønsket å ha et «betydelig»
statlig eierskap. Er det slik at et betydelig statlig eierskap betyr
et kontrollerende statlig eierskap, som er det helt avgjørende her,
og ikke bare et betydelig?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:26:07 ] : At jeg nøler litt,
er rett og slett bare fordi vi skal ha en eierskapsmelding, og der
vil jo alt komme frem. Som alle kjenner til, er det selvfølgelig
de vanlige prosessene i regjeringen før det. Men, som jeg sier,
kombinasjonen av de to tingene, at det aldri har vært snakk om at
staten skal ha et kontrollerende eierskap, og at vi nå er med på emisjonen,
altså at vi bruker 2,5 mrd. kr på å opprettholde det statlige eierskapet,
sier vel noe om hva som er regjeringens politikk. Jeg vil bare føye
til som en generell kommentar at jeg tror nok også at eierskapspolitikken
i tiårene fremover vil bli konfrontert med en del utfordringer som
man kanskje ikke har vært like opptatt av i de foregående 10–15
årene, som f.eks. kan dreie seg om nettopp sikkerhetspolitiske problemstillinger.
Den typen problemstillinger tror jeg vil bli tydeligere og klarere
også i en del av eierskapspolitikken vår. Vi ser jo det i andre
saker, f.eks. i behandlingen av sikkerhetsloven, som bl.a. legger
noen beskrankninger på oppkjøp av norske virksomheter, at den typen
problemstillinger kommer oss stadig nærmere.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:27:24 ] : Grunnen til at det
gleder også eit sosialistisk hjarte at staten her går inn såpass
tungt og sikrar at den maritime delen av Rolls-Royce framleis er
på norske hender, er rett og slett at det er heilt riktig i eit
nasjonalt perspektiv. Viss vi skal bli ein stor havnasjon, må vi
sjølvsagt sikre både eigarskap og kompetansearbeidsplassar på norske
hender. Difor har det vore interessant å følgje med på korleis regjeringa
har endra haldning i desse spørsmåla. For eksempel når det gjaldt
Ekornes, var ikkje staten interessert i å gripe inn. Da lét ein
andre aktørar kjøpe det opp. Det var ein betydeleg kompetanse knytt
til det – industriproduksjon av høg global klasse. Men i denne saka
har ein endra strategi. Da er eigentleg spørsmålet mitt, for statsråden
sa at tidene har forandra seg, og det ønskjer eg å høyre litt meir
om. Kva er det eigentleg som har forandra seg, og som gjer at ein
har endra strategi no?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:28:28 ] : Det har aldri vært
regjeringens – eller noen regjerings – politikk at enhver virksomhet
som blir kjøpt opp av utenlandske aktører, skal staten gå inn og
kjøpe opp isteden. Det er mulig at det var en type politikk for
40 år siden, men jeg har ikke hørt om det de siste 20 årene. Det
har aldri vært aktuelt. Selvfølgelig er det ikke slik at staten
går inn og tar eierskap i hvilken som helst bedrift, selv om den
er viktig. Selv om Ekornes er en fantastisk norsk suksesshistorie,
er det selvfølgelig ikke aktuelt at staten skal gå og kjøpe opp
det isteden. Mitt poeng er at sikkerhetspolitiske problemstillinger
som også handler om nasjonale interesser på sikt, tror jeg kommer
til å prege eierskapspolitikken mer fremover.
En siste tilføyelse:
Det er veldig bra, og det gleder et konservativt hjerte, at SV nå
er veldig opptatt av norsk eierskap. Det hadde vært fint hvis man
kunne være det også når man ser på hva norske eiere trenger, f.eks.
ikke å bli belastet med en særnorsk skatt for norske eiere som ikke
kinesere, amerikanere eller briter har.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:29:55 ] : Dette er en gladsak,
og det er utrolig morsomt at vi kan få til ny politikk sammen i
en tid som er krevende på mange fronter. Landet vårt er bygd opp
gjennom en aktiv næringspolitikk på mange felter: havet, kysten,
jordbruket og ikke minst en aktiv industritenkning som har vært
særlig framtredende etter annen verdenskrig. Det er veldig framtidsrettet
å ta med seg det beste av kunnskapen fra dem som har bygd landet
vårt før, inn i den tiden vi lever i, når vi bl.a. skal kunne takle
og forhindre en katastrofe med tanke på klimaendringene.
Er det ett område
der Norge virkelig kan bidra, er det nettopp innen det maritime
for å sørge for at verden får tilgang til det beste av ny og ren
teknologi. Industripolitikken fra denne salen for å bruke naturressursene
og den kompetansen som finnes i industrien i Norge, vil være et
av de viktigste bidragene til en framtidsrettet utvikling i verden,
samtidig som vi forteller historien om hvordan dette går hånd i
hånd med en velferdsstat som også fordeler verdiene.
Vi trenger løft
framover. Den 7. september kom det nye tall fra SSB. De tallene
viste dessverre at utviklingen i industriproduksjonen i Norge nå
er veldig svak. Fra mai til juli økte industriproduksjonen i Norge
med kun 0,4 pst. – kun 0,4 pst. Vi vet at investeringene i ny industri
og framtidsrettet virksomhet i Norge må bli mye høyere de neste
årene.
I Sverige er man
nå oppe på det nivået som man var før finanskrisen, mens vi ligger
langt bak i Norge. Det viser at vi trenger flere av den typen strategiske
gladsaker som vi har i dag, for å øke investeringene i ny virksomhet og
industri i Norge. Det vil avgjøre om vi fortsatt kan skape de verdiene
vi trenger.
En sak som dette
må ses i lys av hvilket arbeidsliv vi ønsker oss i Norge. I vår
ble det flertall i Stortinget for å sørge for faste jobber og kutte
ut kortsiktig, gammeldags innleie av dårlig betalt arbeidskraft.
Og vi vet at er det én ting som er en fordel for industrien i Norge,
er det nettopp det at vi har et land med små forskjeller mellom folk,
hvor industrien kan få tilgang til topp kvalifisert arbeidskraft.
Vi er ofte mer konkurransedyktige her, samtidig som små forskjeller
bidrar til å stimulere til å ta i bruk ny teknologi.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:33:08 ]: Eg tenkte eg berre
skulle ta ordet til den siste kommentaren til statsråden, som ønskjer
å framstille politiske meiningsmotstandarar på ein veldig enkel
måte, som om SV meiner at staten skal eige alt. Det finn ein ikkje
noko belegg for. Det har aldri SV foreslått nokon gong. Det som
har vore SVs linje, er at staten skal involvere seg i ting som er strategisk
viktig for nasjonen Noreg.
Kva er strategisk
viktig for nasjonen Noreg no? Vi kjem til å få ein reduksjon i aktiviteten
på petroleumsfeltet anten ein vil det eller ikkje dei neste ti–tjue–tretti åra.
Det betyr at inntekta til samfunnet uvegerleg kjem til å gå ned.
Altså må vi finne andre bein – andre industriar og næringsgreiner
– å stå på. Vi må ha ein aktiv stat for at det skal skje, for det
skjer ikkje av seg sjølv. Det er berre å sjå på statistikken til
sitjande regjering. Da ser ein at her skjer det faktisk ikkje noko
grønt skifte i det heile. Derfor er det bra at ein har gått tungt
inn i den maritime og marine delen av Rolls-Royce, for å sikre desse arbeidsplassane
på norske hender. Ikkje minst gjer ein noko med Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppen kjem til å få rolla si endra som følgje av dette.
Altså: Den linja
som regjeringa lenge har hatt, denne laissezfairepolitikken, er
dårleg nasjonal politikk. Det er dårleg næringspolitikk, og det
er dårleg politikk i møte med dei utfordringane Noreg står overfor.
Det verkar som at det er denne verkelegheita som begynner å dale ned
over regjeringa, iallfall i denne enkeltsaka. Så får vi sjå når
vi får eigarskapsmeldinga, om verkelegheita har dalt ned også der,
om ein no er villig til å forlate den laissezfairelinja som ein
har ført så langt.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:35:15 ] : I fjor var næringskomiteen
i Finland. Der fikk vi en veldig interessant forelesning om hvor
tungt og strategisk Finland nå satser på å bli verdensleder innen
en klimavennlig flåte med nye skip for både passasjerer og ikke
minst gods. Så her ligger det store muligheter. Vi vet, som representanten
Knag Fylkesnes var innom, at vi trenger å skalere opp og virkelig
sette inn et skikkelig «trøkk» på investeringene i ny industri.
Jeg håper at Stortinget kan samle seg om en virkelig offensiv strategi
for hvordan Norge kan bli verdensledende, og ikke minst at vi tar
i bruk det egentlig ganske korte tidsvinduet som vi nå har. Da bør
denne dagen markere et startskudd for et felles arbeid. Landet vårt
heter tross alt «Norway» på engelsk, altså veien mot nord. Det er
mye takket være de flotte ressursene vi finner langs hele kysten.
Her må vi se alle muligheter. Vi vet også at det å ha en framtidsrettet
politikk for å kunne transportere gods klimavennlig går hånd i hånd
med f.eks. å ha en verdensledende satsing på å bruke skogressursene
og å bringe nye produkter innen bioøkonomien ut til resten av verden.
Dagen i dag markerer faktisk en veldig flott dag for landet vårt,
for en ny og framtidsrettet industripolitikk.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.