Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:37:30 ] (ordførar for saka):
Forslaget er ei endring av Grunnlova § 111, om å setje grenser for
kva som kan tolererast av støy.
Støy er eit miljøproblem,
og det er eit helseproblem. Det kan også vere eit alvorleg miljøproblem
og eit alvorleg helseproblem. Det bør, etter kva komiteen meiner, gjerast
endringar for å forsterke vernet folk har mot støy. Men komiteen
meiner at Grunnlova ikkje er riktig stad for å gjere den typen endring.
Det er riktig
at det er mykje forvirring rundt lovverket av i dag, og det bør
ryddast opp i gjennom ei alminneleg lovendring med utgreiing på
førehand, som kan sjå på korleis ein juridisk kan fastsetje ei bindande
grense for kva som kan tolererast av støy – altså at ein bruker det
alminnelege lovverket.
Forslaget er også
veldig detaljrikt. Det gjer at på den eine sida er å rydde opp i
det alminnelege lovverket den beste måten å gjere dette på. På den
andre sida er forslaget såpass detaljert at dersom Stortinget hadde
gått inn for å implementere dette i den norske grunnlova, ville ein
ha lagt om til ein praksis som ville ha utvida Grunnlova vesentleg.
Grunnlova frå 1814, og også i dag, er bygd på ein veldig prinsipiell
inngang til korleis ein ønskjer å ha det i dette samfunnet – det
er på eit prinsippnivå, ikkje på eit detaljnivå. SV er for å utvide
kva prinsipp Grunnlova skal byggje på, men vi er ikkje tilhengarar
av å auke detaljeringsnivået, kor djupt ned ein skal gå på ulike
nivå – f.eks. som i dette forslaget, om støy.
Komiteen er difor
samrøystes i at han ikkje ønskjer å vedta dette grunnlovsforslaget,
og det er også SVs meining i denne saka.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:01 ] : Dagens § 112 er Grunnlovens
viktigste flaggparagraf. Den sier at enhver har rett til et miljø
som sikrer helsa, og til en natur der produksjonsevne og mangfold
bevares. Paragrafen handler altså om menneskets miljø og det økologiske samspillet
i naturen – ingenting er viktigere for framtida.
Representantene
Kjersti Toppe og undertegnede har fremmet grunnlovsforslag 42 i
Dokument 12:42 for 2015–2016. Grunnlovsforslaget gjelder nytt andre
ledd i § 111. Forslaget lyder:
«Enhver har rett til å bo og daglig
ferdes i et miljø uten helseskadelig støy. Kongen skal fastsette
tiltaksgrenser for utendørs og innendørs støy og se til at grensene
ikke overskrides.»
Dette er altså
en modernisering og videreutvikling av Grunnlovens viktigste flaggparagraf,
miljøparagrafen, § 112. I forslaget viser vi som forslagsstillere
til at støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker
i Norge i dag. Over én og en halv million nordmenn er utsatt for
et gjennomsnittlig støynivå over 55 dB ved boligen sin, og rundt
en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy. Støy i nærmiljø
og i egen bolig fra kilder utenfor boligen er et økende problem.
Som forslagsstillere
viser vi til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging,
som utgjør et omfattende rammeverktøy for støy. Men likevel svekkes
støyvernet, ved at terskelnivåene for støy ikke er juridisk bindende
med mindre planmyndighet eller tiltakshaver vedtar dette. Lovverket
rundt støy er vagt, upresist og spredt på flere lover og forskrifter.
Det er mye forvirring blant publikum og myndigheter om kravene.
Forslagsstillerne
mener at vi må ta støy, som særlig rammer de store byene og tettstedene,
på større alvor. Det gjør vi ved å grunnlovfeste tiltaksplikt og
tiltaksgrense ut fra helsemessige hensyn.
Jeg vil prioritere
alternativ 2 til ny § 112 tredje ledd, men siden komiteen ikke har
tatt opp dette, har jeg nå bare mulighet til å vise min holdning
ved å stemme imot tilrådninga. Komiteen innstiller på å ikke bifalle noen
av våre alternativer til å ta støy inn i Grunnloven, noe som jeg
må ta til etterretning, men det positive er dog at en samlet komité
sier:
«Komiteen mener at det for å rydde
opp i dette vil være mer hensiktsmessig å gjøre en alminnelig lovendring
med tilhørende utredning som kan se på hvordan en juridisk bindende
grense kan fastsettes for hva som kan tolereres av støy.»
Det er altså en
enstemmig komité som sier at den ønsker en alminnelig lovendring
med en juridisk bindende grense, og det er et stort framskritt.
Dette er derfor en viktig merknad som må gis stor oppmerksomhet, og
som regjeringa må følge opp. Støy er et så stort helseproblem for
så mange at her må folk gis mulighet til å leve og ferdes i, for
sinnet, rolige omgivelser. Det er dette som gir krefter i hverdagen.
Kjersti Toppe (Sp) [12:44:03 ] : Eg er jo medforslagsstiller
til dette grunnlovsforslaget, og eg vil slutta meg til det som representanten
Lundteigen sa i sitt innlegg som grunngiving for kvifor ein opprettheld
det.
Støy er eit miljøproblem
og eit helseproblem, som det er vorte sagt. Nesten to millionar
nordmenn bur i område med helseskadeleg støy, og det er eit tal
som stadig aukar. Viss vi får ein sånn flaggparagraf inn i Grunnlova
– med at alle har rett til å bu og ferdast i eit miljø utan helseskadeleg
støy – så vil dei som er opptatt av at vi skal ha eit støysvakt
samfunn, få ein knagg å byggja den argumentasjonen på. Eg trur òg
at arbeidet med lov og forskrift vil få ein betre fart og få større
politisk tyngde.
Eg har stor respekt
for motargumentet, om at dette er for detaljert – sjølv om eg ikkje
meiner det, eg meiner at det er eit viktig prinsipp – og at dette
vil kunna utvatna Grunnlova og gjera at Grunnlova mister si kraft.
Men grunnen til
at eg står bak dette forslaget, er at eg skil mellom det som er
ein rett til fridom frå
Karin Andersen (SV) [12:46:47 ] : At støy er et alvorlig helseproblem,
er hevet over enhver tvil. Når kommunalkomiteen har høringer, både
i budsjett- og særlig i plan- og bygningslovssaker, er det alltid
innspill fra Norsk forening mot støy som viser hvor alvorlig situasjonen
er for mange. Derfor er jeg veldig glad for det som står i innstillingen
fra en enstemmig komité, at man mener det er behov for å rydde opp
i dette, men at det vil være hensiktsmessig å gjøre en alminnelig
lovendring med tilhørende utredninger.
Da hadde det vært
interessant å høre om noen fra regjeringen eller regjeringspartiene
kunne si om dette vil bli fulgt opp fra deres side, eller om det
er slik å forstå at man bør fremme et eget forslag om dette i Stortinget som
et representantforslag. For det er ingen grunn til å vente med å
gjøre dette når det er en enstemmig komité som sier at dette er
nødvendig. Da er det viktig å få vite om det arbeidet blir satt
i gang fra regjeringens side, i og med at det er en enstemmig komité
i Stortinget som slutter seg til dette, eller om dette er et arbeid
vi i Stortinget bør følge opp raskest mulig og be regjeringen eksplisitt
om å gjøre dette.
Jeg kan ikke se
at det er noen statsråd i salen som eventuelt kan svare på dette.
Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det er kanskje litt utenom
vanlig prosedyre å ha det slik, men i så fall burde jo noen fra
regjeringspartiene kunne gi et svar på dette, i og med at det er
en enstemmig komité som står bak. Blir det tatt initiativ til dette
fra regjeringen, eller regjeringspartiene, eller venter man et initiativ
fra et representantforslag fra stortingsrepresentanter?
Presidenten: Det
er vel ikkje slik at det må vera ein statsråd i salen når Stortinget
handsamar grunnlovsforslag.
Svein Harberg (H) [12:49:33 ] : For det første er det jo slik
at det er en statsråd som sitter og følger debatten i dag, som er
ute akkurat et øyeblikk nå, men alt hans utstyr er på plassen. Så
det var forklaringen på det.
Ellers kan jeg
bekrefte at dette er et arbeid regjeringen er opptatt av, og som
de ser på. Dessuten er det jo slik at enhver komitéinnstilling –
i dette tilfellet enstemmig – fra Stortinget er
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.