Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:25:43 ] : Kommunikasjonsutfordringene
i nordområdene har vært på dagsordenen i flere år og er et prioritert
tema for regjeringen. Mangelen på stabil kommunikasjon i nord skaper
utfordringer for bl.a. sjøsikkerheten, for Forsvarets virksomhet
og for mulighetene til næringsutvikling.
Regjeringen fremmet
derfor i fjor forslag til Stortinget om å gi Space Norway AS et
betinget tilsagn om egenkapital, begrenset oppad til 139 mill. amerikanske dollar.
Formålet med dette tilsagnet var å sette Space Norway i stand til
å fullføre forhandlinger for å etablere satellittbasert bredbåndskommunikasjon
i nordområdene. Stortinget sluttet seg til forslaget 4. juni i fjor.
Tilsagnet ble gitt med forbehold om at prosjektet ikke settes i
gang før inntekter i hele prosjektperioden er sikret, alle kundene
dekker sin andel av investerings- og driftskostnader, prosjektet
genererer ønsket avkastning, tilstrekkelig likviditet er sikret,
og prosjektet ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under
norsk kontroll.
Næringskomiteen
skrev i sin innstilling at «regjeringen må komme tilbake til Stortinget
hvis oppfyllelse av disse kriteriene skaper uforholdsmessig store
forsinkelser i fremdriften i prosjektet, av hensyn til ivaretagelse av
sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver». Space Norway
har siden juni i fjor forhandlet med kunder, leverandører og banker,
med mål om et prosjekt som møter Stortingets betingelser. Det har
vært krevende forhandlinger helt til de siste dagene, men Space
Norway har nå presentert en forretningscase. Jeg ønsker derfor nå
å kort orientere overordnet om regjeringens vurderinger av prosjektet.
Det er signert
avtaler med kunder som sikrer inntektsstrøm i hele prosjektperioden,
som er på 15 år. Dette inkluderer avtale med Forsvarsdepartementet,
som sikrer Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll.
Prosjektet fremstår i dag med en noe høyere risiko for egenkapitalen
enn det som ble lagt til grunn i Prop. 55 S for 2017–2018. Enkelte
risikoer som var forutsatt forsikret i underlagsmaterialet for proposisjonen,
har vist seg umulig å forsikre. Det har heller ikke vært mulig å
oppnå avtaler som sikrer pro rata-fordeling av alle eventuelle kostnadsøkninger.
I noen scenarioer bærer derfor egenkapitalen en høyere risiko enn
det som i en streng tolkning var forutsatt i Prop. 55 S. Det er også
usikkerhet knyttet til når kundebetalinger skal beskattes, noe som
kan påvirke likviditeten i prosjektet. Denne risikoen er imidlertid
vurdert til å være lav. Regjeringen vurderer avkastningen i prosjektet
til å være forretningsmessig, dog trolig med knapp margin. Regjeringen
vurderer også at forventet avkastning til eier er akseptabel sett
opp mot risiko.
Det finnes få
forretningscaser der man har avtaleregulert så mye av inntekter,
investeringer og kostnader som i dette prosjektet. Det er også lagt
inn finansielle buffere. Hvis prosjektet forløper slik det antas
å gjøre, vil det oppfylle alle betingelsene fra Stortinget. Det
finnes imidlertid noen scenarioer der ikke alle betingelsene vil kunne
oppfylles fullt ut. Videre vil et prosjekt som dette alltid ha en
viss teknisk risiko, men ikke noe høyere enn i andre, lignende,
prosjekter.
Det er viktig
at en nå tar en beslutning. Ved utsettelse er det fare for at prosjektet
blir vesentlig dyrere, slik at det ikke vil være mulig å oppnå forretningsmessig avkastning.
I verste fall kan prosjektet bli terminert som følge av at en av
hovedkundene trekker seg.
Vi har nå mulighet
til å få på plass kommunikasjon i nordområdene på en måte som er
rimeligere enn alternative løsninger. Regjeringen har derfor gjort
en helhetlig vurdering av forretningscasen og veid risikoen knyttet
til de gjenværende usikkerhetene om full oppfyllelse av samtlige
betingelser opp mot risikoen for at prosjektet ikke skal kunne gjennomføres.
Min forståelse er at dette er i tråd med Stortingets ønske om å
få på plass et system som sikrer ivaretakelse av sikkerhets- og
beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver i nordområdene.
Presidenten: Presidenten
vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45 andre ledd,
foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg
på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og ett avsluttende innlegg
fra statsråden.
– Det anses vedtatt.
Geir Pollestad (Sp) [15:29:57 ] : Eg takkar statsråden for utgreiinga.
Dette innlegget vert halde på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre,
Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.
Saka om Space
Norway vart behandla i Stortinget i juni 2018. Forslaga i proposisjonen
vart samrøystes vedtekne. I etterkant av dette vart det ein ny debatt
om saka som følgje av eit representantforslag frå representantane
Lysbakken og Moxnes. Forslaget handla om den militære delen av prosjektet
og vart ikkje vedteke.
Saka i dag gjeld
om dei føresetnadene og kriteria som Stortinget har sett for gjennomføringa
av prosjektet, er oppfylte. I den samanhengen viser eg til utgreiinga
som næringsministeren nettopp gav. Det er ingen innvendingar mot
den. Dei endelege avgjerdene i prosjektet ligg til regjeringa, ikkje
til Stortinget. Eg vil likevel understreka at det er eit engasjement
for og eit ønske om at prosjektet kan gjennomførast.
Bjørnar Moxnes (R) [15:31:29 ] : Den 4. juni i fjor stemte
Stortinget for å gi et betinget tilsagn på litt over 1 mrd. kr til
Space Norway for å sikre satellittbasert bredbånd i nordområdene.
Det stemte Rødt selvsagt for. Men så, to dager senere, avdekket
NRK at USAs militære hadde andre planer for bruken av de norske
satellittene. I en høring i Kongressen i fjor sa general John W. Raymond
at det finnes et såkalt partnerskap mellom USA og Norges militære
om satellittkommunikasjon til bruk i nordområdene. Partnerskapet
innebærer at USA skal kunne bruke de norske satellittene til sitt
offensive atomvåpenprogram.
I dokumentene
fra regjeringen om saken er det nevnt i en bisetning i proposisjonen
at det åpnes for alliert bruk av satellittene, men det står ingenting
om noen som helst befatning med USAs atomvåpenprogram. Det er litt
oppsiktsvekkende og litt svakt, og heller ikke i dag nevner statsråden
noe om USAs militære og deres involvering i dette prosjektet.
Konsekvensene
av dette kan bli alvorlige. Amerikanske militære sier at hensikten
med å få andre land til å bære kommunikasjonsutstyr for USAs atomvåpenprogram
på deres satellitter er å skyve risikoen for motangrep over på disse
landene. Ifølge åpne amerikanske kilder er det betydelig risiko
for at land som føler seg truet av USAs offensive atomvåpensystemer,
kan angripe satellittene som sørger for kommunikasjonen til disse atomvåpensystemene.
I vårt tilfelle er det snakk om norske satellitter, og det kan gjøre
den norske tilgangen til bredbånd i nordområdene langt mer sårbar
enn nødvendig.
Dette var bakgrunnen
for forslaget som Rødt fremmet sammen med SV i fjor, om å stanse
prosjektet inntil regjeringen hadde redegjort for den militære bruken
av satellittene, og at de ikke skulle kunne brukes av andre lands
atomvåpensystemer. Forslaget ble avvist av stortingsflertallet,
regjeringen og næringsministeren, med det som nærmest var et ultimatum
fra sistnevnte: Enten godtar Stortinget prosjektet på disse premissene,
eller så får ikke befolkningen i nord, fiskeriene, skipstrafikken og
forskningen tilgang på skikkelig kommunikasjon.
Vårt standpunkt
står fast. Vi er imot det som er et sikkerhetspolitisk eksperiment,
som består i å knytte Norge til USAs atomkrigsprogram, og vi ber
om at vi får opplyst saken tilstrekkelig av regjeringen her i stortingssalen.
Jeg vil derfor
runde av med et spørsmål til statsråden, og jeg vil gjerne ha et
tydelig og klart svar, ettersom statsråden ikke nevnte USAs atomvåpenprogram
i sin redegjørelse:
Kan vi få en
garanti for at satellittene ikke skal kunne brukes av USAs atomvåpenprogram?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:35:21 ] : Først: Isolert sett
synest eg det er ryddig av regjeringa å kome til Stortinget, og
ettersom formuleringa i vedtaket var såpass tydeleg, er det på sin
plass å kome hit når det er usikkerheit rundt prosjektet.
På den andre
sida er det heller inga overrasking at ein ikkje klarer å få den
økonomien i dette prosjektet som ein hadde tenkt seg. Vi må hugse
historikken her – her var det i utgangspunktet ei konsekvensutgreiing
frå Kongsberg som blei send til departementet. Sidan det var ei
såpass stor utgift, blei det underlagd utgreiingsinstruksen. Ein
sette i gang konseptvalutgreiing, KS1, KS2 osv. Det dei konkluderte
med, var at det ikkje var økonomi nok i prosjektet til å gi dei
garantiane som ein skulle ha. Det var konklusjonen etter utgreiinga,
som ein er pålagd å følgje.
Men det som var
eksepsjonelt i denne saka, var at ein gjekk vidare med prosjektet
sjølv om utgreiinga viste at det ikkje var god nok økonomi og samfunnsrelevans
i det. Så da gjekk ein tilbake til den opphavlege utgreiinga til
Kongsberg og gjekk vidare med den. I etterkant har det så vist seg
at det var ein del føresetnader som ikkje var lagde inn i utgreiinga
som ein er underlagd etter utgreiingsinstruksen, bl.a. den involveringa
og den ekstraøkonomien som avtalen med amerikansk forsvar ville
medføre. Til og med utgreiarane var ikkje informerte om dette, men
det var noko departementet – kva departement veit eg ikkje, men
iallfall dei som var med på dette prosjektet – var klar over.
Utgreiarane fekk
ikkje vite om det, og da vi behandla dette i Stortinget, var det
berre ei delsetning – det var ikkje eingong ei eiga setning, det
var berre ein del av ei setning – der det kom fram at det kunne
vere aktuelt med noko militært i dette prosjektet. Men heile headingen
her var at dette var ei styrking av den sivile beredskapen i nordområda,
og kven i all verda er ikkje einig i det – vi har jo i utgangspunktet
ei utfordring med beredskapen i nordområda, så dette var jo fantastisk.
Så viser det seg at veldig mykje av grunnlaget for å få dette finansiert
faktisk var samarbeid med amerikansk forsvar, der dei skal bruke
desse satellittane til sine eigne føremål, både som ein del av NATO-samarbeidet
og heilt på eiga hand, altså leige plass på satellittane til kommunikasjonsutstyr,
til å drive på med ubåtar knytte til atomvåpenprogram, osv. – dei
delane av det amerikanske forsvaret.
Det fekk ikkje
utgreiarane vite noko om, og Stortinget blei halde heilt unna denne
informasjonen. Kongressen i USA visste alt om dette, kongressen
i USA visste til og med kva avtalar ein hadde med Noreg lenge før dette
kom til Noreg. Statsråd Bakke-Jensen har framleis til gode å informere
Stortinget om dette. Så heile denne saka er ganske sørgjeleg, og
ho blei teken opp, slik representanten Moxnes var inne på, i fjor.
Til eit prinsipielt orientert storting sa ein: Folkens, her har
ein ikkje følgt opp utgreiarane, her har ein kome med ein føresetnad som
Stortinget ikkje i det heile har vore informert om, og heller ikkje
utgreiarane; dette må vi sjølvsagt avvente. Men det fekk vi ikkje
medhald i, og det var eit ganske massivt fleirtal som opplevde dette
som ei form for NATO-kritikk. Ein såg ikkje prinsipielt på det.
Dette har vore
litt av ein prosess å følgje med på – det har ikkje vore Stortinget
på sitt beste. Men eg vil også seie at når statsråd Røe Isaksen
kjem og informerer om sin del av dette prosjektet, meiner eg det
er bra – det er bra at slike utgreiingar blir haldne i Stortinget,
og at Stortinget blir informert. Men eg må seie at eg stussar litt over
Forsvarsdepartementet i denne saka, og også som medlem av kontroll-
og konstitusjonskomiteen kan eg seie at eg ikkje er den einaste
som har stussa over Forsvarsdepartementet i mange saker. Kva er
det med Forsvarsdepartementet og Stortinget? Kvifor er det så vanskeleg
for Forsvarsdepartementet å informere Stortinget?
I Danmark informerer
forsvarsdepartementet sitt eige folkevalde nivå langt meir enn det
det norske Forsvarsdepartementet gjer i Noreg. Her er det om å gjere
å halde mest mogleg unna Stortinget. Det trur eg, i fleire saker
som er på veg no, kjem til å bli eit stadig større problem for det
departementet. Da vil eg rette ein peikefinger mot forsvarsministeren
og rett og slett seie at som statsråd er ein regjeringa sin mann
i departementet, men ikkje departementet sin mann i regjeringa.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [15:40:37 ] : Den siste harangen
fra representanten Fylkesnes var faktisk så meningsløs at det nærmer
seg uverdig den rollen han har i dette embetet.
Forsvarsdepartementet
er som kunde i dette prosjektet opptatt av at vi skal klare å skaffe
en kommunikasjonskapasitet til Forsvaret. Det eneste som har vært avslørt
med tanke på den saken som ble lagt fram for Stortinget, er at når
Forsvarsdepartementet skriver «allierte», innbefatter det også USA.
Det var det som overrasket SV da saken ble lagt fram for Stortinget
tidligere. Det er et prosjekt som er løftet fram, det er bra, det
er et samarbeid mellom sivil og militær sektor, det er et samarbeid
mellom allierte for å framskaffe en viktig bredbåndskapasitet i
nord.
Så har det vært
forsøkt tilslørt med folkerettslige spørsmål. Ingen satellitter
har noe særlig vern i folkeretten. Problemene med jamming av GPS
på Finnmarkskysten er faktisk et glitrende eksempel på at hvis noen vil
forstyrre den typen kommunikasjon, så kan de det, uavhengig av om
det er sivilt eller militært. Dette er et godt prosjekt, det er
et komplisert prosjekt, og det har vært jobbet mye med det. Nå kommer
næringsministeren hit med de siste rammene rundt det forretningsmessige.
Det mener jeg er veldig bra. Fra Forsvarsdepartementets side ser
vi på dette som et viktig prosjekt. Vi ser det også som et prosjekt
vi har stor tiltro til, med de utredningene vi har gjort som kunde.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:42:25 ] : Redegjørelsen i
dag dreier seg om den forretningsmessige siden ved dette. Det er
økonomi i det vi legger frem i dag, men grunnen til at jeg har bedt
om å få redegjøre for Stortinget på kort varsel, er at i noen scenarioer
kan det – hvis man tolker forutsetningene til Stortinget strengt
– være slik at forutsetningene ikke oppfylles. Jeg er veldig glad for
den tydelige tilbakemeldingen fra flertallet i Stortinget. Så er
det, som det også understrekes, i siste instans regjeringens beslutning
om kapital, og det er styrets beslutning å inngå det endelige forretningsmessige
samarbeidet.
Presidenten: Debatten
om redegjørelsen er dermed avsluttet.
Presidenten vil
foreslå at næringsministerens redegjørelse om Space Norway AS og
prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene vedlegges protokollen.
– Det anses vedtatt.