Bakgrunn
I juni 2018 skjerpet
Stortinget reglene i arbeidsmiljøloven om ansettelse og innleie
av arbeidskraft. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019. Nå er
det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. I
tillegg skal arbeidsavtalen fastsette når arbeidet skal utføres.
Formålet med innstrammingene var å få ned omfanget av innleie og
øke andelen faste ansettelser.
Det er ni måneder
siden Stortinget vedtok innstrammingene. Bemanningsbransjen og NHO
har hatt god tid til å følge opp vedtaket. Nå ser man imidlertid
at bransjen legger opp til å omgå lovendringene. Innføring av kontrakter
om deltid er en slik åpenbar omgåelse. Byggebransjen har alltid
vært preget av fulltidsansettelser. Etter nyttår har man derimot
sett en rekke eksempler i media på at bemanningsselskapene tilbyr
deltidskontrakter, noen helt nede i fem og ti prosent, uten en plan
for når den ansatte skal jobbe, og når den ansatte skal ha fri.
Eksemplene på deltidsstillinger kommer ikke fra de uorganiserte
og mest useriøse bedriftene, men fra medlemsbedrifter i NHO Service
og Handel. NHO svarer at dette bare er enkelteksempler, men Fellesforbundet
rapporterer om en strøm av medlemmer som i flere år har jobbet fulltid
for samme bemanningsselskap, og som nå ber om hjelp etter å ha fått
deltidskontrakter som følge av lovendringene.
De nye kontraktene
oppfyller ikke to av hovedintensjonene i lovendringene, nemlig kravet
om reelt stillingsomfang og en konkret arbeidsplan som angir når den
ansatte skal jobbe, og når den ansatte skal ha fri. Anne-Cecilie
Kaltenborn fra NHO Service og Handel uttalte på Dagsnytt 18 at foreningen
ikke anbefaler sine bedrifter å inngå kontrakter under 20 prosent.
Det må bety at 20 prosent er greit for NHO. Arbeidsgiverne vil fortsatt
ikke betale lønn mellom arbeidsoppdrag. Det nye er at de skjuler
denne praksisen bak en lav stillingsprosent og gjennomsnittsberegner
arbeidstida slik at de fortsatt slipper å betale den ansatte i periodene
mellom oppdrag. Dette legger risikoen i arbeidsforholdet på den ansatte
og ikke på arbeidsgiver. Dette er stikk i strid med Stortingets
vedtak. Stortinget ønsket mer forutsigbarhet for ansatte i bransjen.
NHO hevder de oppfyller dette kravet gjennom en 14 dagers frist
i oppdragsbekreftelsen. Dette er ikke tilstrekkelig og også en omgåelse
av loven. Slik NHO legger opp til, vil det være umulig for de ansatte
å ta arbeid hos en annen arbeidsgiver, og man risikerer å bli låst
til en deltidsansettelse, fullstendig uten forutsigbarhet for arbeidsmengde
og når man skal jobbe.
NHO er også imot
at Arbeidstilsynet skal håndheve de nye innleiereglene, og vil at
ansatte selv skal måtte ta sakene om ulovlig innleie den privatrettslige
veien. Første nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, uttalte til
Frifagbevegelse 9. februar 2019 at
«hvis innleiereglene
er så vanskelig å håndheve, må en forby hele bemanningsbransjen».
NHO har hele veien
kjempet mot innstrammingen i loven og har brukt tida etter vedtaket
på å omgå loven istedenfor å innrette seg etter den. Det er svært
lite som tyder på at NHO og bemanningsbransjen vil rette seg etter
den nye loven og Stortingets intensjon om fast ansettelse med et
reelt stillingsomfang og forutsigbarhet ved at arbeidsavtalen angir
helt konkret når arbeidet skal utføres. Det er lite som tyder på
at formålet med innstrammingene, nemlig å få ned omfanget av innleie
og øke andelen faste ansettelser, blir oppfylt når bransjen i praksis
fortsetter som før. Derfor må man lytte til fagbevegelsen og forby
bemanningsbransjen, i første omgang i byggebransjen rundt Oslofjorden,
der problemene med innleie er størst.