Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:21:01 ] : Før taletiden begynner,
president, vil jeg si at vi har anmodet om 5 minutters taletid.
Er det endret i presidentskapet?
Presidenten: Det
er det ikke.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:21:14 ] : Vi bestemte 5 minutter.
Presidenten: –
Komiteen ser ut til å være samstemt om 5 minutter. Da sier vi at
5 minutters taletid er vedtatt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:21:27 ] (ordfører for saken):
Saken gjelder barnebruder i Norge og hvordan vi følger disse opp.
Problemstillingen
med barnebruder ble for alvor satt på dagsordenen høsten 2015, da
det kom over 30 000 asylsøkere til Norge. Fra januar 2015 til februar 2016
kartla Utlendingsdirektoratet 61 asylsøkere under 18 år som var
gift eller forlovet med en person i Norge – hovedsakelig jenter.
Ti av jentene var under 16 år. Regjeringen så derfor et behov for
å opprette en tverretatlig arbeidsgruppe mellom UDI, Politiets utlendingsenhet og
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å få på plass retningslinjer
og samarbeidsrutiner mellom disse, asylmottak og lokal barnevernstjeneste.
Det er etablert
rutiner for tidlig å identifisere og håndtere barneekteskap blant
asylsøkere. Bufdir har også utarbeidet en digital veileder for barnevernstjenesten.
Barneekteskap gjør seg også gjeldende i familieinnvandringssaker
der UDI blir kjent med at oppholdstillatelse baserer seg på falsk
identitetsdokumentasjon og derved ikke skulle gitt grunnlag for
familieinnvandring.
Regjeringen la
for to år siden frem handlingsplanen «Retten til å bestemme over
eget liv – Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse». Flere av tiltakene er relevante for personer
som er tvangsgiftet som barn.
Det er dessverre
umulig for Norge å forhindre inngåelse av ekteskap som skjer i utlandet.
Våre holdninger er det imidlertid viktig å formidle, sammen med
andre land.
På en reise til
Etiopia for en del år tilbake ble jeg fortalt at de der nylig hadde
innført et forbud mot barneekteskap, noe politikerne var stolte
over å ha fått på plass. De innrømmet at det ikke ville få noen
konsekvenser om foreldrene ga blaffen i den nye loven, men de mente samtidig
at det var et viktig signal, og at det tar tid å endre holdninger.
Vi må derfor aldri slutte å fremme vårt syn på barnebruder.
Å finne barnebrudene
vil stort sett kreve at de selv ønsker å stå frem. Flere instanser
har ansvar for å gi hjelp og støtte, i tillegg til hjelpetelefoner,
krisesentre og minoritetsrådgivere.
Ekteskap som er
gyldig inngått i utlandet, vil i utgangspunktet bli anerkjent i
Norge, men et ekteskap anerkjennes ikke dersom dette åpenbart ville
virke støtende på norsk rettsorden. Barne- og familiedepartementet
utreder nå gjeldende rett om anerkjennelse av ekteskap inngått i
utlandet – inkludert mindreårige – med tanke på en eventuell endring
av regelverket.
Utlendinger som
søker opphold i Norge, skal dokumentere sin identitet eller medvirke
til å klarlegge denne, og det er avgjørende at slike saker oppdages
i forbindelse med identifiseringsarbeidet.
Dagens lovverk
kan gi personer utsatt for barneekteskap oppholdstillatelse på selvstendig
grunnlag. SV ønsker at terskelen for å få unntak fra dokumentasjonskravet
skal settes lavt. Men vi vet at verden er full av kyniske mennesker
som til enhver tid finner de smutthullene som finnes. Vi må forsikre
oss om at vi ikke stiller oss slik at det inviteres til økt bruk
av barneekteskap for å få oppholdstillatelse og familieinnvandring
i Norge.
Norske myndigheter
har unntaksregler i utlendingsloven og forskriften. Det er mulig
å innvilge midlertidig oppholdstillatelse med begrensninger. SV
mener imidlertid at slik tillatelse innebærer at vedkommende ikke
kan bosettes, samt at man ikke blir omfattet av introduksjonsprogrammet.
Dette henger dårlig sammen med at SV også skriver at kvinnene dette
forslaget er ment å ivareta, har varslet om feil alder flere år
etter at de har fått permanent opphold eller norsk statsborgerskap.
De er altså ferdig med introduksjonsprogrammet og bosatt.
UDI skal som hovedregel
tilbakekalle en oppholdstillatelse om den er gitt ut fra uriktig
identitet eller på galt grunnlag. Man vurderer da utlendingens tilknytning
til Norge, oppholdstid, helsemessige forhold og hensynet til barnets
beste. Det er åpning for at UDI etter en konkret vurdering kan legge
avgjørende vekt på de særlige forholdene som gjør seg gjeldende
i en barneekteskapssak.
UDI kan også vurdere
om søkere som har vært utsatt for barneekteskap, kan få permanent
oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 11-4.
Røde Kors peker
på det samme handlingsrommet som daværende justis- og innvandringsminister
viste til i sitt svarbrev til komiteen. Regjeringspartiene ber likevel
om at regelverket og praksisen rundt barnebruder får en gjennomgang.
De ber også om en vurdering av hvordan man kan sikre at den som
har brutt loven ved å gifte seg med et barn, blir straffeforfulgt.
Masud Gharahkhani (A) [11:26:45 ] : La meg først takke representanten
Karin Andersen og andre fra SV for at de har satt dette på dagsordenen.
Det er en viktig og nødvendig sak. Her snakker vi om de mest sårbare, vi
snakker om barnebruder, om barneekteskap, om mennesker som har blitt
tvunget til å gifte seg. Vi har også hørt historiene om overgrep,
om vold i nære relasjoner – om de aller mest sårbare.
Vi i Arbeiderpartiet
mener at rutinene og retningslinjene i dag ikke er gode nok. Derfor
er det bra at dette kommer på dagsordenen. Vi mener at det må ses
på hvordan man skal avdekke dette i en tidlig fase. Det er nødvendig
når noen velger å utnytte mennesker på denne måten. Vi mener også
at dersom det har kommet mennesker til Norge gjennom barneekteskap,
som barnebruder, som ønsker å bryte ut, skal de ikke være redde –
de skal ikke være redde for at de må fortsette å leve i et helvete
fordi de er redde for å bli kastet ut av landet. Derfor er det også
nødvendig å gå igjennom rutinene, slik at folk kan bryte ut av et
slikt ekteskap og si tydelig ifra.
Vi mener at dette
må gjøres på en klok og riktig måte. Vårt og Senterpartiets forslag
handler nettopp om å gå igjennom retningslinjer og rutiner, om at
vi har tydelige signaler fra denne salen og ønsker disse endringene, men
at man gjør det med tillit til utlendingsmyndighetene – at det er
det som er målet.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag? – Det vil representanten. Representanten
Masud Gharahkhani har da tatt opp det forslaget han refererte til
i sitt innlegg.
Selv om presidenten
kan forstå beskrivelsen, ville hun nok anbefale å bruke et annet
uttrykk i vårt parlament enn ordet «helvete».
Olemic Thommessen (H) [11:28:47 ] : Barn som er giftet bort
av foreldre eller slektninger – barnebruder, som vi også kaller
dem i denne saken – har vel det mest krevende utgangspunkt man kan
tenke seg i livet. Deres nærmeste relasjon er bestemt av andre.
Satt inn i denne sakens sammenheng har de fleste av dem reelt sett
liten innflytelse over de formelle forhold som identifiserer dem
som personer ved innreise til Norge, det være seg ekteskapet i seg
selv eller de opplysninger som blir gitt ved innvandring til vårt
land.
Med dette som
utgangspunkt har de fleste – for ikke å si alle – gode argumenter
med seg i møte med regelverk og myndigheter, også i de tilfeller
der det blir reist spørsmål om grunnlaget for oppholdstillatelse.
De problemstillingene
som reises av forslagsstillerne, er i hvilken grad denne gruppen
blir ivaretatt i møte med norske innvandringsmyndigheter og hjelpeapparatet,
om vi trenger egne hjemler, eller om hvert enkelt tilfelle skal
vurderes opp mot dagens regelverk.
Vår vurdering
er at dagens regelverk gir skjønnsmessig rom for å ivareta rettssikkerheten
også for dem som har barneekteskap som utgangspunkt. Jeg viser her til
innlegget til saksordføreren, representanten Kari Kjønaas Kjos,
som på en god måte redegjør for mange av enkelthetene i dette. Jeg
slutter meg til hennes vurderinger.
Det å innføre
egne hjemler for spesielle grupper vil jo være å bryte med lovverkets
system, så å si, og – tror jeg – virke forstyrrende for den myndighetsutøvelsen, det
skjønnsmessige rom, som loven gir. Det er i dag etablert praksis
der de hensyn som gjør seg gjeldende for barnebruder, vektlegges,
det være seg hos UDI, Politiets utlendingsenhet eller Bufdir. I
gitte situasjoner har også instanser som Nav, barnevernet eller
helsemyndighetene beredskap til hjelp, sammen med frivillige organisasjoner
som Røde Kors eller Redd Barna.
Likevel er det
grunn til å understreke at barnebrudene har en særlig vanskelig
livssituasjon fordi et brudd i ekteskapet også ofte vil være et
brudd med familie og ikke sjelden utfordre den kulturen venner og
bekjente har med seg. I denne sammenheng er det grunn til å trekke
frem regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Flere av de konkrete tiltakene som er beskrevet
der, er også relevante for personer som er tvangsgiftet bort som
barn.
Spørsmålet er
om dette totalt sett er tilstrekkelig. Vi snakker om en særlig sårbar
gruppe, som vel bør vies særlig oppmerksomhet. I det perspektiv
er denne diskusjonen viktig. I Granavolden-plattformen er regjeringspartiene
enige om at regelverk og praksis knyttet til bekjempelse av flerkoneri
og tvangsekteskap skal gjennomgås for å styrke kampen mot dette.
Det er også naturlig at dette arbeidet tar opp i seg barnebrudenes
situasjon, med sikte på å sikre at disse ivaretas på en anstendig
måte.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Heidi Greni (Sp) [11:32:35 ] : Først vil jeg berømme forslagsstillerne
for å sette søkelyset på dette viktige problemet. Dette er en alvorlig
sak. At mennesker blir giftet bort som barn, er dessverre ikke uvanlig
i en del områder i verden, og vi ser stadig flere av disse tilfellene i
Norge blant familier som er kommet til Norge.
Barneekteskap
har for de fleste betydd at deres aller nærmeste familie, foreldre
eller andre, har giftet dem bort mot egen vilje. Det vanskeliggjør
retur til familien og kan innebære en risiko for æresrelatert vold
dersom man bryter ut av ekteskapet. På den bakgrunn mener jeg at
vi som samfunn må ha et ekstra ansvar for å ivareta barn som har
vært utsatt for barneekteskap, og sørge for at de tør å stå fram.
Hvordan man best
kan ivareta dette i saksbehandlingen av de enkelte saker, er ikke
gitt. Jeg deler langt på vei statsrådens vurdering av at lovverket
ikke bør gjøres for komplisert ved å detaljregulere alle mulige
tilfeller av utlendingssaker. Dersom det løses best gjennom utarbeidelse
av interne retningslinjer og rundskriv i UDI, kan dette potensielt
være en like hensiktsmessig oppfølging av disse sakene.
Senterpartiet
har derfor, sammen med Arbeiderpartiet, foreslått en bred utredning
som kan gi oss mer informasjon om problematikken, om hvordan det
norske samfunnet kan bli bedre på forebygging og identifisering
av tilfeller av barneekteskap. Vi har bedt om at det skal foretas
en helhetlig vurdering av hvordan menneskene det gjelder, skal ivaretas
av offentlige myndigheter, særlig når det gjelder oppfølging av
utlendingsmyndighetene. Vi har bedt om at behovet for lov- eller forskriftsendring
også må vurderes. På bakgrunn av innspill om utfordringer knyttet
til dokumentasjonskrav, identitetspapirer og oppholdsgrunnlag, er
dette spørsmål som bør adresseres.
Det ligger i sakens
kjerne at det er vanskelig å få kartlagt omfanget av barneekteskap.
Det opplyses feil alder nettopp for å unngå at det skal avsløres
at det er snakk om et tilfelle av barneekteskap. Det er likevel
viktig å belyse problematikken. Vi må bli flinkere til å avdekke
disse sakene, både de som kommer til Norge som flyktninger eller
asylsøkere, og de tilfellene hvor det er snakk om å hente en barnebrud
fra utlandet for å gifte seg med noen som allerede er bosatt her.
Dette er tilfeller
hvor vi ikke har veldig mye erfaring å vise til, fordi antallet
kjente saker er ganske lavt. Vi må derfor sikre at vi får bedre
kunnskap og best mulig løsninger for å ivareta dem det gjelder.
Jeg tror det er mer å lære, og derfor er det rett å be om en utredning
om temaet.
Det vises til
at det er rom for å utøve skjønn og forholdsmessighet i regelverket
i dag. Det er nødvendig i et regelverk som skal behandle slike kompliserte
enkeltsaker. Likevel er det viktig og riktig at man politisk viser
at man ønsker å ivareta dem det gjelder, på en best mulig måte,
og at det skal være trygt å stå fram for mennesker som er utsatt
for barneekteskap.
Det er snakk om
barn i en svært sårbar situasjon, som ikke personlig kan lastes
for uriktige opplysninger som er oppgitt på deres vegne. Derfor
mener vi de ikke må få tilbakekalt oppholdstillatelse eller statsborgerskap
før den nye søknaden er behandlet. De bør heller ikke miste opptjent
botid når de søker opphold på selvstendig grunnlag. Det skal ikke
straffe seg å varsle om dette. Slik tror jeg også at vi kan få ned
mørketallene og sikre at færre skal oppleve å bli tvangsgiftet eller
bli værende i slike ekteskap i Norge.
Til slutt vil
jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Karin Andersen (SV) [11:37:02 ] (komiteens leder): Jeg har
blitt kontaktet av Røde Kors og møtt noen av de kvinnene som har
opplevd å bli tvangsgiftet som barn, som har vært utsatt for en
grov kriminell handling som barn, og som på grunn av det risikerer
å miste den siste lille tryggheten de har i livet sitt, nemlig oppholdstillatelse
i Norge.
Da jeg fremmet
denne saken, var jeg helt sikker på at den skulle bli enstemmig.
Jeg var helt sikker på at det ikke var ett annet parti i Stortinget
som ville sitte og se på at dette skulle være slik. Jeg er derfor
rimelig fortvilet. Jeg er også litt fortvilet når det å beskrive
hva disse barna har vært utsatt for, nemlig systematiske voldtekter
gjennom barndommen og det å bli påført feil identitet, ikke engang
tillates å omtales som «et helvete». Det er det, og jeg gjentar
det. Det er det, og det må vi stoppe.
Det har kommet
noen nye regler som jeg håper vil virke for de nye sakene – det
er bra. De sakene dette forslaget handler om, gjelder dem som har
kommet hit før. Der sier Røde Kors og advokatene som disse jentene
har hatt, at regelverket ikke gir dem nødvendig trygghet. Da må
jeg spørre mine medrepresentanter: Mener dere det er rimelig at
noen som har blitt tvangsgiftet som barn og systematisk utsatt for
overgrep og sosial kontroll, skal miste sine rettigheter og sin
trygghet for å få være i Norge? Mener dere virkelig at det skal
være en mulighet i disse sakene?
Jeg hører at saksordføreren
sier at dette kan invitere til barneekteskap. Må vi ikke beskytte
dem som har vært utsatt for dette, hvis de kommer hit og våre rutiner
ikke har vært gode nok til å avsløre det når de kommer? Skal vi
da slå hånda av disse menneskene og risikere at de må returneres?
Jeg er ganske opprørt over denne saken.
Dette er barn
som har vært utsatt for grov kriminalitet, og som må bære ansvaret
for det fordi man bruker reglene knyttet til identitet og feil identitet,
som om de hadde vært voksne. Ja, det er bra med regler som er mest mulig
generelle og praktikable, men det finnes noen ekstremsituasjoner
i verden, og dette er én av dem. Dette er ekstremsituasjoner hvor
vi må være helt sikre på at regelverket sikrer dem som har vært
utsatt for det – for dette er forferdelig.
Jeg er også forundret
over at Arbeiderpartiet ikke vil være med på de forslagene som vi
fremmer i dag, for man overlater det å gå igjennom og tolke reglene
til en regjering som har representanter her i dag som sier at det
vil man ikke gjøre, fordi dette kan bidra til at man da kan lokke
noen til å inngå tvangsekteskap og komme hit. Uansett vil det vel
ikke være de barnas feil at de har vært utsatt for dette.
Det er også viktig
å huske på at få av dem som har vært utsatt for dette, har turt
å bryte ut. Foreløpig har vel Røde Kors registrert fire. Men mørketallene
er nok der, sjøl om det ikke er et stort antall. Dette er jenter
som jeg har møtt, og de har ventet i flere år før de har turt å
bryte ut. De har sagt fra, og da har de risikert alt: represalier
fra familie, fra tidligere ektefelle og fra myndighetene, gjennom
tap av rettigheter. Og ikke én av de mennene som har vært med på
dette, både tvangsekteskapene og voldtektene, som jeg kaller det
– for det har det jo selvfølgelig vært i disse ekteskapene – har
blitt tiltalt. Det sier litt om manglene ved måten vi klarer å håndtere
disse sakene på, slik at man kunne få både stoppet barneekteskapene og
hjulpet dem som har vært utsatt for denne alvorlige kriminaliteten.
Å bevise identitet
mange år etter at noen andre har forfalsket din identitet, og når
man på det tidspunktet var barn og var i et annet land – jeg klarer
ikke å forestille meg hvordan noen kan tro at det lar seg gjøre.
Jeg ber innstendig
én gang til: Vær så snill å stemme for forslagene fra SV, som jeg
herved tar opp, i denne saken, for de er helt livsnødvendige.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Torhild Bransdal (KrF) [11:42:35 ] : I Norge er det straffbart
å gifte seg med personer som er under 16 år. I de siste årene har
det kommet for dagen en rekke tilfeller av såkalte barnebruder på
grunn av innvandring fra, og større samhandling med, land og kulturer
der dette er vanligere og til dels akseptert. Vi er glad for at
Granavolden-plattformen er tydelig på at tvangsekteskap og flerkoneri
skal bekjempes. Det er naturlig og riktig at regelverk og praksis
knyttet til ekteskap med mindreårig blir belyst på en tilsvarende
måte, og at hensynet til den svakeste part blir ivaretatt på en
god måte.
Vi gir honnør
til forslagsstillerne som setter saken på Stortingets dagsorden.
Da kan det virke som et paradoks at vi like fullt stemmer imot representantforslaget, men
i det ligger den klare forventning om at regjeringen følger opp
dette problemkomplekset på en meget tilfredsstillende måte.
Statsråd Jøran Kallmyr [11:43:41 ] : Representantforslaget
gjelder barneekteskap i familieinnvandringssaker hvor utlendingsmyndighetene
etter at oppholdstillatelse er gitt, blir kjent med forhold som
tilsier at ekteskapet aldri skulle vært anerkjent eller gitt grunnlag
for familiegjenforening. UDI har opplyst at de er kjent med fire
slike saker i 2018. Dette er et lavt tall, men de kan ikke se bort
fra at det er mørketall her.
Barneekteskap
er ikke ukjent, men det kom for alvor på dagsordenen etter asylkrisen
i 2015. Det året kartla UDI 61 asylsøkere under 18 år som var gift
eller forlovet med en person i Norge. De aller fleste av disse var
altså mindreårige jenter.
Regjeringen tok
derfor initiativ til å få på plass retningslinjer og samarbeidsrutiner
for tidlig å identifisere og håndtere barneekteskap blant asylsøkerne,
slik at disse sakene nå blir håndtert på en god måte. I de sakene det
her er snakk om, altså personer utsatt for barneekteskap som kommer
til Norge gjennom familieinnvandring, er det et spørsmål om gjeldende
regelverk er tilstrekkelig, eller om det er behov for mer detaljerte
regler. På et generelt grunnlag mener jeg det er uheldig å lage
særbestemmelser for ethvert tenkelig tilfelle eller å innføre særlige
krav for én bestemt gruppe. Dagens regelverk åpner for at myndighetene
kan utøve skjønn, slik at de særlige hensynene som gjør seg gjeldende
i barneekteskapssaker, kan vurderes og vektlegges konkret.
Problemet med
å dokumentere identitet trekkes fram som en særlig utfordring for
personer som har vært utsatt for barneekteskap. Utlendingsloven
er klar på at alle som søker opphold i Norge, skal dokumentere sin identitet
eller medvirke til å kartlegge den når det er mulig. Det er viktig
for norske myndigheter å vite hvem som får oppholdstillatelse her.
En generelt lavere terskel for identitetsvurdering i saker om barneekteskap
er ikke å anbefale, det vil gjøre regelverket fragmentert, uoversiktlig
og lite brukervennlig. I tillegg kan det øke faren for misbruk.
Dessuten vil omstendighetene og bakgrunnen til disse søkerne være
ulike, og den enkeltes muligheter til å sannsynliggjøre egen identitet
vil variere.
Ved vurderingen
av hvorvidt det er mulig å framlegge tilstrekkelig dokumentasjon
på identitet, vil utlendingsmyndighetene bl.a. kunne ta hensyn til
den situasjonen søkeren er i. Gjeldende regelverk åpner også for at
personer som har vært utsatt for barneekteskap, kan få oppholdstillatelse
på selvstendig grunnlag. De kan få asyl eller opphold på grunnlag
av sterkt menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
For å sikre at
eventuelle beskyttelsesbehov blir vurdert, vil jeg be UDI informere
om at disse kan søke asyl dersom UDI mener at vilkårene for beskyttelse
kan være oppfylt. Reglene åpner også for at oppholdstillatelse ikke
nødvendigvis må kalles tilbake, slik at opptjent botid faller bort,
selv om det er framlagt uriktig dokumentasjon på identitet. Utlendingsmyndighetene
skal alltid vurdere om tilbakekalling vil være et forholdsmessig
tiltak. Da vurderes det bl.a. om tilbakekalling vil være rimelig
sett hen til utlendingens tilknytning til Norge, oppholdstid, helsemessige
forhold – og eventuelle hensyn til barnets beste. Det er med andre
ord åpning for å legge avgjørende vekt på de særlige forholdene
som gjør seg gjeldende i en barneekteskapssak.
Jeg har tillit
til at utlendingsforvaltningen behandler slike saker som representantforslaget
belyser, på en best mulig måte og i tråd med gjeldende regelverk.
Jeg vil likevel følge med på praksisen framover og er ikke fremmed
for å se nærmere på regelverket med sikte på å forhindre at reglene
undergraves gjennom utnyttelse av barn.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Masud Gharahkhani (A) [11:48:05 ] : Arbeiderpartiet har, sammen
med Senterpartiet, foreslått at vi skal kartlegge omfanget av barneekteskap.
Det gjelder hvordan vi skal forebygge, og at man skal se gjennom
regelverk og rutiner i utlendingsloven for å ivareta denne sårbare
gruppen, men da gjennom et tillitssamarbeid med utlendingsmyndighetene.
Dette sier regjeringspartiene nei til. Regjeringspartiene viser
til Granavolden-plattformen, at de nå også vil ha en gjennomgang av
rutiner og regelverk i utlendingsloven når det gjelder barnebruder.
Da må jeg stille spørsmål til statsråden: Når vil han levere på
dette?
Statsråd Jøran Kallmyr [11:48:55 ] : Nå er Granavolden-plattformen
fra januar, men vi følger med på dette området nå. Jeg har nettopp
redegjort for Stortinget om at utlendingsmyndighetene har ganske
stort skjønnsmessig rom til å ta hensyn til barna dette gjelder,
og at man har mulighet til å ta hensyn til den situasjonen de står
i – finne praktiske løsninger som jeg mener er gode nok til å kunne
ivareta barnebrudenes trygghet. Jeg tror at før vi skal konkludere
med at man skal gjøre en omfattende utredning, må vi heller se an
hvordan praksisen blir i slike saker, og så må vi følge med på praksisen og
se på om det er nødvendig å gjøre endringer.
Heidi Greni (Sp) [11:50:01 ] : Som statsråden sa i innlegget,
er det ikke slik at oppholdstillatelsen må tilbakekalles selv om
oppholdsgrunnlaget viser seg å være uriktig. Dette gjelder helt
spesielle saker der det er barn som av andre har fått oppgitt feil
fødselsdato, og som er i en veldig, veldig krevende situasjon.
Har statsråden
gitt, eller vil statsråden gi, noen tydelige signal til utlendingsmyndighetene
om at i tilfeller som gjelder barneekteskap, skal oppholdstillatelsen ikke
tilbakekalles når disse endelig våger å varsle?
Statsråd Jøran Kallmyr [11:50:42 ] : Jeg tror det er lite hensiktsmessig
å gi en instruks til utlendingsmyndighetene på akkurat dette. Jeg
må styre utlendingsmyndighetene gjennom generelle instrukser, for
hvis det er slik at man nesten automatisk skulle få oppholdstillatelse
i Norge hvis man kommer til landet som barnebrud, kan det faktisk
øke faren for at det kommer flere barnebruder til Norge. I og med
at vi har et skjønnsmessig rom innenfor dagens regelverk, kan utlendingsmyndighetene,
basert på barnets situasjon, vurdere om det er grunnlag for tilbakekalling,
eller om det er grunnlag for å gi en ny oppholdstillatelse. Jeg
har tillit til at utlendingsmyndighetene forvalter dette regelverket
på en skjønnsmessig god måte til barnets beste.
Karin Andersen (SV) [11:51:40 ] : Det denne saken handler om,
er noen som har vært barn, som har blitt utsatt for en kriminell
handling, som har gjennomlevd forferdelige ting, og som forsøker
å komme seg ut av den tvangssituasjonen og få tilbake sin riktige
identitet.
Mener statsråden
at barn i andre land kommer til å spekulere i dette, sitte og være
med på tvangsekteskap i ung alder, for å kunne komme til Norge og
få oppholdstillatelse? Statsråden snakker nemlig som om det ville
kunne skje. Det vi har foreslått, er å ta vare på den som var barn
– altså våre forpliktelser etter barnekonvensjonen og våre forpliktelser
til å ta hensyn til den som har vært utsatt for kriminalitet. At
man klarer å stoppe dette på grensen, er greit, men: Ser ikke statsråden
at de som er i denne situasjonen og har vært det lenge, trenger
å få den tryggheten det betyr å ikke risikere å få tilbakekallelse?
Statsråd Jøran Kallmyr [11:52:50 ] : Jeg tror nok representanten
Andersen har misforstått det jeg sier. Jeg tror overhodet ikke at
barn kommer til å ville gifte seg bort til eldre, men jeg er sterkt
bekymret for at barn kan bli tvunget til å gifte seg bort til eldre
– at dette blir en inngang til det å få oppholdstillatelse for flere.
Det er en samfunnsutvikling som vi ikke må kunne komme inn i. Derfor
synes jeg at dagens regelverk, der man har en skjønnsmessig adgang
for utlendingsmyndighetene til å fatte vedtak som er til barnets
beste, er en god nok adgang for at utlendingsmyndighetene kan vurdere
konkret hvert enkelt tilfelle: Er det nødvendig at dette barnet
får oppholdstillatelse? Er det f.eks. nødvendig at man tilbakekaller
oppholdstillatelsen som allerede er gitt? Dette tror jeg utlendingsmyndighetene
har en god mulighet til å gjøre på en god måte for barnet og skape den
tryggheten som er nødvendig for at barn sier ifra.
Karin Andersen (SV) [11:53:51 ] : Det som skjer heretter, er
at justisministeren har ansvar for regelverket, og at forvaltningen
håndterer disse sakene slik at det ikke kommer inn noen på slikt
grunnlag til Norge. Denne saken handler om de fire vi har identifisert,
som har vært her i mange år, og der det kanskje er noen mørketall.
Da er statsråden tydeligvis fornøyd med å se an hvordan praksis
blir. Hvis praksis blir at konsekvensen for noen av dem som har
vært utsatt for grov kriminalitet som barn, har blitt voldtatt i
årevis, blitt tvangsflyttet til Norge og har vært her i mange år,
blir at man ikke får oppholdstillatelse – hva gjør statsråden da?
Og er det rimelig?
Statsråd Jøran Kallmyr [11:54:42 ] : Jeg skal nok ikke nå begynne
med å gjøre vurderinger i en enkeltsak, slik som du inviterer til
nå, men det jeg har sagt, er at det er atskillig rom for utlendingsmyndighetene
til å legge vekt på nettopp de typene momenter som du nå tok opp
i ditt spørsmål.
Så har jeg også
lyst til å understreke – for det ble også tatt opp i ditt innlegg
– spørsmålet om hvorvidt de mennene som gifter seg med disse unge
jentene, det er stort sett det det handler om, blir straffeforfulgt.
Da vil jeg bare vise til Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv,
der det står at straffbare handlinger overfor barn – som omhandler
«vold mot barn og mishandling i nære relasjoner» og «alvorlige seksuallovbrudd»
– er et prioritert område. Det er heller ikke slik at ingen har
blitt tiltalt. Senest for noen dager siden kunne vi lese i Nettavisen
at en 25 år gammel mann var blitt tiltalt for nettopp å ha inngått
ekteskap med en som er mindreårig. Da er det også slik at han ble
tiltalt for seksuallovbrudd mot en person under 14 år.
Presidenten: Presidenten
vil streka under overfor statsråden at all tale skal gå via presidenten.
Karin Andersen (SV) [11:55:59 ] : Jeg har ikke bedt statsråden
om å ta stilling til en enkeltsak. Jeg ber statsråden om å ta stilling
til hva som er rimelig i disse sakene, for dette er realiteten i
det som har skjedd med disse jentene som var barn, og som nå er
voksne kvinner. Da gjelder det prinsippet. Jeg konstaterer at statsråden,
regjeringen og flertallet her synes at det er en risiko verdt å
ta at regelverket er slik at de risikerer å miste sin oppholdstillatelse.
Da kan jeg garantere at de som er i en slik situasjon, nok også
dessverre vil tenke seg om enda en gang før de tør å bryte ut.
Så et siste spørsmål:
Hvordan mener statsråden at noen som f.eks. har blitt tvangsgiftet
som tolvåring og tatt til Norge, etter sju–åtte år her skal kunne
klare å bevise sin opprinnelige identitet?
Statsråd Jøran Kallmyr [11:57:00 ] : Til det siste: Det er
slik at det ligger innenfor det skjønnsmessige rommet til utlendingsmyndighetene
å avgjøre om man skal få oppholdstillatelse selv om ikke identiteten
er kartlagt, for det er forskjeller på hvor enkelt det er å skulle framskaffe
en slik type identitet. Jeg tror allikevel det vil være litt skummelt
å ha en regel som sier at enhver skal kunne få godkjent oppholdstillatelse,
uavhengig av om identitet framkommer eller ikke i en slik type sak.
Da tror jeg vi heller må se hen til at dette er forskjellige saker,
at utlendingsmyndighetene i hver enkelt sak må gjøre en aktiv vurdering
av om det i det hele tatt er mulig for den enkelte som har vært
utsatt for dette, å finne sin riktige og opprinnelige identitet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [11:58:08 ] : Jeg hadde nok ikke i min
villeste fantasi forestilt meg at flertallet i denne salen ikke
skulle mene at det var en svært ekstrem situasjon disse kvinnene
– og jentene – har vært utsatt for da de var barn, og at det trengs
noen helt klare regler som sier at dette skal behandles på en spesiell
måte. Når man overlater dette til det generelle skjønnet – «forholdsmessighet»,
«kan vurderes», «vil kunne», «ta hensyn til», «kan få opphold» –
er dette veldig tynne tråder å henge det i når man er i en ekstremsituasjon.
Jeg har hatt flere
møter om dette med Røde Kors, som sier at disse jentene er så redde
at de ikke tør. Da er det jo regelverket her som hindrer det. Hvis
man mener at SVs formuleringer her kanskje ikke er perfekte – det kunne
jeg godta – så kunne vi diskutert det, men det er altså ikke et
flertall her i salen nå som vil gi en klinkende klar beskjed til
disse jentene som lever i tvangsekteskap der de har vært siden de
var barn, om at de er trygge, og at de kan si fra til myndighetene
så de kan beskyttes. Hvis vi er imot tvangsekteskap, må vi faktisk
beskytte dem som har vært utsatt for tvangsekteskap. Det er første
bud.
Jeg har jobbet
med krisesenter siden i slutten av 1970-tallet, og det eneste som
teller når en skal ha folk ut av den typen situasjoner, er at en
kan garantere trygghet. Dette er alvor, og jeg er veldig, veldig
lei meg – jeg må innrømme det – det ser man sikkert også. Jeg har truffet
disse jentene og vet hvor redde de er. Jeg kan rett og slett ikke
forstå hvorfor man mener at det ikke skal være regler som er tydelige
nok til at de kan få den tryggheten, og som bl.a. sier klart fra
at i disse tilfellene, som er så ekstreme, skal man se mildere på
kravet om å framskaffe nødvendig identifikasjon. En av dem jeg traff,
var 14 år da hun ble tvangsgiftet, og hun har vært i Norge i ti år.
Hvordan i all verden skal hun klare å skaffe identitetspapirer for
seg selv, når hun ble tatt ut av landet som småjente? Det er helt
umulig å forestille seg hvordan det skal foregå. Jeg registrerer
at flertallet og regjeringen tydeligvis mener at i noen slike situasjoner
er det riktig at vedkommende mister sine tillatelser. Det er SV
rystende uenig i.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:01:29 ] : Jeg vet ikke om representanten
Karin Andersen misforstår med vilje eller ikke vil høre på det som
blir sagt. Dette tar regjeringspartiene på det største alvor. Vi
har gjentatte ganger fått beskjed om det store handlingsrommet som
tilligger dem som jobber med dette. Vi har ikke fått noen saker
som forteller at et barn har blitt sendt ut, men allikevel sier
de fire regjeringspartiene at det skal tas en gjennomgang for å
forsikre oss om at dette er bra. Da handler det ikke om at vi ikke
mener noen ting eller ikke vil gjøre noen ting for å få en gjennomgang
av det og se på regelverket for eventuelt å gjøre endringer. Det handler
om å ta grep. Det handler ikke om hvilke vedtak vi gjør i dag, men
om at vi faktisk ser på helheten.
Karin Andersen
må prøve å ta inn over seg at vi faktisk mener det samme, men bruker
litt forskjellige ord på hvordan vi uttrykker hva vi ønsker å få
til.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [12:02:52 ] : Nei, jeg misforstår ikke
med vilje. Jeg hører at regjeringspartiene ikke ønsker å endre regelverket,
slik at vi er sikre på at de som har blitt tvangsgiftet som barn,
påført feil identitet og utsatt for kriminalitet ved å bli tatt
til Norge, skal være helt sikre på at de ikke mister sin oppholdstillatelse
når de sier ifra om overgrepene. Det har ikke kommet et tydelig
svar på det – man skal vurdere, se på osv. Ja, men resultatet vet
vi ikke noe om. Det kan bli dramatisk for dem det gjelder. Jeg hører
også alle de andre undertonene som ligger i det, og jeg vet at regjeringens
politikk er å stramme inn mest mulig, slik at man kan få sendt flest
mulig ut.
Så jeg er ikke
trygg på dette, for debatten her har ikke vist at det er grunnlag
for å være det.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.