Jonas Gahr Støre (A) [10:04:59]: Denne regjeringen la fram forslag – ja, det skulle bare mangle. Stortinget ba om det. Og den gjorde det motvillig. Vi har tatt opp dette siden desember 2014, så det har vært en sak som både fagbevegelsen og partiene på Stortinget har vært opptatt av. Det regjeringen la fram, var ikke godt nok for Stortinget, slik at den ble presset til å utvide ordningen.

Det som er tydelig her, er at det man er imot, følger man dårlig opp. Det er regjeringens klare ansvar å sørge for at Stortingets vilje blir fulgt opp. En av grunnene til at dette nå skjer der ute, er at tilsynet er altfor dårlig. Det bør jo være slik at når det kommer nye regler, må tilsynet være på plass med en gang for å slå ned på gammel atferd som skal endres, og spore til ny atferd som lovverket ber om. Oppfølgingen og kontrollen og tydeligheten av å sikre reglene følges for dårlig, og inntrykket som da kommer, er at man kan fortsette som før.

Stortingsflertallet som vedtok innstramningene, åpnet for å gi tilsynsansvaret for ulovlig innleie til Arbeidstilsynet. Dessverre hoppet Kristelig Folkeparti av og stolte på regjeringens klare forsikringer om at de ville rydde opp. Nå har det gått ett år. Regjeringen har jobbet på lavgir, og eksempler fra media viser at det er store konsekvenser. Hvorfor har ikke regjeringen sikret at de nye innleiereglene følges opp gjennom godt tilsyn?

Statsråd Anniken Hauglie [10:06:10]: Innleiereglene trådte i kraft 1. januar 2019. De har akkurat begynt å virke. Og vi følger opp Stortingets vedtak – hvert eneste ett av dem følges selvfølgelig opp, det skulle bare mangle. Ett av vedtakene krever litt mer utredning, bl.a. fordi det innebærer at Arbeidstilsynets kompetanse sannsynligvis vil bli endret. Det må vi selvfølgelig utrede nærmere hvordan vi skal gjøre, og det skal vi gjøre sammen med partene.

Det som representanten Gahr Støre hopper bukk over, er at det har vært stor uenighet mellom partene om hvordan man skulle løse innleiediskusjonen. Det er også bakgrunnen for at det forslaget som vi la fram for Stortinget, var et balansert forslag som tok hensyn til de ulike partenes ønsker og behov. Vi mente at vi klarte å finne en balansert løsning på det. Der var opposisjonen uenig og ønsket å gå lenger. Konsekvensen av det er for tidlig å si. Jeg ser allerede nå at det er flere som tar til orde for å forby all type innleie. Jeg tror det vil være svært uheldig for store deler av norsk ikke bare næringsliv, men også arbeidsliv, som i dag er avhengig av å kunne leie inn arbeidskraft for å kunne løse også de lovpålagte oppgavene sine.

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:12]: Det har aldri vært Arbeiderpartiets linje å forby vikarer eller innleie. Det er mulighet for det i deler av regionene hvor tilstanden er spesielt alvorlig. Men vi har ikke gått inn for det.

Det som er interessant her, er: Ja, det trådte i kraft 1. januar, men det har vært et tema i ett år, og så skal man utrede kompetansen til tilsynsmyndighetene etter at det trer i kraft. Det syns jeg er gal rekkefølge og vitner igjen om at det er ganske motvillig.

Det at det er ulikt syn mellom partene i arbeidslivet, er ikke overraskende. Det er jo deler av arbeidsgiversiden som har ønsket innleiesystemet. Andre deler av arbeidsgiversiden, som er seriøse aktører, ønsker det ikke. Men poenget her har vært å følge opp det arbeidstakere, de som sto foran Stortinget for ett år siden, påpekte, nemlig at mennesker på jobb får dårlige, utrygge jobber og ikke hele, faste stillinger med dette systemet.

Og igjen må jeg stille spørsmålet: Hvorfor har man ikke fra dag én når et nytt regelverk kommer, hatt et tilsyn med kompetanse, myndighet og autoritet til å følge opp at reglene følges?

Statsråd Anniken Hauglie [10:08:13]: Alle vedtak fattet i denne sal om innleie følges opp av regjeringen. Det er veldig vanskelig for regjeringen å skulle følge opp et vedtak som ennå ikke er fattet. I det øyeblikk vedtakene blir fattet, følger vi selvfølgelig opp. Noen av vedtakene som knytter seg til tilsyn, vil kunne endre Arbeidstilsynets kompetanse betydelig, og vi må selvfølgelig også utrede konsekvensene av det.

Så er det viktig også å understreke, som jeg sa i mitt første svar, at mye av dette arbeidet gjøres også langs andre akser enn gjennom tilsynet til Arbeidstilsynet. Vi har en storstilt satsing nå mot arbeidslivskriminalitet, mot useriøse aktører, sammen med partene i arbeidslivet og sammen med tilsynsmyndighetene, som viser at vi nå klarer å ta langt flere useriøse enn det vi noen gang har klart å gjøre.

Det er heller ikke riktig at vi ikke følger opp med tilsyn. Arbeidstilsynet har flere tilsyn nå enn tidligere og veileder flere enn tidligere. Og det vi ser, er at resultatene er gode: Man tar flere, og det blir tryggere og mer seriøst i norsk arbeidsliv nå enn det har vært tidligere.

Arild Grande (A) [10:09:23]: I går møtte jeg tre arbeidere, Trym, Bjørn og Olav, som har streiket i 261 dager for noe som burde ha vært en selvfølge: retten til å få tariffavtale. Bedriften de jobber i, møter dem ikke bare med en kald skulder når det gjelder kravet om tariffavtale, den har ikke hatt lærlinger på sju år, selv om den har inngått kontrakt med det offentlige, som krever lærlinger. Den driver med organisert streikebryteri, og etter nyttår drev den også med ulovlig innleie.

Eksempelet viser at bedrifter som bryter én del av arbeidsmiljøloven, gjerne også bryter andre deler av den. Når man bryter de nye reglene om innleie, er det noen ganske andre ting som ikke er på stell. Synes ikke statsråden det taler for at det nettopp er Arbeidstilsynet som bør føre tilsyn med det nye regelverket, da de har kompetanse også på andre deler av arbeidsmiljøloven?

Statsråd Anniken Hauglie [10:10:24]: La meg si: Jeg er helt enig med representanten i at det er svært uheldig at denne type aktører kan drive. Jeg kjenner ikke saken utover det som blir sagt av representanten Grande, men vi ønsker ikke useriøse aktører i norsk arbeidsliv. Derfor har vi også intensivert arbeidet for å luke dem ut. Vi har levert tre strategier mot arbeidslivskriminalitet, i samarbeid med partene og tilsynsmyndighetene. Vi ser at det gir resultater.

Noe av det vi har gjort, er bl.a. å stramme inn regelverket for offentlige anskaffelser, det som handler om antall kontraktledd, og også at man skal ha lærlinger. Vi har også i tildelingsbrevene i fjor og i år til alle offentlige virksomheter vært veldig tydelig på at de har plikt til å følge opp sine kontrakter, at de blir holdt – i motsetning til det som representanten her sier, at åpenbart det ene har blitt gjort. De skal følge opp kontraktene sine, og de skal også rapportere om det, for offentlig sektor må gå foran i arbeidet for å luke ut useriøse aktører. Dette er noe vi også kommer til å følge. Vi har nå flere tiltak i vår strategi mot useriøse aktører – for å luke ut de useriøse.

Arild Grande (A) [10:11:30]: Vi har prøvd å være tydelig overfor de statsrådene som har ansvar, bl.a. i dette tilfellet, hvor det er samferdselsministeren som har ansvaret for Statens vegvesen, men beskjeden fra regjeringen er at de er såre fornøyd med måten offentlige virksomheter organiserer sine kontrakter på. Når man har både manglende oppfølging fra dem som har ansvar som statsråder, og manglende tilsyn, er beskjeden fra regjeringen egentlig: Det er fritt fram for å fortsette som før for bemanningsbransjen. Vi ser at bemanningsbransjen overhodet ikke har tenkt å ta det ansvaret, ikke ønsker å ta det ansvaret, eller ikke er i stand til å ta det ansvaret. Og dette er såpass alvorlig at det må kraftigere lut til for å få ryddet opp én gang for alle.

Er statsråden villig til – hvis vi ser at de mange bruddene på innleiebestemmelsene fortsetter, hvis vi ser at man fortsetter med 5-prosentkontrakter – å vurdere unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og ha et avgrenset forbud til vi får ryddet opp én gang for alle?

Statsråd Anniken Hauglie [10:12:30]: Det var litt hummer og kanari, vil jeg si, i dette spørsmålet.

For det første er det ikke riktig at regjeringen ikke er opptatt av at offentlig sektor skal gå foran i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det er jo grunnen til at – punkt 1 – vi har strammet inn anskaffelsesregelverket for hva offentlige myndigheter skal legge vekt på ved inngåelse av kontrakter, ved anbud for offentlig sektor. Det var det denne regjeringen som innførte.

Det andre er, som jeg sa i mitt forrige svar, at vi i tildelingsbrevene til alle offentlige virksomheter også har sagt at de har plikt til å følge opp sine kontrakter, og rapportere om det. Det er nettopp fordi vi skal forsikre oss om at det ikke er nok bare å inngå en kontrakt, den skal også følges opp, og det skal rapporteres om det, for å sikre at de useriøse aktørene lukes ut, at kontraktene følges. Det var det denne regjeringen som gjorde.

Så antydes det av representanten Grande at bemanningsbransjen som helhet og som sådan er en gjeng med banditter. Det er ikke riktig. Nå er det kommet et helt nytt regelverk, som bemanningsbransjen skal tilpasse seg til – og selvfølgelig følge. Det skal vi også passe på at de gjør.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:13:46]: Stortingsflertallet, med Kristelig Folkeparti, la veldig vekt på at vi måtte ha et velorganisert arbeidsliv, for det var forutsetningen for trygghet i familielivet. Vi fikk innstramninger i arbeidsmiljøloven, og alle trodde jo da at vi også skulle få Arbeidstilsynet til å følge opp de innstramningene i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidsmiljøloven § 14-12. Nå har komiteen nettopp avgitt innstilling, og det er et forslag fra Senterpartiet hvor vi ba om det, og regjeringspartiene går imot det. Regjeringspartiene sier at dette må utredes og høres først. Mitt spørsmål er da: Når vil statsråden fremme en sak og sende på høring, slik at det raskest mulig kan bli samsvar mellom arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets oppgaver?

Statsråd Anniken Hauglie [10:14:33]: Representanten Lundteigen sier at flertallet i denne sal ønsker et velorganisert arbeidsliv, og holder posisjonspartiene utenfor. Vi er enige om at det er en enstemmighet i denne sal om at vi skal ha et velorganisert arbeidsliv med seriøse arbeidsgivere som ivaretar de ansattes rettigheter, hvor faste ansettelser skal være hovedregelen. La oss legge det til grunn. Det er også bra at vi tross alt har et arbeidsliv der de aller fleste trives og har det bra på jobb.

Så ble det i forbindelse med innleieproposisjonen vedtatt et forslag som vil kunne endre Arbeidstilsynets kompetanse ganske betydelig, bl.a. ved at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med privatrettslige avtaler, noe Arbeidstilsynet aldri har gjort. Det er min plikt som statsråd å følge utredningsinstruksen og gjøre de nødvendige utredninger av hva det vil si for Arbeidstilsynet, men også det som gjelder det rent prinsipielle. Når vi så har gjort den utredningen ferdig og er godt i gang, skal jeg selvfølgelig legge dette fram for Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:15:41]: Det er mange fine ord her i salen om et velorganisert arbeidsliv, men det er ikke ord som gjelder – det er lov, det er presisjon, det er oppfølging. Det er opposisjonens standpunkt, og det er vi glad for at vi fikk igjennom. Og så gjenstår Arbeidstilsynets rolle.

Loven ble vedtatt i juni 2018. Regjeringa har ennå ikke sagt noe om hva de vil komme med, og statsråden svarer nå ikke på når det vil komme. De fleste ser, ut fra hva som er praksis, at her må det være en instans som påser at loven følges. Jeg vil gjenta spørsmålet mitt: Når kommer statsråden med det høringsdokumentet som skal danne grunnlag for å gi Arbeidstilsynet en oppgave for å følge opp § 14-12, bl.a., i arbeidsmiljøloven?

Statsråd Anniken Hauglie [10:16:29]: Jeg er for så vidt enig med representanten Lundteigen i at det ikke er ord som teller; det er fakta som teller. Det vi ser i norsk arbeidsliv, er at vi i all hovedsak har et veldig godt arbeidsliv, hvor ni av ti trives på jobb. Det er en stor grad av tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver – det er helsefremmende for de fleste. Så ser vi at det ikke gjelder for alle, og det skal vi selvfølgelig ta tak i, men jeg vil advare mot å framstille norsk arbeidsliv som noe annet enn det det er – det er faktisk veldig godt.

Etter at Stortinget fattet de ulike vedtakene i juni i fjor, satte vi i gang med å utrede det som går på Arbeidstilsynets kompetanse. Men det er en ganske stor endring som man vil måtte gjøre hvis man skal gjøre det som Stortinget har vedtatt, og det er viktig at vi utreder konsekvensene av det.

Jeg er opptatt av at man skal bli hørt. Vi må sende det ut på høring for å få innspill og synspunkter, og vi skal også diskutere med partene hvordan man eventuelt skal kunne endre Arbeidstilsynet til å gå til å skulle føre tilsyn med privatrettslige avtaler, noe Arbeidstilsynet aldri har gjort. Det vil bli en annen type tilsyn. Vi skal legge fram saken så fort som mulig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:17:33]: Jeg skjønner at det ikke er særlig prioritert fra statsrådens side å få oppfølgingen på plass, men jeg skal gå over til et nytt tema: midlertidige ansettelser i bemanningsbyråene.

I forbindelse med Prop. 73 L for 2017–2018 drøftet regjeringa spørsmålet om midlertidig ansettelse i bemanningsforetak og endte med å foreslå en lovendring som skulle gi bemanningsforetak lov til å ansette midlertidig, en ny § 14-9 andre ledd bokstav g. Det forslaget fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget. Vi har nå adgang til bemanningsforetak etter § 14-12 første ledd, som er vikariater, og § 14-12 andre ledd, som går på avtaler med fagforening med innstillingsrett hos innleiebedriften når det er lengre varighet. Etter begge disse lovparagrafene må ansatte som leies ut fra bemanningsforetak, være fast ansatt i bemanningsbyrået enten på heltid eller deltid. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Anniken Hauglie [10:18:32]: La meg først tilbakevise det som representanten påstår om at dette ikke er prioritert fra statsrådens side. Selvfølgelig er det prioritert fra statsrådens side å følge opp Stortingets vedtak, og som jeg sier: Vi gjør et utredningsarbeid. Når utredningsarbeidet er ferdig, skal det ut på høring, og så skal man behandle høringsinnspillene. Det er ikke veldig lenge siden dette ble vedtatt, og det er et ganske grundig utredningsarbeid som må gjøres, så det er ikke riktig at man ikke prioriterer det. Men man må også ha respekt og forståelse for at man må gjøre det nødvendige utredningsarbeidet som skal til.

Ja, Stortinget gjorde en rekke endringer i innleiebestemmelsene som gjør at det er vanskeligere for bemanningsbyråene nå sammenlignet med det tidligere regelverket. Det var også hensikten. Vi ønsker nettopp at flest mulig skal ha faste, ordinære stillinger også i bemanningsbyråene.

Audun Lysbakken (SV) [10:19:36]: Jeg synes statsråden må gi tydeligere svar når det gjelder innleie, for det vi opplever her, er en statsråd som er travelt opptatt med å skjønnmale situasjonen i norsk arbeidsliv, mens realitetene er at forskjellene i arbeidslivet øker, de ti prosentene som er dårligst betalt, har ikke hatt reallønnsvekst i det hele tatt det siste tiåret, sosial dumping er et alvorlig problem i en rekke bransjer – og så får vi bare høre om alt som er bra. Det vi trenger, er en statsråd som er villig til å ta tak i de problemene som finnes, og bekjempe den voksende ulikheten. En del av det er oppfølgingen av de nye innleiebestemmelsene.

Jeg møtte tillitsvalgte fra Fellesforbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund i Bergen for to uker siden. De viste meg de kontraktene de nå sitter med. Deler av bemanningsbransjen prøver å omgå det nye regelverket når det gjelder nulltimerskontrakter, med f.eks. stillingsprosenten 8,33 pst. og stillingsprosenten 3,8 pst. Dette er løsarbeidersamfunnet. Dette er en hån mot arbeidsfolk. Hva vil statsråden gjøre med det?

Statsråd Anniken Hauglie [10:20:44]: Det er mulig at ikke representanten Lysbakken følger så godt med på det som skjer i norsk arbeidsliv for tiden. Realiteten er at vi gjør mye for å bekjempe useriøse aktører. I begynnelsen av februar la vi fram den tredje strategien mot arbeidslivskriminalitet, sammen med partene og sammen med tilsynsmyndighetene, og den unisone tilbakemeldingen fra tilsynsmyndighetene og partene er at man ser at innsatsen hjelper, det gir resultater, man jobber bedre enn før, mer systematisk enn før, verktøykassen til tilsynsmyndighetene har blitt mer velfylt enn tidligere, og man har fått flere hjemler og muligheter til å kunne ta de useriøse.

Til de stillingsprosentene det vises til: De er, slik de er beskrevet, sannsynligvis ulovlige. Det som regjeringen foreslo, og som Stortinget sluttet seg til, var nettopp at de nye kontraktene skulle gi forutsigbarhet for hvor mye man skulle jobbe, når man skulle jobbe, og hvor man skulle jobbe, nettopp for å sikre arbeidstakerne den forutsigbarheten som mange tidligere ikke hadde hatt.

Audun Lysbakken (SV) [10:21:47]: Jeg er glad for at statsråden sier det, for dette er i praksis å erstatte nulltimerskontrakter med bittesmå kontrakter bygget på det samme prinsippet. Utfordringen er jo hvordan man skal slå ned på det. Jeg følger nemlig veldig godt med på det som skjer i norsk arbeidsliv, gjennom å snakke med veldig mange av dem jeg føler regjeringen snakker altfor lite med: de tillitsvalgte som står ute i dette hver dag, som gjør en utrolig bra jobb med å avdekke slike forhold og finne disse kontraktene. Men regjeringens svar er foreløpig at det ikke skal være noe tilsyn som kan hjelpe dem med den jobben. Regjeringens svar er en regjeringserklæring der sosial dumping ikke er nevnt engang. Hvis statsråden ønsker at alternativet ikke skal bli det vi mener virkeligheten tilsier at det etter hvert må bli, nemlig at vi sier at vi ikke trenger denne bemanningsbransjen i arbeidslivet vårt, ja, da må hun vise vilje til virkelig å slå ned på disse forholdene. Hvis ikke Arbeidstilsynet skal gjøre det, hvis ikke fagbevegelsen skal få nye maktmidler til å gjøre det, hvem skal gjøre det da?

Statsråd Anniken Hauglie [10:22:50]: Vi trenger bemanningsbyråene i norsk arbeidsliv, vi trenger innleie i norsk arbeidsliv. Uten muligheten for innleie ville vi fått store problemer ikke bare i bygge- og anleggsbransjen, som mange snakker om her, men man ville få store utfordringer i skolesektoren, i helse- og omsorgssektoren – i sykehussektoren ville man hatt store problemer. Så man er helt avhengig av muligheten til å kunne leie inn, men det skal gjøres på skikkelige og ordentlige betingelser og prinsipper.

Det er ikke riktig at det ikke er tilsyn. Det er et omfattende tilsyn ute nå for å ta useriøse aktører i norsk arbeidsliv. Man tar flere enn noen gang, man ilegger flere sanksjoner og bøter enn noen gang, man setter flere ut av spill enn noen gang. I tillegg har vi nå også et omfattende internasjonalt samarbeid nettopp fordi vi ser at mange av de useriøse og kriminelle aktørene er grenseoverskridende, og derfor må vi også samarbeide internasjonalt. Så det er rett og slett ikke riktig det representanten Lysbakken sier. Vi tar flere enn før, og enda godt er det, for vi ønsker å ha dem ut.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:27:31]: Jeg registrerer at jeg ikke helt får svar på spørsmålet mitt.

Det ligger altså en avtale mellom regjeringen og partier i Stortinget om at utenlandskabler, både eksisterende og framtidige, skal eies og drives av staten via Statnett. Dette bør det ikke være vanskelig å gi et svar på. Jeg registrerer – på nyhetsportalen FriFagbevegelse – at avtalepartnerne også uttrykker bekymring for at denne proposisjonen ikke kommer til Stortinget.

Jeg vil gjenta mitt spørsmål med tydelighet – og dette er ikke vanskelig, det er bare å reversere loven til slik den var under Senterpartiets olje- og energiminister: Når vil regjeringen legge fram en lovproposisjon som sørger for at alle utenlandsforbindelser eies og driftes av staten?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [10:28:10]: Det svarte jeg på i mitt forrige innlegg.

Vi kommer til å behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket, i tråd med normal praksis, i tråd med de føringene Stortinget har lagt. Etter at konsesjonsbehandlingen er avgjort, vil vi fremme lovendringssak i tråd med det som er Stortingets vedtak når det gjelder framtidig eierskap av utenlandsforbindelser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:29:00]: Jeg må si at en er vitne til en statsråd i en regjering som viser null engasjement for konsekvensene for folk i Norge av høyere strømpris. I disse dager mottar mange folk i Norge skyhøye strømregninger fra i vinter. Det er barnefamilier som ikke vet hvordan de skal få dekket denne regningen, og det er eldre som kan bo i store, trekkfulle hus. Dette kommer på toppen av rekordhøye avgifter på andre områder, rekordhøye bompenger og for den saks skyld at folk må reise land og strand rundt og ta seg fri fra jobb for å skaffe seg pass.

I tiden Fremskrittspartiet har vært i regjering, har avgiftene på strøm økt med 35 pst. I tillegg har en fjernet ordningen med utjamning av nettleie. Så har en altså en plan for at strømmen skal bli enda dyrere framover gjennom at en skal bygge nye eksportkabler for strøm. Er Fremskrittspartiets holdning fortsatt at strømprisen i Norge skal videre opp?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [10:30:07]: «Min visjon er at Norge skal bli en betydelig eksportør av rein fornybar energi. Ved å utnytte potensialet som ligger i havmøller og i vannkraften kan Norge bli Europas batteri», sa tidligere statsråd Haga den 5. mai 2008.

Når det gjelder kabelforbindelser til utlandet, er det nok ikke Fremskrittspartiet og denne statsråden som kommer til å vinne konkurransen om å ha bygd flest kabler. Fremskrittspartiet er definitivt ikke kabelpartiet i denne salen.

Jeg har forståelse for at strømregningen kan være en stor utgiftspost for mange, og vi er alle avhengig av strøm hver dag. Det er mange årsaker til at vi har den strømprisen vi har i dag. Vi har et væravhengig system. Og som statsministeren sa i februar, kommer vi til å vurdere tiltak for å møte den strømprisen som forbrukerne opplever nå.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:31:29]: Da Senterpartiet satt i regjering, sa vi nei til nye utenlandskabler. Vi endret også lovverket slik at det var Statnett som skulle sitte med ansvaret for å eie og drifte utenlandskabler, slik at en bl.a. kunne bruke inntektene derfra til å redusere strømkostnadene for folk i Norge. Sittende regjering endret loven slik at private kan bygge utenlandskabler, rene eksportkabler, som bidrar til å øke strømprisene for folk i Norge, og som har hatt en klart uttalt målsetting ved energiministeren om at utenlandskablene skal bidra til å få strømprisene opp. Er det fortsatt ambisjonen til sittende statsråd fra Fremskrittspartiet?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [10:32:09]: Jeg ønsker å være veldig tydelig og presisere at det ikke er gjort vedtak om å bygge en ny kabel. Det ligger en kabel til behandling i departementet, NorthConnect-kabelen, og vi har god tradisjon i dette landet for at når folk fremmer søknader, konsesjoner, så behandles de på en god, ryddig og ordinær måte. Så også med søknaden fra NorthConnect, men vi har altså ikke vedtatt noen nye kabler.

Jeg registrerer at Senterpartiet sier at de er imot utenlandsforbindelser, og at man ikke har bygd utenlandsforbindelser. Den 8. mars 2013 var Senterpartiets statsråd i Tyskland, og i en pressemelding uttalte olje- og energiminister Ola Borten Moe:

«Vi er svært fornøyde med avtalen om byggingen av kabelen som ble inngått i fjor. Denne vil gi store muligheter for utveksling av elektrisitet mellom de to landene.»

Espen Barth Eide (A) [10:33:30]: Jeg vil først understreke at statsråden gjenga avtalen med det store flertallet som utgjøres av de daværende regjeringspartiene, samt Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, helt riktig. Der skal det høstes erfaringer, det skal sikres samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og Statnett skal ha et absolutt monopol på kabler. Vi har allerede i tidligere debatter avklart at det også vil gjelde dersom det skulle bli gitt konsesjon til NorthConnect-kabelen – da vil dette underlegges disse reglene. Så det er etablert, og i motsetning til Senterpartiet har Arbeiderpartiet bidratt til at det faktisk blir sånn.

Det jeg vil spørre statsråden om, siden det fortsatt skapes usikkerhet rundt dette spørsmålet, er: Ville det ikke ha vært fornuftig nå bare å få disse sakene fort avklart, altså lande NorthConnect-saken og så få lagt fram den endringen i energiloven som Stortinget allerede har vedtatt skal skje, og at man på den måten kunne skape ro rundt et spørsmål som egentlig er avklart, men som det fortsatt skapes politisk støy og uro rundt?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [10:34:32]: Som representanten Barth Eide viser til, er dette avklart gjennom tidligere vedtak i Stortinget, og det er avklart gjennom et flertall som har sagt hvordan dette skal være. Så kan selvfølgelig hver enkelt ut fra den avklaringen som her foreligger, skape usikkerhet.

Det jeg viser til, er at det ikke er usikkerhet når det gjelder dette. Og i tråd med det Stortinget har vedtatt, i tråd med den avtalen man har med Arbeiderpartiet, kommer man til å fremme dette lovendringsforslaget når søknaden fra NorthConnect er ferdigbehandlet. Den er på tur til departementet fra NVE og kommer til å få sin rettmessige, grundige og gode behandling der, og så har man selvfølgelig til hensikt å effektuere de tingene som skal effektueres, og som det blir vist til.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:53]: La oss nå oppklare dette med kabler en gang for alle: Det Senterpartiet gjorde i regjering, var å si ja til to kabler og nei til tre kabler. En av dem vi sa nei til, var NorthConnect, sammen med Arbeiderpartiet den gangen.

Jeg synes det er litt interessant at statsråden i dag tar en del forbehold. Han tar forbehold om at en må se på det samfunnsøkonomiske, en må se på de samlede forholdene for kraft og nett, og det er fortsatt ikke gjort noe vedtak. Jeg skjønner at han tar forbehold, for dette er en eksportkabel som kan eksportere inntil 12 terawatt, nesten 10 pst. av vårt samlede forbruk, hvert år til Storbritannia. Det kan ta hele kraftoverskuddet vi har, og eksportere det til utlandet. Men når statsråden nå tar de forbeholdene, er det nærliggende spørsmålet: Betyr det at statsråden nå sier at det er en realistisk mulighet for at regjeringen kan komme til å si nei til å bygge ut hele NorthConnect, og at en nå ser at dette prosjektet ikke er så godt som det en kanskje en gang trodde?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [10:36:54]: Jeg bare viser til at søknaden ligger til vurdering hos NVE, som er direktorat og fagmyndighet, og NVE vil komme med sin anbefaling til Olje- og energidepartementet, som da skal foreta sluttbehandlingen av denne søknaden. Og da må jeg bare vise til at det er ikke trukket noen konklusjon, for før man trekker konklusjoner, er det nettopp det Stortinget har sagt man skal vurdere, som skal vurderes av fagetatene. Det er en jobb som pågår nå, og så skal vi gjøre den utredningen grundig og skikkelig, og så skal man trekke en konklusjon.

Audun Lysbakken (SV) [10:42:12]: Det som burde ha skjedd, var at man forbedret systemet sånn at det var lettere for folk faktisk å bli avklart og komme seg videre. Istedenfor har regjeringen løst dette ved rett og slett å hive folk ut av ordningen tidligere ved å kutte i den og ved å gjøre forlengelse vanskeligere.

Jeg har snakket med mange mennesker i det siste som forteller utrolig tøffe historier om hvordan dette regelverket nå slår ut. En dame jeg var i kontakt med nylig f.eks., som har ansvaret for tre barn alene, står nå i fare for å miste huset hun bor i. Hun har jobbet i 20 år fulltid uten sykefravær, men har vært syk de siste fem årene og klarer i dag ikke å jobbe mer enn 40 pst. Denne uken når hun maksdato for delvis AAP, og det er ikke lett å skulle forsørge familien på 40 pst. lønn.

Det blir flere fattige. Sånn slår disse innstrammingene ut. Hva er statsrådens melding nå til de mange fortvilte menneskene som settes på bar bakke?

Statsråd Anniken Hauglie [10:43:16]: Vi arvet en rekke ordninger som ikke fungerte godt nok. Vi arvet en AAP som ikke ga folk tilstrekkelig hjelp og oppfølging. Det viser evalueringer. Vi arvet et kvalifiseringsprogram som ikke var godt nok. Vi arvet en introduksjonsordning som heller ikke har gitt god nok hjelp til dem som kommer til landet. Det har vært behov for å gjøre en rekke endringer i våre ordninger for å kunne møte det som har vært utfordringen: For mange blir gående passive for lenge på ulike typer stønader som har det til felles at de skal være midlertidige, men for store grupper er de mer eller mindre permanente. Hovedutfordringen for mange av dem som kommer inn i ordningene, er at de mangler kompetanse og kvalifikasjoner som kreves i et norsk arbeidsliv. Det er der vi må begynne.

Vi har også gjort en rekke forbedringer i AAP. Vi har ikke bare kuttet stønadsløpet. Vi har innført en lovpålagt plikt for Nav til å følge opp, lovpålagte stoppunkter; det var det ikke tidligere. Vi har gjort det lettere å prøve seg i jobb uten å miste AAP; det var det heller ikke tidligere. Vi har gjort det lettere å kunne beholde AAP mens man søker jobb, for tidligere mistet man dette. Vi har gjort en rekke forbedringer i ordningen som representanten Lysbakken aldri tidligere har tatt initiativ til. Jeg tror dette kommer til å bli bra, men det er litt tidlig nå fordi reglene ikke har virket så lenge.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:29]: Mitt spørsmål var ikke om statsråden tror dette kommer til å bli bra, men hva hennes melding til alle de menneskene som nå opplever at det ikke går bra, er. Det er ingen som har diskutert eller vært imot å forbedre systemet. Problemet er at regjeringen ikke forbedrer systemet, men prøver å løse køproblemet ved bare å hive folk ut av ordningen.

Fredag er det 8. mars. Kvinner er også overrepresentert blant dem som mottar arbeidsavklaringspenger. Når mange kvinner nå må søke sosialhjelp, får de som er gift, avslag på grunn av forsørgerplikten til ektefelle. Hva er statsrådens melding til de kvinnene som nå blir helt avhengig av å bli forsørget av ektefellen på grunn av dette systemet?

Statsråd Anniken Hauglie [10:45:19]: Jeg tror kanskje representanten Lysbakken ikke hører så godt etter, for det jeg prøver å si, og det som er et faktum, er at vi forbedrer systemene ganske betydelig. Vi har fått bedre oppfølgingsrutiner i arbeidsavklaringspengeordningen. Vi har gjort det lettere å både prøve seg i jobb og beholde stønaden lenger når man skal søke jobb bl.a., i tillegg til de lovpålagte stoppunktene i AAP. Vi endrer kvalifiseringsprogrammet for å gjøre det lettere for unge å kunne gå inn, for veldig ofte er det kvalifisering disse trenger. Vi har varslet store endringer i introduksjonsordningen fordi vi har sett gjennom evalueringer at ordningen ikke har vært god nok. Vi ser også ganske mange gode resultater. Vi ser at sysselsettingsandelen har begynt å gå riktig vei for første gang på mange år. Vi ser også at andelen unge utenfor jobb, skole eller aktivitet går ned for første gang på mange år. Vi ser at det er færre unge under 30 år som mottar sosialhjelp, enn tidligere. Det er mange positive utviklingstrekk, men vi er ikke i mål. Det er fortsatt for mange mennesker som står utenfor arbeidslivet, som vi skal hjelpe inn, og det gjør vi med de konkrete tiltakene og reformene som vi har iverksatt.

Audun Lysbakken (SV) [10:46:28]: Jeg registrerer – for jeg hører nemlig godt etter – at statsråden stadig forsvarer seg med, også i runden om innleie i sted, at jeg ikke hører etter. Jeg hører godt etter, men jeg hører ingenting som hjelper på situasjonen for dem som nå blir satt på bar bakke. Det er derfor SV har fremmet forslag i Stortinget om strakstiltak for dem, i tillegg til å reversere innstrammingene. Men regjeringen har ingen melding til disse menneskene. Det er problemet, for det betyr at flere blir henvist til sosialhjelp eller til å bli forsørget av ektefellen sin.

Det er ikke sånn at det kommer et rop av støtte fra de ansatte i Nav til disse innstrammingene. Tvert imot har det vært en rekke stemmer mot, og de Nav-ansattes fagforeninger har advart kraftig mot det som skjer. Et av problemene deres er at det krever mye arbeid å følge opp den enkelte. Og i den situasjonen har denne regjeringen også utstyrt Nav med ostehøvelkutt, som gjør at de ansatte må løpe fortere og har mindre ressurser til å gjøre denne jobben.

Hva er regjeringens plan nå for Nav? Skal man fortsette å kutte, sånn at det blir enda vanskeligere å følge opp disse menneskene?

Statsråd Anniken Hauglie [10:47:36]: Nav fikk tilført ressurser for bl.a. å følge opp mottakerne av AAP etter at vi gjorde endringer, og Nav har også fått flere ressurser de siste årene. Vi la fram en egen melding som også skulle dreie Nav i en helt annen retning enn tidligere – dreie det i retning av arbeid. Nav fungerer bedre nå enn det de har gjort tidligere.

Representanten Lysbakken startet sitt hovedspørsmål med å snakke om ulikhet og sosialhjelpsutgifter. De siste tallene vi har for sosialhjelp, er fra 2017. Hvis det er noen AAP-mottakere som har kommet over på sosialhjelp, er de antakeligvis ikke fanget opp i statistikken. Men det vi ser av statistikken, er at hovedøkningen av dem som kommer over på sosialhjelp, ikke så veldig overraskende er personer som går på introduksjonsprogrammet og får supplerende stønad i tillegg. I 2015 og 2016 kom det flere titalls tusen mennesker til dette landet, og de hadde behov for hjelp og oppfølging. Det beste vi kan gjøre for dem som mottar ytelser, om det er sosialhjelp eller annet, er å hjelpe dem til å bli kvalifisert nok til å kunne få seg en jobb og klare seg selv. Det er ikke noe som er så respektløst som å la arbeidsføre mennesker som kan og vil jobbe, gå på passive ytelser over mange år.

Audun Lysbakken (SV) [10:48:45]: Men det var ikke det vi snakket om nå, for nå snakket vi om folk som er i en situasjon der de på grunn av sykdom har blitt satt utenfor arbeidslivet. Jeg vet at regjeringen prøver å gjøre alle ulikhetsdebatter til en innvandringsdebatt, men dette var altså ingen innvandringsdebatt. Det er en debatt om regjeringens kutt i arbeidsavklaringspenger.

La meg ta det ett steg videre, for når man tror at innstrammingspolitikken overfor folk som har lite, har nådd maksgrensen, kommer regjeringen med nye ideer. Nå er det altså snakk om å stramme inn på det lille tillegget som unge uføre får fordi de har blitt syke før de har rukket å opparbeide seg en inntekt som gjør at man kan få en uføretrygd å leve av.

Hvorfor vil regjeringen ta det lille tillegget som unge på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd får? Tror ikke statsråden at det også vil bidra til at flere mennesker må be om mer supplerende sosialhjelp?

Statsråd Anniken Hauglie [10:49:41]: Denne runden startet med ulikhet. Ulikhet i Norge handler også i stor grad om innvandring, og det er ikke en innvandringsdebatt. Dette er ikke et ja eller nei til innvandring, men om hva som er årsakene til at mennesker faller utenfor viktige fellesskap i dette samfunnet. En årsak er at det kommer mennesker til dette landet som ikke har det de trenger for å kunne klare seg selv. Poenget med den kunnskapen er nettopp at vi trenger å sette inn de tiltakene som er nødvendige. Det handler om rask bosetting. Representanten Solveig Horne som statsråd er jo den statsråden som har bosatt flest – og langt flere enn det Lysbakken noensinne kunne drømme om da han selv var statsråd. Det handler om rask integrering. Det handler om rask kvalifisering. Det handler om rask arbeidstrening for å få folk i jobb. Det er derfor den kunnskapen er viktig. Det er ikke en innvandringsdebatt, men en diskusjon om hva vi må gjøre for å løse utfordringene.

Det er riktig at vi har et spørsmål ute på høring. Vi har ikke tatt stilling til det. Årsaken til at vi har det på høring, er at det er et stort avvik mellom vedtak fattet i Nav og i Trygderetten, og der må vi få samsvar.

Lise Christoffersen (A) [10:50:55]: Jeg har lyst å følge opp det representanten Lysbakken spurte om. Han sa konkret: Hvilken melding har statsråden til dem som i dag har mistet arbeidsavklaringspengene sine på grunn av innstramming? Vi vet at innstrammingene fra 1. januar umiddelbart fikk svært dramatiske konsekvenser for hundrevis av syke mennesker, som uten forvarsel mistet all inntekt. Mange av dem var ikke engang ferdig utredet i helsevesenet og dermed langt fra en avklaring til arbeid eller trygd. Er man ikke ferdig avklart, kan man bare glemme å søke uføretrygd.

Jeg skal spisse spørsmålet fra Lysbakken litt mer og spørre statsråden: Hva mener egentlig statsråden at disse menneskene nå skal leve av? Jeg snakker ikke om en gang i framtida, jeg snakker om disse menneskene her og nå, som har mistet all inntekten sin.

Statsråd Anniken Hauglie [10:51:49]: Som jeg sa i innledningen i et av mine tidligere svar, er det ikke noen tvil om at det å legge om velferdsordninger er krevende. Det å forsikre seg om at færrest mulig rammes negativt, er en viktig oppgave når man legger om ordninger. Det er også bakgrunnen for at Nav fikk ekstra ressurser for å følge opp endringene i dette regelverket, fordi vi visste at det ville være krevende. Nav forsikrer meg om at de nå setter inn alt de har av ressurser for å avklare disse personene raskere, og vi ser også at de nå avklarer ganske raskt, og det er viktig.

Det som overrasker meg litt når man ser de evalueringene som var av arbeidsavklaringspengeordningen – tilbakemeldingene fra Nav-ansatte selv og fra forskere – er at de viste så store svakheter i ordningen, hvor man til og med sier at det var for lett å komme inn og vanskelig å komme ut, at man gikk årevis passivt på ytelser uten tilstrekkelig hjelp og oppfølging, og at de som kom inn, ikke burde vært der. Det er en kunnskap vi må forholde oss til.

Lise Christoffersen (A) [10:52:58]: Jeg takker for svaret og merker meg at statsråden snakker om noe helt annet. Statsråden kunne jo f.eks. sagt sosialhjelp, for det er vel kanskje noe av det eneste.

Da har jeg lyst til å dra tråden videre fra det Lysbakken var inne på, nemlig 8. mars – om to dager – den internasjonale kvinnedagen. Det er flere kvinner enn menn på arbeidsavklaringspenger, men de skiller seg også fra menn på en litt annen måte, nemlig ut fra diagnose. Det er flere kvinner med psykiske lidelser, det er flere kvinner med muskel- og skjelettlidelser. Begge de to diagnosene tar tid i helsevesenet, men etter de nye innstrammingene får de enda dårligere tid på seg enn før til både medisinsk utredning og arbeidsavklaring. Her har faktisk innstrammingene som regjeringa har gjort, en kvinnediskriminerende slagside. På tvers av det som har vært hovedbudskapet på 8. mars siden den dagen ble innført, skyves kvinner over på sosialhjelp eller privat forsørgelse. Vil statsråden nå umiddelbart sette inn tiltak for å fjerne den kvinnediskrimineringen fra kuttet i arbeidsavklaringspenger?

Statsråd Anniken Hauglie [10:54:05]: Da regjeringen inviterte til en inkluderingsdugnad i fjor, ønsket vi å bygge den dugnaden på tre pilarer. En av dem er å bedre samarbeidet mellom arbeid og helse, og særlig mellom arbeid og den delen av helsetjenesten som handler om psykisk helse og rus, fordi vi ser at for svært mange som har disse diagnosene – psykiske lidelser – ville det å komme i arbeid og aktivitet være direkte helsefremmende. Det finnes knapt noe som er verre for et menneske som har lettere psykiske lidelser, enn å bli overlatt til seg selv og sitt i sin egen stue uten noen form for oppfølging. Man vet at for disse gruppene vil det være helsefremmende å komme i aktivitet, helt eller delvis. Det er ikke lenger sånn at disse gruppene bør få lov til å hvile i fred, som man gjerne gjorde i gamle dager. Tvert om vil det være til større skade for helsen til disse pasientgruppene. Så jeg mener det er viktig å inkludere ikke minst denne gruppen, fordi vi vet at det er helsefremmende for dem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:55:22]: Arbeidsavklaringspenger, AAP, er jo lavterskeltilbudet. Det skal gi trygghet, derfor heter det penger, og det skal være arbeidsavklaring, altså skal en avklare om det er arbeidsevne eller om det ender i uføretrygd. Det krever en god avklaring. Senterpartiet var for å redusere fra fire år til tre år, men det forutsatte bedre og raskere behandling i Nav-systemet, og det forutsatte at Nav-kontorene fikk de nødvendige ressurser og myndighet – ikke minst myndighet – til å ta det ansvaret det er. Det er ikke på plass ennå – langt ifra.

Så er det unntaksbestemmelser: Senterpartiet gikk inn for at det ikke skulle være noen tidsbegrensning på unntakene, for det er mange som er i et medisinsk forløp som en på forhånd ikke kan si hva vil ende opp i.

Det andre punktet er at ungdom i dag er utsatt for en regel om at det skal være avklart innen man er 22 år. Mange ungdommer har ikke den nødvendige modenhet til at man kan få en nødvendig avklaring innen man er 22 år. Derfor er spørsmålet: Vil statsråden ta vekk taket på maksimal tid, unntak, og kravet på 22 år og heve det til 25 år?

Statsråd Anniken Hauglie [10:56:34]: Det er riktig at myndige Nav-kontor – store fagmiljøer – er viktig, og det var det regjeringen la opp til i stortingsmeldingen om Nav, som Stortinget også behandlet og sluttet seg til i 2016. Det vi så på når det gjaldt unntaksbestemmelsen, var at den var i ferd med å bli en hovedregel, og vi så at det som skulle være en begrensning – unntaksbestemmelsen er alltid ment å skulle være en begrensning – var i ferd med å bli ubegrenset. Derfor ønsket vi å sette en ramme også for hvor lenge man kunne gå på unntaksbestemmelsen.

Jeg har ingen planer om å gjøre endringer nå. Da vi innførte de nye reglene 1. januar 2018, ba vi også Nav i tildelingsbrevet om å gjøre en evaluering av endringene for å se hvordan disse ville slå ut. Det gjør også Nav. Jeg mener det er for tidlig å felle en endelig dom. Jeg mener det har vært riktig å gjøre vesentlige endringer i ordningen, fordi evalueringene viste at de var altfor dårlige, og dem det gikk ut over, var brukerne.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:01:16]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil bruke eierrollen aktivt i denne saken. Peter Clements, ordfører på Kangaroo Island i Australbukta, var på Statoils generalforsamling i fjor og advarte mot oljeutvinning i området. Han inviterte i stedet Statoil til å bygge ut fornybar energi i Australia. På samme generalforsamling endret Statoil navn til Equinor som en del av selskapets strategi for å bli et bredt energiselskap. Dette er en gyllen anledning til å vise verden at Equinor satser på framtidens energikilder framfor å utvinne olje i et av verdens mest sårbare naturområder. Et uhell i Australbukta kan bli katastrofalt. Hva tror statsråden, som hovedaksjonær i Equinor, vil skje med Norges internasjonale omdømme ved oljesøl fra en av deres framtidige installasjoner i Australbukta?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [11:02:04]: Jeg bare viser til det svaret jeg ga. Det er australske myndigheter som stiller krav når det gjelder hvordan Equinor og andre oljeselskap skal operere på den australske sokkelen, på lik linje med måten vi gjør det på i Norge.

Og: Equinor investerer også i fornybar energi, både i Norge og i utlandet, bare for å få slått det fast.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:02:45]: Norges internasjonale omdømme avhenger også av at vi leverer på våre lovnader. Norge, dagens regjering inkludert, har lenge flagget at vi inntar en ledende rolle for å utvikle løsninger for CO2-håndtering, som mange scenarioer peker på som helt nødvendig for å nå verdens klimamål. I det siste har det oppstått usikkerhet rundt vår vilje til å satse, selv om Norge er et av de landene som er i best posisjon til å utvikle disse løsningene. Hvis ikke vi – hvem? Hvis ikke nå – når? Kan statsråden bekrefte at vi vil gjennomføre de norske fullskalaprosjektene, uavhengig av en eventuell ekstra støtte fra EU eller andre eksterne aktører?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [11:03:25]: Som statsråd kan jeg bekrefte at vi kommer til å gjennomføre det Stortinget har vedtatt når det gjelder CCS-prosjektet, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp det som ligger i regjeringsplattformen hva angår CCS. Det gjør også denne regjeringen, og vi jobber nå med forprosjektet fram til en mulig investeringsbeslutning i 2021. Det er den jobben vi gjør nå, som vil avgjøre om, hva og hvilken beslutning som kan tas når prosjektet er jobbet ut.

Runar Sjåstad (A) [11:08:14]: Jeg registrerer svaret. Jeg tviler ikke på at statsråden er opptatt av denne saken, men når vi ser at man i 2013 var tydelig på at man skulle bygge en ilandføringsterminal, til så å gå helt bort fra det og heller ikke ville utrede det, og så fikk en prosess i denne salen hvor et klart flertall sa at man skulle utrede disse alternativene, man skulle melde tilbake – da skulle jeg ønske at statsråden hadde hatt en litt mer offensiv holdning og brukt den utsettelsen litt bedre med hensyn til å sørge for at man tar det ansvaret man er gitt når man skal drifte på fellesskapets ressurser, og ikke bare sitte i ro og vente til Equinor alene har tatt en avgjørelse. De har vært veldig motvillige i denne saken.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [11:09:10]: Det er veldig bra at representanten er utålmodig og peker på de mulighetene denne næringen faktisk representerer og gir. Som jeg sa: Dette er oppriktig en viktig distriktsnæring.

Det at det er forventninger om aktivitet, er bra, for forventer man ringvirkninger, må man også være for denne aktiviteten. Det oppfatter jeg absolutt at representanten er, og det er i hvert fall et godt utgangspunkt for å skape ringvirkninger.

Så mener jeg at det jobbes godt, og – som jeg sa – det er ikke gjort vedtak om ikke å bygge terminalen. Men det må lages et beslutningsgrunnlag. Det jobbes det godt med, og jeg skal komme tilbake til Stortinget når den jobben er gjort.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:10:27]: Folk i Finnmark har hatt stor tro på at det endelig skulle bli ilandført olje på Veidnes i Nordkapp kommune. Folk har jo hatt litt dårlige erfaringer med at det har vært lovd mye helt til alt var klart, og så har en gått bort fra lovnadene og de forventningene en har skapt, og det har kommet null arbeidsplasser til lokalsamfunn som har jobbet for at etablering skulle komme.

Vil statsråden reise til Nordkapp og opplyse om at det ikke blir ilandføring, og at de forventningene Nordkapp hadde, bare var luftslott, eller vil statsråden fortsatt love befolkningen i Nordkapp kommune arbeidsplasser i forbindelse med utbygging av Johan Castberg-feltet? Og i så fall: Hvilke arbeidsplasser?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [11:11:26]: Jeg vil bare vise til at prosjektet Johan Castberg gir store ringvirkninger. Det gjør det for Finnmark, det gjør det for landet for øvrig, og det gjør det uavhengig av hva konklusjonen kommer til å bli med hensyn til en nedskalert terminal på Veidnes.

Men la meg bare være veldig tydelig på det – og jeg sa det også i stad: Det er ikke gjort en beslutning om ikke å bygge terminal på Veidnes. Det jobbes med det, og så er det rettighetshaverne og prosjektet som tar beslutninger basert på kommersielt grunnlag. Og som jeg sa: Som statsråd har jeg sagt at jeg skal komme tilbake til Stortinget når det er tatt en beslutning, og det har statsråden absolutt til hensikt å gjøre.

Lise Christoffersen (A) [11:15:44]: Jeg takker for svaret. Statsrådens kollega, finansminister Siv Jensen, forsøkte jo også tidligere denne uka å bortforklare økende sosiale forskjeller med at innvandring er hovedårsaken. Det er en forklaring regjeringa stadig bruker – tidligere på ledighetstall, nå på sosialhjelpstall. Nå ble det argumentet heldigvis grundig parkert fra forskerhold.

Samtidig som utgiftene til sosialhjelp øker, kommer flere i arbeidsfør alder på uføretrygd. Parallelt med dette har regjeringa helt siden den tiltrådte, kuttet i stønader til enslige forsørgere, uføre, personer på dagpenger og personer med arbeidsavklaringspenger – for å nevne noen av kuttene.

Hvis jeg ikke husker helt feil, står innvandrere for ca. halvparten av sosialhjelpsforbruket, så det er ganske mye mer igjen som må forklares med andre ting enn introduksjonsordningen. Spørsmålet mitt er: Ser statsråden at regjeringas egen politikk kan være noe av forklaringen på veksten i antallet som er avhengig av sosialhjelp?

Statsråd Anniken Hauglie [11:16:48]: Det dette forteller meg, er hvorfor den rød-grønne regjeringen ikke klarte å løse det som var en stor utfordring. Det er riktig at innvandring ikke er den eneste årsaken til økt ulikhet, men det er en viktig årsak til økt ulikhet. Det er ikke et argument i innvandringsdebatten, slik jeg ser det, men det er viktig å vite hvordan sammensetningen er i de gruppene som står utenfor.

Det vi ser, er at det er en stor økning blant dem som har innvandrerbakgrunn, og det betyr at vi må ta tak i det problemet som retter seg mot dem. Hva skal til for å få innvandrere ut i jobb? For mange handler det om raskere bosetting – det har denne regjeringen bidratt til. For mange handler det om et bedre introduksjonsprogram – det skal denne regjeringen nå ta tak i. Det handler om å bedre kvalifiseringen – det har denne regjeringen tatt tak i, både gjennom kvalifiseringsprogrammet i Nav og også gjennom opplæringstiltak i Nav og andre tiltak på skolesiden.

Nå ser vi at det gir bedre resultater. Sysselsettingsandelen går opp, vi ser at arbeidsledigheten blant innvandrere går ned, og det er bra, for det betyr at flere kan forsørge seg selv på egen inntekt, og det bør være målet for oss alle.

Lise Christoffersen (A) [11:17:58]: Igjen takk for svaret, og igjen takk for svar på noe annet enn det jeg egentlig spurte om.

I likhet med antall sosialhjelpstilfeller øker antallet unge med psykiske lidelser som aldri kommer i utdanning og jobb, men ender med uføretrygd. Det burde bekymre alle, men også denne gruppa får kutt i mulighetene for arbeidsavklaring under dagens regjering. Nå har Arbeiderpartiet ved flere anledninger fremmet forslag om en aktivitetsreform for disse ungdommene, som til slutt følges opp med en jobbgaranti fra det offentliges side dersom de ikke skulle få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Regjeringspartiene har hver gang stemt forslaget ned. Så det jeg lurer på, er hvilke tiltak regjeringa vil iverksette for å sikre at alle unge med arbeidsevne faktisk kommer i jobb og ikke havner på uføretrygd.

Statsråd Anniken Hauglie [11:18:51]: Som jeg sa i et av mine første svar, ser vi nå at antallet og andelen unge utenfor jobb, skole og aktivitet går ned for første gang på mange, mange år, og det skal vi alle være glad for. Den økte under den rød-grønne regjeringen, men stabiliserte seg og har gått ned under vår regjering.

Til den aktivitetsreformen som Arbeiderpartiet stadig vekk viser til: Det er en reform som ikke omfatter noen. Det siste tallet jeg så, var at den omfattet 253 mennesker, og det er klart at en reform som omfatter 253 mennesker – fordi inngangsvilkåret er så stramt – kan man neppe kalle en reform. Det er i beste fall et halmstrå som Arbeiderpartiet har klamret seg til.

Det er riktig at det er en del flere unge med psykiske lidelser som kommer over på uføretrygd – kanskje ikke psykiske lidelser, men mer større psykiske utfordringer – bl.a. som følge av at vi lever i et land hvor fostermedisinen går fram, og det er flere som fødes med ulike former for misdannelser. Det er jo positivt, men det betyr også at flere kommer over i uførestatistikken. Ungdom med lette psykiske lidelser bør fortrinnsvis hjelpes over i aktivitet. Det vil være det mest helsefremmende tiltaket for dem.

Lise Christoffersen (A) [11:20:00]: Jeg merker meg at statsråden sier at Arbeiderpartiet foreslår en aktivitetsreform som ikke finnes, fordi den ikke vil omfatte mer enn et par hundre fordi inngangsvilkårene er så strenge. Jeg har hørt den påstanden framsatt flere ganger, men forslaget vårt går jo ut på å innføre meningsfylt aktivitet, bl.a. i form av utdanning, for ungdom som ellers står i fare for å havne på uføretrygd, men som faktisk har arbeidsevne. Hvis en etter et sånt aktivitetsprogram fortsatt ikke kommer inn i det ordinære arbeidsmarkedet, foreslår Arbeiderpartiet at det skal stilles en jobbgaranti fra det offentlige i den andre enden.

Hvordan statsråden kan kjenne til hva slags inngangsvilkår som skal gjelde i den ordningen, og at den bare vil gjelde 200, når forslaget aldri har kommet lenger enn til papiret, men bare har blitt nedstemt, går over min forstand, så det vil jeg gjerne ha en forklaring på.

Statsråd Anniken Hauglie [11:20:56]: Det skal representanten få en forklaring på, for vi har nemlig spurt: Hvem er det denne skal omfatte? Det er ungdom født etter 1990, det er ungdom på gradert uføretrygd, og det var et par andre kriterier også som jeg ikke husker i farten. Når man slår sammen alderskriteriet med gradert-kriteriet og de andre vilkårene som Arbeiderpartiet tidligere har presisert, er det ca. 253. Det kan være flere eller færre nå, det vet jeg ikke, men sist gang vi undersøkte på bakgrunn av de opplysningene vi fikk, var det det som var tallet.

Jeg er enig i at det er viktig at ungdom får kvalifisering. Derfor har vi også endret kvalifiseringsprogrammet til at det kan omfatte yngre enn tidligere. Vi har foreslått å endre opplæringstiltaket til Nav, slik at det skal være mulig å få seg relevant opplæring som er etterspurt i norsk arbeidsliv. Vi har gjort flere endringer på skolesiden for å sørge for tettere, tidligere og bedre oppfølging.

Vi ser nå at det er færre ungdommer som faller utenfor, flere ungdommer fullfører og består, flere ungdommer får lærlingplass, og vi ser at den innsatsen vi gjør, hjelper. Men vi er ikke mål i det hele tatt. Fortsatt har vi en lang vei å gå i å hjelpe enda flere av de unge som står på utsiden.

Lise Christoffersen (A) [11:22:02]: Takk for svaret. Det var for så vidt oppklarende, og da kan jeg kanskje bruke den siste taletida jeg fikk av presidenten her, til å oppklare en misforståelse.

Ja, det stemmer at Arbeiderpartiets forslag gjelder ungdom født etter 1990 i første omgang, men det stemmer ikke at den reformen gjelder ungdom som i dag er på gradert uføretrygd. Det er mange unge som havner som ung ufør som faktisk kunne hatt en restarbeidsevne hvis en hadde fått muligheten, men nå er det sånn at vi har en ervervsmessig uføretrygd i Norge i dag, ikke kun en medisinsk, så en del av dem som faktisk kunne ha kombinert trygd og arbeid, gjør det ikke i dag, men er på full uføretrygd. Det er også ungdom som ville vært omfattet av den jobbgarantien til Arbeiderpartiet. Så jeg tror at statsråden må få noen til å ta de regnestykkene en gang til.

Statsråd Anniken Hauglie [11:23:04]: Det kan godt tenkes at Arbeiderpartiet har endret på hvem som skal omfattes og ikke omfattes av reformen, men vi ser at det de iallfall la fram i første omgang, angikk svært få.

Enda viktigere er hva det er som gir resultater. Vi ser at innsatsen som regjeringen har lagt ned, både gjennom ungdomsinnsatsen i Nav, gjennom endringer i kvalifiseringsprogrammet som nå trådte i kraft fra nyttår, og gjennom de store endringene vi har gjort på utdanningssiden for å fange opp flere raskere, tidligere og bedre, fører til gode resultater ved at antallet og andelen ungdom som står utenfor jobb, skole og aktivitet, går ned. Det er bra. Det er færre ungdom under 30 år som er på sosialhjelp, det er bra. Flere fullfører og består skolen, det er bra. Det vi nemlig ser i sosialhjelpstatistikken og når vi ser på de unge som står utenfor, er at hvis man ikke har fullført skolen, hvis man har kun grunnskole som høyeste utdanning, er det dobbelt så stor sannsynlighet for å ende i mer eller mindre permanent utenforskap enn om man har fullført videregående skole. Derfor er nettopp de tiltakene som regjeringen har iverksatt, samlet sett det som gir best resultater.