Mona Fagerås (SV) [15:33:44 ] : Ja, da var jeg så heldig at
presidenten leste opp det som jeg hadde tenkt å si som mitt første
innlegg. Da gjentar jeg bare selve spørsmålet: Hva mener statsråden
skal til for å redusere stress og press som gjør skoleelever syke,
og har statsråden til hensikt å ta tak i dette alvorlige problemet?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:34:23 ] : Jeg vil først takke
for en viktig og god interpellasjon.
Inkludering og
deltakelse i samfunnet henger sammen med god psykisk helse og livskvalitet.
Barnehager, skoler og arbeidsplasser er de viktigste samfunnsarenaene
for å legge til rette for inkludering og deltakelse. Vi har alle
behov for å være en del av fellesskapet og for å bli sett, inkludert
og være viktige for andre.
Skolen er forpliktet
til å ha et systematisk arbeid som fremmer helse, trivsel og læring.
Et godt læringsmiljø kjennetegnes av at elevene har det bra på skolen,
blir utfordret faglig og opplever at de utvikler seg og mestrer. Et
godt læringsmiljø gir barn og unge følelse av å være verdt noe,
at man duger, at man hører til, mulighet til å utfolde seg uten
å være redd, få sosial støtte og være del av et fellesskap. Et dårlig
læringsmiljø vil imidlertid innebære risikofaktorer når det gjelder
utvikling av god psykisk helse.
Forskning tyder
på at ensomhet og ulike psykiske plager øker blant ungdom og i samfunnet
generelt. Blant annet viser NOVAs rapport Ungdata 2018 at andelen
som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, har økt de senere
årene. Det er særlig typiske stressymptomer de unge rapporterer
om. Et annet negativt utviklingstrekk som er verdt å trekke frem
fra samme rapport, er mindre fremtidsoptimisme og lavere skoletrivsel.
Årsakene til
denne utviklingen er sammensatt, og forskningen gir ikke et entydig
svar på hvorfor vi ser denne økningen av psykiske plager. Men det
er ingen sovepute at vi ikke helt vet hvorfor. Vi må ta dette på
alvor og handle. Skolen har en svært viktig rolle og har store muligheter
til å legge et grunnlag for god psykisk helse gjennom å ha et godt
læringsmiljø for elevene.
Kunnskapsdepartementet
bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til
skolestress fra Kunnskapssenter for utdanning. Stress i skolen skyldes ifølge
kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger
på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Den nevnte
kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre
for å motvirke stress:
gi
engasjerende undervisning
ha
godt læringsmiljø
ha
jevn arbeidsbelastning
unngå
utvikling av «stresskultur» på skolen
Dette kan være
en god ledetråd for skolene i arbeidet for mindre stress i skolen.
De unge er fremtiden,
og vi må sørge for å legge forholdene godt til rette for dem. Regjeringen
har gjennom flere grep satt dette på dagordenen og har en rekke
tiltak for bedre å ruste unge for å mestre livet og fremtiden.
Temaet psykisk
helse griper direkte inn i noen av skolens kjerneområder, som skoleprestasjoner,
frafall og mobbing. Derfor er også tiltak som ikke direkte handler
om psykisk helse, av stor relevans i arbeidet. La meg nevne noe:
God psykisk helse
må fremmes gjennom god undervisning og god klasseledelse. Skoletiden
er i all hovedsak undervisningstid – møter mellom fag, elever og
lærer. Vi har derfor lagt vekt på å heve kompetansen til lærere
ytterligere også innenfor klasseledelse. I tillegg har vi akkurat
sendt på høring forslag til fornyede læreplaner som vi mener vil
bidra til mer læring og en mer relevant og engasjerende opplæring.
For eksempel legges det opp til mer praktisk og undrende tilnærming
og en aktiv elevrolle.
Det er også gjort
en lovendring som gir skolen en plikt til å samarbeide med relevante
kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av elever med personlige,
sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen. Målet er
at de ulike instansene som kan og skal hjelpe barn som strever,
skal bli bedre til å samordne og samhandle til barnets beste.
Kunnskapsdepartementet
har også etablert et forpliktende samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
om utsatte barn og unge under 24 år. 0–24-samarbeidet skal avdekke
felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging
av utsatte barn og unge. Det overordnede målet for samarbeidet er
at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående opplæring
og kommer i arbeid. Gjennom 0–24-samarbeidet fokuserer vi på hele mennesket.
Ungdommers liv er ikke oppdelt i sektorer og forvaltningsnivåer.
De må møtes med en helhetlig innsats fra hjelpeapparatet.
Regjeringen la
i august 2017 frem en strategi for psykisk helse, Mestre hele livet.
Strategien var et forarbeid til en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse. Denne opptrappingsplanen vil legges
frem i løpet av våren.
I opptrappingsplanen
fokuserer vi bl.a. på den tidlige innsatsen som er nødvendig når
det oppstår bekymring for et barn, for en ungdom eller for familien.
Barnehagen og skolens kompetanse til å se og handle tidlig, og hvordan
vi kan hjelpe flere unge over i utdanning og arbeid, er blant områdene
som vi skal belyse.
Representanten
Fagerås reiser et viktig spørsmål, og skolen skal bidra til å ruste
barn og unge for egen og felles fremtid. Det er imidlertid slik
at stress og press også kommer fra andre sider av samfunnet. Blant
annet har det i media nettopp vært en debatt om forbilder fra sosiale
medier og hva slags innvirkning bloggere eller influensere har på
ungdom. Jeg synes vi skal ønske en debatt om hvordan vi, foreldre,
skolen og andre kan bidra til et tryggere, rausere og mer inkluderende
miljø både i skolen og ellers der ungdom ferdes.
Vi må ikke glemme
at det store flertallet av norske ungdommer er veltilpassede og
trives – det viser også undersøkelsen Ungdata 2018. Vår innsats
må bidra til at enda flere får den hjelpen og støtten som trengs.
Vi må også huske at ungdomsårene er urolige år for mange. Det er
normalt. Psykiske plager er også normalt. Derfor skal det også være
normalt at skolen ivaretar dem som trenger det, og gjør det som
skal til for å bedre situasjonen.
Mona Fagerås (SV) [15:41:37 ] : Jeg har først lyst til å beklage
at jeg var litt skårunge med hensyn til interpellasjonsdebattformen.
En skårunge er altså det lofotfiskeren er når han ror sin første
sesong. Det er min første interpellasjon, dette.
Vi fikk mange
fine ord fra kunnskapsministerens side, men evalueringen av Kunnskapsløftet
viser at skolen er blitt for teoritung og undervisningen for ensrettet. Når
elever, foreldre og lærere opplever at skolens kunnskapssyn er blitt
for smalt, når lærere og forskere advarer mot et økende antall unger
med stressrelaterte sykdommer på grunn av prestasjonskrav og testing
i skolen, må vi ha en annen innretning, en mer praktisk og variert skoledag,
som kan lette på disse symptomene. Jeg lurer på hva statsråden ser
for seg at fagfornyelsen skal gjøre for akkurat disse elevene, som
opplever disse symptomene.
Videre: Ludvigsen-utvalget
gikk langt i å antyde at skolen måtte fornyes – langt utover det
å bare fornye læreplanene, som dessverre er kunnskapsministerens
svar på de fleste utfordringene vi har i skolen. Læreplanforskning
viser dessuten at nye læreplaner alene ikke skaper endring av skolens
praksis. SV ønsker, i likhet med Ludvigsen, en gjennomgang ikke
bare av læreplanene, men også av fag- og timefordelingen i skolen,
og ikke minst eksamens- og vurderingssystemet – det siste med et mandat
som kunne skapt reelle endringer, i motsetning til det svært, svært
begrensede mandatet som statsråden nå har gitt den gruppen han til
slutt satte ned. Høyre var imot både en gjennomgang av fag- og timefordelingen og
eksamens- og vurderingssystemet.
Hva mener statsråden
nå, etter å ha fått rapporter fra Røde Kors og forskningsresultater
fra OsloMet: Er det flere grep som må tas for å få bukt med det
usunne prestasjonspresset og en test- og prøvekultur som gjør norske
elever syke?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:44:26 ] : Jeg startet med å gi
representanten Fagerås honnør for å reise et viktig tema, men jeg
registrerer at representanten hopper fort i SV-fellen og går rett
i den, i det som beskrives som press og testekultur i skolen.
La meg bare minne
om at etter innføringen av Kunnskapsløftet er det flere elever som
fullfører og består videregående skole. Norsk skole er på rett vei.
Vi ser at flere elever fullfører. Flere består. Elevene er mer på skolen.
Resultatene går opp, og mobbingen går ned. Så det går i riktig retning.
Jeg er også helt
uenig i at vi skal gå bort fra nødvendige kartleggingsprøver på
et tidlig stadium. Jeg har aldri møtt en ungdom som har sagt: Jeg
ble oppdaget for tidlig. Jeg har aldri møtt en ungdom som har sagt:
Jeg fikk for mye tidlig innsats.
Vi må møte elevene
og barna på et tidlig tidspunkt og sørge for at de får nødvendig
støtte og hjelp. Fagfornyelsen er ett viktig tiltak, men langt fra
det eneste. Det er nettopp gjennom tidlig innsats, et forpliktende
samarbeid mellom barnehage, skole og SFO, sørge for gode overganger,
bygge et lag rundt elevene, sørge for at lærerne og både de voksne
som jobber i barnehage, og de voksne som jobber med ungdom, får
nødvendig kompetanse. Derfor gjennomfører vi også historiske kompetanseløft
både i barnehage og i skole.
Fagfornyelsen
vil gi læreren mer rom for å være lærer og gi elevene mer rom til
å gå i dybden. Vi legger til rette for mer læring gjennom lek på
de laveste trinnene. Vi legger større vekt på den praktiske og utforskende
siden av mange fag. Ikke minst innfører vi flere tverrgående temaer,
bl.a. livsmestring og folkehelse, som gjør at disse temaene kommer
inn i skolen. Jeg har god tro på at kombinasjonen av nye læreplaner
og ikke minst mer kompetanse hos lærerne også vil bidra til at det
går i riktig retning.
Så må vi heller
ikke glemme at det er ikke bare læreren og skolen som har et ansvar.
Vi som foreldre har et ansvar. Alle som er rundt barn og ungdom,
har et ansvar for å sørge for både at flere mestrer, og at flere
trives på skolen, og ikke minst fullfører og består videregående skole,
slik at man får et godt grunnlag også for det voksne liv.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:47:34 ] : Senterpartiet deler
interpellantens bekymring over at helseplager blant ungdom i stor
grad kan knyttes til skolen. Testing, press og stress hos ungdom
blir påvist hos stadig flere og stadig yngre elever. Derfor har
Senterpartiet tatt opp denne problematikken en rekke ganger, og
jeg stilte spørsmål til statsråden så sent som i januar på bakgrunn
av de alarmerende resultatene fra Ungdata-undersøkelsen.
Funnene forskerne
ved NOVA og OsloMet har fått, når de har sett på sammenhengen mellom
psykiske plager, skolepress, kroppsbilde og sosiale medier, er ikke unike
og må bli tatt på alvor.
Selv om årsakene
til psykiske helseplager er sammensatte, viser nå flere undersøkelser
at det er en sterk sammenheng mellom psykiske helseplager, stress
og de krav og det presset som utøves i skolen – noe Senterpartiet
har påpekt lenge. Rom for mestring og motivasjon blir fortrengt
av nasjonale prøver og PISA, for det er prestasjonene her regjeringen
er mest opptatt av. Statsråden og jeg leser nok Ungdata-undersøkelsen
ulikt.
Senterpartiet
vil peke på at årets Ungdata-undersøkelse viser en tendens til lavere
skoletrivsel og økning i psykiske helseplager. Elevene uttrykker
at summen av prøver fører til økt press utover det som naturlig
er forventet av en prøvesituasjon. Hele sju av ti spurte elever opplever
skolearbeid som stressende. Elever føler seg maktesløse når prøvepresset
blir for stort, og oppgir at det blir vanskelig å prestere og vise
hva de reelt kan. NOVA-undersøkelsen underbygger disse funnene.
Helseministeren
svarte meg i en spørretime at stress har flere sider. Positivt stress
kan være nødvendig for å fokusere og oppnå gode resultater. Samtidig
kan langvarig stress ha omfattende konsekvenser og må bli tatt tak i.
Alle elever skal ha mulighet til å oppleve mestring og trygghet,
og ansvaret for dette legger regjeringen blankt over på skolene.
Hva med rammeverket
kommunene, skolene og lærerne jobber i, når nasjonale prøver blir
en del av den nedre grensen for skolekvalitet og øvrig nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem? Hva med læringsfremmende prøver framfor
kontrollprøver? Og hvordan mener statsråden skolene skal kunne prioritere
praksis, mestring og motivasjon når dette knapt er å finne igjen
i kvalitetsvurderingen?
Senterpartiet
mener det er avgjørende at både organiseringen av skolehverdagen,
arbeidsformen og fornyelsen av innhold og vurderingsformer ivaretar
elevenes grad av modenhet, fysiologisk utvikling og forutsetninger.
Kommunene og lærerne må få handlingsrom og tillit til å tilpasse
undervisningen til hver enkelt elev.
Høyre hadde nettopp
landsmøte og vedtok en formulering om å kartlegge barnas språkutvikling
før skolestart. På hvilken måte legger det til rette for at barna skal
kunne modnes, vokse og leke? Og på hvilken måte bidrar dette til
at evaluering av 6-åringsreformen skal kunne sikre en god overgang
og god skolestart for de minste?
Senterpartiet
ønsker ikke en skole der elevene måles etter snevre resultatmål
som definerer undervisningen, men at arbeidet for økt kvalitet skal
ivareta bredden i skolens samfunnsmandat – derunder også elevenes
psykiske helse. Senterpartiet vil ha en skole som er tilpasset elevene
– ikke elever som er tilpasset skolen.
Personlig mener
jeg elevene ikke skal mestre PISA – de skal mestre livet.
Siv Mossleth (Sp) [15:51:41 ] : På Senterpartiets landsmøte
var det mange som satte søkelyset på psykisk helse, kanskje spesielt
blant de unge. En av de unge jentene som deltok på landsmøtet, kom
fra Nordland, og jeg har lyst til å dele Marthe-Amalie Dahles innlegg med
dere. Marthe-Amalie går 3. året på studiespesialisering, og hun
sa:
Det er fantastisk
å komme hit på landsmøte, spesielt etter skoleuka jeg har hatt.
På tirsdag startet jeg med en presentasjon i politikk om fred og
sikkerhet, for så å avslutte dagen med en totimersprøve i historie
om den kalde krigen. Heldigvis, etter tre år med skriftlige prøver, lekseprøver,
fagsamtaler, muntlige høringer og eksamener, nærmer jeg meg slutten
av skoleløpet. Etter tre år med konstant testing og kontroll kan
jeg snart senke skuldrene og innse at alt pensum er avglemt, og
at jeg står på egne bein – uten å vite noe om hvordan man nedbetaler
et lån eller betaler regninger. Istedenfor konstruktive tilbakemeldinger
om hvordan jeg kan forbedre meg som elev eller utvikle meg som menneske, har
jeg mesteparten av tida stresset for å pugge litteraturperiodene
på rams, bare for å glemme dem det sekundet vurderingen er gjort.
Lærerne sier
til meg at jeg ikke må bruke all tiden min på skolearbeid, men sette
av tid til fritid, venner og avbrekk fra skolen. Men hvordan kan
elever ta et avbrekk når neste vurdering venter så snart den forrige
er ferdig? I Norge ser vi at dagens bruk av tester fører til stressrelaterte
plager hos elevene og ikke minst mindre motivasjon for læring. Dette
fører til at flere dropper ut av skolen.
På Elevtinget
i 2019 sa lederen for Elevorganisasjonen at det ikke finnes svake
elever, men et svakt skolesystem. Det er jeg helt enig i. Skolen
skal være tilpasset elevene – elevene skal ikke være tilpasset skolen.
Slik stoda er i dag, er det for mye testing og for lite fokus på utviklingen
hos hver elev. Istedenfor fokuseres det for sterkt på målstyring,
noe som kan føre til en ytterligere sentralisering når resultatet
på skoler sammenlignes. Dermed må det skje en forandring i skoleorganiseringen,
og ikke minst en økning av tillit – lærerne må få lov til å tilpasse
undervisningen til hver enkelt elev, og på den måten vil kvaliteten
øke, og flere elever vil oppleve mestring og glede. Derfor er Senterpartiets
prosjekt med tillitsreformen så ufattelig viktig, også for oss unge
lovende.
Dette sa Marthe-Amalie,
og forskningen viser at den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale
prøvene er nærmest fraværende, mens omkostningene for elevene i form
av økende stress og press er bekymringsfull og økende. Derfor er
det oppsiktsvekkende at regjeringa vil pøse på med mer av det samme.
Flere tester og offentliggjøring av resultatene ned på skolenivå
er en ødeleggende kombinasjon som virker mot sin hensikt. Det brukes uforholdsmessig
mye tid på kontroll på bekostning av undervisning. Dette er et paradoks
når all forskning viser at den beste læringen foregår når elevene
får konstruktive tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid,
framfor måling av innlært kunnskap. Jeg håper statsråden husker
Marthe-Amalies ord og tar dem med seg i sitt arbeid. La de unge
oppleve mer mestring og mindre testing.
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at Marthe-Amalies innlegg nok grep Senterpartiets landsmøte, men
viser til § 55 i forretningsordenen, hvor det står:
«Sitater bør bare brukes i begrenset
utstrekning. Det skal gå klart frem av innlegget når sitatet begynner
og når det slutter, og taleren må angi hvor sitatet stammer fra.»
Jeg ber om at
representanten Mossleth retter seg etter det heretter.
Carl I. Hagen (FrP) [15:56:35 ] : Dette er et viktig tema og
en viktig interpellasjonsdebatt.
Det er litt artig
for en på min alder å høre om stress i skolen. Ordet «stress» var
ikke oppfunnet den gangen jeg var 14–15–16–17 år og av og til var
litt sliten og av og til litt nedfor, vi fikk klar beskjed om at
det var en del av det å vokse opp, og at det var helt naturlig.
Så jeg vil først få si at jeg er glad for at også statsråden har
gjort det klart at vi må være forsiktige med å slenge om oss med
diagnoser for helt normale utfordringer som alle barn og unge vokser
opp med.
Det var Marit
Knutsdatter Strand som fikk meg til å gripe ordet. Hun sa at hun
ikke ville ha «elever som er tilpasset skolen», men «en skole som
er tilpasset elevene». Dette var et slags angrep på Granavolden-plattformen og
på statsråden, som har sagt at vi burde ha språktesting litt tidligere
enn ved skolestart, altså i 4-årsalderen eller i 3-årsalderen. Mitt
syn er at det er veldig fornuftig å få en språktesting og en undersøkelse
av barn i 3–4-årsalderen – at de har en forsvarlig og god utvikling
når det gjelder å lære seg det norske språk, slik at det er mulig
å sette inn hjelpetiltak overfor de barn som er i en livssituasjon
hvor det ikke er noen mulighet for at de kan lære seg forsvarlig
norsk før de begynner på skolen. Det må egentlig være et slags overgrep
hvis man kommer til skolen med barn i 6-årsalderen som er født i
Norge, og så kan de nesten ikke norsk. Det er en helt håpløs situasjon for
små barn. Dette er ikke noe problem de fleste steder i Norge, men
i Oslo brukes det altså ca. 250 mill. kr på særskilte vedtak og
norskopplæring for barn med innvandrerforeldre. Da må det være mye
bedre å flytte de pengene og de ressursene og bruke dem når barna
er i 3–4–5-årsalderen, for å sikre at når de begynner på skolen, kan
de følge den ordinære undervisningen på en forsvarlig måte. For
å sette inn disse midlene og ressursene målrettet må man selvsagt
identifisere hvilke barn det er som har en livssituasjon som gjør
at det ikke kan forventes at de kan forsvarlig norsk når de begynner
på skolen.
Jeg er veldig
glad for at dette er kommet inn i Granavolden-plattformen. Det var
et vedtak i Oslo bystyre om å gjennomføre dette før forrige kommunevalg,
og man var i gang med å lage et opplegg hvor man fikk identifisert
de barna som ikke hadde en livssituasjon hvor det kunne forventes
at de kunne norsk når de begynte på skolen, for at man i samarbeid
med foreldrene kunne sette inn nødvendige tiltak og gi de nødvendige råd
for hvordan foreldrene kanskje burde endre situasjonen litt. Det
er enkelte som f.eks. omtrent oppmuntrer sine barn til å se barne-tv
fra opprinnelseslandet og lese på språket fra opprinnelseslandet
i stedet for at barna får en livssituasjon hvor de ser norsk barne-tv,
leser norske barnebøker og synger norske barnesanger – altså at
man lager et opplegg av hensyn til barna. Det er det som er viktig.
Det er ikke hensynet til foreldrene som er viktig – det er hensynet
til at alle barn som fødes i vårt land, og som skal forventes å
være gode norske borgere, får en situasjon hvor de kan norsk før
de begynner på skolen, og ikke den ulempen det er for disse barna
dersom de ikke kan følge den helt ordinære undervisningen. Dette
som vi var i gang med i Oslo, ble dessverre stoppet av det rød-grønne
byrådet, som fortsetter å lukke øynene for den enormt negative utviklingen
det er for veldig mange barn dersom de begynner på skolen uten å
kunne norsk, og må bruke den tiden de skulle ha brukt på andre ordinære
fag, til å ha særskilt norskopplæring.
Jeg synes langt
flere, særlig de på venstresiden, burde være opptatt av tiltak,
slik at alle barn som fødes og skal være i Norge, kan forsvarlig
norsk når de begynner på skolen. Det er den beste start i livet
som vi kan gi dem, og derfor ber jeg de rød-grønne partienes representanter
om å tenke igjennom en gang til hva de ønsker å gjøre for å sikre
at alle barn kan norsk når de begynner på skolen.
Marit Arnstad (Sp) [16:01:46 ] : Senterpartiet står sjølsagt
helt og fullt bak at det er skolen som bør tilpasses den enkelte
elev, og ikke elevene som skal tilpasse seg en konform skole. Med
konform skole mener vi en skole som i altfor stor grad driver allmenn
testing og testing av barn når det gjelder både resultat og ferdigheter
underveis i skoleløpet, helt fra veldig ung alder. Det fører til
en mer konform skole.
Det var nok både
fordeler og ulemper med skolen før i tida, men jeg må si at jeg
tror at det var en skole som i større grad ga rom for dem som hadde
praktiske ferdigheter, som ga rom for litt mindre teori, og som
ga rom for litt mindre testing og plassering av grupper elever i ulike
kategorier. Det er det vi mener når vi snakker om at en må få en
mer mangfoldig skole, der skolen tilpasser seg elevene og elevene
ikke nødvendigvis skal tilpasse seg en konform skole. Det å begynne
å teste unger tidlig, i veldig ung alder, også i barnehage, er helt
unødvendig. Det betyr ikke at en ikke skal drive opplæring, eller
at en ikke skal lære ungene noe når det gjelder språkutvikling og
språkferdigheter, sjølsagt skal en gjøre det. Det gjør jo også dagens
barnehager, og det gjør en også tidlig i skoleløpet. Men det å begynne
å teste unger på et generelt grunnlag, er Senterpartiet kritisk
til.
Så relaterer
representanten Hagen dette i veldig sterk grad til barn av innvandrere.
Men den testingen som han her snakker om, er ikke knyttet til en
enkelt gruppe, det er knyttet til hele grunnlaget av barn, der en da
skal begynne med den type testing. Det synes Senterpartiet er unødvendig,
og vi synes også det er uheldig. Vi tror at det å få en barnehage
som bidrar til god språkutvikling, god språkopplæring, men da gjennom
den leken som også skal være dominerende i norsk barnehage, er en
mye bedre vei å gå, og jeg tror at en i stor grad har fått det bekreftet
gjennom bl.a. den konferansen som har vært de siste par dagene,
som nettopp har handlet om det nordiske barnehagesystemet, The Nordic
Way, og de kvalitetene som ligger i den norske barnehagen.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Mona Fagerås (SV) [16:04:37 ] : Jeg trodde SV-fellen var noe
helt annet enn det kunnskapsministeren insinuerte i sitt innlegg,
og jeg tror nok at akkurat det er noe samarbeidspartnerne til regjeringspartiet
Høyre gjør seg noen tanker om i disse dager.
Jeg kan forsikre
kunnskapsministeren om at mitt engasjement for alle elever i norsk
skole kommer til å vedvare. Min bekymring dreier seg om retningen
norsk skole går i. Jeg vil gå så langt som til å si at Høyre-fellen
er at pugging, testing, mål og styring er svaret på alle utfordringer
norsk skole står i. At statsråden ikke tar disse signalene nok på
alvor, er urovekkende. Det er i kjent Høyre-stil – nå går alt så
meget bedre.
Jeg forstår at
statsråden fra Høyre ikke har lyst til å lytte til SV, men kunne
han ha satt seg ned og lyttet til generalsekretæren i Røde Kors,
da? I resten av innlegget mitt skal jeg gjengi Bernt Apeland, som
er generalsekretær i Norges Røde Kors:
Norske skoleelever
er så stresset at de får psykiske utfordringer. De unge sier selv
at det er skolen som er årsaken til at de blir stresset eller sliter
psykisk. Da 35 000 barn og unge tok kontakt med Røde Kors i fjor,
var selvmordstanker det temaet som oftest ble brakt på banen. FNs
barnekonvensjon fyller 30 år i år. Den slår fast at alle barn har
rett til en utdanning som utvikler deres personlighet, talent og
evner, så langt det er mulig. Norsk skole er i verdenstoppen. Norske
elever presterer bedre enn elever i andre land det er naturlig å
sammenligne oss med. Men har Norge oppfylt Barnekonvensjonen når
det går oppover med skoleresultatene, men nedover med psykisk helse?
I Røde Kors har vi ikke så mye erfaring med å jobbe med skole, men
vi har mer enn 150 års erfaring med humanitære behov. Vi ser at
barn og unges helseplager i Norge er i ferd med å utvikle seg til
et humanitært problem.
Et humanitært
problem – vi som samfunn må komme til bunns i dette. Jeg håper kunnskapsministeren
tar Røde Kors’ generalsekretær på alvor.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:07:42 ] : Vi skal ta barna på
alvor, og vi skal lytte til hva de sier, både gjennom elevundersøkelse,
Ungdata-undersøkelse og ikke minst i alle de samtalene vi har. Det
er helt åpenbart at det er noen utfordringer som gjør at vi må jobbe
enda mer systematisk for å bidra til at alle barn trives på skolen, har
det godt på skolen, mestrer på skolen, for vi vet at barn som trives,
lærer også bedre.
Representanten
Marit Arnstad viste til den nordiske barnehagekonferansen. Jeg hadde
gleden av å åpne den i dag. Vi har all mulig grunn til å være stolt
av den norske og nordiske barnehagetradisjonen. Over 40 land er
til stede på konferansen. De ser til den nordiske modellen og måten
vi bygger opp og bidrar til at alle barn mestrer, utvikler seg og
får et best mulig utgangspunkt for skolegang, men også at barn får
være barn og har godt rom for å leke i barnehagen.
Representanten
Mona Fagerås sier at hun er helt uenig i den retningen som norsk
skole går i, og så mener hun at det blir mer pugg og mer testing.
Men norsk skole går i riktig retning. Elevene lærer mer. De er mer
til stede. Flere fullfører og består. Så må vi sørge for at vi hjelper dem
som faller utenfor, sørge for at de får tidlig hjelp, at de får
støtte både i fag og sosialt, slik at elevene, barn og ungdom, trives
på skolen og mestrer.
Det vises til
at det pøses på med prøver. Vel, ser vi på hva elevene bruker av
tid på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver i løpet
av 13 år, er det 15 timer. 15 timer i løpet av 13 år er det SV kaller
å pøse på med prøver, at dette skal skape stress og press for elevene.
Jeg mener at disse prøvene er viktige fordi det bidrar til at både
læreren og de som er rundt eleven, kan ta tak i utfordringene og
sørge for at elever ikke blir hengende etter, men får den hjelpen
de trenger. Det er helt åpenbart at mange skoler og mange lærere
har behov for å koordinere prøvene og leksene på en bedre måte,
og det er det en del kommuner og skoler som har tatt tak i ved å
sette en standard for hvor mange prøver det skal være, hvor mye
lekser det skal være, hvordan dette skal fordeles, slik at elevene
ikke opplever at det hoper seg opp, men blir fordelt på en måte
som gjør at de kan mestre hverdagen i skolen.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 12 er dermed omme.
Presidenten vil
foreslå at sakene nr. 13–15 behandles under ett.
– Det anses vedtatt.