Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:45:03] (ordfører for saken): Jeg vil takke Rødt for at de fortsetter å være med oss på å sette bemanningsbransjen i fokus. Det er en viktig debatt, som må holdes levende. Det er en viktig debatt, som sikrer folkeopplysning, bevisstgjøring og det å få tilbake en kultur for fast ansettelse i de bedriftene som skal ha egne fagfolk.

I denne saken er komiteen uenig etter første linje. Derfor er det ikke noen saksordførermerknader i saken. Senterpartiets standpunkter framkommer i merknader hvor Senterpartiet er med.

Senterpartiet er ikke enig i forslagene fra Rødt. Vi er ikke enig i et lovforslag om at en skal forby bemanningsbransjen i norsk arbeidsliv. Vi mener at bemanningsbransjen har en rolle i å dekke vikariater, og de kan også ha en rolle i å formidle arbeidskraft. Senterpartiet er heller ikke enig i at en i Østlands-området skal ha en særregel for bruk av bemanningsselskaper, etter § 14-12 (2) i arbeidsmiljøloven, for de problemene som er i bygg og anlegg i Østlands-området, er ikke vesentlig forskjellig fra de problemer som vi har i andre deler av landet.

Det som for Senterpartiet er det viktigste nå, er at vi arbeider for at Arbeidstilsynet skal få lovhjemmel til å kontrollere at de lovendringene i arbeidsmiljøloven som gjelder fra 1. januar 2019, følges opp. At det kontrolleres og eventuelt straffes på ordinær måte, er Arbeidstilsynets oppgave. Vi har fått beskjed om at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med saken, og det er viktig at det skjer raskest mulig.

Fra 1. januar 2019 er det avklart at bemanningsforetak – som etter Senterpartiets syn bør skifte navn til vikarforetak – skal ha faste ansettelser med lønn mellom oppdrag, slik at de ansatte har forutsigbar arbeidstid, og dermed lønn i et omfang som er forhåndsbestemt før mertid og overtid, og som dermed gir forutsigbarhet for inntekt hver måned. 5–20-prosentkontrakter er etter min forståelse i strid med Stortingets vedtak.

Senterpartiet går altså inn for at en skal avklare at § 14-12 (1) bare skal brukes i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 (2b). Vi går inn for at 14-9 (2f) skal ut. Vi går imot at bemanningsbyråer skal bli opplæringsbedrifter. Vi går også inn for at det skal være et reelt vikarbehov som gjelder.

Jeg tar opp de forslagene der Senterpartiet er medforslagsstiller.

Arild Grande (A) [13:48:22]: Arbeiderpartiet ønsker et trygt og rettferdig arbeidsliv, med hele faste stillinger og en lønn man kan leve av.

Utviklingen i arbeidslivet i dag går på mange områder dessverre i feil retning. Vi har fått signaler og rapporter fra særlig byggebransjen, men også fra ulike andre bransjer og fra ulike deler av landet om at innleie brer om seg på stadig flere områder, innleie hvor man bruker billig – gjerne utenlandsk – arbeidskraft, som fortrenger faste ansettelser og norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det var bakgrunnen for at fagbevegelsen samlet seg utenfor Stortinget i bønn om at politikerne lytter og ser hva som foregår i norsk arbeidsliv. Regjeringspartiene ignorerte advarslene, men stortingsflertallet – det var før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering og ut av norsk arbeidsliv – trumfet gjennom betydelige innstramminger i innleieregelverket.

Vi hadde godt håp om at bemanningsbransjen og arbeidslivet skulle følge de nye bestemmelsene, som innebærer at innleie kun skal være mulig for virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtaler, med fagforening med innstillingsrett, og at det skal gjøres avtale med tillitsvalgte om innleie. Men umiddelbart, da det nye regelverket trådte i kraft 1. januar i år, så vi at det poppet opp både nye virksomheter og nye kontraktbestemmelser, som var bevisste forsøk på å sno seg unna regelverket, kontrakter på 5 pst. – enkelte steder helt ned mot 3 pst. – hvor man er forpliktet til å forholde seg til én arbeidsgiver og ikke får ta på seg oppdrag fra andre. Man ser at virksomheter som har som eneste forretningsidé å vinne anbud, finner smutthull i regelverket for å definere at de har et midlertidig og uforutsett behov for arbeidskraft. Det er en utvikling i arbeidslivet som vi slett ikke vil ha. Det er en bevisst strategi for å lure seg unna det norske regelverket. Det er med på å smuldre opp noe grunnleggende i arbeidslivet, som handler om trygghet for lønn, trygghet for arbeid.

Det har gått så langt at vi ser oss nødt til å fremme forslag om forbud mot innleie i Oslofjord-området, men også i de mest utsatte bransjene og områdene i Norge, og å fremme forslag om å redusere bemanningsbransjen til å være det som var utgangspunktet, nemlig å levere rene vikariater til arbeidslivet og ikke fortrenge faste ansettelser. Vi kommer tilbake til eksemplene – som nylig er vist på NRK – på hvordan dette utnyttes og bevisst lures unna regelverket ved Veterinærinstituttet på Ås.

Arild Grande (A) [13:51:35]: Jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:51:53]: Det er bare ett år siden Stortinget behandlet en sak om innleie, da det særlig i bygg- og anleggsbransjen i Oslo-området var en stor andel innleie, som brøt med hovedregelen om faste ansettelser og flere grunnleggende forutsetninger i arbeidsmiljøloven. Det ble derfor vedtatt flere innstramminger i adgangen til innleie, og det nye lovverket trådte i kraft 1. januar i år. Reglene som ble skjerpet i fjor, innebærer bl.a. at bruken av avtale om fast ansettelse uten garantilønn ikke kan videreføres. Representantforslaget hevder at bemanningsbransjen «legger opp til å omgå lovendringene». Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å påstå dette, og har lyst til å legge til at selv om det er politisk opportunt å generalisere ut fra enkelteksempler, er det et dårlig grunnlag for politiske beslutninger.

Selv om vi ser en økning i bruken av innleie i deler av bygg- og anleggsnæringen, viser kartleggingen av bruken av innleie i norsk arbeidsliv at dette samlet sett ikke utgjør mer enn 1,5–2 pst. av alle sysselsatte. Faste, hele stillinger er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Vi ser dessuten at bruken av midlertidige ansettelser har gått ned og nå er lavere enn under forrige regjering, arbeidsledigheten har ikke vært så lav på 10 år, og andelen som jobber deltid, er synkende.

At norsk arbeidsliv hovedsakelig er godt, trygt og anstendig, betyr ikke at vi ikke finner eksempler på uakseptable arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, men vi løser ikke brudd på lover med flere lover, men vi gjør det gjennom bedre oppfølging av dem vi har. Departementet er i gang med å utrede tiltak for bedre kontroll og håndheving av ulovlig innleie, og det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om dette i løpet av våren 2019. Dette kommer på toppen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, som under denne regjeringen er trappet betydelig opp, gjennom opprettelsen av syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, strengere straffer og høyere bøter for dem som bryter lover og regler, krav om lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter som det offentlige betaler for, for å nevne noe.

Så har jeg lyst til å minne om at norsk næringsliv også ønsker et trygt og godt og ryddig arbeidsliv, med like konkurransevilkår for alle. Jeg har sagt det før og sier det igjen: De fleste bedriftseiere i Norge har barn i samme barnehage som sine ansatte og kjøper melk på samme lokalbutikk. De ønsker konkurransedyktige forhold, de ønsker fjerning av formuesskatt og mulighet til å leie inn arbeidskraft. Norske bedrifter ville blitt drevet konkurs om de skulle konkurrere med useriøse selskaper som driver rovdrift på sine ansatte. Så vi står sammen i kampen mot useriøst arbeidsliv. Men et forbud mot innleie gir for lite fleksibilitet når det gjelder virksomhetenes behov for å ta unna arbeidstopper, vikariater og sykefravær.

Det gjennomføres nå kartleggingsprosjekter i samarbeid med partene i arbeidslivet for å følge med på utviklingen. Det er et felles ansvar for alle parter i arbeidslivet å bidra til etterlevelse av regelverket, og partene jobber for at bedriftene ikke skal tilby stillingsprosenter ned mot 5–10 pst.

De nye reglene har kun virket siden nyttår, og vi mener det er for tidlig å konkludere med at det er behov for flere tiltak. Derfor anbefaler Høyre å stemme nei til forslaget.

Erlend Wiborg (FrP) [13:55:07] (komiteens leder): For knapt et år siden hadde vi en tilnærmet lik debatt som den vi ser konturene av her i dag. Regjeringen foreslo i fjor endringer i arbeidsmiljøloven for å sikre at hovedregelen om fast ansettelse ligger fast, og for å tydeliggjøre definisjonen av fast ansettelse. Det ble også gjort flere målrettede grep for å rydde opp i utfordringer særlig knyttet til innleie i bygg- og anleggsbransjen i Stor-Oslo. Innstrammingen trådte i kraft i januar i år. Den 5. mars ble det fremmet forslag fra Rødt der en etter tre måneders virkningstid konkluderer med at innleiereglene ikke blir overholdt, og vil gå over til forbud. Det er, etter mitt skjønn, ikke mulig å ta seriøst.

Vi vet at det har vært utfordringer knyttet til innleie i bygg- og anleggsbransjen i Oslo-området de senere årene. Det var også derfor vi satte i gang nødvendige tiltak i fjor. Vi vet at det har vært behov for en tydelig definisjon av fast ansettelse, med f.eks. krav om forutsigbarhet for arbeid. Derfor gjorde vi de nødvendige presiseringene i fjor. Vi vet at arbeidslivskriminalitet er og har vært en utfordring over tid. Derfor har vi gjort en rekke grep de siste årene for å styrke kampen mot useriøse aktører, f.eks. gjennom a-krimsentrene.

Det er spesielt å få et slikt forslag om forbud mot innleie nå, kun kort tid etter at fjorårets vedtak er trådt i kraft. Konklusjonene som trekkes, kan ikke trekkes etter så kort tid. Til det har tiden vært for knapp. Det er heller ikke slik som Arbeiderpartiet og flere hevder i saken, at innleie og adgangen til midlertidige ansettelser er et generelt problem. Det kan vi fastslå, for vi har sett virkningen over tid. Vi vet imidlertid at andelen innleie via byrå har vist seg å være rimelig stabil, på om lag 1,5–2 pst. av årsverkene i landet. Vi vet også at andelen midlertidige ansettelser ikke er høyere nå enn tidligere. Jeg vil derfor sitere fra en faktasjekk på faktisk.no fra 8. februar 2018:

«Med utgangspunkt i 2017-tallene finner vi at det generelt sett ikke er dekning for å påstå at det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før.»

Fremskrittspartiet er opptatt av at både arbeidstaker og arbeidsgiver opplever gode og trygge rammer for sitt virke. Det har vi sørget for gjennom endringene vi gjorde i fjor. Vi har sikret nødvendig fleksibilitet for arbeidsgiverne, større forutsigbarhet for innleide og tydeliggjort definisjonen av fast ansettelse. Skal det vurderes nye tiltak, må det være på bakgrunn av faktiske endringer som gir grunn til bekymring. Det er ikke situasjonen i dag.

Solfrid Lerbrekk (SV) [13:58:17]: Igjen har me denne saka oppe til diskusjon, og igjen er det steile frontar i Stortinget om kor trygt eller utrygt arbeidslivet skal vera for den enkelte. Det vert nok ikkje siste gongen i denne perioden. Det er framleis slik at bemanningsbransjen har eit sterkt grep om arbeidsformidlinga, og det er framleis slik at lovendringa som vart vedteken i fjor sommar, vert omgått av bedriftene.

På NRK måndag kunne ein lesa om Statsbygg som i sine anbodsprosessar pressar prisane ned og ikkje vil vedkjenna seg ulovlegheitene som føregår på deira eigne byggjeplassar. Dette viser kor stort behovet er for at Stortinget no strammar inn reglane i heile arbeidslivet for å sikra at den enkelte arbeidstakaren vert rettferdig behandla. Bemanningsbransjen driv nemleg ikkje med verdiskaping. Det einaste formålet med bransjen er kjøp og sal av arbeidstimar på kostnad av dei som utfører jobbane til fordel for sjefar og direktørar.

Tidlegare i vår vart det sett lys på eit tema som eg har vore bekymra for i lang tid, nettopp ønsket til bemanningsbyråa om å få kloa i lærlingordninga. Dette ønsket har dei av ein grunn, og det er at namnet «lærebedrift» er eit kvalitetsstempel som gjev anledning til å vinna meir frå ein marknad som trass alt har tydelege plussfaktorar for dei som er godkjende og aktive lærebedrifter. Eg har sjølv sete i y-nemnd og diskutert denne problemstillinga. Det svaret eg fekk frå Jan Tore Sanner på spørsmål om opning av regelverket, burde bekymra dei fleste av oss som er opptekne av kvalitet i fagopplæringa.

Vidare i denne saka er SV med på alle forslag som vil medføra ei struping av bemanningsbransjen. SV er ikkje fornøgd før bemanningsbransjen er ute av norsk arbeidsliv. Vårt mål er at alle arbeidsfolk skal ha ei trygg, heil, fast og direkte tilsetjing, der det også ligg betre til rette for at folk tør å organisera seg, men våre forslag vert dessverre nedstemte igjen.

Jon Gunnes (V) [14:01:08]: Nok engang vil Rødt forby en hel bransje basert på en konstruert debatt. Innleie er ingen trussel mot det seriøse arbeidslivet. I dag utgjør innleie i norsk arbeidsliv totalt 1,5 til 2 pst. av de sysselsatte. Samtidig er det nok riktig at andelen er høyere i bygge- og anleggsbransjen. Det er bl.a. på det grunnlaget vi akkurat har vedtatt å innføre nye regler som skjerper vilkårene for innleie.

For Venstre er det viktig at veien inn i arbeidslivet blir lettere for alle de gruppene som i dag holdes utenfor. Vi vil senke terskelen for å komme i jobb. Samtidig må målet være hele stillinger for så mange som mulig, og at alle skal ha gode, forutsigbare vilkår for arbeidet sitt. For oss går likevel ikke veien til fast ansettelse og heltidsstillinger gjennom totalforbud mot innleie, mindre stillingsbrøker eller kortere kontrakter. Forbud betyr nemlig i verste fall at mange av disse menneskene aldri får en sjanse og aldri får prøvd seg. For selv om det går godt i Norge og sysselsettingsgraden øker, står én av fem i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet.

Venstre jobber for et trygt arbeidsliv for alle som kan og vil jobbe – at alle disse får plass. Derfor prioriterte vi inkluderingsdugnaden da vi gikk inn i regjeringen i fjor. Det betyr et bredt sett med virkemidler for å inkludere mennesker som av ulike grunner ikke har fått plass i arbeidslivet. Poenget er: Vi finner løsninger der andre finner forbud.

For Venstre er det helt grunnleggende at arbeidstakere som blir leid ut, blir likebehandlet med de ordinære ansatte som gjør samme arbeid. Vi må jobbe for å hindre misbruk. Dersom loven ikke blir fulgt, kan kontroller og sanksjoner være vel så viktig og effektivt som forbud. Derfor satser vi på det aktive arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Denne regjeringen har opprettet syv arbeidskrimsenter i hele landet.

Vi skal ha et seriøst arbeidsliv, men Venstre mener bekymringen først og fremst bør rettes mot dem som står utenfor arbeidslivet, ikke mot dem som har fått foten innenfor, om det så er i innleiebransjen.

Bjørnar Moxnes (R) [14:04:13]: På Dagsrevyen i går ble det avslørt massiv innleie på en av Norges største byggeplasser, det nye veterinærbygget på Campus Ås, der staten er byggherre, med opp mot 60–70 pst. innleie på elektroarbeidet. Statsbygg innrømmer i innslaget at de også har avdekket, når de har kontroller på byggeplassene, at urovekkende mange arbeidere har små brøkstillinger.

Dette er bare ett av mange eksempler på at innleie av arbeidskraft på byggeplasser rundt Oslofjorden er ute av kontroll. Samtidig tvinner regjeringen tommeltotter og er selvtilfreds i sine uforpliktende festtaler om den norske modellen. Men hvor er den faste ansettelsen på statens egen byggeplass, den som gjør at folk kan få boliglån i banken? Hvor er lærlingene? Hvor er stillingsvernet? Hvor er de organiserte arbeiderne? Ja, hvor er den lovpriste norske modellen blitt av?

Den blir fjernet av bemanningsbyråene og av EØS-avtalens frie flyt. Som tillitsvalgt Jan-Ole Evensen i EL og IT Forbundet sier det: Dette er en dødsspiral for arbeidslivet vårt. Anniken Hauglie slår på sin side ring om bemanningsbransjen – en bransje bygd på løsarbeid. Det er selve forretningsmodellen for disse byråene.

Det som nå trengs, er handling, ikke de borgerliges handlingslammelse. I dag behandler Stortinget et forslag fra Rødt om

1. å forby innleie fra bemanningsbyråer generelt

2. som et strakstiltak, å få vekk innleie fra byggebransjen rundt Oslofjorden

Dessverre stemmer de borgerlige partiene nei til begge forslagene i år, mot bedre vitende. Fra 1. januar ble regelverket strammet inn for bemanningsbyråene. Så viser de at de fortsatt ikke vil føye seg, men omgår loven systematisk. På den store Fafo-konferansen i går var byggebransjen selv svært kritisk til den store innleien av arbeidskraft. Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening sa at det har vært en halvering av antallet fast ansatte hos entreprenørene i Oslo-området fra 2007 til 2015. Konsekvensen er en deklassering av håndverksbransjen. Dette burde Høyre ha lyttet nøye til. Det er NHOs egen landsforening for byggebransjen som sier dette.

Spørsmålet er: Når vil Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti våkne? Når vil de gå inn for tiltak som får bukt med problemet, og stemme for våre forslag?

Statsråd Anniken Hauglie [14:07:26]: I innstillingen fremmes det ulike forslag om forbud og begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidskraft. Forslagene vil svekke den fleksibiliteten i korttidsarbeidsmarkedet som er viktig både for arbeidsgivere og for arbeidstakere.

Vi har et velorganisert arbeidsliv der nærmere 80 pst. av alle arbeidstakere har fast stilling på fulltid eller i lang deltid. Men også for disse oppstår det sykefravær og behov for permisjoner som gjør det nødvendig å skaffe annen arbeidskraft som en midlertidig erstatning. Også virksomhetene trenger fleksibilitet for å ta unna uforutsette arbeidstopper, og det er heller ikke alltid slik at det finnes tilstrekkelig arbeidskraft lokalt. Forslagene om innleieforbud synes ikke å forholde seg til denne praktiske virkeligheten i norsk arbeidsliv.

Innleie er et supplement, og slik ønsker vi at det skal være. I fjor ble det utført om lag 2,5 million årsverk i norsk arbeidsliv. Arbeidstakere som ble utleid fra bemanningsbyråene i NHO, utførte 28 500 årsverk. Det er ingen høy andel av totalen.

Det er bred enighet om at innleie ikke skal benyttes som en del av den faste bemanningen. Vi har sett en uheldig utvikling i deler av byggenæringen, med økende permanent innleiebruk. Derfor er også regelverket strammet inn. De nye reglene har, som flere har påpekt, kun virket siden nyttår.

Håndhevingen av innleiereglene skal styrkes. Som Stortinget er orientert om tidligere, tar regjeringen sikte på å sende ut et høringsnotat med forslag som gjelder styrket håndheving, om kort tid. Departementet gjennomfører også kartleggingsprosjekter om utviklingen i bruken av innleie, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Et mindretall i komiteen ønsker å styrke offentlig arbeidsformidling. Nav utvikler løpende en effektiv arbeidsformidlingstjeneste, som bl.a. omfatter bedre digitale tjenester og markedskontakter og markedsteam for å få mer kunnskap om arbeidsgivernes behov. Nav inngår også bedriftsavtaler om bistand med rekruttering og samarbeid med bemanningsbransjen. Det er viktig i en situasjon med økende knapphet på arbeidskraft.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:20:31]: Det er framgang når opposisjonen og fagbevegelsen greier å presse regjeringa til å fase ut bruk av bemanningsforetak ved offentlig innkjøp etter arbeidsmiljøloven § 14-12 (2). Det er her opplagt langt større muligheter til å fase det ut, for offentlige innkjøp er enorme, ikke minst innenfor bygg og anlegg. Vi har altså kommet dit at regjeringa blir presset til å fase det ut i praksis, men fortsatt ikke er interessert i å ta vekk arbeidsmiljøloven § 14-12 (2). Noe av begrunnelsen for det er sikkert at også Arbeiderpartiet hittil har støttet at vi skal ha arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), som gir mulighet til å erstatte faste jobber med folk fra bemanningsselskap.

Ellers var det interessant å oppleve statsrådens argumentasjon for fleksibilitet. Senterpartiet er også for en viss fleksibilitet i arbeidslivet. Det statsråden trakk fram, var sjukefravær og permisjoner. Det er ikke noe problem at vikarbyråer kan dekke opp det etter § 14-12 (1), jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) b. Det er helt greit, og det er Senterpartiets standpunkt. Så sa statsråden at en skulle dekke opp arbeidstopper. Det er også i dag lovlig etter § 14-12 (1), jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) a. Så ingen av de forslagene som statsråden var inne på når det gjaldt fleksibilitet, angikk det som nå er det største problemet, nemlig arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), hvor ordinære stillinger i en rekke bransjer blir erstattet med folk fra bemanningsselskaper.

Ellers vil jeg bare presisere til John Gunnes fra Venstre: Senterpartiet går ikke inn for noe totalforbud mot bemanningsbyråer. Senterpartiet ønsker at vi ikke lenger skal ha bemanningsbyråer, men vikarbyråer, som nettopp skal dekke opp vikariater, § 14-9 (2) b i arbeidsmiljøloven.

Så til representanten Arild Grande, som sa at Arbeiderpartiet ønsker å avgrense bemanning til vikariater. Da er det store spørsmålet: Hvorfor støtter ikke Arbeiderpartiet forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor vi skriver at en skal ha

«forbud mot generell utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper, slik at kun utleie ved reelt vikarbehov eller utleie mellom produksjonsbedrifter tillates.»

Jeg vil tro at det som er dratt fram her, også fra representanten Grande, om Statsbygg og Campus Ås, nettopp er at Statsbygg benytter muligheten til å ha innleide selskaper etter § 14-12 (2), som gjelder tidsbegrenset innleie. Her står antakelig Statsbygg på trygg grunn fordi også Arbeiderpartiet støtter § 14-12 (2).

Eigil Knutsen (A) [14:23:47]: Jeg vil oppfordre foregående taler til å ta en tur til presidentens hjemsted Stord, til verftet, og si til de tillitsvalgte der at det største problemet i denne saken er at de som tillitsvalgte inngår avtaler om innleie av arbeidskraft når de har store produksjonstopper.

I denne saken har jeg lyst til å fokusere på ulikhet, og utviklingen i ulikhet i Norge. Vi vet alle at utviklingen i ulikhet påvirker tilliten i samfunnet, det påvirker helsen vår, og det gir seg utslag i verdiskapingen, avhengig av ulikhetsnivået. OECD fastslår at Norge er et land med lav ulikhet, men er det landet i OECD med nest sterkest vekst i lønnsulikheten. Det vet vi at påvirkes kraftig av forholdene i arbeidslivet, fordi vi ser store forskjeller i type arbeidskontrakt og arbeidsvilkår, avhengig av hvilket lønnsnivå man har, og hvor på lønnsstigen man er.

Dette har vi sett i Tyskland, et land vi ofte ser til. I Tyskland har sysselsettingen gått kraftig opp siden tusenårsskiftet, i motsetning til i Norge, men de har opplevd en kraftig økning i ulikheten etter år 2 000, fordi en har fått mer atypiske arbeidsvilkår og kontrakter, minijobber med inntekt på 50 000 – 15–20 pst. av sysselsettingen i Tyskland er på disse kontraktene – kombinert med store skattekutt til de rikeste. Norge er langt unna dette, langt unna de tyske forholdene på arbeidsmarkedet, men antall lønnstakere innen arbeidskrafttjenester økte med 19 pst. mellom 2016 og 2018. Øvrig sysselsetting økte med 3 pst. Altså er veksten i arbeidskrafttjenester en motor i sysselsettingsveksten som er i Norge nå. Og: Antallet arbeidsforhold øker betydelig mer enn antall lønnstakere. Altså er det vanlig å ha flere jobber.

Så hvis man vil ha større ulikhet, kjør på med store skattekutt til dem med de største inntektene, og legg til rette for et arbeidsliv med midlertidighet og innleie som fortrenger faste ansettelser. Det er nøyaktig det høyreregjeringen gjør. Arbeiderpartiet vil en helt annen vei.

Arild Grande (A) [14:26:29]: Representanten Heidi Nordby Lunde sa at hun ikke ser at det er grunnlag for våre påstander, og at det derfor heller ikke er grunnlag for å ta noen flere grep – at man heller bør la tiden gå og håpe at ting ordner seg av seg selv. Det var akkurat det samme høyresiden prøvde seg på da vi påpekte problemene innenfor innleie, da fagbevegelsen sto utenfor Stortinget og ba Stortinget ta grep. Regjeringen satte på seg sine ideologiske skylapper og prøvde i det lengste å trenere saken. Heldigvis klarte vi å få på plass et stortingsflertall som ville det annerledes, og som bidrar til opprydning.

Statsråden har i replikkordskiftet i realiteten bekreftet at det som står i forarbeidene til loven i Prop. 39 L for 2014–2015, fortsatt gjelder. Altså må innleie i den aktuelle saken på Ås være å anse som ulovlig. I stedet for ansvarsfraskrivelse fra statsråden, som bare håper at Statsbygg tar initiativ til å rydde opp i dette, kunne jeg gjerne tenkt meg å høre: Hva vil regjeringen gjøre med det som er regjeringens ansvar? Regjeringen har ansvar for Statsbygg gjennom kommunalministeren, regjeringen har ansvar for Statens vegvesen gjennom samferdselsministeren. Hva vil regjeringen selv gjøre slik at store, viktige statlige aktører tar ansvar, bidrar til et ryddig arbeidsliv og luker ut dem som bevisst prøver å unndra seg lovverket? Jeg kunne gjerne tenke meg at statsråden gikk opp på talerstolen og sa noe om det – hvordan vil statsråden angripe den problemstillingen som nå har dukket opp gjennom innslaget i Dagsrevyen, for å forsikre seg om at Statsbygg får ryddet opp?

Så er det behov for å knytte en kommentar til forslag nr. 6, fra Senterpartiet og SV. Den store saken i fjor, som var fagbevegelsens store seier, var at vi fikk hevet avtaleadgangen til at innleie skal være tillatt kun for virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og at det skal gjøres avtale med tillitsvalgte. Når Senterpartiet og SV foreslår å fjerne denne bestemmelsen, tar de fra fagbevegelsen det som nå er blitt et viktig verktøy for dem, for de tillitsvalgte i hver enkelt virksomhet: muligheten til å vurdere hva som er det reelle behovet for innleie, som vi har i en god del virksomheter, særlig på Vestlandet innenfor verftsindustrien. Hvordan kan vi ramme inn dette på en slik måte at det dreier seg om rene vikariater? Jeg tror tillitsvalgte rundt omkring på arbeidsplassene vet bedre hva som er behovene, enn hva Senterpartiet på Stortinget gjør.

Når det gjelder eksempelet som representanten Lundteigen viser til, fra Campus Ås, har arbeidsgiver etter eget utsagn benyttet seg av arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), ikke § 14-12 (2), som Senterpartiet hevder. Og § 14-12 (1) rydder vi opp i med vårt forslag nr. 1.

Bjørnar Moxnes (R) [14:29:44]: I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven fra 1814 ble Eidsvollsbygningen pusset opp av den albanske mafiaen – et passende monument over den norske politiske elitens naivitet anno 2014. Siden har kriminelle nettverk festet grepet om stadig flere bransjer. De har jobbet i Forsvarsdepartementet, regjeringskvartalet, statsministerboligen – alt dokumentert i boken «Svartmaling – kriminelle bygger Norge» av Einar Haakaas.

Økokrim fastslår at organisert kriminalitet er et alvorlig problem innenfor bygg og anlegg, transport, bilpleie, eiendom og flere former for tjenesteyting. Disse firmaene hvitvasker også narkotikapenger og inntekter fra menneskehandel og prostitusjon. De er kriminelle som stikker av med penger som tilhører kunder, kreditorer og det offentlige. De lar sjappa gå konkurs og holder på som før under nytt firmanavn og fører milliarder av kroner ut av Norge.

Statsråden Anniken Hauglie opptrer på vegne av en høyreside som systematisk har mislyktes i kampen mot dette, av Haakaas beskrevet som en handlingslammet regjering. Lammelsen har nok sammenheng med både Fremskrittspartiets og Høyres naive tro på liberalistiske læresetninger om at mest mulig deregulering er veien til vekst og velstand – en skrivebordsteori som gang på gang frontkolliderer med virkeligheten i norsk byggenæring, hvor bedriftseiere oppdager at de mister oppdrag til lovbrytere som har forstått at EUs markedsliberale visjon om lavest mulige terskler for alt og alle også betyr lave terskler for kriminalitet.

I dag har de borgerlige partienes representanter brukt taletiden sin på Stortinget til å bagatellisere problemene, snakke om hvor fint alt går, og hvor få som egentlig er innleid. De overser glatt at andelen innleie er veldig mye større på byggeplassene. De overser glatt de avsløringene som kommer gang etter gang etter gang i media. De ser bort fra fakta fra byggfagsforeningene som på 59 byggeplasser i Oslo og Akershus avdekket at det var 40 pst. innleide, og at 80 pst. av innleien var ulovlig. De gjør som strutsen – de stikker hodet i sanden framfor å gjøre det eneste riktige: komme med tiltak som rydder opp. Det er synd å se at handlingslammelsen varer ved hos de borgerlige. Det er veldig synd for norsk arbeidsliv.

Statsråd Anniken Hauglie [14:33:01]: Jeg fikk et konkret spørsmål fra representanten Grande om hva regjeringen har gjort for å påse at de virksomhetene som staten selv har ansvar for, faktisk følger lover og regler. Regjeringen har tatt en rekke initiativ for å bidra til et seriøst arbeidsliv. Vi har bl.a. endret loven om offentlige anskaffelser, det handler både om å ta inn lærlinger – som jeg nevnte i replikkvekslingen her i sted – og om ansvaret for antall kontraktsledd i offentlige anbud. I tillegg har denne regjeringen en såkalt fellesføring i alle tildelingsbrevene til underliggende etater og virksomheter i 2018 og 2019 om at de har et særlig ansvar i å følge opp de kontraktene de har inngått, og at de også skal rapportere tilbake på de kontraktene. Det er nettopp et virkemiddel for å sikre at man følger opp de kontraktene som staten inngår.

Jeg må si at jeg reagerer ganske sterkt på både det representanten Moxnes får seg til å si, og det han får lov til å stå og si her fra denne talerstolen. Det er en form og et innhold som jeg synes er ganske drøyt. Denne regjeringen har tatt kampen mot arbeidslivskriminalitet på stort alvor. Vi har inngått tre strategier sammen med partene i arbeidslivet for å få bukt med det som vi mener er en uting i norsk arbeidsliv. Det er en felles interesse hos alle sammen at vi får luket ut useriøse – og ikke bare useriøse, men også kriminelle – aktører som utnytter ansatte, som utkonkurrerer seriøse virksomheter, og som undergraver skatter og avgifter til fellesskapet. Det vi nå ser, er at gjennom det arbeidet vi har gjort – vi har flere tilsyn, vi tar flere, flere får pålegg – er det vanskeligere å være kriminell nå enn det var tidligere. Jeg sier ikke at det er perfekt, og at problemet er løst, men vi ser en betydelig forbedring i resultatene av dette arbeidet. Vi ser at flere forbrukere kjøper tjenester hvitt, og vi får også tilbakemeldinger fra bedrifter, gjennom bedriftsundersøkelser, der de sier at de nå opplever at det er vanskeligere å drive useriøst, vanskeligere å være kjeltring enn det var tidligere. Jeg sier ikke at det ikke er noen som er kjeltringer, eller at det ikke er noen som driver useriøst, for det er det. Men det representanten Moxnes sier, er direkte feil. Det framstår som ren og skjær propaganda uten rot i virkeligheten, og det synes jeg faktisk er ganske drøyt.

Vi skal fortsette arbeidet med å få enda flere useriøse aktører ut av norsk arbeidsliv. Det er arbeidstakerne tjent med, det er arbeidsgiverne tjent med, men det er også vi som fellesskap tjent med. Jeg er glad for de gode tilbakemeldingene vi får både fra partene i arbeidslivet og fra statlige virksomheter, som nå melder om bedring.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:36:01]: Det er en liten, men viktig forskjell i denne saken når jeg ser utover salen i dag, og det er at Kristelig Folkeparti ikke er til stede. Det var Kristelig Folkeparti som la grunnlaget for flertallsbeslutningen i juni 2018, som ga innstramming. Kristelig Folkeparti er ikke lenger til stede i opposisjonen, men de er til stede i regjering. Jeg vil bare si til Kristelig Folkeparti at jeg forventer at de nå påser at Arbeidstilsynet får de nødvendige lovhjemler i det dokumentet som kommer fra regjeringa, for å følge opp de innstrammingene som ble gjort i juni fjor.

Representanten Eigil Knutsen sa at Arbeiderpartiet vil en helt annen vei, og jeg er veldig glad for det, for i det ligger det en utålmodighet – en utålmodighet i at en vil lenger. En ser at det vi fikk til, ikke var tilstrekkelig. Jeg stoler på det representanten Arild Grande sa, at når det gjelder Statsbygg-avtalen ute på Campus Ås, er den etter arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), jf. § 14-9 (2 a), nemlig arbeidstopper, der en ikke trenger avtale med fagforening med innstillingsrett. Det som er problemet, er at § 14-12 (1), jf. § 14-19 (2 a), om arbeidstopper, i praksis er veldig vanskelig å skille fra § 14-12 (2), om tidsbegrenset innleie. Paragraf 14-12 (2) er om tidsbegrenset innleie, § 14-9 (2 a) er om arbeidstopper, og derfor er dette en gråsone.

Senterpartiet er sjølsagt enig med representanten Grande i at det var en stor forbedring av § 14-12 (2) da vi fikk inn kravet om avtale med fagforening med innstillingsrett. Men som nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, sa: Hvis ikke regjeringa er villig til å følge opp dette gjennom Arbeidstilsynet, vil Fellesforbundet gå imot bruk av § 14-12 (2), som altså er Senterpartiets forslag.

Så det vi er inne på her, er vesentlig: at vi får avgrenset vikarbyråene til vikariater, som er midlertidige stillinger, som er lovhjemlet i § 14-9 (2 b) – altså sjukefravær, permisjoner og det hele. Da får vi det som er tradisjonen, nemlig at vi snakker om vikarer og vikariater og vikarbyrå. Det er målet, og jeg tror en rimelig samlet fagbevegelse er enig i en slik bruk av bemanningsselskaper. Da er handlingsrommet for bemanningsselskapene svært begrenset, og det må det være, for vi skal ha faste stillinger, med lærlinger.

Bjørnar Moxnes (R) [14:39:17]: Jeg registrerer at statsråden er irritert på min ordbruk. Men tenk om hun var like irritert på situasjonen vi ser i arbeidslivet, på at kriminelle fester grepet om stadig flere bransjer, at de seriøse og lovlydige konkurreres ut, og at vi altså har en hel bransje som er basert på forretningsmodellen løsarbeid, en modell som statsrådens parti selv slår ring rundt i Stortinget ved å stemme ned våre forslag i dag. Hadde vi sett en like engasjert statsråd ta tak i disse problemene, ville hun fått ros fra talerstolen fra samtlige partier. Men så lenge hennes parti her i salen – sammen med sine andre borgerlige allierte – stemmer ned forslagene våre, kommer det tydelige ord. Så får vi vente og se om man tar til vettet i kveld – da kommer det kanskje ros fra vår kant.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:40:32]: Man trenger ikke være irritert for å vise handlekraft, og det har denne regjeringen vist gjennom en opptrapping av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, gjennom å opprette syv sentre mot arbeidslivskriminalitet og gjennom å innføre strengere straffer og høyere bøter for dem som bryter lover og regler. Krav om lærlinger på alle bygge- og anleggsprosjekter som det offentlige betaler for, har vært nevnt. Det er også opprettet flere servicesentre for å sikre utenlandske arbeidstakere informasjon om deres rettigheter og plikter, gjerne også på deres språk. Så vi kan snakke mer om både språk og irritasjon.

Jeg skvatt litt da jeg hørte SVs representant si at bemanningsbransjen ikke driver med verdiskaping. Selv begynte jeg som 20-åring i privat næringsliv som vikar via bemanningsbyrå. Om de ikke driver med verdiskaping, hadde det i hvert fall stor verdi for meg. Svært mange av innleiebyråene driver også utstrakt inkluderingsarbeid, som f.eks. veteranprosjektet til Manpower i Trondheim. De hjelper norske veteraner som har kommet tilbake fra utenrikstjeneste, med å rekalibrere sin kompetanse til sivilt arbeid. Det er altså ikke verdiskaping! Jeg tror mange kunne vært uenig i det.

Noen har nevnt ideologiske skylapper, men hadde det ikke vært for at konsekvensene av Rødts politikk er så alvorlige og ville ramme så mange, hadde jeg nesten vært fristet til å stemme for Rødts forslag og synliggjøre konsekvensene av deres politikk. Hadde dette forslaget blitt vedtatt, ville eksempelvis Helse-Norge gått i stå.

Apropos Rødt og skrivebordsteorier: Vi mangler sykepleiere og leger i Norge, særlig til å bemanne helsetilbudet i distriktene. Svært mange av sykepleierne og legene som leies inn for å dekke behovet i norske sykehus, kommer fra andre land og ønsker ikke fast ansettelse fordi de gjerne har fast jobb i hjemlandet eller vil ha fleksibilitet. Disse fyller ikke opp arbeidstopper eller vikariater – apropos paragrafrytteri. I 2017 var det 775 000 timer med innleide leger og sykepleiere, som utfører livsviktig arbeid, i norske sykehus. Vi har ikke norske leger og sykepleiere til å fylle 775 000 timer. Resultatet av Rødts politikk ville ikke blitt noe mer enn en bunadsgerilja.

Representanten Moxnes snakker om handlingslammelse, men de representerer en ideologi som det aldri vil være handlingslammelse fra denne sal å stemme mot.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:43:16]: Representanten Heidi Nordby Lunde tar fram de sju arbeidslivskriminalitetssentrene, og det er bra. Alle er for det arbeidet, alle er for at det arbeidet skal bli mer målrettet og mer effektivt, alle er imot kriminalitet.

Det som imidlertid er problemet i arbeidslivspolitikken, er det som for Arbeidstilsynet og andre offentlige organer vanskelig kan bevises er kriminelt. Det er gråsoner her – det er gråsoner som skaper enorme problemer, også for tilsynsetatene, fordi det er vanskelig å dokumentere, også gjennom å henvise til lov og forskrift, at dette er ulovlig. Det gir seg utslag i en rekke tilfeller av sosial dumping, en rekke tilfeller av useriøs virksomhet, som følge av uklare regler.

Vi har nå fått inn i diskusjonen hva som skjer på Ås. Men forholdet når det gjelder arbeidstopper kontra midlertidig karakter, er at det er utrolig vanskelig å definere at en bruk av bemanningsbyråer kommer inn under det som gjelder arbeidstopper, altså arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), jf. det som står om midlertidige stillinger i § 14-9 (2 a), kontra at det må komme inn under arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), som krever avtale med fagforening med innstillingsrett. Det er derfor Senterpartiet er kommet til den nødvendige konklusjon at vi må avgrense vikarbyråene til det som er vikariater, nemlig det som ligger inne av sykepermisjoner, fødselspermisjoner og den slags, og så må vi få en omstilling av norsk arbeidsliv, slik at det som er ordinære jobber, dekkes av faste ansettelser, og at de bedriftene som trenger å dekke inn midlertidige arbeidsbehov, ansetter folk midlertidig. For det kan en – en kan ansette folk midlertidig. Vi har gode regler som sikrer hvordan det skjer, og vi har gode regler for hvordan en kan opptre når det gjelder permisjonsordninger og det hele, og det er det systemet Senterpartiet ønsker å videreføre gjennom sine forslag.

Arild Grande (A) [14:46:13]: Jeg utfordret statsråden til å si noe om hva hun vil foreta seg nå, basert på den saken som kom i Dagsrevyen i går, og hva regjeringen vil foreta seg for å forsikre seg om at slike saker ikke kommer i framtiden. Det kom en liten liste med tiltak som regjeringen har gjennomført, og som tilsynelatende skulle vise handlekraft fra regjeringen. Men det virker jo ikke. Til tross for at regjeringen hevder at den har en storstilt innsats mot dette, får vi fortsatt slike saker som den om Statsbygg på Campus Ås nettopp. Vi har hatt Traftec-saken, med en aktør som har oppdrag for Statens vegvesen, der Statens vegvesen ikke har sørget for å ramme inn kontraktene på en slik måte at når arbeiderne blir nektet tariffavtale, kan man si opp kontraktene. Dette viser at regjeringen er flink med ord, men i handling viser de ikke annet enn avmakt.

Jeg skulle ønske at vi hadde en statsråd som sa: «Vi skal rydde opp, vi skal vise vei til et ryddig arbeidsliv.» Det har vi dessverre ikke med dagens regjering.

Erlend Wiborg (FrP) [14:47:28]: Det har vært en underlig debatt å følge når Arbeiderpartiet, som man i hvert fall tidligere kunne anse som et ansvarlig og anstendig parti, nå ber statsråden fra Stortingets talerstol avgjøre, og nesten dømme, om en bedrift har fulgt lovverket eller ikke, basert på et medieoppslag.

Med respekt å melde, norsk arbeidsliv fortjener ryddighet og ansvarlighet. Denne salen skal lage de overordnede reglene, og så har vi egne instanser for å følge opp at lovene og reglene faktisk blir fulgt opp. Derfor er jeg stolt over og glad for at vi har en regjering som har sørget for å styrke kontrolletatene, som har sørget for å ta dem som driver uærlig, hardere, og som har sørget for å få avskiltet flere useriøse arbeidsgivere, slik at det store flertallet av arbeidsgivere, som er seriøse og driver lovlig og ordentlig, skal få den fleksibiliteten de trenger.

Jeg registrerer at Sosialistisk Venstreparti holdt sitt innlegg og forlot salen. Det er spesielt når representanten Lerbrekk sier at alle ansatte skal ha hel og fast stilling, samtidig som det samme partiet, Sosialistisk Venstreparti, har en annonse ute i disse dager om en midlertidig stilling. Det synes jeg er spesielt.

På samme måte er det når representanten Moxnes snakker om den norske modellen og trepartssamarbeidet. Det er ett parti i denne salen som er imot den norske modellen og trepartssamarbeidet: Rødt. Rødt ønsker som kjent en topartsmodell, og da synes jeg det er spesielt å angripe oss andre for det.

I løpet av debatten har saksordfører Lundteigen holdt flere innlegg. Jeg må si, muligens er det uparlamentarisk, men representanten Lundteigen er ingen jurist. Verden fungerer ofte noe annerledes der ute, og da er det viktig å se: Hva har vi gjort? Jo, vi har strammet inn, vi har tatt tak i problemene vi hadde i byggebransjen i Stor-Oslo. Vi har strammet inn, reglene trådte i kraft 1. januar i år. Vi har sørget for at vi har kontrolletater som følger opp. Da blir det direkte useriøst noen få måneder etter at loven trådte i kraft, å be statsråden om å vurdere enkelttilfeller, hvorvidt de følger loven eller ikke. Det er det heldigvis andre instanser enn denne sal som skal avgjøre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:50:34]: Representanten Wiborg har rett i at jeg ikke er jurist. Jeg er folkevalgt og har en annen utdanning.

Likevel er det i diskusjonen en fordel å ha noenlunde oversikt over det en snakker om. Hvis representanten Wiborg hadde hatt bedre klarhet i hvilke lovparagrafer som gir bemanningsselskapene lovlig adgang til det norske arbeidsmarkedet, hadde det vært enklere. Det som har kommet fram her i forbindelse med Statsbygg, er at det er behov for at Statsbyggs sjef, nemlig angjeldende statsråd, avklarer de innkjøpsrutinene som Statsbygg har for sine prosjekter, hvilke krav de stiller til egne ansatte i bedriftene som skal gjøre jobben, og hvilke krav som gjelder for bemanningsforetak, dersom en ønsker å bruke det. Det er ikke vanskelig for Statsbygg å få beskjed om at dersom en bruker bemanningsforetak for den typen jobber av midlertidig karakter som et bygg jo er – de fleste selskaper har flere bygg, og dermed blir det en fast jobb – kreves avtale med fagforening med innstillingsrett. Om man vil bruke bemanningsforetak på et offentlig bygg, bør det, og må det, være krav til at en avtale med fagforening med innstillingsrett skal foreligge. En skal ikke omgå det ved å si at dette er arbeidstopper, for det er ikke det som er saken – en veldig viktig presisering.

Helt til slutt vil jeg ta fram noe som har vært altfor lite framme, nemlig næringsmiddelindustrien og situasjonen i Finnmark. Det vi snakker om nå, vil ha store konsekvenser hvis opposisjonens krav når fram, ved at vi får en overgang fra midlertidighet og bemanningsbyråer i næringsmiddelindustrien i Finnmark og Nord-Norge til faste stillinger. Jeg vil understreke at det må skje samtidig med at vi som folkevalgte legger til rette økonomiske rammebetingelser for fiskeriindustrien som gjør at det blir lønnsomt å drive foredlingen i Norge med fast ansatte. Her er det store oppgaver i gang, store oppgaver som vi står overfor, oppgaver som vil kunne skape et samfunn i Finnmark, ikke bare arbeidsplasser for folk som flys inn, er der kort tid og flys tilbake. Det må vi vekk fra.