Ingjerd Schou (H) [13:00:50] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag som berører områdene til både forsvarsministeren, beredskapsministeren og justisministeren. I så måte har jeg lyst til å ønske statsråden for justisområdet, Jøran Kallmyr, velkommen til første arbeidsdag i Stortinget.

Som saksordfører for denne saken vil jeg vise til de syv konkrete forslagene i representantforslaget som er fremmet av representantene som er nevnt i saksteksten over. De berører et utvalg av samfunnets beredskapsressurser og ellers annen tematikk knyttet til feltet. Herunder omhandler forslagene Heimevernet, politiet, grunnsikring av skjermingsverdige objekter, et ikke nærmere spesifisert arbeid med å bedre samvirket mellom politiet og Forsvaret samt en ikke nærmere spesifisert transportberedskap for politiet i Nord-Norge.

Komiteen viser også til at nevnte tematikk, herunder landets forsvar og justissektor samt landets beredskap og samfunnssikkerhet, har vært behandlet i en rekke ulike utredninger og politiske prosesser de seneste årene. Det er grunn til å se positivt på den økte offentlige og politiske oppmerksomhet omkring spørsmål som er knyttet til landets sikkerhet og beredskap, gitt et forverret trusselbilde som bakteppe. Politisk debatt og økt offentlig oppmerksomhet omkring landets forsvar, politi, beredskap og samfunnssikkerhet har også gitt økt kunnskap ute i befolkningen om feltet, så vel som høyere politisk prioritering av samfunnets evne til å beskytte. Komiteen understreker at dette er et gode som ikke kan tas for gitt, og at dette er områder som det må arbeides med hver dag.

Nå vil jeg gå videre til noe som et annet flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene, påpeker om en rekke områder. De viser til at Heimevernet aldri har vært dimensjonert for å beskytte samfunnets samlede portefølje av skjermingsverdig infrastruktur til samme tid, og at prioriteringer knyttet til hvilke objekter som skal sikres, vil være situasjonsbestemt og avhengig av den aktuelle trusselen som er. Det vil være opp til forsvarssjefen og Forsvaret for øvrig å prioritere, slik at styrkene på basis av operative vurderinger samlet sett gir den beste responsen i det aktuelle trusselscenariet, og dermed også det beste og sterkeste forsvaret av hele landet.

Det omtalte flertallet understreker også at Heimevernet fortsatt skal være landsdekkende, men at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier økt satsing på Heimevernet i Nord-Norge. Det er også grunn til å minne om at regjeringen har en tydelig satsing på Heimevernet i nord, herunder at avdelinger i nord skal utrustes med tyngre våpen, som lett luftvern og tyngre panservernvåpen.

Bemanningen i politiet har økt vesentlig, med nær 2 800 flere ansatte siden nyttårsaften 2013, hvorav om lag 1 650 er politiutdannede. Det understreker at mer enn 1 400 politiårsverk er tilført politidistriktene.

Det arbeides også med en stortingsmelding om politiets kapasitets- og kompetansebehov. Det må vurderes hvorvidt den beste måten å utnytte de samlede økonomiske og menneskelige ressursene i politiet på er å gjøre måltallet om to politifolk per tusen innbyggere gjeldende per politidistrikt.

Kriminalitetsbildet har endret seg drastisk på få år, og politireformen omorganiserer derfor politiet slik at det er bedre tilpasset det som er dagens kriminalitetsbilde. Den tradisjonelle vinningskriminaliteten har til dels flyttet seg fra gatene og over til de digitale rommene, på tvers av landegrenser, og det er da nødvendig å kraftsamle politiressurser til de områdene hvor politiet trenger å håndtere denne typen utfordringer. Flertallet i komiteen viser til at enkelte politidistrikt nødvendigvis vil ha flere ansatte enn andre, relativt til folketall og kriminalitetsomfang.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:06:17]: Norske folkevalde sitt mest grunnleggjande ansvar er ansvaret for tryggleiken til norske borgarar. Her spelar Heimevernet ei viktig rolle. Det skulle ein kanskje ikkje tru når ein ser utover salen og kor få som har meldt seg til 5-minuttsinnlegg i ei så viktig sak. Tydelegvis er det få parti som ser Heimevernet som viktig.

Riksrevisjonens rapport om objektsikring avdekte store svakheiter i beredskapen i Noreg. Under høyringa på Stortinget gjorde politidirektøren det klart at politiet forventar støtte frå Forsvaret på om lag 25 pst. av fleire hundre objekt. Samstundes har Riksrevisjonen avdekt at Heimevernet ikkje vil ha tilstrekkeleg kapasitet til å sikre og verne alle sivile og militære nøkkelobjekt.

Dette betyr at norske styresmakter ikkje vil klare å sikre alle objekt som politiet har planlagt å sikre med støtte frå Forsvaret i væpna konflikt, når væpna konflikt truar, eller når Noregs sjølvstende eller tryggleik står i fare. Også utspørjinga av sjef Heimevernet under høyringa i kontroll- og konstitusjonskomiteen gjorde det klart at Heimevernet, med talet soldatar i dag, ikkje er dimensjonert for å sikre alle objekt samstundes.

Det er paradoksalt at Landheimevernet i ein meir spent tryggleikspolitisk situasjon har fått fleire ansvarsoppgåver, samstundes som det har fått færre soldatar.

Heimevernets eigenart med lokalkunnskap og lokal tilhøyrsel for dei tenestegjerande er avgjerande viktig for å kunne sikre territorial kontroll over heile landet. Eit velfungerande heimevern, med nok volum, vert spesielt viktig i ein situasjon der Hæren vert betydeleg redusert, m.a. ved at 2. bataljon vert gjord om til å vere såkalla mobiliseringsbasert.

Det er heimevernssoldatane som har best kunnskap om kva normalsituasjonen er på deira heimplass. I så måte har dei ei særskilt viktig oppgåve i hybride trusselsituasjonar. Dei vil ha eit system for å varsle irregulære tilhøve, og me sikrar reelt nærvære i heile landet. Det går no føre seg ein studie av Heimevernet ved FFI. Det er ikkje fornuftig å gjennomføre vidare nedskjering i tal soldatar i Heimevernet før studien er avslutta og dei politiske vurderingane av han er gjorde.

Noreg er det landet i verda med nest lengst kyst, berre slått av Canada. Langs kystsona har me i dag i realiteten berre to kapasitetar å gripe til – Indre Kystvakt og Kystjegerkommandoen. Begge kapasitetane har også andre oppdrag, og dei er ikkje tilstrekkeleg robuste til å erstatte den kapasiteten Sjøheimevernet var.

Nedlegginga av Sjøheimevernet var og er feil. Det er kanskje årsaka til at førre heimevernsråd ser på moglegheita for å opprette fire maritime innsatsstyrkar att? Me skal heller kalle ein spade for ein spade og ærleg seie at nedlegging av Sjøheimevernet var ein stor feil. Difor må ein opprette kapasiteten att.

Beredskapen i Noreg er dårleg stilt. Heimevernet skal gjennom sitt oppdrag ha territorial kontroll i Noreg. Dei skal vere overalt, alltid. Me må innsjå at eit heimevern av 40 000 soldatar utan eit sjøheimevern ikkje er robust nok til å løyse dei oppdraga me i denne salen forventar. Det er vår oppgåve å sikre at Forsvaret har dei kapasitetane dei treng. Stortinget må ta det ansvaret.

Med det tek eg opp dei forslaga Senterpartiet har åleine, og dei me er ein del av.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:10:10]: Jeg viser til utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til forslag fra Senterpartiet om nødvendig styrking av Heimevernet og politiet.

Det opprinnelige representantforslaget besto av syv forslag, mens det i innstillingen er framsatt ytterligere tre forslag fra mindretallet. Forslagene spenner vidt og omhandler Heimevernet, politiet, grunnsikring av skjermingsverdige objekter, et arbeid med å bedre samvirket mellom politiet og Forsvaret, samt Forsvarets transportberedskap for politiet i Nord-Norge.

Representantene viser til Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring. Stortinget er således godt kjent med saken. Riksrevisjonen stiller seg positiv til at Forsvarets prosjekt for grunnsikring av de skjermingsverdige objektene er igangsatt. Videre uttaler Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets arbeid med å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker. Jeg vil også framheve hvordan regjeringen har lagt til rette for øking av Heimevernets operative evne.

Regjeringen prioriterer oppfølging av funnene som er gjort i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av objektsikring. Vi har åpnet for en forsering av arbeidet med grunnsikring ved at det settes av om lag 180 mill. kr til formålet i 2019. Heimevernet ble styrket både i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og i 2019-budsjettet, bl.a. med sikte på å bedre Heimevernets evne til objektsikring.

Selv om det har skjedd klare forbedringer siden Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon av objektsikring i 2015, har regjeringen vært tydelig på at det ennå gjenstår mye arbeid før sikringen på alle områder er på et tilfredsstillende nivå. Riksrevisjonen mener at det fortsatt er betydelige mangler ved objektsikringen, og har gitt fire anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

I tråd med behandlingen av Innst. 88 S for 2018–2019 til Dokument 3:11 for 2017–2018 vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for oppfølging av anbefalingene, herunder tidsplan for gjennomføring og forventede utgifter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Representantene tar i forslaget opp Heimevernets kapasitet til objektsikring. Jeg viser til at Stortinget under høringene 27. august og 22. oktober i fjor ble orientert om Heimevernets kapasitet. Forsvarssjefen og sjef Heimevernet opplyste at Heimevernet kan sikre både nøkkelobjektene og objektene med forhåndsplanlagt bistand til politiet. Hvis Heimevernet samtidig også må løse bredden av sine militære oppdrag, som omfatter langt mer enn objektsikring, vil dette naturlig nok måtte prioriteres og balanseres opp mot kapasiteten til objektsikring. I et sikkerhetspolitisk scenario vil sikring av Forsvarets nøkkelobjekter mot militære trusler normalt ha prioritet framfor Forsvarets bistand til politiets objektsikring mot kriminelle trusler. Dette er i samsvar med Riksrevisjonens omtale av Heimevernets utfordringer knyttet til å både sikre alle de listeførte objektene og samtidig ivareta sine øvrige oppgaver.

Sikring av nøkkelobjektene i væpnet konflikt, herunder sivile og militære objekter, er en dimensjonerende faktor for Heimevernet, mens sikring av objektene på listen som Forsvaret mottar fra politiet, ikke er dimensjonerende. Dette må imidlertid ikke forstås som at Heimevernet ikke vil være i stand til å sikre både nøkkelobjektene og objektene som politiet har forhåndsutpekt for militær sikringsbistand.

Regjeringen følger opp Stortingets føringer og legger til grunn forsvarssjefens operative vurderinger og kan dermed ikke se at det er grunnlag for å fremme forslag om å stanse pågående endringsprosesser i Heimevernet. Regjeringen mener at det er et tilstrekkelig antall soldater i strukturen og vil ikke fremme forslag om å øke Heimevernet ytterligere til 45 000 soldater. Regjeringen mener at kapasiteten til sikring av objekter med sjøside er ivaretatt i Forsvarets samlede kapasitet, og kan ikke se at det er grunnlag for å gjenopprette Sjøheimevernet.

Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er forbedret, og regjeringen legger til rette for ytterligere forbedret samvirke mellom politiet og Forsvaret. Forsvaret vil opprettholde helikoptertransportberedskapen til politiet i Nord-Norge inntil en permanent erstatning for beredskapen Forsvaret i dag stiller, er på plass. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med å identifisere alternative løsninger for denne beredskapen.

Regjeringen vil som sagt komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger knyttet til objektsikring, herunder tidsplan for gjennomføring og forventede utgifter som følge av Riksrevisjonens anbefalinger. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med revidert budsjett for 2019.

Statsråd Jøran Kallmyr [13:21:30]: Denne regjeringen har gjennomført en betydelig satsing på norsk politi. I tråd med regjeringens målsetting om å oppnå en politidekning på to polititjenestemenn per tusen innbyggere på nasjonalt plan i løpet av 2020 er det i år blitt bevilget midler til å ansette nyutdannete politistudenter. Bemanningen i politiet har økt med om lag 2 800 årsverk fra utgangen av 2013 til og med februar 2019. Av dem er det 1 650 som er rene politiårsverk, hvor om lag 1 450 er tilført politidistriktene. Politidekningen har nå økt fra 1,71 i fjerde kvartal 2013 til 1,95 i fjerde kvartal 2018. Vi er altså i god rute til å nå målsettingen om to per tusen.

I representantforslaget ber man regjeringen om at målsettingen om to tjenestepersoner per tusen innbyggere skal settes til distriktsnivå. Som det kommer fram i uttalelsene som er felles mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet til dette Dokument 8-forslaget, mener vi at det å sette en bemanningsgrad på to per tusen på distriktsnivå er lite hensiktsmessig. Årsaken til det er at kriminalitetsbildet varierer sterkt mellom de ulike distriktene. Det er viktig at vi har distrikt som har en bemanning som er tilpasset de utfordringene de enkelte distriktene møter.

Dette har også en kostnadseffekt. Det er en del distrikt som har en betydelig overprestering når det gjelder to per tusen, men hvis alle de andre skal løftes opp på det nivået, har det en årlig kostnad på 2,4 mrd. kr. Da må man stille seg spørsmålet: Kan de pengene heller brukes på en bedre måte?

Jeg mener derfor det er en lite klok tilnærming å endre målsettingen til å gjelde distriktsnivå. Vi bør gå bort fra å styre på ressursinnsats, tiltak og aktiviteter og heller legge til rette for at politiet og politimestrene får det handlingsrommet til å bruke ressursene best mulig effektivt. Vi må styre på prioriteringer og mål. Det er en mer strategisk og langsiktig styring av politiet.

Videre ber representantene om at regjeringen sørger for at det blir avsatt midler til å forsere arbeidet og sørge for bedre grunnsikring av skjermingsverdige objekter. I statsbudsjettet for 2019 kom det tydelig fram at Politidirektoratet har laget en helhetlig plan med permanente og midlertidige tiltak for objektsikring, hvor målet er at avvikene som er påvist av Riksrevisjonen, skal lukkes. Den femårige planen som også inkluderer sikring av operasjonssentraler som ikke er klassifisert som skjermingsverdige objekter, er av Politidirektoratet kostnadsestimert til 300 mill. kr. I planen er skjermingsverdige objekt prioritert, og Politidirektoratet planlegger at restrisikoen for dagens skjermingsverdige objekt vil være innenfor den nye sikkerhetslovens bestemmelser, slik Politidirektoratet har vurdert den, i løpet av 2020.

Etter regjeringens forslag vedtok Stortinget å øke bevilgningen til politiet til arbeidet med objektsikring med 171 mill. kr i 2019, hvor 142 mill. kr av dem er knyttet til den planen som jeg nettopp nå har nevnt. 29 mill. kr går til redundanstiltak, og dette kommer i tillegg til midler som er knyttet til datasentre, PST og nytt beredskapssenter.

Når det gjelder styrkingen av samarbeidet mellom politi og forsvar, er dette et område som har vært høyt prioritert av regjeringen. Samarbeidet er godt, noe som også er bekreftet av politidirektøren og forsvarssjefen, senest i høring om objektsikring i august 2018. Etatene har en god dialog, faste møter og gjennomfører flere øvelser sammen hvor fokuset nettopp er å få et bedre samarbeid på alle nivå. Jeg vil trekke fram den årlige øvelsen Nordlys som bidrar til å øke samarbeidet og innsatsevnen innenfor kontraterror for begge sektorer.

Til slutt har jeg lyst til å si at når det gjelder transportberedskapen for politiet i Nord-Norge, viser jeg til nåværende ordning hvor Forsvarets Bell 412-helikopter på Bardufoss som har en times responstid for bruk for politiet, skal opprettholdes inntil en annen ordning er på plass, og den jobber vi med.

Ingunn Foss (H) [13:37:06]: «Når verden endrer seg og kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg.» – Dette sier politimester i Agder, Kirsten Lindeberg, i en kronikk i Agderposten 5. mars i år.

Dette er bakteppet for hvorfor vi gjennomfører en reform i norsk politi. Mye av den tradisjonelle kriminaliteten har flyttet seg fra gatene og over på internett. Seksuallovbrudd har økt med over 70 pst. på få år, og overgrep mot barn har økt med hele 180 pst. Den mye omtalte Dark Room-saken fra Bergen krevde 25 politifolk som jobbet på spreng i lang tid for å ta dette omfattende overgrepsnettverket.

Dette viser med all tydelighet behovet for reform og for å kraftsamle ressursene for å kunne håndtere disse utfordringene.

Senterpartiet vil ha to politifolk per tusen innbyggere i hvert distrikt. Et sånt mål vil hemme politiet og myndighetene i å kunne fordele ressursene etter behov. Dette målet koster 2,4 mrd. kr, noe Senterpartiet heller ikke har tatt høyde for i sine alternative budsjetter.

Politidistriktene er ulike i både størrelse og befolkning. Kriminaliteten er forskjellig fra distrikt til distrikt. Vi mener at antall politifolk må variere etter der behovet er størst. Å ansette politi hvis det ikke er behov for det, vil gå på bekostning av de store fagmiljøene som vi så sårt trenger for å kunne etterforske den kriminaliteten vi nå ser mest av.

Bemanningen i politiet har økt betraktelig siden vi overtok i 2013, og målet om to politifolk per tusen innbyggere kommer til å bli nådd innen 2020, og så må det være opp til politiet selv å fordele stillingene der de trengs mest.

Ingjerd Schou (H) [13:39:15]: I det representantforslaget som er fremmet av Senterpartiet, virker det som at Heimevernet ikke har vært prioritert, at politiet har gått litt for lut og kaldt vann, og at midler til det å ivareta sikringstiltak ikke har funnet sted. Det har ikke vært så stor satsing på politiet på mange år, hvis det i det hele tatt har vært det. Det samme gjelder Heimevernet. Det å ta sikringsforholdene på det dypeste alvor og attpåtil bevilge flere hundre millioner kalles å ta ansvar, det kalles å utøve ledelse.

Jeg er også litt forundret når Senterpartiet setter måltall distriktsvis, slik Senterpartiet ønsker. Da risikerer man en feilfordeling og en feilprioritering av politiets ressurser. Det har vært sagt at det kommer til å koste bortimot 2,4 mrd. kr å gjøre det gjeldende per distrikt. Og så har ikke Senterpartiet tatt det inn i egne budsjetter. Det kalles ikke å lede. Det kalles ikke å prioritere. Det kalles å være populistisk overfor distriktene. Jeg kan ikke se at Senterpartiet har budsjettert med dette i sine gjeldende budsjetter, ikke på distriktsnivå heller. Å ansatte politifolk der behovet ikke er til stede, går på bekostning av f.eks. ressursallokering til dedikerte fagmiljøer, eksempelvis det å arbeide for å avdekke store overgrepsnettverk som Dark Room, i Vest politidistrikt.

Når det gjelder både Høyre og regjeringen, har vi tatt Riksrevisjonens undersøkelser om oppfølging av objektsikring på det dypeste alvor. Det er en prioritert oppgave å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og politiet. Forsvaret og politiet trener nå mer sammen og deltar i hverandres kontraterrorøvelser. Det samarbeidet som er mellom Forsvaret og politiet, ble fra og med 2017 enklere regulert i den nye bistandsinstruksen. Det er nå vesentlig enklere for politiet å be Forsvaret om bistand. Det er viktig at vi tar objektsikring på alvor. Det gjør vi. Det er avsatt 450 mill. kr til det landsomfattende programmet for sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Regjeringen har altså for det året vi nå er inne i, avsatt 180 mill. kr til forsering av det programmet som jeg nå har omtalt.

Jeg håper, og forventer også, at regjeringen i det som gjelder det reviderte nasjonalbudsjettet i år, også redegjør for hvordan fremdriften skal skje med tanke på de skjermingsverdige objektene.

Geir Inge Lien (Sp) [13:42:35]: Det er viktig med nærvær. Lokalt politi i heile Noreg betyr utruleg mykje for folk. I dag er det eit mål om å nå to politifolk per tusen innbyggjarar innan 2020, som det har vore sagt frå talarstolen mange gonger. Fleire politidistrikt ligg langt unna dette målet i dag, inkludert Møre og Romsdal, der eg kjem frå, og det er slett ikkje slik at det ikkje er eit behov. Både tillitsvalde og fleire innanfor politiet etterlyser no meir kapasitet. Vi ser at etterforskingskapasiteten gjer at alvorlege saker vert liggjande.

Sjølv om det nasjonale målet vert nådd, vil det òg då vere store forskjellar mellom dei ulike politidistrikta, slik vi ser det. Senterpartiet har føreslått at målet om to politifolk per tusen innbyggjarar skal utvidast til å gjelde per politidistrikt. Eg vil likevel understreke at dette ikkje nødvendigvis treng å vere innan 2020, men det er viktig å setje eit slikt mål for å sørgje for at auken i talet på politifolk kjem heile landet til gode.

Samtidig som det er behov for fleire politifolk, må ein ikkje gløyme at det òg er sivilt tilsette som jobbar i politiet. «Sivilt tilsette» er eit noko inkjeseiande omgrep, men bak dette skjuler det seg mykje kompetanse som er nødvendig for at politiet skal kunne fungere optimalt. Det gjeld støttefunksjonar som frigjer tid for politifolk til faktiske politioppgåver, og det handlar f.eks. om økonomar og IKT-folk som sit på kompetanse som er nødvendig for etterforskinga.

Det har fleire plassar vorte kutta i sivile stillingar i politiet for å kunne tilsetje fleire polititenestefolk. Dette har resultert i ein ubalanse i politietaten, der stadig fleire politifolk vert sette til å gjere sivile oppgåver. For å få mest mogleg politikraft ut av dei nye politistillingane må ikkje tilsetjing av fleire politifolk skje på kostnad av dei sivile stillingane. For å kunne gjennomføre ei slik styrking må òg politidistrikta i dei årlege statsbudsjetta sikrast nok midlar for å kunne gjere desse tilsetjingane.

Senterpartiet har i sine alternative statsbudsjett over fleire år føreslått 500 mill. kr meir enn regjeringa til politidistrikta. Ein slik auke vil bety ei betydeleg styrking av det lokale politiet og det økonomiske handlingsrommet, og det vil vi sørgje for at vi skal jobbe vidare med.

Hårek Elvenes (H) [13:45:46]: På en måte lar jeg meg imponere over Senterpartiet. Det er knyttet til deres oppfinnsomhet hva gjelder å fremme Dokument 8-forslag, der undertonen er at man skal fortelle hvor nært man står HV, og hva man har gjort. Men når man gjør det på en slik måte, blir man veldig fristet til å konfrontere det samme partiet med egen HV-historie.

Representanten Navarsete sa at regjeringen hadde lagt ned Sjøheimevernet. Nå blir de aller fleste oppgavene i Sjøheimevernet overført til HV, men hva sier Senterpartiet til at de reduserte antallet HV-distrikter fra 13 til 11? Hva sier Senterpartiet til at innsatsstyrkene ble redusert fra 5 000 til 3 000? Hva sier Senterpartiet til at områdestrukturen ikke øvde i 2009? Hva sier Senterpartiet til at de la ned HV-reserven? Og sånn kan jeg fortsette. Ja, la meg ta med dette: Hva sier Senterpartiet til at de overførte Sjøheimevernets største fartøy, Reine, til Sjøforsvaret? Vel, la nå snøen som falt i fjor, være snøen som falt i fjor, og så ser vi hva denne regjeringen faktisk gjør.

Heimevernet har jo et territorielt ansvar. Det tar regjeringen på høyeste alvor, og derfor opplever nå Heimevernet en helt annen politikk enn de gjorde under de rød-grønne. La meg eksemplifisere:

• Budsjettet for 2019 er økt med 216 mill. kr.

• HV øver langt mer nå enn de gjorde tidligere.

• HV får nye uniformer, nye våpen, nytt sambandsutstyr og 290 nye feltkjøretøy.

• HV i Nord-Norge utstyres med tunge panservåpen og lett luftvern.

Så ble det nevnt objektsikring. Da tør jeg minne Senterpartiet om at under øvelsen Trident Juncture ble HV tildelt en rekke nye objekt, der HV fikk ansvaret for å analysere, planlegge vakthold og gjennomføre vakthold. Dette var en oppgave som HV gjennomførte med bravur, og som på sett og vis er den siste svenneprøven på HVs evne til å ivareta objektsikring.

Så når HV-historien skal fortelles, må man gå litt tilbake og gå litt i seg selv, og så må man være ærlig mot den politikken som føres i dag. Da ser man at HV har fått et taktskifte, som skyldes at HV har fått langt større bevilgninger enn de fikk tidligere.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:48:34]: Om bare Høyre hadde vært like selvransakende som de oppfordrer andre til å være, hadde vi kanskje gjort store framskritt i denne sal.

Men jeg ønsker å prate om beredskap og sikkerhet som grunnleggende viktig i folks liv, særlig innenfor politiet. Regjeringspartiene er i dag mer opptatt av utgifter enn beredskap. Argumentasjonen om at pågående vurderinger ikke kan inngå i tiltak for i morgen, viser at regjeringen potensielt gjør forhastede vurderinger. Riksrevisjonen og flere faglige vurderinger og tilbakemeldinger tyder på at omorganisering og underfinansiering ikke gir gode resultater. Vi trenger flere operative politifolk. Responstid, forebygging og beredskap er like viktig i hele landet, noe dagens regjering dessverre ikke ser verdien av.

Politireformen, som ikke er finansiert opp, bidrar til at flere politidistrikter går med store budsjettunderskudd. Politiet sliter med kapasitetsproblemer. Et stort antall saker, selv med kjent gjerningsperson, blir henlagt. Dette sliter på de ansatte, som har en iboende rettferdighetssans og et ønske om å gjøre en god jobb. Færre kontorer der folk flest kan møte politiet i hele landet, gjør det hele enda verre.

Regjeringen Solberg leverer på sentralisering og nedbygging. Skal vi ha økt beredskap og et tryggere land, trenger vi to politifolk per tusen innbyggere per politidistrikt. Regjeringspartiene peker på at en slik fordeling kan gi feil fordeling og prioritering, men dette er en bevisst prioritering av økt innsats i hele landet. I Senterpartiets alternative statsbudsjett var det til sammen 650 mill. kr til økt bemanning og grensekontroll i politiet utover regjeringens forslag.

Regjeringspartiene og statsrådene peker på variert kriminalitet, som igjen gir variert antall politifolk. Dette poenget underkjenner behovet for kontinuitet og verdien av erfaring samt hvordan distrikter og organer samarbeider på tvers for å løse saker i hele landet. Eller mener justisministeren at politiet i Møre og Romsdal skal få bistand fra Finnmark ved behov? Eller Innlandet fra Oslo? Kapasiteten, mener Senterpartiet, må opp i alle politidistrikter. Vi ønsker et politi som blir satt i stand til å forebygge, håndheve og hjelpe folk og virksomheter. De er et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og styrke borgernes rettssikkerhet, trygghet og allmenne velferd for øvrig.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:51:36]: Representanten Foss åpnet sitt innlegg med å si: Når verden endrer seg, må politiet endre seg. Ja, det er jeg helt enig i. Politiet må følge med i tiden, sånn som alle andre. Det er ingen som mener at Norge skal stoppe opp. Men Senterpartiet mener at det ikke er framtidsrettet å sentralisere politiet og legge ned halvparten av våre lensmannskontorer, for i Norge bor det folk over hele landet, og det mener vi at det fortsatt også burde gjøre i framtiden.

En prioritering av politifolk i alle politidistrikter og et politi som har kapasitet til å være til stede der folk bor, er faktisk også en endring fra dagens situasjon, og det er endring som er framtidsrettet og bra. For det er sånn at det skjer kriminalitet i alle kommuner. Regjeringen prøver å framstille det som at nå har verden endret seg, det skjer bare overgrep og saker på nettet, og vi trenger ikke lokalt politi lenger. Det er feil. Det skjer drap, det skjer overgrep, det skjer vold i nære relasjoner, personer forsvinner, det brukes narkotika, og det begås innbrudd – og det gjøres i alle kommuner.

Det er ikke noen motsetning mellom å ha folk som er eksperter på sine områder, f.eks. cyber eller overgrep mot barn eller vold i nære relasjoner, og å ha lokalt tilstedeværende politi. Det lokale politiet har også en viktig rolle i arbeidet mot den såkalt nye kriminaliteten og det endrede kriminalitetsbildet. Så selv om nettovergrep og avansert kriminalitet har eksplodert, kan vi ikke glemme at det skjer både alvorlig kriminalitet og hverdagskriminalitet i lokalsamfunn over hele Norge. Da må politiet være til stede der.

Politiet lokalt driver med forebygging, de driver med etterforskning, de driver med etterretning. Det som skjer nå, er at disse kapasitetene bygges ned, og politiet fjerner seg fra folk. Jeg kan ta et eksempel: Jeg har vært på besøk hos politiet mange steder i Norge, og ett sted fikk jeg høre om en person som jobbet med forebygging, som hadde vært på en skole for å forebygge og snakke med elevene og være til stede der. På skolen hadde man fått informasjon om ganske mange forhold som kunne være straffbare som elevene hadde opplevd f.eks. på nettet eller på Snapchat. Men det hadde ikke politiet kapasitet til å følge opp videre fordi etterforskningskapasiteten var helt borte.

Vi har vært tydelige på at politiet må prioriteres opp i hele landet, og det mener jeg at justisministeren også burde være framover. Jeg ønsker ham lykke til med det arbeidet!

Audun Lysbakken (SV) [13:54:51]: SV står sammen med Arbeiderpartiet om forslaget i innstillingen om å få gjort en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov, og sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en rekke forslag, bl.a. et viktig forslag om å sikre transportberedskapen til politiet i nord.

Jeg vil kort få peke på en merknad og et forslag som SV står alene om i innstillingen. Det gjelder oppfølgingen av tidligere vedtak om områdestruktur og innsatsstyrker. Det er altså slik at Stortinget ba om at det skulle komme en ny politisk vurdering av dette for Heimevernets del etter at det var innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov, og inkludert i det: hvordan sikring av vaktholdet av objekter i kystsonen best kunne ivaretas etter nedleggingen av Sjøheimevernet.

Vi oppfatter ikke at det er kommet en slik helhetlig faglig vurdering. Derfor er det nødvendig å ta diskusjonen om beredskap i kystsonen. Og hvis en forhåpentligvis kommende helhetlig vurdering skulle komme fram til at den beredskapen er svekket, må regjeringen fremme tiltak som kan styrke den, inkludert – mener vi – en ny vurdering av nedleggelsen av Sjøheimevernet.

Heimevernet har i dag svakheter i operativ evne. Det gjelder mangler i visse materiellkategorier, det gjelder mangler i bemanning og kompetanse. Derfor har SV i innstillingen fremmet et forslag om å be regjeringen «sørge for at antallet beredskapsklare områder økes vesentlig framover».

Det forslaget vil jeg ta opp.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:57:04]: Forsvarssjefen valgte en minimumsløsning da han la fram et forslag om reduksjoner i Heimevernet. Det har Senterpartiet vært mot fra første stund. Konsekvensen er at kysten og Sør-Norge i stor grad er blitt nedprioritert. Jeg vil si at det har vært en kraftig reduksjon nå i den siste omgangen, og det har rett og slett ført til en utradering og en nedleggelse av Sjøheimevernet. Samtidig har FFI nå fått et oppdrag om å gjennomføre en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelse av Sjøheimevernet.

Senterpartiet mener at det er å snu denne prosessen på hodet. Dette burde selvfølgelig ha vært vurdert mens man hadde mulighet til fortsatt å ha et sjøheimevern som har kapasitet langs kystsonen, og som er en viktig integrert del av Heimevernet for å kunne løse oppdrag sammen med Landheimevernet. Det er ingen som kan si noe annet enn at her er det en kapasitet som er blitt borte med badevannet.

Når vi nå mener at man skal stoppe nedskjæringene – og det er det som er våre forslag i denne saken: å øke antallet til 45 000 mann samt å reetablere Sjøheimevernet – er det nettopp fordi man ønsker at primæroppgavene til Heimevernet fortsatt kan løses på en god måte. Hvis man går inn og ser på nøkkelpunkter og nøkkelpunktdirektivet, vil man oppdage at en vesentlig del av de nøkkelpunktene har en sjøside. Det er omtalt at det er andre som skal ivareta den rollen, bl.a. Kystjegerkommandoen, og at de på sikt skal etablere f.eks. en bordingskapasitet. Den kapasiteten var i Sjøheimevernet, om enn ikke så spiss som man vil få fra profesjonelle soldater, men det var soldater som hadde øvd og trent på dette.

De som hadde muligheter og var fartøysbesetninger, var erfarne sjøfolk som var hentet ut i lokalmiljøet, som skulle ha rekvirerte fartøy og kunne gjennomføre oppdrag til en minimumspris i forhold til hva det koster å ha profesjonelle soldater. Det har man valgt å se bort fra, og så skal man etterpå i en utredning se på hvordan man skal kunne ivareta de oppgavene som Sjøheimevernet løste på en utmerket måte. Det tror jeg virkelig man skal få problemer med å gjøre i praksis.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:00:15]: En modernisering av politiet kan ikke være det samme som en nedbygging av politiet – det er i hvert fall Senterpartiets klare mening. Men dessverre er det det regjeringen legger opp til. Med en modernisering av politiet mener vi at man heller burde styrke politiet over hele landet. Det burde være nok politifolk til stede lokalt der folk bor, i tillegg til de spesialiserte enhetene som vi er helt avhengig av å ha både nasjonalt og i hvert politidistrikt.

Regjeringen har gjort mange grep for å sentralisere politiet. Man har redusert antall politidistrikter og lagt ned en lang liste med lokale lensmannskontor. I tillegg legges det opp til enda mer sentralisering når regjeringen forsøker å sørge for nedleggelse av flere lensmannskontorer ved å ha reduserte åpningstider og for lav bemanning til at det er forsvarlig å ha åpent, istedenfor å styrke de gjenværende lensmannskontorene, slik at de kunne utviklet seg videre inn i framtiden.

Det har vært reist bekymring fra regjeringspartiene rundt Senterpartiets forslag når det kommer til forholdet mellom sivile stillinger og politistillinger. Senterpartiet har hele tiden vært helt tydelig på at flere politifolk må ikke komme på bekostning av sivile, slik som det faktisk har gjort under sittende regjering. Nå har regjeringen prioritert å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere, som har ført til at mange politidistrikter har fått redusert kapasitet på sivile stillinger, eller i hvert fall ikke fått sivile stillinger som tilsvarer den økningen man har hatt på politistillinger. Som man var litt innom i replikkvekslingen tidligere, det fører til at politifolk blir sittende og gjøre sivile oppgaver, for man må det hvis man skal få ting til å gå rundt. Det er ikke slik det burde være i det hele tatt.

I januar var det en overskrift i Romsdals Budstikke som var et spørsmål fra en tillitsvalgt i Møre og Romsdal politidistrikt. Der sto det: «Forstår justisministeren alvoret?» På det tidspunktet hadde vi jo en annen justisminister, men nå som vi har fått en ny justisminister, vil jeg stille det samme spørsmålet: Forstår justisministeren egentlig alvoret? Det spørsmålet kom i forbindelse med at etterforskningskapasiteten i Møre og Romsdal er sterkt redusert etter politireformen. På politistasjonen i Molde vurderte hovedverneombudet å stenge hele etterforskningsavdelingen fordi arbeidssituasjonen var ekstrem for de ansatte. Slik kan vi ikke ha det framover. Derfor har Senterpartiet fremmet et forslag om en reell styrking av politiet og to politifolk per tusen innbyggere per politidistrikt.

Geir Inge Lien (Sp) [14:03:30]: Der representanten Emilie Enger Mehl slapp, må eg berre få lov til å fortsetje, for vi ser den sentraliseringa som skjer i politiet rundt om. Spesielt i distrikta vert det no oppfatta mange plassar rundt om i heile landet slik at det er lite politi, og at etterforskingskapasiteten er svekt. Det vi òg ser, er at vanlege politioppgåver vert overførte til eit anna ledd, brannvesenet, PLIVO, mens ein ventar på ambulansen. Kommunane har fått endå fleire oppgåver frå politi og frå helsevesen, noko som belastar økonomien i kommunane. Det heng ikkje i hop. Difor må staten ta sitt ansvar og styrkje politiet òg i distrikta. Det er eit stortingsfleirtal som er veldig tydeleg på at dei attverande lensmannskontora skal styrkjast reelt og ikkje stengjast ned, slik ein opplever det i dag, med snevrare opningstider og mindre ressursar.

Så er det mykje snakk om Heimevernet som ein viktig del av beredskapen langs kysten, og at kysten og Sør-Noreg vert nedprioriterte, er beklageleg. Då vil eg berre nemne at Møre og Romsdal har òg ei strategisk plassering, på Setnesmoen i Rauma kommune. Der vart det teke imot allierte styrkar under NATO-øvinga, og då såg ein tydeleg behovet for nærforsvaret i kystsona i mitt heimeområde. Nedlegginga av Sjøheimevernet har svekt denne kapasiteten betrakteleg, og dette er det utruleg viktig at vi som nasjon er opptekne av å styrkje, ikkje svekkje. Det må vi iallfall seie er beklageleg. Senterpartiet vil styrkje Heimevernet over heile landet og reopprette kapasiteten i Sjøheimevernet. Dei har lokal kunnskap, dei veit kvar dette no skal verte gjort, og det er utruleg viktig at ein då tek seg råd til å sikre nasjonal kontroll over heile landet.

Ingunn Foss (H) [14:06:15]: Jeg vil sitere litt mer fra kronikken til politimester Kirsten Lindeberg i Agderposten 5. mars:

«Det er mange som prater ned nærpolitireformen, men for Agder politidistrikt har reformen bidratt til kvalitetsheving på flere viktige felt.

1.mars er det ett år siden vi i Agder politidistrikt startet opp med ny struktur, med 11 nye lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Da hadde vi brukt to år på forberedelsene, og vi gjorde store endringer i hele organisasjonen vår.

Du som innbygger sitter kanskje med bildet av at det er dette nærpolitireformen handler om - tegne nye organisasjonskart og legge ned noen lensmannskontorer, i tillegg til å fjerne noen utstedelsessteder for pass.

Nærpolitireformen er så mye mer. Det har vært helt nødvendig for politiet å gå gjennom en omfattende reform. Dagens kriminalitetsbilde og kvalitetskravet til politiets arbeid har på få år blitt helt annerledes. Når verden endrer seg og kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg.

Etter ett år med «nye Agder politidistrikt» vil jeg hevde at vi er på god vei.»

Og videre:

«Det blir hevdet av flere at nærpolitireformen er årsaken til at ikke alt fungerer i politiet. Det er jeg ikke enig i. Reformen har vært helt nødvendig. Den har allerede ført til kvalitetsheving hos oss. Når vi i løpet av 2019 og 2020 får på plass de ressursene vi er blitt forespeilet og vi får noe mer tid på å bli skikkelig samkjørt, så skal vi levere etter reformens intensjoner.»

Willfred Nordlund (Sp) [14:08:03]: Det er langt, dette landet, og Norge besitter altså en av verdens lengste kystlinjer. I den sammenheng har regjeringen og Arbeiderpartiet funnet ut gjennom langtidsplanforliket at det er en god idé å legge ned Sjøheimevernet. Det er en sammenheng som i hvert fall for dem som er ute og skal drive den daglige beredskapen, ikke gir mening. For svært mange andre gir det heller ikke mening, inkludert undertegnede.

Det svekker altså Norges evne til å ivareta sikkerheten langs kysten, og det har direkte påvirkning på hva slags beredskap vi kan stille opp i en krisesituasjon. Det at Sjøheimevernet nå egentlig foreslås revitalisert gjennom at Heimevernet vurderer at dagens maritime kapasiteter i Heimevernet, altså dykkerlagene og kystmeldepostene, skal tilføres båtlag, småbåter og maritim kompetanse, viser egentlig at stortingsflertallet har fattet feil beslutning. Her har vi igjen et fagmiljø som mener at man må opprette den samme kompetansen som Sjøheimevernet hadde. Det kostet altså 80 mill. kr totalt i årlig drift. Det var en svært billig beredskap som ga mange lytteposter langs kysten, og ikke minst svært stor lokalkunnskap. Det er det dumt at man tar bort. Vi ser at fagfolkene mener at det var uklokt, og svært mange er enige med dem.

Etter at Sjøheimevernet ble lagt ned, er det altså vurdert at avdelingen, eller noe av kapasiteten, skal erstattes ved bruk av droner. Hvordan man skal vurdere det, er en del av studiene som skal gå fram mot 2030. Men istedenfor eventuelt å vente på og se om man hadde den teknologien klar, ikke minst de mulighetene til å erstatte den lokalkunnskapen med droner, valgte altså stortingsflertallet å legge det ned. Det er en hodeløs beslutning, etter manges mening.

Sjef Heimevernet har nå uttalt at Kystvakten skal støtte Heimevernet i sikring av objekter med sjøside – nå er vi inne på objektsikring. Det vil i praksis si at man skal fjerne Kystvakten fra sitt primæroppdrag, altså det at de skal drive forvaltning, myndighetsutøvelse og oppsyn på sjøsiden, herunder bl.a. fiskeri. Da skal den kapasiteten gå til å støtte Heimevernet, hvis vi skal legge de uttalelsene til grunn. Det styrker ikke norsk forsvarsevne, tvert imot svekker det beredskapen og vår evne til samlet å løse de oppdragene som vi pålegger de ulike enhetene.

Lokalt ser vi at flere soldater tas bort. De som ønsker å være en del av denne beredskapsordningen, blir pålagt å si opp. Det er uheldig, sett i lys av at vi trenger folk som er dedikerte, som har interesse for dette her, som besitter lokalkunnskap dersom katastrofen og krisen skulle være ute. Det ser vi at det ikke er flertall i dag for å få gjeninnført.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:11:20]: Takk til alle debattantane som har delteke i det som har vorte ein ganske så vital debatt, sjølv om ein del parti ikkje ville delta i han.

Det er sjeldan å høyre at ein er såpass ærleg som vår nye justisminister – til lukke med embetet – var til dels i sitt innlegg, og ikkje minst også representanten Ingjerd Schou i sitt innlegg. Ho sa at å tilsetje politi der behovet ikkje er til stades, sjølvsagt er feil. Men kvar er ikkje behovet til stades, ifølgje hennar vurderingar? Når det gjeld den sokalla nærpolitireforma, har me, i mitt område, Sogn og Fjordane, til gode å høyre om positive effektar av den.

Direktoratet for forvaltning og ikt, Difi, vurderer reformer med jamne mellomrom, og dei kom nyleg med ein rapport som Aftenposten refererte frå. Der seier ein tydeleg at dei annonserte positive effektane kjem ikkje. På landsbasis er det eit faktum at gjennomsnittleg saksbehandlingstid for oppklåra saker aukar. Politiet brukar dessutan lengre tid på saker med særskilt saksbehandlingstid – valdssaker, valdtektssaker og saker med mistenkte under 18 år. Men det kanskje mest alvorlege i eit slikt nasjonalt perspektiv er at politiet heller ikkje har innfridd kravet til responstid ved handlingar der livet er truga, eller der det er bruk for omgåande hjelp frå politiet. Dette er det Difi som konstaterer.

Dei konstaterer òg at denne utviklinga skjer samstundes med at budsjetta aukar. Det er riktig det – dei har fått meir pengar, men kvar har dei pengane vorte brukte? Er det byråkratiet som veks? Er det her i Oslo at gigantomanien aukar, som me har sett òg under denne regjeringa, at det eser ut?

Det er berre to av ti i politiet som meiner at denne reforma gir meining.

Nok ein gong vert det som mange av oss ute i distrikta sa i forkant av reforma, dokumentert i ein rapport, nemleg at nærpolitireforma er eit misvisande namn – og det stemmer. Det er tvilsamt at ein tek det inn over seg i regjeringa, men Difi seier at ein berre må dempe ambisjonsnivået. Eg høyrde at forsvarsministeren sa at ein har ambisjonar når det gjeld øving og trening i Heimevernet. Er det slik òg med nærpolitireforma, at det er nokre ambisjonar? Eg høyrde ei tid at to politi per tusen innbyggjarar skulle gjelde òg for området eg held til i, men det er ikkje i nærleiken av det. Ein kan berre prøve å ringje til politiet. Ringjer ein operasjonssentralen, som ein gjorde ved ei hending øvst i Gudbrandsdalen, krangla operasjonssentralane til Øst politidistrikt og Vest politidistrikt om kven som skulle ta ansvaret. Så sat stakkaren som ringde og var like vis.

Nei, nærpolitireforma er dessverre eit mislukka prosjekt, og på eit eller anna tidspunkt må òg regjeringa ta det inn over seg.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:14:32]: Til representanten Ingunn Foss: Den 31. mars oppsummerte Dagbladet resultatene av politireformen ganske bra:

• politiet har blitt tregere

• saksbehandlingstiden har økt

• tilliten til politiet synker

• politiet mangler etterforskere – og det er ifølge politiets egen kapasitetsundersøkelse

• liggetiden øker – det har vært en økning i antallet saker som har ligget i mer enn tre måneder, de siste tre årene

• det er også en stor økning i antallet henleggelser på grunn av kapasitet

Jeg vil avslutte debatten med å stille et spørsmål: Hvor lenge skal man få si at alt vil ordne seg bare reformen får satt seg? Det er det svaret vi har fått de siste årene, og nå er det på tide å slutte med det svaret og ta inn over seg at reformen har en høy pris.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [14:15:44]: Jeg setter veldig stor pris på at det er stort engasjement i Stortinget for heimevern, beredskap og politi. En god inngang til en sånn debatt er ofte å spørre seg hvilke oppgaver som skal løses, og så løse de oppgavene. Når det gjelder Heimevernet, vet vi at oppgavene for en stor del løses. Vi hadde en svær øvelse i høst der Heimevernet jobbet mye med objektsikring. De løste alle oppgavene. Evalueringen viser at det er noen utfordringer, men den viser også at de var veldig kompetente til det de skulle gjøre.

Oppgavene med å sikre kystsonen er overført til Heimevernet. Én avdeling i Heimevernet er altså lagt ned, men Heimevernet har fått oppgavene. Så er det sånn at teknologien gjør at vi kanskje kan løse disse oppgavene på en annen måte. Enkelte representanter er overrasket over at Kystvakta har vært involvert i sikring fra sjøsida, men det har man gjort i årevis: brukt Kystvakta også til den delen av oppgavene.

Ja, vi skal se på teknologi, vi skal se på bruk av droner. Det er noe av det vi ser om kystjegerkommandoen kan utvikles til. Bording er det ene, droner er det andre. Det er fordi dette er teknologisk vanskelige oppgaver som det er problematisk å komme inn en uke i året for å løse. Man må trene, øve og kunne det. Dette handler om fag. Det kan være en veldig god løsning å se om kystjegerkommandoen kan være en del av det.

Så skal også Heimevernet utvikle seg i takt med at sikkerhetsbildet endrer seg. Vi øver mer med Heimevernet nå, vi kjøper nytt utstyr til Heimevernet. Det aller viktigste med en avdeling som Heimevernet – og det har jeg sagt flere ganger i denne salen – er at de som står i rullene, har klær, utstyr og er trent. Det nytter ikke å peke på et tall og si at nå er vi trygge, for nå har vi 45 000 – hvis flere tusen av dem ikke har sko, ryggsekk, uniform eller det andre de trenger for å være operative. Nå øver vi Heimevernet, nå er Heimevernet en operativ avdeling. De får gode tilbakemeldinger, de ser hva de mangler, og de har justert, slik at de får tatt de riktige grepene for å bli enda bedre. Og sikring i kystsonen er en av oppgavene de løser. Men det er også en oppgave som endrer seg etter hvert som teknologi kommer til, etter hvert som aktiviteten endrer seg.

Vi ser et helt annet maritimt ferdselsmønster på militær side i dag enn det vi gjorde for bare noen få år siden. Det er klart vi da må trene og øve og utføre den oppgaven på en annen måte. Det gjør vi med de styrkene vi har i dag, og vi utvikler den tjenesten hver dag.

Statsråd Jøran Kallmyr [14:18:38]: Svaret på en debatt er sjelden svart eller hvitt, det er ofte en sannhet midt imellom, og slik føler jeg at denne debatten også har vært. For det er blitt framstilt slik at hvis man ikke er for en bemanningsnorm på to politiutdannede per tusen innbyggere i hvert eneste distrikt, da er man ikke for et godt politidistrikt. Det er et premiss vi ikke kan kjøpe, for det er ikke et likhetstrekk mellom en bemanningsnorm for hvert enkelt distrikt og det å ha et godt politidistrikt.

Jeg er opptatt av at alle landets innbyggere, selvsagt også der min egen familie kommer fra, og fortsatt bor, skal ha like gode polititjenester som det folk i andre politidistrikt har. Nettopp derfor er det så viktig at vi sørger for at alle politidistrikt har den kompetansen, og at Norges politi har den kompetansen som skal til for å etterforske ikke bare dagens kriminalitet og den vanlige kriminaliteten som vi er blitt kjent med, men også morgendagens kriminalitet. Barna våre vokser opp med mobiltelefoner, der snapchat og annet blir brukt til å presse hverandre. Da er det ikke sikkert at et lensmannskontor som er åpent fra kl. 8 til 16, er løsningen. Da er løsningen en bedre kompetanse i politiet for å få etterforsket disse tilfellene.

Hvis Stortinget hadde vedtatt dette måltallet til Senterpartiet nå, hadde vi plutselig stått i en situasjon der vi måtte finne 2,4 mrd. kr som bare skulle brukes på antall politiansatte. Det som hadde skjedd, var at det hadde blitt press på de distriktene som har en overdekning i forhold til dette måltallet – at det må ned der. Men uansett hadde det ikke løst dagens utfordringer. For det som er det viktige nå, er å sørge for at vi får gjennomført politireformen og tilført den nødvendige kompetansen til politiet. Derfor kommer vi til å legge fram en stortingsmelding om kapasitets- og kompetansebehov i politiet i løpet av Stortingets vårsesjon.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:21:29]: Ein liten kommentar til statsråd Bakke-Jensen, som har overført ansvaret for å sikre kystsona til Heimevernet: Det kan vere vel og bra det, men har Heimevernet fått auka budsjettet sitt? Ja, det er lagt inn midlar i budsjettet til at ein skal kjøpe inn att utstyr som ein selde ut – ein selde jo ut det som funka veldig bra – og til dei folka som fungerte veldig bra, som var trena, og som ein vil ynskje å behalde på kysten. Men sjølvsagt – kysten er langt ifrå Oslo, og denne regjeringa har gong etter gong, og seinast i debatten i dag, vist kor lite omsut dei har for dei norske distrikta. Så dette handlar vel eigentleg om at ein skulle setje ein strek over kystheimevernet, men så har presset kome, og ein ser at dette vart heilt feil, fordi sannsynlegvis har òg regjeringspartia sine medlemer som bur langs kysten, protestert litt – og det er bra.

Me må etterlyse litt meir omsyn til at det bur folk andre stader enn utanfor dei store byane, og at dei òg har behov for beredskap og tryggleik.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:22:54]: Hvis det er noen som prøver å skape et inntrykk av at Heimevernet er avdelinger som gjør en dårlig jobb, er det jo ikke slik. Heimevernet gjør en aldeles utmerket jobb, og det har de gjort over lang tid. At man nå prøver å få inn kapasitet med lett luftvern og forsterket panservåpen, er kjempebra. Da Heimevernet bygde opp innsatsstyrkene sine, da de gjorde det for noen år siden, var det et formidabelt løft, og det var også et løft for at vi skulle kunne beholde i Heimevernet gode soldater som hadde tjenestegjort gjerne i både hær-, sjø- og luftavdelinger, og som også fikk en meningsfylt tilværelse utover de fem dagene som man hadde årets trening.

Når vi i Senterpartiet ønsker å øke volumet og beholde deler av de kapasitetene som vi har beskrevet i denne debatten, gjør vi det fordi vi mener at Heimevernet er en billig forsikring. De bruker svært lite av budsjettene i Forsvaret. Når vi ønsker å opprettholde Sjøheimevernet, er vi i Senterpartiet også opptatt av at det skal være en integrert del av Heimevernet og ikke en integrert del av Sjøforsvaret, som det kanskje hadde en tendens til å være da det vokste litt for mye en periode.

Det som er hele poenget her, er at vi må se på kapasitetene totalt sett, og innsatsstyrkene på land og på sjø må ses i sammenheng. Stort sett alle distrikter i Norge har en sjøside. Alle vet at Sjøheimevernet ikke besto av bare fartøysbesetninger og kystmeldeposter; det besto også av folk som hadde innsatsstyrkestatus, som var gode på sine ting. Det var dykkere som hadde vært ute i operativ tjeneste som dykkere i andre forsvarsgrener, det var folk som drev med boring, som hadde gjort det samme i Marinen, som hadde utmerket kompetanse og trengte noe vedlikeholdstrening. Det er jo de kapasitetene som vi er opptatt av at man skal beholde i Heimevernet, for at man skal løse oppdragene på en bedre måte.

Når det gjelder objektsikring, er det en deling av ansvaret mellom objekteierne, som kan være både sivile og militære, og det er en deling av det som går på politi, og det som går på forsvar. Det er jo akkurat den delingen av kapasitetene som gjør Heimevernet unikt. Det er ingen som har sagt at man skal sikre alle objekter samtidig, men de som skal sikre, må få mulighet til å trene på de objektene de skal sikre. Kanskje har de en liste på fem. De som har de viktigste, har en liste på ett. Det er den kapasiteten vi ønsker at man skal beholde. Det er det denne debatten dreier seg om.

Hårek Elvenes (H) [14:26:08]: Den logiske konsekvensen av innleggene fra representantene fra Senterpartiet er at politireformen aldri skulle vært gjennomført. Det ville ha vært en unnfallenhet som kunne fått historiens dom over seg.

Jeg tør minne om hvorfor politireformen ble gjennomført. Vi hadde Gjørv-kommisjonen, vi hadde Politianalysen, vi hadde andre analyser som hadde gransket norsk politis «nyrer». Konklusjonen var at norsk politi var dysfunksjonelt organisert i møte med ny kriminalitet. Til tross for at politiet år etter år hadde vært budsjettvinner, hadde man ikke evnet å omsette dette i bedre polititjenester for folk i by og land. Derfor måtte det gjøres noe.

Så må vi huske på at norsk politi er ikke bare lensmannskontorer og politidistrikter. Det er noe som heter de nasjonale beredskapsressursene. Man kan gjerne ha en forkjærlighet for lensmannskontorer, men skapsprengeren i dalførene er borte. I dag er det svindling, overgrep på nett – en kjenner den nye kriminaliteten. Den tidligere organiseringen og ressurskomponeringen av norsk politi var ikke i stand til å håndtere den nye kriminaliteten som man nå står overfor.

Jeg tør minne om hva som er gjort for å styrke de nasjonale beredskapsressursene. Det kjøpes nye politihelikoptre. De nåværende politihelikoptrene modifiseres, slik at man kan drive ildgivning fra luften. Samtlige politidistrikter har fått pansrede kjøretøy. Antall personell, såkalt IP3-mannskaper, som skal kunne håndtere skarpe situasjoner, er økt fra vel 650 til mer enn det dobbelte i dag. Forsvarets helikoptre på Bardufoss og Rygge er satt på én times beredskap, som en direkte oppfølging av Gjørv-kommisjonen.

Å tegne et dystert bilde av norsk politi er på en måte å spre en usikkerhet i befolkningen og gjøre noe med limet mellom dem som er valgt av folket til å styre, og dem som skal se resultatet av fornuftig politikk. Det er politikernes oppgave å bidra til trygghet også gjennom den måten man ordlegger seg på. Den nedsnakkingen av norsk politi som Senterpartiet driver med, er direkte skjemmende. Ethvert problem i norsk politi kan ikke tilskrives politireformen. Norsk politi har alltid hatt utfordringer, og det vil norsk politi alltid ha. Politireformen skal evalueres.

Til slutt skal jeg bare minne om et faktum. Frischsenteret laget en rapport for noen år tilbake som påpekte at det var 2 000 uforløste årsverk i norsk politi, knyttet til ineffektiv organisering og dysfunksjonell løsning av oppgaver.

Willfred Nordlund (Sp) [14:29:34]: Når noen snakker om en nedsnakking, er det ikke det Senterpartiet har påpekt. Vi har påpekt det samme som flertallet av tjenestefolkene der ute sier: Man har ikke noen tro på at nærpolitireformen vil komme til å løse en del av de utfordringene som bl.a. Gjørv-kommisjonen påpekte. Gjørv-kommisjonen påpekte nemlig ikke at struktur var problemet, men at det var ledelse og kultur som var utfordringen – ingenting om struktur i den sammenheng. Det er derfor litt oppsiktsvekkende å høre representanten Elvenes’ uttalelser her nå.

Jeg finner det samtidig litt spesielt at den nye justisministeren – velkommen hit, for øvrig – nå varsler at man skal ha en ny stortingsmelding, som skal se på styring og kompetanse i politiet. Det var da vitterlig en del av de tingene som nærpolitireformen skulle løse. Nå hører jeg at justisministeren mener at den ikke har løst det, mens representanten fra Høyre mener at her har alt løst seg. Samtidig har fagfolkene – de som skal drive med det forebyggende arbeidet, som et av de viktige elementene visstnok, skal man tro regjeringens reform – ingen tro på at denne reformen kommer til å bidra til det bedre.

Reformen skulle sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti. Det har ingenting med struktur å gjøre, men struktur har jo blitt regjeringens svar, nå når vi ser hvordan ressursene disponeres. Det er godt mulig at det har vært en endring i hvordan kriminaliteten foregår, men det betyr ikke nødvendigvis at stedet der kriminaliteten foregår, har endret seg. Det foregår i stor grad i alle norske kommuner kriminalitet som man som samfunn ønsker å bekjempe. Det er ikke slik at alt plutselig har forflyttet seg til Oslo.

Et annet av målene var at man skulle utvikle gode fagmiljøer, noe som fagfolkene der ute sier at denne reformen ikke gjør. Nærpolitireformens virkemidler henger ikke sammen med reformens uttalte målsettinger. Man får de motsatte effektene. En stor del av politifolkene tviler på at denne reformen kommer til å ha noen som helst effekt.

Politiet engasjerer. Trygghet og beredskap er av de viktige tingene som en nasjonalstat kan bedrive. Det er derfor egentlig på sin plass å ha en ordentlig debatt om hvilke tiltak og hvilke virkemidler som folk der ute, både fagfolk og innbyggere, ønsker å ha på plass for at man skal føle trygghet i hverdagen. Det svarer denne regjeringens reformer dessverre ikke på. Jeg registrerer at nå, allerede før nærpolitireformen har fått satt seg – som den forrige justisministeren var veldig opptatt av å si – sier den nye justisministeren som vi har fått, at man må ha ytterligere en reform, fordi den reformen man har lansert, ikke har svart på de problemstillingene som bl.a. Gjørv-kommisjonen påpekte.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [14:32:43]: Avslutningsvis vil jeg få takke representanten Fasteraune for det siste innlegget han holdt, for det var virkelig godt. Det slo fast at å bli stående i gamle, fasttømrede strukturer har en kostnad, det er lurt å prøve å se videre. Det slo fast at teknologi kan være en løsning for å løse oppgaver på en annen måte. Han svarte til og med på min invitasjon til å gå inn i debatten med spørsmålet: Hvilke ting? Og hvis de ikke virker, hva kan vi gjøre for å få det til å virke?

Det var veldig bra. Takk, Fasteraune, det var kunnskapsrikt også! Ta det med til Senterpartiets gruppemøte og fortsett debatten der. Dette blir kjempebra også i framtida. Takk skal dere ha!

Statsråd Jøran Kallmyr [14:33:37]: Det var noe med den svart-hvitt-malingen – og den fortsetter jo, så vidt jeg kan forstå – fra Senterpartiet, for det er jo ikke slik at denne justisministeren nå har lansert en ny reform. Denne justisministeren har bare referert til det som står i uttalelsen til denne Dokument 8-saken, på side 5. Der skriver den forrige justisministeren at regjeringen for tiden arbeider med en stortingsmelding om politiets kapasitets- og kompetansebehov. Det er den samme meldingen jeg også refererte til, og den skal vi fremme til Stortinget i løpet av vårsesjonen.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:34:31]: Mitt innlegg var bare en invitasjon til alle til at vi skal få et best mulig forsvar. Det er jo ikke noen tvil om at hvis vi kan gå inn og se på hva som er grunnlaget for det vi har, og hva vi kan få igjen for pengene, er Heimevernet en løsning som ikke bør marginaliseres på noen som helst måte.

Jeg skal ta en runde i gruppemøtet, og så skal jeg komme tilbake og holde et enda bedre innlegg, for da har jeg sikkert fått innspill fra alle de andre.

Så mener jeg akkurat det samme når det gjelder politiet. Vi i Senterpartiet blir mer eller mindre angrepet for at vi «nedsnakker» politiet. Vi gjør altså ikke det, vi ønsker å ha en litt annen innretning. Vi forstår jo også at politiet kan ha andre oppgaver enn bare å drive jaktoppsyn på Dovre, vi forstår jo det, men vi forstår at kanskje det også er en viktig del av oppgaven. Vi vil bare ha en annen innretning.