Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Siv Jensen, Jon Georg Dale og Harald T. Nesvik vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte
regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
Vi starter da
med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) [10:04:50 ] : Jeg gratulerer finansministeren
med dagen og ønsker å stille henne et spørsmål.
Det å bygge infrastruktur,
det å føre en klimapolitikk, krever modige beslutninger, og det
krever god ledelse. Det har ikke Norge i dag. Vi har stor usikkerhet
om en viktig komponent i dette, nemlig synet på hvordan vi skal
finansiere det. Fra regjeringen kommer det utspill den ene dagen,
som den andre dagen blir skutt ned av andre. I dag i Politisk kvarter
hørte vi to representanter for regjeringspartiene være garantister
mot hverandres politikk. Finansministeren har varslet et krisemøte
om dette i regjeringen. Det er uklart hva som kommer ut av det.
Vi har altså en regjering som virker handlingslammet på dette viktige
området.
Arbeiderpartiet
har, når det gjelder bompenger, sagt følgende: Vi vil erstatte bompenger
med et mer treffsikkert og rettferdig system med veiprising. Vi
vil at staten skal ta en større andel av kollektivutbyggingen i de
store byene. Vi vil at elbilene gradvis skal begynne å bidra til
spleiselaget. Vi ønsker å gjennomgå Nasjonal transportplan for å
få kontroll med kostnadene. Og vi vil ha en bedre fordelingspolitikk
med pendlerfradrag, og andre utgifter må gå ned for vanlige familier.
Det som skjer
nå, er at det blir satt rekord i bompengeinnkrevingen med finansminister
og samferdselsminister fra Fremskrittspartiet. I Stortinget kom
det i går til behandling tre store veiprosjekter som delvis finansieres
med bompenger, på til sammen 15 mrd. kr – foreslått og støttet av
Fremskrittspartiet. Vi trenger klarhet i hva regjeringen mener om
disse uklare utspillene. Derfor har jeg tre spørsmål, som jeg egentlig
ønsker at finansministeren svarer ja eller nei på:
Er det aktuelt
for regjeringen å følge Fremskrittspartiets landsmøte og bruke betydelig
med penger fra våre barns pensjonsfond for å redusere bompengene?
Er det aktuelt for regjeringen å endre elbilfordelene nå, slik finanspolitisk
talsperson i Fremskrittspartiet foreslår? Og kunne det være aktuelt,
dersom bompenger er viktig, å utrede et system med veiprising som
er mer rettferdig og treffsikkert?
Statsråd Siv Jensen [10:06:57 ] : La meg først få lov til å
takke for gratulasjonen. Riktignok er ikke dagen før på lørdag,
så det tyder på at det er ikke alt man leser i avisen som er sant
– men takk for gratulasjonen like fullt, og takk for spørsmålet.
Det pågår en stor
og viktig samfunnsdebatt i disse dager om bompengefinansiering,
og det skjønner jeg, for veldig mange bilister opplever nå at belastningen
på dem begynner å bli for stor, og at de er med på å betale for
ting som egentlig ikke handler om den veien de kjører på. Da er
det riktig å ta den debatten på alvor, og det mener jeg at regjeringen
gjør – rett og slett fordi vi helt systematisk gjennom de årene
vi har sittet i regjering, har gjort en jobb for å redusere bompengebelastningen. Vi
har gjennom den politikken vi har ført de siste årene, spart bilistene
for nesten 4 mrd. kr. Det er 4 mrd. kr som bilistene ikke ville
blitt spart for hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiets håndtering
av dette hadde blitt fulgt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har
f.eks. vært imot forslaget om både en rentekompensasjonsordning
og en bompengereform.
Jeg registrerer
at det mange partier nå prøver på, er et opprør mot egen politikk
– ikke mot den politikken regjeringen fører. Regjeringen har helt
systematisk bidratt til å redusere belastningen for bilistene. Vi
har økt samferdselsbudsjettet med 75 pst. i den tiden vi har sittet
i regjering, og jeg kan bekrefte at elbilpolitikken til regjeringen
ligger fast i denne perioden – og den virker. Den fører til at avgiftsinntektene
til statskassen går ned fordi vi stimulerer bilistene gjennom positive
virkemidler til å kjøpe nye og utslippsgjerrige biler. Det gjør
at bilparken blir fornyet. Det gjør at utslippene går ned. Det er altså
en del av regjeringens politikk.
Jeg har registrert
at Arbeiderpartiet tar til orde for et veiprisingssystem. Det er
egentlig ikke noe annet enn å sette et annet navn på det eller å
flytte taksameteret rett inn i bilen. Det løser ikke bompengebelastningen
som folk opplever. Jeg mener vi må være opptatt av å redusere belastningen
for folk – ikke å gi det et annet navn.
Jonas Gahr Støre (A) [10:09:05 ] : Høyres finanspolitiske talsperson
ønsker et forlik om veiprising. Bilistene bør være med og betale
for veier, bilistene bør være med og betale for bedre kollektivtilbud
og sykkeltilbud i de store byene, men det kan gjøres mer treffsikkert
og mer rettferdig. Mitt spørsmål til finansministeren er da – og
hun sitter med de store pengene: Kan denne nasjonale transportplanen
gjennomføres uten at bilistene er med og betaler?
De prosjektene
som samferdselsministeren nå legger fram for Stortinget – i milliardklassen
– og som Fremskrittspartiet er for der, har bompenger inne som en
komponent. Så la oss få det avklart fra regjeringens side: Er det
aktuelt å gjennomføre denne transportplanen med dens prosjekter
– senest i går E6 Moelv–Øyer, E6 Ulsberg–Melhus, E18 Langangen–Dørdal
– på til sammen 15,6 mrd. kr i bompenger, foreslått støttet av Fremskrittspartiet?
Er det aktuelt å gjennomføre dette uten bompenger?
Statsråd Siv Jensen [10:10:01 ] : Først til påstanden om forliket
om veiprising. Regjeringen har sagt at vi skal videreføre disse
fordelene i denne perioden. Så har det vært en diskusjon om hva
man skal gjøre i neste stortingsperiode.
Det regjeringen
har gitt uttrykk for, er at vi skal gå gjennom det fremtidige bilavgiftssystemet
for å sikre at det blir bærekraftig over tid. Da er det mange ulike
forhold man er nødt til å se nærmere på. Hvordan skal bilistene
avgiftsbelegges i en tid framover da de virkemidlene vi nå har,
ikke er like treffsikre? Den utredningen er regjeringen så vidt
i gang med.
Når det gjelder
realisering av NTP, er det vel mer nærliggende å rette de spørsmålene
til samferdselsministeren, som også er her. Men jeg kan forsikre
om at ambisjonene våre om å fortsette å bygge ut god infrastruktur
over hele landet ligger fast. Det er et av de viktigste kravene
vi møter fra et samlet norsk næringsliv. Uansett hvor i landet vi
reiser, handler det om god infrastruktur, som gjør at næringslivet
kan få fraktet varene sine ut til markedene raskest og rimeligst
mulig.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) [10:11:07 ] : Vi skal stille spørsmål
til samferdselsministeren, men det er relevant å spørre finansministeren,
fordi hennes partis landsmøte ønsker å bruke 100 mrd. kr av pensjonsfondet,
våre barns penger, for å finansiere dette. Det er jo relevant for
finansministeren. Hennes finanspolitiske talsperson ville oppheve
elbilfordelene neste år og saldere det opp mot bompengebetalingen.
Det har finansministeren nå avlivet – da er det ryddet opp i.
Dette med veiprising
åpner finansministeren – hører jeg – nå for at man kan se på i en
større gjennomgang. Hun bekrefter at for å gjennomføre prosjekter
skal bilistene være med og betale. Det bør gjøres mer rettferdig. Vel,
hvorfor vente to år med å utrede et system som vil være mer treffsikkert?
Kan vi ikke utrede det nå, slik at det kan gjennomføres? Det krever
arbeid å gjøre dette.
Men da kan jeg
få svar på fra finansministeren: Er det et aktuelt tema å droppe
innkreving fra bilistene og erstatte det med å bruke penger fra
pensjonsfondet, slik hennes parti har gått inn for?
Statsråd Siv Jensen [10:12:05 ] : Vi gjør jo i og for seg det
allerede, vi bruker ganske mye penger over statsbudsjettet på å
finansiere infrastrukturbygging i Norge.
Det er altså slik
at bildet har snudd. Da Arbeiderpartiet sist satt i regjering, krevde
man inn betydelig mer i avgifter og bompenger fra bilistene enn
det man fikk tilbake i form av veibygging og infrastruktur. Nå er
det bildet snudd. Nå krever vi mindre inn i bilavgifter og bompenger
i forhold til hva vi betaler tilbake. Finansieringen over statsbudsjettet
har økt med 75 pst. Det er fordi det er viktig å investere i infrastruktur.
Og nei, jeg åpnet
ikke nå for å innføre et veiprisingssystem. Det jeg sa, var at regjeringen
har sagt i plattformen at vi skal gå gjennom hele bilavgiftssystemet
for å se hvordan det kan bli mer bærekraftig i fremtiden. Og det er
ikke slik at vi sitter og venter. Vi har systematisk – gjennom hele
vår tid i regjering – gjort det vi kan for å redusere bompengebelastningen
for innbyggerne. Det har Arbeiderpartiet vært mot. Det har Senterpartiet
vært mot. Jeg synes det er rørende at partier som hele veien har
hatt et varmt engasjement for bompenger, nå forsøker å late som
om de ikke har det lenger.
Presidenten: Jonas
Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.
Jonas Gahr Støre (A) [10:13:15 ] : Realiteten er jo at det
settes rekorder i innkreving av bompenger. Og det at det nå skapes
stor usikkerhet rundt bymiljøpakker i nord og i sør, er et tema
som finansministeren og regjeringen bør ta på største alvor, både
fordi det er et spørsmål om hvordan vi finansierer helt nødvendige
prosjekter, både for vei, for kollektivtrafikk og ikke minst for
miljø, så ungene våre ikke blir syke av å vokse opp i byer, og at
vi får en kurs videre med tanke på hvordan vi kan gjennomføre infrastrukturutvikling
i Norge og finansiere det på en ordentlig måte.
Dette bekrefter
jo bare at det er en regjering som trekker i ulike retninger for
hvordan vi skal møte den uroen folk har, som opplever at de har
utgifter, i tillegg til alt annet som blir dyrt i hverdagen. Der
trekker regjeringen i ulik retning.
Mitt siste spørsmål
gjelder disse bypakkene som nå skrotes rundt om i landet: Hvordan
ser finansministeren på at regjeringen skal ta grep for å få det
tilbake på skinner? De er part i disse avtalene.
Statsråd Siv Jensen [10:14:19 ] : For det første trekker ikke
regjeringen i ulik retning. Regjeringens politikk ligger fast, og
den gjennomføres helt systematisk med det formål å redusere belastningen
mest mulig for bilistene, samtidig som vi bygger ut mest mulig infrastruktur.
Igjen: Det er derfor vi har økt samferdselsbudsjettet med 75 pst.
gjennom disse årene – over statsbudsjettet. Det er derfor vi nå
har snudd byrden for bilistene, til at de betaler inn mindre i forhold
til det de får igjen, i motsetning til hva som var situasjonen da
Arbeiderpartiet sist satt i regjering.
Usikkerheten om
bypakkene mener jeg det er naturlig å spørre samferdselsministeren
om, men det jeg kan si, er at det statlige bidraget til disse pakkene
er ganske stort. Så er det opp til de lokale politikerne hvordan de
skal finansiere sin andel av det. Mange steder har man lagt en betydelig
byrde på bilistene fremfor å stille opp med egen finansiering. Og
det at lokale politikere nå tar den kampen, mener jeg er helt fint,
for det er ikke ett prosjekt som passerer denne salen uten at det
er et lokalpolitisk vedtak på det.
Presidenten: Sverre
Myrli – til neste oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:15:29 ] : Da skal samferdselsministeren
få spørsmål om samme tema.
Vi hørte ved møtets
start at en del stortingsrepresentanter skulle delta på strategisk
krisehåndteringskurs. Det kunne kanskje være en idé å åpne for at også
regjeringsmedlemmer kan være med på det samme kurset.
Finansministeren
sa at Arbeiderpartiet tar til orde for vegprising. Ja, det er riktig,
og sist vi diskuterte vegprising med samferdselsministeren her i
salen, sa han at det er uaktuelt å utrede vegprising. Etter det
har Venstre vært ute med utspill om å utrede vegprising, Høyre har vært
sterk og klar – deltok selv i debatt i NRK på mandag med Høyres
finanspolitiske talsmann, sterk og klar, inviterer til og med til
forlik om vegprising – og Kristelig Folkeparti har til og med fremmet
forslag i Stortinget om vegprising.
Vi må få avklart:
Hva mener regjeringen om å utrede vegprising?
Statsråd Jon Georg Dale [10:16:32 ] : Vi følgjer opp dei vedtaka
Stortinget har gjort her, men Arbeidarpartiets forsøk no er ei total
avsporing av den debatten vanlege folk deltek i, nemleg ein diskusjon
om bompengenivået har vorte for høgt i dei største byane. Arbeidarpartiet
må prøve å gjere det til ein diskusjon om ein annan måte å krevje
inn pengane på, men det er ikkje først og fremst diskusjonen om
kva slags måte ein krev inn pengane på som gjer at det er store
protestar i ein del av byområda ute; det er det at bompengenivået
er for høgt. Arbeidarpartiets forsøk på å svare på det problemet
er ei fullstendig avsporing av debatten. Det som må til, er kostnadsreduksjonar
i prosjekta, det er å dimensjonere pakkene slik at ein faktisk ikkje
tek inn meir i bompengar enn det er lokal aksept for. Det er jo det
som er hovudproblemet i desse byområda, det som er hovudproblemet
for fleire andre prosjekt, og det er difor vi har gjennomført reformer
i bompengesektoren: for å få ned bompengane. Arbeidarpartiets forsøk
på å gjere dette til ein vegprisingsdebatt er ei fullstendig avsporing
frå den debatten vanlege folk deltek i.
Presidenten: Sverre
Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:17:33 ] : Nå er det jo ikke Arbeiderpartiet
som har dratt i gang denne debatten; den tror jeg har fått fyr med
helt andre krefter, men vi deltar selvsagt i den, og vegprising
er ett av elementene, som partileder Gahr Støre også refererte til
i sitt innlegg.
Men jeg hadde
ett enkelt spørsmål. Ideen med den muntlige spørretimen er jo at
stortingsrepresentanter stiller spørsmål, og at regjeringsmedlemmer
svarer – fortrinnsvis på det de får spørsmål om. Og spørsmålet mitt
var enkelt og greit: Er det nå, etter utspillene vi har sett fra
Venstre og Høyre, aktuelt for regjeringen å utrede vegprising?
Statsråd Jon Georg Dale [10:18:11 ] : Også finansministeren
har gjort greie for dette fleire gongar. Vi ser på endringar i det
totale bilavgiftssystemet for å få til eit berekraftig system etter
2025. Stortinget har gjort eit vedtak – og eg bekreftar at det følgjer
vi opp. Om det er andre teknologiske løysingar som gjer det billigare
å krevje inn dei pengane vi i dag betaler i bomstasjonane, ser vi
naturlegvis på. Men det Arbeidarpartiet aktivt tek til orde for,
er å flytte dagens bomstasjonar inn i privatbilen til folk. Det
synest eg er ein dårleg idé. Eg trur ikkje det blir mindre betaling
for bilistane av at taksameteret står inne i bilen i staden for
på utsida, og det er det som er den grunnleggjande utfordringa vanlege
folk opplever i den politiske diskusjonen. Det gjer at svaret på spørsmålet
frå Sverre Myrli er som det var i stad: Vi følgjer opp dei vedtaka
som Stortinget har gjort. Men dersom ein har tenkt å svare på den
utfordringa vanlege folk opplever, er den diskusjonen som Arbeidarpartiet prøver
å føre an der, ei fullstendig avsporing frå den verkelegheita vanlege
folk opplever.
Presidenten: Sverre
Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:19:16 ] : Det er ingen avsporing. Venstre
ønsker vegprising, Høyre ønsker vegprising, Kristelig Folkeparti
ønsker vegprising, Arbeiderpartiet ønsker vegprising, SV ønsker
vegprising – et stort flertall i Stortinget ønsker vegprising, men
regjeringen vil ikke utrede det.
Samferdselsministeren
skal få et annet spørsmål, som er i samme leia, av meg. Det bygges
nå ny veg i Løten og Elverum, rv. 3 og rv. 25. Den vegen blir billigere
enn antatt, og det er veldig bra. Problemet er at den besparelsen
på vegen tar staten på sin andel, mens bompengene ligger fast. Så
det blir billigere for staten, mens bilistene skal betale akkurat
like mye i bompenger som vegprosjektet var kalkulert til før besparelsen.
Det betyr at for rv. 3 og rv. 25 i Løten og Elverum kan bompengeandelen komme
opp i 90 pst.! Spørsmålet mitt er: Er det ingen grenser for denne
regjeringen når det gjelder hvor høy bompengeandelen kan være?
Statsråd Jon Georg Dale [10:20:24 ] : Det er heilt rett, som
representanten Myrli no kort gjorde greie for, at alle parti, bortsett
frå Framstegspartiet, vil ha vegprising. Vi vil ha mindre bompengar.
Det meiner eg illustrerer kva som er hovudforskjellen på Framstegspartiet og
alle andre parti når det gjeld dette. Vi har innsett og akseptert
at vi ikkje vann alle slaga då vi forhandla om dette i arbeidet
med regjeringsplattforma. Men vi har fått ned bompengane, fordi
vi var opptekne av det då vi gjennomførte reforma, då vi laga kompensasjonsordninga,
då vi auka den statlege delen i ei rekkje prosjekt, frå det som
Arbeidarpartiet og Senterpartiet i si tid forslo at bompengebelastinga
skulle vere for bilistane. På område etter område har vi levert.
Til spørsmålet
om rv. 3 og rv. 25: Eg har sagt at vi ikkje veit den endelege sluttkostnaden
for det prosjektet. Eg har også sagt at når vi kjenner han, skal
vi i det prosjektet gjere konkrete vurderingar av om Framstegspartiet
sitt nye gjennomslag i Granavolden-plattforma for bompengekompensasjonsordning
også kan nyttast i det prosjektet for å redusere bompengebelastinga.
Dette har vore avklart før, det er ikkje noko nytt her.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:21:41 ] : Finansminister Siv
Jensen er den finansministeren i norsk historie som har tatt inn
mest i avgifter. På ett år økte hun avgiftsnivået på norske drivstoffavgifter
mer enn det som skjedde gjennom åtte rød-grønne år, har Erna Solberg
sagt. Hun har kuttet pendlerfradragene, hun har hatt en helt målrettet
politikk for å øke avgiftene for folk flest.
Hva ser vi i revidert
nasjonalbudsjett? Siv Jensen og Fremskrittspartiet er ute og skryter
av at de har lagt fram en bompengepakke på 200 mill. kr. Det er
skrytesiden, men hva er realiteten? Jo, det er at man øker bompengebelastninga
med 430 mill. kr først gjennom OPS-prosjektet som ble nevnt i sted,
rv. 3 og rv. 25, og E39 på Klett. Man tar altså inn 430 mill. kr,
som før var en statlig bevilgning, og så gir man 200 mill. kr tilbake
og skryter av det. Sannheten er at hvis det statsbudsjettet som
var i fjor høst, hadde blitt stående, hadde det blitt mindre bompenger
enn i det reviderte nasjonalbudsjettet som Siv Jensen nettopp har
lagt fram.
Statsråd Siv Jensen [10:22:46 ] : Jeg er ikke helt sikker på
hva som var spørsmålet.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:22:54 ] : Det som er illustrerende
for Fremskrittspartiet i regjering, er at når det gjelder avgifter
og bompenger, sier de én ting, men når det kommer til stykket, gjør
de noe helt annet. Når det gjelder bilavgiftene, opplever en vanlig
bilist at det er rekordhøye drivstoffavgifter. De som er pendlere, opplever
at de aldri før har hatt dårligere pendlerfradrag. Når gjelder bompenger,
har man aldri før opplevd et høyere bompengenivå.
Så kommer man
med den typen skrytepakker som regjeringen gjorde i forbindelse
med Fremskrittspartiets landsmøte, men når det kommer til stykket
og man ser på revidert nasjonalbudsjett, går bompengene opp, og
det er et høyere bompengenivå etter revidert nasjonalbudsjett enn
det var før revidert nasjonalbudsjett.
Når skal Fremskrittspartiet
gå fra ord og selvskryt til handling når det gjelder bompenger,
pendlerne og avgiftsnivå? De fleste i Norge har opplevd at det har
blitt mer krevende, ikke bedre.
Statsråd Siv Jensen [10:23:44 ] : Vi har gått fra ord til handling
gjennom hele vår tid i regjering. Vi har systematisk jobbet for
å redusere bompengebelastningen for innbyggerne, mot Senterpartiets
stemmer. Senterpartiet har vært imot rentekompensasjonsordningen, de
har vært imot bompengereformen, de har vært imot de aller fleste
tiltakene denne regjeringen har iverksatt for å redusere belastningen
for folk. Det hjelper ikke at Slagsvold Vedum står og rister på
hodet, for det er et faktum.
Denne regjeringen
har også – helt systematisk – redusert de samlede bilavgiftene.
De har gått ned med i underkant av 2 mrd. kr. Det betyr mindre i
bilavgifter for folk flest, ikke mer. Det er en utvikling vi nå
ser forsterker seg fordi de tiltakene vi har gjort på bilavgiftsområdet,
virker. Da jeg la frem revidert budsjett for fjorten dager siden,
nedjusterte vi skatte- og avgiftsinntektene med 3 mrd. kr, bl.a.
fordi den omleggingen vi har gjort med bilavgiftssystemet, virker.
Nå kjøper folk flere lav- og nullutslippsbiler, og avgiftsinntektene
til staten går ned, ikke opp.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:50 ] : Her ser man igjen
at statsråd og Fremskrittsparti-leder Siv Jensen ikke ønsker å svare
på de konkrete spørsmålene, for hun vet at svaret er et helt annet
enn det hun gir inntrykk av. Hva har skjedd i revidert nasjonalbudsjett? Har
antallet bompengemillioner som skal inn til statskassen, gått opp,
eller har de gått ned? Faktum er at de har gått opp med 230. Regjeringen
har klart å bygge noen veiprosjekter billigere – de som jobber der,
har gjort det billigere – og så har de dratt de pengene, 430 mill. kr,
inn i statskassen og gitt 200 mill. kr tilbake. Og så skryter man
av det. Det er det som gjør at Fremskrittspartiet stuper så mye
i oppslutning. Man ser at de sier én ting og gjør noe helt annet.
Det er ikke sånn at bilistene rundt om i Norge har fått en bedre
hverdag, mange har fått det verre. De har fått høyere avgifter, dårligere
pendlerfradrag og høyere bompengebelastning.
Det konkrete spørsmålet
er: Er det riktig, som det står i revidert nasjonalbudsjett, at
regjeringen har dratt inn 430 mill. kr og gitt 200 mill. kr tilbake
– og skryter av det?
Statsråd Siv Jensen [10:25:47 ] : Det spørsmålet svarte nettopp
samferdselsministeren på når det gjelder hvordan man skal kunne
la besparelser som kommer i form av bygging av vei, komme tilbake
til bilistene fremfor til statskassen. Det har vi fått gjennomslag
for i Granavolden-plattformen, og det har vi planer om å realisere.
Jeg svarte på
spørsmålet, vi har systematisk jobbet for å redusere belastningen
for bilistene. Det har vært en av Fremskrittspartiets viktigste
ambisjoner når vi har fremforhandlet regjeringsplattformer, og det
er noe av det vi har levert på i denne sal, i grell kontrast til
det Senterpartiet står for. Jeg må si jeg synes det er ganske spesielt.
Senterpartiet har i denne salen systematisk vært en varm forsvarer
av ethvert bompengeprosjekt, Fremskrittspartiet har systematisk
jobbet for å redusere kostnadene. Det er et faktum. Når Senterpartiet
er mot alle tiltak som bidrar til å redusere bompengebelastningen, står
det ikke til troende at Senterpartiet nå forsøker å skape et inntrykk
av det motsatte. Dette viser bare at det opprøret som er blant folk
der ute, er reelt. Det burde Senterpartiet begynne å ta på alvor
– og gjøre noe med egen politikk.
Presidenten: Arne
Nævra – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Nævra (SV) [10:27:05 ] : Finansministeren kan bli stående
– eller bompengedronninga, som hun også har blitt kalt nå.
Det er sånn at
gigantiske motorveiprosjekter suger penger ut av de samme lommebøkene
som miljøbommene i byene. Men her stilles det altså ikke spørsmål,
det er hellige kyr for regjeringa. I regjeringas egen riksveiutredning
fra 2015 mente fagetaten at gode to- og trefeltsveier holdt i mange,
mange tilfeller, men det holdt ikke for regjeringa. De lagde sin
egen motorveiutredning, sin egen motorveiplan. De skulle ha 120
km/t, det holdt ikke med 80–90 km/t, osv. Det førte til at kostnadene
ble skrudd opp med 459 mrd. kr innen 2050. Vi ser enorme utgifter
på E39, E18 Vestkorridoren osv. Det kan godt være sånn at det blir
30 000–40 000 kr for en pendler fra Asker eller Drammen inn mot
Oslo når dette blir gjennomført. Angrer statsråden på sin holdning,
eller vil hun revurdere det?
Statsråd Siv Jensen [10:28:10 ] : Spørsmålet burde vel strengt
talt vært stilt til samferdselsministeren, men jeg skal tillate
meg å gi et lite svar likevel.
Denne regjeringen
har, som jeg sa, vært opptatt av å bygge ut en velfungerende infrastruktur
over hele landet. Det er ikke noe sted jeg hører rop om at man skal
redusere standarden, sikkerheten, kvaliteten på norske veier, snarere
tvert imot. Det er en ærlig sak at SV nå mener at vi ikke skal bygge
ut motorvei lenger. Vi mener at vi skal fortsette og holde trykket
oppe på å bygge infrastruktur i Norge. Så etablerte vi selskapet
Nye veier, nettopp for å finne nye måter å gjøre dette på som kunne komme
bilistene til gode – bygge raskere, billigere og bedre enn man gjorde
før. Hva sa opposisjonen da? Man mente det var en veldig dårlig
idé, det var et nytt byråkratisk tiltak – men det har altså vært
en suksess. Det er nok et eksempel på at det har vært ført mye god
politikk i bilistenes favør – mot SVs stemmer, og det synes jeg
er leit.
Presidenten: Arne
Nævra – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Nævra (SV) [10:29:16 ] : Det jeg hører, er at finansministeren
ikke stolte på sin egen fagetat under Samferdselsdepartementet,
som mente at det i stort monn holdt med to- og trefeltsveier for
å binde dette landet sammen.
Det som er interessant
nå, er at SV har fått en litt pussig samarbeidspartner i ett spørsmål.
Bompengepartiet, som kanskje Fremskrittspartiet frykter aller mest,
liker ikke Hordfast, f.eks. Det er et interessant poeng. Det betyr
at når det gjelder alle disse spektakulære fjordkryssingene i ferjefri
E39, vil bilistene måtte betale enorme bompengesummer. For f.eks.
Ryfast, som nå er i gang, snakker vi vel om over 90 pst. bompengeandel. Det
er et interessant spørsmål.
Da er det selvfølgelig
naturlig å spørre finansministeren: Når det er så store tall involvert,
vil det monne så mye, og vil hun ikke på det grunnlaget revurdere
hele ferjefri E39?
Presidenten: Presidenten
vil vurdere det dit hen at dette spørsmålet antageligvis burde ha
vært rettet til samferdselsministeren, men overlater til finansministeren,
statsråd Jensen, å vurdere om hun vil svare.
Statsråd Siv Jensen [10:30:34 ] : Det er riktig at finansministeren
har hovedansvaret for statsbudsjettet, men hun har på ingen måte
hovedansvaret for fagetatene under Samferdselsdepartementet, som
Nævras spørsmål handler om. Men det er nå igjen engang slik – som
jeg svarte på forrige spørsmål – at denne regjeringen er opptatt
av å bygge ut god infrastruktur over hele landet. Dette er etterspurt
i distrikt etter distrikt, fylke etter fylke, fra bedrift til bedrift,
over hele landet.
Så mener jeg det
er en ærlig sak at SV – de avslører jo det – ikke vil bruke penger
på veiutbygging i Norge. Det er sikkert fint nok å bygge sykkelveier
og andre ting i de store byene, men vi har altså et langstrakt land.
Vi trenger å bygge effektiv infrastruktur over hele landet. Det
er ute i distriktene at mye av verdiskapingen i dette landet skjer.
Bedriftene våre er avhengig av å få fraktet varene sine raskt og
effektivt ut til markedene, og da trenger vi god infrastruktur.
Hvis SV ikke vil bygge det, er det greit – da kan velgerne merke
seg det.
Presidenten: Kristoffer
Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:31:42 ] : Miljøpartiet De Grønne
mener også at veiprising er en mer rettferdig ordning og veien å
gå framover. For å lykkes med det grønne skiftet må vi gjøre det
lett og billig for folk flest å leve i tråd med en bedre verden
for mennesker og miljø. Men de som er tidlig ute og satser på elbil,
frykter nå tap av sine fordeler samtidig som avgiftene på fossilbiler
holdes lave. Det vil gjøre fossilbiler mer attraktive. Samtidig
vil fjerning av bommer rundt de store byene gjøre privatbilen til
et mer attraktivt framkomstmiddel.
Har jeg forstått
statsråden rett i denne debatten, at hun er enig i at å finansiere
bompengekutt ved å ilegge moms på elbiler vil ha en dobbel effekt,
som gjør det mindre attraktivt for folk flest å forurense mindre?
Statsråd Siv Jensen [10:32:28 ] : Dette har jeg i grunnen svart
på. Regjeringens politikk ligger fast. Det handler om at vi skal
videreføre de stimuliene og incentivene som ligger i avgiftssystemet,
for å legge til rette for at vi når målene om at alle nye biler
skal være lav- eller nullutslippsbiler i 2025. Men vi må ikke late
som at det betyr at hele bilparken vår da er blitt nullutslippsbilpark.
Det vil fortsatt være mange mennesker i dette landet som er avhengig
av den bensin- eller dieselbilen som de fortsatt kjører rundt i,
og som ikke kommer til å ha råd til å kjøpe seg ny elbil i overskuelig
fremtid.
Når vi utformer
bilavgiftspolitikken og andre deler av politikken, er vi nødt til
å tenke helhetlig. Vi kan ikke bare rette alle virkemidlene inn
mot den lille gruppen mennesker i dette landet som har råd til å
kjøpe relativt dyre elbiler, vi må også sørge for at alle andre
har anledning til å komme seg til og fra jobb med de bilene de har råd
til å kjøre.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Siv Mossleth (Sp) [10:33:49 ] : Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.
24 timer i døgnet,
7 dager i uka, 365 dager i året har taxinæringen en beredskap over
hele landet – en beredskap som gir oss alle, i by og bygd, en mulighet
til å komme oss til og fra legen, til og fra stasjonen og til og
fra fest når vi ikke kan kjøre selv. Men nå går folk som trenger transport,
dystre tider i møte. Regjeringa gjør det vanskelig for taxinæringen.
Minister Dale står nå i spissen for en liberalisering som vil gi
oss en overetablering i byene og mangel på taxier i bygdene. Regjeringspartiene vil
på denne måten gi folk et dårligere taxitilbud og samtidig legge
ned den beredskapen som taxien utgjør i hele landet.
Nå vet jeg at
minister Dale vil fortelle om den såkalte enerettsmodellen som en
løsning på problemene i distriktene. Men denne modellen er en felle
for taxinæringen. Enerettsmodellen får betydning for bare 10 pst. av
inntektene i næringen. Det vil bli bedre for folk i taxinæringen
å stenge kl. 17 enn å inngå en enerettsavtale. Regjeringa har allerede
økt avgiftene for taxinæringen betydelig, men det er ikke nok –
nå er det faktisk i tillegg foreslått en fordobling av momsen på
persontransport.
Erfaringer fra
andre land er at deregulering av markedet ikke fører til at prisene
på taxi går ned når det blir en overetablering. Det er bare lønnen
til sjåførene som går ned. Si meg: Er det høyreregjeringas mål å
knekke ryggen på norsk taxinæring?
Statsråd Jon Georg Dale [10:35:51 ] : Eg er etter kvart ikkje
overraska over domedagsprofetiar frå Senterpartiet. Det har dei
nærmast gjort til sitt livsverk å drive med.
Utfordringa er
likevel ikkje at vi prøver å ta knekken på drosjenæringa. Vi prøver
tvert imot å leggje grunnlaget for at vi skal ha ei lønsam taxinæring
i heile landet i overskodeleg framtid. Som vanleg høyrer eg at Senterpartiet
si løysing er å sitje heilt stille og håpe at problema i drosjenæringa
går over, men dei taper omsetning kvart år. Kvart år taper dei omsetning
– fordi passasjerane i stadig større grad vel dei vekk. Det einaste
vi veit heilt sikkert, er at om vi då fortset på Senterparti-sporet, å
sitje heilt i ro og håpe at problema løyser seg sjølve, kjem norsk
drosjenæring til å oppleve endå meir krevjande tider i åra som kjem.
Marknaden er i
endring. Folk reiser heilt annleis enn tidlegare. Kollektivselskapa
tilpassar seg nye marknader og hentar kundane frå drosjenæringa
i dei store byane. Reelt sett må vi tilpasse drosjenæringa i dei store
byane til ei ny tid. Då treng vi auka konkurranse, vi treng auka
innovasjon, vi treng lågare startpris, og vi treng eit mangfald
av tilbydarar som er tilgjengelege når dei vert etterspurte, ikkje
når det passar best å ha ei drosje tilgjengeleg. Og det er det denne
endringa i drosjereguleringa handlar om: å faktisk tilpasse seg
den marknaden som er der, sånn at vi legg grunnlaget for ei lønsam drosjenæring
over tid.
Så skal vi handtere
distriktsutfordringane. Eg har snakka med representanten Mossleth
tidlegare om kva vi skulle gjort utan han Bakke-Roar i Dalsfjorden.
Han passa butikken, og han passa drosja. Det fungerte godt. Problemet
no er at vi slit med å få nokon til i det heile å drive drosjeverksemd
i mange distriktsområde i dag. Difor er ei tildeling av einerett,
som gjev eit varig monopol i eit geografisk avgrensa område, ein
måte å sørgje for at vi òg har tilbod i distrikta.
Her nyttar det
ikkje å halde seg for augo og håpe at problema går over, her må
vi regulere drosjenæringa med sikte på å skape ei levedyktig framtid.
Siv Mossleth (Sp) [10:37:57 ] : Det er ikke Senterpartiet som
skremmer, vi bare peker på hva regjeringa gjør. Senterpartiet har
foreslått en stortingsmelding om taxinæringen. Meldinga skal se
på utfordringene i næringen, men med det utgangspunktet at drosjepolitikken skal
være en del av kollektivtilbudet over hele landet. Vi har som utgangspunkt
stabilitet og en næring det går an å leve av. For kunder – for
oldemor, blinde, svaksynte, syke, deg eller meg – betyr regjeringas
radbrekking av taxinæringen svenske tilstander. Et eksempel på svenske
tilstander: Søndag var det stor kontroll på Solvalla. Stockholmspolitiet
meldte om at 15 taxibiler ble avskiltet. Vi vet også at prisene
i Sverige er høye, såkalte «friåkare» skummer fløten av markedet.
Tatt i betraktning disse erfaringene, frykter ikke statsråden at
liberaliseringen kan føre til juks, fanteri, høyere priser og samlet
sett dårligere tjenester for folk?
Statsråd Jon Georg Dale [10:38:58 ] : Svaret på det er nei.
Dei som høyrer representanten Mossleths siste innlegg, høyrer nok
kvifor eg i mitt førre innlegg meinte dei dreiv med domedagsprofetiar.
Dei held seg ikkje til verkelegheita. Det er mogleg at Senterpartiet
har all tid på å greie ut og herje med drosjenæringa, mens dei fortset
å tape omsetning. Men norske drosjesjåførar har ikkje den tida,
for det er deira livsverk, det er deira levebrød som går tapt i
mellomtida dersom svikten i omsetning fortset. Det er dei som betalar
for den største konsekvensen av at vi ikkje har ein regulert, fungerande marknad,
der i staden framveksten av facebookavtalar og svart køyring er
alternativet til lågare etableringshinder og ein regulert marknad.
Senterpartiet
svarar på gårsdagens utfordringar, ikkje på morgondagens. Regjeringa
er oppteken av å leggje til rette for at vi skal ha ei lønnsam,
attraktiv og forbrukarvenleg taxinæring både i byane og i distrikta.
Då kan Senterpartiet fortsetje med å greie ut – det brukar dei å
ville – til evig tid, men Senterpartiet burde vere kjent med omgrepet
at vi risikerer at kyrne døyr medan graset gror. Det er den situasjonen
vi reelt står overfor i norsk taxinæring, for problema går ikkje
over av seg sjølve. Det må lågare etableringshinder til, det er
det som bidreg til at vi kan få til ei lønnsam, effektiv og kunderetta
drosjenæring i heile landet også i åra framover.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Bengt Fasteraune.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:40:42 ] : Dommedagsprofetier – det
vi er opptatt av i Senterpartiet, er at vi skal ha en samlet og
god kollektivtransport i hele landet, med geografisk dekning over
hele landet. Senterpartiet vil ha en taxinæring med offentlig regulering
av løyver, strenge krav til kvalitet, sikkerhet og miljø samt regulering
av takster og tjenester, en næring som er forutsigbar, trygg og
profesjonell – den skal løse et viktig samfunnsoppdrag.
Regjeringen har
lagt opp til et marked som skal regulere seg selv, uten en obligatorisk
kontraktkjøring. Man fjerner muligheten til å styre en næring som
mange sårbare grupper er avhengig av. I tillegg beveger de seg dit
hen at de som skal utføre jobben, faktisk går mot et tilfeldig løsarbeidersamfunn.
Regjeringen ønsker å oppheve driveplikten. De fjerner kravet om
faglig kompetanse for løyvehaver og opphever sentraltilknytningen. Tror
ministeren denne loven motiverer næringen i distriktene til å opprettholde
et tilbud 24/7, som folk trenger?
Statsråd Jon Georg Dale [10:41:44 ] : Den første halvdelen
av innlegget til representanten Fasteraune er eg hundre prosent
einig i. I den andre halvdelen skjer det seg fullstendig. Det er
jo ikkje sånn at det er løyvehavar kunden har eit forhold til, det
er sjåføren. Det regjeringa gjer, er at vi flyttar kompetansekrava
frå den som eig løyvet, til den som køyrer bilen. Det er den som køyrer
bilen vi er avhengig av at ser dei sårbare gruppene som brukar drosje,
enten det er ungar i skuleskyssen i distrikta eller det er folk
som vert køyrde heim frå sjukehuset, og som er usikre på om dei
klarer å kome seg heilt inn døra. Det vi gjer, er at vi flyttar
systematisk kompetansekrava frå ein eigar, som ikkje møter kunden,
til ein sjåfør, som møter kunden kvar dag. Det er det som gjer at
drosjenæringa også vert tryggare med dette forslaget, fordi vi set
kompetansen til dei som faktisk køyrer bilen, i høgsetet. Det gjev
tryggleik for passasjerane for kva dei møter. Det gjev sterkare
kompetansekrav, og det gjev eit betre tilbod til alle som vel å
bruke drosje i åra som kjem.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:43:00 ] : Landets drosjesjåfører
er blant dem som er blitt rammet hardest av Fremskrittspartiets
avgiftspolitikk. Hvis man skal kjøpe en Volkswagen Caravelle eller
en Mercedes Sprinter, så økte avgiftene fra desember i fjor til
januar i år med 248 000 kr for en Mercedes Sprinter og 236 00 kr for
en Caravelle. Det var avgiftsøkninger fra én måned til en annen
med Fremskrittsparti-leder Siv Jensen som finansminister. Drosjenæringen
har også fått økt momsen, fra 8 pst. til 12 pst.
Så står samferdselsministeren
her og er så bekymret for omsetningen i norsk drosjenæring, når
de selv har økt momsen med 4 pst. og hatt en eksplosjonsartet økning
i avgiftene, med over 240 000 kr på en vanlig stasjonsvognbil. Hva
slags politikk er dette? Hvorfor fører Fremskrittspartiet en avgiftspolitikk
som direkte rammer norsk drosjenæring, som gjør at det blir vanskeligere
å ha lønnsomhet, og som undergraver en seriøs og god næring rundt
omkring i hele Norge?
Statsråd Jon Georg Dale [10:43:59 ] : Viss representanten Trygve
Slagsvold Vedum hadde følgt med, hadde han sett at det er ikkje
drosjenæringa som har fått ein veldig vekst, mens dei andre transportnæringane ikkje
har fått det. Det er tvert imot slik at vi er avhengige av at vi
har eit momssystem som faktisk gjer at kunden betalar inn, gjennom
moms. Det er ein rettvis måte å betale på – ein betalar for forbruk,
som gjer at vi kan redusere skatten på det vi vil ha meir av, inntekt
– og ein fornuftig måte å organisere seg på. Men omlegginga frå
eit bilmerke til eit anna handlar om ein annan diskusjon som Senterpartiet
av og til prøver å gjere seg til talsmann for, nemlig at vi faktisk
skal få til eit teknologiskifte. Det betyr at viss ein bil vert
dyrare fordi han slepp ut og ein annen billigare fordi han slepp
ut mindre, vel fleire å kjøpe bilar med lågare utslepp, òg når han
skal brukast til drosje. Det er jo ein av grunnane til at vi ser
framvekst av stadig fleire miljøvennlege bilar òg i drosjenæringa.
Det er gjennomgåande sunt, og det meiner eg Senterpartiet strengt
tatt burde vere for, viss dei meiner ei klimavennleg omlegging er
fornuftig også av kollektiv- og drosjetilbod.
Presidenten: Sverre
Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:45:14 ] : Det gjør nok ikke inntrykk på
samferdselsministeren hva opposisjonen på Stortinget mener. Men
kanskje hva bransjen selv mener, kanskje hva drosjenæringen selv
mener, gjør et visst inntrykk på samferdselsministeren. Jeg vil
anbefale ham å lese siste nummer av medlemsbladet til Norges Taxiforbud.
De har et oppslag med overskriften «Tidenes verste regjering» –intet
mindre – og det er en fullstendig slakt av regjeringens drosjepolitikk.
Tidligere oppfattet
jeg landets drosjesjåfører til å være blant Fremskrittspartiets
kjernevelgere. Nå møter man ikke en eneste drosjesjåfør som sier
at han eller hun vil stemme Fremskrittspartiet. Drosjenæringen og landets
drosjesjåfører er sinte og fortvilet, de er redd for jobben sin
og redd for at regjeringen ødelegger yrket deres med den liberaliseringen
som nå skjer. Spørsmålet mitt er: Hva er det regjeringen har forstått
i drosjepolitikken som landets drosjesjåfører ikke har forstått?
Statsråd Jon Georg Dale [10:46:23 ] : Eg takkar for den rørande
omtanken for våre veljarar. Den delar vi. Eg har framleis tenkt
til å behalde mange av dei som er både drosjesjåførar og drosjeeigarar,
i min veljarmasse i åra som kjem. Nettopp derfor må vi gjere endringar
i reguleringa. For å tape omsetning år for år, og at delar av aktiviteten
i næringa forsvinn over i den økonomien vi ikkje ser, kan vi ikkje
leve med i lengda. Det er det som først og fremst trugar jobbane
til folk som køyrer drosje. Derfor er det òg ein forskjell på den
motstanden ein reelt opplever blant dei som eig løyva og er tilknytte sentralane
i dag, og som har økonomien sin i det, og dei som faktisk køyrer
bilen. Eg møter framleis drosjesjåførar som ser på innovative løysingar
som moglegheiter for å livberge seg i åra som kjem. Eg møter framleis drosjesjåførar
som reelt sett meiner at viss dei kan organisere seg som sjølvstendig
næringsdrivande og ikkje berre vere tilknytte ein sentral, gjev
det større moglegheit, ikkje mindre moglegheit, til å tene pengar
i drosjenæringa i åra framover.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:47:45 ] : Vi skal snakke om
forskjellar, og alle statsrådene som er her i dag, har ei veldig
viktig rolle i å skape eit meir rettferdig samfunn. Det første spørsmålet
mitt går til finansministeren, som i går – og det må vel kunne seiast
å vere ein stor dag for oss på Stortinget – erkjende at forskjellane
i Noreg er for store. Det har vore ei lang reise som har gått over
mange år, der finansministeren har nekta å erkjenne akkurat det
faktumet at forskjellane faktisk aukar, og at dei er for store.
Men i går skjedde det.
Finansministeren
har heilt rett. For berre å kome med nokre fakta rundt den situasjonen
vi er i i dag: Dei ti prosentane med størst formue i Noreg i dag
eig no godt over halvparten av all formue i Noreg. Den rikaste prosenten
eig ein femtedel av all formue. Den rikaste 0,1 pst. eig nesten
ein tidel av all formue. Vi ser også den same utviklinga når det
gjeld inntekter. Sidan 2013 har dei 10 pst. rikaste hushalda fått
høgare inntekter, mens resten har blitt ståande omtrent stille.
Dei 20 pst. med minst har fått mindre å leve av. Det betyr bl.a.
at vi i det siste året har sett at i 130 yrke, som t.d. reinhaldar,
resepsjonist, grunnskolelærar og elektrikar, har dei fått lågare realløn
enn året før, mens direktørar og dei på toppen har fått store aukar.
Regjeringa er
innehavar av den tvilsame rekorden i talet på barn som veks opp
i familiar med vedvarande låginntekt, og samtidig rekorden i talet
på milliardærar i Noreg.
Så med gårsdagen
bak oss – vi ser framover, finansministeren har innsett at forskjellane
er for store. Korleis vil no finansministeren gripe an situasjonen?
Korleis vil ein redusere konsentrasjonen av makt og rikdom blant
dei på toppen?
Statsråd Siv Jensen [10:49:50 ] : Dette temaet diskuterte vi
her i salen i seks timer i går. Det er mulig at SV fortsatt ikke
fikk frem hvilke forskjeller som er mellom partiene her. Alle partiene
i salen er enige om at vi skal bevare et samfunn med små forskjeller.
Det jeg sa i går, var at det var viktig for regjeringen å fortsette
å jobbe for å redusere forskjellene i Norge.
Så kan man gripe
dette an på flere måter. Man kan gjøre det sånn som SV vil: kun
å bekjempe rikdom. Eller man kan gjøre det sånn som regjeringen
gjør: å bekjempe fattigdom. Det har vi gjort helt systematisk gjennom flere
år. Det handler om å legge til rette for at flere lavinntektsfamilier
får gratis kjernetid i barnehagen. Det handler om fritidstilbud.
Det handler om bostøtte. Det handler om en lang rekke ordninger
som aktivt hjelper de familiene som har dårlig økonomi, og som får
tilskudd fra denne regjeringen. Vi har økt barnetrygden, vi har
sikret kontantstøtten – altså en lang rekke virkemidler som kommer
lavinntektsfamiliene til gode.
Så prøvde Knag
Fylkesnes å skape et inntrykk av at det nærmest har vært regjeringens
politikk å legge til rette for dårlig reallønnsutvikling. Jeg tror
jeg skal minne representanten om at vi hadde et oljeprisfall i 2014, et
oljeprisfall som førte til at mange måtte ta grep. Det gjorde også
partene i arbeidslivet, som gjennom lønnsoppgjørene i kjølvannet
av oljeprisfallet bidro til moderate lønnsoppgjør for at vi skulle
gjenvinne konkurranseevnen vår. Det har vi nå klart. Nå ser vi at
reallønnsutviklingen er i bedring, og det er bra.
Men å skape et
inntrykk av – som jeg også opplevde at SV og andre forsøkte gjennom
den seks timer lange debatten i går – at vi har et særskilt problem
i Norge når det gjelder forskjeller, mener jeg er feil. Norge er
et av de landene i verden med minst forskjeller mellom innbyggerne.
Det skal vi ta vare på, og da er det viktig å hjelpe dem som har
størst utfordringer i vårt samfunn.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:51:57 ] : Eg trur Stortinget
må lytte nøye når finansministeren snakkar om systematikk. Like
før her sa ho at ein systematisk prøver å redusere bompengar, men
realiteten er at dei berre aukar og aukar, og på same måte systematisk
jobbe for å redusere forskjellane, men dei berre aukar og aukar.
Dei tala eg refererte
til her i byrjinga, er direkte frå regjeringa sjølv. Dette er informasjon
som faktisk kjem direkte frå Finansdepartementet sjølv. Så dette
er ikkje eit inntrykk vi prøver
å skape, det er eit inntrykk regjeringa offisielt fortel til Stortinget,
som er situasjonen.
Forskjellsutviklinga
ser vi i formue, vi ser ho i inntekt, men vi ser ho også geografisk,
for det er i Oslo, i Akershus og delvis i Rogaland at forskjellane
er størst. Det er der ein finn den største rikdommen i Noreg, som blir
stadig meir konsentrert i form av eigarskap, men også i form av
andre ting. Korleis vil statsråden jobbe for også å redusere dei
geografiske utslaga av forskjellspolitikken til regjeringa?
Statsråd Siv Jensen [10:53:02 ] : Det er riktig at vi har hatt
en svak økning i ulikhet i Norge, men den har altså vært der gjennom
30 år. I den perioden har ikke Fremskrittspartiet sittet i regjering.
Vi har sittet i regjering de siste seks årene. Vi vedstår oss at
den svake økningen i ulikhet fortsetter også under vår regjering,
på samme måte som den fortsatte da SV sist satt i regjering.
Da er spørsmålet:
Hva er de beste virkemidlene for å fortsette å ha et samfunn med
små forskjeller, som Norge har – og det håper jeg at SV kan anerkjenne
i denne debatten, og ikke skape et skremselsbilde eller svartmale
situasjonen i norsk økonomi. Vi lever altså i et land hvor de aller
fleste har det godt. Men et av hovedproblemene, som vi også pekte
på i stortingsmeldingen, mulighetsmeldingen, er at vi nå ser at
den gruppen som har de største lavinntektsutfordringene, er innvandrerfamilier. Det
er der veksten for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er
størst. Da handler det om å legge til rette for en bedre integreringspolitikk
og samtidig ha kontroll på innvandringspolitikken.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:54:09 ] : Faktum er at i 2018
var det 130 yrke, heilt vanlege yrke i det norske samfunnet i dag,
som fekk ein reallønsnedgang. Berre gløym 2014, berre gløym alt
det systematiske arbeidet ein har gjort – det er realiteten, det
er verkelegheita. Samtidig har direktørlønningar og lønningar til
dei på toppen auka vesentleg i den same perioden. Kan statsråden
forklare meg det enkle forholdet der: Korleis slår finansministerens
systematikk inn når 130 yrke faktisk har reallønsnedgang i 2018?
Statsråd Siv Jensen [10:54:50 ] : Det svarte jeg på i sted.
Da vi møtte oljeprisfallet i 2014, fikk det den konsekvens at man
også la an svært moderate lønnsoppgjør, som bidro til at den jevne
lønnsmottaker ikke fikk den store reallønnsutviklingen som jeg tror
mange hadde ønsket seg. Nå er det bildet snudd. Med årets lønnsoppgjør,
som partene er i havn med – i hvert fall store deler av det – er
lønnsveksten høyere enn den har vært på flere år. Det er bra. Nå
går det bedre i norsk økonomi, og det betyr også at det er lettere
for bedriftene å kunne gi lønnsvekst.
Men å prøve å
skape et inntrykk av at regjeringen ikke tar de utfordringene vi
har i dette samfunnet, på alvor, det er feil. Det er jo nettopp
derfor vi innretter alle virkemidlene slik at de skal treffe dem
som har størst behov for det. Derfor tar vi grep for å hjelpe familier
med lav inntekt, slik at de skal kunne mestre hverdagen sin bedre.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:55:52 ] : Det inntrykket er
noko som regjeringa sjølv har skapt. Det er noko dei har jobba for,
og det er ein situasjon dei har sett oss i som nasjon. Forskjellane
aukar i dag, og eg ønskjer også å bringe ein av dei andre statsrådane
inn på teppet – fiskeriministeren.
Konsentrasjonen
av makt og rikdom ser vi verkeleg også på fiskerifeltet. Nyleg omtalte
fiskeriministeren pliktsystemet, som har vore ei mare. Sist det
var oppe i Stortinget og Per Sandberg føreslo ei løysing på det,
sette han sinna i kok langs heile kysten, spesielt i Nord-Noreg –
store opprør. Det førte til at Per Sandberg trekte heile saka. No
har statsråden sagt at han ønskjer å finne ei løysing på det igjen,
og antydar at det er dei store reiarane som sit igjen med dei store
ressursane, mens vanlege folk langs kysten vil vere taparane når
ein skal gjere opp pliktsystemet. Stemmer dette?
Statsråd Harald T. Nesvik [10:56:54 ] : Nei, det stemmer ikke.
Det som er sagt, er at pliktsystemet vil bli omtalt i meldingen
som kommer til Stortinget, nettopp for å se på den delen av pliktsystemet
som ikke fungerer. Jeg tror også representanten Knag Fylkesnes får
tilbakemeldinger om at det er deler av pliktsystemet, særlig knyttet
til bearbeidingssystemet, som ikke fungerer der ute. Da må vi prøve
å innrette en fiskeripolitikk slik at vi fortsatt har lys i husene,
at vi fortsatt har bedrifter som er levedyktige langs kysten, og
at vi fortsatt har en variert fiskeflåte som faktisk gjør at vi
får brakt fisken til land, bearbeidet den og skapt verdier som kan
være med på å skape arbeidsplasser for dem som har lav inntekt over
tid, og være med på å skape inntekter som er med på å betale for
de tiltakene man gjør. Da er det viktig å ha en oppegående, lønnsom
næring langs hele kysten, og det er det vi skal legge fram en melding
om.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:57:49 ] : Statsråden svarer
ikkje på spørsmålet. Det Per Sandberg føreslo, var at ein skulle
avvikle heile pliktsystemet, sånn at dei store reiarane kunne sitje
igjen med det store kvantumet, mens dei som hadde den rettmessige
rett til å ha desse fiskekvotane, altså kystens folk, skulle sitje
igjen med smular. Dei aller rikaste i norsk fiskerinæring skulle
altså tene på omkalfatringa som regjeringa gjorde, mens kystens
folk skulle sitje igjen med omtrent ingenting.
Spørsmålet er
veldig enkelt: Kjem regjeringa til å leggje opp ein politikk – når
ein no skal gjere opp heile pliktsystemet – der det er dei store
reiarane som sit igjen med fiskekvoten, og der kystfolket, gjennom
kystfiskeria, skal sitje igjen med nær sagt ingenting? Er det sånn regjeringa
no legg opp sin politikk?
Presidenten: Presidenten
vil bare minne om at oppfølgingsspørsmålet bør være direkte relatert
til hovedspørsmålet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:58:43 ] : Det er det faktisk.
Det er ein del av fordelingssaka.
Statsråd Harald T. Nesvik [10:58:48 ] : Jeg vil gjerne svare
på spørsmålet. Det er faktisk slik at når det gjelder de som eier
fartøyet i dag – om det er en båt under 11 meter, om det er liten
kyst, mellomstor kyst eller stor kyst, om det er tråler, om det
er ringnot – er det knyttet til båt og rederi det som har med kvotesystemet å
gjøre. Det har det alltid vært. De må faktisk fiske fisken.
Når det gjelder
pliktene, regner jeg med at representanten kan smøre seg med litt
tålmodighet. Jeg har sagt at det vil komme en melding til Stortinget
som også vil omhandle pliktsystemet. Der skal vi gå gjennom disse tingene.
Å oppheve alt som har med plikter og den biten å gjøre, er ikke
den politikken det legges opp til.
Presidenten: Fredric
Holen Bjørdal – til oppfølgingsspørsmål.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:59:41 ] : Tilbake til finansministeren,
som no er nøydd til å erkjenne at under denne regjeringa har forskjellane
i formue auka betrakteleg. Likevel – i regjeringa si forskjellsmelding
brukar Siv Jensen berre tre–fire sider av over 150 på si omtale
av formue. Noko av det ho vel å bruke plass på, er å indikere at
forskjellane i formue er mindre dersom vi berre tek og fordeler
oljefondet ut på alle innbyggjarane i Noreg. Om ein deler ut 9 000 mrd. kr
på 5 millionar innbyggjarar, vil forskjellane sjølvsagt sjå mindre
ut, men det er i beste fall useriøst i ein diskusjon om privat formue.
Samtidig blir det kutta i skattane til dei rikaste under påskot
av at det vil gje fleire jobbar og meir investering, men det har
Siv Jensen aldri klart å dokumentere. Det einaste vi veit, er at
det fører til at dei rikaste betaler mindre i skatt og blir rikare.
Difor er det litt interessant å spørje finansministeren: Er det
eit poeng for regjeringa å underdrive forskjellane i formue i Noreg?
Statsråd Siv Jensen [11:00:42 ] : Vi la frem en mulighetsmelding,
som peker på hvilke muligheter vi har i dette landet for å legge
til rette for at alle innbyggerne våre skal ha et best mulig liv.
Det handler om å legge til rette for verdiskaping på den ene siden,
for det viktigste vi gjør for å trygge innbyggerne våre, er å sørge
for at innbyggerne våre har en jobb å gå til. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet
synes det er litt leit – tror jeg – at det går godt i norsk økonomi.
Det er rekordlav arbeidsledighet, sysselsettingen er på vei opp,
sysselsettingsandelen har snudd til det positive, det er vekst over
hele landet og i alle bransjer. Det er vel et tegn på at den samlede
økonomiske politikken til regjeringen virker – kombinasjonen av
de investeringene vi tar, av at vi faktisk holder oss med et konkurransedyktig
skatte- og avgiftssystem. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet er opptatt
av å skjerpe skattetrykket. Det er denne regjeringen imot. Vi mener at
et konkurransedyktig skattesystem er nødvendig for å sikre arbeidsplasser
og nyskaping, slik at vi får skatteinntekter som kan finansiere
velferden.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:01:59 ] : Mitt spørsmål går
til finansministeren.
Hva har bommer
noen gang gjort for oss? Vi i Miljøpartieti De Grønne mener det
er en helt nødvendig løsning i dagens situasjon, med det akutte
behovet for å gjøre luften renere for de tusenvis av menneskene
som rammes av høy luftforurensning rundt de store byene. Rundt de
store byene har bommene også den egenskapen at de gir oss en sårt
tiltrengt oppbygging av kollektivtilbud og løsninger for gående
og syklende.
Samtidig satser
regjeringen stort på bommer i resten av landet for å finansiere
rådyre veiprosjekter som utvider kapasiteten og legger til rette
for mer forurensning, noe som er det motsatte av det vi i Miljøpartiet
De Grønne ønsker. Vi er derfor i den ironiske situasjonen at Miljøpartiet
De Grønne er det partiet som har stemt imot flest distriktsbommer
på Stortinget de siste årene. Med Miljøpartiet De Grønnes bompengepolitikk ville
folk flest i distriktene betalt 50 mrd. kr mindre i bompenger, mot
de 15 mrd. de f.eks. kunne spart med Fremskrittspartiets politikk.
Og dette er før regjeringens siste vedtak om enda flere bommer.
Mitt spørsmål
er: Er statsråden enig i at lavinntektsfamilier i distriktene ville
spart mer med Miljøpartiet De Grønnes forslag om 50 mrd. kr mindre
i bompenger enn f.eks. Fremskrittspartiets 15 mrd. kr i innsparing?
Statsråd Siv Jensen [11:03:27 ] : Problemet til Miljøpartiet
De Grønne er ikke at de nødvendigvis er imot bommer, men at de er
imot veier. Jeg tror det ville være en veldig mager trøst for lavinntektsfamiliene
i distriktene at de ikke hadde veier å kjøre på. De er kanskje mer
avhengige enn noen av å kunne komme seg til og fra jobb med bil.
Det er mange som er skiftarbeidere og jobber om natten som ikke
har noen bussalternativer, slik man har her i Oslo. Man må prøve
å sette seg inn i den situasjonen som mange mennesker som bor i
distriktene, faktisk er i. De kan ikke hoppe på en T-bane eller
en trikk eller en buss. De må kjøre bil. Da er det viktig at vi
klarer å gjøre flere ting i samferdselspolitikken.
Ja, vi skal bygge
ut gode kollektivløsninger rundt de store byene, der det er befolkningsgrunnlag
stort nok til å ha det. Og så må vi sørge for å ha en god og velutbygd infrastruktur,
veier, i distriktene. Jeg tror ikke Miljøpartiet De Grønne har veldig
mye å slå seg på brystet for her. De vil ikke bygge ut veier. Det
vil denne regjeringen. Derfor har vi styrket samferdselsbudsjettet
med 75 pst. siden vi kom i regjering.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ruth Grung (A) [11:04:54 ] : Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.
De giftige algeangrepene
den siste tiden rammer oppdrettsnæringen og kystsamfunnene i Nordland
og deler av Troms hardt. Det er bra at Havforskningsinstituttet,
Fiskeridirektoratet og andre deler av forvaltningen har stilt opp
med kunnskap for å prøve å redusere skadene. Det er også viktig
at de har kommet ut med informasjon om at det trolig ikke er oppdrett
i seg selv som er årsaken til algespredningen.
Algeoppblomstringen
har store konsekvenser, spesielt for de mange hjørnesteinsbedriftene
og ansatte, som frykter for jobbene sine. Flere er nå blitt permittert. Det
er viktig å holde på lokale, norskeide aktører og opprettholde mangfoldet
i næringen. Det tar opptil tre år å produsere fisk. Mange står i
dag i en vanskelig situasjon med hensyn til å sikre aktivitet framover,
spesielt på lokale slakterier. Hvilke konkrete forslag til tiltak
har ministeren, og da tenker jeg spesielt rettet inn mot de små og
mellomstore aktørene som nå er rammet, slik at de raskt får opp
igjen aktiviteten sin?
Statsråd Harald T. Nesvik [11:06:15 ] : Jeg møtte faktisk samtlige
av aktørene for to dager siden, for å lytte til dem, for å høre
hva som er utfordringene deres i den situasjonen de nå står i. Det
er viktig at de tiltakene som er fattet, som vi skal fatte, og som
vi skal bidra med, er effektive, treffer den enkelte ut fra det
behovet som man har, i den situasjonen som man står i.
Vi avtalte også
– etter ønske fra oppdretterne selv – at de nå måtte få lov til
å håndtere krisen. Så må vi bruke tiden til å komme tilbake med
tiltak, sette oss ned rundt bordet, finne fram til hva som nytter,
hva de ønsker, og hvordan vi skal angripe det.
Det jeg har sagt,
er at fra myndighetenes side skal vi bidra. Vi skal bidra med tiltak
for å få opp igjen produksjonen, men da ut fra hva som hjelper.
Derfor har jeg allerede avtalt at jeg skal møte næringen igjen i
neste uke, oppe i Lofoten. Videre har jeg invitert dem til et møte når
vi har fått tatt hånd om situasjonen, som vi er nødt til å gjøre.
Det er ikke over ennå, det fortsetter. Jeg var selv med og tok vannprøver
for to dager siden, samtidig som jeg bl.a. besøkte Mortenlaks, som
er en av dem som er hardest rammet, med bortimot 85 pst. tap av
sin egen produksjon.
Vi får forskjellige
innspill, men vi må også vite og ta inn over oss at noen har mistet
smolten sin, den aller minste fisken. De har behov for én type tiltak.
Noen har smolt som står på land i dag, og som skal settes ut i sjøen. De
har behov for én type tiltak. Andre har fisk som nå skulle vært
til slakting – de har et annet behov for tiltak. Derfor er det viktig
at vi bruker denne tiden – som også oppdretterne selv har bedt om
– til å finne de rette tiltakene. Det skal jeg gjøre. Jeg har allerede
invitert bransjen til et møte. Vi skal sette oss ned, nettopp for
å finne fram til det som skal komme. Det kan være ulike tiltak som
vi kommer til å vurdere i så henseende.
Ruth Grung (A) [11:08:15 ] : Jeg takker for svaret, og jeg
takker for at statsråden har oppsøkt området og går i dialog. Men
jeg er også kjent med at han har fått et brev fra de som representerer
over 44 av de små og mellomstore i Salmon Group. Styrelederen er
også fra området. De store børsnoterte selskapene kan flytte massen
sin rundt, mens de små er lokalisert i de områdene som nå er rammet.
Ett av de konkrete tiltakene som de foreslår, er å ha økt fleksibilitet
i den krisesituasjonen som de er i nå, og muligheter til å flytte
og bruke gamle lokaliteter, osv.
Vil man se litt
vekk fra det strenge regimet for forvaltning for også å sørge for
at vi ikke mister det mangfoldet som er knyttet opp mot små og mellomstore
aktører? Og har man tanker om beredskap, å bruke kunnskap for å
unngå slik?
Folk som høster
og lever av havet, er avhengige av rent hav og at det er bærekraftig,
men havet er også lunefullt. Så hvordan bruke den kunnskapen slik
at man kan komme den utviklingen som nå skjer, i forkjøpet? Og da er
også økt fleksibilitet viktig.
Statsråd Harald T. Nesvik [11:09:20 ] : Som jeg sa: Det er
en rekke tiltak vi må gå inn og se på. Det ene er selvsagt overvåkingsbiten,
som av en eller annen grunn ble lagt ned i 2010. Da var det ikke
denne regjeringen som satt, men det ble lagt ned i 2010. Hva som
var grunnen til det, vet jeg ikke; jeg går inn og ser på det.
I tillegg vet
vi faktisk ikke nok om hvorfor denne algen fikk denne oppblomstringen
og ble giftig. Det er en annen ting vi må se på. Vi må bruke penger
til forskning, som denne regjeringen har gjort så til de grader:
bevilget penger til havrelatert forskning.
Så må vi se på
det som har å gjøre med biomasse i anleggene, vi må se på lokaliteter
som kan være tilgjengelige. Det er ulike forhold knyttet til de
små, mellomstore og store aktørene. Dette er nettopp det vi skal
se på og drøfte på møtet.
For øvrig er nettopp
en av de partene jeg møtte, Mortenlaks, en del av Salmon Group.
Jeg fikk førstehåndskunnskap fra dem da jeg sto på merdekanten og så
det forferdelige synet som møtte meg der. Men de ba: La oss få lov
til å håndtere krisen først, la oss få bruke den tiden som må til
for å treffe de riktige tiltakene. Og det skal vi gjøre.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Ruth Grung.
Ruth Grung (A) [11:10:32 ] : Betyr det at ministeren også vil
se litt vekk fra det strenge forvaltningsregimet og lage særordninger
knyttet til små og mellomstore bedrifter? Når det gjelder en del
av de lokalitetene som nå er rammet, vil det ta to år før de kan
tas i bruk igjen, så det er jo en kort horisont. De har jobbet døgnet rundt
over lang tid med krisesituasjonen, men det å ha forutsigbarhet
og å ha en minister som sier ja til de tiltakene de selv har foreslått,
hadde vært veldig fint å få høre herfra.
Statsråd Harald T. Nesvik [11:11:05 ] : Ja – men jeg tror det
aller viktigste vi gjør, er at vi først lytter til dem som står
i problemene og lar dem få definere hva som kan hjelpe dem i den
akutte situasjonen, altså både på kort, mellomlang og lang sikt
– hva som gjør at vi kan få dette til igjen. Det er det de har bedt
meg om. Det har jeg tenkt å gjøre, og jeg vil ha kontinuerlig kontakt
med næringen for at vi skal få det til.
Så har allerede
både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet gitt en rekke dispensasjoner
for å håndtere situasjonen som man står oppe i. All krisehåndtering
som vi ender opp i her, tilsier at vi lar den som står nærmest krisen,
som står og håndterer den, og som nå faktisk er Fiskeridirektoratet
der oppe, få håndtere krisen først. Så må vi komme med tiltakene,
og vi skal komme med dem i tide, slik at vi får dette oppe og gå
igjen. For det har jeg virkelig behov for å si: De står i store
problem, de jobber døgnet rundt, og da fortjener de at vi tar det
på alvor, og at vi sørger for å komme med avbøtende tiltak knyttet
til denne produksjonen, som de selv vil ta initiativ til.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:12:20 ] : Sjølv om eg har mykje
kritisk å seie til fiskeriministeren, synest eg han handterer situasjonen
bra i denne saka. Men det er òg mange sider ved denne saka som reiser
nye spørsmål, bl.a. kva kapasitet vi har for miljøovervaking av bl.a.
algar, og ikkje minst kva type beredskap ein har dersom slike ting
skjer.
Det er grunn til
å tru, og det er fleire som også har sagt det, at denne typen tilfelle,
med oppblomstring av algar eller andre ting som vil kunne skade
næringar langs kysten, vil kunne auke i tida framover. Har statsråden
planar om å gjere noko totalt sett med miljøberedskapen langs kysten,
bl.a. når det gjeld biologi og utvikling av algar osv?
Statsråd Harald T. Nesvik [11:13:15 ] : Jeg har allerede tatt
kontakt med Havforskningsinstituttet, for vi trenger mer kunnskap,
vi trenger å se på ulike modeller for hvordan vi kan både overvåke
og bruke de strømningskartene som allerede er der. Vi har BarentsWatch, som
allerede fungerer. Men vi må også se på de ulike modellene.
Hvorfor man ikke
har hatt gode systemer på plass, er nok representanten bedre til
å svare på enn meg, all den tid det var den regjeringen som satt
i 2010, som sørget for å legge ned den algeovervåkningen som faktisk
var langs kysten, fram til da, som det bl.a. ble jobbet med.
Her er det viktig
at vi ikke skylder på hverandre, men at vi faktisk kan jobbe sammen
framover og se på hvordan vi kan bli bedre, hvordan vi kan utvikle
modellene for å møte framtiden. For vi har hatt flere algeoppblomstringer
som ikke er så veldig kjent. I 2008 hadde vi også dødelighet knyttet
til alger. Heldigvis kom det et lavtrykk og reddet oss, slik at
det ble kortvarig. Vi hadde en stor algeoppblomstring i 1991, som
ikke var knyttet til oppdrettsbiten. Derfor er det viktig at vi
tar grep, og at vi gjør vårt beste for å unngå dette i framtiden.
Presidenten: Vi
går da videre til neste, og siste, hovedspørsmål.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:14:36 ] : Mitt spørsmål går til
finansministeren.
I år er det 200 år
siden Oslo Børs ble etablert. I forrige måned feiret en 200-årsjubileet
med brask og bram i Oslo rådhus, men det kan se ut til å bli en
trist utgang på jubileumsåret. Oslo Børs er en viktig nasjonal institusjon
som er bygd gjennom generasjoner, som har tjent norsk næringsliv
godt, og som har bidratt til å sikre kapital for bedrifter rundt
om i hele vårt langstrakte land. Det at vi har hatt en selvstendig
nasjonal børs, har vært et viktig bidrag til at det har vært kort
vei mellom børsen og dem som børsen skal tjene.
Det som nå skjer,
er at Oslo Børs er satt i spill, ikke gjennom en bevisst strategi
fra børsens eiere, men som følge av et oppkjøpsraid fra et europeisk
børskonsern, som bak ryggen på styre og ledelse i børsen har sikret
seg aksept fra over halvparten av aksjonærene i børsen. Det er klare
advarsler fra den største eieren i børsen, DNB, der staten selv
er en stor eier, klar advarsel fra sparebankene som eiere, klar
advarsel fra KLP og klare advarsler fra en av regjeringspartienes
fremste næringspolitikere fra Vestlandet, Ove Trellevik, som i VG
har sagt at norsk næringsliv vil få vanskeligere tilgang til kapital,
og at norsk finansnæring vil kunne forvitre over tid.
Hvorfor mener
finansministeren det er fornuftig, etter 200 år, at vi ikke lenger
skal ha en selvstendig børs i Norge?
Statsråd Siv Jensen [11:16:39 ] : La meg først si at jeg deler
representanten Gjelsviks gode beskrivelser av børsen og børsens
betydning i Norge, men la meg minne litt om forhistorien. Børsen
ble privatisert i 2001 av Stoltenberg-regjeringen. Staten eier ikke
aksjer i børsen. Da denne budkonkurransen, om man skal kalle det det,
mellom de to aktørene oppsto, var Finansdepartementets oppgave én,
og den var begrenset til å prøve om de to aktørene, altså Euronext
og Nasdaq, var egnede eiere etter regelverket – et regelverk som
er vedtatt av Stortinget. Det var det som var Finansdepartementets
mulighet i den saken.
Det er ikke sånn
at vi ikke kommer til å ha en børs i Norge fremover. Det jeg registrerer,
er at det nå er opp til de private aksjonærene, eierne av børsen,
å avgjøre hvem de eventuelt vil selge eierandelene sine til. Det
må være opp til de private aksjonærene. Det er ikke Finansdepartementets
eller regjeringens oppgave.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:17:55 ] : Det er finansministeren
som i henhold til loven sitter med ansvaret for å godkjenne eller
ikke godkjenne, og de kriteriene som finansministeren skal vurdere
ut fra, er både hensynet til finansiell stabilitet og hvordan en
tjener det norske kapitalmarkedet. Det har kommet klare advarsler
fra finansnæringen, fra bankene, fra næringslivet, som børsen skal
tjene, og fra sentrale representanter fra regjeringspartiene mot
det som nå skjer. Børsen har en helt sentral rolle og er verdensledende
på områder som energi, shipping og sjømat. Når man ser på erfaringene med
Euronext, der en har fått selskapsflukt på 60 pst. i antall noterte
selskaper på Euronexts børser, hvorfor er det fornuftig å gjøre
Oslo Børs til en filial under Euronext i stedet for å beholde en
selvstendig, nasjonal børs i Norge?
Statsråd Siv Jensen [11:19:02 ] : Jeg tror jeg vil gjenta det
jeg sa i sted: Oslo Børs ble privatisert av Stoltenberg-regjeringen
i 2001, og staten har ingen eierandeler i børsen. Regjeringens og
Finansdepartementets oppgave er å vurdere egnetheten til de to aktørene
som ønsker å overta aksjer i børsen. Det har vi gjort, basert på en
vurdering også gjort av Finanstilsynet. Og vi har fulgt det regelverket
som er vedtatt av Stortinget. Det er typisk Senterpartiet å prøve
å skape usikkerhet og uro om hvorvidt vi kommer til å ha en børs
i Norge fremover. Selvfølgelig kommer vi til å ha en børs. Men det
er altså slik at jeg må følge det regelverket jeg forvalter, og
det har jeg gjort til punkt og prikke.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.
Geir Pollestad (Sp) [11:20:11 ] : I denne spørjetimen har me
høyrt at finansminister og partileiar Siv Jensen har snakka mykje
om politikk som ho vil, men kanskje ikkje får heilt til. Då vil
eg òg, når det gjeld Oslo Børs, stilla eit spørsmål om kva finansministeren
ønskjer. Mitt spørsmål er eigentleg ganske enkelt: Er finansministeren
einig med Senterpartiet og ønskjer ein spreidd og i stor grad nasjonal
eigarskap til Oslo Børs? Eller ønskjer partileiaren i Framstegspartiet
at Oslo Børs skal verta ein filial av eit europeisk børskonsern?
Statsråd Siv Jensen [11:20:49 ] : Jeg er opptatt av at børsen
skal være en god markedsplass for de aktørene som er der. Det er
Oslo Børs, og det er all mulig grunn til å tro at det kommer Oslo
Børs til å fortsette å være.
Jeg må igjen minne
om forhistorien i dette, tilbake til 2001. Da var det et bredt flertall
i denne sal – kanskje med unntak av Senterpartiet, som tok noen
forbehold – som sluttet seg til Stoltenberg-regjeringens forslag
om å privatisere børsen. Og så er det altså slik at privat eierskap
har vi mye av i Norge. Jeg trodde ikke Senterpartiet var mot det.
Privat eierskap synes å fungere relativt godt, og her er det altså
snakk om en institusjon som har vært privat eid siden 2001, som
fortsatt skal være privat eid fremover, og som skal være en markedsplass
for aktørene som er notert på børsen.
Presidenten: Kristoffer
Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:21:56 ] : Forutsigbarhet og
åpenhet er viktig for tilliten til politikerne både i finanspolitikken
og på andre områder. For eksempel er vi i De Grønne som sagt åpne
om at vi omfavner bommene rundt de store byene, som en nødvendig løsning
i dagens situasjon. I Bergen har sågar Thor Haakon Bakke bokstavelig
talt klemt en bom. Statsråden har talt varmt om regjeringens politikk
for å utvide veiene over hele landet, også når det medfører dyre
bommer. Mitt spørsmål er: Er statsråden så stolt over regjeringens
bompolitikk at hun vil ta med seg samferdelsminister Dale ut i distriktene
og klemme en bom?
Presidenten: Presidenten
må minne om at ifølge forretningsordenen skal oppfølgingsspørsmålet
være relatert til hovedspørsmålet. Presidenten vil allikevel la det
være opp til statsråden å vurdere om hun vil svare på dette.
Statsråd Siv Jensen [11:22:53 ] : Jeg er ikke helt sikker på
hva bompenger i distriktene har å gjøre med Oslo Børs, men jeg kan
forsikre representanten om at regjeringen kommer til å fortsette
arbeidet med å bygge ut infrastruktur over hele landet, gjøre bompengeandelen
lavest mulig for bilistene og legge til rette for at vi får god
infrastruktur, som er viktig for vårt næringsliv, og som er viktig
for innbyggerne våre. Da må vi sørge for at det bevilges penger
til veibygging. Det har vi gjort. Samferdselsbudsjettet har økt
med 75 pst. siden vi kom i regjering, og bompengeandelen har gått
ned – den ville ellers vært mye høyere. Og som jeg sa til det forrige spørsmålet
som representanten stilte: Det er mulig Miljøpartiet De Grønne er
imot bom, men Miljøpartiet De Grønne er også imot vei. Det er i
grunnen svar godt nok.
Presidenten: Med
det er den muntlige spørretimen omme.