Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:17:57 ] (ordfører for saken):
Det gikk litt fort i dag, men jeg rakk det!
Dette er tredje
gangen denne våren vi behandler sak om endring i bostøtten for vanskeligstilte
husstander, og vi fikk tidligere i vår vedtatt en ordning som vil
hjelpe dem som denne saken også er ment å hjelpe. Vi står bak innstillingen.
Så må det også
være lov å stille spørsmål om hvorfor regjeringen ikke klarte å
gi komiteen bedre svar på saken da de hadde den til uttalelse. Forslagene
ble ikke konkret vurdert, og det ble vanskelig for oss i komiteen å
se hva som kunne være konsekvensene av forslagene. Så vi håper at
dette blir bedre framover.
Karin Andersen (SV) [10:18:52 ] (komiteens leder): Forskjellene
i Norge øker, og det å bo og varme opp bolig er dyrt. Regjeringen
kom med en liten håndsrekning i Prop. 54 S for 2018–2019, som fikk
tilslutning i Stortinget, men til min forskrekkelse fikk jeg melding
i går om at bl.a. Nav Sandnes har sendt ut melding om at de som har
fått økt bostøtte gjennom den statlige ordningen, risikerer at disse
bostøttepengene vil gå til fratrekk i sosialhjelpen. Derfor har
vi i dag fremmet et forslag, forslag nr. 8, som er et såkalt løst
forslag, for jeg kan ikke tenke meg at regjeringen hadde ment at
det skulle være slik at de som får denne ekstra håndsrekningen,
skal kunne miste pengene igjen når de har så dårlig råd at de må
få sosialhjelp. Jeg ser at Rødt har fremmet et noenlunde tilsvarende
forslag. Vårt forslag er litt mer spesifikt, så jeg håper å få tilslutning
til det, for jeg kan ikke tro at noen i denne salen har ment at
de pengene skal bli borte igjen i neste runde.
Mange har falt
ut av bostøtteordningen. Derfor trengs det en egen statlig støtte
til dem som ikke får bostøtte, men som har svært lave inntekter
og høye utgifter til å varme opp boligen sin. SV har derfor fremmet
et forslag om dette. Bare de siste årene er det over 35 000 som har
falt ut av bostøtteordningen, og nå er gjennomsnittsinntekten for
husholdningene som får bostøtte, ca. 130 000 kr – husholdningsinntekten.
Da har man ikke særlig mye penger til overs til å betale økte strømutgifter for.
I dag er det bare
pensjonistene som får utgifter til oppvarming som en del av sine
boutgifter i bostøttesystemet. SV ønsker at alle som får bostøtte,
skal kunne få regne dem med, for det er like dyrt for dem som har dårlig
råd – enten en er pensjonist eller ikke, eller en er trygdemottaker
eller ikke.
Som sagt minner
jeg om at regjeringens egne dokumenter viser hvor lite disse husholdningene
faktisk har i inntekt, og at det da er nødvendig at denne utgiften
regnes med. Men hvis dette skal få noen praktisk virkning for bostøtten,
må bl.a. bostøttetaket i systemet heves. Derfor har vi fremmet et
forslag, forslag nr. 4, om dette. Senterpartiet har fremmet et forslag,
forslag nr. 3, som omhandler det samme. Jeg er veldig glad for det.
Vi mener at forslag nr. 4 er bedre, for det tar opp i seg at man ønsker
at bostøtten skal bli større, altså nå flere, slik den gjorde før.
Derfor satte vi inn et målepunkt – 2013 – slik at vi kommer opp
i det volumet som vi hadde da. Det har ikke Senterpartiet i sitt
forslag, men selvfølgelig kommer vi til å stemme subsidiært for
det.
Dette er en veldig
viktig sak, for det å kunne bo trygt og også kunne varme opp boligen
sin er en elementær sak, og den sosiale boligpolitikken og fordelingspolitikken
i Norge har dessverre i svært stor grad gått i gal retning de siste
årene. Som sagt: Forskjellene øker. De med lavest inntekt sakker
akterut eller står stille, og noen av dem går ned i inntekt. Jeg
tror alle som sitter i denne salen, også vet at boutgiftene har
økt voldsomt de siste årene. Det betyr at disse menneskene har mindre
å betale helt nødvendige, gode boliger for. Derfor er det viktig
at bostøtten styrkes ganske kraftig utover det nivået som er i dag.
I tillegg til det er det behov for bredere og bedre ordninger for
å sikre at også utgifter til oppvarming av bolig blir en del av
bostøtteordningen, og at vi når flere enn dem som regjeringens forslag
tok med.
Jeg tror jeg vil
gjenta det som vi nå har oppdaget, og oppfordre de andre til å ta
stilling til det forslaget, nemlig: Var det meningen at noen av
dem som nå fikk et ekstra håndslag til høye strømutgifter gjennom
bostøtteordningen, skulle kunne miste pengene igjen hvis de må ha
sosialhjelp i kommunene, slik at de kommer ut i null ved dette?
Jeg kan ikke tenke meg at det var regjeringens, og flertallets,
hensikt, og jeg ber derfor om at alle er med på å stoppe den muligheten,
slik at alle får glede av de pengene som det var enstemmighet i
Stortinget om at de skulle få.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Karin Andersen (SV) [10:23:57 ] : Ja, det vil jeg gjerne. Jeg
tar opp de forslagene vi har alene, og de forslagene vi har sammen
med Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:24:25 ] : Alle trenger en bolig
– en bolig hvor man føler seg trygg, og hvor man trives. Bolig er
selve grunnmuren i folks liv, men også den største utgiftsposten.
Strømregningen er i perioder en stor utgiftspost for mange. Dette
er ikke noe nytt. Diskusjoner og debatter rundt høye strømutgifter
har vi hatt så lenge jeg kan huske. Også gjennom denne vinteren
har diskusjonen gått.
Høye strømpriser
er særlig utfordrende for dem med lavest inntekt, og derfor la regjeringen
frem et forslag om en ekstraordinær tilleggsbevilgning på 274 mill. kr
til økt bostøtte for å bøte på de høye strømprisene gjennom vinteren
2018–2019. Tiltaket omfatter dem som inngikk i Husbankens bostøtteordning
per februar 2019.
Bostøtte skal
være et virkemiddel for å sikre at vanskeligstilte personer har
råd til å bli boende i en god bolig, og denne når om lag 90 000
husstander. Økt bostøtte gjennom Husbanken er en effektiv og ubyråkratisk måte
å bevilge midler på. Den når frem til mange vanskeligstilte når
situasjonen krever det, selv om man gjennom dette ikke når alle
som trenger det.
Kommunene har
derfor en plikt til å vurdere sosialhjelp dersom en husstand får
akutt behov for økonomisk bistand, også som følge av høye strømpriser.
Reelle utgifter til oppvarming har aldri vært grunnlag for bostøtteberegning.
Regjeringen har
løpende vurdert og innført forbedringer i bostøtten i forbindelse
med de årlige budsjettprosessene. I motsetning til enkelte partier
som er mest opptatt av at flest mulig har bostøtte, er Fremskrittspartiet
opptatt av å føre en politikk som gjør at folk flest beholder mest
mulig av sine egne inntekter, slik at de klarer seg selv uten støtteordninger.
Vi vet at støtteordninger
fort ender opp med å bli en fattigdomsfelle. En liten ekstrainntekt
kan resultere i bortfall av bostøtte, og man blir sittende igjen
med en følelse av at man blir straffet økonomisk for å stå på. Legger
man til det vi vet om viktigheten av å være en del av et fellesskap,
er dette ekstra bekymringsfullt. Flere støtteordninger virker slik
og er for mange et direkte hinder for å komme seg ut i arbeid eller
delvis stå i jobb sammen med å motta trygd.
Vi ser også at
mennesker i lavinntektsyrker som tjener så vidt over grensen for
bostøtte, har samlet sett mindre å rutte med enn andre med litt
lavere inntekt, men som mottar bostøtte. Bostøtten utgjør et betydelig beløp
i løpet av et år, et beløp som i tillegg er skattefritt og dermed
tilsvarer en god del av andres lønn.
Det er også grunn
til å minne om at mange av dem som mottar bostøtte, bor i kommunale
boliger, hvor kommunene bevisst legger et høyt leienivå med henvisning
til at man bare kan søke statlig bostøtte. Enkelte kommuner har
i forbindelse med husleieøkning også innført en egen kommunal bostøtte
for å kunne skille mellom dem som har høy inntekt, og dem som har
lav inntekt, samtidig som de får staten til å delvis finansiere kommunens
nye økte inntekter.
Det har vært nødvendig
å gjøre endringer og forbedringer flere ganger. Mange svakheter
som den rød-grønne bostøtteordningen hadde, er fjernet. Større barnefamilier
får mer. Boutgiftstaket er økt hvert år siden 2013. Bostøtteadgang
for bokollektiv er utvidet, barns inntekt regnes ikke med i inntektsgrunnlaget,
og bostøtten beregnes basert på oppdaterte inntektstall fremfor opplysninger
fra opptil to år gamle skatteoppgjør. Det siste har ført til at
mottakerne får den bostøtten de har krav på, fremfor at mange får
store tilbakebetalingskrav som kan være svært vanskelig å håndtere.
Kompensasjonsordningen
for uføre etter uførereformen ble også gjort varig. Regjeringspartiene
har flere ganger sikret enslige minstepensjonister ekstra økninger
i pensjon og samtidig sørget for at de som får økt minstepensjon
i september 2019, beholder bostøtten.
Antallet bostøttemottakere
har gått noe ned de siste årene, siden 2011. Dette kan ha sammenheng
med at den rød-grønne regjeringen fjernet prisvekstreguleringen
som gjorde at satsene for beregning av bostøtte ikke holdt følge
med prisveksten og økende boutgifter. Mottakere falt ut av ordningen,
selv om de hadde samme støttebehov. Dette har opplagt vært en svakhet
ved støtteordningen gjennom flere år. Denne regjeringen har rettet
opp denne svakheten, og dermed sikret en jevnlig justering av regelverket.
Omleggingene vi
har gjennomført, har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger.
Bostøtteordningen
er fortsatt ikke perfekt, og vi leter etter den optimale løsningen.
I mellomtiden gjør vi forbedringer med det mål å nå dem som til
enhver tid faktisk trenger det.
Norunn Tveiten Benestad (H) [10:29:38 ] : Alle trenger en trygg
og god bolig, og alle er avhengig av strøm i sin hverdag. Strømregningene
kan være en stor utgiftspost for mange. Vinteren 2018/2019 opplevde
vi strømpriser som var langt høyere enn vi har vært vant til de siste
årene, og det er det flere årsaker til. Det var høyere priser på
CO2 , gass og kull i Europa.
Sommeren 2018 opplevde vi en ekstrem tørkeperiode her hjemme, magasinfyllingene
har vært lavere enn normalt, og det har vært lite snø i fjellet.
Strømforbruket
er selvsagt høyest om vinteren, og det var først i vintermånedene
2018/2019 at vanlige husholdninger fullt ut merket konsekvensen
av kraftsituasjonen. Kraftprisene lå 41 pst. høyere enn året før, ifølge
SSB, og vi må tilbake til 2010/2011 for å finne priser på samme
nivå. Det var også grunnlaget for at regjeringa fremmet proposisjon
til Stortinget om en ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte,
som hjelp til å dekke høye strømutgifter – en sak som vår komité
behandlet i rekordfart for at Husbanken, som forvalter bostøtteordningen,
skulle kunne gjøre en utbetaling så raskt som mulig. Det er jeg
veldig glad for, og jeg håper at det tilskuddet som ble utbetalt
– den ekstrabevilgningen – bidro til at mange av dem med minst fleksibilitet
kunne håndtere uforutsette utgifter. Det ble bevilget 274 mill. kr,
og Husbanken utbetalte uken før påske 268 mill. kr i ekstra bostøtte.
Situasjonen vinteren
2018/2019 var ekstraordinær, og da komiteen like før påske avga
en enstemmig innstilling i behandlingen av Prop. 54 S for 2018–2019,
var det en enstemmig komité som i merknads form understreket at
situasjonen denne vinteren var ekstraordinær og ikke skulle danne
presedens. I saken som behandles i dag, ønsker forslagsstillerne
– med bakgrunn i vinterens strømpriser – dels å opprette ordninger
for personer med lave inntekter og høye boutgifter som ikke mottar bostøtte
gjennom Husbanken, og dels ønsker forslagsstillerne endringer i
selve bostøtteordningen.
Til det første
vil jeg si at bruken av Husbankens apparat for utbetaling av støtte
i den situasjonen vi opplevde i vinter, forhåpentligvis var både
ubyråkratisk og effektiv, og at det var en god måte å få ut støtte
til et stort antall vanskeligstilte på. Å opprette en egen ordning
blir fort både ressurskrevende og tidkrevende. Også kommunene har
plikt til å vurdere sosialhjelp dersom en husstand får akutt behov
for økonomisk bistand som følge av høye strømpriser.
Til den andre
problemstillingen, som også omfatter endring av grensene for beregning
av bostøtte, slik at personer som i 2013 var omfattet av ordningen,
igjen skal inn i ordningen, er det flere ting å si. Da endringen
i bostøtteloven kom i 2015, førte det til at Husbanken fikk mulighet
til å innhente opplysninger om bostøttemottakerne fra andre registre.
Det gjør at vi i dag ser at færre får bostøtte de ikke har rett
på. Bostøtten er blitt mer treffsikker, og feilutbetalingene er
redusert fra og med 2017. Det er en god ting. I tillegg vurderer
regjeringa løpende forbedringer i ordningen i forbindelse med de
årlige budsjettprosessene. Husker jeg ikke helt feil, inneholdt
også dette årets budsjett en økning på rundt 60 mill. kr for å styrke
bostøtten til store barnefamilier og store husstander.
Fra partiet Rødt
har det kommet forslag om et toprissystem for elavgift og endring
i Enovas tilskuddsordninger. Toprissystemet er grundig utredet tidligere
og ikke funnet særlig egnet. Det vil gi økte administrative kostnader,
og det har en begrenset fordelingsgevinst, slik det framkommer i
NOU 2004:8 om differensiert elavgift for husholdninger. Når det
gjelder Enovas tilskuddsordninger, er de innrettet spesielt med
tanke på å nå klima- og energipolitiske mål. Da er det også spørsmål
om hvordan man kan oppnå mest mulig klima og energi per krone, noe
som må være styrende for disse ordningene.
Heidi Greni (Sp) [10:34:29 ] : Senterpartiet mener høye strømpriser
kunne vært unngått dersom avgiftsnivået på strøm hadde vært lavere.
Regjeringen har økt elavgiften med 36 pst. de senere årene, og det
har direkte innvirkning på folks strømregning. Videre ivrer regjeringen
for å øke strømeksporten gjennom bygging av ny eksportkabel mellom
Norge og Skottland, og det vil gi enda høyere strømpriser i tiden
framover.
Senterpartiet
mener kraften må forvaltes slik at vi har en lavere kraftpris enn
i det europeiske markedet. Norge er kaldt, og mange har ikke noen
annen mulighet til oppvarming enn strøm. Rimelig kraft er også avgjørende
for å styrke vår egen produksjon og skape norske arbeidsplasser.
Dagens politikk for høyere strømpriser rammer vanlige folk og gjør
at industrien vår blir svakere. Samlet sett rammer høye strømpriser
både industri og privatpersoners økonomi, og det rammer særlig personer
med trang økonomi fra før veldig hardt.
Senterpartiet
har vært kritisk til endringer i avgiftspolitikken og endringer
i bostøtteordningen, og mener det er en uheldig utvikling som rammer
dem som har trangest økonomi, aller hardest. Skattelette kommer
de rikeste til gode. Avgiftsøkning rammer alle likt, og det går
mest ut over dem som har lite fra før.
I vinter har det
vært særlig trangt for mange grunnet høye strømpriser. Derfor var
vi glade da det ble fremmet forslag om en engangsutbetaling. Senterpartiet
støttet selvsagt dette, og det ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Nå
kommer det opplysninger om at man blir trukket i andre stønader,
tilsvarende det som kom i engangstilskudd for strøm. Det kan umulig
ha vært Stortingets intensjon at vi skulle gi med den ene hånden
og ta med den andre. Derfor støtter vi forslag nr. 5, fra Rødt,
om at ingen skal trekkes i andre stønader selv om de får den engangsutbetalingen
som Stortinget var enstemmig enig om var nødvendig.
Senterpartiet
har vært imot de endringene i bostøtteordningen som regjeringen
har gjennomført, fordi mange har falt ut av ordningen og blitt sosialklienter. Derfor
ber vi om at det foretas en del endringer i bostøtteordningen, slik
at flere igjen kan komme inn under ordningen. Det er imidlertid
ikke noe mål at andelen personer som får bostøtte, skal være den
samme som i 2013. Vi tenker at målet må være at færrest mulig skal
ha behov for bostøtte framover. Derfor kan vi ikke støtte forslag
nr. 4, fra SV, for vi mener at det må være det til enhver tid reelle
behovet som avgjør. Vi fremmer derfor et eget forslag. Vi mener
ordningen må endres slik at flere personer kommer inn under den.
De som har behov for det, må få hjelp.
Det er også uforståelig
at barnefamilier ikke kan få dekket oppvarmingskostnader, mens alders-,
uføre- og etterlattepensjonister får det som en beregning av bostøtten.
Oppvarmingskostnader for dem som ikke har det som en del av husleien,
blir et påslag i grunnlaget for dem som har alderstrygd, uføretrygd
eller etterlattepensjon, men ikke for andre. Det mener vi er urimelig.
Aleneforeldre, barnefamilier osv. har akkurat det samme behovet
for oppvarming, og det må være likt for alle. Derfor støtter vi
forslaget om at dette må endres.
Nye uføre har
en høyere terskel for å komme inn under bostøtteordningen enn dem
som var inne i ordningen fra før uførereformen. Dette mener vi det
må rettes på. De har akkurat like lite å rutte med etter at boligutgiftene
er betalt, og vi må sørge for at dette blir en ordning som er lik
for alle uførepensjonister.
Som følge av bl.a.
endringer i bostøtteordningen og endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger belastes
nå sosialbudsjettet i kommunene mye mer enn det som er vanlig. Kommunene
blir ikke kompensert for dette, og skjerpelser i nasjonale ordninger
vil få store konsekvenser for tjenestetilbudet i kommunene. Vi kan ikke
rigge nasjonale ordninger så dårlig at det går ut over grunnleggende
tjenester som skole og eldreomsorg. Vi kan ikke redusere nasjonale
støtteordninger og mene at kommunene skal betale for det, uten at
de blir kompensert fra staten.
Jeg tar opp forslaget
fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Per Sverre Kvinlaug (KrF) [10:39:44 ] : Jeg er glad for at
regjeringen tok grep i form av et ekstraordinært tillegg i bostøtten,
som ble effektuert allerede før påske. Tillegget ble gitt til mottakere
av bostøtte og var dermed treffsikkert overfor økonomisk vanskeligstilte. Dette
var riktig og nødvendig i og med den høye strømprisen som oppsto
i vinter. Dermed bortfalt også et viktig poeng med dette Dokument 8-forslaget
og første punkt i forslaget, som SV med rette pekte på.
Vi finner det
imidlertid ikke riktig å institusjonalisere oppvarmingsutgifter
i bostøtteordningen. Disse utgiftene varierer naturlig nok veldig
fra måned til måned, og oppvarmingskildene er også forskjellige
fra hjem til hjem.
Jeg tror det er
bred enighet i denne sal om at bostøtteordningen er et viktig redskap
for å hjelpe mennesker som er i en vanskelig økonomisk situasjon.
Det er viktig at utviklingen følges nøye, og at ordningen hele tiden brukes
til dem den var tenkt for. Jeg er glad for at regjeringen vurderer
dette kontinuerlig og eventuelt foreslår justeringer i forbindelse
med budsjettprosesser.
Jeg merker meg
at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er enige om hovedlinjen
her, og jeg er glad for det.
Jeg anbefaler
tilrådingen fra komiteen.
Bjørnar Moxnes (R) [10:41:47 ] : Da regjeringen i mars varslet
at de som mottar bostøtte, skulle få en ekstra utbetaling, var det
en stor lettelse for mange. Etter en kald vinter både inne og ute
varmet dette lille håndslaget, og pengene gjorde det mulig å få
det til å gå rundt likevel for en del. Men for mange av dem som
har absolutt minst å rutte med, var denne lettelsen dessverre kortvarig.
Det gikk ikke lang tid fra vedtaket i Stortinget før folk landet
rundt fikk brev fra Nav om at disse pengene ble regnet som ekstra
inntekt, og dermed trekkes fra på utbetaling av sosialstønad i mai.
Hittil har vi
i Rødt fått bekymringsmeldinger fra folk som bor i Trondheim, Oslo,
Horten, Tvedestrand, Mo i Rana og Grimstad. De som har dårligst
råd og sliter mest med å betale vinterens høye strømregninger, skal
altså ikke få dette lille håndslaget likevel, men i stedet trekkes det
fra på det som skal dekke mat og andre livsnødvendigheter. Dette
burde flere partier se er dypt urettferdig og må rettes opp i.
I et brev fra
Nav som vi har fått tilgang til, står det – og jeg siterer: Hvis
du får utbetalt ekstra bostøtte, er det viktig at du setter av beløpet
til livsoppholdsutgifter fra mai.
Livsopphold er
ment å dekke alle nødvendige utgifter til livsopphold, som mat,
klær, medisiner, legebesøk, enkel tannbehandling, telefon, hjemforsikring
m.m. De som nå får denne avkortingen, er fortvilet over det, for pengene
til oppvarming skulle dekke utgifter som de allerede har hatt, så
de har altså ikke ekstra penger å sette av til livsopphold i mai.
Her i byen er
denne satsen for en enslig som bor alene, 7 100 kr. Fra de pengene
trekkes det fra nesten 3 000 kr på én måned. Da er man nede i omkring 4 000 kr
i livsopphold for en enslig på en hel måned. Det er det veldig vanskelig
å leve av, og sånn kan vi ikke ha det. Vi foreslår derfor at regjeringen
må sikre at denne utbetalingen, som skal dekke høye strømutgifter,
ikke går til fradrag på utbetaling av sosialstønad eller annen støtte
fra kommunen. Jeg håper at alle som har snakket om og støttet den
utjevnende effekten av utbetalingen, vil støtte vårt forslag. Alt
annet vil være litt ulogisk og vil framstå som litt hult, hvis man
da tidligere i vinter støttet ekstrautbetaling, men nå godtar at
kommunen i realiteten inndrar disse pengene.
Det er også flere
andre hull i regjeringens løsning som bør tettes. For det første
gikk pengene kun til dem som fikk bostøtte i februar. For noen har
tilfeldighetene gjort at de fikk to ulike trygdeutbetalinger eller
fikk seg f.eks. jobb i to dager og kom over grensen for bostøtte akkurat
den måneden som man fikk utbetalt for, altså februar. Men de som
har hatt dårlig råd hele vinteren og derfor har trengt bostøtte
gjennom en lang og kald vinter, bør få den samme støtten. Det er
en rettferdig likebehandling sånn vi ser det, og de partiene som
støttet februarutbetalingen, bør se grundigere på og ta en vurdering
av om de også vil støtte det nå i stortingssalen.
Vi synes at ekstrautbetalingen
var et riktig tiltak, men det løser ikke problemet med høye strømpriser
for folk flest eller for dem som har dårlig råd, men ikke kvalifiserer
til bostøtte. Mange, ikke minst uføre, har blitt kastet ut av bostøtteordningen
av den sittende regjeringen og lever på et minimum.
Rødt vil støtte
forslagene som kommer fra SV og Senterpartiet, som kan bidra til
at flere vil kunne få støtte, og at støtten også dekker oppvarmingsutgifter.
Men hovedproblemet for mange er at strømprisene har blitt høyere
enn før. Strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger
er helt grunnleggende behov. Vi er ikke for å gi lav elavgift til
alle som bruker strøm f.eks. på å varme opp flere hytter og oppkjørselen
sin og har flere Tesla-er i garasjen, men de som har et normalt
forbruk, bør kunne få lavere regning gjennom differensiert elavgift.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Monica Mæland [10:47:07 ] : Strømprisene har gjennom
flere måneder vært høyere enn det vi har vært vant med de siste
årene. De høye strømprisene er en utfordring, spesielt for dem som
har dårlig økonomi.
For å avhjelpe
situasjonen for mange av dem som er svakest stilt i samfunnet, vedtok
Stortinget for drøyt tre uker siden alle regjeringens forslag om
en ekstraordinær utbetaling til bostøttemottakere. Allerede én uke
etter Stortingets vedtak var midlene utbetalt. Dermed har Husbanken
og bostøtteordningen også denne gangen vist seg som et effektivt
verktøy for å gi de aller mest vanskeligstilte husstandene en håndsrekning.
Forslagsstillerne
ønsker å opprette nye, særskilte støtteordninger for å dekke akutte
og kortsiktige behov. Nav i kommunene har allerede et apparat for
å bistå dem som får akutte problemer. Det er naturlig at vi tar
i bruk det apparatet som allerede er der, og jeg mener derfor det
ikke er behov for forslagene fra SV.
Alle trenger en
god og trygg bolig. Bostøtten skal sikre at økonomisk vanskeligstilte
personer har råd til å bli boende i en god bolig, og derfor har
regjeringen gjennom hele perioden styrket og forbedret bostøtten.
Jeg registrerer
at forslagsstillerne mener det ville være en forbedring å trekke
oppvarmingsutgifter inn i beregningsgrunnlaget. Det er jeg uenig
i. Det som gjør bostøtten så effektiv, er at den tar utgangspunkt
i objektive og veldokumenterte forhold, som enten er opplyst av
søkeren og verifisert en gang for alle, eller som kan hentes løpende
fra pålitelige registre.
Utgifter til oppvarming
varierer sterkt fra måned til måned. Hvis de skulle være med i bostøtteberegningen, måtte
mottakerne gi nye opplysninger hver eneste måned, noe som ville
kreve mye både av mottakere og av kommunen. Av disse grunnene har
bostøtten aldri tatt faktiske oppvarmingsutgifter i betraktning.
Regjeringen er
opptatt av en god bostøtteordning. Det har vi vist gang på gang
ved å foreslå forbedringer: høyere tak, regelmessig prisjustering,
oppdatert inntektsgrunnlag. Vi har prioritert bostøtteordningen
slik at den holder følge med prisstigning og økende boutgifter.
I årets budsjett satte vi av 60 mill. kr til å styrke bostøtten
for barnefamilier og andre store husstander.
I Granavolden-plattformen
har vi sagt at regjeringen vil «sørge for en god bostøtteordning
som er målrettet mot dem som trenger den mest». Det er et viktig
arbeid som vi jobber med.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [10:50:01 ] : La meg få starte med å takke
statsråden for den effektive oppfølgingen av Stortingets vedtak,
med utbetaling av en ekstraordinær støtte til dem som trengte det
mest denne vinteren. Men i lys av de forslagene som er kommet på
bordet i dag, må jeg spørre statsråden: Er det riktig, slik det
blir påstått fra Stortingets talerstol i dag fra flere representanter,
at kommuner har tatt det ekstra tilskuddet til de som har bostøtte,
inn i beregningsgrunnlaget, altså gitt med den ene hånden og så
tatt det bort? Hvis det er riktig, hva vil statsråden gjøre med
det? Jeg er enig med dem som argumenterer med at det ikke var Stortingets intensjon,
og det er vanskelig å forestille seg at det kan ha vært regjeringens
intensjon. Og hvis statsråden har tenkt å gjøre noe med det, har
statsråden de nødvendige hjemler for å hindre at kommunene gjør
en slik inndragning på bakgrunn av at dette er en ny inntekt?
Statsråd Monica Mæland [10:51:00 ] : Det er slik at dekning
av økte strømutgifter gjennom bostøtten går til alle dem som mottar
bostøtte. Når det gjelder sosialhjelp, ytes det etter sosialtjenesteloven.
Da skal kommunene gjøre individuell vurdering av hver enkelt mottaker.
Dette er midlertidige ytelser som ytes i akutte situasjoner til
den enkelte. Det er altså ikke anledning til masseutsendelser, hadde
jeg nær sagt, om at inntekter justeres, man skal gjøre en konkret
og individuell vurdering. Derfor vil jeg advare mot de forslagene som
er fremmet i dag, rett og slett fordi det ville overprøve sosialtjenesteloven
og det som er lovens hensikt, nemlig at kommunen skal vurdere hver
enkelt søker hver for seg. Det betyr at hvis man har fått dekning
av økte strømutgifter fra kommunen, kan selvfølgelig kommunen si
at når man får den samme dekningen av staten, får man den ikke også
av kommunen.
Eirik Sivertsen (A) [10:52:03 ] : Da takker jeg for svaret,
men jeg vil samtidig si at jeg er uenig, fordi dette er en engangsutbetaling
i en akutt situasjon. Jeg oppfatter at den klare intensjonen fra
flertallet i denne salen var at det skulle gå til dem som fikk bostøtte.
Det var en enkel, sjablongmessig og effektiv måte å gjøre det på.
Det skulle altså ikke være basert på en individuell vurdering, slik
statsråden nå beskriver det. På den bakgrunn kommer Arbeiderpartiet
til å støtte forslag nr. 5, fra Rødt.
Så til spørsmålet
om når man hadde ekstraordinært høye energiutgifter. Statsråden
sa selv i sitt innlegg at det flere måneder denne vinteren har vært
en høyere strømpris enn vanlig, mens det her hevdes at det bare
er de som fikk bostøtte i februar, som er blitt omfattet av ordningen.
Er det riktig? Og er ikke statsråden enig i at man kunne ha behov
for den ekstra bostøtten også fordi energiutgiftene har vært høyere
i flere måneder gjennom vinteren?
Statsråd Monica Mæland [10:53:07 ] : Først må jeg tydeliggjøre:
Det Stortinget har vedtatt, det regjeringen har gjort, er en engangsutbetaling
til alle. Det er ikke gjort noen skjønnsmessig vurdering av det,
det er ikke det jeg viser til. Jeg viser til sosialtjenesteloven,
som er kommunenes lov til å vurdere om en enkeltperson skal motta
sosialtjeneste. Det skal saksbehandles hver for seg – hver enkelt
søker skal få en vurdering. Men bostøtten er utbetalt til alle,
slik hensikten var fra regjeringens side, og fra Stortingets side.
Så er det slik at dette er en engangsutbetaling som går til dem
som mottar bostøtte nå. Hvorvidt det skal komme ytterligere utbetalinger
– ja, det vil være en ny vurdering, basert på en konkret vurdering
av strømpriser i det videre. Men det vi har tatt stilling til nå,
er de som nå har rett til bostøtte, og som nå får en engangsutbetaling,
som bevilges gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Heidi Greni (Sp) [10:54:10 ] : Hvis jeg ikke misforsto statsråden
helt, ble det sagt noe sånt som at det ikke var aktuelt å ta oppvarmingsutgiften
inn i grunnlaget for bostøtte. Men nå er vel situasjonen slik at
etterlattepensjonister, uførepensjonister og alderspensjonister
får et sjablongtillegg på grunnlaget for å kompensere for oppvarmingsutgifter,
hvis de har en husleie som ikke inkluderer oppvarming, samtidig
som aleneforeldre, barnefamilier osv. ikke får det. Ser ikke statsråden
at dette er en merkelig forskjellsbehandling – når vi da har tatt
oppvarmingsutgiften inn i grunnlaget for enkelte av gruppene?
Statsråd Monica Mæland [10:55:03 ] : Det er mulig det er merkelig.
Dette er en gammel ordning fra 1997, da det ble gjort endringer
som samordnet ytelser fra Arbeids- og sosialdepartementet og Husbanken.
Den gangen var ikke debatten knyttet til økte strømutgifter; den var
knyttet til at pensjonister som fikk en vurdering av bostøtte med
oppvarming inkludert, skulle likebehandles med dem som ikke fikk
det. Så valgte den rød-grønne regjeringen i 2009 å fastsette en
forskrift som videreførte dette, som altså var en historisk ordning
knyttet opp til en gruppe som skulle likebehandles. Det hadde ikke
noe med økte strømutgifter å gjøre, men med likebehandling av en
gruppe, altså slik at ingen skulle miste inntekter.
Så dette strekker
seg tilbake til 2009. Vi ser ingen grunn til å endre det, rett og
slett fordi strømutgifter går opp og de går ned. Hvis man skal målrette
bostøtten, må man gjøre det ved å øke bostøtten, og det har denne
regjeringen gjort for barnefamilier fordi vi mener det er de som
trenger det mest.
Karin Andersen (SV) [10:55:58 ] : Jeg må gjenta spørsmålet:
Hadde regjeringen til hensikt når denne engangsutbetalingen av bostøtte
til økte strømutgifter ble gitt til alle som får bostøtte, at det
skulle åpnes for at det kunne føre til trekk i sosialhjelpen? Og
jeg må spørre om igjen fordi det ikke ble sagt med et eneste ord
da saken ble behandlet i Stortinget. Og det er fullt mulig å skjerme
slike engangsutbetalinger – eller andre typer inntekter – slik det
er gjort i lov om sosiale tjenester i Nav, f.eks. når det gjelder
barns inntekter og sosialhjelp. For dette – i hvert fall slik det
ble utlagt – var en spesiell håndsrekning som skulle komme i tillegg,
men det var altså ikke riktig?
Statsråd Monica Mæland [10:57:10 ] : Jo, det var riktig. Det
var en spesiell håndsrekning knyttet til dem som mottar bostøtte.
Alle får den håndsrekningen. Det var selvsagt ikke gjort en vurdering
etter sosialtjenesteloven. Den er jo godt kjent for denne salen,
den er vedtatt av denne salen. Dette er en helt annen ytelse. Bostøtte
går til dem som mottar bostøtte, de får dekket ekstra utgifter.
Men så skal kommunen, saksbehandleren i Nav, behandle hver enkelt
individuelt.
Det betyr at det
ikke er lov å sende masseutsendelser til alle som mottar sosialhjelp,
om at de nå mister sosialhjelpen. Det skal gjøres en konkret vurdering,
og dette gjøres etter sosialtjenesteloven. Skal man overprøve det,
fratar man jo kommunene den vurderingen de skjønnsmessig skal gjøre
knyttet til hvem som skal få tilskudd til sosialhjelp, og hvem som
ikke skal få det. Så det er en helt annen ordning, som skal dekkes
etter en individuell behandling. Det vi har vedtatt, er en sjablongmessig
utbetaling til alle, i en vanskelig situasjon.
Bjørnar Moxnes (R) [10:58:16 ] : Vi ble glade da regjeringen
i mars varslet dette ekstra håndslaget til dem som har slitt med
strømregningene i vinter på grunn av veldig høye strømpriser. Og
vi fikk et helt klart inntrykk av at dette håndslaget ikke skulle
være at man ga med den ene hånden, for så å ta det tilbake med den
andre, som er det som nå skjer i flere kommuner, hvor altså de som
har aller minst, de som lever på sosialstøtte, får avkortet denne
ekstrautbetalingen mot sosialstønaden. I Oslo, f.eks., mister man
3 000 kr. Det gjelder enslige, som i utgangspunktet lever på 7 100
kr, og de får altså rundt 4 000 i måneden til livsopphold. Ser ikke
statsråden at det som nå skjer, er i strid med intensjonen med hele
ordningen, nemlig å gi et ekstra håndslag til dem som trenger ekstra
hjelp, framfor å gi med den ene hånden og så ta det tilbake med
den andre?
Statsråd Monica Mæland [10:59:27 ] : Jeg må gjenta: Det vi
har gjort, er å gjøre ekstrautbetalinger gjennom ordninger som staten
styrer. Det representanten her tar opp, er ordninger som kommunen
styrer – og kommuner er styrt politisk av ulike partier. Jeg kan
være uenig i mange vedtak som kommunene fatter, men spørsmålet er
jo: Var meningen å overstyre sosialtjenesteloven? Da er det den
loven man må behandle. Det er ikke det vi inviterte til. Jeg kan
godt ha meninger om dette, men hvis Oslo har sendt ut brev til alle
sosialhjelpsmottakere i Oslo, er det Oslos politiske byråd som er
ansvarlig for det, ikke regjeringen. Da må man altså endre loven, da
må man statliggjøre sosialhjelpen. Det var ikke meningen.
Men man kan altså
ikke sende masseutsendelser til mottakere. Man skal individuelt
behandle hver enkelt søker som mottar sosialhjelp, og vurdere om
de er i en økonomisk situasjon som tilsier at de skal ha supplerende
sosialhjelp eller ikke.
Presidenten: Replikkordskiftet
er med det omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [11:00:49 ] : Vi er alle sammen enige
om at man trenger et godt sted å bo for å takle de utfordringene
livet byr på. En god bolig gir oss bedre helse, bedre livskvalitet
og gode forutsetninger for å lykkes i jobb og utdanning. Heldigvis
er det sånn at de aller fleste av oss klarer å skaffe oss og beholde
en god bolig på egen hånd, men det gjelder ikke alle. Derfor har
vi et ansvar for å sikre at alle som trenger det, nettopp kan skaffe
seg og beholde et godt sted å bo.
Derfor er også
bostøtteordningen utrolig viktig. Denne regjeringen har styrket
det boligsosiale arbeidet og bostøtten, sånn at flere av dem som
trenger det, får mer. Bostøtten er f.eks. målrettet. Vi har sørget
for at bostøtten følger prisstigningen. Boutgiftstaket er økt hvert år
Høyre har sittet i regjering. Vi har økt støtten for barnefamilier
og gjort det lettere for bokollektiv å få bostøtte. Og vi har sikret
at barns inntekt ikke regnes med i vurderingen av bostøtte, sånn
at det faktisk er mulig for ungdom å ta en deltidsjobb uten at foreldrene
risikerer å tape på det.
Før fikk man altså
bostøtte basert på to år gamle ligningstall, som førte til at mange
fikk mye mer bostøtte enn hva de reelt sett hadde krav på, noe som
også førte til at de fikk vanskelige og store tilbakebetalingskrav
i ettertid. Det har vi gjort noe med. Folk får nå den bostøtten
de har krav på, man slipper vanskelige tilbakebetalingskrav. Men
det har også ført til at antallet bostøttemottakere har gått ned,
og til at størrelsen på utbetalingene har gått ned. I statsbudsjettet
for 2019 har vi også sikret 60 mill. kr ekstra til bostøtte for
barnefamilier. For en vanlig barnefamilie kan det bety mer enn 5 000 kr.
I sum har alle
de tiltakene som regjeringen har gjennomført for å styrke bostøtten,
ført til at de som får bostøtte, får mer enn før. Det er helt riktig
at det er færre som får bostøtte nå enn tidligere, men mye av nedgangen
skyldes som sagt at det er mange som ikke lenger får bostøtte de
ikke har krav på. Dessuten har antallet bostøttemottakere falt helt
fra 2011.
Representanten
Karin Andersen fra SV nevnte i sitt innlegg gjentatte ganger at
bostøtten dekker en stadig mindre andel av boutgiftene. Men uansett
hvor mange ganger man sier det, stemmer det ikke nødvendigvis. Bostøtten
har siden 2014 utgjort en nokså stabil andel av brukernes boutgifter.
Tvert imot var det mellom 2010 og 2014, under SVs regjeringstid,
at andelen av boutgiftene som ble dekket gjennom bostøtten, falt.
Jeg er glad for
at vi har satt i gang mange tiltak for å styrke bostøtten. Det er
et viktig tiltak for å sikre at alle har en trygg og god bolig.
Eirik Sivertsen (A) [11:04:00 ] : Statsråden har redegjort
grundig for at det her er ulik lovgivning som gjelder, og det har
vi full forståelse for. Men for den som er mottaker av denne støtten,
og som er avhengig av denne støtten, spiller det ganske liten rolle,
for opplevelsen vil uansett være at det er en avkortning av den
støtten som var ment gitt, fra Stortingets side.
For meg er det
et sentralt poeng at dette er et engangstilfelle som ikke danner
presedens. Vel er det tredje gang vi gjør det på 2000-tallet fordi
det har vært akutte situasjoner, men det danner altså ikke presedens.
Jeg mener fortsatt at Stortingets intensjon ikke er oppfylt fordi
sosialtjenesteloven er slik den er, og jeg vil derfor anbefale at
Arbeiderpartiet stemmer for forslag nr. 5.
Jeg fikk ikke
noe klart svar på mitt spørsmål om det bare er dem som mottok bostøtte
i februar, som er omfattet av den støtteordningen som var laget,
så jeg legger til grunn at det er det. Når det har vært betydelig
høyere strømpriser gjennom hele vinteren, flere vintermåneder, som
også statsråden sa i sitt innlegg, er det grunnlag for å se at denne
belastningen gjelder flere enn bare dem som ble beregnet inn i bostøttegrunnlaget
i februar.
På den bakgrunn
vil Arbeiderpartiet også stemme for forslag nr. 6, fra Rødt.
Karin Andersen (SV) [11:05:38 ] : SV vil også stemme for forslag
nr. 6 og 7, fra Rødt. Men i tillegg til det er det behov for ganske
mange kommentarer til den debatten som har vært.
Den sosiale boligpolitikken
i Norge er sterkt svekket under denne regjeringen. Vi bruker altså
mindre i nominelle kroner på bostøtte nå enn vi gjorde i 2009. Og
hva har skjedd med boutgiftene på den tida? De har økt dramatisk.
Ja, i kroner og øre får de få som nå får, litt mer, men de får en
mindre andel av boutgiftene sine dekket, ergo har de mindre til
disposisjon sjøl. Det er bare å lese Prop. 54 S for 2018–2019, som
omhandlet engangsstøtten, og se på tallene der. Fra jul til den
ble lagt fram, hadde husholdningsinntektene for dem som får bostøtte, falt
ytterligere og er nå 130 900 kr. Jeg tror egentlig ingen i denne
salen har fantasi til å tenke seg hvor lite penger det er å forsørge
familien på. Og jammen står det også at disse familiene i snitt
har 97 000 kr i boutgifter. Dette går jo ikke i hop.
Her er det en
regjering som har i bøtter og spann til de aller rikeste og sterkeste
blant oss, men når det gjelder bostøtte, holder man på med å mekke
med noen småregler her og noen småregler der for å få mer og mer av
det man kaller målretting til de aller, aller, aller fattigste.
Men det er mange flere som trenger bostøtte, for vi har heller ikke
et boligmarked som skaffer bolig til alle, fordi det er press der,
og prisene både for å leie og eie er skyhøyt over hva folk med dårlig
råd har muligheter til å klare.
Det er et stort
etterslep på bostøtten som ikke er rettet opp. Enkelte elementer
er endret, helt riktig, og SV har vært for de endringene som har
vært gjort. Man later som om vi har vært imot det; det er usant.
Vi har ikke vært imot det, men vi har vært imot at man ikke styrker bostøtten,
at man ikke tar inn de nye uføretrygdede, som hele Stortinget, tror
jeg, bortsett fra Høyre, lovte man skulle gjøre da man la om uføretrygdeordningen. De
er sviktet fundamentalt, og de har akkurat like lite å betale husleien
og strømutgiftene med som noen av de andre.
Det ligger nå
også til behandling i komiteen et forslag om å endre husleieloven,
slik at det blir slutt på det som representanten Kjønaas Kjos sier,
at kommunene kan opptre som hushai. For det kan de i dag, og det
kan Fremskrittspartiet være med på å rette opp hvis de vil. Men
jeg tviler på at det kommer til å skje.
Heidi Greni (Sp) [11:08:59 ] : Statsråden kunne ikke helt gjøre
rede for hvordan det ville være med utbetaling for dem som hadde
høye strømutgifter f.eks. i desember og januar, eller som tilfeldigvis
hadde inntekt i februar, så de ikke fikk bostøtte i februar. Tanken
må jo være at alle som har hatt ekstraordinære strømutgifter i vinter,
og som er inne under ordningen, må få kompensert for det, om det
tilfeldigvis er den ene eller andre måneden som er utfordringen.
Derfor vil Senterpartiet støtte forslag nr. 6, fra Rødt, som da
gir likebehandling uansett hvilke av disse månedene de har hatt
bostøtte.
I replikkordvekslingen
når det gjaldt oppvarmingskostnader inn i beregningsgrunnlaget,
svarte statsråden at det er på grunn av likebehandling at uførepensjonister,
alderspensjonister og etterlattepensjonister som ikke har oppvarmingskostnader
i grunnlaget, får et sjablongtillegg i grunnlaget for å kompensere
for det. Da må jeg spørre: Er ikke situasjonen akkurat den samme
for aleneforeldre og for barnefamilier, der noen har husleie som
inkluderer oppvarmingskostnader, og noen har husleie som ikke inkluderer
oppvarmingskostnader – og som da ikke får det sjablongtillegget
som gjør at de blir likebehandlet, uansett om det er inkludert i
husleien eller ikke? Det samme gjelder egentlig uføre. Uføre som
hadde bostøtte før uførereformen, får beholde bostøtten sin, og
det er veldig bra, mens uføre som har blitt uføre etter den nye
uførereformen, ikke kommer inn under ordningen fordi de har en bruttoinntekt
som kommer over inntektsgrunnlaget. Det betyr at to personer med
akkurat samme inntekt og akkurat samme husleieutgifter, som er uføre,
men som har blitt uføre på to forskjellige tidspunkt, ikke blir
likebehandlet – fordi begge ikke kommer inn under ordningen som
gjør at de får beholde bostøtten. Det er en urettferdig behandling
som Senterpartiet ikke vil videreføre. Jeg håper statsråden kan
redegjøre for hva hun tenker om det.
Statsråd Monica Mæland [11:11:45 ] : Et par ting – til det
siste om uføre som er i ordningen, og uføre som ikke er det: Dette
skyldes at man gjorde endringer som gjorde at noen uføre ville miste
bostøtten. Det representanten Greni argumenterer for, er at man
skal øke inntektsgrensen. Det må man i så fall gjøre for alle. Men her
var poenget at noen som hadde bostøtte, og som ikke lett kan områ
seg eller få økte inntekter eller nye boliger, ikke skulle miste
den. Det vi har gjort, er å sikre at denne gruppen får beholde den
på permanent basis, ikke bare midlertidig. Men skal vi endre boutgiftstaket og
inntektsgrunnlaget, må vi gjøre det for alle og ikke bare for uføre,
men for alle som har lav inntekt. Det er en helt annen debatt.
Jeg oppfatter
at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er opprørt over kommunenes
handlemåte. Det var akkurat det samme i 2011. Hvis man går tilbake
og ser på hva daværende regjering gjorde, ga man – akkurat som denne
regjeringen har gjort – ekstra tildeling på grunn av økte strømpriser
til alle bostøttemottakere. Nav reagerte med å sende brev, og det
ble gjort en individuell vurdering etter sosialtjenesteloven. Det
man var veldig for i 2011, er man altså helt imot i 2019. Det kan
vel skyldes at man ikke nå sitter i regjering.
Poenget er at
sosialtjenesteloven skal forvaltes av kommunene. Jeg har tillit
til at de gjør den vurderingen de skal, knyttet opp mot hver enkelt
søker og sosialhjelpsmottaker.
Så vil representanten
Karin Andersen ha en debatt generelt om bostøtten, og det kan vi
godt ha. Det er en solid ordning. Vi bruker over 3 mrd. kr i år
på bostøtte knyttet opp mot 90 000 husstander. Så kan man godt mene
at boutgiftstaket skulle økes, og at prisene skulle vært justert,
men vi har målrettet denne ordningen. Det er ikke noe mål at alle
som fikk bostøtte i 2013, skal få det i dag. Heldigvis er det mange
fra 2013 som er i en helt annen økonomisk situasjon i dag. Heldigvis
er det slik at vi har oppdaterte tall, slik at folk som tidligere
fikk feilutbetalinger, og som fikk krav om tilbakebetaling, ikke gjør
det i dag. Det er også slik at folk som i 2013 urettmessig mottok
bostøtte, f.eks. 2 000 studenter, ikke har krav på det og ikke skulle
hatt det og ikke mottar det. Men det vi har gjort, er å målrette
den inn mot den gruppen vi mener trenger det mest, nemlig barnefamilier. Det
er et arbeid vi kommer til å fortsette med.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [11:14:28 ] : Denne regjeringen er flink
til å målrette sine skatteletter til de aller sterkeste og rikeste
blant oss og kuttene til dem som har det aller vanskeligst. Bostøtten
er kraftig svekket som sosialpolitisk virkemiddel, og om man gjorde
en feil i 2011, er det ingen grunn til å gjøre den om igjen nå.
Det må være mulig – når det er så mange partier her som sier at dette
ikke var intensjonen – å være med på å stoppe dette denne gangen.
Disse midlene går til mennesker som har lite, og som trenger å varme
opp husene sine. Jeg blir veldig overrasket hvis Kristelig Folkeparti
ikke støtter disse forslagene.
Jeg merker meg
at statsråden nå har hatt flere anledninger til å svare på det som
er tatt opp i forslag nr. 6, fra Rødt, nemlig om det gjelder bare
den ene måneden, hvis man har hatt høye strømutgifter bare den ene
måneden, og om man detter ut av hele ordningen hvis man har hatt
en inntekt akkurat den ene måneden som gjør at man ikke får bostøtte
den måneden (presidenten klubber), selv om man har hatt høye strømutgifter
de andre månedene denne vinteren.
Presidenten: Da
er taletiden ute.
Statsråd Monica Mæland [11:15:52 ] : Som jeg sa i replikkordskiftet,
er det de som var mottakere av bostøtte på det tidspunktet vi fremmet
forslaget, altså i februar. Ett sted må jo denne grensen gå, og
det er ved dem som var mottakere i februar.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.