Stortinget - Møte onsdag den 29. mai 2019

Dato: 29.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:24]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Jon Georg Dale og Harald T. Nesvik vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg gratulerer finansministeren med dagen og ønsker å stille henne et spørsmål.

Det å bygge infrastruktur, det å føre en klimapolitikk, krever modige beslutninger, og det krever god ledelse. Det har ikke Norge i dag. Vi har stor usikkerhet om en viktig komponent i dette, nemlig synet på hvordan vi skal finansiere det. Fra regjeringen kommer det utspill den ene dagen, som den andre dagen blir skutt ned av andre. I dag i Politisk kvarter hørte vi to representanter for regjeringspartiene være garantister mot hverandres politikk. Finansministeren har varslet et krisemøte om dette i regjeringen. Det er uklart hva som kommer ut av det. Vi har altså en regjering som virker handlingslammet på dette viktige området.

Arbeiderpartiet har, når det gjelder bompenger, sagt følgende: Vi vil erstatte bompenger med et mer treffsikkert og rettferdig system med veiprising. Vi vil at staten skal ta en større andel av kollektivutbyggingen i de store byene. Vi vil at elbilene gradvis skal begynne å bidra til spleiselaget. Vi ønsker å gjennomgå Nasjonal transportplan for å få kontroll med kostnadene. Og vi vil ha en bedre fordelingspolitikk med pendlerfradrag, og andre utgifter må gå ned for vanlige familier.

Det som skjer nå, er at det blir satt rekord i bompengeinnkrevingen med finansminister og samferdselsminister fra Fremskrittspartiet. I Stortinget kom det i går til behandling tre store veiprosjekter som delvis finansieres med bompenger, på til sammen 15 mrd. kr – foreslått og støttet av Fremskrittspartiet. Vi trenger klarhet i hva regjeringen mener om disse uklare utspillene. Derfor har jeg tre spørsmål, som jeg egentlig ønsker at finansministeren svarer ja eller nei på:

Er det aktuelt for regjeringen å følge Fremskrittspartiets landsmøte og bruke betydelig med penger fra våre barns pensjonsfond for å redusere bompengene? Er det aktuelt for regjeringen å endre elbilfordelene nå, slik finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet foreslår? Og kunne det være aktuelt, dersom bompenger er viktig, å utrede et system med veiprising som er mer rettferdig og treffsikkert?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først få lov til å takke for gratulasjonen. Riktignok er ikke dagen før på lørdag, så det tyder på at det er ikke alt man leser i avisen som er sant – men takk for gratulasjonen like fullt, og takk for spørsmålet.

Det pågår en stor og viktig samfunnsdebatt i disse dager om bompengefinansiering, og det skjønner jeg, for veldig mange bilister opplever nå at belastningen på dem begynner å bli for stor, og at de er med på å betale for ting som egentlig ikke handler om den veien de kjører på. Da er det riktig å ta den debatten på alvor, og det mener jeg at regjeringen gjør – rett og slett fordi vi helt systematisk gjennom de årene vi har sittet i regjering, har gjort en jobb for å redusere bompengebelastningen. Vi har gjennom den politikken vi har ført de siste årene, spart bilistene for nesten 4 mrd. kr. Det er 4 mrd. kr som bilistene ikke ville blitt spart for hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiets håndtering av dette hadde blitt fulgt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har f.eks. vært imot forslaget om både en rentekompensasjonsordning og en bompengereform.

Jeg registrerer at det mange partier nå prøver på, er et opprør mot egen politikk – ikke mot den politikken regjeringen fører. Regjeringen har helt systematisk bidratt til å redusere belastningen for bilistene. Vi har økt samferdselsbudsjettet med 75 pst. i den tiden vi har sittet i regjering, og jeg kan bekrefte at elbilpolitikken til regjeringen ligger fast i denne perioden – og den virker. Den fører til at avgiftsinntektene til statskassen går ned fordi vi stimulerer bilistene gjennom positive virkemidler til å kjøpe nye og utslippsgjerrige biler. Det gjør at bilparken blir fornyet. Det gjør at utslippene går ned. Det er altså en del av regjeringens politikk.

Jeg har registrert at Arbeiderpartiet tar til orde for et veiprisingssystem. Det er egentlig ikke noe annet enn å sette et annet navn på det eller å flytte taksameteret rett inn i bilen. Det løser ikke bompengebelastningen som folk opplever. Jeg mener vi må være opptatt av å redusere belastningen for folk – ikke å gi det et annet navn.

Jonas Gahr Støre (A) []: Høyres finanspolitiske talsperson ønsker et forlik om veiprising. Bilistene bør være med og betale for veier, bilistene bør være med og betale for bedre kollektivtilbud og sykkeltilbud i de store byene, men det kan gjøres mer treffsikkert og mer rettferdig. Mitt spørsmål til finansministeren er da – og hun sitter med de store pengene: Kan denne nasjonale transportplanen gjennomføres uten at bilistene er med og betaler?

De prosjektene som samferdselsministeren nå legger fram for Stortinget – i milliardklassen – og som Fremskrittspartiet er for der, har bompenger inne som en komponent. Så la oss få det avklart fra regjeringens side: Er det aktuelt å gjennomføre denne transportplanen med dens prosjekter – senest i går E6 Moelv–Øyer, E6 Ulsberg–Melhus, E18 Langangen–Dørdal – på til sammen 15,6 mrd. kr i bompenger, foreslått støttet av Fremskrittspartiet? Er det aktuelt å gjennomføre dette uten bompenger?

Statsråd Siv Jensen []: Først til påstanden om forliket om veiprising. Regjeringen har sagt at vi skal videreføre disse fordelene i denne perioden. Så har det vært en diskusjon om hva man skal gjøre i neste stortingsperiode.

Det regjeringen har gitt uttrykk for, er at vi skal gå gjennom det fremtidige bilavgiftssystemet for å sikre at det blir bærekraftig over tid. Da er det mange ulike forhold man er nødt til å se nærmere på. Hvordan skal bilistene avgiftsbelegges i en tid framover da de virkemidlene vi nå har, ikke er like treffsikre? Den utredningen er regjeringen så vidt i gang med.

Når det gjelder realisering av NTP, er det vel mer nærliggende å rette de spørsmålene til samferdselsministeren, som også er her. Men jeg kan forsikre om at ambisjonene våre om å fortsette å bygge ut god infrastruktur over hele landet ligger fast. Det er et av de viktigste kravene vi møter fra et samlet norsk næringsliv. Uansett hvor i landet vi reiser, handler det om god infrastruktur, som gjør at næringslivet kan få fraktet varene sine ut til markedene raskest og rimeligst mulig.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi skal stille spørsmål til samferdselsministeren, men det er relevant å spørre finansministeren, fordi hennes partis landsmøte ønsker å bruke 100 mrd. kr av pensjonsfondet, våre barns penger, for å finansiere dette. Det er jo relevant for finansministeren. Hennes finanspolitiske talsperson ville oppheve elbilfordelene neste år og saldere det opp mot bompengebetalingen. Det har finansministeren nå avlivet – da er det ryddet opp i.

Dette med veiprising åpner finansministeren – hører jeg – nå for at man kan se på i en større gjennomgang. Hun bekrefter at for å gjennomføre prosjekter skal bilistene være med og betale. Det bør gjøres mer rettferdig. Vel, hvorfor vente to år med å utrede et system som vil være mer treffsikkert? Kan vi ikke utrede det nå, slik at det kan gjennomføres? Det krever arbeid å gjøre dette.

Men da kan jeg få svar på fra finansministeren: Er det et aktuelt tema å droppe innkreving fra bilistene og erstatte det med å bruke penger fra pensjonsfondet, slik hennes parti har gått inn for?

Statsråd Siv Jensen []: Vi gjør jo i og for seg det allerede, vi bruker ganske mye penger over statsbudsjettet på å finansiere infrastrukturbygging i Norge.

Det er altså slik at bildet har snudd. Da Arbeiderpartiet sist satt i regjering, krevde man inn betydelig mer i avgifter og bompenger fra bilistene enn det man fikk tilbake i form av veibygging og infrastruktur. Nå er det bildet snudd. Nå krever vi mindre inn i bilavgifter og bompenger i forhold til hva vi betaler tilbake. Finansieringen over statsbudsjettet har økt med 75 pst. Det er fordi det er viktig å investere i infrastruktur.

Og nei, jeg åpnet ikke nå for å innføre et veiprisingssystem. Det jeg sa, var at regjeringen har sagt i plattformen at vi skal gå gjennom hele bilavgiftssystemet for å se hvordan det kan bli mer bærekraftig i fremtiden. Og det er ikke slik at vi sitter og venter. Vi har systematisk – gjennom hele vår tid i regjering – gjort det vi kan for å redusere bompengebelastningen for innbyggerne. Det har Arbeiderpartiet vært mot. Det har Senterpartiet vært mot. Jeg synes det er rørende at partier som hele veien har hatt et varmt engasjement for bompenger, nå forsøker å late som om de ikke har det lenger.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Realiteten er jo at det settes rekorder i innkreving av bompenger. Og det at det nå skapes stor usikkerhet rundt bymiljøpakker i nord og i sør, er et tema som finansministeren og regjeringen bør ta på største alvor, både fordi det er et spørsmål om hvordan vi finansierer helt nødvendige prosjekter, både for vei, for kollektivtrafikk og ikke minst for miljø, så ungene våre ikke blir syke av å vokse opp i byer, og at vi får en kurs videre med tanke på hvordan vi kan gjennomføre infrastrukturutvikling i Norge og finansiere det på en ordentlig måte.

Dette bekrefter jo bare at det er en regjering som trekker i ulike retninger for hvordan vi skal møte den uroen folk har, som opplever at de har utgifter, i tillegg til alt annet som blir dyrt i hverdagen. Der trekker regjeringen i ulik retning.

Mitt siste spørsmål gjelder disse bypakkene som nå skrotes rundt om i landet: Hvordan ser finansministeren på at regjeringen skal ta grep for å få det tilbake på skinner? De er part i disse avtalene.

Statsråd Siv Jensen []: For det første trekker ikke regjeringen i ulik retning. Regjeringens politikk ligger fast, og den gjennomføres helt systematisk med det formål å redusere belastningen mest mulig for bilistene, samtidig som vi bygger ut mest mulig infrastruktur. Igjen: Det er derfor vi har økt samferdselsbudsjettet med 75 pst. gjennom disse årene – over statsbudsjettet. Det er derfor vi nå har snudd byrden for bilistene, til at de betaler inn mindre i forhold til det de får igjen, i motsetning til hva som var situasjonen da Arbeiderpartiet sist satt i regjering.

Usikkerheten om bypakkene mener jeg det er naturlig å spørre samferdselsministeren om, men det jeg kan si, er at det statlige bidraget til disse pakkene er ganske stort. Så er det opp til de lokale politikerne hvordan de skal finansiere sin andel av det. Mange steder har man lagt en betydelig byrde på bilistene fremfor å stille opp med egen finansiering. Og det at lokale politikere nå tar den kampen, mener jeg er helt fint, for det er ikke ett prosjekt som passerer denne salen uten at det er et lokalpolitisk vedtak på det.

Presidenten: Sverre Myrli – til neste oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Da skal samferdselsministeren få spørsmål om samme tema.

Vi hørte ved møtets start at en del stortingsrepresentanter skulle delta på strategisk krisehåndteringskurs. Det kunne kanskje være en idé å åpne for at også regjeringsmedlemmer kan være med på det samme kurset.

Finansministeren sa at Arbeiderpartiet tar til orde for vegprising. Ja, det er riktig, og sist vi diskuterte vegprising med samferdselsministeren her i salen, sa han at det er uaktuelt å utrede vegprising. Etter det har Venstre vært ute med utspill om å utrede vegprising, Høyre har vært sterk og klar – deltok selv i debatt i NRK på mandag med Høyres finanspolitiske talsmann, sterk og klar, inviterer til og med til forlik om vegprising – og Kristelig Folkeparti har til og med fremmet forslag i Stortinget om vegprising.

Vi må få avklart: Hva mener regjeringen om å utrede vegprising?

Statsråd Jon Georg Dale []: Vi følgjer opp dei vedtaka Stortinget har gjort her, men Arbeidarpartiets forsøk no er ei total avsporing av den debatten vanlege folk deltek i, nemleg ein diskusjon om bompengenivået har vorte for høgt i dei største byane. Arbeidarpartiet må prøve å gjere det til ein diskusjon om ein annan måte å krevje inn pengane på, men det er ikkje først og fremst diskusjonen om kva slags måte ein krev inn pengane på som gjer at det er store protestar i ein del av byområda ute; det er det at bompengenivået er for høgt. Arbeidarpartiets forsøk på å svare på det problemet er ei fullstendig avsporing av debatten. Det som må til, er kostnadsreduksjonar i prosjekta, det er å dimensjonere pakkene slik at ein faktisk ikkje tek inn meir i bompengar enn det er lokal aksept for. Det er jo det som er hovudproblemet i desse byområda, det som er hovudproblemet for fleire andre prosjekt, og det er difor vi har gjennomført reformer i bompengesektoren: for å få ned bompengane. Arbeidarpartiets forsøk på å gjere dette til ein vegprisingsdebatt er ei fullstendig avsporing frå den debatten vanlege folk deltek i.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Nå er det jo ikke Arbeiderpartiet som har dratt i gang denne debatten; den tror jeg har fått fyr med helt andre krefter, men vi deltar selvsagt i den, og vegprising er ett av elementene, som partileder Gahr Støre også refererte til i sitt innlegg.

Men jeg hadde ett enkelt spørsmål. Ideen med den muntlige spørretimen er jo at stortingsrepresentanter stiller spørsmål, og at regjeringsmedlemmer svarer – fortrinnsvis på det de får spørsmål om. Og spørsmålet mitt var enkelt og greit: Er det nå, etter utspillene vi har sett fra Venstre og Høyre, aktuelt for regjeringen å utrede vegprising?

Statsråd Jon Georg Dale []: Også finansministeren har gjort greie for dette fleire gongar. Vi ser på endringar i det totale bilavgiftssystemet for å få til eit berekraftig system etter 2025. Stortinget har gjort eit vedtak – og eg bekreftar at det følgjer vi opp. Om det er andre teknologiske løysingar som gjer det billigare å krevje inn dei pengane vi i dag betaler i bomstasjonane, ser vi naturlegvis på. Men det Arbeidarpartiet aktivt tek til orde for, er å flytte dagens bomstasjonar inn i privatbilen til folk. Det synest eg er ein dårleg idé. Eg trur ikkje det blir mindre betaling for bilistane av at taksameteret står inne i bilen i staden for på utsida, og det er det som er den grunnleggjande utfordringa vanlege folk opplever i den politiske diskusjonen. Det gjer at svaret på spørsmålet frå Sverre Myrli er som det var i stad: Vi følgjer opp dei vedtaka som Stortinget har gjort. Men dersom ein har tenkt å svare på den utfordringa vanlege folk opplever, er den diskusjonen som Arbeidarpartiet prøver å føre an der, ei fullstendig avsporing frå den verkelegheita vanlege folk opplever.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Det er ingen avsporing. Venstre ønsker vegprising, Høyre ønsker vegprising, Kristelig Folkeparti ønsker vegprising, Arbeiderpartiet ønsker vegprising, SV ønsker vegprising – et stort flertall i Stortinget ønsker vegprising, men regjeringen vil ikke utrede det.

Samferdselsministeren skal få et annet spørsmål, som er i samme leia, av meg. Det bygges nå ny veg i Løten og Elverum, rv. 3 og rv. 25. Den vegen blir billigere enn antatt, og det er veldig bra. Problemet er at den besparelsen på vegen tar staten på sin andel, mens bompengene ligger fast. Så det blir billigere for staten, mens bilistene skal betale akkurat like mye i bompenger som vegprosjektet var kalkulert til før besparelsen. Det betyr at for rv. 3 og rv. 25 i Løten og Elverum kan bompengeandelen komme opp i 90 pst.! Spørsmålet mitt er: Er det ingen grenser for denne regjeringen når det gjelder hvor høy bompengeandelen kan være?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er heilt rett, som representanten Myrli no kort gjorde greie for, at alle parti, bortsett frå Framstegspartiet, vil ha vegprising. Vi vil ha mindre bompengar. Det meiner eg illustrerer kva som er hovudforskjellen på Framstegspartiet og alle andre parti når det gjeld dette. Vi har innsett og akseptert at vi ikkje vann alle slaga då vi forhandla om dette i arbeidet med regjeringsplattforma. Men vi har fått ned bompengane, fordi vi var opptekne av det då vi gjennomførte reforma, då vi laga kompensasjonsordninga, då vi auka den statlege delen i ei rekkje prosjekt, frå det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet i si tid forslo at bompengebelastinga skulle vere for bilistane. På område etter område har vi levert.

Til spørsmålet om rv. 3 og rv. 25: Eg har sagt at vi ikkje veit den endelege sluttkostnaden for det prosjektet. Eg har også sagt at når vi kjenner han, skal vi i det prosjektet gjere konkrete vurderingar av om Framstegspartiet sitt nye gjennomslag i Granavolden-plattforma for bompengekompensasjonsordning også kan nyttast i det prosjektet for å redusere bompengebelastinga. Dette har vore avklart før, det er ikkje noko nytt her.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Finansminister Siv Jensen er den finansministeren i norsk historie som har tatt inn mest i avgifter. På ett år økte hun avgiftsnivået på norske drivstoffavgifter mer enn det som skjedde gjennom åtte rød-grønne år, har Erna Solberg sagt. Hun har kuttet pendlerfradragene, hun har hatt en helt målrettet politikk for å øke avgiftene for folk flest.

Hva ser vi i revidert nasjonalbudsjett? Siv Jensen og Fremskrittspartiet er ute og skryter av at de har lagt fram en bompengepakke på 200 mill. kr. Det er skrytesiden, men hva er realiteten? Jo, det er at man øker bompengebelastninga med 430 mill. kr først gjennom OPS-prosjektet som ble nevnt i sted, rv. 3 og rv. 25, og E39 på Klett. Man tar altså inn 430 mill. kr, som før var en statlig bevilgning, og så gir man 200 mill. kr tilbake og skryter av det. Sannheten er at hvis det statsbudsjettet som var i fjor høst, hadde blitt stående, hadde det blitt mindre bompenger enn i det reviderte nasjonalbudsjettet som Siv Jensen nettopp har lagt fram.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er ikke helt sikker på hva som var spørsmålet.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det som er illustrerende for Fremskrittspartiet i regjering, er at når det gjelder avgifter og bompenger, sier de én ting, men når det kommer til stykket, gjør de noe helt annet. Når det gjelder bilavgiftene, opplever en vanlig bilist at det er rekordhøye drivstoffavgifter. De som er pendlere, opplever at de aldri før har hatt dårligere pendlerfradrag. Når gjelder bompenger, har man aldri før opplevd et høyere bompengenivå.

Så kommer man med den typen skrytepakker som regjeringen gjorde i forbindelse med Fremskrittspartiets landsmøte, men når det kommer til stykket og man ser på revidert nasjonalbudsjett, går bompengene opp, og det er et høyere bompengenivå etter revidert nasjonalbudsjett enn det var før revidert nasjonalbudsjett.

Når skal Fremskrittspartiet gå fra ord og selvskryt til handling når det gjelder bompenger, pendlerne og avgiftsnivå? De fleste i Norge har opplevd at det har blitt mer krevende, ikke bedre.

Statsråd Siv Jensen []: Vi har gått fra ord til handling gjennom hele vår tid i regjering. Vi har systematisk jobbet for å redusere bompengebelastningen for innbyggerne, mot Senterpartiets stemmer. Senterpartiet har vært imot rentekompensasjonsordningen, de har vært imot bompengereformen, de har vært imot de aller fleste tiltakene denne regjeringen har iverksatt for å redusere belastningen for folk. Det hjelper ikke at Slagsvold Vedum står og rister på hodet, for det er et faktum.

Denne regjeringen har også – helt systematisk – redusert de samlede bilavgiftene. De har gått ned med i underkant av 2 mrd. kr. Det betyr mindre i bilavgifter for folk flest, ikke mer. Det er en utvikling vi nå ser forsterker seg fordi de tiltakene vi har gjort på bilavgiftsområdet, virker. Da jeg la frem revidert budsjett for fjorten dager siden, nedjusterte vi skatte- og avgiftsinntektene med 3 mrd. kr, bl.a. fordi den omleggingen vi har gjort med bilavgiftssystemet, virker. Nå kjøper folk flere lav- og nullutslippsbiler, og avgiftsinntektene til staten går ned, ikke opp.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Her ser man igjen at statsråd og Fremskrittsparti-leder Siv Jensen ikke ønsker å svare på de konkrete spørsmålene, for hun vet at svaret er et helt annet enn det hun gir inntrykk av. Hva har skjedd i revidert nasjonalbudsjett? Har antallet bompengemillioner som skal inn til statskassen, gått opp, eller har de gått ned? Faktum er at de har gått opp med 230. Regjeringen har klart å bygge noen veiprosjekter billigere – de som jobber der, har gjort det billigere – og så har de dratt de pengene, 430 mill. kr, inn i statskassen og gitt 200 mill. kr tilbake. Og så skryter man av det. Det er det som gjør at Fremskrittspartiet stuper så mye i oppslutning. Man ser at de sier én ting og gjør noe helt annet. Det er ikke sånn at bilistene rundt om i Norge har fått en bedre hverdag, mange har fått det verre. De har fått høyere avgifter, dårligere pendlerfradrag og høyere bompengebelastning.

Det konkrete spørsmålet er: Er det riktig, som det står i revidert nasjonalbudsjett, at regjeringen har dratt inn 430 mill. kr og gitt 200 mill. kr tilbake – og skryter av det?

Statsråd Siv Jensen []: Det spørsmålet svarte nettopp samferdselsministeren på når det gjelder hvordan man skal kunne la besparelser som kommer i form av bygging av vei, komme tilbake til bilistene fremfor til statskassen. Det har vi fått gjennomslag for i Granavolden-plattformen, og det har vi planer om å realisere.

Jeg svarte på spørsmålet, vi har systematisk jobbet for å redusere belastningen for bilistene. Det har vært en av Fremskrittspartiets viktigste ambisjoner når vi har fremforhandlet regjeringsplattformer, og det er noe av det vi har levert på i denne sal, i grell kontrast til det Senterpartiet står for. Jeg må si jeg synes det er ganske spesielt. Senterpartiet har i denne salen systematisk vært en varm forsvarer av ethvert bompengeprosjekt, Fremskrittspartiet har systematisk jobbet for å redusere kostnadene. Det er et faktum. Når Senterpartiet er mot alle tiltak som bidrar til å redusere bompengebelastningen, står det ikke til troende at Senterpartiet nå forsøker å skape et inntrykk av det motsatte. Dette viser bare at det opprøret som er blant folk der ute, er reelt. Det burde Senterpartiet begynne å ta på alvor – og gjøre noe med egen politikk.

Presidenten: Arne Nævra – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Finansministeren kan bli stående – eller bompengedronninga, som hun også har blitt kalt nå.

Det er sånn at gigantiske motorveiprosjekter suger penger ut av de samme lommebøkene som miljøbommene i byene. Men her stilles det altså ikke spørsmål, det er hellige kyr for regjeringa. I regjeringas egen riksveiutredning fra 2015 mente fagetaten at gode to- og trefeltsveier holdt i mange, mange tilfeller, men det holdt ikke for regjeringa. De lagde sin egen motorveiutredning, sin egen motorveiplan. De skulle ha 120 km/t, det holdt ikke med 80–90 km/t, osv. Det førte til at kostnadene ble skrudd opp med 459 mrd. kr innen 2050. Vi ser enorme utgifter på E39, E18 Vestkorridoren osv. Det kan godt være sånn at det blir 30 000–40 000 kr for en pendler fra Asker eller Drammen inn mot Oslo når dette blir gjennomført. Angrer statsråden på sin holdning, eller vil hun revurdere det?

Statsråd Siv Jensen []: Spørsmålet burde vel strengt talt vært stilt til samferdselsministeren, men jeg skal tillate meg å gi et lite svar likevel.

Denne regjeringen har, som jeg sa, vært opptatt av å bygge ut en velfungerende infrastruktur over hele landet. Det er ikke noe sted jeg hører rop om at man skal redusere standarden, sikkerheten, kvaliteten på norske veier, snarere tvert imot. Det er en ærlig sak at SV nå mener at vi ikke skal bygge ut motorvei lenger. Vi mener at vi skal fortsette og holde trykket oppe på å bygge infrastruktur i Norge. Så etablerte vi selskapet Nye veier, nettopp for å finne nye måter å gjøre dette på som kunne komme bilistene til gode – bygge raskere, billigere og bedre enn man gjorde før. Hva sa opposisjonen da? Man mente det var en veldig dårlig idé, det var et nytt byråkratisk tiltak – men det har altså vært en suksess. Det er nok et eksempel på at det har vært ført mye god politikk i bilistenes favør – mot SVs stemmer, og det synes jeg er leit.

Presidenten: Arne Nævra – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Det jeg hører, er at finansministeren ikke stolte på sin egen fagetat under Samferdselsdepartementet, som mente at det i stort monn holdt med to- og trefeltsveier for å binde dette landet sammen.

Det som er interessant nå, er at SV har fått en litt pussig samarbeidspartner i ett spørsmål. Bompengepartiet, som kanskje Fremskrittspartiet frykter aller mest, liker ikke Hordfast, f.eks. Det er et interessant poeng. Det betyr at når det gjelder alle disse spektakulære fjordkryssingene i ferjefri E39, vil bilistene måtte betale enorme bompengesummer. For f.eks. Ryfast, som nå er i gang, snakker vi vel om over 90 pst. bompengeandel. Det er et interessant spørsmål.

Da er det selvfølgelig naturlig å spørre finansministeren: Når det er så store tall involvert, vil det monne så mye, og vil hun ikke på det grunnlaget revurdere hele ferjefri E39?

Presidenten: Presidenten vil vurdere det dit hen at dette spørsmålet antageligvis burde ha vært rettet til samferdselsministeren, men overlater til finansministeren, statsråd Jensen, å vurdere om hun vil svare.

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at finansministeren har hovedansvaret for statsbudsjettet, men hun har på ingen måte hovedansvaret for fagetatene under Samferdselsdepartementet, som Nævras spørsmål handler om. Men det er nå igjen engang slik – som jeg svarte på forrige spørsmål – at denne regjeringen er opptatt av å bygge ut god infrastruktur over hele landet. Dette er etterspurt i distrikt etter distrikt, fylke etter fylke, fra bedrift til bedrift, over hele landet.

Så mener jeg det er en ærlig sak at SV – de avslører jo det – ikke vil bruke penger på veiutbygging i Norge. Det er sikkert fint nok å bygge sykkelveier og andre ting i de store byene, men vi har altså et langstrakt land. Vi trenger å bygge effektiv infrastruktur over hele landet. Det er ute i distriktene at mye av verdiskapingen i dette landet skjer. Bedriftene våre er avhengig av å få fraktet varene sine raskt og effektivt ut til markedene, og da trenger vi god infrastruktur. Hvis SV ikke vil bygge det, er det greit – da kan velgerne merke seg det.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne mener også at veiprising er en mer rettferdig ordning og veien å gå framover. For å lykkes med det grønne skiftet må vi gjøre det lett og billig for folk flest å leve i tråd med en bedre verden for mennesker og miljø. Men de som er tidlig ute og satser på elbil, frykter nå tap av sine fordeler samtidig som avgiftene på fossilbiler holdes lave. Det vil gjøre fossilbiler mer attraktive. Samtidig vil fjerning av bommer rundt de store byene gjøre privatbilen til et mer attraktivt framkomstmiddel.

Har jeg forstått statsråden rett i denne debatten, at hun er enig i at å finansiere bompengekutt ved å ilegge moms på elbiler vil ha en dobbel effekt, som gjør det mindre attraktivt for folk flest å forurense mindre?

Statsråd Siv Jensen []: Dette har jeg i grunnen svart på. Regjeringens politikk ligger fast. Det handler om at vi skal videreføre de stimuliene og incentivene som ligger i avgiftssystemet, for å legge til rette for at vi når målene om at alle nye biler skal være lav- eller nullutslippsbiler i 2025. Men vi må ikke late som at det betyr at hele bilparken vår da er blitt nullutslippsbilpark. Det vil fortsatt være mange mennesker i dette landet som er avhengig av den bensin- eller dieselbilen som de fortsatt kjører rundt i, og som ikke kommer til å ha råd til å kjøpe seg ny elbil i overskuelig fremtid.

Når vi utformer bilavgiftspolitikken og andre deler av politikken, er vi nødt til å tenke helhetlig. Vi kan ikke bare rette alle virkemidlene inn mot den lille gruppen mennesker i dette landet som har råd til å kjøpe relativt dyre elbiler, vi må også sørge for at alle andre har anledning til å komme seg til og fra jobb med de bilene de har råd til å kjøre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Mossleth (Sp) []: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året har taxinæringen en beredskap over hele landet – en beredskap som gir oss alle, i by og bygd, en mulighet til å komme oss til og fra legen, til og fra stasjonen og til og fra fest når vi ikke kan kjøre selv. Men nå går folk som trenger transport, dystre tider i møte. Regjeringa gjør det vanskelig for taxinæringen. Minister Dale står nå i spissen for en liberalisering som vil gi oss en overetablering i byene og mangel på taxier i bygdene. Regjeringspartiene vil på denne måten gi folk et dårligere taxitilbud og samtidig legge ned den beredskapen som taxien utgjør i hele landet.

Nå vet jeg at minister Dale vil fortelle om den såkalte enerettsmodellen som en løsning på problemene i distriktene. Men denne modellen er en felle for taxinæringen. Enerettsmodellen får betydning for bare 10 pst. av inntektene i næringen. Det vil bli bedre for folk i taxinæringen å stenge kl. 17 enn å inngå en enerettsavtale. Regjeringa har allerede økt avgiftene for taxinæringen betydelig, men det er ikke nok – nå er det faktisk i tillegg foreslått en fordobling av momsen på persontransport.

Erfaringer fra andre land er at deregulering av markedet ikke fører til at prisene på taxi går ned når det blir en overetablering. Det er bare lønnen til sjåførene som går ned. Si meg: Er det høyreregjeringas mål å knekke ryggen på norsk taxinæring?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er etter kvart ikkje overraska over domedagsprofetiar frå Senterpartiet. Det har dei nærmast gjort til sitt livsverk å drive med.

Utfordringa er likevel ikkje at vi prøver å ta knekken på drosjenæringa. Vi prøver tvert imot å leggje grunnlaget for at vi skal ha ei lønsam taxinæring i heile landet i overskodeleg framtid. Som vanleg høyrer eg at Senterpartiet si løysing er å sitje heilt stille og håpe at problema i drosjenæringa går over, men dei taper omsetning kvart år. Kvart år taper dei omsetning – fordi passasjerane i stadig større grad vel dei vekk. Det einaste vi veit heilt sikkert, er at om vi då fortset på Senterparti-sporet, å sitje heilt i ro og håpe at problema løyser seg sjølve, kjem norsk drosjenæring til å oppleve endå meir krevjande tider i åra som kjem.

Marknaden er i endring. Folk reiser heilt annleis enn tidlegare. Kollektivselskapa tilpassar seg nye marknader og hentar kundane frå drosjenæringa i dei store byane. Reelt sett må vi tilpasse drosjenæringa i dei store byane til ei ny tid. Då treng vi auka konkurranse, vi treng auka innovasjon, vi treng lågare startpris, og vi treng eit mangfald av tilbydarar som er tilgjengelege når dei vert etterspurte, ikkje når det passar best å ha ei drosje tilgjengeleg. Og det er det denne endringa i drosjereguleringa handlar om: å faktisk tilpasse seg den marknaden som er der, sånn at vi legg grunnlaget for ei lønsam drosjenæring over tid.

Så skal vi handtere distriktsutfordringane. Eg har snakka med representanten Mossleth tidlegare om kva vi skulle gjort utan han Bakke-Roar i Dalsfjorden. Han passa butikken, og han passa drosja. Det fungerte godt. Problemet no er at vi slit med å få nokon til i det heile å drive drosjeverksemd i mange distriktsområde i dag. Difor er ei tildeling av einerett, som gjev eit varig monopol i eit geografisk avgrensa område, ein måte å sørgje for at vi òg har tilbod i distrikta.

Her nyttar det ikkje å halde seg for augo og håpe at problema går over, her må vi regulere drosjenæringa med sikte på å skape ei levedyktig framtid.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er ikke Senterpartiet som skremmer, vi bare peker på hva regjeringa gjør. Senterpartiet har foreslått en stortingsmelding om taxinæringen. Meldinga skal se på utfordringene i næringen, men med det utgangspunktet at drosjepolitikken skal være en del av kollektivtilbudet over hele landet. Vi har som utgangspunkt stabilitet og en næring det går an å leve av. For kunder – for oldemor, blinde, svaksynte, syke, deg eller meg – betyr regjeringas radbrekking av taxinæringen svenske tilstander. Et eksempel på svenske tilstander: Søndag var det stor kontroll på Solvalla. Stockholmspolitiet meldte om at 15 taxibiler ble avskiltet. Vi vet også at prisene i Sverige er høye, såkalte «friåkare» skummer fløten av markedet. Tatt i betraktning disse erfaringene, frykter ikke statsråden at liberaliseringen kan føre til juks, fanteri, høyere priser og samlet sett dårligere tjenester for folk?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det er nei. Dei som høyrer representanten Mossleths siste innlegg, høyrer nok kvifor eg i mitt førre innlegg meinte dei dreiv med domedagsprofetiar. Dei held seg ikkje til verkelegheita. Det er mogleg at Senterpartiet har all tid på å greie ut og herje med drosjenæringa, mens dei fortset å tape omsetning. Men norske drosjesjåførar har ikkje den tida, for det er deira livsverk, det er deira levebrød som går tapt i mellomtida dersom svikten i omsetning fortset. Det er dei som betalar for den største konsekvensen av at vi ikkje har ein regulert, fungerande marknad, der i staden framveksten av facebookavtalar og svart køyring er alternativet til lågare etableringshinder og ein regulert marknad.

Senterpartiet svarar på gårsdagens utfordringar, ikkje på morgondagens. Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for at vi skal ha ei lønnsam, attraktiv og forbrukarvenleg taxinæring både i byane og i distrikta. Då kan Senterpartiet fortsetje med å greie ut – det brukar dei å ville – til evig tid, men Senterpartiet burde vere kjent med omgrepet at vi risikerer at kyrne døyr medan graset gror. Det er den situasjonen vi reelt står overfor i norsk taxinæring, for problema går ikkje over av seg sjølve. Det må lågare etableringshinder til, det er det som bidreg til at vi kan få til ei lønnsam, effektiv og kunderetta drosjenæring i heile landet også i åra framover.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bengt Fasteraune.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Dommedagsprofetier – det vi er opptatt av i Senterpartiet, er at vi skal ha en samlet og god kollektivtransport i hele landet, med geografisk dekning over hele landet. Senterpartiet vil ha en taxinæring med offentlig regulering av løyver, strenge krav til kvalitet, sikkerhet og miljø samt regulering av takster og tjenester, en næring som er forutsigbar, trygg og profesjonell – den skal løse et viktig samfunnsoppdrag.

Regjeringen har lagt opp til et marked som skal regulere seg selv, uten en obligatorisk kontraktkjøring. Man fjerner muligheten til å styre en næring som mange sårbare grupper er avhengig av. I tillegg beveger de seg dit hen at de som skal utføre jobben, faktisk går mot et tilfeldig løsarbeidersamfunn. Regjeringen ønsker å oppheve driveplikten. De fjerner kravet om faglig kompetanse for løyvehaver og opphever sentraltilknytningen. Tror ministeren denne loven motiverer næringen i distriktene til å opprettholde et tilbud 24/7, som folk trenger?

Statsråd Jon Georg Dale []: Den første halvdelen av innlegget til representanten Fasteraune er eg hundre prosent einig i. I den andre halvdelen skjer det seg fullstendig. Det er jo ikkje sånn at det er løyvehavar kunden har eit forhold til, det er sjåføren. Det regjeringa gjer, er at vi flyttar kompetansekrava frå den som eig løyvet, til den som køyrer bilen. Det er den som køyrer bilen vi er avhengig av at ser dei sårbare gruppene som brukar drosje, enten det er ungar i skuleskyssen i distrikta eller det er folk som vert køyrde heim frå sjukehuset, og som er usikre på om dei klarer å kome seg heilt inn døra. Det vi gjer, er at vi flyttar systematisk kompetansekrava frå ein eigar, som ikkje møter kunden, til ein sjåfør, som møter kunden kvar dag. Det er det som gjer at drosjenæringa også vert tryggare med dette forslaget, fordi vi set kompetansen til dei som faktisk køyrer bilen, i høgsetet. Det gjev tryggleik for passasjerane for kva dei møter. Det gjev sterkare kompetansekrav, og det gjev eit betre tilbod til alle som vel å bruke drosje i åra som kjem.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Landets drosjesjåfører er blant dem som er blitt rammet hardest av Fremskrittspartiets avgiftspolitikk. Hvis man skal kjøpe en Volkswagen Caravelle eller en Mercedes Sprinter, så økte avgiftene fra desember i fjor til januar i år med 248 000 kr for en Mercedes Sprinter og 236 00 kr for en Caravelle. Det var avgiftsøkninger fra én måned til en annen med Fremskrittsparti-leder Siv Jensen som finansminister. Drosjenæringen har også fått økt momsen, fra 8 pst. til 12 pst.

Så står samferdselsministeren her og er så bekymret for omsetningen i norsk drosjenæring, når de selv har økt momsen med 4 pst. og hatt en eksplosjonsartet økning i avgiftene, med over 240 000 kr på en vanlig stasjonsvognbil. Hva slags politikk er dette? Hvorfor fører Fremskrittspartiet en avgiftspolitikk som direkte rammer norsk drosjenæring, som gjør at det blir vanskeligere å ha lønnsomhet, og som undergraver en seriøs og god næring rundt omkring i hele Norge?

Statsråd Jon Georg Dale []: Viss representanten Trygve Slagsvold Vedum hadde følgt med, hadde han sett at det er ikkje drosjenæringa som har fått ein veldig vekst, mens dei andre transportnæringane ikkje har fått det. Det er tvert imot slik at vi er avhengige av at vi har eit momssystem som faktisk gjer at kunden betalar inn, gjennom moms. Det er ein rettvis måte å betale på – ein betalar for forbruk, som gjer at vi kan redusere skatten på det vi vil ha meir av, inntekt – og ein fornuftig måte å organisere seg på. Men omlegginga frå eit bilmerke til eit anna handlar om ein annan diskusjon som Senterpartiet av og til prøver å gjere seg til talsmann for, nemlig at vi faktisk skal få til eit teknologiskifte. Det betyr at viss ein bil vert dyrare fordi han slepp ut og ein annen billigare fordi han slepp ut mindre, vel fleire å kjøpe bilar med lågare utslepp, òg når han skal brukast til drosje. Det er jo ein av grunnane til at vi ser framvekst av stadig fleire miljøvennlege bilar òg i drosjenæringa. Det er gjennomgåande sunt, og det meiner eg Senterpartiet strengt tatt burde vere for, viss dei meiner ei klimavennleg omlegging er fornuftig også av kollektiv- og drosjetilbod.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Det gjør nok ikke inntrykk på samferdselsministeren hva opposisjonen på Stortinget mener. Men kanskje hva bransjen selv mener, kanskje hva drosjenæringen selv mener, gjør et visst inntrykk på samferdselsministeren. Jeg vil anbefale ham å lese siste nummer av medlemsbladet til Norges Taxiforbud. De har et oppslag med overskriften «Tidenes verste regjering» –intet mindre – og det er en fullstendig slakt av regjeringens drosjepolitikk.

Tidligere oppfattet jeg landets drosjesjåfører til å være blant Fremskrittspartiets kjernevelgere. Nå møter man ikke en eneste drosjesjåfør som sier at han eller hun vil stemme Fremskrittspartiet. Drosjenæringen og landets drosjesjåfører er sinte og fortvilet, de er redd for jobben sin og redd for at regjeringen ødelegger yrket deres med den liberaliseringen som nå skjer. Spørsmålet mitt er: Hva er det regjeringen har forstått i drosjepolitikken som landets drosjesjåfører ikke har forstått?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg takkar for den rørande omtanken for våre veljarar. Den delar vi. Eg har framleis tenkt til å behalde mange av dei som er både drosjesjåførar og drosjeeigarar, i min veljarmasse i åra som kjem. Nettopp derfor må vi gjere endringar i reguleringa. For å tape omsetning år for år, og at delar av aktiviteten i næringa forsvinn over i den økonomien vi ikkje ser, kan vi ikkje leve med i lengda. Det er det som først og fremst trugar jobbane til folk som køyrer drosje. Derfor er det òg ein forskjell på den motstanden ein reelt opplever blant dei som eig løyva og er tilknytte sentralane i dag, og som har økonomien sin i det, og dei som faktisk køyrer bilen. Eg møter framleis drosjesjåførar som ser på innovative løysingar som moglegheiter for å livberge seg i åra som kjem. Eg møter framleis drosjesjåførar som reelt sett meiner at viss dei kan organisere seg som sjølvstendig næringsdrivande og ikkje berre vere tilknytte ein sentral, gjev det større moglegheit, ikkje mindre moglegheit, til å tene pengar i drosjenæringa i åra framover.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi skal snakke om forskjellar, og alle statsrådene som er her i dag, har ei veldig viktig rolle i å skape eit meir rettferdig samfunn. Det første spørsmålet mitt går til finansministeren, som i går – og det må vel kunne seiast å vere ein stor dag for oss på Stortinget – erkjende at forskjellane i Noreg er for store. Det har vore ei lang reise som har gått over mange år, der finansministeren har nekta å erkjenne akkurat det faktumet at forskjellane faktisk aukar, og at dei er for store. Men i går skjedde det.

Finansministeren har heilt rett. For berre å kome med nokre fakta rundt den situasjonen vi er i i dag: Dei ti prosentane med størst formue i Noreg i dag eig no godt over halvparten av all formue i Noreg. Den rikaste prosenten eig ein femtedel av all formue. Den rikaste 0,1 pst. eig nesten ein tidel av all formue. Vi ser også den same utviklinga når det gjeld inntekter. Sidan 2013 har dei 10 pst. rikaste hushalda fått høgare inntekter, mens resten har blitt ståande omtrent stille. Dei 20 pst. med minst har fått mindre å leve av. Det betyr bl.a. at vi i det siste året har sett at i 130 yrke, som t.d. reinhaldar, resepsjonist, grunnskolelærar og elektrikar, har dei fått lågare realløn enn året før, mens direktørar og dei på toppen har fått store aukar.

Regjeringa er innehavar av den tvilsame rekorden i talet på barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, og samtidig rekorden i talet på milliardærar i Noreg.

Så med gårsdagen bak oss – vi ser framover, finansministeren har innsett at forskjellane er for store. Korleis vil no finansministeren gripe an situasjonen? Korleis vil ein redusere konsentrasjonen av makt og rikdom blant dei på toppen?

Statsråd Siv Jensen []: Dette temaet diskuterte vi her i salen i seks timer i går. Det er mulig at SV fortsatt ikke fikk frem hvilke forskjeller som er mellom partiene her. Alle partiene i salen er enige om at vi skal bevare et samfunn med små forskjeller. Det jeg sa i går, var at det var viktig for regjeringen å fortsette å jobbe for å redusere forskjellene i Norge.

Så kan man gripe dette an på flere måter. Man kan gjøre det sånn som SV vil: kun å bekjempe rikdom. Eller man kan gjøre det sånn som regjeringen gjør: å bekjempe fattigdom. Det har vi gjort helt systematisk gjennom flere år. Det handler om å legge til rette for at flere lavinntektsfamilier får gratis kjernetid i barnehagen. Det handler om fritidstilbud. Det handler om bostøtte. Det handler om en lang rekke ordninger som aktivt hjelper de familiene som har dårlig økonomi, og som får tilskudd fra denne regjeringen. Vi har økt barnetrygden, vi har sikret kontantstøtten – altså en lang rekke virkemidler som kommer lavinntektsfamiliene til gode.

Så prøvde Knag Fylkesnes å skape et inntrykk av at det nærmest har vært regjeringens politikk å legge til rette for dårlig reallønnsutvikling. Jeg tror jeg skal minne representanten om at vi hadde et oljeprisfall i 2014, et oljeprisfall som førte til at mange måtte ta grep. Det gjorde også partene i arbeidslivet, som gjennom lønnsoppgjørene i kjølvannet av oljeprisfallet bidro til moderate lønnsoppgjør for at vi skulle gjenvinne konkurranseevnen vår. Det har vi nå klart. Nå ser vi at reallønnsutviklingen er i bedring, og det er bra.

Men å skape et inntrykk av – som jeg også opplevde at SV og andre forsøkte gjennom den seks timer lange debatten i går – at vi har et særskilt problem i Norge når det gjelder forskjeller, mener jeg er feil. Norge er et av de landene i verden med minst forskjeller mellom innbyggerne. Det skal vi ta vare på, og da er det viktig å hjelpe dem som har størst utfordringer i vårt samfunn.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur Stortinget må lytte nøye når finansministeren snakkar om systematikk. Like før her sa ho at ein systematisk prøver å redusere bompengar, men realiteten er at dei berre aukar og aukar, og på same måte systematisk jobbe for å redusere forskjellane, men dei berre aukar og aukar.

Dei tala eg refererte til her i byrjinga, er direkte frå regjeringa sjølv. Dette er informasjon som faktisk kjem direkte frå Finansdepartementet sjølv. Så dette er ikkje eit inntrykk vi prøver å skape, det er eit inntrykk regjeringa offisielt fortel til Stortinget, som er situasjonen.

Forskjellsutviklinga ser vi i formue, vi ser ho i inntekt, men vi ser ho også geografisk, for det er i Oslo, i Akershus og delvis i Rogaland at forskjellane er størst. Det er der ein finn den største rikdommen i Noreg, som blir stadig meir konsentrert i form av eigarskap, men også i form av andre ting. Korleis vil statsråden jobbe for også å redusere dei geografiske utslaga av forskjellspolitikken til regjeringa?

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at vi har hatt en svak økning i ulikhet i Norge, men den har altså vært der gjennom 30 år. I den perioden har ikke Fremskrittspartiet sittet i regjering. Vi har sittet i regjering de siste seks årene. Vi vedstår oss at den svake økningen i ulikhet fortsetter også under vår regjering, på samme måte som den fortsatte da SV sist satt i regjering.

Da er spørsmålet: Hva er de beste virkemidlene for å fortsette å ha et samfunn med små forskjeller, som Norge har – og det håper jeg at SV kan anerkjenne i denne debatten, og ikke skape et skremselsbilde eller svartmale situasjonen i norsk økonomi. Vi lever altså i et land hvor de aller fleste har det godt. Men et av hovedproblemene, som vi også pekte på i stortingsmeldingen, mulighetsmeldingen, er at vi nå ser at den gruppen som har de største lavinntektsutfordringene, er innvandrerfamilier. Det er der veksten for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er størst. Da handler det om å legge til rette for en bedre integreringspolitikk og samtidig ha kontroll på innvandringspolitikken.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Faktum er at i 2018 var det 130 yrke, heilt vanlege yrke i det norske samfunnet i dag, som fekk ein reallønsnedgang. Berre gløym 2014, berre gløym alt det systematiske arbeidet ein har gjort – det er realiteten, det er verkelegheita. Samtidig har direktørlønningar og lønningar til dei på toppen auka vesentleg i den same perioden. Kan statsråden forklare meg det enkle forholdet der: Korleis slår finansministerens systematikk inn når 130 yrke faktisk har reallønsnedgang i 2018?

Statsråd Siv Jensen []: Det svarte jeg på i sted. Da vi møtte oljeprisfallet i 2014, fikk det den konsekvens at man også la an svært moderate lønnsoppgjør, som bidro til at den jevne lønnsmottaker ikke fikk den store reallønnsutviklingen som jeg tror mange hadde ønsket seg. Nå er det bildet snudd. Med årets lønnsoppgjør, som partene er i havn med – i hvert fall store deler av det – er lønnsveksten høyere enn den har vært på flere år. Det er bra. Nå går det bedre i norsk økonomi, og det betyr også at det er lettere for bedriftene å kunne gi lønnsvekst.

Men å prøve å skape et inntrykk av at regjeringen ikke tar de utfordringene vi har i dette samfunnet, på alvor, det er feil. Det er jo nettopp derfor vi innretter alle virkemidlene slik at de skal treffe dem som har størst behov for det. Derfor tar vi grep for å hjelpe familier med lav inntekt, slik at de skal kunne mestre hverdagen sin bedre.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det inntrykket er noko som regjeringa sjølv har skapt. Det er noko dei har jobba for, og det er ein situasjon dei har sett oss i som nasjon. Forskjellane aukar i dag, og eg ønskjer også å bringe ein av dei andre statsrådane inn på teppet – fiskeriministeren.

Konsentrasjonen av makt og rikdom ser vi verkeleg også på fiskerifeltet. Nyleg omtalte fiskeriministeren pliktsystemet, som har vore ei mare. Sist det var oppe i Stortinget og Per Sandberg føreslo ei løysing på det, sette han sinna i kok langs heile kysten, spesielt i Nord-Noreg – store opprør. Det førte til at Per Sandberg trekte heile saka. No har statsråden sagt at han ønskjer å finne ei løysing på det igjen, og antydar at det er dei store reiarane som sit igjen med dei store ressursane, mens vanlege folk langs kysten vil vere taparane når ein skal gjere opp pliktsystemet. Stemmer dette?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nei, det stemmer ikke. Det som er sagt, er at pliktsystemet vil bli omtalt i meldingen som kommer til Stortinget, nettopp for å se på den delen av pliktsystemet som ikke fungerer. Jeg tror også representanten Knag Fylkesnes får tilbakemeldinger om at det er deler av pliktsystemet, særlig knyttet til bearbeidingssystemet, som ikke fungerer der ute. Da må vi prøve å innrette en fiskeripolitikk slik at vi fortsatt har lys i husene, at vi fortsatt har bedrifter som er levedyktige langs kysten, og at vi fortsatt har en variert fiskeflåte som faktisk gjør at vi får brakt fisken til land, bearbeidet den og skapt verdier som kan være med på å skape arbeidsplasser for dem som har lav inntekt over tid, og være med på å skape inntekter som er med på å betale for de tiltakene man gjør. Da er det viktig å ha en oppegående, lønnsom næring langs hele kysten, og det er det vi skal legge fram en melding om.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden svarer ikkje på spørsmålet. Det Per Sandberg føreslo, var at ein skulle avvikle heile pliktsystemet, sånn at dei store reiarane kunne sitje igjen med det store kvantumet, mens dei som hadde den rettmessige rett til å ha desse fiskekvotane, altså kystens folk, skulle sitje igjen med smular. Dei aller rikaste i norsk fiskerinæring skulle altså tene på omkalfatringa som regjeringa gjorde, mens kystens folk skulle sitje igjen med omtrent ingenting.

Spørsmålet er veldig enkelt: Kjem regjeringa til å leggje opp ein politikk – når ein no skal gjere opp heile pliktsystemet – der det er dei store reiarane som sit igjen med fiskekvoten, og der kystfolket, gjennom kystfiskeria, skal sitje igjen med nær sagt ingenting? Er det sånn regjeringa no legg opp sin politikk?

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at oppfølgingsspørsmålet bør være direkte relatert til hovedspørsmålet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er det faktisk. Det er ein del av fordelingssaka.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg vil gjerne svare på spørsmålet. Det er faktisk slik at når det gjelder de som eier fartøyet i dag – om det er en båt under 11 meter, om det er liten kyst, mellomstor kyst eller stor kyst, om det er tråler, om det er ringnot – er det knyttet til båt og rederi det som har med kvotesystemet å gjøre. Det har det alltid vært. De må faktisk fiske fisken.

Når det gjelder pliktene, regner jeg med at representanten kan smøre seg med litt tålmodighet. Jeg har sagt at det vil komme en melding til Stortinget som også vil omhandle pliktsystemet. Der skal vi gå gjennom disse tingene. Å oppheve alt som har med plikter og den biten å gjøre, er ikke den politikken det legges opp til.

Presidenten: Fredric Holen Bjørdal – til oppfølgingsspørsmål.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Tilbake til finansministeren, som no er nøydd til å erkjenne at under denne regjeringa har forskjellane i formue auka betrakteleg. Likevel – i regjeringa si forskjellsmelding brukar Siv Jensen berre tre–fire sider av over 150 på si omtale av formue. Noko av det ho vel å bruke plass på, er å indikere at forskjellane i formue er mindre dersom vi berre tek og fordeler oljefondet ut på alle innbyggjarane i Noreg. Om ein deler ut 9 000 mrd. kr på 5 millionar innbyggjarar, vil forskjellane sjølvsagt sjå mindre ut, men det er i beste fall useriøst i ein diskusjon om privat formue. Samtidig blir det kutta i skattane til dei rikaste under påskot av at det vil gje fleire jobbar og meir investering, men det har Siv Jensen aldri klart å dokumentere. Det einaste vi veit, er at det fører til at dei rikaste betaler mindre i skatt og blir rikare. Difor er det litt interessant å spørje finansministeren: Er det eit poeng for regjeringa å underdrive forskjellane i formue i Noreg?

Statsråd Siv Jensen []: Vi la frem en mulighetsmelding, som peker på hvilke muligheter vi har i dette landet for å legge til rette for at alle innbyggerne våre skal ha et best mulig liv. Det handler om å legge til rette for verdiskaping på den ene siden, for det viktigste vi gjør for å trygge innbyggerne våre, er å sørge for at innbyggerne våre har en jobb å gå til. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet synes det er litt leit – tror jeg – at det går godt i norsk økonomi. Det er rekordlav arbeidsledighet, sysselsettingen er på vei opp, sysselsettingsandelen har snudd til det positive, det er vekst over hele landet og i alle bransjer. Det er vel et tegn på at den samlede økonomiske politikken til regjeringen virker – kombinasjonen av de investeringene vi tar, av at vi faktisk holder oss med et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet er opptatt av å skjerpe skattetrykket. Det er denne regjeringen imot. Vi mener at et konkurransedyktig skattesystem er nødvendig for å sikre arbeidsplasser og nyskaping, slik at vi får skatteinntekter som kan finansiere velferden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Hva har bommer noen gang gjort for oss? Vi i Miljøpartieti De Grønne mener det er en helt nødvendig løsning i dagens situasjon, med det akutte behovet for å gjøre luften renere for de tusenvis av menneskene som rammes av høy luftforurensning rundt de store byene. Rundt de store byene har bommene også den egenskapen at de gir oss en sårt tiltrengt oppbygging av kollektivtilbud og løsninger for gående og syklende.

Samtidig satser regjeringen stort på bommer i resten av landet for å finansiere rådyre veiprosjekter som utvider kapasiteten og legger til rette for mer forurensning, noe som er det motsatte av det vi i Miljøpartiet De Grønne ønsker. Vi er derfor i den ironiske situasjonen at Miljøpartiet De Grønne er det partiet som har stemt imot flest distriktsbommer på Stortinget de siste årene. Med Miljøpartiet De Grønnes bompengepolitikk ville folk flest i distriktene betalt 50 mrd. kr mindre i bompenger, mot de 15 mrd. de f.eks. kunne spart med Fremskrittspartiets politikk. Og dette er før regjeringens siste vedtak om enda flere bommer.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at lavinntektsfamilier i distriktene ville spart mer med Miljøpartiet De Grønnes forslag om 50 mrd. kr mindre i bompenger enn f.eks. Fremskrittspartiets 15 mrd. kr i innsparing?

Statsråd Siv Jensen []: Problemet til Miljøpartiet De Grønne er ikke at de nødvendigvis er imot bommer, men at de er imot veier. Jeg tror det ville være en veldig mager trøst for lavinntektsfamiliene i distriktene at de ikke hadde veier å kjøre på. De er kanskje mer avhengige enn noen av å kunne komme seg til og fra jobb med bil. Det er mange som er skiftarbeidere og jobber om natten som ikke har noen bussalternativer, slik man har her i Oslo. Man må prøve å sette seg inn i den situasjonen som mange mennesker som bor i distriktene, faktisk er i. De kan ikke hoppe på en T-bane eller en trikk eller en buss. De må kjøre bil. Da er det viktig at vi klarer å gjøre flere ting i samferdselspolitikken.

Ja, vi skal bygge ut gode kollektivløsninger rundt de store byene, der det er befolkningsgrunnlag stort nok til å ha det. Og så må vi sørge for å ha en god og velutbygd infrastruktur, veier, i distriktene. Jeg tror ikke Miljøpartiet De Grønne har veldig mye å slå seg på brystet for her. De vil ikke bygge ut veier. Det vil denne regjeringen. Derfor har vi styrket samferdselsbudsjettet med 75 pst. siden vi kom i regjering.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Ruth Grung (A) []: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

De giftige algeangrepene den siste tiden rammer oppdrettsnæringen og kystsamfunnene i Nordland og deler av Troms hardt. Det er bra at Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og andre deler av forvaltningen har stilt opp med kunnskap for å prøve å redusere skadene. Det er også viktig at de har kommet ut med informasjon om at det trolig ikke er oppdrett i seg selv som er årsaken til algespredningen.

Algeoppblomstringen har store konsekvenser, spesielt for de mange hjørnesteinsbedriftene og ansatte, som frykter for jobbene sine. Flere er nå blitt permittert. Det er viktig å holde på lokale, norskeide aktører og opprettholde mangfoldet i næringen. Det tar opptil tre år å produsere fisk. Mange står i dag i en vanskelig situasjon med hensyn til å sikre aktivitet framover, spesielt på lokale slakterier. Hvilke konkrete forslag til tiltak har ministeren, og da tenker jeg spesielt rettet inn mot de små og mellomstore aktørene som nå er rammet, slik at de raskt får opp igjen aktiviteten sin?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg møtte faktisk samtlige av aktørene for to dager siden, for å lytte til dem, for å høre hva som er utfordringene deres i den situasjonen de nå står i. Det er viktig at de tiltakene som er fattet, som vi skal fatte, og som vi skal bidra med, er effektive, treffer den enkelte ut fra det behovet som man har, i den situasjonen som man står i.

Vi avtalte også – etter ønske fra oppdretterne selv – at de nå måtte få lov til å håndtere krisen. Så må vi bruke tiden til å komme tilbake med tiltak, sette oss ned rundt bordet, finne fram til hva som nytter, hva de ønsker, og hvordan vi skal angripe det.

Det jeg har sagt, er at fra myndighetenes side skal vi bidra. Vi skal bidra med tiltak for å få opp igjen produksjonen, men da ut fra hva som hjelper. Derfor har jeg allerede avtalt at jeg skal møte næringen igjen i neste uke, oppe i Lofoten. Videre har jeg invitert dem til et møte når vi har fått tatt hånd om situasjonen, som vi er nødt til å gjøre. Det er ikke over ennå, det fortsetter. Jeg var selv med og tok vannprøver for to dager siden, samtidig som jeg bl.a. besøkte Mortenlaks, som er en av dem som er hardest rammet, med bortimot 85 pst. tap av sin egen produksjon.

Vi får forskjellige innspill, men vi må også vite og ta inn over oss at noen har mistet smolten sin, den aller minste fisken. De har behov for én type tiltak. Noen har smolt som står på land i dag, og som skal settes ut i sjøen. De har behov for én type tiltak. Andre har fisk som nå skulle vært til slakting – de har et annet behov for tiltak. Derfor er det viktig at vi bruker denne tiden – som også oppdretterne selv har bedt om – til å finne de rette tiltakene. Det skal jeg gjøre. Jeg har allerede invitert bransjen til et møte. Vi skal sette oss ned, nettopp for å finne fram til det som skal komme. Det kan være ulike tiltak som vi kommer til å vurdere i så henseende.

Ruth Grung (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg takker for at statsråden har oppsøkt området og går i dialog. Men jeg er også kjent med at han har fått et brev fra de som representerer over 44 av de små og mellomstore i Salmon Group. Styrelederen er også fra området. De store børsnoterte selskapene kan flytte massen sin rundt, mens de små er lokalisert i de områdene som nå er rammet. Ett av de konkrete tiltakene som de foreslår, er å ha økt fleksibilitet i den krisesituasjonen som de er i nå, og muligheter til å flytte og bruke gamle lokaliteter, osv.

Vil man se litt vekk fra det strenge regimet for forvaltning for også å sørge for at vi ikke mister det mangfoldet som er knyttet opp mot små og mellomstore aktører? Og har man tanker om beredskap, å bruke kunnskap for å unngå slik?

Folk som høster og lever av havet, er avhengige av rent hav og at det er bærekraftig, men havet er også lunefullt. Så hvordan bruke den kunnskapen slik at man kan komme den utviklingen som nå skjer, i forkjøpet? Og da er også økt fleksibilitet viktig.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Som jeg sa: Det er en rekke tiltak vi må gå inn og se på. Det ene er selvsagt overvåkingsbiten, som av en eller annen grunn ble lagt ned i 2010. Da var det ikke denne regjeringen som satt, men det ble lagt ned i 2010. Hva som var grunnen til det, vet jeg ikke; jeg går inn og ser på det.

I tillegg vet vi faktisk ikke nok om hvorfor denne algen fikk denne oppblomstringen og ble giftig. Det er en annen ting vi må se på. Vi må bruke penger til forskning, som denne regjeringen har gjort så til de grader: bevilget penger til havrelatert forskning.

Så må vi se på det som har å gjøre med biomasse i anleggene, vi må se på lokaliteter som kan være tilgjengelige. Det er ulike forhold knyttet til de små, mellomstore og store aktørene. Dette er nettopp det vi skal se på og drøfte på møtet.

For øvrig er nettopp en av de partene jeg møtte, Mortenlaks, en del av Salmon Group. Jeg fikk førstehåndskunnskap fra dem da jeg sto på merdekanten og så det forferdelige synet som møtte meg der. Men de ba: La oss få lov til å håndtere krisen først, la oss få bruke den tiden som må til for å treffe de riktige tiltakene. Og det skal vi gjøre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ruth Grung.

Ruth Grung (A) []: Betyr det at ministeren også vil se litt vekk fra det strenge forvaltningsregimet og lage særordninger knyttet til små og mellomstore bedrifter? Når det gjelder en del av de lokalitetene som nå er rammet, vil det ta to år før de kan tas i bruk igjen, så det er jo en kort horisont. De har jobbet døgnet rundt over lang tid med krisesituasjonen, men det å ha forutsigbarhet og å ha en minister som sier ja til de tiltakene de selv har foreslått, hadde vært veldig fint å få høre herfra.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Ja – men jeg tror det aller viktigste vi gjør, er at vi først lytter til dem som står i problemene og lar dem få definere hva som kan hjelpe dem i den akutte situasjonen, altså både på kort, mellomlang og lang sikt – hva som gjør at vi kan få dette til igjen. Det er det de har bedt meg om. Det har jeg tenkt å gjøre, og jeg vil ha kontinuerlig kontakt med næringen for at vi skal få det til.

Så har allerede både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet gitt en rekke dispensasjoner for å håndtere situasjonen som man står oppe i. All krisehåndtering som vi ender opp i her, tilsier at vi lar den som står nærmest krisen, som står og håndterer den, og som nå faktisk er Fiskeridirektoratet der oppe, få håndtere krisen først. Så må vi komme med tiltakene, og vi skal komme med dem i tide, slik at vi får dette oppe og gå igjen. For det har jeg virkelig behov for å si: De står i store problem, de jobber døgnet rundt, og da fortjener de at vi tar det på alvor, og at vi sørger for å komme med avbøtende tiltak knyttet til denne produksjonen, som de selv vil ta initiativ til.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Sjølv om eg har mykje kritisk å seie til fiskeriministeren, synest eg han handterer situasjonen bra i denne saka. Men det er òg mange sider ved denne saka som reiser nye spørsmål, bl.a. kva kapasitet vi har for miljøovervaking av bl.a. algar, og ikkje minst kva type beredskap ein har dersom slike ting skjer.

Det er grunn til å tru, og det er fleire som også har sagt det, at denne typen tilfelle, med oppblomstring av algar eller andre ting som vil kunne skade næringar langs kysten, vil kunne auke i tida framover. Har statsråden planar om å gjere noko totalt sett med miljøberedskapen langs kysten, bl.a. når det gjeld biologi og utvikling av algar osv?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg har allerede tatt kontakt med Havforskningsinstituttet, for vi trenger mer kunnskap, vi trenger å se på ulike modeller for hvordan vi kan både overvåke og bruke de strømningskartene som allerede er der. Vi har BarentsWatch, som allerede fungerer. Men vi må også se på de ulike modellene.

Hvorfor man ikke har hatt gode systemer på plass, er nok representanten bedre til å svare på enn meg, all den tid det var den regjeringen som satt i 2010, som sørget for å legge ned den algeovervåkningen som faktisk var langs kysten, fram til da, som det bl.a. ble jobbet med.

Her er det viktig at vi ikke skylder på hverandre, men at vi faktisk kan jobbe sammen framover og se på hvordan vi kan bli bedre, hvordan vi kan utvikle modellene for å møte framtiden. For vi har hatt flere algeoppblomstringer som ikke er så veldig kjent. I 2008 hadde vi også dødelighet knyttet til alger. Heldigvis kom det et lavtrykk og reddet oss, slik at det ble kortvarig. Vi hadde en stor algeoppblomstring i 1991, som ikke var knyttet til oppdrettsbiten. Derfor er det viktig at vi tar grep, og at vi gjør vårt beste for å unngå dette i framtiden.

Presidenten: Vi går da videre til neste, og siste, hovedspørsmål.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

I år er det 200 år siden Oslo Børs ble etablert. I forrige måned feiret en 200-årsjubileet med brask og bram i Oslo rådhus, men det kan se ut til å bli en trist utgang på jubileumsåret. Oslo Børs er en viktig nasjonal institusjon som er bygd gjennom generasjoner, som har tjent norsk næringsliv godt, og som har bidratt til å sikre kapital for bedrifter rundt om i hele vårt langstrakte land. Det at vi har hatt en selvstendig nasjonal børs, har vært et viktig bidrag til at det har vært kort vei mellom børsen og dem som børsen skal tjene.

Det som nå skjer, er at Oslo Børs er satt i spill, ikke gjennom en bevisst strategi fra børsens eiere, men som følge av et oppkjøpsraid fra et europeisk børskonsern, som bak ryggen på styre og ledelse i børsen har sikret seg aksept fra over halvparten av aksjonærene i børsen. Det er klare advarsler fra den største eieren i børsen, DNB, der staten selv er en stor eier, klar advarsel fra sparebankene som eiere, klar advarsel fra KLP og klare advarsler fra en av regjeringspartienes fremste næringspolitikere fra Vestlandet, Ove Trellevik, som i VG har sagt at norsk næringsliv vil få vanskeligere tilgang til kapital, og at norsk finansnæring vil kunne forvitre over tid.

Hvorfor mener finansministeren det er fornuftig, etter 200 år, at vi ikke lenger skal ha en selvstendig børs i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at jeg deler representanten Gjelsviks gode beskrivelser av børsen og børsens betydning i Norge, men la meg minne litt om forhistorien. Børsen ble privatisert i 2001 av Stoltenberg-regjeringen. Staten eier ikke aksjer i børsen. Da denne budkonkurransen, om man skal kalle det det, mellom de to aktørene oppsto, var Finansdepartementets oppgave én, og den var begrenset til å prøve om de to aktørene, altså Euronext og Nasdaq, var egnede eiere etter regelverket – et regelverk som er vedtatt av Stortinget. Det var det som var Finansdepartementets mulighet i den saken.

Det er ikke sånn at vi ikke kommer til å ha en børs i Norge fremover. Det jeg registrerer, er at det nå er opp til de private aksjonærene, eierne av børsen, å avgjøre hvem de eventuelt vil selge eierandelene sine til. Det må være opp til de private aksjonærene. Det er ikke Finansdepartementets eller regjeringens oppgave.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er finansministeren som i henhold til loven sitter med ansvaret for å godkjenne eller ikke godkjenne, og de kriteriene som finansministeren skal vurdere ut fra, er både hensynet til finansiell stabilitet og hvordan en tjener det norske kapitalmarkedet. Det har kommet klare advarsler fra finansnæringen, fra bankene, fra næringslivet, som børsen skal tjene, og fra sentrale representanter fra regjeringspartiene mot det som nå skjer. Børsen har en helt sentral rolle og er verdensledende på områder som energi, shipping og sjømat. Når man ser på erfaringene med Euronext, der en har fått selskapsflukt på 60 pst. i antall noterte selskaper på Euronexts børser, hvorfor er det fornuftig å gjøre Oslo Børs til en filial under Euronext i stedet for å beholde en selvstendig, nasjonal børs i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror jeg vil gjenta det jeg sa i sted: Oslo Børs ble privatisert av Stoltenberg-regjeringen i 2001, og staten har ingen eierandeler i børsen. Regjeringens og Finansdepartementets oppgave er å vurdere egnetheten til de to aktørene som ønsker å overta aksjer i børsen. Det har vi gjort, basert på en vurdering også gjort av Finanstilsynet. Og vi har fulgt det regelverket som er vedtatt av Stortinget. Det er typisk Senterpartiet å prøve å skape usikkerhet og uro om hvorvidt vi kommer til å ha en børs i Norge fremover. Selvfølgelig kommer vi til å ha en børs. Men det er altså slik at jeg må følge det regelverket jeg forvalter, og det har jeg gjort til punkt og prikke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: I denne spørjetimen har me høyrt at finansminister og partileiar Siv Jensen har snakka mykje om politikk som ho vil, men kanskje ikkje får heilt til. Då vil eg òg, når det gjeld Oslo Børs, stilla eit spørsmål om kva finansministeren ønskjer. Mitt spørsmål er eigentleg ganske enkelt: Er finansministeren einig med Senterpartiet og ønskjer ein spreidd og i stor grad nasjonal eigarskap til Oslo Børs? Eller ønskjer partileiaren i Framstegspartiet at Oslo Børs skal verta ein filial av eit europeisk børskonsern?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er opptatt av at børsen skal være en god markedsplass for de aktørene som er der. Det er Oslo Børs, og det er all mulig grunn til å tro at det kommer Oslo Børs til å fortsette å være.

Jeg må igjen minne om forhistorien i dette, tilbake til 2001. Da var det et bredt flertall i denne sal – kanskje med unntak av Senterpartiet, som tok noen forbehold – som sluttet seg til Stoltenberg-regjeringens forslag om å privatisere børsen. Og så er det altså slik at privat eierskap har vi mye av i Norge. Jeg trodde ikke Senterpartiet var mot det. Privat eierskap synes å fungere relativt godt, og her er det altså snakk om en institusjon som har vært privat eid siden 2001, som fortsatt skal være privat eid fremover, og som skal være en markedsplass for aktørene som er notert på børsen.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Forutsigbarhet og åpenhet er viktig for tilliten til politikerne både i finanspolitikken og på andre områder. For eksempel er vi i De Grønne som sagt åpne om at vi omfavner bommene rundt de store byene, som en nødvendig løsning i dagens situasjon. I Bergen har sågar Thor Haakon Bakke bokstavelig talt klemt en bom. Statsråden har talt varmt om regjeringens politikk for å utvide veiene over hele landet, også når det medfører dyre bommer. Mitt spørsmål er: Er statsråden så stolt over regjeringens bompolitikk at hun vil ta med seg samferdelsminister Dale ut i distriktene og klemme en bom?

Presidenten: Presidenten må minne om at ifølge forretningsordenen skal oppfølgingsspørsmålet være relatert til hovedspørsmålet. Presidenten vil allikevel la det være opp til statsråden å vurdere om hun vil svare på dette.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er ikke helt sikker på hva bompenger i distriktene har å gjøre med Oslo Børs, men jeg kan forsikre representanten om at regjeringen kommer til å fortsette arbeidet med å bygge ut infrastruktur over hele landet, gjøre bompengeandelen lavest mulig for bilistene og legge til rette for at vi får god infrastruktur, som er viktig for vårt næringsliv, og som er viktig for innbyggerne våre. Da må vi sørge for at det bevilges penger til veibygging. Det har vi gjort. Samferdselsbudsjettet har økt med 75 pst. siden vi kom i regjering, og bompengeandelen har gått ned – den ville ellers vært mye høyere. Og som jeg sa til det forrige spørsmålet som representanten stilte: Det er mulig Miljøpartiet De Grønne er imot bom, men Miljøpartiet De Grønne er også imot vei. Det er i grunnen svar godt nok.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen omme.