Stortinget - Møte torsdag den 14. mars 2019

Dato: 14.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 182 L (2018–2019), jf. Prop. 45 LS (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:29:18]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (Innst. 182 L (2018–2019), jf. Prop. 45 LS (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen og justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Michael Tetzschner (H) [] (ordfører for sakene nr. 2, 3 og 4): Disse sakene, nr. 2–5 på dagens kart, representerer de tilpasningene vi må gjøre i forbindelse med Storbritannias uttreden av EU. Likevel har sakene et visst preg av helgardering, for de to første sakene har aktualitet hvis den fremforhandlede avtalen mellom den britiske regjeringen og EU – på mirakuløs måte, må vi vel legge til i dag – skulle få flertall; da er altså disse to sakene aktuelle. De to neste sakene er basert på at det ikke blir en avtaleregulert uttreden av Den europeiske union for Storbritannias vedkommende.

Tiden tillater ikke å gå i dybden her, men vi kan eventuelt komme tilbake og utdype. Jeg vil bare si at alle innstillingene er enstemmige, og i tre av sakene er det heller ingen særmerknader fra noen, så det fremmes altså som hele utenriks- og forsvarskomiteens innstilling. I sak nr. 5 vil justiskomiteen og dens saksordfører Peter Frølich kunne gi en presentasjon.

Ellers kan man bare konstatere at regjeringen har vært fremoverlent, som det vel heter, og forhandlet ut fra de eventualiteter som måtte oppstå, og at man hele tiden har holdt seg godt orientert om innholdet i, først, uttredelsesavtalen. Dernest har man en reserveløsning som regulerer Norges forhold til EU, ikke minst på de områdene som er viktige for Norges borgere i Storbritannia, og, kan man selvfølgelig også legge til, for borgere av Storbritannia som er i Norge. Så disse sakene har altså et veldig praktisk siktemål, og grepet når det gjelder særlig det siste, altså de to sakene som kommer i stand ved at det ikke blir noen avtalebasert uttreden av EU for Storbritannias vedkommende, er slik at man har valgt å avgi erklæringer i noteapparatet osv., som gjør at man kan beholde status quo i det rettslige forholdet mellom kongeriket Norge og Storbritannia.

Det er hele hensikten med disse øvelsene. Derfor har det da heller ikke avstedkommet vanlig partipolitisk uenighet om disse sakene, så jeg vil også benytte anledningen til å takke mine komitékolleger for utmerket samarbeid, og ikke minst for fleksible møtetidspunkter, slik at vi har kunnet avgi disse sakene, så de får virkning uansett hva som måtte skje i Westminster – men slik at tredjepart, norske borgere, Storbritannias borgere, ikke blir skadelidende ved at de blir hengende i et legalitetsvakuum. Det fortjener ikke våre borgere, våre bedrifter og våre myndigheter.

Martin Kolberg (A) []: Jeg viser først til saksordførerens framstilling av komiteens arbeid og slutter meg til det han sa i sitt innlegg.

Det er slik, som vi alle vet, at usikkerheten om brexit fremdeles råder i Storbritannia – og sikkert også vil gjøre det i lang tid framover, tror jeg. Nye avstemninger i kveld vil forhåpentligvis bringe noe mer klarhet om den videre skilsmisseprosessen mellom EU og Storbritannia.

I denne uavklarte situasjonen må norske myndigheters første prioritet være å ivareta norske interesser, norske arbeidsplasser, norske bedrifter, legemidler for norske pasienter osv. Derfor trenger norske myndigheter fullmakter til å håndtere denne uforutsigbarheten, til å handle raskt når og om det skulle bli nødvendig. Det er full enighet om dette.

Men la meg kort, uten at jeg vil overdrive denne advarselen – og jeg understreker at jeg sier uten å overdrive denne advarselen – få minne om at fullmakter til en regjering også bærer med seg en viss risiko for at de ikke blir brukt riktig, og særlig fullmakter i en så uoversiktlig situasjon som brexit-prosessen nå viser seg å være. Avtaler og forpliktelser vil kunne bli inngått i raskt tempo, avtaler og forpliktelser med konsekvenser Stortinget ikke nødvendigvis på forhånd har muligheten til å forutse.

La meg derfor avslutte med å understreke Arbeiderpartiets støtte til vedtakene vi i dag gjør i disse sakene, men samtidig også understreke at vi fra Arbeiderpartiets side forutsetter at regjeringen fortsetter å holde Stortinget løpende orientert og konsultert i den videre brexit-prosessen, på en nødvendig og riktig måte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Brexit er viktig for Noreg, slik Storbritannia er ein viktig del av norsk historie og samtid.

Etter den andre verdskrigen stod Noreg og Storbritannia saman i synet på overnasjonalitet og i felles interesse innanfor sikkerheit og handel. Bygd på sterk motstand mot overnasjonalitet oppretta Storbritannia og Noreg EFTA i 1960 heller enn å gå inn i EEC. Seinare følgde Noreg etter kvar gong britane søkte om medlemskap, som fleire gonger vart blokkert av Frankrike. Då trekte Noreg sine søknader òg. Men etter 1972 valde me å gå kvar vår veg, og banda vart noko lausare. I tillegg til Storbritannia voks Tyskland, Sverige og fleire andre fram som store eksportland for Noreg.

No er Storbritannia igjen Noregs viktigaste handelspartnar – m.a. på grunn av den store eksporten vår av olje og gass – og det er heilt nødvendig at me får forhandla fram ein omfattande bilateral handelsavtale når brexit er ein realitet.

At Storbritannia skulle verte medlem av EFTA no – og dermed òg av EØS – synest ikkje truleg, i og med at EØS-avtalen har utvikla seg til å verte ein så gjennomgripande avtale, ikkje minst når det gjeld innvandring og aksept av EUs omfattande regelverk for den indre marknaden. Kva stortingsfleirtalet ville sagt om den saka kom på bordet, er uvisst, men det er vel ikkje slik at ein til sjuande og sist ville gått imot det, vil eg tru, trass i den store entusiasmen for EU.

I dagens situasjon registrerer eg uro for næringslivet. For maritim transport finst ingen avklaringar i tilfelle «hard brexit». Det uroar administrerande direktør Harald Solberg i Rederiforbundet, ifølgje utsegner til E24 i går. Regjeringa har ikkje makta å finne føreseielege løysingar, m.a. for dei meir enn 10 000 anløpa til norske skip i Storbritannia. Det utgjer ein stor økonomi, og me kan ikkje undervurdere dei økonomiske konsekvensane ved ein slik usikker situasjon.

Utanriksministeren uttrykte i eit innlegg under førre sak at ho var forundra over Senterpartiet, og at det var umogleg å leggje fram desse sakene tidlegare, at me altså kunne ha unngått ei slik hastebehandling som me no har hatt. Vel, me har som sagt – òg tidlegare av denne representanten – visst om brexit i to år. Eg trur nok at den eksportretta delen av norsk næringsliv heller enn forundring over Senterpartiet deler uroa som Harald Solberg i Rederiforbundet uttrykkjer, og at det meste er usikkert ved ein «hard brexit», for Noregs del.

Uansett kva som måtte vere gjort eller ikkje, og årsaka til det, er me samde med alle dei andre partia i dag om at det er nødvendig å gjere dei vedtaka som Stortinget skal gjere. Regjeringa får fullmaktene dei ber om, men me forventar at dei vert brukte berre – og er eigna – til Noregs beste. Me forventar òg at me får informasjon om korleis fullmaktene vert brukte, om framdrifta i arbeidet, og at me får moglegheit til – gjennom informasjon og gjennom dei konsultasjonane som vert gjorde, og gjennom saker som vert lagde fram – å vere med i ein diskusjon om eit så viktig tema som forholdet vårt til Storbritannia i dei komande åra. Det fortener Stortinget, det fortener forholdet vårt til ein svært viktig handelspartnar og alliert gjennom mange tiår.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Stortinget skal i dag behandle forslag til lovvedtak og stortingsvedtak for å sikre en overgangsperiode i forbindelse med Storbritannias uttreden fra EU. Jeg syns saksordfører og også representanten Kolberg redegjorde godt for innholdet i dette. Som representanten Kolberg sa, trenger regjeringa fullmakter til å håndtere den uforutsigbarheten som nå er. Det er en uforutsigbarhet som ikke Norge har bidratt til. Dette er utenfor vår kontroll. Vår jobb som regjering er å bidra til å skape mest mulig ro og forutsigbarhet i en situasjon vi ikke rår over, fordi vi ikke sitter og forhandler om denne utmeldingsavtalen eller andre forhold mellom EU og Storbritannia.

Jeg er veldig glad for at Stortinget har behandlet disse sakene raskt, og jeg er også veldig glad for å konstatere at utenriks- og forsvarskomiteen i innstillinga uttrykker tilfredshet med proposisjonen.

Vi har holdt, og vi holder, svært nær kontakt både med Storbritannia og med EU, og selvfølgelig også med de andre EØS-landene, Liechtenstein og Island, for å få til best mulig løsninger. Det er viktig at vi nå har fått til avtaler både for det tilfellet, som jeg nå straks skal komme inn på, at det ikke blir en ordnet uttreden av EU for Storbritannias del, og at vi også har det nødvendige institusjonelle rammeverket for å håndtere Norges tilknytning til en overgangsperiode, dersom det skulle bli resultatet.

Dersom en overgangsperiode inntrer, vil tilstanden for alle praktiske formål bli som i dag, at vi behandler Storbritannia som om de var et EU- og EØS-medlem i en periode som i første omgang er satt til å vare fram til utløpet av 2020, men med mulighet for forlengelse.

Det som er utfordringen, er selvsagt dersom vi kommer i en situasjon hvor vi ikke har en ordnet uttreden. Jeg har både i dag og ca. månedlig i månedene vi har bak oss, orientert Stortingets europautvalg om framdriften i regjeringas arbeid med avtaler med Storbritannia dersom det blir en uttreden uten en avtale.

Det overrasker meg litt at Senterpartiet i denne debatten gjentar påstandene som de hadde i den utenrikspolitiske debatten. Senterpartiet og representanten Navarsete deltok på møtet i Europautvalget tidlig i morges og fikk høre det stikk motsatte om hva Norge har gjort, og hvilke avtaler som er inngått. La meg derfor kort gjenta: Det kanskje aller viktigste arbeidet vi gjorde, var å sikre en avtale for borgernes rettigheter dersom det kom en situasjon hvor Storbritannia ikke hadde en ordnet uttreden. Det er viktig for de ca. 20 000 norske borgerne som bor og jobber i Storbritannia, og det er viktig for de ca. 15 000 britene som bor og jobber i Norge. Stortinget behandler i dag også samtykke til å inngå en avtale om dette.

På samferdselsområdet har vi en ferdigforhandlet og parafert bilateral luftfartsavtale, som kommer til å sikre videreføring av dagens flytrafikk. Vi har også ferdigforhandlet en bilateral veitransportavtale med Storbritannia som sikrer markedsadgang for både gods- og passasjertransport. Den signeres mandag 18. For maritim transport har Storbritannia foreslått en brevveksling med gjensidige politiske erklæringer, som er noe også Norge mener tilfredsstiller det vi trenger. Det pågår forhandlinger på fiskeriforvaltningsområdet.

For handel med varer, som er et stort og viktig område, ble det i går enighet mellom forhandlerne. Det gjenstår noe «legal scrubbing», altså en del formaliteter på jus og teknikk, men avtalen og det innholdsmessige er man enige om. Norge og Storbritannia får da et avtalefestet grunnlag for videreføring av handel med varer også i tilfelle «no deal». Dette er det meget få land som har oppnådd, og det betyr f.eks. fortsatt tollfri adgang for industrivarer. Jeg kan i denne sammenheng også nevne at hvis eksport av norsk gass hadde blitt ilagt toll til Storbritannia, ville det utgjort i størrelsesorden 550 mill. kr i året. Det unngår vi nå, med den avtalen som er inngått.

Alle tollpreferanser og tollfrihet videreføres. Tollkvoter som har gitt tollfri adgang til varer, videreføres. Avtalen muliggjør videreføring av dagens handel med fisk og landbruk, og det blir etablert et grunnlag for å forhandle om en mer omfattende framtidig permanent frihandelsavtale, inkludert handel med tjenester.

Jeg er derfor dypt uenig i det Senterpartiet forsøker å påstå – nok en gang – om at regjeringa ikke har maktet å finne forutsigbarhet for disse områdene. Tvert imot, regjeringa har gjort alt vi kan innenfor de uforutsigbare rammene som andre har skapt, og vi har skapt en forutsigbarhet for både borgere og næringsliv som er veldig viktig.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: I førre replikkrunde spurde eg statsråden om kvotar, knytte til utviklinga no når Storbritannia ikkje vert ein del av EU lenger. Då svara statsråden knytt til artikkel 19-forhandlingane, altså om landbruk. Men det kanskje aller mest interessante når det gjeld dei kvoteforhandlingane, er det som er knytt til fiskeriforvaltninga – og som det no vart sagt frå talarstolen, går det føre seg samtalar om det. Der er det eit prinsipielt viktig spørsmål, for i dag er det EU samla som Noreg har avtale med, og fiskerikvotane gjeld sjølvsagt EU som heilskap. Er det frå EU vilje til at Storbritannia skal ha sin del av EU-kvotane, eller ynskjer EU å halde på dei kvotane sjølv, og så må Noreg og Storbritannia eventuelt forhandle fram nye kvotar?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Dette er et område som er et veldig godt eksempel på at regjeringa helt fra brexit var et faktum, har inngått i samtaler og forhandlinger for å håndtere en del av de store og komplekse problemstillingene som naturlig nok ikke kan finne sin løsning før Storbritannia er ute av EU, og det framtidige forholdet skal legges.

Vi har altså siden 2016 jobbet med hvordan det framtidige samarbeidet mellom Norge, EU og Storbritannia skal være når det gjelder fiskeriforvaltning. Vi går nå etter hvert over i en mer operativ forhandlingsfase. Vi kommer ikke her og nå til å snakke om forhandlingsposisjoner, naturlig nok, men både helheten og strukturene i fiskeriavtalene vil vurderes når disse posisjonene skal utformes.

Et av de sentrale områdene framover blir spørsmålet om framtidig kvotebytte. Det er en viktig del av drøftelsene med EU og Storbritannia. Vi har allerede i dag en avtale som er inngått for 2019, og som vi ønsker skal vare det året.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg har stor forståing for at ein ikkje vil gå inn på dei konkrete avtalane, sjølvsagt, det er det heller ingen som forlanger. Men det ville vere av interesse å høyre kva haldning regjeringa har til dette spørsmålet, for det er jo eit prinsipielt spørsmål som ikkje nødvendigvis går direkte inn i forhandlingane. Er det slik at Noreg vil meine at dei kvotane som i dag ligg føre, og som Storbritannia har ein stor del av, sjølvsagt, i og med at Storbritannia er ein større fiskerinasjon enn mange andre land i Europa, då bør skiljast ut og vere ein del av dei forhandlingane som Noreg og Storbritannia skal ha? Det er eigentleg eit veldig stort spørsmål. For dersom dei framleis skal vere for EU – spanske trålarar og andre – mens Storbritannia skal ha nye kvotar, har me ein heilt annan situasjon. Det er jo eit spørsmål som fortener merksemd.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Og oppmerksomhet kommer det selvsagt også til å få når vi nå er på vei over i en mer operativ forhandlingsfase. Dette er også et viktig tema på fiskeriministerens agenda, som han jobber mye med. Men jeg ønsker av åpenbare årsaker ikke nå å gå nærmere inn på hvilke forhandlingsposisjoner eller hvilke forhåndsoppfatninger Norge har rundt det. Det viktige for oss er at vi allerede tidlig etablerte denne dialogen, nettopp fordi – som representanten Navarsete helt riktig sier – dette er et særdeles viktig område for Norge. Vi ønsket å være tidlig i inngrep med både EU og Storbritannia på dette. Det er rett og slett fordi mange av de avtalene vi har i dag, som vi ser fungerer, er viktige også i en framtidig fiskeriforvaltning. Det er også behov for å gjøre noen andre ting, men jeg ønsker av forhandlingstekniske hensyn ikke å gå inn på det akkurat her og nå.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Kan då statsråden stadfeste at regjeringa vil kome til Stortinget og orientere på eigna måte, som det heiter, før ein går inn i dei meir konkrete forhandlingane på dette området? Dette er ei så stor sak at her bør òg Stortinget vere involvert før regjeringa på ein måte låser sine posisjonar.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Som representanten Navarsete jo har sett på de ca. månedlige møtene i Europautvalget, er det sjelden mangel på statsråder som ønsker å komme og orientere Stortinget om aktuelle europapolitiske saker, og i dette tilfellet er det naturlig at fiskeriministeren redegjør nærmere for dette. Det er også et ønske regjeringa har, å holde Stortinget godt informert og involvert.

Audun Lysbakken (SV) []: La meg bare kort slå fast at også vi er tilfreds med at vi nå får gjort disse vedtakene som forbereder Norge bedre på brexit.

Den debatten vi hadde i sted, bar litt preg av at det fortsatt i norsk politikk og i norsk offentlighet hersker litt forvirring rundt hva som faktisk skjer i Storbritannia, der man nå diskuterer skilsmisseavtalen. Men vi får forutsette at Storbritannia på den eller andre måten kommer seg ut av EU, og da vil spørsmålet om hvilken framtidig handelsavtale som skal regulere forholdet mellom EU og Storbritannia, for alvor komme på bordet. Det er også et svært viktig spørsmål for Norge.

Jeg kunne derfor tenke meg å spørre statsråden: Hva tenker regjeringen nå om hvilken posisjon og rolle Norge skal spille når de forhandlingene – på et eller annet tidspunkt – kommer i gang?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Dette er også et stort og viktig spørsmål, og fra regjeringas side har vi lagt veldig tydelig vekt på at vi ønsker å beholde et så nært og friksjonsfritt handelsforhold til Storbritannia som mulig. Dette er en usedvanlig viktig handelspartner for Norge. Vi ønsker – bl.a. gjennom det vi legger opp til i Stortinget i dag om overgangsperioden – å videreføre så mye som mulig av det vi har i dag. Men så vil det bli endringer når britene går ut av EU, det er det ikke tvil om, og det må vi også forholde oss til.

Så lenge britene foreløpig ikke har begynt å forhandle om sitt framtidige forhold til EU, vet vi heller ikke helt hvor tett og hvor omfattende det blir, og hvor mye av det vi kan speile eller koble oss på, f.eks. gjennom EØS-avtalen. Det ville være fordelaktig hvis vi kunne gjøre det på en del områder, fordi det skaper forutsigbarhet. Men vi er også fullt ut forberedt og innstilt på at vi skal inngå i egne frihandelsavtaler med Storbritannia som dekker de fleste områder som i dag dekkes gjennom EØS-avtalen. Jeg oppfatter også veldig klart at det på britisk side er et tilsvarende ønske om å få til et tett og nært handelsforhold, og så friksjonsfritt som mulig.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er jeg enig i. Så vil det også være et spørsmål om hvilken rolle og syn Norge skal ha på den karakteren som en endelig handelsavtale mellom EU og Storbritannia får, nettopp fordi den vil ha så mye å si også for oss. Tenker regjeringen at det vil være naturlig at Norge skal ha et syn på hva en god avtaleform mellom Norge og Storbritannia er? Og hvis Norge skal ha det, vil det være naturlig å ha en debatt om det i Stortinget først?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg tror vi alle skal ha respekt for at Norge ikke erEU-medlem, og at vi derfor ikke deltar i forhandlingene, selv om noen av oss selvfølgelig skulle ønske at vi var det. Det betyr også at vår innflytelse over hvilke avtaler EU og Storbritannia til slutt kommer fram til, er liten.

Når det er sagt, har regjeringa veldig tydelig gitt uttrykk for at vi mener det beste i den fasen vi er i nå, ville være en ordnet uttreden, altså med en overgangsavtale, fordi det også ville tjene våre interesser best og skape mest forutsigbarhet. Vi er likevel veldig klar over at det er et utfall som ikke nødvendigvis er gitt, særlig ikke etter de siste ukenes diskusjoner, og det er også grunnen til at vi helt fra starten av har forhandlet disse andre avtalene for dersom det kommer til et tilfelle av uttreden uten avtale.

Så mener nok jeg at det viktigste for Norge er å se på hvordan vi best kan ivareta norske interesser, enten ved at vi kan speile en del av det avtaleverket som kommer fram mellom Storbritannia og EU, eller at vi på andre måter forhandler egne avtaler, og de vil naturlig nok også bli gjenstand for diskusjon i Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Innledningsvis vil jeg takke for at Stortinget har behandlet proposisjonene raskt. Som utenriksministeren har gjort rede for, er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til om Storbritannia vil tre ut av EU, med eller uten en utmeldingsavtale, og om uttreden vil skje den 29. mars eller på et senere tidspunkt. Det er derfor viktig at vi er forberedt på alle eventualiteter.

Utenriksministeren har redegjort for sine forslag knyttet til en situasjon der det blir en utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia, som inneholder en overgangsperiode. Jeg vil nå redegjøre for mine forslag, i hovedsak knyttet til en situasjon der Storbritannia forlater EU uten en utmeldingsavtale.

Som kjent er proposisjonen delt i en lovdel og en samtykkedel. Jeg vil først si noen ord om lovforslagene. Regjeringen har for det første foreslått en forskriftshjemmel som gir regjeringen mulighet til å fastsette forskrifter om forhold som berøres av at Storbritannia trer ut av EU. Forskrifter gitt med hjemmel i denne bestemmelsen vil bare få virkning dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholder bestemmelser om en overgangsperiode.

Med mindre noe annet besluttes av EU og Storbritannia, kan dette skje allerede 29. mars. Forskriftshjemmelen vil kunne benyttes til både å fastsette forskrifter til gjennomføring av bilaterale avtaler med Storbritannia, gjennomføring av EØS- eller Schengen-relevante vedtak fra EU eller rent nasjonale tiltak. Jeg anser det som viktig at regjeringen på denne måten får mulighet til å fastsette tiltak for å avdempe negative virkninger av en eventuell uttreden uten utmeldingsavtale.

Regjeringen foreslår videre en forskriftshjemmel i utlendingsloven som vil benyttes til å gi forskrift for å sikre fortsatt opphold i Norge for britiske borgere som er lovlig i Norge etter EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av personer idet Storbritannia trer ut av EU. Regjeringen er opptatt av å sikre retten til opphold i Norge for denne gruppen uavhengig av utfallet i forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Det er framforhandlet to ulike avtaler med Storbritannia, som har regler om fortsatt rett til opphold: én som speiler relevante deler av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia, og én med begrenset avtale for det tilfellet at Storbritannia trer ut av EU uten utmeldingsavtale. Forskriftshjemmelen kan brukes til å gjennomføre regler om opphold etter begge disse avtalene.

Jeg går nå over til avtalen om borgernes rettigheter. Jeg anser dette som en viktig avtale, både for å sikre norske borgeres rettigheter i Storbritannia, og for å skape klarhet for britiske borgere som har oppholdsrett i Norge i dag. Jeg er derfor glad for at utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig har innstilt på at Stortinget skal gi forhåndssamtykke til å inngå denne avtalen.

I proposisjonen uttales det at det ikke er forventet endringer i avtalen, og at teksten vil bli forelagt Stortinget på nytt dersom det skulle oppstå vesentlige endringer. Jeg vil gjerne opplyse Stortinget om at det er foretatt enkelte mindre endringer i teksten i forhold til teksten som er vedlagt proposisjonen. Det er for det første foretatt noen rent språklige endringer. Det er videre foretatt en endring i artikkel 13, som sikrer at våre forpliktelser etter denne avtalen samsvarer med våre forpliktelser etter Schengen-samarbeidet. Ingen av endringene er ansett som vesentlige.

Jeg vil nok en gang takke Stortinget for rask behandling og håper at Stortinget fatter vedtak i samsvar med innstillingene fra justiskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for sak nr. 5): Jeg har også lyst til å takke komiteen for velvillighet gjennom den raske behandlingen vi har gjennomført.

Jeg har kanskje fritidsproblemer, men jeg har brukt uforholdsmessig mange kvelder og netter på å se videoer fra det britiske parlamentet om brexit-forhandlingene. Man kan si mye om det som foregår, men de har det i hvert fall livligere enn det vi har, det kan det ikke være mye tvil om. Men oversiktlig, det er det ikke. Det er veldig vanskelig å henge med i svingene på hva som skjer fra dag til dag.

Derfor mener jeg at den proposisjonen som ligger foran oss, er god, og det arbeidet som er gjort i departementet og i de andre departementene, er imponerende. Det er en veldig god løsning – det er gjort godt arbeid både med proposisjonen og med tilhørende avtaler.

Det gis vide fullmakter, og det er ikke helt uproblematisk å gjøre det på den måten, men det er tidsavgrenset. Regjeringen sier de kommer tilbake med nødvendig lovarbeid hvis det er nødvendig, og det er veldig bra.

For oss som ønsker et sterkt Storbritannia, et sterkt Europa og gode relasjoner til våre venner begge steder, er det litt trist å se det som skjer. Det må vi kunne være ærlige om. Det er oppsiktsvekkende at det finnes krefter i Norge som ser på dette og likevel tenker at Norge bør ha en framtid uten EØS-avtalen.

Jeg forstår det representanten Lysbakken sier om at det er nyanseforskjeller. Men intensjonen om at Norge skal tre ut av en så god avtale, er tindrende klar. Da er jeg veldig interessert – og jeg tror det er veldig mange andre som er interessert – i å høre hva de ser for seg som alternativ. Hva er denne superavtalen man ser for seg? Jeg tror Theresa May hadde vært veldig glad for noen råd hvis det er noen som sitter på en hemmelig fasit om hvordan dette skal gjøres. Jeg tror dessverre ikke det er så enkelt. Jeg tror vi skal være glad for, tross alt, at vi har den avtalen vi har.

Det må også være lov å håpe på at det regelverket vi legger opp til i dag, aldri ser dagens lys – at man enten finner en løsning, eller at det kanskje til og med aldri blir noe av en brexit. Men om det blir en hard landing, skal vi være klare. Det er vi med denne proposisjonen, og det skal regjeringen ha honnør for.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Regjeringa har kome til Stortinget i siste liten før brexit og ber om fullmakt til å gjere nær kva som helst på eit kva som helst av departementets ansvarsområde. Dette inkluderer tiltak som fråvik gjeldande lovgjeving. Denne framgangsmåten vitnar om at regjeringspartia ikkje har gjort det forarbeidet som vi kunne forvente at dei burde ha gjort. Eg forstår at det er ein særdeles kompleks situasjon, og at det har vore krevjande å få oversikt over eventuelle konsekvensar av brexit. Dette unnskyldar likevel ikkje passiviteten vi har sett frå regjeringa i denne saka. Regjeringa kunne ha sørgt for å vere meir imøtekomande overfor Storbritannina og ført ein sjølvstendig norsk strategi i denne saka. Senterpartiet har fleire gonger påpeikt at med omsyn til norske interesser må regjeringa leggje fram ein strategi for ulike scenario for brexit – og for korleis dette skal handterast.

Det er i norsk interesse at forholdet til Storbritannia er mest mogleg avklart i det tilfellet at det vert brexit utan avtale. Det handlar om at det er føreseieleg for næringslivet, og vi har høyrt her om fiskeri, og om kvotar spesielt. For borgarane er også dette med manglande legemiddel viktig, noko vi no har sett fleire eksempel på. Mykje kunne vore gjort for å sørgje for ein mjukare overgang ved ein hard brexit. Den manglande førebuinga til regjeringa har no sett oss i ein vanskeleg situasjon. I proposisjonen viser departementet til fleire utfordringar som det ikkje vert skissert noka løysing på. Blant anna vert det peikt på at ein brexit utan avtale kan føre til legemiddelmangel i Noreg, dette i ei tid då legemiddelmangelen i landet allereie er ein høg risiko – historisk høg. Det er ikkje akseptabelt at Noreg vert sett i ein slik situasjon. Det er viktig å få på plass avtalar for vidare samarbeid med Storbritannia etter brexit. Regjeringa må sørgje for at desse avtalane kjem på plass så snart som mogleg.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tenkte jeg ikke skulle ta imot invitasjonen til en ny runde på EØS-debatten nå, for det hadde vi på dagsordenens sak nr. 1 i dag, så det har vi allerede diskutert grundig. Jeg vil bare minne Høyre og representanten Frølich om at en ikke kan fortsette både å kreve svar på hva alternativet til EØS er, og gå imot alle forslag om å utrede alternativene. Nå ligger det et forslag i Stortinget om å utrede alternativene til EØS, så hvis Høyre nå er ivrig etter å få svarene på bordet, foreslår jeg at de stemmer for vårt forslag om det. Det imøteser jeg med forventning.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg kunne rett og slett ikke la være å ta ordet etter det siste innlegget fra Senterpartiet. Jeg vet ikke om det er mangel på å erkjenne realitetene, eller om innlegget var ferdigskrevet for flere måneder siden – for det tilfellet at regjeringa ikke hadde gjort en jobb – men det er usedvanlig uinformert, og det er direkte feil det som kommer fra representanten.

Det har altså ikke vært noen passivitet fra regjeringas side. Vi har helt siden brexit var et faktum, holdt på med forhandlinger for å ivareta norske interesser best mulig. Og det er ikke slik at det i dag er en usikkerhet om hva resultatet skal bli på sentrale områder, for det har vi forhandlet om. Det eneste vi ikke kan kontrollere, er hva forholdet mellom EU og Storbritannia blir, og hva slags vei ut av EU Storbritannia til slutt velger. Det får selvfølgelig innvirkning på om vi får en overgangsperiode, eller om vi må gå rett på de avtalene vi har forhandlet, for det tilfellet at det ikke blir en overgangsperiode.

Når det gjelder legemiddelmangel, jobber Helsedepartementet og Legemiddelverket nå for å kartlegge dette. Jeg har orientert om dette i Europautvalget tidligere, for flere måneder siden, og det ligger jo også i den forskriftshjemmelen som vi i dag skal vedta, en mulighet til å bruke denne hjemmelen ved nødvendige tiltak.

Det er også slik at når to parter skal forhandle, må begge parter ha kapasitet til å forhandle samtidig. Vi er ikke de eneste britene forhandler med, og jeg tror man skal ha en viss respekt for at britene har begrenset forhandlingskapasitet når de nå skal håndtere alle sider ved brexit, først og fremst forholdet til EU og det å få håndtert brexit på en god måte. Det betyr at de avtalene vi har inngått, enten det gjelder en overgangsperiode eller det gjelder scenarioet uten en overgangsperiode, dekker de viktigste områdene for Norge, for borgernes rettigheter, for næringslivet, og dette er noe vi har tett dialog med næringslivet om. Næringslivet opplever at vi både tar ansvar og tar på alvor de bekymringene de har hatt, og de er godt fornøyd med det regjeringa har gjort for å sikre best mulige avtaler.

Så må jeg få avlegge en ørliten visitt til poenget om at vi burde brukt tida på å legge fram strategier for de ulike scenarioene. Det har vi ikke mulighet til å bruke tid på. Det vi i stedet har brukt tid på, er å forhandle de konkrete avtalene, slik at når Storbritannia går ut av EU, enten det blir 29. mars eller senere, enten det blir med en avtale eller uten, så er vi klare, vi har lagt grunnlaget for å ivareta norske interesser. Jeg er ganske overrasket over at Senterpartiet mener at vi skulle brukt tida på et strategiseminar i stedet for å bruke ressursene våre på å forhandle for å ivareta norske interesser.

Michael Tetzschner (H) []: Da vi arbeidet med denne saken, merket vi oss at det i Storbritannia ble fremsatt kritikk mot britisk UD fordi de skulle forhandle 30 provisoriske avtaler med dette reservepreget – vi har 4 i dag – for Norges vedkommende, og britisk UD ble kritisert for at bare 6 av de 30 avtalene var landet. Det var jo ingen der som kom på den ville ideen at det var de som sto på utsiden og trengte et regulert forhold til Storbritannia, som var å bebreide i dette, og det var heller ikke brukt som forsvar fra britisk UD når de da sa: Nei, vi har ikke fått tak i de andre. Forklaringen var jo nettopp, som også utenriksministeren var inne på, at dette er et meget presset embetsmannsapparat som jobber under høytrykk. Da vil jo den fremstillingen som gis her i dag, ikke være i samsvar med realitetene, men være mer tilpasset et virkelighetsbilde som man kan forstå hvis man er på ukritisk jakt etter argumenter mot regjeringen. Men jeg synes ikke det tjener representantene til ære å bruke rett og slett feilfremstillinger av fakta, og såpass vridde fakta, som grunnlag for å kritisere regjeringen.

Når jeg likevel skal ha ordet her, må jeg også si: Vi gir nå en lovhjemmel til regjeringen, og det er omtalt at de får ganske vid forskriftsadgang. Så vet vi fra tidligere at Stortinget ikke har oversikt over hvordan regjeringen forvalter sin delegerte lovgivningsmyndighet – for det å gi forskrifter er jo delegert lovgivningsmyndighet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen foretar, heroisk nok, en stikkprøvekontroll, men tilfanget av forskrifter er så stort at det er ikke snakk om for Stortinget å kontrollere dette én til én. Jeg kunne tenke meg å høre utenriksministerens syn på om man i dette tilfellet – siden man gir så vide hjemler, og de skal underbygge de praktiske behov her – når alt har roet seg, er villig til å rapportere samlet til Stortinget, f.eks. til kontrollkomiteen, for å si hvordan disse hjemlene ble brukt. For da har også nasjonalforsamlingen en viss styring med – i hvert fall en etterkontroll med – hvordan denne fullmakten blir benyttet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2–5.

Forrige kapittel
Neste kapittel