Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:09:54 ] (ordfører for sakene nr.
2 og 3): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og alle bidrag til
disse to sakene. Komiteen har også her hatt en grundig behandling
med høring, der en lang rekke organisasjoner og interessenter fikk
uttale seg, og jeg vil takke deltakerne i høringen for innspill
og departementet for utfyllende svar. Det er selvfølgelig alltid
en utfordring når forslagsstiller ikke er en del av komiteen som
innstiller, men jeg håper likevel det føles som om sakene er blitt
behandlet på en skikkelig og grundig måte.
Hovedinntrykket
fra høringen og den dokumentasjonen som er framlagt, er at havbruksnæringen
i Norge er en næring som tar miljøutfordringene på alvor, som er
strengt regulert, og som driver den reneste formen for husdyrproduksjon
i dag og med det laveste klimaavtrykket – både sammenliknet med
landbruk og annen proteinproduksjon av dyr og også sammenliknet
med produksjon av samme type fisk i andre land. En nær samlet komité
vektlegger stabile rammevilkår for næringen – jeg velger å si en
samlet komité, selv om det ikke er med de samme formuleringene –
for å sikre en langsiktig virksomhet med stadig mindre fotavtrykk.
Næringen har nylig
blitt omfattet av to vesentlige styrkinger i reguleringen: trafikklyssystemet
og strengere regler for lusebehandling og dumping av lusemidler eller
brukt lusevann. Disse reguleringene har ennå ikke fått tid til å
virke fullt ut, og selv om en samlet komité, med litt forskjellig
ordlyd, mener at bransjen må være forberedt på enda strengere reguleringer
for å sikre at også framtidig vekst skjer innenfor bærekraftige
rammer, er det ingen tvil om at næringen er gjennomregulert også
i dag.
Flertallet i komiteen
har valgt ikke å gå inn for forslagene. Det skyldes delvis at noen
av forslagene ser ut til å savne faktisk grunnlag og sammenheng
med den aktiviteten som eventuelt skulle reguleres, og delvis at
flere av forslagene egentlig er veldig nær – eller direkte – i ferd med
å gjennomføres eller er gjennomført. Å gå inn for forslagene ville
bety en risiko for dårligere framdrift. Det er vanskelig å vite,
selvsagt, men når man ser på noen av forslagene, kan det se ut som
om forslagsstiller ikke fullt ut har vært klar over det regelverket
som nå gjelder, eller pågående tiltak som er underveis.
Denne næringen
har de strengeste rammene for noen matproduksjon. Til sammenlikning
kan vi ta fram at klimaavtrykket her er lavere per kalori produsert
enn i noe annet husdyrhold. Det samme gjelder antibiotikabruk, som
er 1/35 av landproduksjonen i Norge – som for øvrig er blant det
laveste i verden. Hver enkelt lokasjon er vurdert ut fra resipientens
tåleevne og kontrolleres jevnlig for miljøtilstand. Resultatene
fra disse tilstandsrapportene er gode. Trafikklyssystemet er ikke perfekt,
men det er det systemet vi har, og det er det eneste systemet som
egentlig finnes, som begrenser husdyrhold basert på indirekte kvantifiserbar
påvirkning på villfauna. De siste dataene herfra viser at det kun
er ett område – og da deler av dette området – som egentlig kvalifiserer
for å være i rød sone, men det behandles selvfølgelig som ett.
Stortinget har
tidligere bestilt et bredere sett med indikatorer for miljøpåvirkning,
og dette er under arbeid, så vidt vi får opplyst, og det er viktig.
Vi forventer at det følges opp og gir et snarlig resultat. Dette
er et utfordrende arbeid fordi det til tider er vanskelig å finne
miljøfaktorer som blir vesentlig påvirket, og hvor antall oppdrettslaks
har relevans for miljøtilstanden. Det er et utfordrende arbeid.
I deler av dette
forslaget er det en viss tendens til å gi havbruk skylden når det
er vanskelig å finne årsaken – og det vil jeg for så vidt advare
mot. Det er bl.a. en indirekte kobling mellom forekomst av dyreplankton
og havbruk, som det er vanskelig å finne dekning for i litteraturen.
Det området hvor det er utfordringer med for mye næringssalter,
er i Skagerrak. Det er faglig enighet om at det er andre grunner
til det enn havbruk, spesielt siden det ikke er havbruk i nærheten
av de områdene. Rekebestanden i Skagerrak har store problemer, men det
skyldes ikke havbruk. Selv om 2018-årgangen er god, er det nå en
del områder som har vært stengt på grunn av for mye små reker. Rekebestanden
i Skagerrak påvirker rekebestanden langs hele kysten fra Skagerrak
til Lofoten fordi egg og larver flyter med havstrømmene, og det
påvirker rekrutteringen til kystbestanden oppover langs Norge.
I Norges mest
intensivt dyrkede fjordsystem, Hardangerfjorden, er det gjort en
vurdering av tilførte næringsstoffer, og resultatet av dette er
lite i forhold til det som kommer inn i fjordsystemet via havstrømmer
og naturlig tilsig.
La meg bruke noen
sekunder på behovet for å ta vare på det genetiske mangfoldet som
våre villaksstammer representerer. Det er vi enig i er et viktig
arbeid, og det er et arbeid underveis på det, som vi vil legge vekt
på å følge opp videre.
Til slutt vil
jeg bemerke at det er påfallende at denne næringen tillegges mye
større ansvar for sine omgivelser enn annen matproduksjon, ja enn
annen produksjon i det hele tatt. Jeg vil spesielt trekke fram det
forslaget som SV har fremmet, som i praksis betyr et totalforbud mot
utslipp av nesten alle arter. Med de kriteriene kunne vi stengt
det meste av produksjonsvirksomheten i Norge, inkludert fiskeri
og landbruk.
Terje Aasland (A) [12:15:13 ] : Jeg kan egentlig fortsette
litt av debatten fra forrige sak, for en understreker egentlig også
i denne saken at dette er en viktig framtidsnæring for Norge. Det
skapes store verdier, men det er én forutsetning, og det er at det
er balanse mellom vekst og den produksjonskraften som er der, og
forholdet til miljø og fotavtrykk i tilknytning til dette.
Jeg har lyst til
å berømme forslagsstilleren for å ta opp disse temaene, for det
er ganske viktig at vi diskuterer dem regelmessig, og at vi fokuserer
på miljøavtrykket og fotavtrykket knyttet til en næring som vi ønsker skal
få lov til å videreutvikle seg.
Jeg tror faktisk
det er bedre, av kjærlighet til industrien, av kjærlighet til oppdrett
og de mulighetene som ligger i havbruk, å stille forholdsvis strenge
krav med tanke på tiden framover. Det mener jeg historien fra andre
industrier også viser, at der vi har stilt strenge krav, har vi
fått en positiv utvikling, og vi har fått en mer bærekraftig utvikling.
Det synes jeg også er viktig når det gjelder denne næringen.
En har gjennomført
mye. Mye er veldig bra, men det er fremdeles noen utfordringer.
De utfordringene bør myndighetene og næringen løse i fellesskap,
sånn at en også klarer å legge grunnlag for en mer vekstkraftig framtid.
For det er ingen tvil om at på enkelte områder er det forholdsvis
store utfordringer som gjenstår, f.eks. dette med Fiskeridirektoratets
rapport og tall, som det ble pekt på i forbindelse med forslaget,
om svinn eller dødelighet i merdene med 53 millioner laks i både
2016 og 2017. Uansett hvordan en regner svinn i prosenter, mener
vi – altså ut fra rapporten – at dødeligheten fortsatt er høy i
oppdrettsnæringen, at høyt svinn ikke er forenlig med god fiskehelse,
og at det er mulig å redusere svinnet. Da må vi gjøre det vi kan.
Sånn sett er det viktig å diskutere, sette rammer og betingelser
som gjør at vi kan sikre grunnlaget for framtiden enda bedre enn
det vi har gjort i dag. Jeg synes i utgangspunktet at mange av forslagene
har det i seg at det er fornuftig å gå i retning av det. Det ene
er det forslaget som handler om lusemidler og reguleringer av utslipp
knyttet til lusemidler, kjemikalier og legemidler, at det blir strengere
regulert. Det er et forslag Arbeiderpartiet er med på.
I det andre Dokument
8-forslaget som vi nå har til behandling, er vi med på noen forslag.
For å nevne dem kort:
Når det gjelder
ulike metoder for sporing av rømt oppdrettslaks, har det vært en
debatt i denne salen over mange, mange år, og en har ennå ikke funnet
en løsning. Det burde være mulig å finne en løsning, og at en utvikler
metoder som er gode og tilfredsstillende – og kanskje litt ulike
også – i tilknytning til det.
Når det gjelder
dette med å videreutvikle og forbedre trafikklyssystemet med flere
miljøindikatorer, var det grunnlaget den gangen, da en først begynte
å diskutere trafikklyssystemet. Jeg synes det er naturlig at en
går videre også på det nå.
I forslag nr.
3 er en innom dette med kriteriene for nye tildelingsrunder med
utviklingskonsesjoner, at det legges fram for Stortinget. Ikke minst
er det viktig med bakgrunn i de enorme verdiene som ligger i en
ordinær konsesjon. Når man tar en utviklingskonsesjon og konverterer
den til en ordinær konsesjon, har man skapt betydelige verdier i
tilknytning til det. Så det å stille strenge krav også til teknologiutvikling
og forbedringer i tilknytning til utviklingskonsesjonene vil være
særdeles viktig.
Det fjerde forslaget
går på strengere regelverk for bruk av bl.a. kobberimpregnering,
som også er et viktig tema i denne sammenhengen. Vi er også med
på det.
Så er det til
slutt dette som har vært en diskusjon: å gå gjennom behovet for
genbanker for truede villaksbestander og sjøørretbestander i Norge
for å sikre at ingen lakse- eller sjøørretbestander skal gå tapt.
Det er også en diskusjon som har ligget der latent, og vi mener
at vi ikke er i en tilfredsstillende posisjon, og at det er viktig
at vi kommer over i en tilfredsstillende posisjon for å ivareta akkurat
de forholdene.
Nå har jeg gått
gjennom de forslagene som Arbeiderpartiet er for i denne saken.
Vi gjør det av kjærlighet til næringen fordi vi tror dette er med
på å danne grunnlag for både vekst- og framtidsmuligheter og også
fokusere på et fotavtrykk som er der, men som vi ønsker å videreutvikle,
i den forstand at det reduseres.
Jeg tar opp de
forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Geir Pollestad (Sp) [12:20:10 ] (leiar i komiteen): Når det
gjeld forslaga, viser eg til representanten Aasland sin gjennomgang
av dei. Senterpartiet deler òg den kjærleiken som han omtalte.
Eg har lyst til
å kommentera tre forhold. For det første: Det vert stilt strenge
miljøkrav til oppdrettsnæringa. Mange ting går i rett retning. Det
vil vera behov for å skjerpa krava ytterlegare framover. Det som
er viktig for Senterpartiet, er at dei krava som vert stilte, skal
vera kunnskapsbaserte, og det skal skje i dialog med næringa. Lat
det vera utgangspunktet.
Så vil eg kommentera
to konkrete forhold. Det eine er forslag nr. 3, som gjeld nye tildelingsrundar
med dei såkalla utviklingskonsesjonane. Det går føre seg ein tildelingsrunde
no, eller ein klagerunde er kanskje rettare å seia. Det er mitt
klare inntrykk at det er veldig mykje stål og betong langt til havs.
Det er ingen tvil om at næringa har behov for å utvikla denne typen
teknologi, men våre konkurransefortrinn er først og fremst knytte til
produksjon nær land. Det er viktig ved nye tildelingsrundar at denne
stegvise utviklinga gjer at – kva skal eg seia – òg den ordinære
oppdrettsverksemda må ha moglegheit til å koma inn her. Eg har oppfatta
det sånn at viss du har to teknologiar som er like gode og den eine
er dyr og den andre er billig, vil tildelingskriteria for utviklingskonsesjonar
prioritera den dyre teknologien. Det må jo vera eit mål å gjera
ting smart og billig, og at ny oppdrettsteknologi ikkje berre er
knytt til dei fysiske tinga, men òg til bruk av ny teknologi inn
i drifta.
Så ein kommentar
til det såkalla trafikklyssystemet. For det første: Det er eit fælt
namn som er vanskeleg å forstå viss du ikkje er fiskeriminister
eller sit i næringskomiteen. No er jo det bestemt, men til forventningane til
den ordninga: Ei av dei innvendingane som Senterpartiet hadde då
me var med på dette, var at me var mot kollektiv avstraffing, dvs.
at viss du driv bra med lite lus i eit område som har mykje lus,
kan du som ein del av produksjonsområdet risikera å få kutt i produksjonen. Difor
beit eg meg merke i i førre sak at representanten Steinar Reiten
frå Kristeleg Folkeparti sa noko sånn som at selskap med særskilt
høge lusepåslag kan få redusert produksjonen. Då kunne det vera
greitt om me i denne debatten fekk avklart om òg fiskeriministeren
meiner at det er selskapa ein skal sjå på, eller om det er produksjonsområda.
Er det sånn at dei innvendingane som Senterpartiet hadde mot kollektiv
avstraffing, er vortne høyrde? Det ville vore ei nyttig avklaring.
Senterpartiet
har gått inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne med eit ope sinn.
Me har enda opp med fem forslag som me står bak. Dei baserer seg
på ein skal greia ut ting før ein set dei i verk, og det er i tråd
med målet om ein kunnskapsbasert framgangsmåte når ein set nye krav
til næringa.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:24:16 ] : SV sitt utgangspunkt
for framtida til oppdrettsnæringa er at vi ønskjer å ta næringa
i retning av å bli ei forureiningsfri næring, altså at det ikkje
skjer negative utslepp frå næringa i havmiljøet. Når eg er rundt
omkring og diskuterer med næringa om kva type framtid dei ser, er
dei i stor grad einige i at det er det som må vere målet. Spørsmålet
er: Kor raskt skal vi kome dit? Går det raskt nok i den retninga?
Eg meiner at det går utruleg langsamt. Det er ikkje næringa si skuld,
det er Stortinget og regjeringa si eiga skuld. Det er vi som set
reglane for denne næringa, og dei tilpassar seg dei rammevilkåra
som til kvar tid blir sette.
Utan forureining,
utan negativ forureining – med det meiner ein ingen lus som blir
spreidde rundt omkring, inga rømming, ulike former for utslepp,
kjemikaliar, feces osv., dødelegheit, men også forhold som import
av fôr, som openbert vil kunne få stor betyding for Noreg, dersom
den fôrtilgangen vi har i dag, med import frå f.eks. Brasil av soya,
stoppar opp fordi ein ønskjer å forvalte dei ressursane frå Brasil
på ein annan måte. Så det å bli sjølvforsynt på sikt på fôr er også
ei målsetjing for SV.
Vår kjærleik til
næringa er stor, men da må noko først skje med rammevilkåra, slik
at det verkeleg kan bli den næringa som vi meiner Noreg treng. Vi
trur at vi er berre på terskelen til ei stor framtid for havbruksnæringa,
at vi no berre ser ei begynning på den industrien dette kan bli
i framtida. Foreløpig er det berre nokre få artar det blir drive
oppdrett på, og foreløpig er det såpass dårlege miljøkrav at skadeverknadene
dette har på havmiljøet rundt, anten vi høyrer det frå lokale fiskarar
eller frå lokalbefolkninga, er såpass omfattande at det er stor strid
om oppdrett i Noreg i dag. Skal det bli ei levedyktig næring på
sikt, må næringa bli forureiningsfri. Da har vi plutseleg ei heilt
anna type næring framfor oss. Da har vi ei næring som alle, absolutt
alle, i Noreg vil kunne vere stolte av.
Så er det to forslag
vi behandlar i samanheng her. Føre-var-prinsippet skulle ein jo
tru var eit fundamentalt prinsipp i norsk forvaltning av natur,
men vi har sett at når det gjeld oppdrettsnæringa, blir ikkje det
følgt tilsvarande opp. For eksempel viser forskinga frå IRIS at hydrogenperoksid
gjer mykje større skade enn ein tidlegare har trudd. Det gir støtte
til dei som meiner at dette gir skade spesielt på skaldyr. I eit
føre-var-perspektiv ville ein jo avgrensa bruken med ein gong ein
såg at dette hadde skadeverknader – ein skulle ikkje vente og få
ytterlegare dokumentasjon for så å trekkje det tilbake. Føre-var-prinsippet
gjer at ein skal liggje i forkant og ikkje i etterkant. Ein skal
ikkje vere «etter snar» – at det er det nye prinsippet som berre
skal gjelde for denne næringa.
Miljøindikatorar:
Vi har jo eit trafikklyssystem, som blir styrt av miljøindikatorar , men det
er jo ingen «ar» der. Det er berre éin indikator, og slik har det
vore heilt sidan det systemet blei oppretta. Ein miljøindikator som
berre måler mengde lus, er altså det einaste vi styrer berekraftsarbeidet
for denne næringa etter – det er det som styrer trafikklysa og produksjonsavgrensingar.
Det er eit stort brot på føresetnadene frå Stortinget da desse reglane
blei etablerte. Da var føresetnaden at vi skulle ha eit sett med
indikatorar som dekte alle dei viktigaste sidene ved havbruk. Men
det har vi ikkje i dag, vi har det berre for lus. Så ein kan ikkje
påstå at vi har eit system som varetar berekraft, for vi har ikkje
eit system med indikatorar som varetar berekraft. Det meiner eg
alle bør sjå.
Så er det elles
mange forslag som blir tekne opp her. Eg vil varsle at vi i SV jobbar
med ein serie forslag som kjem til å kome – noko kjem no i vår,
noko kjem vi til å behandle til hausten. I første omgang er det
forslag om fôr og korleis vi kan snu den avhengigheita vi i dag
har av fôr frå utland, trekkje industri tilbake til Noreg og byggje norsk
næringsliv med mål om å bli sjølvforsynte på fôrråvarer i Noreg.
Eg tar til slutt
opp forslaga SV står åleine om i innstillingane.
Presidenten: Då
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes teke opp dei forslaga
han refererte til.
André N. Skjelstad (V) [12:29:34 ] : Venstre har stor sympati
for mange av forslagene som fremmes for å gjøre utslippene vesentlig
mindre. Samtidig må en nevne at det foregår et kontinuerlig arbeid
på dette området. Dette er noe Venstre til enhver tid har øynene
på og vil følge nøye med på framover: å redusere miljøavtrykket
for oppdrettsnæringen.
Jeg er enig i
det som blir sagt, at ethvert system må både evalueres og vurderes,
like ens som trafikklyssystemet, men som jeg sa i et tidligere innlegg
i dag, bør det i grunnen få virke noe før en vurderer en ytterligere
endring.
Jeg er enig i
det representanten Knag Fylkesnes sa på talerstolen. Jeg tror at
det å komme enda lenger med fôrutvikling vil ha stor betydning,
både for næringen og for hvordan næringen blir oppfattet. Det tror
jeg vil være viktig framover. Jeg tror også at mye av intensjonen
i forslagene som foreligger, deles av mange. Vi, regjeringen, er
i en kontinuerlig prosess når det gjelder å se på det. Knag Fylkesnes
nevnte selv hydrogenperoksid, som var en ganske stor debatt rundt
og etter jul, som viser at det har noen utilsiktede virkninger som
definitivt er verdt å ta med seg. Hvis vi ikke har en kontinuerlig
prosess når det gjelder vurderingen av dette, tror jeg vi havner
feil.
Det bør nevnes
i denne debatten det jeg har sett en del av når jeg har reist så
mye rundt omkring: Jeg tror det vil være hensiktsmessig at den som
kontrollerer dette innenfor de forskjellige regionene, altså Mattilsynet,
bør håndtere dette regelverket likt. Alle kan ikke ha en egen praktisering,
det må være lik praktisering, også mellom regionene.
Som flere har
vært innom, handler dette for min del om det opprinnelige, villaksen.
Hvis vi skal ha en oppdrettsnæring som skal blomstre framover, er
det helt nødvendig å ta vare på det opprinnelige. Derfor må vi ta et
særskilt hensyn til villaksen, som vi til enhver tid må følge godt
med på. For uten at vi tar vare på det opprinnelige, tror jeg vi
vil ha et dårligere ståsted for oppdrettsnæringen framover. Derfor
er villaksen et særs viktig moment når vi prater om oppdrett.
Steinar Reiten (KrF) [12:32:29 ] : Høye laksepriser kombinert
med høye volum har skapt tilløp til klondykestemning i havbruksnæringen
de siste årene. Samtidig er det ikke slik at det er uproblematisk
med havbruk i norske fjorder. Både problematikken rundt lus, sykdommer,
rømming og næringssalter er høyst reell. Derfor er det, paradoksalt
nok, bred tverrpolitisk enighet om at havbruksnæringen, som leverer
meget gode økonomiske resultater, ikke vil få mulighet til å vokse videre
med tanke på total biomasse i sjø før det er utviklet teknologiske
og driftsmessige løsninger som sikrer en bærekraftig utvikling.
Det er viktig
å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming til klima-
og miljøkonsekvensene av havbruksnæringen. Både myndighetene, lokalsamfunnene
og aktørene i havbruksnæringen har en felles interesse av en forsvarlig
forvaltning av næringen og minimering av miljøpåvirkningen. Og det
skjer mye spennende med tanke på næringsdrevet forskning og utvikling
for tiden, ikke minst på grunn av incentivet som ligger i konseptet
med utviklingstillatelser.
Så er det heller
ikke slik at staten og regjeringen inntar en passiv og avventende
holdning til miljøutfordringer i havbruksnæringen.
Det er viktig
å understreke at forurensningsregelverket for akvakultur er under
revisjon. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag
av Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
å foreslå en revisjon av regelverket på dette området, og det arbeidet
er nå godt i gang.
All bruk av lusemidler,
kjemikalier og andre legemidler fra oppdrettsanlegg er for øvrig
strengt regulert allerede i dag. Det er ikke anledning til uregulert
dumping av kjemikalier og legemidler. Eventuelle utslipp fra oppdrettsanlegg
er også tatt hensyn til ved vurdering av tillatelse etter forurensningsloven.
Det ble innført forbudsområder for utslipp av lusemidler fra brønnbåt
i 2017, og ytterligere restriksjoner for selve oppdrettsanleggene
er innført fra og med 2019.
Det pågår altså
et kontinuerlig arbeid både i næringen og i forvaltningen for å
redusere miljøavtrykket fra havbruksnæringen. Også fra Stortinget
er det presisert at arbeidet med å styrke bærekraften i næringen
er en kontinuerlig prosess. Blant annet ba Stortinget, i forbindelse
med behandlingen av Meld. St. 16 for 2014–2015 og innføringen av
trafikklyssystemet, om at det skulle vurderes om en på sikt kunne
ta inn andre indikatorer enn påslag av lakselus for å regulere produksjonskapasiteten.
Som aktuelle miljøindikatorer
ble det nevnt bl.a. sykdom, svinn og utslipp av næringssalter. Det
er et arbeid som pågår, og regjeringspartiene presiserer i sine merknader
at miljøkravene til virksomhetene vil kunne bli skjerpet dersom
bransjen ikke lykkes med de pågående prosessene i tilstrekkelig
grad.
Likevel er det
viktig at næringen selv nå får nødvendig tid til å utvikle bærekraftige
løsninger for framtiden. Det er jo også hele hensikten bak konseptet
med utviklingstillatelser. På enkelte områder skjer utviklingen
av nye og revolusjonerende løsninger nå så raskt at i alle fall
ett av forslagene som blir fremmet i denne saken, faktisk er i ferd
med å bli foreldet.
Fysisk merking
av oppdrettsfisk vil nemlig kunne bli unødvendig i nær framtid.
Sterke aktører i havbruksnæringen arbeider intenst med å utvikle
ny teknologi der optiske sensorer kan identifisere fisk i et oppdrettsanlegg
ned på individnivå og lagre opplysningene med tanke på å identifisere
eventuell rømt fisk og spore fisken tilbake til anlegget som den
rømte fra.
Når det gjelder
usikkerheten rundt skadeeffekten som kitinhemmende lusemidler kan
ha bl.a. på reker, mener Kristelig Folkeparti at det er behov for
ytterligere kunnskap om bestandsutviklingen og årsaker til variasjon
i bestandene. Vi er derfor glad for det arbeidet som nå er i gang
ved Havforskningsinstituttet.
Det er i dag knyttet
stor usikkerhet til bakgrunnen for reduksjon og variasjon i rekebestanden
langs kysten og hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å bygge
opp bestanden. Da er det viktig at beslutningsgrunnlaget bygger
på bredt anlagt forskning og ikke bare på resultater fra enkeltstående
forskningsprosjekter.
Kristelig Folkeparti
er enig med forslagsstilleren om at det er både nødvending og viktig
å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming til klima-
og miljøkonsekvensene av menneskelig aktivitet, men forslagene som
blir fremmet her, bryter i stor grad inn i arbeidet som pågår. Trafikklyssystemet,
som er det viktigste forvaltningsverktøyet staten i dag bruker i
møte med miljøutfordringer i næringen, er fremdeles i en tidlig fase
og vil ikke være fullt ut implementert før neste år. Kristelig Folkeparti
mener derfor det ikke er i tråd med behovet for forutsigbare rammevilkår
å gjøre fundamentale endringer i akvakulturregimet såpass kort tid etter
at et nytt regime er på plass, og før det er fullt ut implementert.
Une Bastholm (MDG) [12:37:34 ] : Høyres representant Tom-Christer
Nilsen bød opp til en ganske interessant dans i vinter da han noe
spissformulert spurte om hva Norge skulle leve av hvis vi ikke kan
leve av å ødelegge naturen. Det vil jeg gjerne svare på: Vi skal
bl.a. leve av havet.
Norge har en av
verdens lengste kystlinjer, og vi har nesten seks ganger mer havareal
enn landareal. Vi skal høste av havet, og vi skal produsere mat
i havet, men vi skal gjøre det uten å ødelegge muligheten for at
framtidige generasjoner kan gjøre akkurat det samme.
De Grønne vil
at Norge skal bli et foregangsland for grønn matproduksjon. Oppdrettsnæringen
kan og bør ha en framtid foran seg, hvis den klarer å løse problemene
med lus, rømming, fiskedød og dårlig dyrevelferd, forurensing og
sløsing med næringsstoffer. Det er derfor De Grønne har kommet med
flere forslag:
en
overgang til lukkede oppdrettsanlegg
merking
av laks for å kunne spore rømt fisk tilbake til merdene
forbedring
av trafikklyssystemet
forbud
mot dumping av lusemidler
forbud
mot giftig og miljøskadelig kobberimpregnering
Disse forslagene
blir dessverre nedstemt av regjeringspartiene i dag.
Hvis oppdrettsnæringen
skal vokse, må den få bukt med miljøproblemene. Det er vår oppgave,
som folkevalgte, på vegne av fellesskapet å sette de nødvendige kravene
for at det kan skje, uten at det går på bekostning av matproduksjonen
for menneskene og miljøet i framtiden.
Det er veldig
mye pent å si om norsk havbruk. De beste oppdretterne klarer å redusere
dødelighet, lus og rømming ned mot null, de forsker og utvikler
mer miljøvennlig fôr, de prøver ut lukket teknologi, og de dyrker alger
og blåskjell under merdene for å utnytte næringsstoffene bedre.
Jeg har besøkt flere av dem. Men i de verste anleggene dør opp mot
40 pst. av laksen før den slaktes. Totalt døde 53 millioner laks
i norske merder i fjor. Hadde vi sett en så høy dødelighet blant
kyr eller svin, ville vi fått ramaskrik.
Problemet i dag
er åpenbart ikke at denne næringen mangler kjærlighet fra politikerne,
eller at vi mangler muligheter til å sette miljøkrav. Problemet
er at vi ikke setter de nødvendige miljøkravene som kunne gjort
at Norge kunne hatt en fremragende næring som også hadde ligget
i front når det gjelder miljø internasjonalt.
Hvert år slipper
oppdrettsnæringen ut 10 000 tonn fosfor gjennom slam og fôrrester.
Verden er helt avhengig av fosfor for å produsere mat, og det vil
bli stadig større knapphet på nettopp fosfor i verden. Vi snakker
her altså om enorme og knappe ressurser på avveier. Ingen annen
næring i Norge er i nærheten av å sløse like mye med fosfor som
fiskeoppdrettsnæringen. Vi er nødt til å ta det inn over oss. Jeg
kan ikke fatte og begripe at noe parti ikke ønsker å sette krav
til at disse næringsstoffene kommer inn igjen i et sirkulært system.
Strenge miljøkrav
sikrer ren luft, rent vann og ren mat uansett hvor i landet vi befinner
oss. Det er miksen av et innovativt næringsliv og miljøkrav fra
myndighetene som gjør at Norge på veldig mange områder i dag er en
grønn og framtidsrettet industrinasjon. I framtiden skal vi leve
av bærekraftig utnyttelse av naturressursene – ikke av rovdrift
på naturen som ødelegger for mennesker og miljø.
Derfor fremmer
vi i dag forslag om å tildele nye konsesjoner til kun oppdrettsanlegg
med lukket teknologi, vi foreslår en overgang til lukket teknologi
på eksisterende anlegg, og vi har et forslag om strenge kriterier
i trafikklyssystemet. Vi kommer også til å stemme for forslagene
som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer i komiteens innstillinger.
Jeg vil takke
komiteen for en grundig behandling av forslagene og særlig takke
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for at de støtter mange av
tiltakene vi i De Grønne har foreslått for å gjøre oppdrettsnæringen
mer bærekraftig. Men så lenge regjeringen tror at den beste måten
å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring på er å stille så lite krav
som mulig til den, velger vi som nasjon en kortsiktig og blind profitt
foran en bærekraftig høsting av Norges rike naturressurser. Det
mener jeg er et ran av framtidige generasjoner.
Med det tar jeg
opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Harald T. Nesvik [12:42:56 ] : Norsk havbruksnæring
går godt og har de siste 20 årene sett en eventyrlig vekst både
i volum og i eksportverdi. Næringen bidrar til verdiskaping og sysselsetting
langs kysten, og den driver med viktig matproduksjon.
Forslagene som
nå drøftes, viser at vi alle er enige om at næringen skal drives
på en miljømessig, bærekraftig måte, og at forvaltningen av næringen
skal være kunnskapsbasert.
Når det gjelder
det ene representantforslagets pkt. 1, har jeg følgende kommentarer:
Framveksten av lakselus, som er resistent mot kjente legemidler,
har medført at bruken av lakselusemidler har endret seg dramatisk
i løpet av få år. I dag skjer de aller fleste behandlinger mot lakselus
ved bruk av ikke-medikamentelle metoder. Den bruken vi har av lakselusemidler,
må likevel skje på en forsvarlig måte. Derfor har vi fastsatt en
rekke regler for å sikre dette, herunder regler som pålegger oppdrettere
å vise særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på omkringliggende
miljø.
Jeg vil også framheve
at veterinærer og fiskehelsebiologer er ansvarlig for at all legemiddelbehandling
av fisk er faglig forsvarlig. De plikter – før de foreskriver behandling
– å vurdere hensynet til fiskehelse, velferd og miljø. Hensynene
bør vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Jeg mener at det derfor
ikke er hensiktsmessig å detaljregulere bruk og utslipp av legemidler
utover det som allerede er gjort per i dag.
Dagens kunnskap
tilsier at utslipp av legemidler har kortvarig negativ effekt på
andre arter enn lakselus, da lusemidlene fortynnes og inaktiveres
raskt etter utslipp. Men det er fortsatt kunnskapsmangel. Således
er forbudene som vi nylig har innført, basert på en føre-var-tilnærming.
Sammen med Klima- og miljødepartementet har vi gitt Miljødirektoratet
og Fiskeridirektoratet i oppdrag å foreslå en revidering av forurensningsregelverket for
akvakultur. Som ledd i besvarelsen av oppdraget er direktoratet
i gang med å vurdere behovet for nye, forskriftsfestede driftskrav
for utslipp av legemidler, f.eks. krav om miljøovervåking.
Når det gjelder
det andre representantforslaget, har representanten Stoknes fremmet
forslag om en ekte miljøreform i havbruksnæringen. Jeg har merket
meg at forslaget berører en rekke forvaltningsmessige sider av oppdrett.
Jeg vil derfor påpeke at en samlet næringskomité i Innst. 361 S
for 2014–2015 understreket behovet for forutsigbare rammevilkår.
Dette gjelder bl.a. områder som skatt, avgift, regelverk for drift,
kontrollrutiner, innrapporteringsrutiner, vekstkriterier og størrelse
og hyppighet på tildeling av vekst.
Det er ikke i
tråd med behovet for forutsigbare rammevilkår å gjøre fundamentale
endringer i rammebetingelsene for havbruksnæringen såpass kort tid
etter at det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk havbruksnæring
har kommet på plass, og mens et regjeringsoppnevnt utvalg arbeider
med å utrede bl.a. det som har med beskatning å gjøre. Men det aller
viktigste, mener jeg, er at kunnskapen vi har om hvordan næringen
påvirker miljøet, ikke tilsier et behov for slike store omveltninger
som representanten ønsker.
For å underbygge
en kunnskapsbasert forvaltning utarbeider Havforskningsinstituttet
hvert år en risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Rapporten gir
en bred vurdering av miljøpåvirkninger fra oppdrett, ut fra det
gjeldende kunnskapsgrunnlaget, og gir sammen med råd fra våre fagetater
et godt grunnlag for å sette inn nødvendige tiltak for å bidra til
at norsk havbruksnæring drives på en miljømessig forsvarlig måte.
Til slutt vil
jeg bare presisere at jeg hver eneste dag fokuserer på miljøpåvirkning
og på hvordan vi kan forbedre dette, fordi det er i vår alles interesse.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [12:48:11 ] : Det gleder meg at statsråden
jobber med miljø- og fotavtrykket til næringen hver eneste dag.
De fleste av forslagene som nå ligger til behandling, gjelder områder
hvor situasjonen i dag i utgangspunktet ikke er tilfredsstillende.
Kan statsråden si litt mer konkret hva han jobber med nå, og hva vi
i Stortinget kan forvente vil komme av tiltak for å forbedre fotavtrykket
for havbruksnæringen – slik at vi i større grad, og også i en mer,
skal vi si, forent situasjon med miljøet, kan legge til rette for
ytterligere vekst for næringen?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:48:58 ] : Det første jeg gjør,
er å fremme de lovmessige mulighetene nettopp for å kunne gå i gang
med også et nedtrekk i de områdene der miljøbelastningen er uakseptabel.
Trafikklyssystemet har ikke iverksatt det røde lyset. Det har jeg
sagt vil bli iverksatt til høsten, for vi er nødt til å få kontroll på
situasjonen.
I tillegg skal
vi evaluere systemet når det gjelder utviklingskonsesjonene, og
også det som har med vekstregimet å gjøre, nettopp fordi vi må se
på hvordan vi har gjort det, og hva vi har lagt vekt på. Det går
også på indikatorene som vel representanten Aasland selv var inne på
i sitt innlegg.
Den dødeligheten
vi ser innenfor oppdrettsnæringen i dag, er uakseptabel. Man må
lære av hverandre, for det er store forskjeller fra anlegg til anlegg,
fra region til region. Vi er nødt til å lære av det. Vi er også
nødt til å se på metodene vi bruker til avlusing, og hvorvidt de
metodene vi bruker, er riktige.
Terje Aasland (A) [12:50:03 ] : Jeg setter pris på svaret fra
statsråden. Jeg synes det er bra at han også i Stortinget er tydelig
på at det må stilles strengere krav til næringen. Ikke minst er
dette med dødeligheten en stor utfordring og et problem som må løses.
Men jeg tror det er viktig at man da også er tydelig på hvilke tiltak
som iverksettes.
Et av forslagene
som nå foreligger, er utviklingskonsesjonen – om Stortinget kan
få seg forelagt de kriteriene og de rammene for tildeling av det
i tiden framover, sånn at vi også der i større grad kan diskutere
dette med fotavtrykket. Er det noe statsråden vil imøtekomme, sånn
at Stortinget også kan være med på å diskutere og legge til rette
for at en får kriterier når det gjelder utviklingskonsesjoner, som
på best mulig måte ivaretar også de behovene som måtte være når
det gjelder miljø- og fotavtrykk, helsetilstand, osv. – så en i
fellesskap legger større grunnlag for vekst?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:50:57 ] : Jeg tror vi først skal
sørge for at vi nå får fullbehandlet de konsesjonssøknadene som
allerede ligger der, innenfor det regimet som tidligere er satt.
Det er noen få søknader igjen som direktoratet forhåpentligvis kan
ha ferdigbehandlet rundt påske.
Så pågår det en
betydelig klagebehandling i departementet. Vi vil gå gjennom dette
og evaluere det før vi tar stilling til eventuelt nye runder og
eventuelt innretningen på det.
Terje Aasland (A) [12:51:26 ] : Da fikk jeg bekreftet at statsråden
ikke ønsker å involvere Stortinget, i hvert fall slik det foreligger
nå, og da vil jeg gå videre til neste tema, som er ganske viktig,
og det er trafikklyssystemet. Vi mener at det ikke er fullt ut komplett,
og heller ikke godt nok, sånn som det er i dag. Det trengs forbedringer,
og en trenger å videreutvikle det. Har statsråden til hensikt å
følge opp akkurat det temaet?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:51:53 ] : Ja, statsråden har
tenkt å gå gjennom praktiseringen av det systemet, også det som
ikke er iverksatt ennå, nemlig det røde lyset, og sørge for at det
er gjort et grundig arbeid før vi gjør alt klart for neste runde.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:52:23 ] : Eg viser til regelverket
for utslepp av legemiddel i gytefelt. Det har vore ein diskusjon,
også på fagleg nivå, om det berre skal vere for gytefelt, altså
det havforskinga har definert som gytefelt, eller for gyteområde,
det fiskarar har vurdert som område for gyting. Regjeringa ved statsråden har
konkludert med at ein skal ha eit regelverk for gytefelt, men at
det regelverket ikkje skal gjelde for gyteområde, som er langt større
areal enn gytefelt. Ifølgje havforskinga er f.eks. store delar av
Lofothavet ikkje gytefelt, men alle veit jo at dette er eit gigantisk
område for gyting. Det betyr at det regelverket ein har for utslepp, ikkje
gjeld for det. Kan statsråden gjere litt greie for det som har vore
Fiskeridirektoratets faglege vurdering av om ein skal innleme gyteområde
i dette?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:53:27 ] : Nå skal jeg i første
rekke forholde meg til hva som er statsrådens rolle og vurderinger
i dette, og det er det samme regelverket som gjelder for hvordan
disse tingene skal gjøres, som da bl.a. representanten Fylkesnes
sitt parti satt i regjering. Det vi avventer per nå, er bl.a. den
fullstendige rapporten fra IRIS knyttet til påvirkning av lusemidler, særlig
hydrogenperoksid. Det som det har vært henvist til tidligere i debatten,
er en midlertidig rapport om et kontrollert forsøk. Det forsøket
er den forskningen som IRIS holder på med. Jeg mener det skal være
ferdig i løpet av året, og vil da treffe tiltak ut fra det om det
er behov.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:54:20 ] : Statsråden svarte
ikkje på spørsmålet. Spørsmålet er om det regelverket som vi i dag
har for gytefelt, også skal gjelde for gyteområde, som jo er langt
større område og ikkje minst omfattar meir enn torsk. Det er andre
enn torsken som gyter i norske havområde. Eg vil eigentleg berre
ha eit svar frå statsråden, for han har fått faglege innspel frå
Fiskeridirektoratet i dette spørsmålet. Skal dette gjelde berre
for gytefelt, eller skal det også gjelde for gyteområde? Kva faglege
råd har Fiskeridirektoratet gitt statsråden, og kan han forklare
på kva fagleg bakgrunn statsråden ikkje har følgt det opp?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:55:12 ] : Statsråden har ingen
planer om å endre det regelverket som er der i dag, da jeg mener
at det ut fra den kunnskapen vi har i dag, er et fullverdig og godt
nok regelverk.
Une Bastholm (MDG) [12:55:39 ] : Det er to typer svar som gjerne
går igjen fra denne regjeringen når man har debatter om å sette
høyere miljøkrav til næringsliv i Norge. Det ene er at vi ønsker
forutsigbare rammevilkår. Det er alle enige om, og så er vi uenige
om hva de skal være. Det andre svaret vi ofte får, er kunnskapsmangel,
vi har ikke engang kunnskap nok i samfunnet til å stanse en insektdød
som truer matproduksjon over hele verden. Akkurat de samme svarene
får vi i denne debatten. Det jeg savner, og som også vil være mitt spørsmål,
er: Når får vi en statsråd fra denne regjeringen som kan gå opp
på denne talerstolen og ikke bare ha som mål at vi skal ha en miljømessig
forsvarlig næring, men også at oppdrettsnæringen f.eks. kan være
en miljømessig foregangsnæring på verdensbasis, som gjør at Norge
kan fortsette å være en rik nasjon også på kunnskapsproduksjon,
på hvordan vi faktisk bærekraftig utnytter naturressursene?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:56:48 ] : Jeg er helt uenig i
representanten Bastholms framstilling av oppdrettsnæringen og havbruksnæringen.
Det gjøres utrolig mye godt der ute. Man skaper verdier. Man kommer fram
med nye løsninger også på miljøsiden. Man jobber fram bl.a. behandlingsmetodikk
innenfor det som har med lus å gjøre. Man ser på ulike måter å gjøre
det på når det gjelder gjenkjenning av fisk, slik at vi kan komme
tilbake og gripe fatt i problemstillingen knyttet til rømming. Vi
ser på ulike måter innenfor utviklingskonsesjoner, hvordan vi kan
drive dette framover. Når vi reiser rundt omkring i verden, er det
faktisk mange som ser til Norge og på hvordan man gjør det.
Vi har fortsatt
en vei å gå, og det har faktisk oppdrettsnæringen generelt sett
over hele verden med hensyn til ulike fiskeslag som det drives oppdrett
på. Vi må løse situasjonen knyttet til luseproblematikken. Vi må løse
situasjonen når det gjelder påvirkningen for oppdrettslaks, slik
at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser overfor villaksstammen.
Derfor er man også i gang med arbeidet med genbank.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:58:11 ] : En kort gjenvisitt til
Miljøpartiet De Grønne: Jeg må si at det forslaget som foreligger
fra Miljøpartiet De Grønne, spesielt fra representanten Stoknes
som nå ikke lenger er her, er et ganske godt eksempel på noe av
det som var poenget mitt i den facebook-posten som det ble raljert
over her, fordi den eneste måten å møte den anbefalte løsningen som
Stoknes peker på, er landbaserte anlegg. De landbaserte anleggene
innebærer en dobling av karbonavtrykket for næringen, og det innebærer
et energibehov som må stettes, som tilsvarer syv–åtte Alta-kraftverk
eller 7–8 TWh. Det beskriver at selv om vi skulle gjøre det for
å oppnå mål andre steder, bidrar det til å skape større utfordringer
i sin tur andre steder. Det er litt av poenget her. Vi er nødt til
å se dette i helhet.
Min hensikt med
dette innlegget er kort å gå gjennom forslagene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og også Sosialistisk
Venstrepartis forslag her. Det er ikke noen sterk uenighet om disse
forslagene, så jeg vil bare kort skissere hvorfor en ikke går inn
for noen av dem.
Til forslag nr.
1, i saken om miljøreform, mener vi at når det gjelder sporing av
rømt oppdrettslaks, er det et spennende prosjekt på gang, og det
prosjektet vil vi se resultatene av. Jeg har god tro på at det vil
stette forslagsstillers hensikt. Når det gjelder forslag nr. 2,
er også det i gang, som statsråden har nevnt. Når det gjelder kobberimpregnering,
er det også svart i svaret fra statsråden at det ikke er mulig å
gjennomføre det nå. Når det gjelder kitinsyrehemmere, er det nettopp
gjort, og gjøres, en slik gjennomgang, og det midlertidige regelverket
er i hovedsak knyttet til hydrogenperoksid, men det gjelder også
disse.
Når det gjelder
genbanker, er det også et arbeid på gang som er svært spennende
og viktig, og som vil gi direkte resultater. Når det gjelder det
å gjennomgå regelverket og utslipp lusemidler og legemidler, har
statsråden skissert at det har vært gjort nettopp og er i ferd med
å gjøres. Dermed er også det stettet. Slik sett ser ikke vi behovet
på dette tidspunktet for å gå inn for disse forslagene her. Det
betyr ikke at vi ikke deler målsettingen knyttet til dem.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:01:10 ] : Eg synest det var
eit urovekkjande svar fiskeriministeren kom med i innlegget sitt.
Det har vore ein lei tendens etter at vi fekk ny fiskeriminister:
Ein får rett og slett ikkje skikkelege svar. Frå den førre fiskeriministeren
fekk ein iallfall skikkelege svar på spørsmål, men med denne fiskeriministeren
blir dei omgått. Det blir som å handtere eit såpestykke – ein får
ikkje svar på det ein spør om, og kjem ingen veg vidare.
Her er utgangspunktet
at Havforskingsinstituttet har likestilt gytefelt med gyteområde
i den faglege vurderinga si av korleis ein skal handtere det ved
spørsmål om å dumpe lusegift i havet. Det er altså ikkje berre Havforskingsinstituttets
gytefeltundersøkingar som skal vere utgangspunktet for kor ein skal
ha dette strenge regelverket, men også dei erfaringane fiskarar
har med kor det er gyting i norske farvatn. Dette er så enkelt som
at Havforskingsinstituttet ikkje har kartlagt heile havområdet.
Det er ein langdryg prosess, det er noko som går føre seg over lengre
tid. Men det å ekskludere gyteområda, som ein har erfaring med frå
mange hundre år med gyting i norske farvatn og norske hav, frå dette
regelverket, er ganske oppskakande. Ein bryr seg altså ikkje om dei
erfaringane fiskarane har med kor torsken gyter, sjølv om Fiskeridirektoratet
har slått fast at det er deira faglege vurdering at fiskarane si
erfaring med kor torsken gyter, skal telje like mykje som HIs gytefeltundersøkingar.
Gytefelt og gyteområde skal ha likt vern mot lusegift.
Likevel finn statsråden
det for godt å ekskludere gyteområde og vurderingane frå ei heil
næring om kor fisken gyter. Det er ganske oppskakande.
Vi har eit forslag
i innstillinga i dag som rett og slett går ut på å likebehandle
gytefelt og gyteområde, i tråd med dei faglege vurderingane til
Fiskeridirektoratet. Eg kan ikkje sjå éin stad – sjølv om statsråden
har fått spørsmål mange gonger frå mange journalistar – kva som
er grunngivinga for at ein ikkje likestiller det, slik Fiskeridirektoratet
har tilrådd. Kvifor følgjer ikkje statsråden det? Ingen har fått
svar.
Sanninga veit
ingen. Kva fagleg grunn som ligg bak, er det ingen som veit. Korleis
er det mogleg? Eg ber statsråden kome og svare på det.
Statsråd Harald T. Nesvik [13:04:28 ] : Ja, det skal representanten
Knag Fylkesnes få svar på.
Når det gjelder
gytefelt, er det bl.a. ikke treffsikkert nok i forbindelse med det
som ligger her.
Men det er korrekt
at både HI og Fiskeridirektoratet etter at høringen om denne saken
var ute, har påpekt at man bør se disse tingene i sammenheng. På
den bakgrunn har vi nettopp sendt en bestilling til Fiskeridirektoratet
om å vurdere dagens regelverk opp mot nettopp disse problemstillingene.
Så det vil bli gjort av Fiskeridirektoratet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.