Statsminister Erna Solberg [10:06:55]: Jeg mener at det er riktig at vi tar en diskusjon om hvordan vi praktiserer selvassurandørprinsippet fremover. Det er viktig, for nå har vi erfaring med et stort terrorangrep og en stor båt som har gått ned. Tidligere har vi valgt å ha andre løsninger enn å ta det over Norges driftsbudsjett, altså innenfor statsbudsjettet, på områder hvor vi har sett at det kan komme slike store ulykker, også innenfor oljesektoren. Da tar vi det av kontantstrømmen, altså før vi setter pengene inn på oljefondet. Så hvis en terrorhandling skjer på sokkelen, vil det bli betalt av oljepenger før vi setter pengene inn på oljefondet. Skjer det ellers i Norge, gjør vi ikke det.

Jeg mener det er grunn til å gå igjennom og se om vi skal tenke annerledes. Bør vi f.eks. ha unntak fra selvassurandørprinsippet, som gjør at vi har en pensjonspremie og faktisk har satt av penger til den typen formål? Det er det vi skal vurdere å utrede. Jeg merket meg at da dette kom, kunne ikke Arbeiderpartiet si ja eller nei. Det var to intervjuer i løpet av 14 dager hvor Arbeiderpartiet var litt åpne for å innføre akkurat det samme.

Jonas Gahr Støre (A) [10:08:08]: Overhodet ikke! Vi er imot å endre handlingsregelens prinsipper, som gir klarhet og stor handlefrihet til en regjering. Vi skal lese den utredningen når den kommer, det har vi sagt, men jeg markerer nå at dette er vi veldig skeptiske til.

Vi kan ikke ha det prinsippet at uforutsette utgifter skal vi kunne dekke inn gjennom oljefondet, mens når det kommer uforutsette inntekter, skal vi bruke dem. Vi fikk uforutsette inntekter gjennom salg av klimakvoter i fjor. Det brakte 6–7 mrd. kr rett inn på budsjettet. De pengene kan vi bruke. Men det vi er i ferd med å gjøre nå, er det som vi har sett i andre land i Europa, at man tukler med prinsippene for god regnskapsføring, som gjør at vi kommer til å miste kontrollen over pengebruken og miste oversikten over hvordan norsk økonomi styres. Summen av det statsministeren her sier, er at hun ønsker å beholde handlefriheten til å bruke handlingsregelen, bruke penger på utgifter, og når det kommer utgifter hun ikke hadde regnet med, skal hun betale for dem, men utenfor det budsjettet.

Er ikke det uansvarlig, er ikke dette i strid med nettopp det som handlingsregelen var ment å løse?

Statsminister Erna Solberg [10:09:09]: Handlingsregelen var ment å innføre bruk av oljepenger i norsk økonomi. Den var ment å gjøre det fordi det var unaturlig at vi bare plasserte oljepengene ute og ikke brukte dem til å bygge vår egen vekstevne. Den virkelige debatten om hva handlingsregelen bør være, er om vi burde bruke mer penger gjennom handlingsregelen for å løfte den norske vekstevnen for fremtiden. Det er det som i et generasjonsperspektiv virkelig betyr noe – at vi bruker mer av de pengene vi tar inn, gjennom handlingsregelen, til forskning, utvikling, innovasjonstiltak, vekstfremmende skattelettelser og til å sørge for at Norge er så godt rustet for fremtiden at våre barn har et land som kan tilby dem interessante jobber og andre inntekter når oljealderen er over. Den største utfordringen med handlingsregelen i dag er at man de senere årene ikke har brukt nok penger gjennom handlingsregelen til nettopp disse tiltakene.

Så jeg gjentar: Vi skal vurdere selvassurandørprinsippet. Jeg hører at man skal lese rapporten med interesse når den kommer. Da gleder jeg meg til å høre Arbeiderpartiets konklusjoner når de kommer.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:16]: Statsministeren svarer ikke på spørsmålet. Hun har brukt oljepenger i rekordtempo, de er økt med over 100 mrd. kr. Det har i og for seg skjedd innenfor handlingsregelen. Nå er ikke det nok, så nå må utgifter som kalles uforutsette, gå utenfor handlingsregelen og inn i pensjonsfondet, som ikke lenger skal hete Statens pensjonsfond utland, men statens forsikringsfond utland. Det er et nytt prinsipp – bruke penger der. Det blir mer penger inn i økonomien. Vi skal altså bruke av framtidige pensjonisters penger til å erstatte disse to elementene.

Terrorangrepet og fregatten som sank, var uforutsette hendelser, men landet vårt er fullt av uforutsette hendelser. Vi har en barsk natur, vi lever i et langstrakt land – det kommer til å skje uforutsette ting. Så hva er det statsministeren nå åpner for når hun sier at den typen utgifter – hun har blinket ut to – skal vi kunne ta på utsiden? Er ikke dette en uansvarlig måte å regnskapsføre, planlegge og prosjektere norsk økonomi på, særlig når vi vet at det hun ønsker å tære på, er framtidens pensjoner?

Statsminister Erna Solberg [10:11:18]: For fremtidens pensjonister er det aller viktigste at vi ivaretar vekstevnen i norsk økonomi. Vi har ligget godt innenfor handlingsregelen hvert eneste år vi har lagt frem statsbudsjettet, og vi bruker mer penger på å løfte norsk økonomis vekstevne enn tidligere regjering gjorde.

Det er interessant å høre Arbeiderpartiet fortsette å snakke om at vi bruker så mye oljepenger, når de selv, i deres alternative statsbudsjett for i år, faktisk bruker akkurat like mye oljepenger. De skulle altså bruke litt mindre da vi stimulerte norsk økonomi for å sørge for at folk ikke ble arbeidsledige, men nå skal de altså bruke litt mer. I tillegg har de en inndekning som bl.a. betyr at de bruker nesten 1 mrd. kr fra ymse-posten, uten at det er noen som helst forklaring. Det er faktisk å bruke mer oljepenger i sitt alternative statsbudsjett enn regjeringen har gjort.

Vi skal utrede prinsippet om statens selvassuranse, for vi ser nå at vi er i en situasjon som vi ikke har sett før. Det vil være riktig å gjøre, synes jeg, for vi er nødt til å spørre oss selv om vi har bygget oss et system som gjør at vi ikke klarer å gjenoppbygge viktige tiltak uten at det går på bekostning av velferden til folk.

Jonas Gahr Støre (A) [10:12:34]: Handlingsregelens overordnede budskap er at vi må prioritere, og vi i denne sal har ansvar for det.

Statsministeren prioriterer store skattelettelser. For de skattelettelsene hun gir i året, kunne man bygget nytt regjeringskvartal og kjøpt ikke bare én, men to–tre fregatter. Det er hennes prioritering. Hun kaller det små skattelettelser – vel, da er det små utgifter for å erstatte det. Det er en reell og ærlig prioritering. Men det hun åpner for her, og som jeg ikke har hørt én økonom si er en god idé og ansvarlig, er å tukle med det prinsippet som gjør at vi vet hvor pengene går. Hun sier altså at på områder hvor vi normalt investerer, noe som skal komme tilbake igjen som penger til Norge, skal vi føre reelle utgifter.

Vi skal lese den utredningen, men jeg markerer her, fra Arbeiderpartiets side, at vi holder ved handlingsregelen. Den gir stor fleksibilitet i norsk økonomi, og den inngir klarhet for å forstå hvordan økonomien utvikler seg. Vi er skeptiske til det statsministeren åpner for. Jeg vil igjen si at med dette er det helt tydelig at Erna Solberg ikke lenger er en garantist for ansvarlig bruk av oljepenger.

Statsminister Erna Solberg [10:13:37]: Vi er garantister for ansvarlig bruk av oljepengene. Vi er mer ansvarlige fordi vi ivaretar fremtidens generasjoner bedre med hensyn til hva vi bruker pengene på. Det er viktig å understreke at da Arbeiderpartiet satt i regjering og fremmet forslaget om en handlingsregel, var nettopp skattelettelser et av de temaene som ble fremmet av Arbeiderpartiet som et formål, for å sørge for at norske bedrifter hadde konkurranseforhold. Det er viktig å huske at handlingsregelen betyr at man kan bruke mer penger i norsk økonomi. Da var det viktig at den bruken av penger ikke skulle sørge for at konkurranseforholdene for norske bedrifter ble dårligere, noe de ble i årene etter at vi innførte handlingsregelen, fordi kronekursen ble høyere fordi oljeaktiviteten var høy. Men da skulle det kompenseres ved at rammebetingelsene ble bedre, både gjennom investeringer i forskning og utvikling og gjennom skattelettelser. Derfor vil jeg hevde at vi er mer ansvarlige. Vi ligger lenger fra handlingsregelen i vår bruk av penger. Vi bruker for inneværende år mindre enn konsekvensene av Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, og vi skal nå utrede selvassurandørprinsippet, for det er viktig.

Marit Arnstad (Sp) [10:15:00]: Jeg synes faktisk det er litt sørgelig å høre at statsministeren bruker mer tid på å snakke om Arbeiderpartiet enn å forklare bakgrunnen for dette nokså overraskende punktet i regjeringens erklæring. For en må jo forvente at statsministeren og samarbeidspartiene i alle fall kan si litt mer om bakgrunnen, også knyttet til en del av de utfordringene som dette punktet har. En av utfordringene er at det kan bli en sovepute, at en kan velge bekvemmelighet framfor å prioritere mellom ulike prosjekt, men en kan også velge bekvemmelighet når det gjelder å prioritere innad i et prosjekt. Regjeringskvartalet er et slikt spørsmål. Det å holde kostnadskontroll kan bli vanskeligere hvis en velger denne typen løsning. Er statsministeren enig i at det er en utfordring å klassifisere poster plutselig som 90-poster og ikke innenfor det vanlige budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:15:56]: Jeg mener at kostnadskontroll er utrolig viktig i alle prosjekter. Vi jobber mye med det når det gjelder både veibygging og det som skjer innenfor Forsvaret, og innenfor statlige bygg. Det er viktig. Jeg tror ikke at det at det eventuelt hadde vært et annet prinsipp for hvordan vi forsikrer de store statlige byggene, i seg selv ville gjort det annerledes, for det må være en politisk behandling av alle saker, og det må være sterk oppfølging og styring. Men jeg er enig i at det er utfordringer knyttet til dette spørsmålet. En av de store tingene vi har gjort i regjeringen, betyr faktisk at dette blir et dyrere prosjekt. Fordi det er vanskelig å fase inn så mye utgifter over kort tid, har vi splittet opp utbyggingsprosjektet. Vi har sørget for å trekke ut perioden vi bygger på. En som hadde stått med et bedriftsøkonomisk syn på dette, ville bygget alt mye raskere, men nettopp fordi det vil være begrenset hva vi kan ta inn hvert eneste år i vår økonomi av den typen aktivitet, har vi forsert og dratt dette lenger ut, og vi har nedskalert selve prosjektet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:17:19]: Ingen regjering har noen gang brukt så mye penger som denne. Oljepengebruken ligger skyhøyt over nivået under den rød-grønne regjeringen. Aldri før har vi hatt en regjering som har hatt et så løsaktig forhold til penger. Regjeringen kombinerer store skattekutt til landets rikeste med samtidig å tappe oljefondet, framtidige generasjoners sparepenger.

Men det finnes måter å komme ut av dette på. Det kalles prioriteringer. Det er et nødvendig prinsipp, selv om det nå dessverre bare er et ord som Høyre kjenner igjen i festtaler og i opposisjonen. SV har i vårt alternative budsjett lagt fram en lang rekke kutt, og vi har vist hvert år at vi bruker mindre oljepenger enn regjeringen. Vi kutter konsulentbruken i staten, vi kutter i kontantstøtten, vi kutter i petroleumsforskning, vi kutter i statlig oljeleting, vi kutter i privatskoletilskudd, vi kutter i massive, bompengefinansierte motorveier, vi kutter bl.a. i planleggingen av fergefri E39 – i sum over 5 mrd. kr. Vil regjeringen begynne å prioritere og lytte til SVs kuttforslag?

Statsminister Erna Solberg [10:18:29]: Hvert år har norske regjeringer brukt mer penger i statsbudsjettet. Det har skjedd hvert eneste år. Det er helt naturlig, bl.a. fordi vi har en handlingsregel som faktisk betyr at vi skal fase inn penger i norsk økonomi som vi før handlingsregelen ikke skulle bruke i norsk økonomi – men alt skulle spares til framtidige generasjoner. Det var et linjeskifte – dessverre et linjeskifte for noen av kritikerne, som nok har fått rett i at ikke vi har vært gode nok til å bruke det på det som skaper vekst, men heller på andre ting.

Vi foretar prioriteringer hver eneste gang vi har budsjettbehandlinger. Vi er ganske tøffe i prioriteringene av hva vi gjør. Vanligvis får vi kritikk fra denne talerstolen for ABE-reformen, f.eks. Det er en tydelig og klar prioritering av at vi hele tiden må ha et moderniseringsfokus innenfor alle offentlige etater, for å ha et større handlingsrom til å prioritere andre områder. Det er modernisering nedenifra, for det betyr at man kan gjøre de enkle tingene som bidrar til endringer. Men hvis det er slik at man mener vi skal kutte i f.eks. petroleumsforskning eller veibygging i Norge, er det ikke vår prioritering.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:19:36]: ABE-reformen kan ikke kalles prioritering, det kalles flate kutt som vi ikke vet konsekvensene av.

Men vi kan gå videre til regjeringens ytterligere prioritering, som er de store skattekuttene som i all hovedsak har gått til landets rikeste. 25 mrd. kr mindre kommer altså inn til fellesskapet i dag enn i 2013 – 25 mrd. kr mindre, som vi kunne ha brukt på bedre fellesskap, bedre velferd, på nettopp å ta de kostnadene som kommer. Vi kunne ha økt formuesskatten, gjort den mer progressiv og fått inn 11 mrd. kr i økte inntekter. Vi kunne ha gjeninnført fordelsbeskatning på bolig- og fritidseiendom, med 2 mrd. kr i økte inntekter. Og vi kunne ha avviklet ordningen med såkalt skatteincentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap – 300 mill. kr som vi vet ikke har noen effekt. Dette er prioriteringer som ville gitt økte inntekter til fellesskapet. Så det vi må spørre om, er om Norge egentlig har råd til den regjeringen vi har i dag, med den enorme kostnadsveksten og inntektstapet som vi har hatt.

Statsminister Erna Solberg [10:20:40]: Investeringene i Fastlands-Norge går opp. Ledigheten går ned. Vi sysselsetter flere. Det er et resultat av en økonomisk politikk som bidrar til å stimulere konkurransekraft og konkurranseevne. SV tror ikke at f.eks. å redusere selskapsskatten, som er en av de store skatteendringene som ligger i de 25 mrd. kr, og den parallelle lettingen vi har hatt for familier, med 11 000 kr i skattelettelser for en normalinntektsfamilie nå, er riktige prioriteringer. Det er vi uenig i. Vi mener at begge deler er det. Det ene gir større handlingsrom. Det gjør f.eks. at selv om noen grupper har slitt når det gjelder lønnsinntektene sine de siste årene, har alle grupper hatt realdisponibel inntektsøkning fordi vi har økt skattelettelsen, noe som gjør at folk faktisk kommer litt bedre ut. Det er en bra investering. Vi tar vare på konkurransekraften til norske bedrifter ved at lønningene holder seg noenlunde konkurransedyktige, samtidig som skattelettelsen gjør at folk får litt mer å rutte med.

Marit Arnstad (Sp) [10:25:41]: Når statsministeren nå snakker om det å advare mot topper og bunner i import og eksport for å sikre oss vår egen forsyning, snakker hun om en situasjon som ingen har snakket imot. Det er ingen som har sagt at en er imot kraftutveksling, kraftutveksling har vi hatt i mange tiår, det er fornuftig. Men Statnett, som er vår nettutbygger, har advart mot denne utbyggingen nettopp fordi den ikke er noen sikring mot tørrår her hjemme. Det er en ren eksportkabel, den skal bare eksportere strøm til Storbritannia, og det er kraftprodusentene selv – som har en egeninteresse i mest mulig eksport av strøm – som skal få lov til å bygge den kabelen. I en sak som denne kan ikke staten bare løpe kraftbransjens ærend, en må også tenke på norsk industri, en må tenke på norske forbrukere. Nå advares det sterkt fra industrien, så jeg må spørre igjen: Når det eneste vi vet sikkert om en slik kabel, er at den vil gi norske forbrukere og industri enda høyere strømpris – hvorfor er det da så viktig for regjeringen å få den bygd?

Statsminister Erna Solberg [10:26:42]: For det første har jeg lyst til å si at dette er en sak vi har til konsesjonsbehandling, så å si at det er veldig viktig for regjeringen å få den bygd før vi er ferdig med konsesjonsbehandlingen, er å trekke noen konklusjoner. Jeg har svart generelt på hvorfor vi er åpne for å bygge flere kabler.

Vi har også i forbindelse med enigheten regjeringspartiene hadde med Arbeiderpartiet i fjor, vært enige om at vi også skal vurdere helheten i markedet og utviklingen av det før man ferdigbehandler alt. Det vil være en gjennomgang av alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader ved prosjektet, og vi kommer til å høre på høringsinnspillene som kommer. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, kommer til å bli tildelt konsesjon. Men vi har altså lagt til grunn at vi skal ferdigbehandle søknaden før det fremmes eventuelle lovendringsforslag, som vi fra regjeringens side ble enige med Arbeiderpartiet om i fjor.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:27:44]: Strømmen er for dyr i Norge, og regjeringen har aktivt tatt til orde for og ført en politikk for høyere strømpris – dyrere strøm til deg og meg. Avgiftene på strøm er økt med 36 pst. i løpet av de siste fem årene. Med Fremskrittsparti-leder Siv Jensen som finansminister og Høyre-leder Erna Solberg som statsminister er avgiftene på strøm historisk høye. Det er klart at for hovedsponsorene til Høyre, de som er aller, aller rikest i Norge, og som kommer fram med lommeboka og sørger for at Erna Solberg blir statsminister, er ikke det et stort problem. Men for vanlige folk i vanlige hus er det et stort problem at strømprisene går opp, og at avgiftene er på et rekordhøyt nivå.

I vår skal vi behandle et revidert nasjonalbudsjett. Vil statsministeren og finansminister Siv Jensen se vanlige folk og sette ned avgiften på strøm, sånn at det blir et mindre press for vanlige folk i årene som kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:28:45]: Jeg vet ikke helt om jeg skal beundre representanten Trygve Slagsvold Vedum for hans mot og hans historiefortellinger. Høsten 2013 fremmet den rød-grønne regjeringen et forslag om å øke elavgiften, og den ble halvert ved Stortingets behandling. Senterpartiet gikk altså inn for litt høyere elavgift enn det flertallet til slutt gjorde. De to neste gangene elavgiften ble økt, stemte Senterpartiet for. Representanten Slagsvold Vedum bruker mye tid på å snakke om regjeringens økninger av elavgiften, men sannheten er, når man ser på stemmegivningen til Senterpartiet i disse sakene, at det er én gang de har stemt imot en økning av elavgiften, det var den siste, på 1,5 øre. Så gikk vi ned 1 øre, og man har gått 1 øre lenger. Det er altså slik at det er 1 øre forskjell i elavgiften mellom det Senterpartiet står for, og det regjeringen står for. Likevel bruker man sånne ord. Jeg er forbauset.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:53]: Statsministeren har ikke noen grunn til å være forbauset. Hun burde være opptatt av strømprisen til vanlige folk. For den store vinneren på økt strømpris er jo staten, både med det direkte eierskapet i Statkraft, med økte momsinntekter og med generelt økte inntekter i statskassen.

Senterpartiet hadde en lavere elavgift enn regjeringen høsten 2018, nettopp fordi vi ser at avgiftene har blitt for høye. Vi hadde lavere avgifter også på andre områder som rammet vanlige folk, fordi vi mener at det er feil at avgiftene for de mange skal øke, mens skattekuttene skal gå til de få. Jeg kan varsle her og nå at vi kommer til å ha et lavere avgiftsnivå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett når vi ser de strømprisene som er i det norske markedet nå.

Det er det dette handler om til sjuende og sist: Mener vi det er rett at strømprisene til norske forbrukere skal være så høye, eller skal vi ta politiske grep for å få prisene ned? Vi kan ta politiske grep for å få prisene ned. Det letteste grepet nå i vår er å sette strømavgiftene ned – de er rekordhøye. Da er min utfordring til Erna Solberg: Vil Høyre og vil Fremskrittspartiet sette strømavgiftene ned i årets reviderte nasjonalbudsjett?

Statsminister Erna Solberg [10:30:59]: Det er slik at vi satte ned strømavgiften med 1 øre i vårt budsjett. Det stemte hele Stortinget unntatt SV for. De ønsket en høyere elavgift. Men det er viktig å understreke at den avgiften vi da satte ned fra, lå inne også i Senterpartiets opplegg for fjorårets budsjett – bare så vi husker historien, med de moralsk forargede ordene som representanten Vedum bruker om andres holdning her. Da bør man ta med seg hva man selv har stått for.

Jeg er også bekymret for høye priser på energi. Jeg er særlig opptatt av det for folk med lav inntekt. Derfor har jeg sagt at vi kommer til å se på disse spørsmålene og på ordninger og områder særlig ut fra hvor lenge dette varer, og hvor høy gjennomsnittsprisen kommer til å være over tid.

Men det er ganske lenge til revidert nasjonalbudsjett, og vi har ikke begynt behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det skjer i slutten av april. Å forskuttere hva vi gjør i revidert nasjonalbudsjett, kan man ikke gjøre nå. Da får man heller vente på det. Men så skal vi følge nøye med på dette. Vi er opptatt av at folk med svak økonomi – og det var også grunnen til at vi satte ned elavgiften – bør oppleve at prisene ikke blir for vanskelige for dem.

Eirik Sivertsen (A) [10:32:19]: Det er nå vi har en ekstraordinær situasjon, når snittprisen for strøm i januar har vært en og en halv gang så høy som i januar i fjor, og det er ventet at strømprisen vil ligge på samme nivå framover. Det er mange som merker dette på lommeboka, og som nå er bekymret for om de klarer å betale regningen, og særlig – som statsministeren var inne på – de som har høye boutgifter sett i forhold til inntekt.

I 2010 var også strømprisene høye i Norge. Derfor foreslo den daværende rød-grønne regjeringen i januar 2011, og et enstemmig storting sluttet seg til, en ekstra utbetaling til alle husstander som fikk bostøtte, for å avhjelpe situasjonen med høye energiutgifter. Mitt spørsmål til statsministeren blir: Vil statsministeren love at hun kan gjøre det samme som Stoltenberg II-regjeringen gjorde, nemlig å gi en ekstra håndsrekning til dem som trenger det aller mest, nå når strømprisene er ekstraordinært høye?

Statsminister Erna Solberg [10:33:13]: Det er riktig at i 2010 og 2011 lå prisen også på årsbasis betydelig høyere enn det den har gjort de siste årene, og der den lå før, og det den faktisk også så langt har gjort – altså høyere i form av over lengre tid. Derfor er det viktig å se i hvilket perspektiv og hvor lenge man har en høy pris.

Det kan være at det fortsetter å være høy pris, og da er det naturlig å se på spørsmål knyttet til hvordan vi gjør det. Vi økte f.eks. bostøtten generelt. Bostøtten i dag treffer f.eks. barnefamiliene mye bedre enn bostøtten gjorde tidligere, og med de forbedringer vi har gjort i bostøtten, treffer vi enda bedre dem som kanskje sliter aller mest med økonomien i Norge, og de familiene som har lavest inntekt. Det betyr at bostøtte er et godt virkemiddel. Det var det vi gjorde i 2003, da vi foreslo økninger i den borgerlige regjeringen den gangen etter at det hadde vært høy pris. Jeg avviser ikke at det er mulig å gjøre dette, men vi må altså se lengden av perioden. Det er ingen tvil om at i 2010 og 2011 var årsprisen på strøm betydelig høyere enn det den har vært så langt, og det har fått mye større innhugg i familienes økonomi.

Eirik Sivertsen (A) [10:34:21]: Jeg er uenig i statsministerens beskrivelse av bostøtten, for bostøtten treffer nå smalere enn den gjorde tidligere, så det vil være færre som vil være omfattet av den.

Det som har vært mitt anliggende her i dag, har vært å forsøke å ta opp den bekymringen som mange opplever, når de opplever en situasjon der energiutgiftene stiger og er uoversiktlige framover, og opplever en utrygghet for om de klarer å betale den regningen som kommer om en måned eller to. Jeg hører statsministeren si at hun ikke vil utelukke det. Jeg kunne ønske at statsministeren ikke ventet til året var omme og man så varigheten til de høye strømprisene, som er varslet å være høyere i tiden framover.

Så prøver jeg en gang til: Vil statsministeren åpne for å komme med et ekstraordinært tiltak, før revidert nasjonalbudsjett, for å avhjelpe situasjonen, slik at de med høyest utgifter i forhold til inntekten sin, også kan betale energiregningene og ha det varmt gjennom vinteren?

Statsminister Erna Solberg [10:35:18]: Jeg har sagt at vi skal se på og følge med på situasjonen, og at vi ikke avviser dette. Vi har gjort et foreløpig tiltak. Det gjorde vi i budsjettet, fordi vi så at det kunne bli høyere priser i løpet av året. Derfor reduserte vi elavgiften. Det er 650 mill. kr, som på årsbasis er tatt ut av statsbudsjettet knyttet til nettopp dette. Det er en lettelse som familiene allerede nå får på de regningene de har.

Audun Lysbakken (SV) [10:39:43]: Jeg er glad for at statsministeren tar opp elavgiften, og det var jeg helt sikker på at hun kom til å gjøre. Poenget er at man må se den økonomiske politikken i en helhet.

For det første har statsministeren ikke redusert elavgiften, hun har økt den totalt sett i sin tid. Det er helt riktig at vi foreslo å videreføre den i 2019-budsjettet, akkurat som vi med stolthet står for økning av en del miljøavgifter fordi det er nødvendig for miljøet. Det kan man gjøre hvis man kombinerer det med en politikk for rettferdighet. Med vårt budsjettopplegg hadde folk med dårlig råd fått mye mer å leve av. Det hadde blitt økt bostøtte, det hadde blitt mer til uføre forsørgere, det hadde blitt økt barnetrygd, det hadde blitt mer til eldre med lave pensjoner, og det hadde blitt lavere skatt for vanlige folk enn med Erna Solbergs opplegg. Men når man fører en usosial økonomisk politikk, slår selvfølgelig avgiftsøkninger ut på en helt annen måte.

Så skjønner jeg at statsministeren mener at de fattige har det så mye bedre enn i 2003, og at vi ikke er i samme situasjon. Vel, det er 34 900 færre som får bostøtte nå, enn før Erna Solberg tok over.

Statsminister Erna Solberg [10:40:49]: Det er langt flere barnefamilier som sliter som i dag får det, fordi vi har gjort endringer i systemet. Vi har målrettet det bedre, og vi har sørget for å oppdatere inntektstallene – det er ikke to år gamle inntektstall som ligger til grunn – sånn at ikke folk som faktisk har fått en betydelig inntektsforbedring, får bostøtte. Det er mer målrettet, og det er flere barnefamilier som faktisk får det.

Så er det enighet om mange av de tiltakene som representanten nevner, som er viktig. Det er derfor vi har økt bostøtten i årets budsjett. Det er derfor vi i budsjettforliket på Stortinget også har økt minstepensjonen. Minstepensjonen er betydelig økt i løpet av de siste årene. Det er derfor vi har lavere barnehageutgifter for dem som har lav inntekt i familien. Det er for å sørge for at barn kan gå i barnehage fordi det er et godt pedagogisk tilbud, men også fordi det er målrettet for de familiene som sliter mest. Og så er det også sånn at i budsjettforliket på Stortinget ble barnetrygden økt gjennom Kristelig Folkepartis aktivitet for å få det til. På alle disse områdene har vi styrket nettopp de områdene som er nevnt av spørreren.

Audun Lysbakken (SV) [10:41:57]: Dette er bare kreativ nytale. Man kan ikke sørge for at nesten 35 000 færre får bostøtte og så si at man har styrket ordningen. Det kommer bare på toppen av en rekke andre usosiale kutt under denne regjeringen. Vi har snakket om uføre forsørgere, vi kunne snakket om flere år med redusert kjøpekraft for eldre med lave pensjoner, vi kunne snakket om aleneforsørgere – listen fortsetter og fortsetter. Statsministerens omsorg for dem på toppen er grenseløs, mens folk med lite får betale.

Da er mitt spørsmål: Synes ikke statsministeren at hun har et ansvar nå – ikke om noen måneder, men nå – for å sørge for at de gruppene hun selv har sørget for at har lavere inntekt, ikke fryser i vinter?

Statsminister Erna Solberg [10:42:45]: Jeg har ikke sørget for at noen har lavere inntekt. Det er faktisk sånn at hvis man går inn og ser på inntektsutviklingen, er det riktig at det er noen grupper i lønnsutviklingen som har hengt etter. Men hvis man går på inntektsutviklingen og ser på overføringene og på skattesystemet – for vi har gitt skattelettelser – har alle inntektsgrupper fått løft i alle de ti desilene. Så det er en del av de bildene som tegnes, som altså ikke stemmer. Blant annet er det sånn at når vi gir skattelettelser, får folk bedre rom til det. Når vi har målrettede løsninger så utgiftene blir lavere – f.eks. til alle barnefamilier som har barn i barnehage, som nå får inntektsgradering som gjør at mange får gratis kjernetid og enda flere får lavere betaling – betyr det mindre utgifter på andre områder. Bildet representanten tegner, er feil. Vi gir mer målrettet til dem som har vanskeligere økonomi, særlig knyttet til barnefamilier. En av de gruppene som faktisk er løftet de siste årene, er de pensjonistene som har lave inntekter, gjennom de direkte tilleggene som ble gjort i budsjettforliket.

Audun Lysbakken (SV) [10:43:51]: Bildet jeg tegner, er korrekt. Det er ingen tvil om at en rekke grupper mennesker som har lite, har mindre enn de ellers ville hatt på grunn av Erna Solbergs politikk og ulike usosiale kutt. Jeg registrerer at statsministeren er uvillig til å gjøre noe nå, til tross for at det er nå folk kjenner på frykten for strømregningen. Det er for lenge å vente til revidert nasjonalbudsjett.

La meg spørre statsministeren om noe som henger sammen med dette. Gjennom nettavgiften får staten inn 400 mill. kr fra husholdningene. Det samles inn til energitiltak gjennom Enova, penger som skal gå til energieffektivitet og smarte energitiltak. Likevel ser vi at det bare utbetales 165 mill. kr til slike tiltak – tiltak som kunne betydd mye for mange nå som strømprisen er høy. Vil statsministeren nå sørge for at disse pengene blir brukt som de skal, og i sin helhet?

Statsminister Erna Solberg [10:44:54]: Vi vil selvfølgelig se på ulike tiltak innenfor Enova. Det er riktig at den ekstra halve øren som betales inn, bidrar til å gi Enova mulighet til å drive både veiledning og støttetiltak. Det er også viktig å huske at veiledningsbiten for hvordan man kan energiøkonomisere og -effektivisere i eget hus, er en viktig del av det – også for å kunne omstille seg til å bruke andre energikilder.

Vi har endret Enovas formål de senere årene til å være mer opptatt av klimatiltak og litt mindre av energiøkonomisering. Vi skal alltid passe på at penger går ut, men det er ikke slik at vi hvert eneste år bruker akkurat like mye penger. Enova gir ofte støtte over flere år, noe som bidrar til at man får tiltak som kanskje realiseres i litt ulike bølger av hvor fort og mye som skjer hvert eneste år.

Audun Lysbakken (SV) [10:45:54]: Utfordringen er at under halvparten av de pengene som skulle gått til tiltak i husholdningene, blir brukt til det, og jeg vil utfordre statsministeren til å se på det raskest mulig.

La meg til slutt komme tilbake til situasjonen for dem med dårlig råd, for det er tydelig at statsministeren vil vente. Det er tydelig at hun mener de tallene som vi har sett i dag, at prisene er på et sammenliknbart nivå, til og med høyere enn i 2003, ikke er nok. Det er tydelig at hun mener at folk med dårlig råd har det for godt til at vi skal gjøre noe med det nå. Da melder et spørsmål seg: Hvor høy må strømprisen bli for at folk med dårlig råd skal få hjelp til strømregningen av denne regjeringen?

Statsminister Erna Solberg [10:46:39]: Representanten tillegger meg en rekke synspunkter og meninger som jeg synes egentlig er litt under verdigheten til denne debattformen – det å si at jeg mener folk har så god råd at de ikke trenger pengene eller annet. Det mener jeg selvfølgelig ikke. Vi har en veldig aktiv politikk for fattigdomsbekjemping. Vi er mer opptatt av å bekjempe fattigdom enn å bekjempe økonomisk aktivitet og bedrifter, slik SV er. Vi er opptatt av å bekjempe fattigdom gjennom målrettede tiltak, ikke minst ved å sørge for at barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, får et utgangspunkt som gjør at de kan klare seg, komme ut av en situasjon hvor de arver fattigdom, og over i en situasjon hvor de kan mestre livet sitt selv og få en helt annen utvikling.

En viktig del av det vi er blitt enige om på Granavolden, er å forsterke alle disse tiltakene rettet mot barnefamilier. Jeg synes at det å beskrive det som at vi ikke bryr oss om dette, både blir feil og er en betegnende og kalkulerende måte å drive politisk argumentasjon på. Vi er opptatt av det, og vi kommer også til – som jeg har sagt flere ganger før – å se på utviklingen i strømprisene og belastningen for familier med dårlig økonomi, for å se om vi skal gjøre noe med det.

Marit Arnstad (Sp) [10:48:04]: Apropos kalkulerende argumentasjon: Statsministeren har brukt veldig mye tid her i dag på å angripe partiene som spør, i stedet for å svare på spørsmålene. Hun angriper Arbeiderpartiet for handlingsregel i stedet for å svare. Hun angriper Senterpartiet for elavgift i stedet for å svare.

Men det er nokså enkle spørsmål statsministeren blir stilt, og det er nokså frekt å si at denne regjeringen har redusert elavgiften, når denne regjeringen samlet sett har økt elavgiften med 36 pst. og den lille endringen de gjorde i høst, var en reduksjon av deres egen økning. Det er en samlet økning som er større enn den den rød-grønne regjeringen gjorde i et tilsvarende tidsrom. Før hun rekker å angripe Senterpartiet om det, vil jeg bare si at Senterpartiet reduserte enda mer i høst enn det regjeringen gjorde.

Men det er jo to enkle spørsmål her. Når folk har det vanskelig med store strømutgifter: Er det aktuelt å sette elavgiften ned i revidert nasjonalbudsjett? Er det aktuelt å innføre en støtteordning for dem som har det vanskeligst med store strømutgifter?

Statsminister Erna Solberg [10:49:12]: Jeg skjønner jo at det, med den profilen Senterpartiet har hatt i disse debattene, er vanskelig å bli møtt med opplysninger om sin egen tidligere stemmegivning og hva de har lagt inn i sine alternative budsjetter. Jeg skjønner at det er vanskelig å møte.

Jeg har svart at vi kommer til å se på utviklingen i strømprisene. Vi kommer til å se på om det er tiltak vi skal gjennomføre. Det vil vi komme tilbake til. Det har jeg vært åpen for. Det sa jeg i forrige uke, og det sier jeg i dag. Vi kommer også til å se på mulighetene for ulike tiltak. Vi kommer også til å se på størrelsesorden og hvor lenge prisen holder seg høy. Det kan være at vi over tid nå kommer til å ha høyere priser, rett og slett fordi tørkeåret i fjor, kombinert med mindre nedbør i fjellet i vinter, kan komme til å gjøre at dette varer lenger.

I fjor, i april, trodde vi at vi ville få betydelige problemer med for mye vann, for mye flom. Det viste seg å bli et helt annet år. Det er vanskelig å spekulere mange måneder fremover.

Une Bastholm (MDG) [10:54:00]: Jeg vet ikke om statsministeren erfarer det samme som meg, men når jeg møter folk som ikke stort sett bruker tiden sin på politikk, så er de opptatt av politikere som kan innrømme feil, som gir andre rett, som kan se litt tilbake og kanskje se på egne forbedringer, og det jeg egentlig inviterte til en dans på her, var jo at man har styrt landet i fem og et halvt år, og utslippene står stabilt høyt. Jeg kan gi eksempler: Siden 1990 har europeiske utslipp gått ned med 22 pst., i Danmark og Sverige har de gått ned med 25 pst., i Norge – siden 1990 – har vi økt dem med 2,4 pst. Siden statsministeren tok over regjeringen i Norge, har vi gått marginalt ned, fra 54 mill. tonn i 2013 til 52,7 mill. tonn. Det holder ikke. Mitt spørsmål var egentlig om ikke statsministeren kan være enig med meg i at Norge ikke har gjort nok for å hindre de klimaendringene som fører til krisen på Svalbard.

Statsminister Erna Solberg [10:55:04]: Jeg er først og fremst glad for å høre – jeg tror det er første gang – noen fra opposisjonen innrømme at utslippene faktisk har gått ned i denne perioden. Jeg glad for at vi endelig kan få konstatert at det har de gjort, for det har de nemlig gjort, i motsetning til det som ofte fremheves for øvrig.

Jeg er enig i at det finnes en del områder, som jeg tror vi alle skal tenke igjennom, som vi var overoptimistiske på, f.eks. hva det europeiske kvotesystemet ville gi oss, da vi laget klimaforliket i 2007. Da anså vi at vi ville komme til å få en betydelig høyere kvotepris, på det nivået som vi nå ser, men der vi altså over lang tid ikke fikk til det teknologiske skiftet fordi kvoteprisen var for lav. I norsk klimapolitikk har kvoteprisen vært det styrende for klimainnsatsen knyttet til kvotepliktig sektor, i tillegg til det vi har gjort ved å endre Enovas innretning, slik at Enova nå i mye større grad gir støtte til tiltak for klimagassreduksjon også i industrien og for nye teknologier.

Une Bastholm (MDG) [10:56:08]: Det som er fakta her, er at norske utslipp har gått fram siden 1990, og det er vesentlig på grunn av olje- og gassektoren. Vi har klart å kutte i en del andre sektorer, mens den har gått bitte litt ned siden 2013, sannsynligvis av samme grunn, nemlig hvordan aktiviteten på sokkelen endrer seg, og så har vi hatt en liten endring i transporten.

Svalbard er nå i krise, og hvis vi skal se litt framover, er det interessant også å vite mer om hvordan Norge kommer til å stille opp for Svalbard-samfunnet når det kommer til klimatilpasning. Det er jo også noe vi regner med at vi kommer til å måtte bruke mer penger på i Norge på fastlandet framover. Mitt spørsmål er da: Hva er regjeringens planer for å stille opp for Svalbard-samfunnet, som er sterkt rammet allerede av klimaendringene, og som kommer til å rammes mer av ras og forvitring av økosystemene?

Statsminister Erna Solberg [10:56:58]: Vi jobber mye med helhetlige strategier knyttet til den økonomiske aktiviteten på Svalbard, der vi trenger å finne andre ben å stå på når kulldriften nå opphører. Et av de tiltakene er f.eks. at vi nå har fått en folkehøyskole som bidrar til sysselsetting for lærerne, men også til aktivitet og opplæring knyttet til det. Så jobber vi mye med å bygge opp nye boliger på grunn av rasutsatte områder, med å kunne sikre boliger, med å sørge for å kartlegge. I løpet av de siste årene har vi brukt store ressurser på akkurat den typen tilpasning knyttet til klimaet på Svalbard, fordi vi er opptatt av at det skal være norsk bosetting, det skal være norsk økonomisk aktivitet, men den skal også være bærekraftig med hensyn til det sårbare miljøet, som alt som skjer på Svalbard skal være.

Åsmund Aukrust (A) [10:57:58]: Det er ingen grunn for regjeringen til å være så selvtilfreds som jeg mener statsministeren er i klimaspørsmålet. Grunnen til at utslippene har gått ned minimalt, er at regjeringen ikke har fulgt opp de vedtak Stortinget har gjort om å redusere bruken av palmeolje.

Men jeg vil takke Miljøpartiet De Grønne for et godt spørsmål. Rapporten om Svalbard viser hvilket alvor vi står overfor, hvilke klimatilpassinger vi er nødt til å forberede oss på, men vi må også bruke denne rapporten for å mobilisere mot de mest katastrofale klimaendringene.

Klimaet har ikke tid til nye utsettelser, men i forrige uke var det nettopp det vi fikk. Stortinget stemte ned 40 forslag fra Arbeiderpartiet og SV, til store protester både fra næringslivet og fra miljøbevegelsen. Begrunnelsen for dette var at regjeringen jobbet så mye med det selv.

Denne uken sendte Klimadepartementet over saker de har tenkt å legge fram for Stortinget denne våren. Svaret på det var null saker. Nå er det Ola Elvestuen som har fått erfare hvordan det er å være klimastatsråd i en regjering ledet av Erna Solberg. Stemmer det virkelig at regjeringen denne våren ikke kommer til å legge fram et eneste forslag for Stortinget om å redusere norske klimagassutslipp?

Statsminister Erna Solberg [10:59:08]: Vi jobber med en avtale med EU om hele klimapolitikken. Når det ikke er varslet til Stortinget at den nødvendigvis kommer nå – som jo er hele rammeverket – er det fordi vi er litt usikre på implementeringsfasen, om den kommer tidsnok til å bli levert til Stortinget for behandling denne våren.

Når det gjelder de 37 forslagene fra Arbeiderpartiet og SV, er sannheten om dem at det stort sett er forslag som er under arbeid, og noen av dem er faktisk gjennomført allerede. Det er fint å lage lister, men i substans er dette forslag som allerede er vedtatt, gjort noe med, er under utredning. Det er heller ikke grunn til å si at de da ble stemt ned, det oppfattes bare som at det er en markeringssak for Arbeiderpartiet for å vise at de også har en klimapolitikk.

La meg ta ett eksempel på dette. Det var forslag om at man skulle utvide forbudet mot fossil oppvarming fra 2020 til å gjelde for midlertidige bygg, og at endringen skulle vedtas i løpet av 2020. Den endringen vedtok regjeringen i fjor sommer i en forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i bygninger. Så man har forslag som allerede er gjennomført.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:00:31]: Funnene og scenarioene knyttet til rapporten om Svalbard er dramatiske. Regjeringen har den siste tiden etter framleggelsen av Granavolden-plattformen hatt en relativt høy og mørk retorikk knyttet til klimamål. Det vi hører mindre om, er klimatiltak. Svalbard-rapporten understreker nettopp at det er det vi trenger. Vi trenger store tiltak, og vi trenger dem nå. Noen vil kanskje si at det har blitt en vane for Senterpartiet å etterlyse framdrift i det mye omtalte CO₂-fondet for næringstransport, men jeg kommer til å gjøre det igjen. Det hadde vært interessant å spørre statsministeren om hvorfor gode klimatiltak skrotes så fort de havner på klimaministerens bord, men jeg skal la det ligge. Men jeg vil spørre statsministeren om hun er fornøyd med framdriften og oppmerksomheten denne saken har fått, hvor man har snudd ryggen til et meget godt og praktisk gjennomførbart klimatiltak som ville gi store kutt, og nå står i en fastlåst situasjon som ikke fører noen vei.

Statsminister Erna Solberg [11:00:38]: Jeg har bare lyst til å understreke at jeg ikke er høy og mørk, jeg er litt blond og rund, og jeg tror heller ikke at jeg har vært så høy og mørk i den politiske argumentasjonen.

Når det gjelder CO₂-fondet, er det en idé fra næringslivet som er god, men de har noen forventninger som jeg mener det blir vanskelig for samtlige partier på Stortinget å innfri. For eksempel var utgangspunktet deres at alle CO₂-avgifter som kommer inn i statsbudsjettet, skulle føres inn i dette CO₂-fondet. Det hadde betydd at alle alternative statsbudsjetter hadde måttet tatt ut en betydelig inntekt som allerede ligger i budsjettene. Det er blant de tingene vi har diskutert, og vi har sagt at det i så fall må være økninger. Samtidig har regjeringen et prinsipp om at økningene skal tilfalle de samme sektorene, og vi har bl.a. sagt at for biltrafikken skal økningen ikke slå ut på pumpeprisen. Så det er viktig å få noen realistiske rammer rundt dette.

Vi har hatt en diskusjon om hvordan vi skal håndtere dette. Enova har et støtteregime som er ESA-godkjent, og som kan fungere. Næringslivet ønsker en annen type modell for dette. Det vil i så fall medføre noe annet, men vi er åpne for å ha disse diskusjonene om hvordan vi får det til.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:02:44]: Jeg registrerer at vi ikke fikk noe svar på spørsmålet om CO₂-fond i dag heller, og vi kommer nok tilbake til det.

Men jeg vil følge opp med noe som også handler om klima. Regjeringen har sagt at klimapolitikken skal gjennomsyre hele regjeringens politikk. Hvert år får Oljedirektoratet et tildelingsbrev fra regjeringen. Nå ser vi at under Fremskrittspartiets olje- og energiminister er hensynet til klima fjernet fra Oljedirektoratets prioriteringer i tildelingsbrevet. Hvordan henger det sammen med at klimapolitikken skal gjennomsyre alle felt av politikken, når Oljedirektoratet, som er et av de viktigste direktoratene her i landet, ikke har mandat for klima?

Statsminister Erna Solberg [11:03:32]: Oljedirektoratet har et mandat for å gjennomføre vår oljepolitikk. Oljepolitikken vår er klimabasert, ikke minst på nye teknologier. I begynnelsen av forrige periode hadde regjeringen en gjennomgang av de utrolig lange påleggene alle etater fikk, med rapportering på ulike deler, som man gjorde en modernisering av for å gi bedre styringsområder. Det er fortsatt sånn at man skal styre etter miljø og miljøhensyn. Det er ikke sånn at regjeringen ikke har klimapolitikken med seg i forbindelse med oljepolitikken, men den styres jo etter de store rammebetingelsene, først og fremst etter CO₂-pris, avgiftslegging og kvotesystemet.

Bjørnar Moxnes (R) [11:08:42]: Det er bra at statsminister Solberg åpner for gjennomslag for det Rødt foreslo i forrige uke, altså å hjelpe dem som sliter mest med strømregningen. Men det var ikke noe særlig utfyllende og presist svar på spørsmålet mitt, som gjaldt om det skal eller ikke skal høstes erfaringer med planlagte kabler som er under bygging, før man eventuelt sier ja til NorthConnect. Det sier Arbeiderpartiet i media ligger i avtalen som regjeringen har signert. Vi må få et klart svar fra Solberg på om Arbeiderpartiet bløffer i media, eller om de har rett. Det må det være mulig å få et tydelig svar på.

For øvrig er klimaargumentet for strømeksport bare en bløff, for vi eksporterer jo klimavennlige metaller og mineraler produsert på norsk vannkraft. Det er mye mer miljøvennlig – altså å foredle den, noe som er viktig for å bidra i klimadugnaden – enn bare å sende strømmen rett ut som en råvare og bygge enda flere kabler, som vil gi mer import av europeiske strømpriser, noe som igjen på sikt kan slå beina under industrien som produserer metaller på en miljøvennlig måte.

Statsminister Erna Solberg [11:09:50]: Jeg tror representanten undervurderer både hva innelåst norsk kraft hadde betydd i form av varierende kraftpriser for norsk kraftkrevende industri, større grad av usikkerhet for produksjon og hvilke kraftpriser man måtte leve med, hvis man hadde et innelåst norsk energimarked uten å ha kabler eller muligheten for å jevne ut for vintertoppene. NVE har jo vist at vi kunne hatt to–tre ganger så høye vinterpriser som det vi har hatt, og det ville slått veldig sterkt ut for arbeidsplassene i kraftkrevende industri, gjort det vanskeligere å ha langsiktige kraftkontrakter for industrien fordi markedet hadde måttet prise inn den typen kostnader. Da vi diskuterte utviklingen av kabler, var det derfor en ganske klar beskjed bl.a. fra Norsk Hydro og andre selskaper som er kraftkrevende, om at de ikke opplevde dette som en utfordring. De opplevde det som et gode at vi skulle gjøre disse endringene, nettopp fordi det bidrar til å stabilisere. I tillegg bidrar det til å utløse enda mer av den fornybare kraften i Norge, som det ellers ikke ville blitt investert i, fordi man ikke hadde noe marked å gå til.

Bjørnar Moxnes (R) [11:10:57]: Dette er jo en ren stråmann, og det vet Erna Solberg godt. Det forklarte representanten Arnstad grundig i forrige runde. Ingen partier er for å kutte alle kabler. Det har aldri vært foreslått. Vi har hatt kabler til Sverige siden 1960-tallet. Vi snakker om nye kabler for strøm til henholdsvis England, Tyskland og Skottland, som ifølge NVEs analyser vil øke strømprisen – naturligvis – for det er dyrere strøm i Europa, ikke minst i Storbritannia og Skottland, enn i Norge.

Spørsmålet er om vi skal høste erfaringer med disse to kablene, noe som Arbeiderpartiet påstår ligger i avtalen med regjeringen, før man eventuelt sier ja til NorthConnect, som vil gi enda mer eksport og støvsuge Vestlandet for kraft, eller om man ikke skal gjøre de erfaringene før man sier ja til NorthConnect. Jeg vil ha et svar på hva som ligger i avtalen. Stemmer det eller stemmer det ikke at man skal høste erfaringer før man behandler NorthConnect?

Statsminister Erna Solberg [11:11:59]: Det er helt klart at vi skal gjøre alle de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderingene, gitt at vi får to nye kabler, som gjør at vi da høster erfaring med hvordan energimarkedene utvikler seg, og hvordan to nye kabler vil kunne påvirke dette, før vi er ferdige med behandlingen av NorthConnects konsesjonssøknad.

Det er riktig at jeg hører at alle har vært for kabler. Man har vært for det nordiske energimarkedet. Men det er altså det nordiske energimarkedet, ikke kablene vi bygger – som for øvrig ikke er ferdige – som i dag bidrar til at vi har en marginalpris som allerede også er knyttet til det europeiske markedet. Man må ikke på den ene siden argumentere mot dagens situasjon med kabler som ikke er ferdige eller tilkoblet, og på den annen side si at man er for alle de gamle kablene. Det henger ikke på greip.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:13:06]: Senterpartiet i regjering endret loven og gjorde at det ikke var mulig å få bygd ut NorthConnect-kabelen. Da Erna Solberg ble statsminister, foreslo man å endre loven igjen, og det har gjort det mulig å bygge ut NorthConnect-kabelen.

I forrige uke hadde jeg et møte med ledelsen i Byggma Group, en stor industriaktør i Norge. Noe av det de var mest bekymret for, var nye utenlandskabler. Tidligere har jeg hatt møte med Norske Skog, og det de var mest bekymret for og tok opp direkte, var diskusjonen om NorthConnect. Norsk industri er bekymret for det.

Det har vært en helt konsekvent politikk fra regjeringens side at man har ønsket økende strømpris. Energiministeren sa rett ut i 2016 at det var et mål med økt strømpris. Man har økt elavgiften. Det er et faktum at avgiften har økt med 36 pst. Så har man fjernet utjevningsordningen på nettleie. Før hadde man en tilskuddsordning for nettleie som gjorde at de som hadde høyest nettleie, skulle bli kompensert for det, sånn at ingen skulle få en urimelig høy strømpris.

Synes Erna Solberg det var et godt grep at man fjernet utjevningsordningen for nettleie, noe som gjør at mange får en mye høyere strømpris enn de hadde før?

Statsminister Erna Solberg [11:14:10]: En av de store tingene vi har gjort de siste årene, er å bygge ut utrolig mye mer nett i Norge. Mye av det ble iverksatt på slutten av Bondevik II-regjeringen og i den rød-grønne perioden. Det har vært veldig viktig for å sørge for at vi ikke har innelåste områder med dårlig tilgang på kraft. Jeg husker veldig godt hvordan krisen var i 2010–2011, hvor særlig Trøndelag og Møre og Romsdal hadde en helt annen prissone og en helt annen pris på kraft enn resten av landet. Nå er Norge bygget sammen igjen til ett Kraft-Norge fordi vi har bygget dette. Det gjør bl.a. at nettleien blir betydelig høyere, fordi vi betaler for store utbygginger som har vært nødvendige for å bygge ut aktiviteten.

Vi har vært opptatt av, og det ligger i Granavolden-plattformen, at vi også skal se på områder for å kunne utjevne med tanke på nettleie framover. Vi skal se på de løsningene, men samtidig er det viktig at vi sørger for at nettselskapene drives effektivt, og det er betydelige penger å hente for forbrukerne på at nettselskapene driver effektivt. Det er godt dokumentert.

Lise Christoffersen (A) [11:18:34]: Jeg takker for svaret. Jeg er for så vidt ikke uenig i at tidlig oppfølging og avklaring er et gode, også for dem som skal over på trygd, men da kunne en i det minste vente at vi så en kraftig styrking av Nav. Men også der kuttes det – 300 mill. kr hittil i såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt – og det har så langt bare ført til lengre saksbehandlingstid. I tillegg kuttes det i de tiltakene som skal få folk tilbake i jobb. Kutt i stønad, kutt i saksbehandling, kutt i tiltak – hvordan mener statsministeren at denne sammenhengende rekken av kutt skal få flere folk raskere tilbake i arbeid eller raskere over på trygd?

Statsminister Erna Solberg [11:19:18]: Representanten unnlater å ta med påplussingene som er gjort til Nav for ulike tiltak som er gjennomført, og som f.eks. er knyttet til det å være psykisk syk, kunne være i arbeid og følges tettere opp i den såkalte IPS-modellen, som er en av de tingene vi styrker. Rekken er ikke slik at det er store kutt i Nav totalt sett når det gjelder ansatte, men det er mye mer målrettede tiltak for grupper, for å få folk raskere tilbake igjen i jobb. Vi har en ungdomssatsing som følges opp mye mer systematisk enn det ble gjort tidligere, for å forhindre at ungdom havner i en langvarig situasjon der de står utenfor. Jeg mener at vi følger opp bedre.

Jeg skjønner at det er vanskelig når man går ut av en ordning og er usikker på hvordan livet kommer til å være videre, men AAP skal være en midlertidig løsning, ikke langtidsoppbevaring av folk. Vi skal ha enda bedre oppfølgingstiltak, noe vi styrker Nav for å gjøre, på områder og tiltak.

Rigmor Aasrud (A) [11:20:34]: Jeg har hørt på hva statsministeren svarer til representanten Christoffersen. Jeg har lyst til å utfordre statsministeren til å fortelle oss hva som er hennes håndsrekning til de kreftpasientene som nå har gått på AAP i noen år og plutselig over natta står der uten inntekt.

Statsminister Erna Solberg [11:20:57]: Det er en grense for hvor lenge man har AAP – den grensen kunne også kommet etter fire år. Så det er ikke forskjell om grensen kommer et år i forskjell. Med Arbeiderpartiets opplegg kan man retorisk stille seg spørsmålet: Hva vil svaret være hvis man fortsatt er kreftsyk etter å ha vært fire år på AAP istedenfor å ha vært tre år på AAP?

Det vi gjør, er å styrke tiltakene for å kunne være i en kombinasjon av arbeid og på støtteordninger. Det vi gjør, er å sørge for bedre oppfølging på et tidligere tidspunkt. Men så vil vi alltid se på om det er enkeltgrupper som har helt særlige forhold, f.eks. at de fortsatt er under behandling, for å se på det.

Rigmor Aasrud (A) [11:21:37]: Jeg registrerer at ledelsen i Nav har beklaget at veldig mange har mistet inntekten sin over natten. Tar ledelsen i Nav feil når de beklager det, eller er det regjeringens politikk som har ført til at Nav-ledelsen må beklage det som nå skjer?

Statsminister Erna Solberg [11:22:00]: Jeg kjenner ikke til at Nav-ledelsen har beklaget at folk mister inntekt. Det har alltid vært slik at når AAP-perioden er over, vil man gå over på andre tiltak. Det som er utfordringen, er at man ikke har vært god nok til å følge opp AAP-klienter i løpet av den perioden man er på AAP. Derfor har man ventet for lenge. Det betyr at det blir vanskeligere og vanskeligere å føre folk tilbake til arbeid. Det har vi satt oss som mål å gjøre noe med, med en tydeligere og sterkere oppfølging fra dag én når en er på AAP, for å kunne få folk tilbake igjen til arbeid.