Mona Fagerås (SV) [11:28:24]: Jeg er glad for at ministeren er såpass tydelig, men jeg er redd for at dette blir for tilfeldig. Jeg tror at noen skoler er veldig gode på dette, andre ikke.

Skal vi sørge for at alle elevene i Norge får god undervisning på området, tror jeg at lærerne må ha kunnskap og kompetanse. Det er ikke like lett for alle voksne å snakke om samtykke, sex, mangfold, grenser, kjønnsroller, hva som er lov og ikke lov, og seksualitet. Det er ikke noe alle voksne gjør naturlig. For at man skal sørge for at lærerne har god kompetanse på dette, må man være villig til å satse, og man må også være villig til å bruke ressurser på området. Vil ministeren bruke ressurser på dette, og hvordan ser han for seg at dette kan gjøres?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:21]: Jeg er helt enig – vi må satse, og vi må bruke ressurser. Dette er viktig. Og det er nettopp det vi gjør. Jeg gleder meg over at mange skoler jobber godt med dette. Jeg tar alltid opp problematikken når jeg er ute på skoler og snakker med elever, fordi vi vet at i skolegården er det elever som bruker nedsettende ord for å stemple andre. Da er det viktig at elever stiller spørsmål om hvorfor de bruker den type ord, og ikke minst at lærerne – de voksne – er voksne og er til stede.

Jeg har nå bedt Utdanningsdirektoratet om å se hvordan vi kan få inn seksuell trakassering i elevundersøkelsen eller på annen måte. Det er viktig at vi stiller gode spørsmål til elevene, slik at vi får mer kunnskap.

Så mener jeg at med det oppdraget vi har gitt skolen gjennom overordnet del – gjennom verdigrunnlaget, gjennom den sosiale læringen som skal være i skolen, gjennom de nye læreplanene, med nye kompetansemål og tverrgående temaer – har skolen viktige verktøy, og så må vi sørge for at lærerne også får kompetanse og trygghet i hvordan de skal gi god undervisning og støtte elevene.

Mona Fagerås (SV) [11:30:31]: 14-åringene Ella, Ea og Ellisiv, som sitter på galleriet her i dag, fortalte, som ministeren var inne på, i et leserinnlegg i Aftenposten at de blir avfeid av lærere og voksne på skolen. De har prøvd å si fra, men de når ikke fram. Jeg mener det er tankevekkende at så unge elever blir utsatt for seksuell trakassering. Som tidligere lærer er det vanskelig for meg å vite at en sånn ting også sikkert har skjedd i mine klasserom, for ganske mye av dette skjer skjult.

Jeg mener at nå må ministeren ta grep. Dette er et samfunnsproblem, og vi trenger en minister som er krystallklar. Jeg kunne ha ønsket meg at han nå her til jentene og til Stortinget sa at nå er dette en prioritert oppgave som han konkret vil gjøre noe med. Og da må vi få vite mer konkret: Hva skal han gjøre?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:41]: Jeg kan godt si det nå, og jeg har sagt det før: Dette er et av mine viktigste satsingsområder, rett og slett fordi elevene skal være trygge på skolen. Det er helt uakseptabelt at medelever stempler andre, at man trakasserer og mobber. Elevene skal være trygge, de skal trives – det er en forutsetning for læring. Og vi utvikler læringsressurser – viktige læringsressurser – som skal støtte opp om lærernes arbeid. Vi satser på kompetansetiltak. Vi har fått ansatt mobbeombud i alle fylker. Det betyr at hvis lærerne overser noe de ikke har lov til, kan man gå til mobbeombudet. Eller man kan melde direkte til Fylkesmannen, og så vil Fylkesmannen følge opp. For det er ikke slik at den som mobbes eller trakasseres, skal bære den tunge børen. Man skal si fra, og så må voksne ta saken videre.

Så helt til slutt: Det er ikke bare skolen, det er også vi som foreldre – vi som mor og far – som har et ansvar for å sørge for at våre barn også oppfører seg ordentlig på skolen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:36:30]: Jeg takker for svaret. Finansministeren er inne på noe viktig som går på nettopp fordelingen mellom heltid og deltid i arbeidslivet. Som også ulikhetsmeldingen, som ble lagt fram fredag, slår fast, er deltidsarbeid en medvirkende årsak til forskjeller i inntekt. I alle næringer og på alle utdanningsnivåer jobber kvinner oftere deltid enn menn. Meldingen slår også fast at gjennomsnittslønnen for deltidsansatte er lavere enn for de heltidsansatte. Lønnsnivået i gjennomsnitt er lavere i yrker med stor andel deltidsansatte. Dette påvirker selvsagt også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn. Så hvis vi skal redusere forskjellene i Norge, må vi bedre likestillingen og redusere deltiden.

Dessverre har ikke jeg klart å finne at dette er omtalt med tiltak i ulikhetsmeldingen. Spørsmålet er: Hvordan vil finansministeren og regjeringen jobbe videre for å redusere deltiden i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:37:34]: Som jeg sa i mitt forrige svar, skal vi glede oss over at andelen som har gått fra deltid til heltid, nå øker. Det er en god trend. Men vi må også se på hva som er årsaken til at flere kvinner jobber deltid. Det er nå engang sånn at det bare er en liten del av kvinnene som jobber deltid, som gjør det ufrivillig. Da må man også ta en diskusjon på hvorfor det er mange kvinner som helt frivillig jobber deltid. Det kan også ha sammenheng med valg man tar på grunn av familiesituasjonen, gjennom kortere eller lengre tid – hva vet jeg? Men det er som sagt et uttalt mål fra regjeringens side å legge til rette for at flere kan gå fra deltid til heltid. Vi vet at det har betydelig effekt på norsk økonomi. Det viser all statistikk gjennom historien. Og så skal vi glede oss over det faktum at vi også har veldig høy yrkesdeltakelse blant både menn og kvinner.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:38:37]: SV har foreslått å lovfeste retten til heltid, og det vil kunne snu bevisbyrden. Jeg tror mye ligger i det, for når man vet at 70 pst. av all deltid er det fortsatt kvinner som står for, er det en stor skjevhet her.

La meg også se litt på den andre enden av skalaen, for det er heller ikke helt enkelt å finne statistikk og tall på kjønnsdimensjonen i formuesfordelingen i Norge. Heller ikke i ulikhetsmeldingen ser man på det. Men hvis man gjør en uformell telling, viser den at 26 av de 100 rikeste i Norge er kvinner. Vi vet at en økning i inntekts- og formuesandelen til en mindre gruppe i samfunnet vil føre til økt innflytelse og konsentrasjon av makt over ressurser og personer. Så når forskjellene i Norge øker, og de rike trekker fra, er det menn som trekker fra, og det er menn som får forsterket makt. Hvordan mener finansministeren at dette påvirker samfunnet? Er det grunn til å være bekymret? Og vil finansministeren ta med seg kjønnsdimensjonen i forskjellsdebatten videre?

Statsråd Siv Jensen [11:39:44]: Regjeringen har alltid med seg kjønnsdimensjonen i ulike spørsmål som påvirker norsk økonomi og utviklingstrekk i det norske samfunnet. Jeg må si det er interessant hvis SV nå for det første synes det er greit at vi har mennesker som tjener mye penger i Norge, og som investerer kapitalen sin i verdiskaping i bedrifter og arbeidsplasser. Så jeg synes for så vidt det er positivt at SV nå tar til orde for at vi kan få enda flere rike kvinner i det norske samfunnet. Jeg er ikke helt sikker på om det var det representanten Kaski mente, men jeg mener at det er et gode for samfunnet at vi har mennesker med kapital som investerer den i bedrifter og arbeidsplasser. Og det vi ser, som er interessant, er fremveksten av gründere, bedriftsetablerere, nettopp i kvinnedominerte yrker av kvinner som har lang erfaring fra offentlig sektor, som ser forbedringspotensial, og velger å gjøre det gjennom å starte bedrifter i privat sektor.

Audun Lysbakken (SV) [11:44:51]: Jeg takker for svaret.

Det er klart at innsatsen for å skape en heltidskultur i det norske arbeidslivet handler om flere ting. Kommunevalget til høsten er viktig. Da Inga Mandal fra SV ble valgt til ordfører i Gamvik i Finnmark i 2011, ble Gamvik landets første heltidskommune. De greide å bli kvitt ufrivillig eller tvungen deltid gjennom et godt samarbeid mellom kommunen og fagforeningene. Så det er viktig hvem som velges inn til høsten.

Men dette er også et stort problem i privat sektor, særlig i mange tjenesteytende næringer, som statsråden er inne på. Da er spørsmålet hva vi kan gjøre også nasjonalt for å styrke lovverket og skyve arbeidslivet vårt i retning heltidskultur.

Stortinget har nedstemt forslag om å stille krav om at arbeidsgivere må sannsynliggjøre behov for deltidsstillinger. Vil statsråden revurdere det?

Statsråd Anniken Hauglie [11:45:56]: Som jeg sa i mitt første svar, har regjeringen allerede gjennomført flere endringer for å styrke deltidsansattes rettigheter, både gjennom fortrinnsretten og gjennom at arbeidsavtalen skal reflektere det en reelt sett faktisk jobber. Man kan ikke ansette noen på lav stillingsbrøk og pålegge dem mer arbeid og på den måten undergrave dette.

Så er det gjort flere endringer for å gjøre det mulig, og lettere, for ansatte med loven i hånd faktisk å kreve en større stillingsbrøk. Turnus er åpenbart viktig. Det er i utgangspunktet et forhold mellom partene, men vi ser at i flere kommuner, organisasjoner og virksomheter benytter man seg av andre turnusformer. Da er det også lettere å få på plass helere stillinger enn det man har fått til tidligere. Det er også et partsansvar.

Men som jeg sa i mitt hovedsvar: Mange av de endringene vi har gjort, har jeg stor tro på. Vi ser også at flere og flere kvinner jobber helere stillinger, og det er bra. Så er det også kanskje litt et holdningsspørsmål der ute om at man skal jobbe heltid.

Audun Lysbakken (SV) [11:47:02]: Dette er både et spørsmål om kjønn og et spørsmål om klasse og om hvordan arbeidsfolks makt og status er i vårt arbeidsliv. Det er viktig å ha politiske ledere som sier tydelig fra om at en ønsker en annen kultur i arbeidslivet, der det å få en hel og full stilling skal være det soleklare utgangspunktet for den som ønsker det. I dag er det mange som ikke vet om regningene kan betales, eller hvilke helger de kan være med ungene sine, før listene over hvem som får jobbe når, blir hengt opp på pauserommet.

Vi har snakket litt om kommunene, og selv om dette er et stort tema hver gang det er kommunevalgkamp, er det fortsatt mange steder det skjer altfor lite. Er det aktuelt for regjeringen å lage en nasjonal strategi som f.eks. både kunne pålegge kommunene å ha en strategi for heltidskultur og opprette økonomiske tilskudd utover det vi har i dag, til kommuner som vil satse på det?

Statsråd Anniken Hauglie [11:48:09]: En nasjonal strategi for kommunene ligger nok litt utenfor denne statsrådens kompetanseområde. Jeg mener at kommunene også må få stor grad av frihet til å organisere sine tjenester på best mulig måte. Men i stor grad er dette også et ansvar for partene – hvordan man ønsker å legge opp arbeidstiden, og hvordan man ønsker å legge opp turnusen – og man ser at der hvor man legger opp turnusen annerledes, altså at man har lengre, sammenhengende økter, øker også mulighetene for å kunne styrke heltidsstillingene. Det vil antageligvis også være en forutsetning for rekruttering framover, for man ser at de yngre kvinnene ønsker å jobbe helere stillinger enn det de godt voksne damene kanskje ønsker å gjøre. Det betyr at skal man rekruttere fagfolk framover, må man også legge til rette for dette.

Representanten sier at dette er et spørsmål om kjønn og klasse. Ja, det er et spørsmål om kjønn. Jeg er ikke nødvendigvis like sikker på om det er et spørsmål om klasse. Man ser at også høytlønnsgruppene i offentlig sektor velger å jobbe deltid, og – dessverre, vil jeg si – det er for mange som også gjør det frivillig, sikkert av ulike og legitime grunner. Men vi trenger faktisk alle i arbeid, også alle kvinner.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:52:36]: Statsråden og jeg ser på mange av de samme momentene for tiltak. Det er viktig at vi i disse dager til og med kan hilse Elevtinget og Elevorganisasjonen, som dyrker elevdemokratiet i praksis.

Jeg vil videre trekke fram noen ytterligere poeng som Trude Havik skriver om, nemlig:

«Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbeidet. Læreren kan påvirke elevengasjement.»

Elevundersøkelsen viser at de fleste norske skoler kjennetegnes av gode relasjoner mellom lærere og elever. Da mener Senterpartiet det er skremmende med en ny regjeringsplattform, som vil binde opp mer av lærernes tid og kommunenes ressurser. Vil tiltak i Granavolden-erklæringen gi lærerne og skolene mer tid og kapasitet til å ivareta elevengasjement, elevmedvirkning og relasjonsbygging, eller vil regjeringen innføre flere normkrav, kompetansekrav og testkrav?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:53:36]: Jeg mener at både Granavolden-erklæringen og de nye læreplanene vil bidra til at lærerne får mer rom til å være lærer, at det blir mer tid til dybdelæring. Vi ønsker ikke å styre lærernes bruk av metoder. Lærerne skal ha metodefrihet, og det skal være rom for lærerne til å være lærer.

Ellers kommer jeg nå rett fra Elevtinget. Jeg hadde gleden av å hilse dem i dag. I dag feirer de tre jubileer. Det er 100 år siden modige jenter etablerte det første elevrådet, på Nissen. Det er 60 år siden NGS ble etablert, og 20 år siden det første elevtinget. Vi ser at elevdemokratiet lever i beste velgående. Vi har grunn til å være stolte av elevdemokratiet i Norge. Det fungerer bra på veldig, veldig mange skoler, og det fungerer godt i samarbeid mellom statsråder og Elevorganisasjonen. Men dette kommer ikke av seg selv, vi må fortsette å dyrke elevdemokratiet og sørge for både engasjement og medvirkning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:54:42]: Det er nettopp dette: Elevdemokratiet fungerer godt mange steder, men så er spørsmålet hvordan vi klarer å løfte de skolene der det ikke fungerer godt.

Elevorganisasjonen peker på at innflytelse over egen hverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Jeg merker meg også at overordnet del av læreplanen tydelig peker på elevmedvirkning. Læreplaner og øvrig planverk er vel og bra, men teori og praksis må henge sammen. Praktisk politikk må henge sammen med ambisjonsnivå. Kommende stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap skal ta for seg enormt mye, bl.a. oppfølging av Stoltenberg-utvalget. Hvordan vil elevmedvirkning og relasjonsbygging bli dekket her? Og hvordan vil Elevorganisasjonen bli involvert i dette arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:55:33]: Det er nok litt tidlig å si hva som kommer i en stortingsmelding som skal legges frem til høsten. Vi er fortsatt i den fasen at jeg reiser rundt i Skole-Norge, besøker barnehager og skoler og snakker med lærere, skoleledere og elever, nettopp for å få innspill til hvordan vi kan skape en enda bedre skole i fremtiden.

Jeg er enig i at planer er vel og bra. Nå er det også nedfelt i regelverket, slik at det er klare og tydelige regler for hvordan skolen skal bidra til at elevene kan medvirke i undervisningen og i planleggingen. Dette er temaer som vi også jobber godt med i de nye læreplanene. Dette må henge sammen – alt fra regelverk og planer til de nye læreplanene og også utviklingen av nye læringsressurser, som gjør at vi legger godt til rette for dette for fremtiden.

Karin Andersen (SV) [11:59:51]: Statsråden viser nå til de gode resultatene for Jobbsjansen, og de er oppsiktsvekkende gode. Derfor er det så underlig at de kvinnene som kanskje sliter mest, nå har blitt ekskludert fra det – og som jeg oppfatter statsråden nå – for å få statistikken til å se litt bedre ut. Det kan ikke være noe godt instrument for å få til bedre integrering og flere kvinner i arbeid. Det burde heller være slik at man bruker Jobbsjansen mer til denne gruppa, nettopp fordi den er så individuelt rettet og så rettet mot denne gruppas spesifikke problemer at man kunne bruke det mer.

Jeg har også kikket på det regjeringen har anbefalt, nemlig kvalifiseringsprogrammet til erstatning for dette. Det har langt, langt lavere resultater enn det Jobbsjansen har. Så jeg savner en god forklaring fra regjeringen på hvorfor innvandrerkvinner, som står langt fra arbeidslivet, ikke skal få denne Jobbsjansen.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:00:58]: Jeg er glad for at vi er enige om at det er gode resultater. Og jeg er veldig glad for at den satsingen vi har på Jobbsjansen, også gir resultater for enkeltmennesker, for det er jo det det handler om, at flere kvinner kommer ut i jobb og kan forsørge seg selv. Jeg har også hatt gleden av å møte mange av dem og ser den stoltheten det gir å ha muligheten til å tjene sine egne penger.

Det er, som sagt, slik at de som mottar sosialhjelp, har tilgang til ordinære program gjennom Nav. Da mener vi at de i likhet med andre skal benytte seg av de tiltakene. Det har ikke å gjøre med at man skal pynte på noen resultater. Snarere tvert imot, det har å gjøre med at vi må målrette Jobbsjansen mot dem som ikke er omfattet av andre tiltak, og så må de som har sosialhjelp, benytte seg av de tiltakene som ligger innenfor Navs portefølje.

Karin Andersen (SV) [12:01:55]: Statsråden slår nå fast at han ikke vil bruke de tiltakene som virker for å få kvinner i jobb. Det vi vet, er at kvinner i snitt er fattigere enn menn, og denne gruppa spesielt. Man henviser altså denne gruppa til sosialkontor, Nav, kommune, som ikke har fått penger fra regjeringen for å gjennomføre flere tiltak. Tvert imot, regjeringens systematiske kutt på andre ytelser har nå gjort at vi ser en eksplosjon i antallet som trenger hjelp på sosialkontoret. De har nok ikke noe særlig budsjetter til å stille opp med flere tiltak til denne gruppa.

Da må jeg spørre statsråden: Er han klar over at presset på sosialkontorene har økt enormt med de kuttene som regjeringen har gjennomført? Er han klar over at de kommunale tjenestene ikke har fått noen ekstra tilskudd for å kunne hjelpe flere ut i aktivitet som kan føre til arbeid?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:03:02]: Når det gjelder finansieringen av introduksjonsprogrammet og oppfølgingen av flyktninger og innvandrere, er det gode ordninger for kommunene. Vi mener at pengene i enda større grad kan brukes til kvalifiseringstiltak.

Vi har også varslet at hvis det er slik at man går på sosialhjelp og er utenfor arbeidsmarkedet fordi man har for dårlige norskkunnskaper, vil det være en plikt for kommunen å sørge for at man lærer bedre norsk.

Det er ikke slik at man som flyktning skal stå utenfor arbeidsmarkedet og gå på sosialhjelp hvis årsaken til det er at man ikke snakker godt norsk. Da vil det være kommunens ansvar å sørge for at man kommer tilbake på norskkurs og får gode norskferdigheter, slik at overgangen til arbeid kan bli enklere.

Vi bruker også nå i større grad sosiale entreprenører, Moving Mamas og Sisters in Business – gode eksempler på sosiale entreprenører som skaper en trygg bro for flyktningkvinner – fra å stå utenfor arbeidslivet til å komme over i en trygg jobb. Der kan sosiale entreprenører spille en viktig rolle.

Lars Haltbrekken (SV) [12:07:37]: I dag sliter mange kommuner med for dårlig økonomi og klarer således ikke å sikre flere heltidsstillinger innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette er et stort problem i mange kommuner. Spørsmålet mitt er da om regjeringen har noen planer om å bedre den økonomiske situasjonen for kommunene som gjør at de i mye større grad enn i dag har muligheten til å tilby heltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren.

Statsråd Bent Høie [12:08:21]: Regjeringen har vist hvert eneste år at vi styrker kommunenes økonomi, og det har også gitt resultater. Så mener jeg, i motsetning til Haltbrekken, at kommunene ikke kan bruke økonomi som en begrunnelse for ikke å tilby folk hele stillinger. Tvert imot, jeg mener at det er dårlig økonomi å være i en situasjon der en er avhengig av mange deltidsansatte. For det første er det krevende å administrere, for det andre bidrar det til dårligere kvalitet. Vi vet at hvis en ikke har en heltidskultur og er avhengig av mange og komplekse turnuser der pasientene må forholde seg til mange ulike ansatte, og ikke minst hvis en i tillegg har økt bruk av vikar, har det negative konsekvenser for kvaliteten og for økonomien i kommunene. Så tvert imot, vi ser mange gode eksempler på kommuner som får god økonomi gjennom nettopp å satse på heltidskultur.

Lars Haltbrekken (SV) [12:09:25]: Jeg registrerer at statsråden mener at kommunene har en god økonomi, i motsetning til det kommunene flere steder selv sier. Jeg føler ikke helt at jeg fikk svar på det siste spørsmålet, men jeg kan prøve å gjenta det: Vil statsråden og regjeringen sørge for at det både i det reviderte nasjonalbudsjettet og i det kommende statsbudsjettet for 2020 vil komme økte bevilgninger til kommunene som gjør dem bedre i stand til å sikre flere heltidsstillinger?

Statsråd Bent Høie [12:10:07]: Jeg må bare understreke at jeg ikke er kommunalminister, som representanten er fullstendig klar over. Men jeg har ingen problemer med å si at kommuneoppleggene til denne regjeringen er veldig gode – de har bidratt til en styrket kommuneøkonomi. Jeg vil minne representanten på at vi har rekordfå kommuner som står på ROBEK-lista. Kommunenes økonomi er sunnere nå enn f.eks. da Senterpartiet styrte kommuneøkonomien. Jeg vil si at det er veldig uheldig hvis Senterpartiet bidrar til å skape et inntrykk av at kommuner eller sykehus kan bruke økonomi som begrunnelse for å tilby sine ansatte deltidsstillinger, og dermed undergrave arbeidet for å skape en heltidskultur i offentlig sektor.

Statsråd Bent Høie [12:11:03]: Å, unnskyld, president!

Freddy André Øvstegård (SV) [12:14:20]: Det er verdt å dvele ved dette med selvbestemmelsesretten fordi den i 40 år nå har vært en grunnpilar både i norsk abortlovgivning og i norsk likestillingspolitikk generelt – kvinnens rett til kontroll over egen kropp. Det er ganske åpenbart fordi et svangerskap er uløselig og bokstavelig talt tilknyttet kvinnekroppen, uansett hva man ellers måtte mene. Derfor er det også kvinnen selv som må ta avgjørelsen før uke tolv, mener de aller fleste her i Norge.

Statsråden sier at dette er en etisk vanskelig sak, og han sier at det er en annen etisk vurdering enn selvbestemmelse ved abort generelt. Men hvorfor er det at det er en etisk vanskelig sak en begrunnelse for å ta noe i nemnd og ikke la kvinnen selv få tilliten til å gjøre det valget også når det gjelder fosterreduksjon?

Statsråd Bent Høie [12:15:27]: Det er helt riktig at selvbestemmelsen er en viktig del av abortloven, og den ligger fast. Regjeringen foreslår ingen endring i retten til selvbestemt abort før uke tolv. Men representanten er også klar over at abortloven bygger på et annet likeverdig prinsipp, nemlig at fosterets rettsvern øker med svangerskapets lengde. Det er også årsaken til at aborter som gjennomføres etter uke tolv, ikke er selvbestemt i Norge, men behandles av nemnd.

Fosterreduksjoner utføres i all hovedsak etter uke tolv, og det betyr også at en likebehandler fosterreduksjoner med svangerskapsbrudd som foregår etter uke tolv.

Det andre er at vi også i denne loven sier at kvinnen kan få prøvd sin sak i nemnd før uke tolv, for å få et svar på spørsmålet.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:16:33]: Det er beslutningen som er det viktige her, at beslutningen tas før uke tolv.

Statsråden sier at det er et annet etisk spørsmål når det gjelder fosterreduksjon, altså hvor mange barn man skal bære fram, enn om man skal bære fram barn i det hele tatt, altså en annen, vanlig – for å bruke det ordet – form for abort. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om hvorfor det egentlig er en annen etisk vurdering når det gjelder hvor mange barn man skal bære fram, og hvorfor det skulle begrunne at ikke kvinnen selv kan ta den beslutningen – som det er snakk om nå, ikke utføringen – før uke tolv. Mener statsråden at det er noe spesielt faglig eller noe spesielt moralsk som skiller det fra annen type selvbestemt abort?

Statsråd Bent Høie [12:17:35]: Representantens inngang til dette spørsmålet er fundamentalt feil. Abortloven bygger ikke på en idé om at det er beslutningstidspunktet som avgjør om det er selvbestemt eller ikke, det er lengden på svangerskapet. Lengden på svangerskapet har noe å si for fosterets egen rett til beskyttelse. Det som abortlovens tenkning bygger på, er ikke at et foster før uke tolv ikke har noen rettsbeskyttelse, men en sier at den er lavere, og dermed vektlegger en i større grad kvinnens egen vurdering. Etter uke tolv øker fosterets rettsbeskyttelse gjennom at beslutningen ikke lenger er kvinnens, men en beslutning i en nemnd. Dermed er det ikke beslutningstidspunktet som er utgangspunktet for det skillet i uke tolv, det er fosterets egenverdi, og de aller fleste fosterreduksjonene gjøres etter uke tolv.

Sheida Sangtarash (SV) [12:22:28]: Jeg er glad for at statsråden gjentatte ganger har gitt uttrykk for at han holder fast ved de retningslinjene vi har for fødsels- og barselomsorg, men jeg tror problemet ligger et annet sted. Et eksempel er at med forslaget om et sykehus i Mo i Rana og nedleggelse av sykehus i Sandnessjøen blir avstanden tilsvarende Oslo–Arendal mellom sykehus. Eller om vi ser på Møre, der foretaket i flere år har jobbet med å få på plass følgetjeneste av jordmor for de mange fødende med lang reisevei, uten å lykkes, og reiseavstanden vil øke betydelig på Møre med sammenslåing av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde.

Kan statsråden se at avstanden er dypt problematisk mange steder, og at det blir større avstand med regjeringens politikk? Hva er hans løsning på det?

Statsråd Bent Høie [12:23:24]: Nei, det blir ikke større avstander med denne regjeringens politikk, det ble betydelig større avstander med forrige regjerings politikk, da det ble lagt ned en rekke fødetilbud i Norge. Det er en utvikling som nærmest har stoppet opp, og vi har i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen lagt vekt på at vi skal ha desentraliserte sykehustilbud i Norge, også inkludert fødeavdelinger og fødestuer, og at det må sikres nærhet til fødetilbudene også utenom de store kvinneklinikkene. Det er det som er situasjonen.

Vi har hatt noen fødestuer som har blitt nedlagt, bl.a. på initiativ fra dem som jobbet der, fordi de mente at det ikke var et godt nok grunnlag for å opprettholde tilbudet med hensyn til antallet fødsler og den treningen som kreves. Den type endringer må vi alltid være åpne for. Det viktigste er selvfølgelig kvaliteten, men i de tilfellene det blir lengre reisevei, er nettopp det å sikre god følgetjeneste en viktig del, og da er ikke minst satsingen på jordmødre i kommunene en vesentlig del av svaret på det.

Sheida Sangtarash (SV) [12:24:27]: Jeg registrerer at statsråden er opptatt av å skylde på forrige regjering og ikke har noen tiltak eller løsninger for det jeg skisserte tidligere.

Men la oss gå videre til Kvinneklinikken på Haukeland i Bergen, der situasjonen nå er så ille at Jordmorforeningen og Sykepleierforbundet har sendt varsel til Arbeidstilsynet og Fylkeslegen fordi bemanningen er for lav. Dette har de ansatte varslet om veldig lenge, bl.a. da de stemte ned budsjettet på grunn av forholdene på Kvinneklinikken. Haukeland kommer også dårligst ut på brukerundersøkelsen hos barselkvinner. Så jeg vil spørre statsråden: Hva vil han gjøre med de alvorlige advarslene om underbemanning?

Statsråd Bent Høie [12:25:11]: For det første er jeg uenig i den inngangen som representanten hadde, med å beskrive at jeg var opptatt av å skylde på forrige regjering, men ikke hadde noen tiltak selv. Tvert imot, jeg beskrev i mine svar de tiltakene vi har iverksatt, som også har effekt – en betydelig, kraftig satsing som har gitt resultater, med en bedre jordmordekning for fødende i Norge og også en klar oppfølging av helseregionene på nettopp målet om å ha jordmor til stede under aktiv fødsel, som representanten også er klar over.

Situasjonen ved Kvinneklinikken i Bergen er det varslet om, og jeg forventer selvfølgelig at ledelsen i Helse Bergen tar de varslene på største alvor og jobber sammen med de tillitsvalgte og fagpersonene for å rette opp i de forholdene.

Tuva Moflag (A) [12:29:44]: I forbindelse med oppropet #utentaushetsplikt kom legene med syv krav til helseforetakene:

• nulltoleranse for seksuell trakassering

• at ledelsen ved samtlige avdelinger ved alle helseinstitusjoner skal igangsette tiltak

• obligatoriske kurs om temaet for alle ansatte

• undervisning om seksuell trakassering ved samtlige medisinske fakultet

• bedre varslingsrutiner

• trygghet for dem som varsler, og adekvate konsekvenser

• stillingsvern

Leger i spesialisering bør få faste stillinger fra starten av spesialiseringsløpet. Utstrakt bruk av midlertidige ansettelser vanskeliggjør varsling om kritikkverdige forhold. Jeg tenker spesielt på det siste punktet om midlertidighet og hva slags risiko det utsetter de yngre legene for. Hvordan har statsråden fulgt opp det punktet?

Statsråd Bent Høie [12:30:49]: Midlertidighet var et av temaene som jeg tok opp veldig tidlig da jeg ble helseminister, og jeg har bedt helseregionene jobbe sammen med de tillitsvalgte for å få løsninger som innebærer bedre stillingsvern under spesialisering. Der er det også heldigvis inngått en avtale mellom Spekter og Legeforeningen, som skal bidra til det.

Jeg er enig i representantens utgangspunkt. Det å ha leger i midlertidige stillinger innebærer en utfordring både knyttet til tryggheten for å varsle om forhold på arbeidsplassen, f.eks. trakassering, og knyttet til tryggheten for å varsle om forhold som er farlige for pasientsikkerheten. Jeg mener også det er en sammenheng mellom disse – en lege som blir trakassert av en kollega, er selvfølgelig også en lege som kan ha mindre oppmerksomhet på pasientens behov.

Tuva Moflag (A) [12:31:53]: Det høres ut som at vi deler en del av de samme oppfatningene knyttet til dette temaet. I politikken har vi sagt at metoo må bli et veiskille. Hva tenker statsråden om metoo og et veiskille i helseforetakene? Får vi til det?

Statsråd Bent Høie [12:32:14]: Jeg håper det, og jeg er helt enig i at det bør være et veiskille. Mitt krav om å gjennomføre en samlet nasjonal arbeidsmiljøundersøkelse, som var en sammenheng mellom arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og pasientsikkerhetskultur, sammenfalt tilfeldigvis med metoo. Derfor var det viktig for meg å være klar på at jeg hadde forventninger om at den undersøkelsen også skulle omfatte trakassering, herunder seksuell trakassering. Dermed har vi nå et helt annet grunnlag for å jobbe systematisk med dette, fordi vi nå har en tilbakemelding ikke bare på sykehusnivå, men fra hver enkelt avdeling. Resultatet fra hver enkelt avdeling er selvfølgelig ikke offentlig, for det er altfor personsensitivt, men hver enkelt leder og lederens overordnede har tilgang til denne informasjonen, og ny forskrift om kvalitet og ledelse stiller et lovkrav om at dette er informasjon det skal tas tak i.

Jan Bøhler (A) [12:36:55]: Jeg takker for svaret fra statsråden.

I går var det en omfattende høring her på Stortinget om disse sykehusplanene vi nå også diskuterer i spørretimen, og et av de viktigste punktene i høringen var kritikk av den effektiviseringsgevinsten man legger opp til som forutsetning for å få råd til å kunne finansiere investeringene. Det ble vist til at Oslo universitetssykehus – etter at det ble etablert, altså at bl.a. Ullevål og Rikshospitalet ble sammenslått – ikke har greid noe i nærheten av det som det legges opp til av effektiviseringsgevinst i disse langtidsplanene, altså først 8,1 pst. per år fram til de nye byggene står, og så opp i 1,4 mrd. kr og 2 mrd. kr. Vi har erfaring fra f.eks. Sykehuset Østfold med at man legger opp til veldige effektiviseringsgevinster for å selge prosjektet, og så ikke greier å innfri. Har statsråden forsikret seg om at disse veldig kraftige effektiviseringsgevinstene er realistiske?

Statsråd Bent Høie [12:38:00]: Det er først og fremst Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst som har ansvaret for å vurdere realismen i disse kravene, men jeg for min del har også muligheten til å sammenligne dette med andre tilsvarende prosjekter. Oslo skiller seg ikke ut i så måte. Det som er en vesentlig forskjell, er at her vil vi komme i den unike situasjonen at en i Oslo, slik som i resten av landet, vil få et samlet regionsykehus. Det er det som er det krevende – både faglig og økonomisk – med driften av Oslo universitetssykehus, og som skiller Oslo universitetssykehus fra de andre regionsykehusene gjennom at de har delt disse funksjonene mellom to sykehus. I det ligger det en betydelig samlet effektiviseringsgevinst. Ikke minst foreligger det en stor faglig gevinst, en stor gevinst for pasientene og også en nasjonal gevinst i form av bedre utnyttelse av en faglig kapasitet som det er mangel på nasjonalt.

Jan Bøhler (A) [12:39:05]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

Man har jo begynt å samle noen funksjoner etter sammenslåingen i OUS, og man har samordnet Ullevål og Rikshospitalet bedre. I hvert fall i årene siden man begynte med det, har man ikke sett den effektiviseringsgevinsten som statsråden sier han tror vil komme.

Jeg vil spørre statsråden om han ser noen likhetstrekk mellom den prosessen vi nå holder på med, og den prosessen som har vært rundt Aker sykehus. Der sa man også først at man skulle få enorme verdier ut av salget av tomtene, som man var avhengig av for å kunne finansiere prosjektet. Så viste det seg – når man kom til realitetene, mulige kjøpere og så videre, og hva man ville gi – at de verdiene ikke var så store. Det viste seg også at man begynte å snakke om at det ikke går prestisje i det – bl.a. statsråden som er her nå. Og i neste fase, da man så lokalsykehuskapasitetsbehovet i Oslo i årene framover, gikk man over til å ville bygge på Aker. Spørsmålet er: Vi trenger jo ny lokalsykehuskapasitet igjen i Oslo rundt 2030, er det ikke da mest økonomisk å beholde lokalsykehus på Ullevål?

Statsråd Bent Høie [12:40:10]: Svaret på det er åpenbart nei, for det å drive videre med aktivitet både på Ullevål og på Gaustad og ha et splittet regionsykehus er ikke fornuftig verken økonomisk eller faglig ut fra et lokalt hensyn til pasientene i Oslo, eller faglig av hensyn til pasientene i resten i landet. Derfor er jeg veldig glad for det vedtaket Oslo Arbeiderparti gjorde i helgen, der en var veldig tydelig på samlingen av et regionsykehus, men hadde en vurdering av tomtealternativene mellom Gaustad og Ullevål. Det er tomtealternativ som en nå vil få ytterligere belyst, og jeg har hele veien sagt at jeg ikke har noen prestisje knyttet til hvilken tomt det nye regionsykehuset i Oslo skal bygges på. Men alt av data som er tilgjengelig nå, tilsier at det mest fornuftige er å bygge på Gaustad. Viser belysningen noe annet, får vi ta det inn over oss, men jeg oppfatter at Oslo Arbeiderparti også er tydelig på viktigheten av å samle Gaustad og Ullevål, og det er jeg glad for.

Petter Eide (SV) [12:45:10]: Takk for svaret.

Jeg er helt overbevist om at utenriksministeren er like bekymret over den utviklingen som jeg selv er, og jeg er glad for den innsatsen som Norge har gjort over flere år. Det å bidra med korrekt informasjon er viktig, men det bidrar sjelden til å skape stor bevegelse i verden. Vi ser bl.a. utviklingen i USA, hvor det sjelden nytter.

Mitt poeng er at regjeringen må ta ansvar også for de signaler det gir, og det inntrykk som skapes ute i verden, og man må også ta ansvar for hvordan invitasjonen om å endre abortregimet i Norge bidrar til å legitimere abortmotstand i andre land. Regjeringen må ta ansvar for det inntrykket som gis. Jeg må stille spørsmålet på en litt annen måte: Uavhengig av dette med korrekt informasjon – hvordan vil regjeringen forhindre eller kompensere for at de endringene og den debatten som har vært i Norge, bidrar til å legitimere abortmotstand i andre land?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:46:18]: Her tror jeg representanten er inne på noe helt vesentlig. Det er forskjell på de endringene som foreslås, og den debatten som har vært. Den debatten som har vært, har langt overgått det endringene og høringsforslaget faktisk innebærer. Jeg mener det er helt feil premiss når representanten Eide mener at disse små endringene, som dreier seg om svært få tilfeller, og som ifølge det helseministeren nettopp sa, har vært mulig i Norge i kun to år, er med på å legitimere en abortmotstand i andre land. Snarere tvert imot, Norges holdning til både seksuell og reproduktiv helse og rettigheter til trygg og sikker abort er velkjent. Vi bruker store midler på det hvert år, og vi snakker om det i politiske fora. Vi har bl.a. gitt 23 anbefalinger om abort og 9 anbefalinger om seksuell og reproduktiv helse i FNs menneskerettighetsråd i de årlige revurderingene, bl.a. til land som Irland, USA og Polen.

Petter Eide (SV) [12:47:23]: Tusen takk også for det svaret.

På tilsvarende måte som jeg nå henviser til de restriksjoner som innføres i andre land, vil abortmotstandere i andre land bruke den politiske debatten som er i Norge om dette, som en måte å legitimere politiske endringer på. Uansett om endringene i Norge er bittesmå, mellomsmå eller store, vil endringene i Norge, den debatten som har vært i Norge, og også den invitasjonen som statsministeren kom med til Kristelig Folkeparti i høst om å trekke abort inn i regjeringsforhandlingene, bli brukt politisk til å legitimere abortmotstand også i andre land. Det er det som er min bekymring, og det er det jeg ber utenriksministeren om å redegjøre for hvordan hun vil kompensere for.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:48:17]: Det har jeg gjort nå i to svar. Jeg mener at det er en sammenheng mellom at vi forsøker å bruke vår utenrikstjeneste til å få fram det som er det faglig sett korrekte om dette endringsforslaget, og hvilken debatt som vi kan forvente i andre land. Vår linje i abortspørsmål, seksuell og reproduktiv helse i internasjonal sammenheng er velkjent og har vært fast over svært lang tid. Den fortsetter. Samtidig er det foreslått en endring i Norge som er en liten endring, som helseministeren var inne på, Det gjelder svært få, og det handler ikke om at man skal frata kvinner retten til selvbestemt abort på generelt grunnlag. Dette ønsker vi å kommunisere, for dersom man ikke kommuniserer det, og dersom man bare legger debatten om dette til grunn, er jeg enig i at det kan skapes et feilaktig inntrykk. Men det handler ikke om endringen. Det handler i så fall om den debatten som følger av den.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:52:56]: Regjeringen viser dessverre null respekt for det norske folk, som ved to anledninger har sagt nei til norsk medlemskap i EU. Istedenfor å stå opp for det norske folkestyret bidrar en i sak etter sak til at EU i stadig større grad skal overstyre norske beslutninger. Det er noe grunnleggende nytt i det forslaget som ligger på bordet fra Kommisjonens side. På tjenesteområdet i dag har vi en meldeplikt for vedtak som allerede er gjort. Med forslaget som ligger på bordet, skal en fra EUs side forhåndsgodkjenne forslag som er under behandling i norske kommuner, i norske fylker og i regjeringen. Det er et forslag som har vakt sterke reaksjoner internt i EU, for å true både lokaldemokrati og nasjonal suverenitet. Ja, så sterke har reaksjonene vært at EU-kommisjonen nå vurderer å trekke forslaget tilbake. Hva gjør den norske regjeringen i den situasjonen? Jo, den sender et brev og oppfordrer EU til å vedta de reglene. Vil nå regjeringen trekke Norges støtte til det forslaget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:54:02]: Svaret på spørsmålet er nei. Representanten fortsetter å komme med ikke riktige påstander – det er vel en parlamentarisk måte å si det på. Det er ikke slik at det som nå diskuteres, er en type forhåndsgodkjenning av ESA. Det naturlige når man varsler, vil være at hvis ESA mener det er brudd på regelverket, vil man inngå i en dialog, men det er ikke noen sensur eller vetorett fra ESAs side.

Jeg vil bare understreke hva det er vi snakker om. Vi snakker om meldeplikt for tjenester som er regulert av tjenesteloven. Det gjelder f.eks. ikke arbeidsrett, sosialtjenester, helsetjenester, finansielle tjenester eller transporttjenester – for å nevne noen unntak. Vi har en slik meldeplikt i dag. Vi har det for varelovendringer. Dette er med andre ord ikke noe ukjent.

Så er det et polemisk og utelukkende polemisk poeng når man sier at dette dreier seg om EU-medlemskap eller ikke. Man må også respektere at det norske folk med klart og overveldende flertall sier ja til EØS-avtalen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:55:05]: Det som skjer med EØS-avtalen, er jo at en griper stadig lenger inn i nasjonalt handlingsrom, nasjonal suverenitet, gjennom de forslag som regjeringen forsøker å kjempe igjennom. Grunnlaget, det EU-kommisjonen selv skriver i sitt forslag, er nettopp at det i dagens regelverk er begrenset mulighet til å intervenere på en proaktiv måte når det gjelder forslag som er under behandling. Derfor ønsker en nye regler på plass for alle de tjenestene, med mindre de er unntatt eksplisitt. Det handler om hvordan vi skal sikre gode tjenester i hele Norge. Det er norske lokalpolitikere i kommuner, fylker og det norske storting som er best i stand til å gjøre de vurderingene, ikke at en skal få inngrep fra EU underveis i prosessen. Når protestene øker i land etter land i Europa, hvorfor mener den norske regjeringen at en skal stå fast ved dette direktivforslaget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:56:07]: Det regjeringen har gjort, er det Stortinget gjentatte ganger oppfordrer oss til å gjøre, nemlig å komme tidlig inn i en prosess og fremme norske interesser. La meg understreke det. Regjeringen gjør dette fordi det fremmer norske interesser. Dette gjør vi fordi det fremmer norske bedrifter. Det fremmer like og rettferdige konkurransevilkår for norske bedrifter fordi norske bedrifter i stor grad faktisk er ute i Europa. Nettopp fordi vi er et land som ofte har lettere eller færre reguleringer på tjenesteområdet, mens mange andre land har tyngre, er det norske bedrifter, norske arbeidsplasser, norske virksomheter over hele landet, som rammes dersom det er ulovlige endringer som kommer i andre europeiske land. Det er det ene. Det andre er at dersom forslaget om meldeplikt for tjenesteregelverk blir vedtatt – og jeg understreker, dette er fortsatt en prosess og en diskusjon – er det trolig også EØS-relevant. Det endrer en ordning vi har i dag. Da vil det sannsynligvis kreve en lovendring, med andre ord legges frem for Stortinget på helt vanlig måte, slik som alle andre saker, i tråd med helt vanlige demokratiske spilleregler.

Eigil Knutsen (A) [13:00:40]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har lyst til å gå litt inn i hva Riksrevisjonen faktisk sa ved framleggelsen av rapporten sin i januar i år. I pressemeldingen står det bl.a. at det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid. De sier også at tilsynsmetodikken ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer. Videre sier de at Petroleumstilsynet ga Eni Norge AS samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen selv om den ikke var i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. De sier også at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser, og at det selvfølgelig er særskilt alvorlig, siden Equinor står for mer enn 70 pst. av all petroleumsaktivitet i Norge. Hvordan vil statsråden karakterisere Riksrevisjonens beskrivelse av Petroleumstilsynets arbeid?

Statsråd Anniken Hauglie [13:01:34]: Riksrevisjonens rapport er alvorlig. Samtidig vil jeg også si at de merknader og de analyser som Riksrevisjonen har gjort, i stor grad sammenfaller med det som man har sett tidligere. Goliat har vært en plattform som tilsynet har jobbet med over veldig mange år. Det var mye de erfaringene man hadde fått fra Goliat og andre plattformer, og de tilbakemeldinger man har fått fra næringen selv, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, som var utgangspunktet for at vi satte ned det partssammensatte utvalget, ledet av Ole Andreas Engen, som også la grunnlaget for den HMS-meldingen som jeg nevnte, og som Stortinget har behandlet. Så vi har sammenfall mellom det som var bakgrunnen for det partssammensatte arbeidet vi satte i gang, og det som Riksrevisjonen også påpeker i sin rapport. HMS-meldingen sier også noe om hvordan tilsynsregimet skal være framover. Vi har fått bred oppslutning om det i Stortinget. Jeg legger merke til at også fagforeningene nå er fornøyd med det arbeidet som gjøres, og vi skal selvfølgelig følge opp tilsynet framover.

Eigil Knutsen (A) [13:03:02]: Jeg skal fortsette med fagforeningene, fordi helse, miljø og sikkerhet for ansatte, men også naturen, er bærebjelken i olje- og gassbransjens samfunnskontrakt. Og hvis samfunnet ikke kan garantere for sikkerheten, kan vi ikke be de ansatte om å gjøre den jobben de gjør for oss alle ute på sokkelen. Arbeiderpartiet er bekymret for at de ansatte nå sier at de har mistet tilliten til Petroleumstilsynet. Ansatte og tillitsvalgte i Energiforbundet SAFE, i Equinor, sier at de har mistet troen på Petroleumstilsynet. Olje- og gassnæringen har ikke råd til at det sås tvil om sikkerhetsarbeidet. Statsråden er politisk ansvarlig for HMS-arbeidet i petroleumssektoren. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsråden har gjort for å gjenopprette tilliten til HMS-arbeidet blant partene i næringen.

Statsråd Anniken Hauglie [13:03:35]: HMS er helt åpenbart viktig. Petroleumsnæringen er jo en næring som i sin natur kan ha storulykkepotensial, med de ulemper og farer det kan medføre. Vi har høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsnæring i dag, og vi ser også at utviklingen har vært positiv over tid. Det har vært et par år hvor det har vært ulike faktorer som har gjort at det har vært en nedgang, men det er nå tilbake igjen der det var, og det er en god utvikling.

Det var på bakgrunn av den uroen som var i oljenæringen som følge av oljeprisfallet, at jeg satte ned et partssammensatt utvalg under ledelse av professor Engen, og som la grunnlaget for en HMS-melding som ble lagt fram på Stortinget i fjor, og som Stortinget sluttet seg til. Jeg registrerer at Industri Energi, en sentral fagforening, er fornøyd med den oppfølgingen som har vært gjort, og er fornøyd med de tiltakene som er initiert. Så er det viktig å understreke, også i lys av det forrige spørsmålet, at HMS-oppfølgingen, sikkerhet, det er næringens ansvar, og de må sørge for at det som Riksrevisjonen og andre nå påpeker, også blir fulgt opp i deres drift.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:08:12]: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for økningen på 700 plasser. Der har Kristelig Folkeparti gjort en god jobb, i tråd med det som har vært Senterpartiets linje hele tida. Jeg har merket meg tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman, som var styreleder for ASVL, Arbeidssamvirkenes Landsforening, og som holdt appell foran Stortinget i høst i det som ble kalt årets viktigste frokost. Norman holdt der et glitrende innlegg, som viste behovet for VTA-plasser og VTO-plasser.

Jeg har forståelse for at statsråden ikke har oversikt over hvor mange som står i kø, men mitt hovedspørsmål er, som det framgår, hvilken plan regjeringa har for å kutte køene.

Hvis vi da starter med det som er situasjonen for ungdommene som går ut av videregående skole, er mitt oppfølgingsspørsmål: Er det regjeringas mening at en skal få en sømløs overgang fra videregående skole for dem som er i den medisinske situasjonen, ved at de automatisk får en VTA-plass når de er ferdig med videregående skole?

Statsråd Anniken Hauglie [13:09:17]: Jeg kan nok ikke love at man automatisk skal få en VTA-plass. Det er jo avhengig av hvor mange VTA-plasser man faktisk har, men regjeringen har en tydelig ambisjon om å øke antallet VTA-plasser. Det har vi også vist. Vi har de siste årene økt antallet VTA-plasser – ikke bare med de 700 plassene som representanten Lundteigen viser til; vi har økt antallet VTA-plasser med om lag 1 500. Det er en betydelig økning i løpet av relativt kort tid sammenliknet med tidligere perioder. Det er fordi vi er opptatt av at de som kan, vil og har mulighet til å delta og bidra i arbeidslivet, skal kunne gjøre det.

Jeg kan ikke nå forskuttere hvordan budsjettet for 2020 skal bli, men vi har tidligere vist en klar vilje til å prioritere VTA-plasser. Vi har sagt i Granavolden-plattformen at vi ønsker å gjøre det også framover, og det er fordi vi mener at det er viktig at også denne gruppen skal kunne delta i arbeid og aktivitet, på linje med alle andre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:10:15]: Jeg har gitt honnør for de 700 nye plassene i 2019. Jeg er klar over at det kom nye plasser tidligere, og jeg er klar over at det har vært en enorm underdekning og et enormt behov for innsats på dette området. Jeg er klar over at det gjelder penger – det er snakk om ca. 200 000 kr for hver plass vi snakker om – men er det virkelig sånn at det er penger det skal stå på for de ungdommene og de pårørende som er i den situasjonen at en er ferdig med videregående skole, og bør få et tilbud om VTA eller VTO, men ikke får det, som følge av at staten yter for lite til det? Er det virkelig regjeringas prioritering når det gjelder den gruppen?

Statsråd Anniken Hauglie [13:11:01]: Den AFI-undersøkelsen jeg viste til fra 2012, ga vel uttrykk for at man anslagsvis manglet 2 000–5 000 plasser i VTA. At den rød-grønne regjeringen ikke ville prioritere det, skal ikke jeg påstå, men det er et faktum at denne typen plasser er avhengig av at storting og regjering faktisk bevilger penger. Hvis man ikke bevilger penger til det, er det vanskelig å opprette plassene, de skal jo finansieres.

Denne regjeringen har en tydelig ambisjon og viser også en klar vilje til å prioritere dette ved at vi i vår periode har oppjustert dette med 1 500 plasser. Det er en vesentlig økning sammenliknet med hva det var. Vi har ambisjoner om å øke dette ytterligere, fordi vi mener at også denne gruppen bør og må, så langt de kan, ha et tilbud om arbeid og aktivitet, på linje med andre.

Vi har gående et forsøk i kommunal regi for å se om også kommunene kan være i stand til å ivareta dette på en god måte, men det gjenstår å se når resultatene kommer.

Lise Christoffersen (A) [13:14:42]: Jeg takker for svaret.

Allerede 2. juni 2017 sa daværende statsråd Per Sandberg at departementet hadde saken til vurdering, så jeg lurer litt på hvorfor det tar så lang tid å vurdere saken. «Handlekraftig» og «gjennomføringsevne» er jo ord regjeringa liker å bruke om seg selv.

I skyggerapporten til FN om kvinnekonvensjonen i 2017 stilte 22 ulike organisasjoner seg bak kravet om norsk ratifisering, og LO kom allerede for tre år siden med forslag til hva Norge måtte gjøre for å bringe norsk praksis i samsvar med konvensjonen, med konkrete forslag til forskriftsendringer.

Så mitt spørsmål er: Når kan vi vente at saken kommer til Stortinget?

Statsråd Anniken Hauglie [13:15:39]: Det er riktig at det har tatt tid, det har rett og slett vært et kapasitetsspørsmål – for å være helt ærlig, og det skal man jo være fra denne talerstolen. Dette har ligget lenger enn ønskelig. Vi jobber med det og skal få gjort det så fort som mulig – det er en prosess på gang.

Samtidig er det viktig å understreke at i Norge gjelder dette veldig, veldig få. Når man kjøper private tjenester i hjemmet – det være seg håndverkertjenester, vaskehjelp eller hva det måtte være – er dette allerede omfattet av arbeidsmiljøloven. Når det stort sett brukes personlige assistenter, sannsynligvis au pairer og andre, er de omfattet av annet lov- og regelverk for å ivareta deres rettigheter og interesser.

I Norge er det veldig få mennesker som er ansatt i et privat hjem, og som utfører tjenester der. Det betyr ikke at det ikke er viktig for de få det gjelder, men i Norge er det veldig få. Internasjonalt er det veldig mange, og internasjonalt sett er det viktig at man får denne konvensjonen på plass. Signaleffekten av at Norge ratifiserer, er også viktig. Men som sagt: Vi jobber med saken, men av kapasitetshensyn har den ligget lenger enn ønskelig.Den er imidlertid på trappene, og den vil komme.

Lise Christoffersen (A) [13:16:43]: Takk for svaret. Jeg synes det er positivt at saken er under arbeid, selv om jeg registrerer at statsråden ennå ikke har bestemt seg for hva anbefalingen blir. Men om to dager er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og internasjonal solidaritet er viktig på den dagen. I år har LO besøk av lederen for den internasjonale fagforeningen for hushjelper, Myrtle Witbooi. Vi vet jo at hushjelper i mange land hører til de mest utnyttede og overgrepsutsatte arbeidstakerne som finnes. For Witbooi er det viktig at så mange land som mulig faktisk ratifiserer konvensjonen, slik at den får tyngde.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Kunne statsråden i forbindelse med 8. mars og Witboois besøk tenke seg å gi et «statement» offentlig om at statsråden er positiv til at Norge kommer til å ratifisere konvensjonen innen ikke altfor lang tid?

Statsråd Anniken Hauglie [13:17:43]: Som jeg sa i mitt første svar også, vil ratifiseringen av konvensjonen åpenbart være et viktig signal internasjonalt, ved at man støtter oppunder det arbeidet som denne konvensjonen har til hensikt å løse, nemlig sikre de millioner av primært kanskje kvinner som jobber i private hjem verden rundt, og som kanskje også jobber under ganske dårlige forhold.

Når det gjelder ratifikasjon av konvensjonen for Norges del, er det ikke av så stor betydning hvem den omfatter, for det sier seg jo selv at i Norge er det relativt få personer som har ansatt personer i eget hjem for å utføre oppgaver der. Men vi går nå igjennom konvensjonen. Vi ser hvilke tilpasninger vi må gjøre i norsk lov- og regelverk for å kunne imøtekomme konvensjonens krav. Jeg tør ikke love at det er gjort innen fredag, men jeg kan love at vi skal gjøre det raskt, ikke minst av hensyn til den signaleffekten det har internasjonalt at også et land som Norge ratifiserer en konvensjon som dette.

Kjersti Toppe (Sp) [13:21:29]: Er det slik at tildelingsplanen som er laga, ikkje er ei politisk avgjerd? Er han laga i direktoratet?

Heller ikkje i fjor, altså i 2018, var det nokon av dei nye plassane som kom gjennom statsbudsjettet, som vart tildelt Hordaland. Dette var før samanslåinga som skapte fylket Vestland. Mi bekymring er at det med desse tildelingskriteria òg i framtidige aukingar av talet på VTA-plassar ikkje vil koma nokon nye plassar til Vestland, Nordland og Finnmark. Det gir stor grunn til uro, i alle fall når statsråden ikkje veit kor mange som står på venteliste i dei ulike kommunane.

Statsråd Anniken Hauglie [13:22:35]: Som jeg sa i mitt svar til representanten Lundteigen, har man ingen nasjonal oversikt, men de lokale Nav-kontorene har ulike former for oversikt over det hos seg. Noen har ventelister, andre har andre oversikter som viser hvem som ønsker plass.

Om tildelingene er politisk besluttet? Nei, det er de ikke. Dette er helt og fullt en faglig vurdering, og jeg har tillit til at direktoratet gjør gode faglige vurderinger. Jeg er enig med direktoratet i at man bør ha en mest mulig rettferdig fordeling av VTA-plasser – rettferdig i betydningen at tildelingen gjenspeiler behovet i de ulike fylkene. Jeg mener også at det er hensiktsmessig at kriteriet er unge uføre under 40 år. Unge vil også ha flere år igjen i arbeidslivet. Slik sett vil det være riktig.

Det viktigste nå er å øke antallet VTA-plasser. Det har regjeringen vist vilje til å gjøre.

Kjersti Toppe (Sp) [13:23:36]: Vi er ikkje ueinige i at tildelingskriteriet skal være unge uføre under 40 år. Situasjonen i Bergen er at det er 120 unge uføre under 40 år som står på venteliste. Mitt spørsmål går ikkje på tildelingskriteriet, men om det er nok å ha det som det einaste kriteriet, for det tar jo ikkje omsyn til det reelle behovet. Det kan f.eks. vera forskjell på Balestrand og Bergen, og når ein ikkje har f.eks. ei venteliste og heller ikkje vil vita om og be om ei søkarliste, kan eg ikkje forstå at statsråden støttar direktoratet i at dette er eit heilt rettferdig system å tildela VTA-plassar etter, når vi veit at store fylke ikkje vert tildelt, trass i den relativt store auken i VTA-plassar som har vore.

Statsråd Anniken Hauglie [13:24:40]: Hvorvidt det er hensiktsmessig med en venteliste, er ikke så godt å si. Det er litt avhengig av om det er samsvar mellom det som eventuelt måtte bli av ledige plasser til disposisjon, og brukernes behov og forutsetninger. Det er veldig ulike brukergrupper – brukerne er veldig ulike – og de ulike VTA-plassene er også veldig ulike.

Det som har vært utfordringen, er at det har vært for få VTA-plasser generelt sett. Det er bakgrunnen for at regjeringen i både Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen har en tydelig og klar ambisjon om å øke antallet VTA-plasser. Det har vi også vist vilje til å gjøre gjennom våre budsjetter. Vi har økt antallet VTA-plasser med ca. 1 500. Det er en ganske betydelig prosentvis økning av antall VTA-plasser. Dette har vi gjort fordi det har vært sterkt nødvendig å øke antallet plasser til denne brukergruppen. Vi ser at det er mange i denne brukergruppen som har både muligheter, ønsker og evner til å bidra i arbeidslivet, og det ønsker vi å legge til rette for. Da er det flere plasser som er løsningen. Jeg skal ikke forskuttere budsjettet som kommer, men vi har en klar ambisjon om å øke antallet ytterligere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:28:38]: Eg takkar for svaret.

Vala til kvinner og menn er sjølvsagt ein viktig del av dette, men det som er ein djupare systematisk grunn, og årsaka til at vi har denne utfordringa, er det som ofte blir kalla verdsetjingsdiskrimineringa. Det betyr at dei tradisjonelt kvinnedominerte yrka blir systematisk lågare lønte enn dei yrka som menn tradisjonelt vel. Det betyr også at ein ikkje kan løyse dette ved aleine å peike på vala til kvinnene, for da vil vi jo få store problem med å rekruttere folk til dei tradisjonelt kvinnedominerte yrka. Ta f.eks. kommunesektoren: 80 pst. av dei som jobbar der, er kvinner, og dei tener i snitt vesentleg lågare enn menn i tilsvarande yrke med lik utdanning og av lik verdi.

Kva vil statsråden gjere med verdsetjingsproblemet?

Statsråd Anniken Hauglie [13:29:41]: Jeg tror nok ikke lønnsforskjeller skyldes at man ikke verdsetter de jobbene som kvinner har; det vil være å trekke det litt vel langt. Det man ser, er at lønnsforskjellene i stor grad skyldes at kvinner og menn velger ulik utdanning, ulike bransjer og ulike sektorer.

Og når man skreller bort alt det som kan forklares, sitter man fortsatt igjen med 5–6 pst. som er uforklart. Det er vel det man kan anta skyldes en diskriminerende kjønnsdimensjon.

Som jeg nevnte i mitt forrige svar, har regjeringen iverksatt flere tiltak for å styrke kvinners muligheter til å velge annerledes og menns muligheter til å velge annerledes. Vi ser at flere kvinner jobber heltid, vi ser at færre jobber deltid, vi ser at flere kvinner nå er ledere enn før. Dette vil også bidra til å redusere lønnsforskjellene.

Så er det også fordeler ved å jobbe i offentlig sektor som menn i privat sektor ikke har, men det er et annet spørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:30:46]: Eg er veldig einig i at det er veldig viktig at både kvinner og menn vel utradisjonelt, men då må dei kunne velje fritt, altså at den typen jobb som dei vel, er like godt betalt, med tilsvarande lang utdanning, tilsvarande ansvar og ansiennitet. Og vi ser at slik er det ikkje i dag. Om vi f.eks. samanliknar sjukepleiarløna med ingeniørløna, er utdanninga like lang, og ein har gode samanlikningar som viser at har ein same utdanning, ansiennitet og ansvar, tener kvinner som jobbar som sjukepleiarar, vesentleg lågare enn menn som jobbar som ingeniørar, også innanfor same sektor, altså f.eks. i kommunesektoren.

Eg ønskjer å stille spørsmål om det statsråden var inne på i siste delen av hovudsvaret sitt: partane i arbeidslivet. The Committee on the Elimination of Discrimination against Women hadde ei grilling av regjeringa under ei høyring i Genève i 2017, og da sa dei at det ikkje var nok å vise til partane i arbeidslivet, her måtte staten ta ei meir proaktiv rolle for å løfte det gapet som har utvikla seg. Kva har vore oppfølginga frå statsråden på det?

Statsråd Anniken Hauglie [13:31:53]: Lønnsdannelsen er partenes ansvar. Nå sitter vi også midt i lønnsforhandlinger, og jeg skal ikke blande meg inn i det partene forhandler om. Ofte er også kjønnsdimensjonen en del av partenes lønnsforhandlinger.

Når man ser på forskjeller i lønn, er det også viktig at det i lønnsbegrepet ikke bare er lønn, det er også pensjon, og man ser at det er ulik pensjon i privat og i offentlig sektor. Når man sammenligner ingeniører og sykepleiere, er det også viktig å huske på at mange av de ingeniørene som jobber i privat sektor, er mer konjunkturutsatt enn sykepleierne i offentlig sektor, om man skal ta disse gruppene. Når man ser hvordan oljeprisfallet rammet, rammet det i stor grad menn. Ledigheten økte blant menn og ikke blant kvinner. Det henger også sammen med at kvinner velger sektorer som er mindre konkurranseutsatt og mindre sårbare for konjunkturer enn det menn gjør, og det er også en del av denne diskusjonen.

Else-May Botten (A) [13:34:59]: Det startet med tolv ulike alternativer, og man står igjen med to. Det er veldig populært blant ulike politikere å være på disse stedene og si det folk ønsker å høre: Her blir det ingenting, ta det med ro.

Jeg tror statsråden har et veldig stort ansvar her for å berolige innbyggerne, uansett hvilket valg man tar. Mitt spørsmål er for det første: Har statsråden mulighet til å kunne avklare om Sylvi Listhaug og andre fra regjeringspartiene har mandat til å si nei eller ja på ulike steder? Statsråden selv har vært i Brevik og sagt nei. Betyr det at det ikke blir deponi i det hele tatt? Eller betyr det at det er litt usikkerhet og åpent for hvem som helst i regjeringspartiene å ha egne løsninger på dette? Jeg synes det er viktig at regjeringen snakker med én tunge og én munn. Derfor er det viktig å få avklart hva man egentlig står for.

Statsråd Ola Elvestuen [13:36:08]: Det er regjeringen som skal ta en beslutning, og det er forskjellige prosesser. Den ene er i Nesset, som er en vanlig planprosess gjennom at en har en reguleringsplan via kommunen, og den behandles på vanlig måte. I Brevik er det annerledes fordi kommunen ikke har villet gå videre med en planprosess, og derfor har planprogrammet og konsekvensutredningen vært gjennomført fra Klima- og miljødepartementet. Om det skal tas en beslutning om statlig plan, vil det være regjeringen som må gjøre en vurdering av, og den vurderingen foretas.

Det som er viktig for meg, er å diskutere hvordan vi skal behandle farlig avfall. Da handler det også om hvilken teknologisk utvikling vi kan se for oss, og hvordan vi skal begrense mengden farlig avfall, som også er en del av både Jæløya-erklæringen og Granavolden-erklæringen. Så det er et helhetsbilde som vi må ta utgangspunkt i når vi skal ta våre beslutninger.

Else-May Botten (A) [13:37:14]: I fjor behandlet Stortinget en stortingsmelding om avfall som ressurs og sirkulær økonomi. Der sto det to og en halv linje fra regjeringen om hva man skal gjøre med farlig avfall. Det var egentlig et litt tynt grunnlag for å tenke hvordan man skal håndtere dette nasjonalt. Jeg er veldig glad for at regjeringen og statsråden sier man skal se på hvordan man kan redusere avfallet. Det er klart at vi har en målsetting i den stortingsmeldingen om at vi vil få til sirkulær økonomi av 25 pst. av det farlige avfallet. Det ville ha redusert mye. Norge importerer veldig mye farlig avfall. Her er det noen dynamikker som det er viktig, som statsråden påpeker, å få tatt tak i. Jeg er veldig glad for å høre det.

I Raudsand i Møre og Romsdal startet man denne diskusjonen på et slags minusbudsjett, fordi folk er redde allerede. Det er et deponi som har vært tidligere, som ikke er ryddet opp i. Så jeg tror det er viktig at statsråden følger opp at det kommer til å skje, uavhengig av det valget som blir tatt litt lenger fram i tid her.

Statsråd Ola Elvestuen [13:38:24]: Miljøsiden ved Raudsand skal følges opp av Miljødirektoratet, mens planprosessen nå følger den vanlige planprosessen med en reguleringsplan. Så den vil behandles dersom den til slutt kommer – via innsigelser eller annet som kommer inn – til regjeringen.

Her handler det om at farlig avfall er noe vi må se på. Det er riktig. En stor del av dette er svovelsyre. Flyveaske, også importert, er en stor del av dette. Men det er også farlig avfall som kommer fra 200–250 andre norske bedrifter. Så vi må ha en helhet i dette, hvordan vi ser for oss at denne mengden kan reduseres, hvor vi kan hente ut flere ressurser, men også at det til slutt vil være noe som det er behov for å deponere.

Åsmund Aukrust (A) [13:42:16]: Vi leser alle i nyhetsbildet om Venstres krise. I går så jeg at Unge Venstres leder mente at Venstres statsråder nå hadde begynt å snakke et embetsspråk, og at det var umulig å forstå hva de mente politisk. Jeg synes det svaret vi nå hørte, var en illustrasjon på nettopp det.

Store deler av Svartisen er nasjonalpark, og den har både en regional og en nasjonal verdi. Isbreer verden over er truet av klimaendringene. Med respekt å melde: Det er et ko-ko prosjekt at vi skal bore ut isbiter for å selge dem verden over som isbiter i luksusdrinker på luksusrestauranter i New York og Dubai. Er det virkelig slik at klima- og miljøministeren ikke har noen mening om hvorvidt det er riktig at et slikt prosjekt skal gjennomføres i Svartisen, en nasjonal perle for Norge?

Statsråd Ola Elvestuen [13:43:10]: Dette er en innsigelsessak, og jeg har tenkt å være med og beslutte dette dersom det er en innsigelsessak, og da kan jeg ikke gi noe uttrykk for hva som skal være min beslutning, nå.

Men ellers vil jeg si at vi må også følge denne saken ut fra der den er nå, for nå er den i Meløy kommune. Det er Meløy kommune som skal ta denne beslutningen først, og jeg vil tro at Arbeiderpartiets representant også har kontakt med sine representanter i Meløy – så vidt jeg vet, er både ordføreren og varaordføreren fra Arbeiderpartiet. Fra Venstres side har jeg i hvert fall hatt kontakt med vårt lokallag i Meløy, som gir uttrykk for at de ikke kommer til å gå inn for dette forslaget.

Åsmund Aukrust (A) [13:43:56]: Det er vel slik at staten har en mening. Fylkesmannen er statens mann. Den nye fylkesmannen i Nordland har nå trukket de to tidligere innsigelsene. Venstres nestleder sier at det får statens mann – hans egen mann – bare gjøre, mens Venstres lokalpolitiker sier:

«Det er sjokkerende at Fylkesmannen nå har snudd i en så grundig utredet sak (…). Man kan gjerne si fylkesmannen har godkjent aktiv dødshjelp for isbreen.»

Det er altså hva Venstres lokalpolitiker sier om den avgjørelsen som staten, gjennom Fylkesmannen i Nordland, har tatt.

Men jeg skjønner at statsråden ikke er villig til å svare, og da vil jeg på et mer generelt grunnlag stille et spørsmål. Én ting er de konkrete eksemplene når det gjelder støy og det lokale miljøet. Men ut fra et klimahensyn: Mener statsråden at det er forsvarlig og riktig å gjennomføre helikopteruttak – enten det er fra Svartisen eller fra andre steder – for å selge såpass et luksusprodukt, som isbiter faktisk er, og fly det verden over? Mener statsråden at det ut fra et klimahensyn er forsvarlig politikk å selge isbiter på denne måten?

Statsråd Ola Elvestuen [13:45:00]: For det første må jeg si at Fylkesmannen tar stilling til innsigelser begrunnet i miljøhensyn. Fylkesmannen må følge det som er departementets rundskriv, og jeg legger til grunn at det har de gjort også i denne saken.

Det ligger nettopp en innsigelse inne fra fylkeskommunen. Den vil bli behandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet dersom en ikke kommer fram til enighet, og jeg vil også være en del av den behandlingen. Det er formalitetene ved dette.

Ellers vil jeg si at man også har et lokalt ansvar i denne typen saker. Representanten refererte til Venstres representant i Meløy kommune, som jeg også har vært i kontakt med. Jeg vil også foreslå at man har kontakt også med sine egne lokale folkevalgte, for det er ikke sikkert det er noen grunn til at denne typen saker skal ha behov for å komme opp på regjeringsnivå.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:48:36]: Regjeringen har en dårlig historie i Østfold etter innføringen av flypassasjeravgift, som førte til nedleggelse av Rygge flyplass og flere hundre tapte arbeidsplasser. Nå er de i gang med nok en sak – om 500 arbeidsplasser – i Østfold, hvor regjeringen forholder seg passiv og ikke tar alvoret inn over seg. Fabrikken i Halden er det grønne skiftet i praksis. Fabrikken produserer med et enestående lavt CO₂-avtrykk og arbeider for å utvikle nye, grønne produkter i samhandling med den eksisterende papirproduksjonen. Ikke minst er fabrikken, og det vet jeg statsråden vet, viktig for hele bioøkonominæringen, som kjøper av én million kubikk tre hvert år. Alternativet til produksjonen i Norge er at vi sender råvarene ut av landet.

Dette er argumenter som burde passe Venstre, og daværende stortingsrepresentant Elvestuen mente i sin tid sågar at det var en viktig sak og en viktig industri. Nå sitter Elvestuen med makt til å gjøre noe med saken. Norske Skog har ved advokatfirmaet Thommessen vist at det er et juridisk handlingsrom. Vil statsråden bruke dette juridiske handlingsrommet?

Statsråd Ola Elvestuen [13:49:43]: Saugbrugs er definitivt en viktig bedrift, og det er slett ikke sånn at man ikke har hatt en aktiv holdning til Saugbrugs. Blant annet fra Enovas side er det siden 2012 gitt tilsagn til om lag 114 mill. kr til Saugbrugs. Det er gitt støtte til et mer energieffektivt tremasseanlegg. Det er også gitt støtte til et biogassanlegg hos Saugbrugs.

Så er det den situasjonen vi nå er i: Vi skal nå ta den vurderingen på bakgrunn av henvendelsen og ønsket om en omgjøring av Miljødirektoratets vedtak. Det er en vurdering og en beslutning som skal tas i departementet.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:50:26]: Statsråden har to ganger svart skriftlig at han vil se på dette når CO₂-kompensasjonsordningen skal opp til ny vurdering. Men det er altså sånn at Norske Skog Saugbrugs kvalifiserer til en kompensasjonsordning i dag, men får avkorting på grunn av en gammel kraftavtale. Det har vært en konkurs i det tradisjonsrike konsernet, som vi alle kjenner til. Det har medført nye eiere, og en ny kraftavtale er på plass. En omgjøring av avkortingsvedtaket vil verken få tilbakevirkende kraft for Saugbrugs eller skape presedens for andre, ettersom begrunnelsen skyldes konkursen i morselskapet.

Hva mener statsråden er realitetsforskjellen mellom en ny periode for CO₂-kompensasjonsordningen – som han har henvist til skriftlig – som ikke alt har inntruffet for Norske Skog Saugbrugs ved konkursen av virksomheten, og den nye kraftavtalen?

Statsråd Ola Elvestuen [13:51:15]: Vi skal gjøre to forskjellige vurderinger. For det første har Norske Skog Saugbrugs CO₂-kompensasjonsordning og er innenfor den. Så er det helt riktig at vi også skal se hen til situasjonen i Saugbrugs når vi skal se på forlengelsen av CO₂-kompensasjonsordningen. Her er det vedtak som må gjøres i EU, og det omhandler 2020–2030.

Det vi skal vurdere nå, er det konkrete ønsket om en omgjøring av Miljødirektoratets vedtak om ikke å gå bort fra avkortingen som nå ligger der. Nå gjelder det den konkrete henvendelsen; det er den vi skal gjøre en vurdering av i departementet, og det er noe annet enn vurderingen av hvordan CO₂-kompensasjonsordningen skal se ut fra 2020 til 2030.

Nina Sandberg (A) [13:54:58]: Det er jo, som statsråden riktig påpeker, flere rapporter som viser at norsk som publiseringsspråk år etter år blir mindre viktig, og at denne tilbakegangen går ganske raskt. Stadig mer både vitenskapelig arbeid, tekster og forskningsarbeid er kun å finne på engelsk. Når vi vet at de fleste som studerer i Norge, også skal jobbe her etter endt utdanning, er det grunn til å spørre seg hva engelskdreiningen av språk og pensum gjør med relevansen av norsk høyere utdanning.

Med det utgangspunktet: Hvordan vil statsråden hindre at tilbakegangen for norsk fagspråk svekker f.eks. norske helsearbeideres muligheter, barnehagelæreres muligheter og bygningsingeniørers muligheter til å ta vitenskapelig kunnskap i bruk i jobben?

Statsråd Iselin Nybø [13:55:53]: Presidenten var litt rask, for jeg fikk ikke sagt svaret mitt helt ferdig, men jeg får en anledning nå.

Regjeringen er opptatt av universitetenes ansvar for norsk språk og også for å utvikle det. Regjeringen har bl.a. bidratt til å styrke norsk språk som fagspråk gjennom en ordning for norskspråklige forskningstidsskrifter i humaniora og samfunnsvitenskap. For perioden 2018–2020 er det bevilget støtte til 25 forskningstidsskrifter av høy kvalitet. Jeg har et løpende samarbeid med kulturministeren for å se norsk fagspråk i sammenheng med den øvrige språkpolitikken. Jeg mener et av de viktige oppdragene som universitetene og høyskolene våre har, er å sette sine studenter i stand til å utføre jobben sin på en god måte når de er ferdig, og det inkluderer å kunne snakke med pasientene, som representanten bruker som et eksempel.

Statsråd Iselin Nybø [13:56:57]: Klokken til statsråden viste at hun hadde 40 sekunder igjen.

Statsråd Iselin Nybø [13:57:04]: Nei, det går fint.

Nina Sandberg (A) [13:57:06]: Mitt spørsmål følger opp det statsråden var inne på, det går litt bredere ut.

Internasjonalisering er en betingelse for kvalitet i både forskning og høyere utdanning. Men internasjonaliseringen må balanseres mot andre hensyn. Vi kan ikke tillate at akademia i sin higen etter å publisere internasjonalt glemmer at institusjonene og universitetene har et ansvar for å bygge og utvikle det samfunnet vi lever i, og at de har et særlig ansvar for å forvalte norsk som fagspråk, og også utvikle, finne nye begreper og føre språket framover. Hva vil statsråden gjøre for å sette institusjonene i stand til å forvalte det ansvaret, sånn at man på den måten hindrer en uønsket og kanskje irreversibel negativ utvikling for norsk fagspråk?

Statsråd Iselin Nybø [13:58:07]: Universitetene og høyskolene våre må gjøre to ting på en gang. De må være internasjonale, de må hige etter å få gode fagmiljøer, gjerne de beste i verden. Det vil i mange tilfeller også kreve bruk av engelsk som språk. Det må de gjøre, men de må også ta det ansvaret de har for å jobbe med å videreutvikle norsk språk. Jeg mener vi skal kunne kreve av våre universiteter at de klarer å gjøre begge tingene på én gang.

Jeg er opptatt av universitetenes autonomi, jeg er opptatt av tillit. Jeg mener at Arbeiderpartiet, når spørsmålsstillingen er som dette, viser at tillit er litt hult hvis man ikke skal gi dem en sjanse til å ordne opp selv først. Hvis jeg skal gå inn og detaljstyre hvor mye som skal være norsk, hvordan de skal jobbe for å nå de målene, mener jeg vi ikke gir universitetene den tilliten og den autonomien som jeg mener at de må ha. Så får vi heller komme tilbake hvis de ikke klarer å utføre begge oppdragene på én gang.