Stortinget - Møte onsdag den 8. mai 2019

Dato: 08.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:25:01]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren, er overført til justis- og innvandringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet utsettes imidlertid til neste spørretime, da justis- og innvandringsministeren er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Martin Kolberg til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Kari Henriksen til arbeids- og sosialministeren, blir besvart av helseministeren på vegne av arbeids- og sosialministeren, som er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Rigmor Aasrud til arbeids- og sosialministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 11 og 12, fra henholdsvis representantene Liv Signe Navarsete og Sandra Borch til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 13, 14 og 15, fra henholdsvis representantene Åslaug Sem-Jacobsen, Åsmund Aukrust og Une Bastholm til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 16, fra representanten Solfrid Lerbrekk til forsknings- og høyere utdanningsministeren, blir tatt opp av representanten Eirik Faret Sakariassen.

Spørsmål 19, fra representanten Maria Aasen-Svensrud til justis- og innvandringsministeren, besvares av forsknings- og høyere utdanningsministeren på vegne av justis- og innvandringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 20, fra Jan Bøhler til justis- og innvandringsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «I Politisk kvarter 21. mars omtaler stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim, budskapet om klimaendringene som «skremselspropaganda» og «hysteri». Engen-Helgheim uttaler også at klimaendringene ikke er livsfarlige, at hetebølgen under fjorårets sommer var noe vi burde «nyte», og at «det er sjeldent» vi får slike somre. Engen-Helgheim avviser at hetebølgen i fjor av en del av en større tendens.

Er statsråden enig med Helgheim, eller er statsråden enig med forskerne som slår fast at sommeren var en del av en større tendens?»

Statsråd Siv Jensen []: Parisavtalen har mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, fordi dette vil redusere risikoen og konsekvensene knyttet til klimaendringene betydelig. Norge har sluttet seg til Parisavtalen.

Regjeringens ambisiøse klimapolitikk virker. Utslippene går ned, særlig fra veitrafikk, der utslippene ble redusert med 9,5 pst. i 2017. Norske utslipp har ikke vært lavere siden 1995. Klarest ser vi dette i utskiftingen av bilparken. For å stimulere til en bilpark med lavere utslipp er engangsavgiften lagt om i miljøvennlig retning. Miljødifferensiering av bilavgiftene og fordeler for elbilene har bidratt til at mer enn halvparten av nye personbiler nå kan kjøre helt eller delvis på elektrisitet. Norge er verdensledende på elbiler. Det ruller over 200 000 elbiler på norske veier.

Temperaturen kan endres betydelig fra ett år til det neste. Den varme sommeren i fjor illustrerer dette. Verdens middeltemperatur har økt med om lag 1 grad siden førindustriell tid. I hvor stor grad denne underliggende temperaturstigningen påvirket den høye sommertemperaturen i fjor, er usikkert.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er klart at hva representanter fra et regjeringsparti mener om klimaendringene, har noe å si. På landsmøtet til Fremskrittspartiet ble representanten Tybring-Gjedde valgt inn i partiledelsen i Fremskrittspartiet med budskapet: Jeg er klimaskeptiker – til applaus fra landsmøtet. Representanten Carl I. Hagen uttalte at CO2 har ingenting med klima å gjøre. Statsråd Sylvi Listhaug, medlem av regjeringen, svarte i et intervju i Dagbladet i helgen på spørsmål om hun mener at det er menneskelig aktivitet som står bak klimaendringene, at dette er en pågående diskusjon.

Hva synes finansministeren om disse uttalelsene, og vil finansministeren garantere at disse toneangivende medlemmene – også i ledelsen – i regjeringspartiet Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag i regjeringen for sin tro på at klimaendringene ikke er menneskeskapt?

Statsråd Siv Jensen []: Finansministeren stiller seg naturlig nok helt bak regjeringens politikk både på dette området og på alle andre områder som regjeringen baserer sin politikk på.

Så kan jeg opplyse representanten Kaski om at Fremskrittspartiets program slår veldig tydelig fast at man skal basere seg på føre-var-prinsippet i klimapolitikken, at vi skal legge internasjonale avtaler til grunn, at vi skal være opptatt av å gjennomføre fornuftige tiltak for å kutte klimagassutslipp, og at vi generelt er opptatt av å legge til rette for tiltak som stimulerer folk til å endre atferd på en positiv måte. Da er det mange måter man kan gjøre det på. Man kan velge pisk, eller man kan velge gulrot. Mange av de gulrøttene denne regjeringen har brukt i klimapolitikken, virker. Utslippene går ned.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi får overlate diskusjonen om virkemidler til en annen gang. Den har vi ofte i denne salen.

Nå er jeg interessert i regjeringspartiet Fremskrittspartiets syn på om klimaendringene er menneskeskapt. Vi vet at vi de siste 150 årene har økt CO2-innholdet i atmosfæren. Forskerne er enige om at det er en direkte sammenheng mellom det økte innholdet av CO2 i atmosfæren og den økte gjennomsnittstemperaturen, og at man med økt temperatur har fått mer nedbør, mer ekstremvær og flere episoder med ekstreme temperaturer, sånn som hetebølgen i fjor. Vi vet også fra fjoråret at hetebølger har ganske dramatiske konsekvenser, særlig økonomisk, som landbruket vårt fikk erfare, men også at det i andre land kan være direkte livsfarlig. Det har tatt mange liv i Europa de siste 18 årene.

Dette er viktig fordi Fremskrittspartiet styrer Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet – departementer med ansvar for store klimagassutslipp i Norge. Derfor er spørsmålet om det er et selvstendig mål for Fremskrittspartiet å få ned utslippene når en styrer disse departementene.

Statsråd Siv Jensen []: Representanten Kaski innledet med å si at vi fikk ta debatten om virkemidlene senere. Det er jeg helt uenig i. Det er jo det vi gjør, som er utslagsgivende, ikke ordbruken i det politiske ordskiftet. Jeg mener at vi skal måle oss på det vi faktisk gjør, og denne regjeringen får altså utslippene ned. Det gjør vi gjennom de grepene vi tar i samferdselspolitikken, gjennom de bevilgningene vi har gjennom klimavirkemidlene, gjennom måten vi har lagt om avgiftene på. Summen av de tiltakene denne regjeringen har iverksatt, virker. Utslippene går ned. Det er fordi denne regjeringen har og kommer til å fortsette å ha en ambisiøs klimapolitikk. Men vi ønsker å bruke andre virkemidler enn SV og andre partier i Stortinget, som, etter min oppfatning, ville gått betydelig hardere ut over norsk næringsliv og arbeidsplasser i Norge.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Spørsmål 3

Frå representanten Martin Kolberg til samferdselsministeren:

«Statens vegvesen har nå sendt Lier kommune sitt forslag til planprogram for E134 Dagslett – E18 for politisk behandling og høring. Planprogrammet foreslår kun å utrede Jensvoll-, Vitbank- og Husebykorridoren – dette med betydelige konsekvenser for nasjonal og lokal kultur, jordbruk og næringsverdier. Vikerkorridoren som Lier kommunestyre har vedtatt, er ikke med. Statens vegvesen truer med å gå direkte til departementet for en avgjørelse om Lier kommune ikke legger ut Statens vegvesen sitt planprogram.

Kan statsråden akseptere Statens vegvesen sin holdning til lokale beslutningsprosesser?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 4

Ruth Grung (A) []: «HUNT-undersøkelsen viser at 60–70 pst. av befolkningen er overvektige, og at én av fem nordmenn har fedme. Mellom 30 og 40 pst. av de som har en BMI over 27, og som søker hjelp for sitt overvektsproblem, har egentlig en overspisingslidelse, slik at konvensjonell behandling som ernæring og fysisk aktivitet ikke løser problemet. Behandlingstilbudet for mennesker med overspisingslidelse er svært begrenset.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre behandlingstilbudet til mennesker som har denne vanligste formen for spiseforstyrrelse?»

Statsråd Bent Høie []: Spiseforstyrrelser er en alvorlig lidelse. Dette inkluderer overspising, selv om dette ennå ikke er en diagnose i henhold til diagnosesystemet som brukes i Norge i dag, det såkalte ICD-10-systemet. Vi vet at en stor andel med fedme lider av overspising og depresjon.

Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser kom i 2017. Denne inkluderer overspisingslidelse. Retningslinjen omtaler utredning, behandling og oppfølging av personer med spiseforstyrrelser i primær- og spesialisthelsetjenesten. Psykoterapi er en sterkt anbefalt behandling for lidelsen. I tillegg er diett, fysisk aktivitet og operasjon aktuelle behandlingstiltak.

Alle klinikker innen psykisk helsevern for barn og unge og voksne over hele landet gir tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser. Alle helseregioner har etablert regionale enheter for behandling av særlig alvorlige spiseforstyrrelser. Fastlege og kommunale helsetjenester har viktige oppgaver i forbindelse med behandling, henvisning og oppfølging. Gode rutiner for samarbeid mellom somatiske og psykiske helsetjenester er viktig.

De første pakkeforløpene for psykisk helse og rusområdet er implementert, slik at alle pasienter med psykiske lidelser nå henvises til pakkeforløp. De første pakkeforløpene som kom, var generelle, i den forstand at de omfatter alle pasienter som henvises, uavhengig av type psykisk lidelse.

Nå er også pakkeforløp for utredning og behandling av alvorlige spiseforstyrrelser for barn og unge implementert. Dette forløpet gjelder for alle typer spiseforstyrrelser. Formålet er større forutsigbarhet, bedre samhandling, kortere ventetider, bedre rutiner for utredning og behandling og større pasientinnflytelse. Det er også planlagt flere pakkeforløp på området.

Departementet er kjent med at overspising ble tatt med ved oppdateringen av diagnosesystemet som WHO presenterte i 2018, ICD-11. Erfaringsmessig tar det noe tid før nye versjoner av diagnosesystemet blir implementert i Norge, da dette er et ganske oppfattende arbeid med oversettelse og revisjon av kodeverk, m.m. Det er antatt at dette kan innebære større oppmerksomhet på den psykiske siden av overvekt og fedme, men det er for tidlig å si hvilke praktiske konsekvenser dette får.

Jeg forstår bekymringen bak spørsmålet fra representanten Grung, da det ikke alltid har vært lett å få god behandling for overspisingslidelser. Jeg legger imidlertid til grunn at bl.a. pakkeforløpene vil være et viktig redskap for å sikre at alle pasienter får god utredning og behandling for spiseforstyrrelsene.

Ruth Grung (A) []: Takk for svaret.

Utfordringene knyttet til denne lidelsen som omfatter veldig mange, er både det med stigma og det å trå over terskelen og oppsøke hjelpeapparatet. Selv om det har blitt bedre organisert når man er kommet innenfor, mangler det allikevel ressurser og status knyttet til å jobbe innenfor behandlingsapparatet for denne gruppen. Samtidig har vi veiledning som sier hva man skal gjøre. Fra min tid i helsekomiteen husker jeg én ting: Det tok i snitt 17 år fra man hadde retningslinjer på plass, til man fikk dem implementert.

Når det er så omfattende, og når man vet hvilke hindringer som finnes – selv om man har gjort noe midt imellom – hva vil ministeren foreta seg for å sikre at man får nok ressurser, og at dette blir prioritert, med tanke på hvor mange som er rammet av denne lidelsen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er, på samme måte som representanten Grung, bekymret for tiden det tar før nye retningslinjer og ny kunnskap implementeres i helsetjenesten. Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser kom i 2017. Denne inkluderer overspisingslidelser. Jeg mener at nettopp pakkeforløpstenkningen – den metodikken – bidrar til raskere implementering av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder i tjenesten, fordi en jobber mer systematisk med dette.

Generelt sett jobber vi for og gjennomfører styrking av behandlingstilbudet innenfor psykisk helse.

Vi er nok alle sammen enige om at det er knyttet stigma til overspising og overvektsproblem som en spiseforstyrrelse, og det er en terskel som vi er nødt til å senke.

Ruth Grung (A) []: En måte å senke den terskelen på er kanskje gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. I Norge er det bygd opp en organisasjon som heter ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, som var den eneste som fikk midler fra frivillig-potten som var på 1 mill. kr. Nå er det plutselig to organisasjoner – en ny har kommet inn – og beløpet blir delt i to. Det skaper vanskelige utfordringer og uforutsigbarhet for organisasjoner som nå har bygd seg opp. Antallet brukere som tar kontakt, har økt. Det viser seg også at man kan forebygge ganske mye ved den første terskelen, ved å sortere mellom dem som virkelig trenger behandling, og dem som trenger mindre bistand.

Hvordan vil man sikre at man styrker nettopp den kompetansen som er bygd opp i frivillige organisasjoner, og som er rettet inn mot denne målgruppen?

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg er kjent med den problemstillingen. Når en del av arbeidet på dette området gjøres av frivillige organisasjoner, må det også være mulig for andre å etablere organisasjoner. Da må vi ha en rettferdig håndtering av tildelingen av midlene til organisasjonene som tilfredsstiller kriteriene. Så får vi komme tilbake til en vurdering av om det er behov for å øke denne potten på et senere tidspunkt.

Presidenten: Me går då til spørsmål 6.

Spørsmål 6

Siv Mossleth (Sp) []: «Sentralisering har ikke gjort fødsler tryggere. Det er avstand til fødested som er avgjørende faktor for overlevelse for mor og barn, en fødsel er aldri uten risiko. Stortinget har satt foten ned for flere nedleggelser gjennom et vedtak i mai i fjor om å sikre dagens fødeinstitusjoner, så en ytterligere nedskjæring av fødetilbud vil være mot politikernes vilje.

Hvordan kan statsråden la Helgelandssykehuset utrede en sykehusstruktur som vil gi fødende kvinner lengre vei til et fødetilbud?»

Statsråd Bent Høie []: Den kraftige sentraliseringen av fødetilbudet som foregikk da fylkespolitikerne styrte sykehusene, som er den modellen Senterpartiet ønsker å gå tilbake til, har heldigvis stoppet opp.

Representanten Mossleth spør hvordan jeg kan la Helgelandssykehuset utrede framtidig sykehusstruktur. Svaret er at det er Helgelandssykehuset, og ikke minst kommunene på Helgeland, som selv tok initiativ til hva som skulle være det framtidige sykehustilbudet på Helgeland. De ba meg om lov til å sette i gang dette utredningsarbeidet. I den forbindelse besøkte jeg sykehusene på Helgeland, Brønnøysund kommune og andre berørte kommuner høsten 2015. Det la grunnlaget for å se at det var stor enighet om at det var behov for endring, selv om en på det tidspunktet ikke var klar til å konkludere om hvor de ulike tilbudene skulle være. Jeg avholdt deretter et foretaksmøte i 2015, som innebar at Helse Nord fikk mandatet for det videre utredningsarbeidet.

Helgelandssykehuset har et stort geografisk opptaksområde. Jeg har forståelse for at det er stort engasjement og oppmerksomhet rundt diskusjonen om endring i organiseringen av tjenestetilbudet, spesielt fødetilbudet, men det er ingen beslutninger som er fattet. Det skal være gode prosesser framover. Jeg viser til at det framtidige fødetilbudet ved Helgelandssykehuset var tema også på styreseminaret i forrige uke, der utfordringer med avstander ble belyst i helseforetakets styre. Neste milepæl er styremøtet i Helgelandssykehuset i oktober/november. Saken skal deretter behandles i styret i Helse Nord, før den sannsynligvis ender på mitt bord til slutt.

Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner i dag, som representanten Mossleth prøver å skape et inntrykk av. I Nasjonal helse- og sykehusplan har vi sagt at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre at vi har nærhet til fødetilbudene også utenom de store kvinneklinikkene. I den nasjonale helse- og sykehusplanen har vi i realiteten tegnet opp et sykehuskart for Norge som sikrer en desentralisert sykehusstruktur, slik at folk ikke lenger trenger våkne opp til avisoppslag om at deres lokale sykehus skal legges ned, slik det bl.a. var da Senterpartiet satt i regjering.

Det var to områder som ikke var ferdig utredet. Det var Innlandet, og det var Helgeland. I begge områdene er det lokale initiativ for å diskutere sykehusstrukturen, som på det tidspunktet ikke hadde kommet langt nok til at vi kunne trekke konklusjonene. De prosessene pågår nå. Konklusjoner vil bli trukket på et senere tidspunkt, men det er viktig å ha et desentralisert sykehustilbud i Norge. Det kommer til å bli mer aktivitet i de mindre sykehusene, ikke mindre aktivitet.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden må forholde seg til det vedtaket som Stortinget fattet i mai i fjor, om at fødetilbud ikke skal legges ned. Den ressursgruppa som kom med anbefaling om sykehusstrukturen på Helgeland, består av åtte medlemmer. Seks av dem er menn – og ingen av dem er fra bunadsgeriljaen. I det første forslaget var fødende kvinner ikke engang nevnt, det fikk ikke plass mellom vurderinger av urbanitet og boligpriser i rapporten.

Jeg må spørre på nytt. Med det vedtaket som Stortinget gjorde i mai, om at det ikke skulle være flere nedleggelser, i minnet: Hvordan kan statsråden, som øverste myndighet, la et helseforetak utrede endringer uten å sikre fødeinstitusjoner, når vi vet at kvinner får opptil fire timers kjøretid med det forslaget som ressursgruppa har lagt fram?

Statsråd Bent Høie []: Hvis Senterpartiet mener at det vedtaket innebærer at det ikke kan være noen endringer i strukturen i de to områdene som vi i Nasjonal helse- og sykehusplan påpekte at det pågår lokale prosesser i, Innlandet og Helgeland, er det et ganske oppsiktsvekkende standpunkt. Da må jeg be om at representanten tar kontakt med Senterpartiet i Innlandet og gir dem beskjed om at all deres deltakelse i prosessen i Innlandet må stoppe opp, for Senterpartiet i Innlandet er også med på og er premissleverandører for de endringene som diskuteres der. Så det vil være et svært oppsiktsvekkende standpunkt å ta.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden ikke sier noe som helst om hva han synes om at fødende kvinner med det forslaget som foreligger, får fire timers kjøretid til fødeinstitusjon. Samtidig er vi veldig klar over at jordmorleder Schjelderup-Eriksen har vært veldig tydelig på at det er tre ganger høyere dødsrisiko å føde utenfor fødeinstitusjon enn innenfor. Å føde under transport eller på badegolvet fører til større risiko for at noe kan gå galt, og det er fysisk umulig å tilby god fødselsomsorg i en bil. Hva synes statsråden om fire timers vei til fødestedet?

Statsråd Bent Høie []: Dette vil være et helt sentralt tema i det arbeidet som nå foregår i Helgelandssykehuset. Som jeg også sa i mitt første svar til representanten: Det var bl.a. tema for styret nylig å ha en diskusjon om disse forholdene. Så dette vil være viktig i diskusjonene framover om hvordan strukturen skal se ut på Helgeland. Strukturen knyttet til føde- og akuttilbud er selvfølgelig noe av det mest sentrale en diskuterer i forbindelse med bestemmelsen rundt hvordan sykehusstrukturen skal være. Så det å prøve å framstille det som om dette ikke er et tema, er direkte feil.

Det foregår en betydelig styrking av det samlede tilbudet i Norge. Kvinner som føder, er mer fornøyd nå enn det de var i 2011. Vi har en kraftig oppbygging av antall jordmødre i kommunene. Trusselen om en solid eller en kontinuerlig sentralisering av sykehustilbudet som var under Senterpartiet i regjering, er ikke lenger til stede på samme måte.

Presidenten: Me går då tilbake til spørsmål 5.

Spørsmål 5

Ingvild Kjerkol (A) []: «Vi lever heldigvis lenger. Frem mot 2040 vil antallet over 80 tredobles. Særlig i distriktene blir det flere eldre. Med det øker også behovet for helsehjelp. I Namsos har vi et lokalsykehus til hjelp for både gammel og ung. Vi vet at lokalt utdannede gjerne blir værende der de studerte.

Så når Nord universitet truer med å legge ned sykepleierutdanningen i Namsos og flere studiesteder for helsepersonell, hvordan vil statsråden sørge for at de lokale sykehusene skal kunne rekruttere kvalifisert helsepersonell?»

Statsråd Bent Høie []: Helse- og omsorgstjenesten er helt avhengig av at universitets- og høyskolesektoren utdanner tilstrekkelig personell med den kompetansen tjenesten har behov for. Jeg er kjent med et forslag fra administrasjonen ved Nord universitet om færre studiesteder og å legge ned sykepleierutdanningen i Namsos, som har skapt mye motstand lokalt. Det er ikke overraskende. Vi vet at sykehus og kommuner som ligger nær studiesteder som utdanner helsepersonell, har lettere tilgang på personell. Det gjelder både etter fullført studium og underveis i studiet, da studentene ofte bidrar med vakter i helger og ferier.

Styret ved Nord universitet skal behandle den aktuelle saken som representanten Kjerkol tar utgangspunkt i, i juni. Forsknings- og høyere utdanningsministeren har i et brev til universitetet skrevet at hun legger til grunn at styret grundig vurderer de synspunktene som ulike aktører nå gir uttrykk for. De må særlig vurdere hvordan behovet til helseforetakene kan dekkes. Statsråd Nybø anser det som viktig at studiestrukturen ved Nord universitet legger til rette for at alle deler av regionen har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft, og at det i den forbindelse er viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovet kan ivaretas på steder som kan få de største endringene.

Jeg legger til grunn at det sørges for god dialog mellom universitetet og helse- og omsorgstjenesten i området. Helse- og omsorgstjenesten jobber både med å tiltrekke seg og utdanne helsepersonell og for at disse skal forbli i tjenesten. Vi vet at det å tilby faste stillinger, godt fagmiljø og mulighet for etter- og videreutdanning bidrar positivt til attraktive arbeidsplasser for helsepersonell.

Vi trenger god tilgang på sykepleiere og annet helsepersonell i hele landet, og vi er avhengig av at universitets- og høyskolesektoren utdanner nok helsepersonell med riktig kompetanse i godt samarbeid med helsetjenesten. Samtidig må helse- og omsorgstjenesten fortsette arbeidet for å beholde personell, bl.a. gjennom kompetanseutvikling. Kompetanse vil også være et av hovedtemaene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen for perioden 2020–2023, som vi har planer om å legge fram til høsten.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er mangel på sykepleiere i hele Norge – det vet også statsråden. Bare i Trøndelag er det anslått at man mangler 1 650 sykepleiere og spesialsykepleiere, og det å bygge en sykepleierutdanning tar flere tiår – det tar generasjoner, vil de som styrer med det, hevde. For Namsos kommunes del, som er en stor norsk kommune med sine 12 000–13 000 innbyggere, er 95 pst. av sykepleierne rekruttert fra utdanningen i Namsos. I nabokommunen Overhalla er det 85 pst. Det er klart at det vil være en kjempeutfordring å rekruttere uten denne gode tilgangen til godt kvalifiserte sykepleiere.

Så hører jeg at man viser til at statsråd Nybø har sendt en anmodning, men jeg tror at det man trenger, er forsikringer om at man fortsatt skal utdanne sykepleiere i denne regionen som har manko, og som ikke stiller først i køen for å rekruttere.

Statsråd Bent Høie []: Nå er det jo slik at administrasjonen ved Nord universitet har kommet med et forslag. Det er ute på høring. Jeg tror alle har fått med seg de viktige og vesentlige innvendingene som har kommet mot dette forslaget. Neste steg i denne saken er at styret ved Nord universitet skal behandle saken, og jeg har stor tiltro til at de har evnen til både å se, høre og få med seg de argumentene som framføres. For min del er det viktig – og det er en generell beskjed som vi gir både til universitets- og høyskolesektoren og til helsesektoren – at de to sektorene er nødt til å ha en kontinuerlig dialog, slik at en jobber sammen og løser de felles behovene som en har. Jeg synes representanten trekker fram viktige og vesentlige momenter i denne saken.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er viktig at man har forutsigbarhet i helsetjenesten, og et sykehus som Sykehuset Namsos, som er et akuttsykehus, har statsråden gjennom den forrige nasjonale helse- og sykehusplanen slått fast skal være et akuttsykehus. Det betyr at de er en betydelig utdanningsinstitusjon, og de er avhengig av å ha aktivitet og det vi omtaler som elektiv aktivitet, for å kunne være der med nok volum til å håndtere de akuttfunksjonene som Stortinget har sagt at de skal ha.

Da Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan, bekreftet man nok en gang dette mantraet om at vi skal sentralisere det vi må, men desentralisere det vi kan. I denne prosessen har Helse Nord-Trøndelag bedt om å få desentralisert funksjoner fra St. Olav. Det eneste de fikk tilbud om, var rituell omskjæring for gutter. Det tror jeg statsråden kan skjønne at de oppfattet som en liten provokasjon. Men dette er en øvelse vi må lykkes med. Hvordan har statsråden tenkt å lykkes bedre med dette i tiden som ligger foran oss?

Statsråd Bent Høie []: Representanten har helt rett i at gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan har vi fjernet den tvilen som har vært tidligere om at Sykehuset Namsos fortsatt skal være et akuttsykehus framover – det skal det også være. Derfor er det viktig for meg at min statsrådkollega Nybø i sitt brev til Nord universitet nettopp framholder betydningen av at deres beslutninger underbygger det som er andre sektorers behov. Denne diskusjonen – uavhengig av utfall – skal ikke så tvil om at vi fortsatt skal ha et akuttsykehus i Namsos, det har vi behov for.

Så jobber vi nå kontinuerlig opp mot helseregionene for å sikre at de jobber etter det som også er regjeringens politikk, nemlig at de store sykehusene er avhengig av de små sykehusene. Det betyr at de store sykehusene også må være villig til å gi fra seg oppgaver for å underbygge de mindre sykehusenes eksistens og grunnlag framover.

Presidenten: Då går me vidare til neste spørsmål, spørsmål 7.

Spørsmål 7

Kjersti Toppe (Sp) []: «Planleggingen av ny sykehusstruktur på Helgelandskysten bygger på en omstridt rapport fra en ekstern ressursgruppe. I et varsel fra tillitsvalgte kommer det frem at det er avholdt 17 møter mellom ressursgruppa og to personer i sykehusledelsen – der ansattrepresentanter ikke fikk delta, og der referatene først ble offentliggjort månedsvis etterpå. Det er uklart hvem som utnevnte ressursgruppa, og tillitsvalgte ble ikke involvert i utnevnelsen.

Mener statsråden at dette har vært en tillitvekkende prosess?»

Statsråd Bent Høie []: Planlegging og utredning av ny sykehusstruktur på Helgeland har pågått i mange år, og jeg refererte i et tidligere spørsmål til bakgrunnen og oppstarten av prosessen.

For å få en ekstern vurdering og innspill vedtok styret for Helgelandssykehuset å opprette en ekstern ressursgruppe i 2018. Styret ved Helgelandssykehuset vedtok et mandat og var delaktig i prosessen ved sammensettingen av ressursgruppen. I styret sitter det fire ansattrepresentanter. Den eksterne ressursgruppen skulle bruke sine erfaringer, faglig kunnskap og kompetanse og gi råd basert på relevant informasjon fra tidligere faser i prosjektet, fra andre relevante prosjekter og fra Nasjonal helse- og sykehusplan.

Helse Nord opplyser at det har vært avholdt møte mellom den eksterne ressursgruppen og Helgelandssykehuset, men innholdet i ressursgruppens arbeid har ikke vært tema i møtene. Helse Nord opplyser at Helgelandssykehuset ikke har hatt innblikk i eller mulighet til å påvirke ressursgruppens arbeid eller konklusjoner før disse ble presentert i den foreløpige rapporten den 3. desember 2018.

Ressursgruppens arbeid har vært ute på høring i perioden fra 3. desember 2018 til 1. mars 2019. Langt over 100 svar kom inn fra ulike høringsinstanser. Den 19. mars 2019 leverte ressursgruppen sin endelige innstilling etter å ha gjennomgått høringssvarene. Den opprettholdt tidligere anbefaling om å bygge et felles akuttsykehus for Helgeland, lokalisert til den største byen – Mo i Rana. Det er dissens fra ett av medlemmene i gruppen, som i stedet anbefaler lokalisering i Sandnessjøen.

Tilrådingen fra ekstern ressursgruppe er et av flere element som inngår i beslutningsgrunnlaget for administrerende direktørs tilråding til styret i Helgelandssykehuset. Ingen beslutninger er fattet. Det skal være gode prosesser framover. Neste milepæl er styremøtet i Helgelandssykehuset i oktober/november. Saken skal deretter behandles i styret i Helse Nord, og deretter eventuelt på mitt bord.

Det er ennå ikke fattet noe vedtak om framtidig sykehusstruktur på Helgeland. Arbeidet for å sikre et godt og bredt beslutningsgrunnlag går inn i en fase hvor det skal gjennomføres en samfunnsanalyse av endret sykehusstruktur i et langsiktig perspektiv. Regjeringen følger selvfølgelig nøye med på diskusjonene og er opptatt av at det skal bli en løsning som er til det beste for Helgeland.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg merka meg at statsråden meiner at 17 møte mellom ei ekstern ressursgruppe og to bestemte personar i leiinga ikkje skal ha hatt noka betyding for innhaldet i det dei jobbar med. Den kjøper ikkje eg.

Vi veit at 20 tillitsvalde ved sjukehusa i Mosjøen og Sandnessjøen har levert eit varsel der dei viser til heilt konkrete eksempel på at tillitsvalde har vorte ekskluderte frå møte og ikkje er involverte i avgjerder. Dei peikar på at dette er eit brot med hovudavtalen for den prosessen som no skjer framover med Helgelandssykehuset 2025, som set krav om at tilsette skal involverast i prosessar som gjer store endringar i føretaket. Dei tillitsvalde krev no at prosessen vert stoppa inntil dei tilsette får reell innflytelse.

Mitt spørsmål er om helseministeren vil lytta til dei tillitsvalde og stoppa prosessen. Eller er han fornøgd med korleis denne prosessen har gått føre seg?

Statsråd Bent Høie []: For det første kan ikke representanten tillegge meg meninger som jeg ikke har gitt uttrykk for. Jeg refererte til opplysninger fra Helse Nord. Jeg ga ikke uttrykk for mine vurderinger av dette.

For det andre er det sånn at de varslene som representanten viser til, håndteres i tråd med regelverket av Helse Nord.

For det tredje er det sånn at ansatte er representert i styret i Helgelandssykehuset med fire ansattrepresentanter. Det er nå styret i Helgelandssykehuset som leder denne prosessen fram til styremøtet som skal være i månedsskiftet oktober/november. Det er derfra denne prosessen nå må ledes, og så må jeg ta stilling til konklusjonene og vurdere kvaliteten på disse på et senere tidspunkt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Mitt spørsmål går til helseministeren og gjeld hans vurderingar av denne prosessen. Eg spør ikkje etter helseføretaket sine vurderingar, for dei kjenner eg til.

No veit vi òg at områdesjefen for akuttmedisin og kirurgi i Sandnessjøen har varsla. Han har til og med sagt opp stillinga si i protest mot ein prosess som han ikkje kan ha tillit til lenger. Eg synest at det burde bekymra helseministeren. Områdesjefen fortel òg at han har varsla internt i årevis utan at det har hatt nokon konsekvens, og vi veit at dei nye gruppene som skal greia ut nye tema, vert skulda for å vera feil samansette og leia av folk som har ei eigainteresse av eller eit spesielt syn på kva resultatet skal verta.

Spørsmålet mitt no går på dette: Er utfallet avgjort på førehand? Og eg må igjen spørja: Går helseministeren god for at ei sjukehusplanlegging skjer på den måten? Er prosessen tillitvekkjande?

Statsråd Bent Høie []: Grunnen til at jeg reagerte, var at representanten sa at «statsråden meiner» – og det har jeg ikke gitt uttrykk for. Jeg refererte rett og slett til det som Helse Nord har opplyst oss om, og jeg er bekymret hvis representanten begynner å gjenta at det jeg sa på det området, var min mening – for det er ikke tilfellet.

Min vurdering av prosessen kommer når det er trukket en konklusjon – om grunnlaget for konklusjonen er god nok. Der er vi ikke ennå. Det betyr at det ikke er forhåndskonkludert i denne saken, for konkluderer styrene i Helgelandssykehuset og Helse Nord her med å anbefale vesentlige endringer i sykehusstrukturen på Helgeland, vil det være en sak for foretaksmøtet. Jeg har ingen konklusjon i denne saken. Så definitivt nei, her er det ikke trukket noen forhåndskonklusjon.

Spørsmål 8

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Spesialisthelsetjenesteloven § 1 fastslår at befolkningen skal ha likeverdige helsetjenester. I prosessen med å planlegge fremtidig sykehusstruktur på Helgelandskysten har den eksterne ressursgruppa anbefalt en struktur som innebærer at befolkningen i Brønnøysund får fire timers reisevei til sykehuset på sommerføre. Dette gir ikke likeverdige tjenester i praksis.

Vil statsråden endre mandatet fra Helse Nord RHF, så det kan utredes en sykehusstruktur med to fullverdige sykehus på Helgelandskysten?»

Statsråd Bent Høie []: Det er utfordrende å finne den best mulige sykehusstrukturen for Helgeland, som har en liten befolkning spredt over et stort område. Helgeland har i dag tre akuttsykehus, men det er ikke noe akuttsykehus i Brønnøysund. Et sentralt tema i alle de alternativene som diskuteres, er nettopp å bygge opp et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund, slik at befolkningen i Brønnøysund får større nærhet til spesialiserte helsetjenester enn det de har i dag.

Formålet med arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland er å utvikle et trygt og likeverdig sykehustilbud til innbyggerne også i framtiden, med god kvalitet på tjenesten. Tilrådningen fra den eksterne ressursgruppen er bare ett av flere elementer som inngår i saksgrunnlaget fra administrerende direktør når hun skal utarbeide en tilrådning til styret i Helgelandssykehuset. Styret har også bedt om ytterligere vurdering av en rekke ulike forhold som er belyst gjennom styreseminar og utredninger vinteren og våren 2019.

I tillegg er det besluttet at det skal gjennomføres en samfunnsanalyse av endret sykehusstruktur i et mer langsiktig perspektiv, og dette arbeidet gir bred mulighet til påvirkning og til å sikre best mulig beslutningsgrunnlag. Kommunene og fylkeskommunene inviteres til å komme med innspill til temaer som samfunnsanalysen bør belyse.

Helse Nord opplyser at et samlet fagmiljø vil ha ett sykehus på Helgeland, men i mandatet fra Helse Nord er det besluttet at også en tosykehusmodell skal utredes, i tillegg til 0-alternativet, som er en videreføring av dagens struktur. For alle alternativenes del er det vedtatt utbygd distriktsmedisinsk senter nettopp i Brønnøysund, på bakgrunn av de avstandene til spesialisthelsetjenester som er der i dag.

Det vil være god anledning til videre involvering fra lokalsamfunnet, ansatte, tillitsvalgte og politikere i det videre arbeidet med å legge en framtidig sykehusstruktur for Helgeland. Det er ikke fattet noen konklusjoner, verken av styret i Helgelandssykehuset, av styret i Helse Nord eller av meg som foretaksmøte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden svarer ikke på spørsmålet. Statsråden vet veldig godt at styret i Helse Nord i september 2016 ba om å få utredet følgende sykehusstrukturer på helgelandskysten: Det ene er 0-alternativet, som har vært med hele tida. Det andre er ett stort akuttsykehus. Det tredje er ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus. Ingen av de tre alternativene innebærer at en skal se på to fullverdige sykehus. Et fullverdig sykehus krever akuttmedisin, akuttkirurgi, røntgen, laboratorium, anestesi og fødeavdeling.

Jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden, slik statsministeren nettopp snakket om i den muntlige spørretimen, gå videre med to fullverdige sykehus i det videre arbeidet – altså endre mandatet som Helse Nord har gitt til sykehuset?

Statsråd Bent Høie []: Nå er begrepet «fullverdig sykehus» et begrep som eventuelt må være representanten Lundteigens. Det er ikke et offisielt begrep for et sykehus. Og tosykehusmodell er noe som også skal utredes, i tillegg til 0-alternativet, og da må en selvfølgelig forholde seg til de ulike modellene for sykehus som også er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, som er vedtatt av Stortinget. Derfor vil nettopp en tosykehusmodell også bli utredet, i tillegg til 0-alternativet og det å ha ett stort, samlet akuttsykehus på Helgeland, kombinert med et mer desentralisert spesialisthelsetilbud enn det en har i dag, bl.a. i Brønnøysund.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er enig i at begrepene her etter hvert er blitt kompliserte, men jeg har lært meg dem. Det som står i mandatet, er ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus. Statsråden vet veldig godt at det er forskjell på et stort akuttsykehus og et akuttsykehus. Det jeg snakker om, er et stort akuttsykehus og et annet stort akuttsykehus, som altså innebærer akuttmedisin, akuttkirurgi, røntgen, laboratorium, anestesi og fødeavdeling. Vil statsråden utrede det? Alternativet er at her vil f.eks. fødende kunne få fire timers fødeveiavstand, som er lenger enn det representanten Slagsvold Vedum sa tidligere i dag. Han sa fra Oslo til Otta. Nei, det er ikke fra Oslo til Otta – det er fra Oslo til Dombås, det som nå kan skje dersom statsråden ikke griper inn og gir mandatet slik at man får to store akuttsykehus utredet, sammen med det 0-alternativet som skal utredes etter loven.

Statsråd Bent Høie []: Ja, «akuttsykehus» og «stort akuttsykehus» er begreper etter Nasjonal helse- og sykehusplan, og begge de typene sykehus er fullverdige sykehus. Det er helt åpenbart ikke et befolkningsgrunnlag på Helgeland for to store akuttsykehus, og derfor er det heller ikke det på Helgeland i dag. Det det er behov for å utrede, er de tre alternativene som nå utredes. I tillegg vil alle disse tre alternativene innebære et mer desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud, bl.a. gjennom et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund.

Spørsmål 9

Presidenten: Dette spørsmålet, frå Kari Henriksen til arbeids- og sosialministeren, vert svara på av helseministeren på vegner av arbeids- og sosialministeren, som er bortreist.

Kari Henriksen (A) []: «Bosniere som var over 27 år da de kom til Norge i 1993, har andre pensjonsrettigheter enn andre asylsøkere/flyktninger i Norge. De fikk opphold på kollektivt grunnlag, ikke på individuelt. Det medførte at de ikke fikk de samme pensjonsrettighetene som andre asylsøkere/flyktninger, noe som i dag rammer flere bosniere når de pensjoneres.

Vil statsråden ta tak i denne urettferdigheten og vurdere tiltak som sikrer at bosniere dette gjelder, får en rettferdig pensjon?»

Statsråd Bent Høie []: På vegne av arbeids- og sosialministeren vil jeg svare at Norge allerede på 1990-tallet valgte å gi bosniere som gruppe opphold etter en kollektiv vurdering fordi det var krigshandlinger i deres hjemland. Imidlertid ble den enkelte da informert om at oppholdsgrunnlaget virket inn på trygderettighetene. Den enkelte ble derfor også informert om muligheten til å søke om opphold på individuelt grunnlag, som kunne gi en mer fordelaktig stilling hva gjelder trygdeytelser.

Det er likevel grunn til å minne om at disse særskilte bestemmelsene kun sikrer rett til fullt minste pensjonsnivå uten avkorting for manglende trygdetid. De som kom til Norge fra Bosnia-Hercegovina, har allerede vært her tilstrekkelig lenge til at de nå oppfyller inngangsvilkårene om tre års trygdetid, og de vil ha en betydelig egen opptjening av trygdetid, hvilket sikrer opptjening av andel av minste pensjonsnivå – 1/40-del for hvert år de har vært medlem av folketrygden.

Jeg vil nevne at bosniske innvandrere og deres norskfødte barn i en rapport fra SSB 2016 er beskrevet som integreringsvinnerne. De deltar aktivt i arbeidslivet uavhengig av kjønn, og andelen med høy utdanning er faktisk noe større enn andelen i hele den norske befolkningen. Dette betyr at de som gruppe har vært og er i stand til å opparbeide pensjonsrettigheter utover det minste pensjonsnivået som gis til personer med flyktningstatus. Dersom en person som har fått kollektiv beskyttelse, ikke har opptjent rett til fullt minste pensjonsnivå på grunn av manglende trygdetid, står vedkommende i samme rettslige stilling som andre innvandringsgrupper, og også norske statsborgere som har oppholdt seg lenge i utlandet.

Jeg vil benytte anledningen til å nevne at det i forarbeidet ved innføringen av særskilte bestemmelser i folketrygden i 1971 ble uttalt at flyktninger ikke utgjør noen homogen gruppe. Det ble nevnt at enkelte ville eller kunne få trygderettigheter også i andre land. De som har opptjent pensjon i hjemlandet, kan få den utbetalt i Norge i medhold av bilaterale avtaler.

De som ikke har opptjent rett som tilsvarer ytelser fra minste pensjonsnivå, vil uansett kunne få supplerende stønad som sikrer en samlet ytelse på nivå med minste pensjon.

Kari Henriksen (A) []: Jeg vil takke for svaret.

På Agder bor det mange bosniere. Dette er et forhold som har opptatt mange, og flere har kontaktet Arbeiderparti-lag, både i Lyngdal og i Kvinesdal. De har engasjert seg i dette spørsmålet, fordi det oppleves som en urettferdighet at det rammer spesielt den eldre gruppen av bosniere. Som statsråden sier, er dette en gruppe som i hovedsak er godt integrert, og som har vært store bidragsytere til det norske samfunnet.

Jeg vil likevel spørre om statsråden med sitt svar, slik jeg opplever det, bekrefter at regjeringa ikke vil ta noe initiativ overfor de bosniske gruppene. Nasiha Haramba fra den bosniske kvinneforeningen har tatt dette opp i Utrop i 2019, og Refika Suvalic tok det opp i Dagbladet i fjor. Vil ikke regjeringa ta noe initiativ overfor den bosniske gruppen til å ha en samtale om dette?

Statsråd Bent Høie []: Nå kan ikke jeg svare for om den ansvarlige statsråden har hatt eller har planer om å ha møter om dette temaet med de berørte, men det svaret viser, er at dette var et forhold som den enkelte ble gjort oppmerksom på den gangen man hadde muligheten til å få kollektiv beskyttelse. Man kunne også på det tidspunktet velge om man ønsket en individuell vurdering, og man ble opplyst om at dette kunne ha betydning for trygderettighetene.

Vi har denne spesielle ordningen for dem med flyktningstatus. Det er en ordning vi har etablert. Å justere f.eks. denne gruppens rettigheter vil utløse diskusjon om andre, som vil oppleve det som urettferdig, f.eks. norske statsborgere som har oppholdt seg lenge i utlandet, som ikke vil få de samme rettighetene.

Kari Henriksen (A) []: Takk for det.

Det er riktig at det ble gitt opplysninger om at det var individuell vurdering. Mange bosniere rapporterer tilbake at i den informasjonsflommen som kom, var det mange som ikke fikk med seg dette. Mitt spørsmål er likevel om statsråden vil bringe beskjed videre til den statsråden som har ansvar for dette, og be om at det tas et initiativ overfor den bosniske foreningen, slik at det blir samtalt om disse forholdene, og at det kommer informasjon om dette spørsmålet som de får ta del i. Det er riktig som statsråden sier, at det kan få andre konsekvenser, men jeg tenker det er viktig at staten og regjeringa tar et initiativ til å samtale om det, slik at det blir en omforent forståelse av hva som faktisk gjelder, hvordan det eventuelt kan løses, og hvilke kostnader eller omkostninger det har for andre grupper i samfunnet.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har hatt samtaler med den ansvarlige statsråden om dette temaet i forkant av spørretimen, og hun er veldig oppmerksom på problemstillingen. Selv om jeg svarer, betyr ikke det at den ansvarlige statsråden ikke har fått med seg spørsmålet og problemstillingen, men jeg kan ikke nå, fra Stortingets talerstol, på hennes vegne svare om den videre oppfølgingen av dette.

Spørsmål 10

Frå representanten Rigmor Aasrud til arbeids- og sosialministeren:

«Personer som har fått utbetalt for mye penger fra Nav, til tross for at Nav er varslet om feilen, må tilbakebetale bruttobeløpet med kort forfall. Av bruttobeløpet er det foretatt skattetrekk, mens mottakeren bare har fått utbetalt nettobeløpet. Det kan gå opptil ett og et halvt år før personen får avregning fra skattemyndighetene. Dette skaper for mange et stort likviditetsproblem.

Mener statsråden at dette er en hensiktsmessig måte å rette opp i feil gjort av Nav?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 11

Frå representanten Liv Signe Navarsete til forsvarsministeren:

«Kan statsråden gjere greie for kvifor usikkerheitsramma for oppbygging av maritime patruljefly (MPA) på Evenes vert nytta før arbeidet i det heile tatt er sett i gong, og kan statsråden garantera at usikkerheitsramma ikkje blir overskriden? »

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 12

Frå representanten Sandra Borch til forsvarsministeren:

«Hvorfor har Forsvarsdepartementet gått tilbake til å ansette vaskere selv, når resten av Forsvaret må benytte en aktør Forsvarsdepartementet mener ikke tilbyr god nok tjeneste?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 13

Frå representanten Åslaug Sem-Jacobsen til klima- og miljøministeren:

«Ifølge deponiforskriften skal det ved alternativer til underjordiske deponi for farlig avfall gjøres en såkalt stedsrettet sårbarhetsvurdering. Da vil lokal ekspertisekunnskap være helt avgjørende, noe det finnes mye av i industriområdet Grenland, hvor det vurderes å lokalisere et slikt deponi.

Vil statsråden sikre nødvendig lokalkjent og stedsrettet ekspertise og fagkunnskap i sammensetningen av ekspertkommisjonen som er bebudet i saken om minimering og sluttbehandling av farlig avfall?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 14

Frå representanten Åsmund Aukrust til klima- og miljøministeren:

«I pressemeldingen fra departementet om klimaavtalen med EU skriver de at regjeringen vil kutte 45 pst. av utslippene innen 2030, men i avtalen med EU er det bare lagt opp til 40 pst.

Hva er begrunnelsen for det, og hvorfor er det ikke avklart om kuttene skal gjøres nasjonalt eller om man skal kjøpe utslippskutt i andre land, når fristen for å varsle EU om dette er 31. desember 2019?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 15

Frå representanten Une Bastholm til klima- og miljøministeren:

«Norge har som mål at veksten i avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. SSB-tall viser at bruttonasjonalprodukt har økt med 2 pst. fra 2016, mens avfallsmengdene økte med 3 pst. Vi har derfor ikke klart å stagge avfallsveksten. Gjenvinningen av ordinært avfall er den laveste på 12 år.

Når vil regjeringen legge fram den nasjonale strategien for sirkulær økonomi, og vil den inneholde mål og tiltak for å redusere det materielle fotavtrykket i Norge?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 16

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Solfrid Lerbrekk til forskings- og høgare utdanningsministeren, vert teke opp av representanten Eirik Faret Sakariassen.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

««At Universitetet i Stavanger skal bli likebehandlet med de andre universitetene når det gjelder finansiering. Det hører ingen plass hjemme at UiS blir forskjellsbehandlet.» Dette sa nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister i Stavanger Aftenblad i 2013.

Kan statsråden bekrefte at hun vil sørge for at UiS skal bli likebehandlet med de andre universitetene når det gjelder finansiering, og hva har blitt gjort?»

Statsråd Iselin Nybø []: Kunnskapsdepartementet bruker rammefinansiering som et av styringsverktøyene overfor universitetene og høyskolene som har statlig finansiering. Rammebevilgningen består av basismidler og resultatbasert uttelling og støtter opp under institusjonenes økonomi ved at institusjonene selv kan bestemme prioriterte aktiviteter og områder innenfor det som er deres profil. Basismidlene er i stor grad historisk betinget og reflekterer prioriteringer fra regjeringer og storting fra etableringen av institusjonene helt tilbake til 1811 og fram til i dag. Basismidlene speiler faktorer som bl.a. fag og studieportefølje, bygg og infrastruktur og særskilte nasjonale satsinger og oppgaver. Den resultatbaserte uttellingen baserer seg på et felles nasjonalt finansieringssystem som i hovedsak er likt for alle institusjonene.

For sektoren under ett utgjør basismidlene 67 pst. av rammebevilgningen i 2019, mens den resultatbaserte uttellingen utgjør 33 pst. Universitetet i Stavanger har en basisbevilgning på 69 pst. og ligger dermed noe høyere enn gjennomsnittet for sektoren.

Siden 2013, da jeg ble valgt inn på Stortinget, har det vært satsinger på nye studieplasser og rekrutteringsstillinger i flere budsjettforlik med Venstre som budsjettpartner. I tillegg har Universitetet i Stavangers gode resultater sørget for at de har hatt den høyeste realveksten blant de statlige universitetene og høyskolene. Realveksten for UiS har vært på 30 pst., mens gjennomsnittet i sektoren har vært 12 pst. i samme periode. Mye av veksten skyldes at UiS i perioden 2014–2019 har fått midler til økt årlig opptak på 442 nye studieplasser og 117 rekrutteringsstillinger. Dette var en bevisst prioritering i budsjettforhandlingene for å rette opp noe av den historisk betingete skjevheten i basis.

I tillegg til dette har universitetet hatt en nominell vekst i resultatbasert uttelling i finansieringssystemet på 179 mill. kr siden 2013. Det utgjør 55,4 pst. mot 47,7 pst. i sektoren som helhet. UiS har i 2019 en rammebevilgning på 1,6 mrd. kr. Siden det resultatbaserte finansieringssystemet ble innført i 2002, har sektoren endret seg. De nye universitetene og mange av høyskolene har satset på en kapasitetsvekst for økt studiepoengproduksjon for å finansiere mastergrads- og doktorgradsprogrammer, noe som har gitt gode resultater i det som er den resultatbaserte finansieringen.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Jeg er helt sikker på at statsråden og jeg gleder oss like mye over de gode resultatene ved vårt begges lokale universitet. Men kjernen her er at statsråden har kommet med noen løfter, og ikke engang vært alene om det. Bent Høie, Solveig Horne, Olaug V. Bollestad og Iselin Nybø lovet i 2013 at de ville «endre finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren slik at Universitetet i Stavanger får en likeverdig finansiering med de andre universitetene.» Disse fire har alle vært eller er statsråder, med en flertallsregjering. Man har altså hatt muligheten til å gjøre akkurat det man lovet. Da er det enkle spørsmålet: Hvorfor har det ikke blitt gjort?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er helt riktig som representanten sier, at Universitetet i Stavanger var en av sakene jeg gikk til valg på da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2013. Jeg brukte store deler av forrige stortingsperiode til å kjempe for det som var mitt valgdistrikts universitet, og det er en jobb som jeg er veldig stolt av å ha gjort, og som har fått stor betydning for Universitetet i Stavanger. Som jeg refererte til i forrige svar, har Universitetet i Stavanger hatt en betydelig vekst fra 2013 og fram til i dag.

For å sammenlikne med da SV hadde statsråd i Kunnskapsdepartementet: På de åtte årene fikk Universitetet i Stavanger 363 studieplasser. Så langt har det under de blå-grønne blitt tildelt 442 studieplasser. De rød-grønne ga 38 rekrutteringsstillinger på åtte år, mens med Venstre i spissen sammen med resten av regjeringspartiene har man altså gitt 117.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Løftet var jo veldig tydelig, og da disse fire partiene gikk sammen, var det skapt en forventning lokalt om at en kom til å oppfylle det, særlig når en hadde et flertall. For det koster like mye å utdanne en sykepleier i Stavanger som i Trondheim, det koster like mye å utdanne en lektor i Kristiansand som i Bergen, og det koster like mye å utdanne noen i biovitenskap på Nord universitet som i Oslo. Likevel har de såkalt gamle universitetene en bedre finansiering enn de såkalt nye. Er statsråden fornøyd med det?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er en forskjell i den finansieringen som de ulike universitetene har, og som jeg sa, skyldes det prioriteringer som tidligere storting og tidligere regjeringer har gjort siden vi startet opp med universiteter. Vi hadde en runde i forrige stortingsperiode der vi inngikk forlik om et finansieringssystem. Det finansieringssystemet står i hovedsak fast også i denne perioden. Det som har vært viktig for meg, og som har vært viktig for Universitetet i Stavanger, er at de partiene som nå står bak flertallet, har vist en vilje og en evne til å styrke det universitetet. Og ikke bare litt: Det er gjort betydelige styrkinger av Universitetet i Stavanger med disse regjeringspartiene, og det vet jeg at Universitetet i Stavanger er klar over, og at de har satt stor pris på. Ikke minst har de rekrutteringsstillingene de har fått, hatt stor betydning. Og det er ikke bare for universitetet det betyr noe. Det betyr noe for hele vår region, for fylket vårt og for landet at vi har et sterkt og godt universitet i Stavanger.

Spørsmål 17

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «20. februar sa statsråden i spørretimen følgende: «Så å samarbeide med Storbritannia skal vi gjøre – enten det blir en hard brexit eller det blir en avtale.» I mars var statsråden på de britiske øyer for å få mer informasjon om hvilke tiltak vi bør vurdere videre. Mot slutten av påska advarte statsråden i Dagens Næringsliv norske studenter mot å søke seg til Storbritannia.

Har det vært og pågår det forhandlinger om studentutveksling for å sikre vilkår og stipend mellom våre to land, tilsvarende de vi har innenfor Erasmus+-programmet?»

Statsråd Iselin Nybø []: Fram til slutten av påsken var det knyttet stor usikkerhet til muligheten for å reise på utveksling til Storbritannia gjennom Erasmus+-programmet høsten 2019. Det foregår et omfattende arbeid i alle departementer knyttet til brexit, og som en del av denne prosessen har jeg vært i dialog med den britiske ambassadøren og min ministerkollega i Storbritannia for å sikre at vi har oppdatert informasjon.

Den 25. april fikk vi informasjon fra både EU-kommisjonen og Storbritannia om at beredskapsforordningen som EU vedtok før 29. mars, også vil gjelde for høsten 2019. Alle som har startet på Erasmus+-utveksling til eller fra Storbritannia før 31. oktober 2019, kan derfor gjennomføre utvekslingsoppholdet på samme vilkår som før. De vil motta Erasmus-stipend, og de vil kunne fullføre oppholdet selv om Storbritannia forlater EU uten avtale 31. oktober. Det betyr at norske studenter som har tenkt seg til Storbritannia høsten 2019 med Erasmus+, nå trygt kan reise, og vi har endret vår advarsel på det punktet.

På grunn av den fleksible utsettelsen Storbritannia har fått til 31. oktober, er det dessverre fortsatt for tidlig å si noe om behovet for en eventuell bilateral avtale på nasjonalt nivå. Det er fortsatt ikke avklart hvilken tilknytningsform Storbritannia vil ha til utdanningsprogrammet etter utmeldelsen. Det er derfor foreløpig ikke aktuelt å forhandle formelt om en alternativ avtale eller et alternativt program for studentutveksling mellom Norge og Storbritannia. Men i mine møter med britiske myndigheter har det blitt uttrykt tydelig at hvis Storbritannia trer ut av Erasmus+-programmet og det viser seg å være nødvendig med en avtale for å sikre fortsatt utdanningssamarbeid, er det noe som vi ønsker. Britene har på sin side gjort det klart at de også ønsker fortsatt utveksling fra Norge.

Slik situasjonen er nå, er det helt tydelig at det viktigste tiltaket for å sikre fortsatt studentutveksling til Storbritannia er at det opprettes flere avtaler på institusjonsnivå mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og Storbritannia. Mitt besøk i London i mars tydeliggjorde at flere britiske universiteter nå jobber aktivt med å inngå avtaler med andre europeiske universiteter for å sikre fortsatt studentutveksling uten krav om skolepenger. King’s College og Universitetet i Oslo er et eksempel på to som allerede har inngått en slik avtale.

Vi jobber aktivt opp mot og med britiske myndigheter, og jeg har avtalt å snakke med den britiske ministeren igjen før sommeren. Fokuset for samtalen fra min side vil være på studentutveksling.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: All ære til institusjonene som jobber for å få på plass avtaler, men i over tre år har det vært kjent at britene vil ut av EU. Utvekslingsprogrammet Erasmus+ kan bli rammet, men den britiske regjeringen har sikret det økonomiske grunnlaget fram til 2020. Senterpartiet mener dette viser at regjeringens advarsler var ubegrunnede. I stedet for å skremme studentene kunne statsråden tatt initiativ til en offensiv holdning og sagt at man skulle løse dette ved å sette seg ned sammen med britene. I stedet kom det skremmeskudd.

Verken britiske universiteter eller ANSA, som er organisasjonen for norske studenter i utlandet, merker noen reell frykt eller trussel for utveksling til Storbritannia fra Norge. Vil statsråden si at frykten for utveksling til Storbritannia var overdrevet, og at så fort regjeringen tar initiativ, åpner det for bedre muligheter for utveksling og avtaler?

Statsråd Iselin Nybø []: Når vi snakker om utveksling, er det viktig å huske at de aller fleste studentene som reiser til Storbritannia, tar hele graden sin i Storbritannia. Det er en liten del av norske studenter i Storbritannia som er på utvekslingsopphold. Erasmus+-studentene utgjør ca. 350 studenter årlig og sånn sett en liten andel av alle norske studenter i Storbritannia.

Vi har hele veien vært opptatt av å ha oppdatert informasjon, og det er det vi har forholdt oss til. Usikkerheten har vært stor knyttet til Erasmus+-programmet og Storbritannias tilknytning til det hvis det blir en hard brexit. Det er den informasjonen vi har forholdt oss til. Da den ble endret, gikk vi også ut og endret vårt råd. Vi ønsker at studentene skal fatte en beslutning på fritt grunnlag, men med den best tilgjengelige informasjonen. Det er det vi har tatt høyde for.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Usikkerhet rundt informasjon er jo også et signal. Professor Tonning og førsteamanuensis Guldal ved Det norske studiesenteret i Storbritannia skrev i Khrono at det ved britiske universiteter er «business as usual», uavhengig av brexit. De mener at utspillet uroet mange studenter unødig.

Samarbeid om utdanning er helt vanlig. Sveits, USA og Kina har f.eks. tett samarbeid med Storbritannia uten at de er med i Erasmus-programmet. De har imidlertid i fellesskap arbeidet fram egne utvekslingsavtaler med Storbritannia som sørger for at studenter kan studere og jobbe i Storbritannia og vice versa. USA har Fulbright-programmet, der bl.a. Norge er med, og flere utdanningsinstitusjoner i Kina har tilsvarende samarbeid i Norge – for å trekke fram noen eksempler.

I antall studenter Norge har i Storbritannia og omvendt, er dette samarbeidet betydelig mindre. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre norske studenter i Storbritannia minst like gode vilkår fra høstens studiestart og i fortsettelsen?

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det viktig å huske at det er mange norske studenter der som ikke er på Erasmus+-programmet, og som sånn sett vil bli påvirket i veldig liten grad. Men det er klart at brexit kommer med noen konsekvenser. Brexit er, har vært og kommer framover til å være uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til når det gjelder å gi sikker informasjon. Det er bakdelene ved brexit, det er det vi står oppe i nå, og det må studentene ha kunnskap om. Jeg mener at vi ikke har uroet unødig. Jeg mener vi har gitt studentene den best oppdaterte informasjonen de kan ha for å fatte en beslutning om de vil søke på et Erasmus-program til høsten eller ikke.

Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal sende norske studenter til Storbritannia. Storbritannia er et av landene som flest norske studenter reiser til. De snakker engelsk der, det er kort vei, og vi har en historisk tilknytning til landet. Det kommer til å være viktig også i framtiden at vi har god kontakt på både institusjonsnivå og myndighetsnivå.

Presidenten: Me går då til spørsmål 19.

Spørsmål 19

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Maria Aasen-Svensrud, vert svara på av forskings- og høgare utdanningsministeren på vegner av justis- og innvandringsministeren, som er bortreist.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: «Arendal fengsel, avdeling Håvet, ble i mars 2019 stengt etter beslutning fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). På bakgrunn av en økning i soningskøen har KDI pålagt regionen å gjenåpne avdeling Håvet. Behovet for soningsplasser og utviklingen av soningskøene kan virke noe uforutsigbart.

Opplever statsråden nå å ha kontroll og oversikt over behovet for soningsplasser?»

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen har prioritert å redusere soningskøen. Da regjeringen overtok, var køen på 1 200 dommer, mens den ved årsskiftet 2018/2019 var redusert til om lag 140 dommer. I 2020 vil 300 nye fengselsplasser i Agder stå klare til bruk. Dette er et viktig løft for kriminalomsorgen. Regjeringen har også økt kvaliteten i soningen, bl.a. gjennom bruk av fotlenkesoning for dem som har en dom på inntil fire måneder eller har inntil fire måneder igjen å sone. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er et godt bidrag til tilbakeføringen av domfelte til et liv uten kriminalitet fordi det gir dem mulighet til å beholde bolig og arbeid.

Avtalen om leie av Norgerhaven fengsel ble avsluttet i 2018, og behovet for fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå dekkes med dublering fram til det nye fengselet i Agder står klart om litt over et år. På tross av at avtalen er avsluttet, tilsier prognoser fra Kriminalomsorgsdirektoratet en overkapasitet på om lag 250 fengselsplasser. Årsaken til det er bl.a. at økt bruk av elektronisk kontroll har bidratt til å redusere behovet for fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå. Plassene i kriminalomsorgen må brukes effektivt, og i tråd med direktoratets anbefaling ble det i forbindelse med budsjettet for 2019 besluttet å legge ned reell overkapasitet og plasser.

På grunn av det reduserte behovet for plasser med lavere sikkerhetsnivå ble det også besluttet at plassene ved Arendal fengsel, avdeling Håvet, som allerede var vedtatt lagt ned i forbindelse med etablering av nytt fengsel i Agder, skulle legges ned før det nye fengslet var ferdigstilt.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt de overordnete føringene for nedleggelse gjennom å beslutte at disse fengselsplassene skal legges ned i løpet av 2019. Konkret tidspunkt og prosess for nedleggelse er opp til Kriminalomsorgsdirektoratet, KDI.

Jeg er kjent med at KDI har besluttet, som representanten viste til i spørsmålet, at en liten avdeling ved Arendal fengsel, avdeling Håvet, med 13 plasser, skal holdes åpen noe lenger, men også den avdelingen vil ifølge direktoratet bli endelig stengt før sommeren.

Vi ser at det har vært en økning i soningskøene de siste månedene, og køen er nå på ca. 530 dommer. Det er naturlig at soningskøen kan øke noe i en periode mens nedleggelsene gjennomføres. Kriminalomsorgsdirektoratet har opplyst om noen utfordringer med å hente inn oppholdet av innkalling til soning i forkant av nedstengingene og at dette har medført en periode med noe lavere kapasitetsutnyttelse. Kapasitetsutnyttelsen er nå tilbake på om lag 90 pst., og direktoratet forventer at køen vil reduseres i tiden framover.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Både soning med elektronisk kontroll, EK, og plassene i Arendal er for så vidt godkjent og noe som er forutsigbart. Jeg stusser litt over at statsråden her sier at dubleringsplassene skal brukes, når vi vet at midlene som er satt av til dublering i budsjettet for 2019, faktisk har gått til omstillingspenger – som derimot ikke var på plass i 2019.

Vi vet også at politiet får inn stadig tyngre saker, mange saker innenfor vold i nære relasjoner og sedelighetssaker, som vi vet etter hvert vil bety at vi har et stort behov også for de åpne plassene. Når man åpenbart ikke har oversikt over disse svingningene i soningskøene, mener da fremdeles høyreregjeringen og statsråden at det var en god idé å legge ned alle disse åpne fengselsplassene som ble lagt ned i forbindelse med 2019-budsjettet? Da snakker jeg altså ikke kun om dem ved avdeling Håvet.

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig som representanten sier, at det har vært en liten økning i dommer i det siste, i starten av 2019, men køen har vært forholdsvis stabil den siste tiden. 250 fengselsplasser er lagt ned i løpet av relativt kort tid. Det gir noen logistikkutfordringer. Det ser også ut til at denne prosessen har gitt noe lavere belegg ved enkelte av enhetene, men basert på den informasjonen som vi har fra direktoratet, er vi trygge på at køen vil reduseres også i tiden framover.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Takk for svaret. Det er greit nok at statsråden viser til direktoratet, men det må kunne være å forvente at regjeringsmedlemmene i større grad klarer å løfte blikket, se hele straffesakskjeden under ett og se at vi kommer til å få et stort press på fengselskapasiteten også i de åpne fengslene når sakene som nå ligger hos politiet, kommer gjennom.

I forbindelse med nedlegging av Håvet – la meg komme tilbake til det – var det slik at det ble flyttet inventar fram og tilbake og brukt ganske mye penger på en irrasjonell måte i en svært presset sektor. Men det verste av alt er kanskje den uvilkårligheten de ansatte blir stilt overfor ved å miste arbeidsplassen sin – ikke ha omstillingsmidler – for så igjen å skulle tilbake. Å forvente at de ansatte står i beredskap under en sånn vingling fra regjeringens side, mener jeg ikke er forsvarlig. Mener statsråden at dette er forsvarlig overfor de ansatte?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå svarer jeg på vegne av justisministeren, men jeg føler meg sikker på at han er kjent med både de ansattes bekymringer og den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen. Dette med soningsplasser har vært en viktig sak for denne regjeringen, og det er også på bakgrunn av at det har blitt løftet opp, at vi har klart å redusere soningskøen fra over 1 200 dommer da Solberg-regjeringen overtok, til ca. 140 dommer i dag. Dette er noe vi har vært oppmerksomme på, og som vi er oppmerksomme på. Jeg er også trygg på at justisministeren er godt kjent med de utfordringene kriminalomsorgen har, og at dette er noe han har oppmerksomhet på også i framtiden.

Presidenten: Me går då tilbake til spørsmål 18.

Spørsmål 18

Eirik Sivertsen (A) []: «En særlig utfordring for Nord universitet med stor spredning i studiesteder er å ha en studiestedsstruktur som støtter opp om en forsknings- og undervisningsstrategi samt en randsonepolitikk. Statsråden har bedt Nord universitet om å beslutte en ny studiestedsstruktur og en helhetlig campusutviklingsplan.

Har statsråden tillit til styrets vurderinger, eller vil statsråden instruere Nord universitet om å bevare studiesteder som er foreslått nedlagt?»

Statsråd Iselin Nybø []: Det følger av utviklingsavtalen som er inngått mellom departementet og Nord universitet, at universitetet skal beslutte en ny studiestedsstruktur. Det er en avtale som er inngått etter en dialog mellom departementet og universitetet. Rektor og administrasjonen har utarbeidet et forslag til ny studiestedsstruktur, noe representanten er godt kjent med. Forslaget innebærer betydelige endringer, og det har skapt debatt – stor debatt, vil jeg si.

I forrige uke diskuterte styret for universitetet den videre prosessen. Styret har besluttet å sende forslaget fra rektor og administrasjonen på høring og at det skal gjøres ytterligere vurderinger og analyser før beslutningen fattes. Blant annet ba styret om

«en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes. Studentboliger må tas med i dette.»

Nord universitet har lagt opp til en åpen prosess der alle kan komme med sine høringsuttalelser. Jeg tar det for gitt at både administrasjonen og styret vil gjøre en grundig vurdering av de innspillene som kommer.

Jeg synes det var fornuftig av styret å be om ytterligere vurderinger og analyser. Jeg har tillit til styret og den prosessen som styret har lagt opp til.

Styret har ennå ikke gjort de endelige vurderingene eller truffet noen beslutninger. Jeg kan derfor ikke si noe om hvordan jeg ser på styrets vurderinger eller beslutninger om ny studiestruktur på dette tidspunktet. I forkant av forrige ukes styremøte sendte jeg et brev, som jeg også antar at representanten er kjent med, til styret ved universitetet, der jeg viste til de mange avveiningene som de bør ta hensyn til framover.

Som statsråd og eier er jeg opptatt av at universitetene skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, men samtidig også klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen de sogner til, etterspør. For meg er det viktig at de klarer å ha to tanker i hodet på en gang, at de klarer å gjøre begge deler.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden har tillit til styret ved institusjonen. Men i forrige uke ble stortingsrepresentant André N. Skjelstad sitert både i Namdalsavisa, i Adresseavisen og på nettstedet Khrono:

«Jeg har en klar beskjed fra vår statsråd – Universitetet i Namsos skal bestå og videreutvikles.»

Da blir mitt spørsmål: Når fattet statsråden denne beslutningen, og hvordan er den blitt formidlet til Nord universitet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har ikke snakket med André N. Skjelstad siden demonstrasjonen i Namsos, så jeg kan ikke kommentere det han har sagt. Jeg vil anta at det er hans tolkning av det brevet jeg har sendt. Min dialog med styret i saken så langt har vært dette brevet, som kom ut til offentligheten kort tid etter at det ble sendt. Det ble sendt før styremøtet deres. Personlig har jeg ikke vært i kontakt med styret utover det brevet, så langt.

Eirik Sivertsen (A) []: Dette er oppsiktsvekkende. Jeg oppfatter at statsråden sier at stortingsrepresentanten som er sitert i media – vi får anta at han er korrekt sitert – ikke har dekning for det utsagnet han har kommet med.

Statsråden har flere ganger vist til det brevet som er sendt. Det reiser noen spørsmål knyttet til hvordan vi styrer, og hvordan statsråden som eier styrer institusjonen vi snakker om. Det er gjort ved et oppdragsbrev, der det også er lagt ved en utviklingsavtale, som statsråden selv viste til, og som er utformet i dialog med institusjonen. Videre er det standard – det er også avtalt for i år, så langt jeg har klart å bringe på det rene – med et styringsdialogmøte i juni. Likevel velger statsråden, i en ganske krevende politisk situasjon og i en opphetet debatt, for å bruke statsrådens egne ord, å sende et ekstra brev samme dag som styret skal behandle en sak.

Hva var bakgrunnen for det? Hva er det som står i det brevet som er nytt, og som ikke fra før lå i føringene for institusjonens arbeid? Og hva er det som gjør at statsråden trodde at hun måtte minne styret om det? Trodde hun ikke at styret var i stand til å huske på det?

Statsråd Iselin Nybø []: For det første må jeg kommentere representanten Sivertsens tolkning av mitt svar. Han står selvfølgelig fritt til å tolke det som han selv vil, men jeg mener at han trekker tolkningen for langt. Det jeg sa, var at jeg antar at André N. Skjelstad har uttalt seg etter å ha lest brevet, og at det var hans tolkning av det brevet.

Når det gjelder styringsdialogen med universitetene våre, har vi selvfølgelig jevn kontakt med universitetene fra departementets side. Grunnen til at jeg valgte å sende dette brevet, som ikke er noe jeg bruker å gjøre foran hvert styremøte, var at jeg opplevde at rektoren hadde lagt fram en rapport som la stor vekt på hvordan de skulle forbedre kvaliteten på utdanningen og forskningen ved Nord universitet, men som ikke i like stor grad hadde tatt hensyn til den andre delen av samfunnsoppdraget, som handler om å levere kandidater til det arbeidslivet og det næringslivet som universitetet sokner til. Jeg ønsket å minne styret om at de også måtte ta det med i vurderingen.

Spørsmål 20

Fra representanten Jan Bøhler til justis- og innvandringsministeren:

«Vi har i de senere år sett en stor økning i saker som angår familievold og vold i nære relasjoner. Gjennom prosjekt November og andre tiltak har det framkommet at i noen miljøer og i noen områder vil denne typen fysisk og psykisk vold ofte kunne henge sammen med æreskultur, sosial kontroll, planer om arrangerte ekteskap med press, m.m. I dag fins det ingen registrering i straffesakssystemet som gjør at det kan lages statistikk over antall slike saker.

Er statsråden enig i at det er viktig å vite hvor mye av økningen i vold i nære relasjoner som henger sammen med æreskultur og sosial kontroll, og vil han gå inn for at det innføres en egen koding og registrering av slike saker i straffesakssystemet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Då er sak nr. 2 ferdig handsama.