Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019

Dato: 06.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 319 S (2018–2019), jf. Dokument 8:112 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:51:37]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om opprettelse av en miljøklagenemnd i Norge (Innst. 319 S (2018–2019), jf. Dokument 8:112 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne ber i dette forslaget regjeringen om å utrede en miljøklagenemnd. De hevder at miljøet mangler rettssikkerhet, og at dette utgjør en trussel for natur og klima. Det vises også til naboland hvor en sånn klagenemnd gir sivilsamfunnet mulighet til å prøve forvaltningsvedtak miljømessig. Det blir også vist til Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen artikkel 9 som bakgrunn for forslaget.

Flertallet i komiteen merker seg at et tilsvarende forslag som det vi her behandler, ble fremmet av SV og Miljøpartiet De Grønne i 2016. Den gangen fikk ikke forslaget støtte fra andre enn partienes egne representanter. Også den gangen viste forslagsstillerne til Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen. Men stortingsflertallet mente at Århuskonvensjonen allerede var gjennomført i norsk rett gjennom det alminnelige systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving, og understreket den gangen at det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler som bidrar til en god og økosystembasert forvaltning.

Statsråden pekte også på dette i sitt svarbrev til justiskomiteen i foreliggende sak. I sitt svarbrev viser statsråden også til at norsk natur og miljø beskyttes av en rekke lover som regulerer aktivitet som kan være med og påvirke miljøet. Eksempel her er Grunnloven § 112, der det stilles krav om at miljøhensyn integreres i beslutningsprosessene.

Videre oppstiller naturmangfoldloven krav om at lovens prinsipper om bærekraftig bruk skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Dette medfører at beslutningstaker allerede skal ha både kunnskap om og se hen til virkninger for natur i plansaker og alle andre offentlige beslutninger med konsekvenser for naturen.

Det er også verdt å merke seg at forurensingsloven regulerer forurensinger til det ytre miljøet. Reglene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven skal bidra til bl.a. å sikre at virkningene for miljøet utredes før visse tiltak iverksettes, og reglene i miljøinformasjonsloven skal sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon.

Komiteens flertall har presisert at normalordningen i statsforvaltningen er en toinstansbehandling der nærmeste overordnede forvaltningsorgan er klageinstans. Normalordningen er altså ikke at det finnes en egen klagenemnd. Forvaltningslovutvalget påpeker også i NOU 2019: 5 at dette bør fortsette å være normalordningen, og at det vil være i tråd med regjeringens konstitusjonelle ansvar.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da jeg var leder i Naturvernforbundet, fikk vi ofte saker inn på vårt bord som nok kunne hatt godt av en runde hos domstolene. Det kunne være utbyggingssaker der også mange jurister mente at vedtakene var i strid med lover og regler som vi har satt på miljøområdet. Men økonomien satte sine klare grenser. I Norge er kostnadene ved et vanlig søksmål gjennom rettssystemet så store at det kun er unntaksvis at miljøsakene når domstolene. Sivilsamfunnet, de frivillige organisasjonene, har ikke ressurser til å få prøvd forvaltningsvedtak gjennom rettssystemet. Og det som kan være feilaktige vedtak som rammer natur og klima, blir stående.

Hvert år fattes det tusenvis av forvaltningsvedtak med betydning for miljøet i dette landet. Det er vedtak som fattes både av kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Vi har en ganske omfattende natur- og miljøvernlovgivning i Norge som skal ivareta våre felles natur- og miljøverdier, men det er ikke sånn at alle disse følges til enhver tid.

Hvis vi ser på domstolskontrollen med miljøsaker, ser vi at den er nesten fraværende. Undersøkelser viser at av alle sivile saker i norske domstoler i perioden 1996 til 2005 var det bare 0,4 pst. som handlet om miljø. Nå er det en større sak på gang her i Oslo hvor miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Greenpeace, Besteforeldrenes klimaaksjon og også andre tilsluttede organisasjoner, som Naturvernforbundet, har gått til søksmål mot den norske regjeringen for tildelingen av oljefelt i Barentshavet, og at det kan være et brudd på Grunnloven § 112, grunnlovsbestemmelsen som skal sikre også framtidige generasjoner retten til et friskt miljø.

Dette har vært en omfattende sak som både har tatt tid og kostet svært mye penger. Sverige og Danmark har egne miljødomstoler eller miljøklagenemnder hvor forvaltningsvedtak blir prøvd hvert år. Dette er også med på å styrke legitimiteten til de miljølovene som er. Vi ønsker derfor å få en lignende utredning i Norge, og jeg tar med det opp forslaget SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ola Elvestuen []: Norsk natur og miljø beskyttes gjennom en rekke lover som regulerer aktivitet som kan påvirke miljøet. For eksempel stiller Grunnloven § 112 krav om at miljøhensyn integreres i beslutningsprosesser, og naturmangfoldloven medfører krav om at de miljørettslige prinsippene om bærekraftig bruk i §§ 8–12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Kontrollen med forvaltningen skjer på ulike måter. Forvaltningsvedtak med betydning for miljøet kan påklages på vanlig måte etter reglene om klage på forvaltningsvedtak. Klageinstansen kan da overprøve alle sider av saken. Klageretten har til formål å sikre riktige avgjørelser.

I tillegg til systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving kan kontroll med forvaltningen i saker om miljø skje gjennom Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen. Enhver som mener seg utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudsmannen. Det gjelder også for enkeltpersoner eller miljøorganisasjoner som har til formål å ivareta naturmiljøet.

Forslagsstillerne viser bl.a. til Århuskonvensjonen artikkel 9 nr. 4, som de mener pålegger Norge å ha et rimelig og effektivt overprøvingsorgan.

Århuskonvensjonens bestemmelser om klage og domstolsprøving anses for implementert i norsk rett gjennom det alminnelige systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving. Forholdet mellom denne delen av konvensjonen og norsk rett ble vurdert av Justisdepartementets lovavdeling forut for norsk ratifikasjon av konvensjonen.

Det er viktig med kontroll for å sikre at forvaltningen løser de oppgavene den er pålagt av folkevalgte organer og overordnede i forvaltningen. Denne kontrollmuligheten er også viktig for å sikre samfunnets tillit til at forvaltningen fatter riktige avgjørelser.

Jeg mener kontrollen med forvaltningsvedtak som har betydning for miljøet, ivaretas gjennom det eksisterende forvaltningsapparatet for klagesaksbehandling, muligheten for domstolsprøving og andre kontrollorganer, som Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det at det er så få saker i rettssystemet som omhandler miljø, forvaltningsvedtak som berører miljø, har ikke statsråden adressert i sitt svarbrev til komiteen. Men mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker han om denne skjevheten? Er ikke det et uttrykk for at man kan ha behov for nettopp en slik klagenemnd? Jeg viser til mitt innlegg, hvor jeg fortalte hvor dyrt det kan være for organisasjoner å gå til et sivilt søksmål.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er ikke tvil om at det kan være dyrt, men jeg mener at vi har et bra system ved at vi har toinstansbehandling, som gjør at man kan klage på avgjørelser, og at man også kan klage til overordnet instans, som gir muligheten til å se på hele saken. Så har man i tillegg, som jeg nevnte, muligheten til å gå til Sivilombudsmannen, som alle, både enkeltpersoner og naturvernorganisasjoner, også kan gå og klage til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å trekke inn en konkret, pågående sak. I Flatanger kommune, i nordre del av det nye Trøndelag, pågår det nå en vindkraftutbygging. I forbindelse med den utbyggingen ble det stilt krav fra energimyndighetene om at det skulle gjøres forundersøkelser og etterundersøkelser av fuglelivet, for at man skulle kunne tilpasse anleggsarbeidet til fuglelivet for å unngå unødig skade på fuglelivet. Anleggsarbeidet startet opp før denne rapporten var ferdig, og da sier det seg selv at det blir ganske vanskelig å ta hensyn til de anbefalingene som kommer i rapporten. Hadde vi hatt en miljøklagenemnd, ville miljøorganisasjoner lett kunne ha klaget dette inn for en miljøklagenemnd og fått saken behandlet der. Det kan man ikke nå. Hvilke muligheter mener statsråden at miljøorganisasjonene da skal bruke i en slik sak?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå kan ikke jeg gå inn på akkurat den saken, der sakskomplekset ligger mer hos olje- og energiministeren enn hos meg. Men det er ikke noen annen måte enn at vi har klagemuligheter innenfor det systemet som vi har nå også. Man har mulighet til å få saken prøvd på nytt i den instansen hvor den har vært vurdert, og man har også en klagemulighet i overordnet organ.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel