Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:28:00]: Jeg spurte konkret om effekten av denne avgiftsøkningen opp mot det at en fortsatt beholder 350-kronersgrensen. 350-kronersgrensen innebærer en målrettet subsidiering av utenlandsk netthandel, samtidig som det nå i budsjettavtalen innebærer en kraftig økning i avgiftene på nettopp de mest utsatte produktene.

Senterpartiet tror på hele Norge. Fremskrittspartiet bryr seg tydeligvis ikke om et lite stykke Norge lenger engang. Dette er et målrettet angrep på Freia, på Nidar, på Lerum – på mange andre arbeidsplasser i Norge. Nå skuffer en arbeidsplasser ut av Norge. Fremskrittspartiet har også gått til valg på at særavgifter på en grensehandelsvare skal reduseres, og nå smeller en til med en avgiftsøkning på over 80 pst. Hvor er logikken i det?

Statsråd Siv Jensen [11:28:55]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har det vært viktig for denne regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre å styrke de generelle rammebetingelsene for norsk næringsliv, og det går altså ganske bra i norsk økonomi for tiden. Pilene peker i riktig retning, arbeidsledigheten går ned, veksten tar seg opp, og det er positive signaler som kommer fra stort sett alle deler av landet. Det skal vi glede oss over.

Men samtidig, når representanten Gjelsvik nå bruker store ord som «målrettet angrep» og «smeller en til» osv., kan det være fristende å minne om at under den rød-grønne regjeringen gjennomførte man økning i avgiften på alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker og søtning med 80 pst. Da kalte Senterpartiet dette verken for et målrettet angrep eller at man smalt til med avgiftsskjerpelser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:29:48]: Her er det altså en avgiftsøkning på ett år som er større enn de rød-grønne hadde i kroner på fem år. Den kommer på toppen av det nivået som var under den rød-grønne regjeringen. Hvis det er slik at finansministeren mener det nivået var for høyt, burde man redusere avgiftene og ikke smelle til med en ny avgift på toppen av det.

Det som svenske aktører på grensen melder, er at en for de produktene som nå får en kraftig avgiftsøkning i Norge, forventer fordoblet omsetning. Det er snakk om at på toppen av en allerede sterkt økende grensehandel forventer en kanskje 1 mrd. kr til i grensehandelen, på toppen av det igjen. Og da er spørsmålet mitt til finansministeren: I budsjettavtalen legger en til grunn et proveny. Men når en regner på det, og at det da vil bli flere tusen tonn i redusert omsetning på disse varene i Norge, hvor mange arbeidsplasser vil gå tapt i Norge som følge av det?

Statsråd Siv Jensen [11:30:51]: Som jeg sa i mitt første svar, blir det feil når representanten Gjelsvik trekker ut én avgift og lar være å se på helheten. Det er altså summen av belastningen som påføres norsk næringsliv, som er avgjørende for om konkurranseevnen er god eller ikke god. Under denne regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, er altså skatte- og avgiftstrykket redusert med over 24 mrd. kr. 8,8 mrd. kr av det har vært målrettet mot norsk næringsliv. Det har vi gjort fordi vi mener det er riktig å ha gode og konkurransedyktige rammebetingelser for et næringsliv som vi nå også ser gjør det bra over det ganske land, og det skal vi glede oss over, i stedet for å ha en selektiv tilnærming til enkeltavgifter. Det er jo slik at også Senterpartiet i sine alternative budsjett har foreslått å øke ulike avgifter, men det er selvfølgelig tilpasset det Senterpartiet mener er rett. Vi mener at det er summen av den belastningen vi legger på næringslivet, som er utslagsgivende for konkurransekraften.

Geir Pollestad (Sp) [11:33:56]: Eg takkar for svaret.

Mandatet er klart, men det som framleis er litt uklart, er kven som skal greia ut det som ligg i mandatet. Vil det gå ut på anbod til eit bestemt miljø, eller vil det vera ei breitt samansett gruppe der bl.a. akademia er representert, som skal gjera denne jobben?

Statsråd Monica Mæland [11:34:31]: Dette er en av de tingene hvor vi må konkludere. For det første er ikke mandatet klart. Det jeg skisserte nå, er hva jeg tenker mandatet bør inneholde, og så kan jo partene ha ulike syn på det.

Det er to hovedtilnærminger. Det ble også diskutert på møtet jeg hadde med partene, og det er noe av det vi må konkludere på. Det ene er om vi skal invitere gjennom en anbudsprosess, slik som vi pleier, til å få fagfolk, selvsagt, innen akademia til å gjøre utredningen. Dette inneholder juridisk kompliserte spørsmål som krever faglige tilnærminger.

Det andre som ble skissert fra arbeidstakersiden, var ønsket om et partssammensatt utvalg, som det også kan være gode grunner for å ha i mange sammenhenger, men i denne sammenheng har vi jo hatt det. Vi har hatt et fartsområdeutvalg. Vi jobber nå med å implementere anbefalingene fra flertallet. Dette var ikke en del av anbefalingen. Så her skal vi konkludere veldig raskt og i møte med partene, som sagt, gå gjennom mandatet.

Geir Pollestad (Sp) [11:35:34]: Eg meiner det er svært viktig, det som statsråden seier, at når utgreiinga er gjennomført, skal ho ha legitimitet. Då oppfattar eg det slik at det må vera mogleg for partane undervegs å koma med innspel og andre saker som ein ønskjer å belysa. Slik som eg oppfattar dette, er det to måtar å gjera det på: At ein anten går ut til eit miljø gjennom eit anbod, eller at ein set ned ei breiare samansett gruppe. Som statsråden seier, er dette juridisk kompliserte spørsmål. Eg trur det er ein veldig styrke for legitimiteten til utgreiinga at utvalet er breiast mogleg sett saman. Det var eit råd på vegen.

Så til spørsmålet: Når kan me venta at denne utgreiinga er ferdig?

Statsråd Monica Mæland [11:36:31]: For det første inviterer jeg partene til løpende dialog. Det har jeg hatt gjennom fire år, og det akter jeg fortsatt å ha i dette arbeidet. Hvis man ønsker andre saker belyst, får vi diskutere det også, men jeg har fått et oppdrag fra Stortinget som jeg må svare på.

Dette er kompliserte saker. Antall personer og miljøer som kan gjøre dette, er nok begrenset. Men det er klart at her må vi sammen med partene finne en måte å gjøre det på som gjør at konklusjonen får legitimitet. Det er vi alle opptatt av. Jeg har hastverk med å sette i gang. Hvor fort det lar seg gjøre, avhenger av hvem som skal gjøre det, og hvilken tid de trenger. Men vi skal jobbe så raskt vi kan.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [11:41:12]: Tusen takk for svaret.

På regjeringens nettsider, under en sak om klimakvoter, står det:

«Siden klimautfordringene er et globalt problem, spiller det ingen rolle om reduksjonene tas i Kina, Indonesia eller Norge. Det viktige er at det globale utslippet totalt sett går ned.»

Dette virker å være en tendens i klimapolitikken som Norge fører om dagen, at så lenge vi betaler noen småpenger til andre land sånn at de kan omstille seg, kan vi bare kjøre på her hjemme. Vi husker fortsatt at det bare tok én måned fra Norge skrev under på Parisavtalen til det ble delt ut en hel haug med nye områder i Arktis til oljeindustrien.

Dersom Norge skal være et foregangsland på klima, noe som vi har alle muligheter til å være, og noe som nye tall om lønnsomhet av fossil energi viser at det kan være veldig lurt å være, også av andre årsaker enn miljøhensyn, må vi nettopp gå foran. Mener statsråden at kjøp av klimakvoter er et like bra bidrag for å få ned globale klimagassutslipp som det å kutte ut noe av vår egen oljevirksomhet ville være?

Statsråd Monica Mæland [11:42:20]: Jeg oppfatter at vi har ambisiøse mål her hjemme. Vi har også ambisiøse mål globalt. Jeg tror det er veldig viktig i denne sammenhengen å ha to tanker i hodet samtidig, så vi skal gjøre begge deler, vi skal ikke gjøre enten–eller.

Når det gjelder petroleumspolitikken, opplever jeg at den har bred forankring i Stortinget. Stortinget har gjort vedtak som regjeringen har fulgt opp, og det handler ikke om enten–eller, men om å gjøre begge deler – og det gjør vi.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [11:42:51]: I tillegg til å skape farlige klimagassutslipp skaper oljeboring også en risiko for naturen rundt. Oljesøl kan alltid forekomme, og spesielt i Arktis vil det være enormt skadelig, ettersom det fortsatt ikke finnes noen metode for å rense oljesøl bort fra is.

Det er flere sårbare områder som er aktuelle for oljeboring. Tror statsråden at det å bore etter olje f.eks. utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil kunne gå ut over allerede eksisterende næringer i området, som fiskeri og turisme?

Statsråd Monica Mæland [11:43:26]: Jeg opplever at vi har en oljenæring som er verdensledende på sin teknologi. Vi eksporterer den teknologien.

Så er vi veldig enige om at verden i størst mulig grad skal gå over til fornybar energi. Det er målet vårt. Men vi vet fra internasjonale undersøkelser at det – dessverre, kan man jo si – ikke kommer til å skje på mange år ennå. Det betyr at verden også trenger fossil energi. Norge har tilgang på renere gass og olje enn dem vi konkurrerer med. Da er det min oppfatning at det er bra for verden heller å bruke norsk olje og gass – som er renere – enn den fra dem vi konkurrerer med.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:47:07]: Takk for svaret.

En forutsetning for at Kristelig Folkeparti i det hele tatt skulle være med på å skille pådriverrollen og håndhevingsapparatet, var jo at Likestillingsombudet skulle komme styrket ut av dette. Da budsjettet ble lagt fram, så vi ingen slik styrking.

Et annet moment er at i den nye likestillings- og diskrimineringsloven er også diskrimineringen av eldre tatt inn som et viktig område, som også Likestillingsombudet er nødt til å følge opp og følge med på. Mener statsråden at det å legge flere oppgaver inn i det som LDO skal ha en pådriverrolle for, at det kan gjøres, at man bare kan legge inn nye momenter uten at det krever flere ressurser?

Statsråd Solveig Horne [11:48:08]: Jeg forstår representanten Bekkevolds spørsmål, og som jeg sa i mitt forrige svar, er jeg glad for at Kristelig Folkeparti så viktigheten av å få på plass et styrket håndhevingsapparat. Det var for lang ventetid for å få behandlet sakene i den tidligere nemnda, og nå, med en ny og styrket nemnd, mener jeg at vi får ned saksbehandlingstiden, og vi får nå også mulighet til å kunne gi oppreisning.

Likestillingsombudet skal ha en pådriverrolle. Vi skal være en tydelig, klar stemme, vi skal drive med informasjon og veiledning og pådriverrollen, og det vil også være viktig i forbindelse med de nye diskrimineringsgrunnlagene som er kommet inn i den nye loven.

Jeg håper at representanten har forståelse for at denne loven og en ny nemnd kommer til å tre i kraft 1. januar 2018, og at det derfor er for tidlig å si nå om dette vil kreve økte ressurser for ombudet og nemnda. Men jeg kan love representanten at dette er et arbeid som vi vil følge nøye, for det er viktig nå å få på plass en god pådriverrolle i ombudet og en god nemnd som skal kunne håndheve diskrimineringsloven.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:49:12]: Igjen: Takk for svaret.

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti har støttet opp under det arbeidet som nå er gjort, men det var som sagt en forutsetning at pådriverrollen skulle komme styrket ut av dette også.

Så hører jeg at det kommer en post i forbindelse med saldert budsjett. Det er bra, men like viktig er det jo at statsråden er i tett dialog med ombudet. Og jeg tenker at #metoo-kampanjen er et eksempel på at det rører seg så mye der ute som gjør at behovet for et sterkt og oppegående LDO vil bare være enda mer påkrevd i tiden framover. Så jeg håper at statsråden er i tett dialog, slik at Stortingets anmodningsvedtak faktisk følges opp etter hensikten.

Statsråd Solveig Horne [11:50:04]: Jeg tror også at denne #metoo-kampanjen viser hvor viktig det er at vi har et sterkt ombud som har en viktig pådriverrolle. Den dobbeltrollen som ombudet har i dag, å være både en pådriver og en håndhever, kan av og til bli en konflikt. Derfor håper og tror jeg at den nye organiseringen som vi får på plass fra neste år, vil styrke både nemnda og ombudet.

Så kan jeg forsikre representanten om at den prosessen som vi er inne i nå, som er nødvendig, men også krevende, gjøres i tett samarbeid med Likestillingsombudet. Og de omorganiseringene som nå er gjort, er også basert på de tallene som ombudet har spilt inn til departementet. Men dette er en sak som vi skal følge nøye når dette trer i kraft for fullt fra neste år.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:53:22]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg merker meg at han sier at det kan være effektivt å legge oppgaven som databehandler til Norsk helsearkiv. Jeg lurer på om statsråden kan fortelle på hvilket tidspunkt han ser for seg at en ny nasjonal ordning kan realiseres, og om dette er en oppgave som, dersom den blir gitt til Norsk helsearkiv, vil komme i tillegg til, og ikke til erstatning for, allerede vedtatte oppgaver for Norsk helsearkiv, slik at det dermed også vil følge med økte ressurser for å løse denne oppgaven.

Statsråd Bent Høie [11:53:52]: Tidsperspektivet er at vi vil få utredningen fra direktoratet i februar, og så er vi avhengige av Stortingets behandling av lovforslaget. Det som er helt klart, er at dette vil være en oppgave som kommer i tillegg til oppgaver som allerede er tiltenkt Norsk helsearkiv.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:54:22]: I en pressemelding fra regjeringen den 6. oktober i fjor skriver de bl.a.:

«Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har et felles ansvar for den nasjonale hukommelsen, og verner om Norges samlede verker og historie. Dokumenter og arkiver fra forvaltningen, offentligheten og private skal bevares i et evighetsperspektiv.»

Foreløpig har Norsk helsearkiv fått ansvaret for lagring av journaler fra sykehus. Kan statsråden fortelle hvordan han vurderer behovet for lagring av journaler fra kommunehelsetjenesten? Og ser han for seg at dette kan være en oppgave det kan være naturlig å gi til Norsk helsearkiv?

Statsråd Bent Høie [11:54:58]: Det konkrete spørsmålet kan jeg ikke svare på på stående fot.

Norsk helsearkivs opprinnelige oppgave, altså det som er kjerneoppgaven, er knyttet opp til å ivareta pasientjournaler til avdøde pasienter, mens den oppgaven som er grunnlaget for spørsmålet i dag, handler om journaler til pasienter som vil være i live, men der helsetjenesten har opphørt, og dermed avleveres journalene. Det betyr at disse journalene har litt ulike funksjoner. Det er også derfor vi har lagt til rette for at det er Helsedirektoratet som har myndighetsrollen istedenfor fylkesmennene. Men så er det slik at vi ser på muligheten for at Norsk helsearkiv skal kunne stå for den praktiske gjennomføringen av dette.

Spørsmålet om dette også skal omfatte kommunale arkiv, er noe vi eventuelt må komme tilbake til.

Kjersti Toppe (Sp) [11:59:26]: Spørsmålet mitt gjekk på om statsråden ville føra vidare den overdosestrategien som går ut i 2017. Slik eg forstår svaret, vil regjeringa ikkje føra vidare overdosestrategien, men tiltaka som er der i dag, skal verta finansierte, iallfall inntil vidare.

Vi mistar fem personar i veka i Noreg i narkotikautløyste dødsfall. Stortinget vedtok i 2013 ein nullvisjon. Dette er ei gruppe som vi veit vi kan gjera meir for. Eg forstår ikkje heilt argumentasjonen for at ein da skal avslutta ein strategi, så eg vil gjerne høyra meir om kvifor statsråden tenkjer at det er fornuftig.

Statsråd Bent Høie [12:00:32]: Det som jeg sa, var at tiltakene i strategien vil både videreføres og utvides. Det er det som i praksis har betydning ute i kommunene og ute der overdosedødsfallene skjer. Vi er også avhengig av å se på resultatene, bl.a. for 2016, for å se effekten av strategien, så jeg har behov for å avvente det før en vurderer om en skal videreføre den strategien en har, eller om en skal etablere en ny strategi, med nye tiltak.

Vi er nå inne i en opptrappingsplan for rusfeltet, der vi hvert år bevilger betydelige beløp til kommunene for å bygge ut nettopp den typen tiltak som forebygger overdosedødsfall. Vi skal i løpet av 2018 innføre pakkeforløp for rusfeltet, som også vil være viktig i overgangen mellom behandling og tilbud i kommunene.

Kjersti Toppe (Sp) [12:01:39]: Det er levert eit Dokument 8-forslag til Stortinget frå representantar frå Arbeidarpartiet om å føra vidare ein slik strategi. Eg vil anta at det kan vera eit stort engasjement på Stortinget nettopp for at vi skal få samla desse tiltaka i ein strategi, og ikkje at dette berre skal førast vidare og utvidast, utan at Stortinget veit kva regjeringa vil gjera for å få ned talet på overdosedødsfall. Er det slik at statsråden kan tenkja seg at ein må evaluera overdosestrategien? Vil han på eigna måte koma til Stortinget med kva for konkrete tiltak som skal setjast i verk? Og er statsråden fornøgd med resultatet av den strategien som no vert avslutta?

Statsråd Bent Høie [12:02:38]: Når det gjelder resultatene, har vi ikke tall senere enn for 2015 – vi har tall kun for de to første årene i strategien. De resultatene er jeg ikke fornøyd med. Derfor er jeg veldig spent på tallene for 2016, som kommer i desember.

Når det gjelder tiltakene i strategien, mener jeg det er grunn til å være fornøyd med mange av dem. Disse ser vi at åpenbart har hatt resultater, f.eks. utdeling av nalokson nesespray, som nå er utvidet til å gjelde flere kommuner. Alle tiltakene i strategien videreføres. Det betyr for alle praktiske formål at strategien vil virke i 2017. Spørsmålet om en skal videreføre denne strategien eller utvikle en ny strategi, vil jeg ta stilling til når jeg får sett litt mer av resultatene, bl.a. for 2016. Men dette er regjeringens strategi, det er ikke en strategi som er behandlet i Stortinget.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:06:48]: Jeg takker for svaret.

At folk skal ha innsyn i sin egen journal, er vi alle enige om, og SV støtter opp under digitaliseringen som gjør det mulig. Men nå snakker vi om et veldig spesielt felt, nemlig psykisk helsevern og barne- og ungdomspsykiatri.

Statsråden sier med rette at noen av reglene er endret, så tungtveiende hensyn kan gjøre at journalen stenges. Men det kan ofte være at behandleren ikke forstår de signaler som gis av barn og unge. Helse Nord sier selv i sin risikovurdering at dette er farlig, for det er veldig få barn som i sitt første møte med sin behandler setter seg ned og forteller om vold og overgrep hjemme – hvis det er situasjonen. Men de som er hjemme, som kan lese journalen rett ut på internett, kan forstå hvor barnet er på vei, og hva det holder på å si. Det vil gjøre det veldig farlig for barn når de kommer hjem, og vil gjøre at barn lukker seg. Eller hvis barnet vet om dette på forhånd, vil det ikke fortelle. Vi er alle enige om at foreldre skal kunne ha innsyn og kunne støtte opp om barna sine, men jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt, for det jeg lurer på, er om helseministeren mener at foreldre fortsatt skal kunne logge seg på internett og lese rett ut fra pasientjournalen til psykisk helsevern for barn og unge.

Statsråd Bent Høie [12:08:07]: Reglene knyttet til tilgang er de samme om informasjonen er skrevet på papir eller elektronisk. Det er utgangspunktet. Denne typen vurderinger må helsepersonell gjøre konkret i møte med hvert enkelt barn. Helse Nord har kommunisert veldig tydelig internt at det er bedre å nekte innsyn en gang for mye enn en gang for lite. Det er også viktig at behandlende personell opparbeider seg tillit tidlig til barnet ved f.eks. å snakke med barnet om det er greit at foreldrene får informasjon eller ikke. Det vil veldig fort kunne være en indikator på om det her er grunnlag for at en ikke skriver inn informasjon i journalen.

Hovedsvaret på den utfordringen kan ikke være å nekte å ta i bruk digitale løsninger, men på samme måte som ved papirløsninger, må man bruke det regelverket som er.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:09:15]: På papiret – og her fra Stortinget – ser kanskje reglene like ut for innsyn på papir og elektronisk. Men i virkelighetens verden er det ikke likt. Det er for det første fordi at når man må søke innsyn for å få tilsendt papirer på barnets psykisk helsejournal, er terskelen mye høyere for å spørre. De kan ikke logge seg på hjemme fra stua.

For det andre: Hvis noen ber om innsyn i psykisk helsejournal på papir, sier de behandlerne vi snakker med, at da tenker man seg om en ekstra gang for å være helt sikker på at det er trygt. Det er noe helt annet å ha en sikker gjennomgang når noen ber om innsyn i papirjournalen, enn at noen kan sitte hjemme i stua si, logge seg på og kontrollere hva små barn snakker med sine behandlere om i barne- og ungdomspsykiatrien.

SV kommer til å ta tak i denne saken og vil foreslå å sikre at foreldre ikke skal kunne lese direkte i journalen til barn under psykisk helsevern. Vil helseministeren støtte SV i den saken?

Statsråd Bent Høie [12:10:20]: Jeg mener det er klokt at helsepersonell tenker igjennom denne problemstillingen i møte med hvert eneste barn hver eneste gang og ikke tenker at det problemet kan man ta stilling til om man får innsynsbegjæring fra foreldrene. Dette er noe av det som har vært en gjennomgående utfordring på dette området, og som også var bakgrunnen for at jeg skjerpet lovverket på dette området. Hadde man hatt en god praksis, hadde det egentlig ikke vært nødvendig med en innskjerping av lovverket, men lovverket var nødvendig for å få en bedre holdning i tjenesten knyttet til disse spørsmålene. Da er det ikke avhengig av om foreldrene har tilgang digitalt eller ikke, men det handler veldig mye om det tillitsforholdet som man bygger til barnet, og måten man håndterer denne typen informasjon på – helt uavhengig av om informasjonen er tilgjengelig digitalt eller ikke.

Jeg mener svaret på dette rett og slett handler om at man må få en helt annen grunnleggende holdning i møte med barn i denne tjenesten og deres forhold til foreldre – uavhengig av hvilke løsninger man bruker.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:15:29]: Det er som sagt vel og bra med disse møtene og å understreke arbeidsgiveransvar og ansvaret til f.eks. Kulturrådet eller andre aktører. Så vi er enige om at de aktørene tar dette på alvor. Men det jeg blir stadig mer bekymret over, er manglende tiltak på politisk nivå, når statsråden avviser en rekke tiltak som både vi og kulturlivet foreslår. Egne midler til arbeid mot seksuell trakassering i kulturlivet har blitt avvist. Kvotering for å gjøre noe med mannsdominansen i toppen av enkelte deler av kulturlivet har også blitt avvist. Og forslaget om å opprette en musikerallianse for frilansere sånn at de får sterkere rettigheter og vern f.eks. ved seksuell trakassering, har blitt avvist av statsråd Hofstad Helleland med begrunnelsen at feltet ikke har bedt om dette. Men feltet er nå tydelig i sin tale. Fem store musikerorganisasjoner ber denne uken i et brev til statsråden og statsrådens departement om midler til tiltak i Balansekunst for å jobbe mot seksuell trakassering – altså midler.

I Dagsavisen 15. november går Musikernes Fellesorganisasjon sammen med meg ut og ber om en musikerallianse. Vil statsråden vurdere disse tiltakene på nytt, eller har hun en annen begrunnelse for sin motstand mot dem?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:16:53]: Jeg har ikke noen motstand mot å iverksette tiltak, men i motsetning til SV tror jeg ikke alle store utfordringer og problemer som vi ser foran oss, løses med mer penger. Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksom på arbeidsplassen handler om mye mer alvorlige ting enn å sette inn tiltak og tro at man løser det bare med mer penger. Det handler om at man endrer en ukultur som har fått etablere seg. Det handler om å endre holdninger. Det kan se veldig lett ut å foreslå mer penger og tro at problemene løser seg ved det. Men da tror jeg vi bare gjør oss selv en bjørnetjeneste. Nå må vi gå i oss selv og se på hvordan vi som medmennesker stiller opp for hverandre, og endre til en kultur som gjør det legitimt å si fra når uønsket atferd oppleves på arbeidsplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:18:00]: Ja, vi må endre holdninger, det er jeg helt enig i. Men for å endre holdninger trenger man et systematisk arbeid for å gjøre det. Jeg har veldig stor tro på næringen og bransjene og hele sektorens vilje til å gjøre noe med dette i dag. Men for å gjøre noe med dette trenger man midler, er deres tilbakemelding. Derfor er jeg bekymret når man ikke ønsker å gi de rammene som trengs for å jobbe systematisk med dette over tid. Disse fem musikerorganisasjonene har bedt om et treåring prosjekt sammen med Balansekunst, nettopp for å endre holdninger, som statsråden sier. Så jeg må stille spørsmålet igjen: Hvorfor ikke ha midler for å jobbe med holdninger? Jeg vil igjen understreke at ved skriftlig besvarelse fra statsråden tidligere på om man skal opprette en musikerallianse, som kan være viktig for å styrke nettopp frilansernes rettigheter f.eks. i møte med seksuelle trakassering, var begrunnelsen at musikerne ikke hadde bedt om dette. Nå ber de om det, vil da statsråden vurdere det på nytt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:18:52]: Jeg må si at jeg tror forslagene om massiv kvotering innenfor alle bransjer og alle felt – eller mer penger – tilsynelatende kan virke som gode løsninger, men jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, for problematikken vi her står overfor, er mer sammensatt enn som så. Hvis man tar utgangspunkt i at det må prioriteres mye midler til holdningsarbeid, og at det er særdeles viktig, mener jeg at man må se på egne budsjetter og sette av penger til det.

Så ser jeg også at en sånn allianse kan være et alternativ. Men jeg har ikke fått forespørsel om å ta et sånt initiativ, og jeg har ikke fått et sånt forslag på mitt bord.

Anniken Huitfeldt (A) [12:21:50]: Det at det nå er flere amerikanske soldater som øver hos oss, medfører ikke noen trengsel. Det er fortsatt like stor kapasitet på Værnes til å ta mer av virksomheten dit uten at det koster noe ekstra, slik jeg forstår statsråden.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:22:09]: Alliert trening er en viktig del av langtidsplanleggingen vår og en viktig del av alliansearbeidet vårt. Det som vil være bestemmende for en eventuell trengsel, vil være om det er alliert trening når vi skal gå videre med neste fase for EBA på Værnes. De mannskapene som er der i dag, opptar en del lokaler, men det er en trening som har vært bestemt for kortere perioder om gangen. Det vil være to avgjørelser som må ses opp mot hverandre i framtida, om det skal være alliert trening hvor man bruker de lokalene som ganske riktig var ledige tidligere, og hvordan vi skal se det i forhold til den endringsprosessen vi har satt i gang.

Anniken Huitfeldt (A) [12:23:04]: Hvorfor har ikke forsvarsministeren informert Stortinget om det? Dersom denne treningen skal foregå over lengre tid, er det, som Stortinget påla regjeringen, en vesentlig endring i beslutningsgrunnlaget. Da må det bygges mer, og da blir det mer enn 270 mill. kr. Da blir det mye dyrere enn det regnestykket regjeringen opprinnelig la fram, viste. Spørsmålet er: Hvorfor har man ikke informert Stortinget om det? Det lå som en klar forutsetning i langtidsplanen. ¨

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:23:35]: Det er på ingen måte slik at det er en kollisjon når det gjelder de planene om alliert trening som nå foreligger, og de endringene som vil komme med alternativ bruk av EBA på Værnes. Vi skal ha de lokalene klare på slutten av 2018, og det er ikke slik at det er vedtatt at det skal være en alliert trening som skal bruke de lokalene på slutten av 2018. Vi planlegger parallelt, og hvis det blir behov for å gjøre endringer, kommer vi selvfølgelig tilbake til Stortinget og informerer om det. Men per i dag er det ikke besluttet noe alliert trening på Værnes som i tid kolliderer med de planene vi la i langtidsplanen om å etablere en utdanning på Værnes og bruke de ledige lokalene.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:28:32]: Eg takkar for svaret, og eg registrerer at ein ikkje var i stand til å nemne andre land som ikkje har dedikert helikopter til hærstyrkane sine.

I forliket som vart inngått i går, vart det òg opna for leige av stridsvogner. Årsaka som Høgres Hårek Elvenes har gitt, er m.a. at stridsvognene som no er på marknaden for kjøp, er for tunge. Dei er sjølvsagt tunge for å tole å bli skotne på av andre stridsvogner i krig – og det er like viktig i Tyskland som i Finnmark. Ei stridsvogn med ammunisjon vil vege ca. 64 tonn, ca. 1 tonn lettare i fredstid utan ammunisjon. U.S. Armys førehandslagra vogner veg ca. 68 tonn. Om statsråden og Høgre ikkje vil satse på Leopard på grunn av eigenvekta, rimar det dårleg med at me òg satsar på hjelp frå NATO, som har tyngre stridsvogner.

Ser statsråden at ein her har dårlege argument, og vil han fortelje den eigentlege årsaka til at ein ikkje ønskjer å starte prosessen med kjøp av nye stridsvogner? Om ein skal vente på ny teknologi, kan ein jo vente i det uendelege, for det kjem stadig ny teknologi.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:29:46]: Vurderingen i langtidsplanen – de finansielle vurderingene og de operative vurderingene – dreier seg om å planlegge langt, planlegge for og prioritere flere løsninger.

I utredningen til landmaktproposisjonen konkluderte man med at det oppgraderingsprogrammet man hadde gått for på de gamle vognene, ikke ville gi oss kapasitet til kampkraft og forsvarskraft i framtida. Derfor ser vi på andre muligheter nå.

Vi skal ta det forliket som ble inngått i Stortinget og den innstilingen som har kommet, med oss ned og se på hva det i utgangspunktet innebærer, og så skal vi skissere gode løsninger på det. Men det ligger faglige vurderinger til grunn når det gjelder både tyngde, kampevne og annet materiell fram i tid. Det er det som er begrunnelsen for endringen i landmaktproposisjonen.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:30:55]: For nokre år sidan vurderte Forsvaret å lease stridsvogner. Då kom ein til at det var altfor dyrt og for dårleg. Senterpartiet er ikkje mot at ein leasar stridsvogner i ein overgangsperiode for å få dei kjapt inn, men ein må parallelt starte prosessen med å kjøpe eigne stridsvogner. Altså: Regjeringa ønskjer å leige inn private helikopter til Hæren og leige/lease stridsvogner til Hæren – kanskje i mange år, for det er ikkje sagt noko om kor lenge dette skal stå på. Dette er spesielt i NATO-alliansen, frå eit såpass stort land som Noreg trass alt er i NATO-samanheng. Når regjeringa òg i praksis legg ned 2. bataljon, må ein stille spørsmål om ein òg skal leige inn soldatar. Me har fått opplyst at det ikkje er plass til stridsgrupper på Skjold på grunn av EBA. Regjeringa må ha tre månader på seg til å telje senger og kasernar for å kunne svare oss på om det er plass. Har ikkje regjeringa oversikt over EBA på Skjold slik at ein kan svare på dette før debatten tysdag 5. desember – om det er plass til ei stridsgruppe på Skjold?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:32:00]: Her må jeg også får lov til å korrigere premisset for spørsmålet – i den grad jeg klarte å hente ut bare ett spørsmål fra representanten. Vi har også svart at det vil være mulig å opprette del av en bataljon og samtidig drive den rekruttskolen vi skal på Skjold, med eksisterende lokaler.

Det som ligger til grunn for planleggingen og prioriteringene, er økonomiske prioriteringer – hva vi skal bruke penger på i framtida.

Når det gjelder den andre delen av premisset for spørsmålet til representanten, som går på det med stridsvogner, er det ikke riktig at vi ikke planlegger for hva slags stridsvognkapasitet vi skal ha i framtida. Det arbeidet pågår jo nå. Vi er ute og sjekker hva som er tilgjengelig. Vi er ute og ser hva som kan være mulig. Leasing/lån kan være en mulighet, men det er gjerne slike avtaler som kommer med betingelser. Det vil vi også gjerne vurdere før vi konkluderer.

Jeg tror ikke vi skal la representanten slippe unna med at vi ikke gjør noe. Det er en kontinuerlig prosess der vi leverer kunnskap og leverer forslag underveis til beste for Norge og forsvarskraften.

Åsmund Aukrust (A) [12:37:00]: Jeg takker for svaret. Statsråden starter med å være veldig tydelig og si at den praksisen som foregår, ikke er akseptabel. Det er ikke akseptabelt å henlegge saker som har kjent gjerningsmann, for å få ned måltallet. Etter et såpass tydelig signal kom det en mengde selvskryt om hvordan han mener at sikkerheten har blitt bedre, samtidig som de tillitsvalgte sier at terskelen for å bistå publikum har blitt høyere. Virkeligheten taler for seg, når man kan melde om at man skal ned 100 restanser i løpet av den neste måneden, før jul, og at man bare ha skal ha 160 saker liggende ved årsskiftet.

Jeg hører også statsråden si det samme som påtaleleder i Oslo politidistrikt sier, at dette skal gjelde bare en kort, kort periode – det blir understreket at dette skal gjelde bare en kort periode. Det jeg ønsker å få svar på av statsråden, er hva han mener med en kort periode.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:37:58]: I det må det åpenbart ligge at dette er raskt forbigående.

Så er det slik – som det er viktig for meg å understreke – at her prøver representanten å gi inntrykk av at dette er noe som jeg fra politisk side kan overstyre. Slik er det ikke når det gjelder enkeltsaker. Dette er påtalemessige avgjørelser, hvor politisk instruksjon er begrenset til de overordnede føringene. Og der er vi veldig tydelige: Saker med kjent gjerningsmann skal i utgangspunktet ikke henlegges, det skal være særdeles gode grunner for det. Situasjonen med hensyn til saksbehandlingskapasitet er ikke nødvendigvis en god føring. Det er nettopp derfor jeg er fornøyd med at riksadvokaten har bedt statsadvokatembetene i Oslo om å følge opp praksisen for de henleggelsene som er gjort, for den overordnede, tydelige føringen er at man ikke skal henlegge saker med kjent gjerningsmann.

Åsmund Aukrust (A) [12:39:09]: Når jeg hører statsråden nå, hører jeg en statsråd som dytter ansvaret over på dem som er under ham. Statsråden har det øverste ansvaret for budsjettene som bl.a. politimestrene har å forholde seg til. Budsjettene nå er for små. De er slik at det handlingsrommet politimestrene sitter med, dreier seg om hvor kuttene skal tas.

Mitt spørsmål til statsråden dreier seg derfor nettopp om de tøffe prioriteringene som må gjøres ute i politidistriktene, om statsråden mener at politidistriktene har budsjetter som er gode nok, eller om man burde gitt flere frie midler til politimestrene, slik at de kunne prioritert hva slags arbeid som skal gjøres, nettopp for at man skal kunne gjøre det som statsråden sier han er enig i, nemlig at ingen saker med kjent gjerningsperson skal henlegges.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:39:53]: Jeg synes ofte det er relativt forbløffende å høre på opposisjonens påstander når det gjelder styrkingen av politiet. Det har altså vært en historisk styrking av norsk politi under denne regjeringen. Vi har snudd en utvikling som forrige regjering ikke tok på alvor – hvor man ikke styrket politiet tilstrekkelig – en historisk styrking økonomisk, men også personellmessig. Oslo politidistrikt er blant de politidistriktene som har fått mest og den største andelen av de nye stillingene som nå opprettes i politiet. Det er historisk, så ressurssituasjonen er en særdeles dårlig begrunnelse: Å påstå at saker henlegges på grunn av ressurssituasjonen, holder rett og slett ikke vann.

Jeg registrerer også at med den gode avtalen som legges til grunn i Stortinget for budsjettet for 2018, vil man få en ytterligere styrking av politiet gjennom ikke minst personellressurser, som også vil komme Oslo politidistrikt til del. Oslo politidistrikt har fått en sterk økning under denne regjeringen.

Cecilie Myrseth (A) [12:44:56]: Jeg takker for svaret.

Regjeringen har ofte nevnt det akkrediterte private laboratoriet Gena i Stavanger, som kunne være en ønskelig samarbeidspartner i arbeidet. Det laboratoriet er nå lagt ned. Hvilke andre private aktører ser regjeringen for seg at skal kunne bidra? Skal man se om det er private aktører som finner grunn til å etablere seg her hjemme, eller skal man outsource også denne tjenesten?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:45:26]: Det er ingen formelle skranker i lov eller forskrift mot at politi og påtalemyndighet kan benytte andre akkrediterte leverandører av rettsgenetiske tjenester når politiet mener det er behov for det. Det kan også være aktuelt i forbindelse med såkalt second opinion. Det er likevel tekniske og systemmessige begrensninger for at andre skal kunne levere på lik linje med dagens leverandør.

Rapporten utarbeidet i 2013 under forrige regjering viste at RGS trengte å oppgradere og oppbemanne dersom de skulle gå i full produksjon. En eventuell nedskalering av eksisterende miljø ved Oslo universitetssykehus til fordel for oppbygging av et nytt offentlig miljø vil nødvendigvis ikke gi mer kostnadseffektive løsninger, men konkurranse i markedet er en fordel, og private aktører bør også kunne akkrediteres. Så vil jeg også henlede representantens oppmerksomhet mot EØS-regler, som også vil kunne utfordres for Norge med hensyn til utenlandske leverandører.

Cecilie Myrseth (A) [12:46:39]: Med tanke på den erfaringen vi har gjort med å outsource IKT-tjenester fra Helse Sør-Øst, hvor sensitive pasientopplysninger ble eksponert for innsyn fra uvedkommende, synes virkelig statsråden at det er klokt å ri ideologiske kjepphester på dette feltet bare for å kunne sende DNA-materiale fra norske borgere til private laboratorier i andre land, når vi faktisk har et fullverdig offentlig, akademisk miljø her hjemme som kan utføre tjenesten?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:47:06]: Jeg er overhodet ikke interessert i å ri noen politiske kjepphester i denne sammenhengen. Tvert imot, er det noe som er viktig, og som må ligge i front i alle sammenhenger, så er det sikkerhet.

Jeg er helt enig med representanten i den forstand at man har satt for lite fokus på sikkerheten ved outsourcing av viktige tjenester – det være seg til utlandet eller til private aktører innenlands. Vi er nødt til å ha den sikkerheten i bunnen. Derfor mener jeg at vi må gå gjennom reglene for outsourcing i offentlig sektor, vurdere behovet for å stramme det til gjennom sikkerhetsloven, og jeg mener også at vi må skjerpe fokuset til ledere i virksomheter, både private og offentlige, når det gjelder det ansvaret man har når man outsourcer tjenester. Her vil alltid sikkerheten stå først, men så er det et faktum at i det øyeblikket man går ut til flere tilbydere i et marked, vil man også kunne utfordre EØS-reglene dersom man ikke samtidig åpner for konkurranse på tvers av landegrenser. Men uansett er det fundamentalt at sikkerhet på leveransene av IKT-tjenestene må ligge i bunnen.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:52:15]: Jeg er glad for at statsråden ikke aksepterer vold og trusler mot de ansatte i fengslene, men hvordan mener statsråden det skal være mulig å bidra til ro og orden i norske fengsler når rammene til fengslene nå er så knappe at vi får tilbakemelding om at programmer som sinnemestring og rusmestring ikke lenger kan tilbys de innsatte?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:52:38]: Kriminalomsorgen skal sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå tilpasset den domfeltes risiko. Hensynet til sikkerhet vil og skal alltid gå først. Samfunnssikkerhet er avhengig av god rehabilitering og tilbakeføring av de domfelte til samfunnet. Regjeringen prioriterer derfor også tiltak som bidrar til det.

Vi har i vår regjeringsperiode etablert tre nye stifinnerenheter for rusbehandling. Fengselshelsetjenesten er styrket, og tilgangen på fagutdannet personell i kriminalomsorgen har økt.

Regjeringen har også lagt frem en nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff.

Så det har i høyeste grad blitt satset på kriminalomsorgen, og jeg har stor oppmerksomhet rundt utviklingen og den situasjonen kriminalomsorgen står i.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:53:39]: Hvordan vil statsråden sørge for mindre bruk av isolasjon samtidig som kuttene som er foreslått i budsjettet, vil føre til færre på jobb i fengslene?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:53:53]: Jeg oppfatter ikke at det er kobling mellom de to beskrivelsene som representanten her kommer med påstand om. Isolasjon brukes når det er faglige grunner for det, mens budsjettsituasjonen, som man prøver å sette i sammenheng med dette, og ressurstilfanget er en annen skål. Disse tingene skal ikke sammenblandes.

Så er det et faktum at alle offentlige virksomheter må effektivisere. Det er rasjonelt. Det er fornuftig. Men det krever også at vi følger dem opp nøye. Det gjør vi. Jeg er opptatt av at vi har en god kriminalomsorg. Derfor investerer vi også i å bygge ut nye fengselsplasser som på en bedre måte legger til rette for en god gjennomføring av straff. Så her leverer regjeringen, og jeg oppfatter ikke at man kan sette sikkerheten i sammenheng med budsjettsituasjonen for kriminalomsorgen.