Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kjersti Toppe (Sp) [12:31:35 ] (ordførar for saka): Representantar
frå SV har levert forslag om å innføra ei profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for barnevernspedagogar og sosionomar gjennom å utvida helsepersonellova
til òg å gjelda desse profesjonane. I innstillinga viser ein samla
komité til at ei slik autorisasjonsordning har vore vurdert fleire
gonger tidlegare, bl.a. i samband med innføringa av Nav-reforma
i 2008.
I dag er 29 helsepersonellgrupper
autoriserte med heimel i helsepersonellova. Ein samla komité meiner
at det finst argument for å autorisera barnevernspedagogar og sosionomar.
Mange arbeider i helse- og omsorgstenesta, særleg i kommunane, men
utdanninga er ikkje ei helsefagleg utdanning primært, og fleirtalet
arbeider utanfor helse- og omsorgstenesta, som i Nav, i barnevernssektoren
og i utdanningssektoren.
Komiteen viser
i innstillinga til at det i dag går føre seg eit utgreiingsarbeid
i regi av Bufdir med ein gjennomgang av kompetansekrav for leiarar
og eventuell autorisasjon som eitt av mange tiltak for å auka kompetansen
i barnevernet.
Statsråden anbefaler
i sitt brev til komiteen at ei eventuell autorisasjonsordning for
desse gruppene bør vurderast etter lovgiving som ligg under andre
departement, og ikkje etter helsepersonellova.
Regjeringspartia
skriv i ein merknad at dei støttar at regjeringa innfører kompetansekrav
og autorisasjon i barnevernstenesta.
Senterpartiet
og Arbeidarpartiet står bak forslag i innstillinga om å be regjeringa
sikra innføring av ei profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for
barnevernspedagogar og sosionomar. Vi viser til NOU 2017: 12, Svikt
og svik, som omtaler ei autorisasjonsordning, og at denne vil bidra
til auka tillit, kvalitet og profesjonalitet i tenestene og auka
rettstryggleik for barna og deira foreldre.
For Senterpartiet
er det viktig at ein profesjonsspesifikk autorisasjon for barnevernspedagogar
og sosionomar bør gjelda uavhengig av kva sektor dei jobbar i. Desse
yrkesgruppene er i kontakt med sårbare brukarar i ei rekkje offentlege
tenester, ikkje berre i barnevernet. NOU-en trekkjer ikkje ein konklusjon
om kva lovverk ei slik autorisasjonsordning skal heimlast i, eller
kva organ som skal ha ansvar for autoriseringa.
Vi er òg opptatt
av at innføring av kompetansekrav og autorisasjon må ta omsyn til
det tverrfaglege i det tilbodet som skal givast, og til det kommunale
sjølvstyret. Vi ser at det er argument for å heimla ein autorisasjon både
i helsepersonellova og i andre lover, men for oss er det mindre
viktig. Det viktigaste er at ein autorisasjon gjeld uavhengig av
kva sektor yrkesutøvaren er tilsett i. Med det tek eg opp forslaget
som Senterpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:34:54 ] : Jeg vil begynne med
å takke forslagsstillerne for at de løfter nettopp denne saken.
Vi i Arbeiderpartiet er helt enig i at det bør innføres en profesjonsspesifikk
autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer. Som NOU-en
Svikt og svik påpeker, vil en sånn ordning kunne bidra til økt tillit
og økt kvalitet og profesjonalitet i tjenestene, og det vil også
kunne gi økt rettssikkerhet for barna og deres foreldre. Gjennom
å gi autorisasjon ligger også muligheten til å frata autorisasjon.
Sosionomer og
barnevernspedagoger forvalter en stor tillit på vegne av fellesskapet.
En autorisasjonsordning vil kunne bidra til å sikre kvalitet, og
i de tilfellene hvor en ansatt ikke har en atferd som er forenlig
med yrkesutøvelsen, kan vi som samfunn gi en reaksjon, nemlig å
frata en autorisasjon.
Det viktigste
for Arbeiderpartiet er at det innføres en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning,
ikke hvilken lov den hjemles i. Barneverns- og sosionomutdanningen
er ikke primært en helsefagutdanning, og vi mener derfor at det
kan være naturlig å forankre denne profesjonsordningen andre steder
enn i lov om helsepersonell. Uansett må virkemidlene sikres.
En autorisasjonsordning
kun forbeholdt ansatte i barnevernstjenesten vil kunne resultere
i unødvendig mye byråkrati. Barnevernspedagoger og sosionomer forvalter
en tillit i ulike tjenester, og skillet mellom en ansatt i barnevernstjenesten
og en ansatt innen familievern mener vi er unaturlig og uhensiktsmessig.
De fleste skifter også jobb i løpet av yrkeskarrieren. Det å bygge opp
terskler ved at man skal søke en autorisasjon for hver gang man
skal tilbake til førstelinje barnevern, synes vi er uheldig.
Arbeiderpartiet
mener at det er behov for en kvalitetsreform i barnevernet, og 1. februar
presenterte vi en rekke forslag. Det er politisk og faglig kommet
fram flere bekymringer knyttet til det kommunale barnevernet. Det
ser vi eksempler på gjennom NOU-en Ny barnevernslov, Riksrevisjonens
rapport og ikke minst Svikt og svik.
De aller fleste
i barnevernstjenesten utfører oppgaven sin tillitsfullt og på en
god måte, men der hvor det ikke er tilfellet, må vi ha muligheten
til å gjøre en kvalitetssikring. Sammen med Arbeiderpartiets forslag
om en kvalitetsreform for barnevernet mener vi at en autorisasjonsordning
vil kunne bidra til å løfte kvaliteten i barnevernet.
Torill Eidsheim (H) [12:38:09 ] : Ein god barndom varer livet
ut. På same måte kan ein vond barndom få konsekvensar for fleire
generasjonar. Gode oppvekstvilkår for barna våre er eit prioritert
område for regjeringa. Barn er sårbare og har eit særleg behov for
vern, omsorg og kjærleik.
Dette forslaget
handlar om om barnevernspedagogar og sosionomar skal gjevast autorisasjon
i samsvar med helsepersonellova – dette til trass for at vi veit
at barnevernspedagogar og sosionomar ikkje har ei helsefagleg utdanning
som primært rettar seg inn mot arbeidet i helse- og omsorgstenesta.
Faktisk arbeider fleirtalet i yrkesgruppa i barnevernssektoren,
i utdanningssektoren eller i Nav. I tillegg går det fram av representantforslaget
at det allereie føregår eit utgreiingsarbeid i Bufdir om ei autorisasjonsordning
for personell som arbeider innanfor barnevernstenesta.
For nokre veker
sidan fekk vi ei ny regjeringsplattform. Der står det nettopp at
regjeringa vil innføre kompetansekrav og autorisasjon i dei kommunale
barnevernstenestene. At dette skal gjerast gjennom helsepersonellova,
er derimot ikkje nødvendigvis riktig.
Regjeringa vil
føre ein politikk som legg til rette for at alle barn og unge skal
få ein trygg og god oppvekst som gjev moglegheiter for alle. Barn
og unge er vår viktigaste ressurs, og omsynet til barnets beste
er heilt grunnleggjande. Dette forslaget vil derimot ikkje nødvendigvis
føre oss nærmare dette målet.
Laila Reiertsen (FrP) [12:40:31 ] : Barna våre er det kjæraste
vi har. Dei skal beskyttast og takast vare på. Dei skal oppleva
kjærleik, omsorg og respekt. Dei skal ha det trygt og leva i tryggleik.
Men nokre gongar er det ikkje slik. Gjentekne gongar kan vi lesa
om barn som lever i ein heim prega av omsorgssvikt, vald og rus,
barn som blir misbrukte fysisk og psykisk på det grovaste. Verst
blir det kanskje når overgriparane er tillitspersonar – personar
som står barnet veldig nær. Dette kan vi ikkje tillata i Noreg.
Difor styrkjer
vi politiet, vi byggjer barnehus, vi styrkjer helsestasjonane, skulehelsetenesta
og barnehagetilbodet, og vi pålegg kommunane å ha psykolog frå 2020.
Vi har i vårt langstrakte land bygd opp ei kommunal barnevernsteneste
– ei teneste som skal bestå av barns redningskvinner og –menn, men
dessverre ei teneste som har vist seg ikkje alltid å fungera slik
som ho bør. Dette har vi alle eit ansvar for. Difor er eg spesielt glad
for at norske myndigheiter har sett alvoret og tatt grep. Bufdir
er i gang med å greia ut autorisasjon i barnevernet og kompetansekrav
for barnevernsleiarar og -tilsette og for tenestene generelt. Auka
kompetanse er viktig for å forbetra kvaliteten i tenestene som blir
gjevne.
Tilsette i barnevernet
jobbar ofte med komplekse vurderingar og utgreiingar, og dei har
heimel til å setja i verk tiltak som kan vera svært inngripande
for både barn og familiar. Barnevernslova, som barnevern er heimla
i, inneheld i dag ingen spesifikke føresegner som stiller krav til
kompetanse i det kommunale barnevernet. Dette skil barnevernet frå
f.eks. barnehage-, skule- og helsesektoren – utan at kompetansebehovet
i barnevernet tilseier ein slik forskjell.
I dag debatterer
vi ønsket om autorisasjon for barnevernspedagogar og sosionomar.
Begge er yrkesgrupper som jobbar med sårbare og omsorgstrengjande barn
og vaksne. Hovudføremålet med autorisasjonsordninga er å ivareta
tryggleiken til brukarane og pasientane og bidra til høg kvalitet
på tenestene. Profesjonsgodkjenning inneber ein førehandskontroll
av at ein er skikka, at ein har nødvendige faglege kunnskapar og
ferdigheiter, og at ein er eigna og har dei personlege eigenskapane
som krevst.
Helsetilsynet
har tidlegare uttalt at ei autorisasjonsordning vil sikra både at
ueigna personar ikkje kan arbeida innan barnevern og sosialtenester,
og at faget blir gjenstand for ei kontinuerleg vurdering av kva
som er uakseptabelt eller uforsvarleg. Det er svært viktig.
Eg meiner heilt
klart at brukarar av barnevern og sosialtenester må kunna stilla
dei same krava til fagutøving som pasientar i helsetenesta kan.
Men eg meiner, som helseministeren, at det uansett ikkje vil vera
naturleg å gi desse gruppene autorisasjon etter helsepersonellova.
Korleis ei autorisasjonsordning i barnevernet bør innrettast, overlèt
eg til Bufdir å koma med forslag om. Eg ser fram til utvalet som
skal presentera anbefalingane sine hausten 2019.
Sheida Sangtarash (SV) [12:43:41 ] : De som organiserer barnevernspedagoger
og sosionomer samt brukerorganisasjoner som Landsforeningen for
barnevernsbarn, har lenge kjempet for at barnevernspedagoger og
sosionomer skal få en autorisasjonsordning på lik linje med helsepersonell.
Ordningen er ønsket av mange, møter få motargumenter og er innført
i andre nordiske land. Men ennå er ikke dette blitt innført i Norge,
på tross av at enkelte organisasjoner har jobbet for å få det på
plass i 40 år. Det er derfor SV mener at tiden er inne for å fatte
et forpliktende vedtak i Stortinget, slik at autorisasjonsordningen
endelig kan komme på plass.
Per dags dato
foregår det et utredningsarbeid i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
om en autorisasjonsordning, men arbeidet er ventet å ta minst ett
år til, og det er få føringer for hva slags autorisasjonsordning som
skal utredes. Derfor ønsker SV et politisk vedtak om at det ønskes
en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning gjennom å utvide helsepersonelloven
til også å gjelde disse profesjonene. Dette er i motsetning til
en mindre ønskelig modell som er feltspesifikk, f.eks. i barnevernet.
En slik ordning ville være uheldig, da mange barnevernspedagoger
og sosionomer jobber i ulike felter til ulike tider, men har til
felles at de jobber med sårbare barn.
Yrkesgruppene
barnevernspedagoger og sosionomer jobber i bl.a. barnevernet, Nav
eller psykisk helsevern. Vi vet også at mange av de ansatte jobber
med de aller mest sårbare barna, og de er selv sårbare yrkesgrupper
med tøffe arbeidsforhold og kan selv møte mye motstand. Det er heller
ikke til å legge skjul på at mange av dem opplever mistillit knyttet
til yrkesutøvelsen og i hverdagen. Derfor trenger de samfunnets
godkjentstempel for å få økt tillit. I tillegg kan en autorisasjonsordning,
som nevnt tidligere her, bidra til å sikre samfunnet og de sårbare
brukerne mot eventuelle ansatte som ikke jobber på en god måte,
ved at autorisasjonen kan trekkes tilbake.
Vi har sett at
det foregår et utredningsarbeid og la fram vårt forslag i forbindelse
med det. Men i det store bildet er det ikke viktig hvilken lov dette
implementeres i, og det er heller ikke viktig hvilket departement
dette gjøres under. Så jeg vil fremme vårt forslag, og vi kommer
til å støtte forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten
Sheida Sangtarash har teke opp det forslaget ho refererte til.
Simon Molvær Grimstad (KrF) [12:46:42 ] : Representantforslaget
frå representantane Øvstegård, Lerbrekk og Andersen handlar om ein
profesjonsspesifikk autorisasjon av barnevernspedagogar og sosionomar. Desse
representantane viser dermed til ei hjartesak for Fellesorganisasjonen,
FO, som organiserer sosionomar, barnevernspedagogar, vernepleiarar
og velferdsvitarar.
Forslagsstillarane
viser også til ei utgreiing i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Bufdir. Utgreiinga handlar om om ei tilsetjing i barnevernet skal
krevje ei form for autorisasjon. Korleis ein slik autorisasjon skal tildelast,
og korleis ein slik autorisasjon praktisk skal gjennomførast, er
enno ikkje kjent. Det vi veit, er at Bufdir skal vurdere om ein
autorisasjon skal bli gjeven direkte til personar, på bakgrunn av
tilsetjing i barnevernet, eller om det er visse profesjonar som
skal ha autorisasjon til å kunne jobbe i barnevernet. Her er barnevernspedagogar
og sosionomar nemnde. Bufdirs utgreiing handlar med andre ord ikkje
om barnevernspedagogar og sosionomar skal bli gjevne ein autorisasjon
på bakgrunn av utdanninga si åleine, med ein autorisasjon til eit
virke i barnevernet. Ein slik type autorisasjon for å jobbe i barnevernet
er gjeldande politikk i Granavolden-plattforma.
Viss eg forstår
forslagsstillarane korrekt, verkar det som om desse representantane
føreslår ei autorisering av barnevernspedagogar og sosionomar på
bakgrunn av fullført utdanning. Kristeleg Folkeparti meiner at eit slikt
forslag bør debatterast på eit grundigare grunnlag enn eit representantforslag.
Representantforslaget har likevel belyst ei viktig utfordring ved
ei eventuell autorisering av barnevernspedagogar og sosionomar på
bakgrunn av fullført utdanning. Det handlar om kva lovverk ein slik
autorisasjon skal koplast til. Som statsråd Høie så riktig poengterte
i brevet sitt til helse- og omsorgskomiteen, jobbar sosionomar og
barnevernspedagogar innanfor fleire lovverk enn berre helsepersonellova.
Det hadde vore spennande med eit utval som kunne greie ut dette
og sjå vidare på kva kompetanse og kva arbeidsoppgåver dei sosialfaglege
profesjonane er tenkte til.
Etter mi oppfatning
jobbar sosionomar og barnevernspedagogar med fysisk, psykisk og
sosial helse. Dei sosialfaglege profesjonane jobbar med komplekse
sosiale problem, som det er vanskeleg å finne enkle løysingar på.
Ein tankegang om årsak–verknad lèt seg vanskeleg praktisere i arbeidskvardagen.
Vi menneske er komplekse, og det påverkar naturlegvis arbeidet til
dei som skal hjelpe oss.
Statsråd Bent Høie [12:49:46 ] : Som jeg viste til i mitt brev
til komiteen 29. juni, er et stort antall barnevernspedagoger og
sosionomer også ansatt i helse- og omsorgstjenesten, og da særlig
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg innebærer
helse- og omsorgstjenesteloven at kommunens ansvar for enkelte sosiale
tjenester, og dermed også indirekte sosialpersonellet, nå er regulert
i en felles lov som gjelder kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester.
Dette kan anføres som argumenter for å autorisere barnevernspedagoger
og sosionomer.
Jeg mener imidlertid
fortsatt at det uansett ikke vil være naturlig å gi disse gruppene
autorisasjon etter helsepersonelloven. Personellets utdanning er
ikke en helsefagutdanning som primært retter seg inn mot arbeid
i helse- og omsorgstjenesten. Etter det jeg erfarer, arbeider da
også flertallet utenfor helse- og omsorgstjenesten, bl.a. i barnevernssektoren,
i utdanningssektoren eller i Nav. Jeg viser også til at hensynet
til pasientsikkerhet vil være ivaretatt selv om barnevernspedagoger
og sosionomer ikke inkluderes i helsepersonellovens autorisasjonsordning,
idet helsepersonelloven uansett gjelder for personell som arbeider
i helse- og omsorgstjenesten og yter helsehjelp. Når det gjelder
helsepersonellovens autorisasjonsordning og rettsvirkningene av
autorisasjon, viser jeg til redegjørelsen om dette i brevet mitt
til komiteen.
Jeg er derfor
enig med komiteens flertall i at det ikke bør fattes vedtak om å
gi barnevernspedagoger og sosionomer autorisasjon i henhold til
helsepersonelloven, og at det heller ikke bør fattes vedtak om en
profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og
sosionomer. Som representantene viser til i sitt forslag, og som
også gjentas i komitéinnstillingen, foregår det for tiden et utredningsarbeid
i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om en autorisasjonsordning
for personell som arbeider innenfor barnevernstjenesten. Dette pågående
utredningsarbeidet tilsier etter min mening at det ikke bør fattes
vedtak om å gi barnevernspedagoger og sosionomer autorisasjon i
henhold til helsepersonelloven eller en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:52:19 ] : Eg har eigentleg berre eit
heilt enkelt spørsmål. No er det òg nedfelt i regjeringsplattforma
at det skal innførast ei slik autorisasjonsordning. Spørsmålet mitt
er: Når ser statsråden for seg at dette vil koma på plass?
Statsråd Bent Høie [12:52:37 ] : Nå er det sånn at den autorisasjonsordningen
som utredes i Bufdir, ikke er under mitt ansvarsområde, så jeg har
ikke mulighet til å gi noe veldig konkret svar på det. Dette er
nå regjeringens politikk, men det skal gjøres et utredningsarbeid
først.
Sheida Sangtarash (SV) [12:53:02 ] : I sitt svar den 29. juni
2018 skriver statsråden at «en eventuell autorisasjonsordning for
disse gruppene bør i så fall vurderes etter lovgivning som ligger
under andre departementers ansvarsområde».
Er det da slik
at statsråden er enig med SV i at en profesjonsspesifikk autorisasjon
for disse gruppene er viktig? Kan han på vegne av regjeringen si
om det planlegges å arbeide med å få dette på plass?
Statsråd Bent Høie [12:53:40 ] : Jeg har ikke sagt at jeg er
enig med SV i det, men jeg sier at hvis en skulle hatt en egen autorisasjonsordning
som er basert på utdanningene, ikke på hvor en jobber, ville det
vært mer naturlig at en sånn ordning var forankret i et annet lovverk
enn i helsepersonelloven, siden – meg bekjent – de fleste som har
denne utdanningen, ikke jobber i helsetjenesten, men i andre offentlige
tjenester, og siden det hensynet som er spesielt viktig for helsetjenesten,
nemlig hensynet til pasientsikkerhet, er ivaretatt gjennom at alle
som jobber i helsetjenesten, uavhengig av hvilken utdanning de har,
er omfattet av lovens krav på det området.
Sheida Sangtarash (SV) [12:54:26 ] : Som jeg også sa i innlegget
mitt, er det ikke viktig hvilken lov dette implementeres under,
eller hvilket departement som gjør dette. Det jeg lurer på, er om
regjeringen faktisk vektlegger å jobbe med å få på plass en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning
for disse gruppene.
Statsråd Bent Høie [12:54:48 ] : Det regjeringen jobber med,
er en autorisasjonsordning for dem som skal jobbe i barnevernet.
Det er under en annen statsråds ansvarsområde, men det foregår der
et stort arbeid for å sikre kvalitet og kompetanse i de tjenestene.
Når det gjelder helsetjenesten, som jeg har ansvaret for, vil uansett
lovens krav gjelde hvis en jobber i helsetjenesten, uavhengig av
hvilken utdanning en har.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:55:29 ] : Jeg har full forståelse
for at dette ikke er statsrådens hovedvirke og ansvarsområde, men
jeg lurer allikevel på, når man nå har nedfelt i den nye regjeringsplattformen
at dette skal være en feltspesifikk profesjonsordning man skal jobbe
med, om man i denne utredningen også tar inn over seg at dette kan
føre til mer byråkrati. Vi vet at det er en turnover på 19 pst.
i barnevernstjenestene, og det at man for hver gang man skifter
jobb, skal kunne søke om mer, men ny autorisasjonsordning, vil kunne
føre til mer byråkrati.
Heller som en
representant for regjeringen enn nødvendigvis for Helsedepartementet
lurer jeg på om statsråden har gjort seg noen tanker om nettopp
dette, og om han kanskje vil dele det med sine regjeringskollegaer.
Statsråd Bent Høie [12:56:22 ] : Jeg regner med at dette er
et av de spørsmålene som utredningen vil gi svar på. Når en gjør
den type utredningsarbeid i Bufdir, vil en se på både fordeler og
ulemper med ulike løsninger og modeller, så det regner jeg med at
vi får gode svar på, og at utredningsarbeidet er opptatt av. Og
selvfølgelig er regjeringen generelt sett opptatt av lite byråkrati og
gode ordninger. Men det er også viktig å sikre kompetanse og kvalitet
i barnevernstjenestene, det er en viktig del av regjeringens politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.