Stortinget - Møte mandag den 3. juni 2019

Dato: 03.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 287 S (2018–2019), jf. Dokument 12:8 (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:23:10]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E.B. Holthe om endring i § 113 a (begrensninger i de grunnlovfestede rettigheter (Innst. 287 S (2018–2019), jf. Dokument 12:8 (2015–2016))

Talere

Svein Harberg (H) [] (ordfører for saken): Grunnlovsforslaget fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E.B. Holthe som vi nå behandler, gjelder endring i § 113 a for å gi en enhetlig tilnærming til begrensninger i de grunnlovfestede rettighetene. Forslagsstillerne mener det er krevende at dette i dag i sin helhet kan bli avgjort gjennom rettspraksis, juridisk litteratur og politisk praksis.

Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009 å nedsette et utvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til Stortingets presidentskap. Dette utvalget, Menneskerettighetsutvalget, foreslo i sin rapport en paragraf med en begrensningshjemmel som en generell bestemmelse som knytter seg til menneskerettighetsbestemmelsene i Grunnloven. Utvalget viser i sin rapport til at mange rettigheter kan være gjenstand for begrensninger med hensyn til rekkevidden av rettighetsvernet, enten dette skyldes hensynet til samfunnet for øvrig eller hensynet til andres menneskerettigheter.

Forslaget vi behandler i dag, er en noe justert gjentakelse av tidligere fremsatt forslag som ble behandlet i Stortinget 31. mars 2016. Forslagsstillerne bygger sin argumentasjon på Menneskerettighetsutvalgets forslag og begrunnelser og peker på at utvalget hadde en slik formulering som en forutsetning i sin helhetlige gjennomgang og innstilling.

Rettighetsbestemmelsene i Grunnloven er ulikt utformet. Noen av paragrafene gir klare rettigheter, mens andre først og fremst fastslår forhold som det påligger statens myndigheter å ha et særskilt ansvar for. De fleste rettigheter vil i noen utstrekning kunne være gjenstand for begrensninger dersom de støter an mot andres menneskerettigheter eller mot viktige samfunnsinteresser. I Norge skjer disse begrensningene først og fremst gjennom praktiske tilpasninger i forvaltningens og domstolenes virksomhet. Vi mener dette i dag er ivaretatt på en god måte.

Menneskerettighetsutvalget mente en begrensningshjemmel i Grunnloven ville bidra til å synliggjøre denne praksisen og samtidig etablere en større trygghet mot vilkårlige og tilfeldige begrensninger i menneskerettighetene. Det er imidlertid viktig å merke seg at utvalget videre påpeker at en generell begrensningshjemmel ikke vil fange opp at det skal mer til for å gripe inn i noen rettigheter enn i andre. Dette må i stedet innfortolkes i den generelle begrensningshjemmelen, og i tråd med dagens rettstilstand vil dette måtte klargjøres nærmere gjennom praksis. Uansett om begrensningshjemmelen utformes generelt eller i tilknytning til hver enkelt rettighet, vil det til sist være nødvendig å foreta en skjønnsmessig avveining mellom ulike hensyn. Ved en slik avveining vil terskelen for når det skal gjøres begrensninger, variere, ikke bare med hvilken rettighet man står overfor, men også med hvor omfattende det konkrete inngrepet er, holdt opp mot hvor nødvendig begrensningen er.

Dagens praksis ivaretar balansen mellom rettighetene i Grunnloven og de begrensninger som må aktiveres når andres rettigheter eller viktige samfunnsinteresser rammes, på en god måte. Den foreslåtte begrensningshjemmelen kan heller ikke anses som mer avklarende eller presis enn at man som i dag må utøve skjønn og etablere fortolkning gjennom praksis.

Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein anbefaler på denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles. SV har kommet til samme konklusjon, men med en noe annen begrunnelse. Arbeiderpartiet foreslår at grunnlovsforslaget bifalles. Jeg regner med at både SV og Arbeiderpartiet selv vil begrunne sine standpunkter.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): På bakgrunn av saksordførerens grundige gjennomgang og av begrunnelsen for forslaget, som er grunnen for at noen av oss mener det bør vedtas, behøver ikke jeg å bruke veldig lang tid. Det er som saksordføreren var inne på, begrunnet i den helheten som er bygd opp fra Menneskerettighetsutvalgets arbeid, at vi som en naturlig konsekvens av det, skriver en egen paragraf om reglene for begrensningene i Grunnloven. Det viktige i dette forslaget er de punktene som vi foreslår at det ikke kan gjøres begrensning i. Jeg oppfattet Grunnlovsutvalget og Menneskerettighetsutvalget den gangen – og det er vår oppfatning – at hovedpoenget med det er at på de punktene er det Stortinget selv som skal definere hva det ikke kan gjøres unntak fra, fordi vi mener at det er demokratisk riktig at det ikke overlates til rettssystemet å definere hva som skal være forståelsen av Grunnloven i så stor grad. Det er der skillelinjen i saken går. Vi mener altså at det er noen punkter det ikke skal kunne gjøres unntak fra, og vi synes det er riktig at det folkevalgte organ gjennom grunnlovsbehandling er de som definerer det.

På den bakgrunn tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vår vurdering er at dette er eit godt forslag, og det følgjer jo på mange måtar opp anbefalinga frå Menneskerettsutvalet om at ein bør få knesett i grunnlovs form køyrereglar for kva – spesielt menneskerettar – det ikkje skal kunne gjerast avgrensingar i. Det er ein viktig diskusjon, all den tid det i dag blir gjort avgrensingar gjennom praksis i Høgsterett. Når det gjeld menneskerettane, ser vi gjennom praksis i EMD, Den europeiske menneskerettsdomstolen, at også dei har visse køyreglar for kva menneskerettar det ikkje skal kunne gjerast avgrensingar i, f.eks. når det gjeld rettargang, retten til ikkje å bli straffa utan lov og dom, det å bli fengsla utan ordentleg rettargang, osv., og også når det gjeld spørsmål om tanke, tru osv. Menneskerettsutvalet la vekt på kva type rettar det ikkje skulle gjerast inngrep i, og viste spesielt til Høgsteretts praksis, der dei har lagt til grunn at prøvingsretten vil vere meir intens der det er tale om avgrensing av rettane som tryggjar den personlege fridomen og tryggleiken, enn der det er tale om rettar som sikrar økonomiske verdiar.

SV støttar forslaget langt på veg, men det er spesielt det at ein eksplisitt ønskjer å innlemme § 105 i Grunnlova i denne klassen, vi reagerer på. Paragrafen handlar om ekspropriasjon. At det ikkje skal kunne gjerast nokon avgrensingar knytte til spørsmålet om ekspropriasjon, at det ikkje skal kunne gjerast vurderingar av allmenne interesser i det heile, synest vi er vanskeleg å forstå grunnen til å grunnlovfeste. Det ville vere ei ganske radikal styrking av den paragrafen i ei tid med store endringar – vi har no f.eks. ein diskusjon om avvikling av pelsdyrnæringa – som synleggjer at allmenne omsyn kan spele inn når storsamfunnet bestemmer at det skal gjerast endringar knytte til § 105. Dramatikken i ikkje å vedta dette er ikkje stor, bortsett frå at ein da ikkje har ei grunnlovfesting av køyrereglar og ei knesetjing av det som eigentleg er praksis i dag. Eg meiner prinsipielt at Stortinget bør nedfelle denne typen føresegner i grunnlovs form, men vi trekkjer oss frå å støtte forslaget, med grunngiving i § 105. Vi ser ikkje at det oppfyller den praksisen som Høgsterett har gjennomført, der det har vore fokusert på personleg fridom og den typen spørsmål. Vi ser også problem med å styrkje den typen rett gjennom grunnlovfesting.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Michael Tetzschner (H) []: Innlegget til representanten Knag Fylkesnes illustrerer egentlig godt hvorfor dette forslaget ikke bør bifalles, for med dette forslaget begir man seg inn på en nyskapning når det gjelder grunnlovsarbeid og den kraften som Grunnloven skal ha. Vi har pekt på at dette åpner for et sett med A-regler og et sett med B-regler i Grunnloven – noen som gjelder under enhver omstendighet, og noen som kan settes ut av spill. Representanten Harberg var inne på de problemene som oppstår når disse unntaksbestemmelsene skal mobiliseres.

Det er heller ikke særlig i pakt med vår grunnlovstradisjon å inndele Stortinget i lette og tunge grunnlovsbestemmelser. Når vi da hører SVs begrunnelse for ikke å støtte Arbeiderpartiets glideflukt i grunnlovssaken, kan man bli ytterligere bekymret, for den er jo nettopp at man ikke går langt nok i å sette sentrale grunnlovsbestemmelser ut av spill. Vi kan i tillegg diskutere i hvilke situasjoner det skal skje – noe som er høyst uklart – men da kommer det til syne at ett enkelt parti ikke har så stor sympati med enkelte av de vernebestemmelsene som Grunnloven jo er satt inn i verden for å trygge under alle forhold, vanskelige forhold.

Man står ikke helt uten virkemidler for å ha praktiske tillempinger i en krisesituasjon. Vi har nødrettstankegangen, som gjør at en regjering under slike forhold senere må argumentere for at man har handlet ut fra nødrettsbestemmelser. Slik skal det også være i fortsettelsen, og poenget er at det gir en mye høyere terskel for å fravike rettighetsbestemmelsene i Grunnloven enn en slik relativiseringsbestemmelse som den Arbeiderpartiet hittil har stått alene om. Jeg merker at SV nå synes at den nyskapningen som Arbeiderpartiet vil stemme for i dag, i grunnen er helt i orden. Da vi hadde denne saken til behandling i forrige runde, var de sterke og prinsipielle på at Grunnloven gjelder, med de inngitte begrensninger som ligger i hensynet til de praktiske forhold – gjennomførbarheten – og at vi ikke trenger en egen unntaksbestemmelse for å sette store og viktige deler av Grunnloven ut av spill ut fra mer opportunistiske partipolitiske ønsker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.