Anette Trettebergstuen (A) [10:05:47]: Dette svaret fra statsråden kjenner vi igjen fra tidligere debatter de siste årene. Det blir lagt vekt på at man har lagt fram en likestillingsmelding der man har fokusert på noen problemområder. Problemet med bare å fokusere på noen problemområder og ikke gjøre noe, er at det skjer ingenting. Det er veldig fint – og det skulle egentlig bare mangle – at både statsråden og statsministeren går ut og fordømmer de forferdelige historiene vi har hørt under #metoo-kampanjen. Det skulle også bare mangle at man ikke sier at seksuell trakassering er uakseptabelt. Men vi som politikere har et ansvar for å gjøre noe, og regjeringen kan gjøre noe hvis de mener at dette er viktig.

Stortinget har ansvaret for å lage lover, regjeringen kan bevilge penger hvis man virkelig mener at man vil gjøre noe mot seksuell trakassering. Tvert imot ser vi at denne regjeringen kutter i rettshjelpstiltak, krisesentrene, likestillingssentrene og LDO, Likestillings- og diskrimineringsombudet. Synes statsråden det er lurt systematisk å kutte i budsjettene til alle dem som hver eneste dag jobber med å forebygge seksuell trakassering?

Statsråd Solveig Horne [10:06:56]: Regjeringen hadde i sitt budsjettforslag kuttet bevilgningene til likestillingssentrene med 2 mill. kr. De 2 mill. kr ble brukt til en kampanje mot hatefulle ytringer, til det arbeidet vi gjør i forbindelse med strategien mot hatefulle ytringer, og til et arbeid på LHBTI-feltet.

Jeg er enig i at det var et kutt i rettshjelpstiltakene, og jeg er glad for at flertallet i Stortinget nå har lagt det inn igjen. Men å si at vi kutter i Likestillings- og diskrimineringsombudet – Likestillings- og diskrimineringsombudet skal få en ny oppgave. De skal bli et skikkelig ombud med en pådriverrolle og skal – på lik linje med Barneombudet – være en vaktbikkje der ute. Vi flytter penger fra Likestillings- og diskrimineringsombudet over til Likestillings- og diskrimineringsnemnda – når nemnda får nye oppgaver, må også pengene følge med.

Når det gjelder seksuell trakassering, er vi nå i gang med å utrede et lavterskeltilbud. Det er likevel viktig å understreke at det er arbeidsgivernes plikt å jobbe mot seksuell trakassering. Dette er veldig tydelig uttrykt i både likestillingsloven og arbeidsmiljøloven.

Lene Vågslid (A) [10:08:15]: I Dagbladet i går kunne me lese at 65 pst. av kvinner mellom 25 og 39 år hadde opplevd seksuell trakassering. Likevel kjem nesten ingen av desse sakene til domstolane. Då er det lett å seie til desse damene at dei bør gå til søksmål, men me veit at dei som tek sakene inn for domstolane, må belage seg på ein lang prosess – det kan ta månader, det kan ta år – i tillegg til at det personleg er ein stor økonomisk risiko. Dette er difor ei utfordring eg meiner me må gjere noko med no. Eg meiner me må gå vidare på det vedtaket som statsråden viste til i stad, der me må sjå om Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan bli gjeven myndigheit til å behandle saker om seksuell trakassering.

Så spørsmålet mitt er: Når vil statsråden styrkje rettstryggleiken til desse kvinnene gjennom f.eks. å gje Likestillings- og diskrimineringsnemnda moglegheit til å behandle desse sakene? Eller held statsråden fast på at desse kvinnene løyser desse sakene best sjølve, f.eks. ved å gje ein øyrefik?

Statsråd Solveig Horne [10:09:15]: Som jeg var inne på, er vi nå i gang med å utrede et lavterskeltilbud. Jeg har lyst å minne om at seksuell trakassering er vanskelig, og at det var en stor debatt også under Stoltenberg II-regjeringen. De valgte også ikke å legge dette under Likestillings- og diskrimineringsnemnda da dette ble behandlet i 2013.

Det er viktig at vi nå har denne kampanjen, og at vi bevisstgjør arbeidsgiverne på den plikten de har til å jobbe aktivt mot seksuell trakassering. Det er veldig tydelig i lovverket, og jeg er glad for at vi har fått denne debatten med denne kampanjen. Vi skal gjøre det vi kan for å opplyse om det lovverket som er der, og ved å utrede et lavterskeltilbud.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:10:11]: Som Arbeiderpartiet peker på, har tusenvis av kvinner tatt i bruk emneknaggen #metoo på sosiale medier. Selv vegret jeg meg i starten av frykt for hvilke kommentarer jeg kom til å få, noe jeg ikke var alene om, for da Likestillings- og diskrimineringsombudet i går la fram en helt fersk undersøkelse om hatefulle ytringer på Facebook og hvilke konsekvenser de får for samfunnsdebatten, viste den at 53 pst. av norske Facebook-brukere sier at de avholder seg fra å delta i debatter på Facebook på grunn av de negative tonene og ytringene som florerer. Over 60 pst. av dem er kvinner. Kvinner er også blant de tre gruppene som blir mest sjikanert.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er et demokratisk problem at nesten halvparten av oss ikke deltar i samfunnsdebatten på internett. Vi i Senterpartiet er bekymret for at det er særlig menn som får være med på disse debattene, for kvinner vil ikke bli sjikanert.

Hva vil statsråden gjøre for at også kvinner kan føle en trygghet og delta i samfunnsdebatter på sosiale medier uten å bli trakassert og utsatt for hatefulle ytringer?

Statsråd Solveig Horne [10:11:17]: Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men vi ser nå at det er mange som blir hetset når de ytrer seg, og det er et tap for demokratiet. Det er viktige stemmer – spesielt unge stemmer – som stilner, og som ikke tør å uttrykke seg når de blir utsatt for så mye hets. Derfor er jeg – like mye som representanten Sem-Jacobsen – opptatt av at man er nødt til å arbeide med hatefulle ytringer og hets, og jeg er glad for at denne regjeringen, som den første, har lagt fram en strategi mot hatefulle ytringer. For et par dager siden lanserte vi også en nettside som heter hatytringer.no, der både foreldre og lærere skal få informasjon om og veiledning i hvordan man skal håndtere hatefulle ytringer, og hvor man kan anmelde dette.

Vi har også hatt en ungdomskampanje, for det er viktig å adressere dette med hvordan man skal snakke med folk, også i barnehager og i skolen. Derfor er jeg veldig glad for at ungdomskampanjen vi satte i gang, var veldig vellykket. Den er et ledd i det arbeidet som regjeringen gjør for å motarbeide hatefulle ytringer. Men vi har alle et ansvar for hvordan vi uttrykker oss, og for at den måten vi uttrykker oss på, ikke gjør at viktige stemmer stilner.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:12:30]: I dagens Klassekampen kan vi lese om Birgitte. Hun ble utsatt for seksuell trakassering på sin arbeidsplass og har i 20 år forsøkt å få sin sak behandlet. Men Birgitte har gang på gang fått saken avvist fordi ingen av instansene hun har tatt denne saken til, har mandat til å behandle den, og Birgitte har ikke ressurser til å ta saken til en domstol. Samtidig omorganiseres nå Likestillings- og diskrimineringsombudet, med påfølgende kutt, uten at det er slått fast om, eller hvordan, det skal opprettes lavterskelhåndheving mot seksuell trakassering.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er statsråden fornøyd med det tilbudet kvinner som er utsatt for seksuell trakassering, får? Og hvis ikke: Hvilke tiltak har regjeringen prioritert å gjennomføre ut over kun å utrede dette, samtidig som omorganiseringen allerede er i gang?

Statsråd Solveig Horne [10:13:28]: Seksuell trakassering er uakseptabelt, og det er ulovlig. Derfor er det, som jeg har vært inne på, viktig at arbeidsgiverne jobber aktivt for å motvirke seksuell trakassering.

Det er domstolene som i dag håndhever saker om seksuell trakassering, og vi vet at det er svært få saker som er oppe i domstolene. Bakgrunnen for dette er at saker om seksuell trakassering ofte innebærer større bevisbyrde enn andre saker. Da SV satt i regjering og hadde min posisjon, kom de også til konklusjonen at de ikke ønsket at seksuell trakassering skulle behandles av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nå har Stortinget vedtatt at vi skal utrede et lavterskeltilbud. Det er et arbeid som vi er i gang med, og som vi skal komme tilbake til Stortinget med senere.

Abid Q. Raja (V) [10:14:24]: Det som har kommet fram de siste ukene, er alarmerende. En rekke kvinner, fra unge til eldre, i alle samfunnslag, har stått fram og fortalt hvordan de har blitt uønsket tafset på, befølt, antastet, seksuelt trakassert – dette på det som skal være deres trygge arbeidsplasser. Her synes ingen grupper å være skånet. På alle typer arbeidsplasser har det vært tilfeller som er grove og sjikanerende.

Vi kan gjøre mye med ord, fortelle hva som er akseptabel handlemåte og ikke. Vi kan gjøre mye ved å gå foran med et godt eksempel selv. Enkelte har også tatt oppgjør med sine egne offentlig, slik DN-kommentatoren har våget. Vi politikere må også våge. Staten sitter på nøkkelen når det gjelder å ansette ledere i statlige stillinger og etater, også overalt hvor staten har makt gjennom generalforsamlinger.

Hvordan vil regjeringen og statsråden helt konkret sørge for at staten får enda flere kvinnelige ledere i alle de roller der staten har mulighet til å påvirke ansettelsen?

Statsråd Solveig Horne [10:15:22]: Vi ser at vi har for få kvinnelige ledere, og spesielt i privat sektor. Jeg er veldig glad for at regjeringen har jobbet aktivt for å få flere kvinnelige ledere og også flere kvinner inn i styrer under denne regjeringen. Det har statsministeren vært en pådriver for. Jeg er også glad for at vi har fått på plass 22 000 flere kvinnelige ledere i disse årene. Det er noe vi skal være stolt av, men arbeidet er ikke avsluttet. Det er viktig at vi nå også jobber med å se på hva som gjør at kvinner ikke søker ledende stillinger. Jeg tror det handler om å begynne tidlig, i utdanningene, få jenter til å ta høyere utdanning, til å velge utradisjonelle yrker. Der har vi vært med og støttet opp om Jenter og teknologi, som skal få flere jenter inn i teknologifagene. Vi må begynne der for at også jenter kan få ledende stillinger. Det er noe vi nå skal jobbe med, også sammen med arbeidslivets parter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:16:25]: Omfanget av de siste ukenes opprulling av erfaringer med seksuell trakassering har berørt de fleste av oss, også oss politikere. Behovet for å sette inn konkrete tiltak er helt åpenbart.

Samtidig kan vi ikke bare iverksette noen tiltak og tro at vi er ferdig med det. Det er også behov for en reell kartlegging og kunnskapsinnhenting som kan gjøre politikkutviklingen og tiltakene på feltet treffsikre og effektive.

Derfor vil jeg spørre statsråden: Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan hun vil få bedre oversikt over omfanget, nedslagsfeltet og innholdet i problemet med seksuell trakassering?

Statsråd Solveig Horne [10:17:04]: Jeg er veldig glad for at temaet om seksuell trakassering har blitt satt på dagsordenen under #metoo-kampanjen. Jeg tror det store omfanget har overrasket mange av oss. Når vi vet at seksuell trakassering er ulovlig, uakseptabelt, at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt mot seksuell trakassering, og vi likevel ser sånne historier, har vi et arbeid å gjøre.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har en viktig pådriverrolle, og de har også kommet med flere forslag til videre oppfølging av dette. Det er noe vi skal ta med oss når vi nå skal utrede et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:20:52]: I varehandelen i Norge jobber det i overkant av 300 000 mennesker. Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsnæring med nesten 50 000 mennesker. Statsråd Solveig Horne har ansvaret for forbrukersaker og dagligvareportalen, og noe av formålet med den er at man skal opplyse forbrukerne om hva som er sunt, og om priser, og at man kan sammenligne det.

Så er Solveig Horne en del av en regjering og en del av et kollegium. Synes forbrukerminister Horne det er klokt at f.eks. et sunt produkt som Vitaminbjørner får 83 pst. vekst i avgifter, mens Sjokoladeterapi – som er det andre produktet jeg viste fram i stad – får null prosent i avgiftsøkning? Hva er logikken? Og synes forbrukerminister Solveig Horne det er klokt at mer og mer av norsk forbruk, norsk dagligvare, skyves over grensen, og at mer og mer handel skjer på svensk side, ikke på norsk side?

Statsråd Solveig Horne [10:21:51]: Hvis jeg ikke husker feil, har også Senterpartiet vært opptatt av at vi skal få opp prisene på sukkerholdige drikker og matvarer, fordi det sett i et folkehelseperspektiv er en utfordring for forbrukerne. Jeg er også veldig glad for at Forbrukerrådet nå, med den appen som heter Peiling, klarer å få fram innholdet i matvarene, noe som gjør at forbrukerne kan ta gode, bevisste valg når de skal sjekke matvarene i butikken.

Som representanten også var inne på, har Fremskrittspartiet vært veldig tydelig på at vi er imot skatter og avgifter og også ønsker å redusere skatter og avgifter når det gjelder grensehandel. Det har vi stått alene om i denne salen, og det er nytt hvis Senterpartiet nå plutselig mener at vi skal redusere avgiftene både på sukker og på alkohol for å hindre grensehandel.

Geir Pollestad (Sp) [10:22:54]: Ein av dei tinga som er viktige for forbrukarane, er å ha eit mangfald å velja i. Då treng me norske leverandørar som f.eks. Lerum. Dei har reagert svært negativt på den avgifta som no har kome. Men me treng òg eit mangfald av butikkar og utsalsstader. På høyring i næringskomiteen sa leiaren i Baker- og Konditorbransjens landsforening, Gunnar Bakke, at denne avgifta hemmar mangfaldet.

Ein grunngjev dette med folkehelse, men det kan sjå ut som at det einaste formålet er å få budsjettet til å gå i hop, for ein har jo ikkje budsjettert med nokon kraftig nedgang. Mitt spørsmål er: Kor mykje forventar ein at sukkerforbruket vil søkka, og kor mykje sunnare vil forbrukarane verta som følgje av denne avgifta? Eller handlar det berre om å få budsjettet til å henga i hop?

Statsråd Solveig Horne [10:23:57]: Nå er det for tidlig å si hvordan dette vil slå ut. Det har ennå ikke tredd i kraft. Men det er et viktig argument når regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har økt disse avgiftene, å få ned sukkerforbruket blant forbrukerne. Jeg ser i nyhetene at dette slår feil ut, og det er flere som nå er på banen og mener det er fare for arbeidsplasser mer enn for at forbrukerne ikke får gode nok produkter. Men det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut. Jeg er opptatt av at forbrukerne skal gjøre sunne, gode valg, og at de skal ha et mangfold av produkter. Vi må også tenke på folkehelsen.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:28:32]: Jeg registrerer at vi må vente lenger på om flere av de nevnte tiltakene faktisk vil bli gjennomført, og at Likestillings- og diskrimineringsombudet omorganiseres nå uten at lavterskelhåndheving er med i omorganiseringen. Det er bekymringsfullt, spesielt når FN senest forrige uke ga Norge og statsråd Horne refs for manglende tiltak og for at regjeringens politikk på flere områder går feil: f.eks. kutt i fri rettshjelp, som vil ramme de aller mest sårbare kvinnene, og kutt til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun kan avkrefte FNs kritikk og se de damene som nå har stått fram gjennom #metoo, inn i øynene og si at regjeringen har gjort det regjeringen kan gjøre? Hvis ikke – hvilke av tiltakene fra Skjeie-utvalget mener statsråden det da er viktigst å prioritere for å hindre at flere opplever det samme?

Statsråd Solveig Horne [10:29:23]: Jeg kan i alle fall avkrefte kritikken fra FN når det gjelder fri rettshjelp, for det er det nå enighet om i budsjettforliket.

Når det gjelder Likestillingsombudet, har jeg lyst til å understreke at Likestillingsombudet ikke lenger skal være et håndhevingsorgan, dette skal legges over til nemnda. Når Likestillingsombudet nå mister oppgaver, er det helt naturlig at pengene følger med dit oppgavene skal utføres, altså i Likestillingsnemnda. Derfor er det ikke et reelt kutt i oppgavene som Likestillingsombudet skal gjøre.

I tillegg har det nå i nysalderingen i Stortinget kommet 1,2 mill. kr ekstra til Likestillingsombudet, som de skal bruke i den situasjonen de er i.

Vi kommer nå, som jeg sa, til å jobbe med å utrede et lavterskeltilbud og ta med oss de innspillene som kommer i det arbeidet, for å sikre at de kvinnene som blir utsatt for seksuell trakassering, har et tilbud. Men la meg understreke at det også skal meldes til domstolene hvis man blir utsatt for seksuell trakassering.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) [10:30:42]: Norge har gått fra å være verdensledende gjennom å ha fått på plass politiske, konkrete vedtak, som kvotering, likestillingssentre, heltid, LHBTI-tiltak, kraftfulle og konkrete tiltak mot vold og overgrep, for å nevne noe, til nå å bli en middelmådighet på likestillingsfeltet.

Høyre og Fremskrittspartiet bygger ned likestillingen i Norge og Norges anseelse internasjonalt som likestillingsland. Samtidig står Fremskrittsparti-ministeren i Stortinget og fremmer en politikk stikk i strid med eget prinsipprogram, som altså ikkevil ha politisk regulering av forholdet mellom kjønn på noen områder – kanskje bortsett fra å gjøre det lovlig med ørefik når kvinner blir forulempet. Det får vi jo se på.

Men hvordan er det å være en minister og stå her i Stortinget og skryte uhemmet av de tiltakene de faktisk gjør, som vilregulere forholdet mellom kjønn – stikk i strid med Fremskrittspartiets prinsipprogram?

Statsråd Solveig Horne [10:31:47]: Jeg er glad for å kunne være likestillingsminister i Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, og noe som er veldig tydelig i regjeringsplattformen, som er mitt ansvar å jobbe etter, er å styrke likestillingsfeltet. Dette er et arbeid vi har jobbet aktivt for de siste fire årene, både med å anerkjenne at en av de største likestillingsutfordringene vi har, er vold mot kvinner, og med at vi har lagt fram den første opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Det er en historisk satsing på dette feltet.

Det å få på plass en ny likestillings- og diskrimineringslov, som faktisk styrker kvinners rettigheter mer enn det den forrige regjeringen klarte å få til – og for første gang skal det også få konsekvenser å diskriminere, med den nye Diskrimineringsnemnda – gjør at jeg er glad for at jeg har fått være likestillingsminister de siste fire årene og har kunnet gjøre det viktige grepet på likestillingsfeltet for Norge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:32:49]: Det er en del som ikke er fulgt opp av regjeringen på diskrimineringsfeltet. På Likestillings- og diskrimineringsombudets konferanse i går kom det en klar oppfordring fra Oslo-politiets hatkriminalitetsgruppe om at transseksuelle også bør få et vern i straffeloven § 185, hvor kun homofili er nevnt.

Faktisk verner ingen av straffelovens hatkriminalitetsbestemmelser mot hatkriminalitet på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I tillegg til politiet har også ombudet og organisasjoner på feltet tatt til orde for at særlig transpersoner har et sterkt behov for vern etter straffelovens bestemmelser.

Barne- og likestillingsdepartementet besluttet i sin tid at man skulle gjøre en helhetlig gjennomgang i arbeidet med likestillings- og diskrimineringsloven, og de konkluderte med at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør tas inn som grunnlag. Men straffelovens bestemmelser er dessverre ennå ikke endret, og saker mot transpersoner som utsettes for hatefulle ytringer, blir derfor ikke strafferettslig fulgt opp. Vil statsråden ta initiativ til at det kommer en presisering i § 185 som ivaretar den gruppen?

Statsråd Solveig Horne [10:33:56]: Det kan jeg si ja til. Dette er et av de punktene som ligger i strategien mot hatefulle ytringer som regjeringen la fram i 2016, og det er også et arbeid som Justisdepartementet og justisministeren jobber med for å legge dette inn i straffeloven.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:34:21]: Jeg ønsker å stille et oppfølgingsspørsmål til statsråd Horne.

Holdninger skapes tidlig. Så om vi vil ha mer likestilling og mindre seksuell trakassering, er skolen et godt sted å starte. Derfor foreslo Skjeie-utvalget, som representanten Øvstegård var så fint inne på, at elever som tar helse- og sosialfaglig utdanning, får nødvendig kunnskap om vold, overgrep og seksuell trakassering. De foreslo et program for forebygging av seksuell trakassering i skolen, og de foreslo at arbeidet mot seksuell trakassering eksplisitt forankres i opplæringsloven. Jeg lurer på om likestillingsministeren har tatt initiativ overfor kunnskapsministeren for å drøfte hva regjeringen kan gjøre for å styrke dette arbeidet i skolen. Og hvilke vurderinger er i tilfelle gjort av de nevnte anbefalingene fra Skjeie-utvalget?

Statsråd Solveig Horne [10:35:19]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg er helt enig i at det er viktig å begynne med holdninger så tidlig som mulig.

Jeg er glad for at kunnskapsministeren var sammen med meg på en ungdomsskole nå på mandag, der vi drøftet det som går på hatefulle ytringer og hets i skolegården og i klasserommet og det som de unge i dag blir utsatt for. Et ledd i dette arbeidet er å gi informasjon både til lærerne og til foreldrene om hvordan unge i dag har det på sosiale medier, og hva de blir utsatt for. Nettsiden hatytringer.no skal være med og gi råd og veiledning. Mye av det arbeidet som ligger i strategien mot hatefulle ytringer, går spesielt på barn og unge. Det går også på kampanjer som ungdomsorganisasjoner har, som er viktig. Hvis vi skal klare å få bukt med dette, må vi begynne tidlig. Så dette er et arbeid som både kunnskapsministeren og jeg er opptatt av, og som vi jobber med i regjeringen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:36:23]: Det har, som det har vært sagt, vært svært urovekkende de siste ukene å høre fortellingene om menn som har tatt seg til rette i forskjellige miljøer og bransjer og utsatt kvinner for ulike former for seksuell trakassering. Det framstår som et omfattende, systematisk og kulturelt problem som berører oss alle.

For å få reelle endringer er det viktig at vi ikke bare snakker om symptomene, men også omroten til dette stygge problemet, og da tror jeg man må snakke om menneskesyn og likeverdstanke. For Kristelig Folkeparti handler likestilling om noe så grunnleggende som menneskeverd. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva tenker statsråden er den største utfordringen i vår tid når det kommer til tanken om at alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn eller andre grunnleggende egenskaper?

Statsråd Solveig Horne [10:37:17]: Jeg er helt enig med representanten i at likestilling handler om menneskeverd, det handler om like muligheter om man er kvinne eller mann. Det er en verdi som har vært med i arbeidet med likestilling de siste fire årene.

Så er jeg veldig opptatt av at en av de store likestillingsutfordringene vi har, er vold spesielt mot kvinner. Det er et arbeid som vi jobber med på tvers – i helsesektoren, det handler om justissektoren og det å få på plass en styrking av det arbeidet i politiet, det å få på plass offeromsorgskontorer, som skal være med og følge offeret fra man anmelder til det foreligger en dom. Vi vet at det er mange kvinner i dag – altfor mange – som ikke melder fra og ikke oppsøker hjelp. Det er et arbeid som vi er nødt til å jobbe videre med framover for å sikre alle kvinner.

Abid Q. Raja (V) [10:42:27]: Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg kan bekrefte – i hvert fall for Venstres del – at dersom regjeringen ønsker å ta den globale lederrollen, vil Venstre fra Stortinget støtte opp under dette.

Det er mange spørsmål å følge opp på utenriksfeltet, og jeg tror vi vil finne andre anledninger til å komme tilbake til dette. Jeg ønsker å bringe dette spørsmålet også hjem, tilbake til likestillingsministeren. På lørdag som var fikk jeg overrakt et opprop fra kvinnene som gikk i demonstrasjon. Et av de tiltakene som de fokuserer på, handler om at kvinner krever frihet fra æresrelatert vold. Mens vi står her i dag, vet jeg at det parallelt pågår en konferanse som LIM har tatt initiativ til, hvor man nettopp jobber for å få bukt med æresvold.

Mitt spørsmål til likestillingsministeren går på at kvinner i Norge har oppnådd stor grad av likestilling, men minoritetskvinnene henger kanskje litt etter. Hvordan vil likestillingsministeren ta det store taket for at også minoritetskvinner skal komme på samme likestilte nivå som etnisk norske kvinner?

Statsråd Solveig Horne [10:43:44]: Dette er vel et spørsmål som representanten også kunne stilt til integreringsminister Listhaug.

Arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner, om de er etnisk norske eller har minoritetsbakgrunn, er like viktig. Alle kvinner skal ha like muligheter og rettigheter, og det er viktig å støtte opp om det arbeidet som foregår ute i organisasjonene, for å vise kvinnene hvilke rettigheter de har.

Det er viktig, når vi snakker om vold mot kvinner, at også de enkelte miljøene tar tak i dette, for det er ulovlig med vold i Norge. Dette er et arbeid som regjeringen ikke klarer alene. Vi er avhengig av at miljøene selv setter dette på dagsordenen og slår ned på dette.

Kvinner i Norge, om de er etnisk norske eller har minoritetsbakgrunn, skal ha rettigheter. Det er viktig at de også melder fra og får hjelp. Både krisesentrene og hjelpetilbudet der ute er i dag også tilrettelagt for at minoritetskvinner skal kunne få hjelp til å klare å komme ut av voldelige forhold og også kunne anmelde saker der det er vold.

Ketil Kjenseth (V) [10:45:04]: Mitt spørsmål går til integreringsminister Sylvi Listhaug – vi bringer alle de sterke, kvinnelige ministrene som er på besøk i dag, på talerstolen.

Når det gjelder æreskultur, sosial kontroll, tvang, vold og overgrep, var det også en interpellasjonsdebatt om dette i Stortinget i går. Vi har snakket mye om kvinner som føler seg forulempet, og som tar til motmæle. En del av utfordringen her er menn, og spørsmålet til integreringsministeren går på å ta tak i både historie, religion og menns behov for å bruke kontrollmekanismer: Er statsråden tilfreds, etter fire år med Fremskrittspartiet i regjering, med hvordan en har tatt tak i mannens utøvelse og bruk av hersketeknikker generelt, men blant minoritetsmenn spesielt?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:46:14]: Jeg tror ikke Fremskrittspartiet alene kan greie å endre hvilke holdninger menn – verken i innvandrermiljø eller ellers i samfunnet – utviser mot kvinner. Det som imidlertid er viktig, er at vi jobber for å endre kultur og holdninger internt i innvandrermiljø som har dette som problem. Vi har lagt fram en handlingsplan med mange tiltak som følges opp, og vi følger også opp med nye tiltak knyttet til de historiene som nå har kommet fram, om barn som blir sendt ut av landet for å avnorskes eller for å bli tatt hånd om på en måte som er i strid med norsk lov.

Jeg mener det er utrolig viktig og nødvendig, som barne- og likestillingsministeren var inne på, at miljøene selv tar et oppgjør med dette og endrer kultur. Vi har mange lover og regler. Vi er avhengig av, for at disse lovene og reglene skal benyttes, at noen anmelder sakene, og at man får forfulgt det i straffesystemet for å statuere eksempel. Interpellasjonsdebatten i går var veldig bra. Et av de punktene som jeg tror alle var enige om, er at vi må starte opplæringen tidligere, gjerne i barneskolen, om hvilke rettigheter man har.

Masud Gharahkhani (A) [10:47:34]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til likestillingsministeren.

Skal Norge lykkes, er vi avhengig av høy sysselsetting og likestilling. Beskjeden til innvandrerkvinner må være følgende: Bor en i Norge, skal man lære seg norsk, og man skal inn i arbeidslivet. I Norge er det ikke noe som heter at kvinner skal gå hjemme. I Norge er det arbeidslinja som gjelder.

Regjeringen selv sier at kontantstøtten hemmer sysselsetting. Derfor er mitt spørsmål til likestillingsministeren – dersom det fortsatt er slik at det er likestillingsministeren som har ansvaret for likestilling, og ikke fiskeriministeren: Hvordan mener regjeringen den fremmer likestilling og integrering ved å dele ut 7 500 kr per måned av skattebetalernes penger til innvandrerkvinner for at de skal gå hjemme og ikke delta i arbeidslivet, og for at de ikke skal sende ungene sine til barnehagen for å lære seg norsk til skolestart?

Statsråd Solveig Horne [10:48:30]: Hvis Arbeiderpartiet var så opptatt av kontantstøtten og av at den hindret integrering, kunne de, da de hadde flertall i denne sal, fjernet kontantstøtten. Isteden økte de den til 5 000 kr per måned.

Kontantstøtten er med på å gi familier en valgfrihet, en fleksibilitet. Det er også viktig, for noen barn får ikke barnehageplass, og noen barn er ikke klare for å gå i barnehage. Derfor har regjeringen vært opptatt av også å beholde kontantstøtten.

Så ser vi også at det er utfordringer med kontantstøtten sett i et integreringsperspektiv. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått på plass et botidskrav, slik at begge foreldrene må ha bodd i Norge i fem år for å kunne få kontantstøtte. Det vil være med og bidra til at flere barn kommer seg i barnehage, og at også minoritetskvinner kommer seg ut i arbeid.

Karin Andersen (SV) [10:49:33]: Det kunne vært fristende å følge opp til utenriksministeren om Norge faktisk går inn og fyller det tomrommet som oppstår når konservative regjeringer trekker tilbake støtte, særlig til prosjekter som handler om kvinners helse og kvinners seksualitet, for det er kamparenaen over alle kamparenaer i hele verden. Men mitt spørsmål går til integreringsministeren, fordi i går fikk Stortinget en proposisjon på bordet, og det er justeringer av årets budsjett. I den kan vi lese at midlene til ordningen med nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold, ikke er brukt opp, og i går diskuterte vi altså opp og ned hvor viktig det er at det står et hjelpetilbud og ikke minst et trygt og godt botilbud klart på øyeblikket for dem som tør å bryte ut.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor har man ikke sikret at dette tilbudet har blitt tilgjengelig for alle dem vi mener har behov for det, i stedet for at man må sende pengene tilbake igjen til regjeringen og ikke bruke dem opp?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:50:55]: Dem som en kommer i kontakt med via hjelpetiltakene, og som trenger å benytte våre bo- og støttetilbud, får selvfølgelig hjelp til det. Så er jeg sikker på at det finnes mange der ute som burde fått hjelp, men som av ulike grunner ikke tar kontakt, kanskje fordi de synes det er beintøft å skulle bryte kontakten med familien, kanskje fordi de i lojalitet til sine foreldre velger å få sin frihet satt til side heller enn å gå og søke hjelp. Derfor er det viktigste at vi har tilgjengelighet til dem som er der, og jobber for at flere skal melde fra, og det arbeidet er selvfølgelig svært viktig for oss. Sånne debatter som har vært i det siste, mener jeg bidrar til å vise fram at det er et hjelpetilbud der ute, og viser også hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Så jeg mener vi har et godt tilbud når det gjelder akkurat det, men det må bli enda bedre kjent.

Anniken Huitfeldt (A) [10:52:05]: Jeg har et spørsmål til barne- og likestillingsministeren. Økonomisk selvstendighet var en forutsetning for at norske kvinner ble frigjort. Det samme gjelder kvinner med minoritetsbakgrunn. Når likestillingsministeren bruker som bevis på at likestillingen går framover at bruken av kontantstøtte går ned, må hun nesten forklare det. Hvis det er et dilemma mellom valgfrihet på den ene siden og likestilling på den andre, velger altså likestillingsministeren bort likestilling. Hva vil likestillingsministeren gjøre for at likestillingen skal gå framover, og bruken av kontantstøtten gå ned, som etter likestillingsministerens mening fører til framgang?

Statsråd Solveig Horne (FrP) [10:52:50]: Det er viktig med økonomisk selvstendighet for alle, men det å kunne bruke kontantstøtte i en liten periode av barnets liv er likevel viktig for den enkelte families mulighet til å kunne sjonglere og ha en fleksibilitet i sitt familieliv. Vi snakker altså om når barnet er fra 11 til 23 måneder. Det er en kort tid, og det er viktig for denne regjeringen å kunne holde oppe kontantstøtten slik at familien kan bruke den.

Bruken av kontantstøtte går ned. Det er helt korrekt. Det er også viktig for innvandrerkvinner å komme seg ut i arbeid. Jeg håper at Arbeiderpartiet står på det vedtaket om botidskrav som vi fattet i mai, slik at botidskravet på fem år får bestå. Så er det viktig å jobbe med gratis kjernetid, som regjeringen har fått på plass, slik at det er barnehageplass til disse barna. Vi har også økt det som går på Jobbsjansen for at flere minoritetskvinner skal komme seg ut i arbeid.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tore Storehaug (KrF) [10:58:32]: Eg vil takke statsråden for svaret. Eg opplever at mange av dei same spørsmåla som eg stiller, blir stilte tilbake. Då kan ein jo forstå at ein er i ein prosess, og at det blir utført eit arbeid. Det skal ein ha respekt for, men eg kunne ønskje at statsråden sa noko om når ein kunne forvente at desse tinga kjem tilbake til oss i salen, for det er no ein situasjon der mange lever i stor usikkerheit, og der det er behov for å kome med nokre avklaringar.

Eg har lyst til å spørje statsråden: Har ho ein plan for når dei det gjeld, skal få informasjon om korleis dette skal skje, og vil den informasjonen òg gå til dei som ikkje lenger oppheld seg i Noreg, men har anten flykta frå landet vårt eller er blitt tvangsreturnerte med bakgrunn i andre vedtak?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:59:15]: Ja, vi jobber nå med disse spørsmålene og vil komme tilbake til de partiene som har fattet vedtak, sånn at vi kan få avklaringer som gjør at vi kan gjennomføre dette i tråd med det som er Stortingets intensjon. Men hele saken viser jo hvor mange spørsmål som dukker opp når Stortinget fatter kompliserte vedtak som ikke er utredet. Vi vil gjøre det vi kan for å komme tilbake på en måte som er i tråd med Stortingets ønske. Det er derfor det tar noe tid å gå gjennom dette. Da vil vi selvfølgelig komme med forslag til hvordan dette kan gjøres, men vi er avhengig av, med tanke på de som har fattet disse vedtakene, som kan gjennomføres på forskjellige måter, å være sikre på at det er intensjonen bak forslagene vi da går videre med. For mitt vedkommende er dette en svært høyt prioritert sak. Jeg håper at når vi da kommer tilbake, kan partiene som har fattet disse vedtakene, gi raske tilbakemeldinger, slik at vi kan iverksette.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:00:30]: Vi har fått mange henvendelser knyttet til hva som skjer med oktoberbarna. En av tilbakemeldingene vi har fått, bekymrer oss veldig. Vi har fått høre at et såkalt oktoberbarn som oppfyller kriteriene som ble vedtatt i Stortinget 14. november dette år, og som reiste fra Norge i september 2017 fordi han fryktet å bli tvangsreturnert til Afghanistan, ble stanset på grensen mellom Tyskland og Danmark og fikk beskjed om at han ikke var ønsket i Norge. Om dette stemmer, er det mildt sagt oppsiktsvekkende.

Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er det fra norsk hold på noen som helst måte blitt formidlet til land i Europa at de skal gi informasjon til enslige mindreårige asylsøkere som har hatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge, og som oppfyller kriteriene i vedtak fattet 14. november i Stortinget, at de ikke er ønsket i Norge?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:01:23]: Dette er helt ukjent for meg. Selvfølgelig er det slik at Norge er en del av Dublin-regelverket, og det betyr at hvis andre land kommer over personer som har fått sin sak behandlet i Norge, vil de ta kontakt med norske myndigheter for å få i stand en Dublin-retur. På samme måte som vi, dersom det kommer asylsøkere fra andre land som har fått sitt vedtak i andre land som de er ansvarlig for, henvender oss til de landene for å sende i retur de personene som det angjelder. Norge tar fullt ut sine forpliktelser i henhold til Dublinkonvensjonen. Det kommer vi til å fortsette med. Når det gjelder dem som henvender seg til myndigheter i andre land, og som har saken sin i Norge, vil jeg anta at det i de aller fleste tilfeller blir tatt kontakt med norske myndigheter, og at de blir sendt tilbake til oss.

Rigmor Aasrud (A) [11:02:24]: Det er bra at statsråden er i gang med å følge opp Stortingets vedtak. Hun kunne f.eks. begynne med å evaluere sin egen Prop. 90 L for 2015–2016, der man sier at de som ikke får opphold med flyktningstatus, heretter i hovedsak vil få opphold på humanitært grunnlag. En kan jo se etter om det stemmer.

Mitt spørsmål dreier seg om den rapporten som vi fikk fra FO, NOAS og Redd Barna, der det sies at i 38 av 50 saker er det ikke gjort barnefaglige vurderinger. I en debatt jeg hadde med Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, sa han at det utvalget ikke er representativt for hvordan saker blir behandlet. Da er mitt spørsmål til statsråden: Har statsråden gått gjennom den samme rapporten? Og har statsråden noen opplysninger om hva som er det representative svaret på de spørsmålene som er reist i rapporten fra NOAS, Redd Barna og FO?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:03:23]: Jeg har tillit til den jobben som utlendingsmyndighetene gjør. Det betyr også den saksbehandlingen de bedriver, at den er i tråd med de lover og regler som Stortinget faktisk legger som premiss. Så er det sånn at det regelverket som her er til diskusjon stadig vekk, knyttet til enslige mindreårige med midlertidig oppholdstillatelse, 16–18 år, ble innført av Arbeiderparti-regjeringen fordi man så at man hadde store ankomster. Det er grunn til å minne om at dette er et regelverk vi nå forvalter, som også en tidligere regjering så at det var behov for.

Så er det gjort vedtak i Stortinget om endringer. Vi jobber med å komme tilbake til de partiene som har fattet disse vedtakene, sånn at vi kan få gjennomført det i tråd med det som er intensjonen i vedtakene.

Jeg har altså tillit til at den jobben som utlendingsmyndighetene gjør, er skikkelig og ordentlig og i tråd med det regelverket som er.

Karin Andersen (SV) [11:04:33]: Mange av disse temaene blir jo tatt opp i et dokumentforslag som SV har fremmet, og som ligger til behandling i Stortinget nå, bl.a. basert på den rapporten, så det håper jeg vi kan få en avklaring av.

Så til det fortolkningsbehovet som finnes: Jeg er glad for at statsråden nå sier at de som har vært innom Norge, og der Norge har hatt et ansvar etter Dublin-avtalen, selvfølgelig må omfattes av Norges ansvar og da selvfølgelig innenfor det vedtaket som ble fattet her i Stortinget. Det er jo en avklaring for dem som har lagt ut på ny flukt fordi de var redd for å bli tvangsreturnert.

Så er spørsmålet: Stortingsflertallet har gitt statsråden en slags blankofullmakt til å stramme inn på regler og underliggende regelverk, men nå sier statsråden at fortolkningen av dette vedtaket skal tas opp og avgjøres av det stortingsflertallet som har vedtatt det. Betyr det at regjeringen ikke anser at den fullmakten de har fått fra Stortinget til å stramme inn på regler, gjelder dette vedtaket?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:05:46]: Det som gjelder nå, er vel å få gjennomført det vedtaket som er fattet i Stortinget på en best mulig måte. Poenget er at vedtakene kan tolkes på mange forskjellige måter. Da har jeg behov for at de som fremmet dette forslaget, de som stemte for det, kan fortelle i klartekst hvordan man tenkte det. Det viser noe av det problematiske med at Stortinget fatter vedtak uten at det er gjort utredninger, uten at det er gjort den type avveininger som vi ser at vi må gjøre i rikt monn etter at vedtaket er fattet. Vi kommer selvfølgelig til å følge opp vedtakene som er fattet i Stortinget, men det viser i hvert fall at det er en del løse tråder som vi må få landet. Da er jeg opptatt av at de partiene som står bak dette, kan bidra til disse avklaringene.

Ketil Kjenseth (V) [11:06:45]: Jeg hører statsråden er lydhør når det gjelder flertallets vedtak. Jeg hører også at statsråden ramser opp en god del usikkerhetsmomenter knyttet til både forskrift, instrukser, UDI eller UNE, tidspunkter og rettsråd. Men dette er også noe regjeringa kan påvirke underveis, til en kommer tilbake til Stortinget. Som et eksempel har Kristelig Folkeparti og Venstre vært opptatt av å beholde rimelighetsvilkåret – med det ville trolig rundt 220 av dem det nå gjelder, og som skal få saken sin gjenopptatt, antakelig fått bli – mens det er sårbarhetskriterier det er blitt flertall i Stortinget for nå å bruke som grunnlag for å gå gjennom disse sakene. Jeg anslår at det kan gjelde ca. ti som får opphold etter den nye gjennomgangen. Mellom null og 220, har statsråden noe anslag for hvor mange dette kan gjelde?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:07:53]: Det er veldig vanskelig å si. Det avhenger også av hvordan partier som har vedtatt dette, mener at det skal gjennomføres. Det er der jeg har mange spørsmål som jeg vil komme tilbake til.

Rimelighetsvilkåret er for det første ikke vedtatt fjernet, og jeg har heller ikke sett det – så langt i hvert fall. Selv om jeg ser at det her er løpende nye vurderinger som gjøres i partiene, og man skifter standpunkt i sak etter sak, er det i hvert fall foreløpig ikke vedtatt å gjøre endringer på det. Det som er viktig å si, er at å fjerne rimelighetsvilkåret betyr at de som kan få beskyttelse i eget land – i eget land – skal ha det. I en verden der det er 65 millioner mennesker på flukt, mener jeg det er riktig at de som kan få beskyttelse i sitt eget land, faktisk får det.

Jeg tror at alle forstår at det å komme til Norge og få opphold her vil innebære en forbedring av livsstandard og livskvalitet – av alt – for de aller fleste som gjør det, men det er ikke bærekraftig å legge opp til.

Anniken Huitfeldt (A) [11:12:53]: Det jeg hører utenriksministeren si her, er at situasjonen ikke vil få noen konsekvenser for norsk bistand. Norge er for lite villig til å stille krav til sine bistandsmottakere, sa dagens utenriksminister da hun var leder av utenriks- og forsvarskomiteen. Når framskrittene uteblir eller utviklingen går i feil retning, får det ikke konsekvenser, var hennes kritikk, og det gjelder særlig på områder som menneskerettigheter og godt styresett. Den gangen kritiserte Eriksen Søreide bistanden til Etiopia.

Mitt spørsmål er: Hvilke konsekvenser får endringer på menneskerettighetsfeltet for bistanden til både Etiopia og Myanmar? Er det Etiopia som har forandret seg, eller er det utenriksministeren som har forandret syn på norsk bistand?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:13:40]: Den nåværende utenriksministeren har ikke endret syn. Faktum er at vi i de fire årene som har gått, har endret den politikken som de rød-grønne førte når det gjaldt f.eks. det å ta opp menneskerettigheter med Etiopia. Nå er det et gjennomgående tema i vår dialog med Etiopia, og det må det være, for det er en veldig bekymringsfull utvikling når det gjelder menneskerettigheter i Etiopia.

Så tilbake til Myanmar: Den rød-grønne regjeringa åpnet opp igjen kontakten med Myanmar rundt 2010/2011. Noe av det viktige nå er å bidra til at de prosjektene vi har, som knytter seg til demokrati, sivilsamfunn, godt styresett og menneskerettigheter, bidrar til å gjøre situasjonen bedre. Hvis det internasjonale samfunnet nå vender den sivile og ansvarlige regjeringa ryggen, vil etter alt å dømme de moderate kreftene marginaliseres og mer av det militæret styret igjen komme til makten. Det er en situasjon som ikke vil være en bedring for befolkningen i Myanmar. Det er den balansegangen og de avveiningene vi og alle andre land akkurat nå gjør.

Eirik Sivertsen (A) [11:15:00]: Jeg konstaterer at stikk i strid med det statsråden sa da hun var i opposisjon, er bistanden til Etiopia økt fra 359 mill. kr i 2013 til 442 mill. kr i 2016, ifølge regjeringens egne opplysninger i statsbudsjettet.

Jeg synes ikke statsråden svarer utfyllende eller spesielt godt på spørsmålet fra representanten Huitfeldt om hva det er som har endret seg. Hva er det som gjør at man velger en annen strategi, en annen politikk nå enn det man mente var helt riktig da man satt i opposisjon? Skal man ikke lenger stille krav til bistandsmottakere, noe som utenriksministeren var veldig opptatt av da hun satt i opposisjon?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:15:52]: Jeg er opptatt av at det skal stilles krav, og vi stiller også krav. Men, som jeg sa i mitt svar til representanten Huitfeldt, hadde vi bak oss en tid, i den forrige regjeringas regjeringsperiode, hvor det var en svært ensidig oppmerksomhet om økonomisk vekst, oppfylling av bærekraftsmål og miljøspørsmål. Da kom menneskerettigheter i andre rekke. Det var min kritikk, og det har regjeringa gjort noe med i denne perioden ved å løfte menneskerettigheter opp som en svært viktig del av agendaen, spesielt når det gjelder Etiopia og en del andre land. Vi tar det jevnlig opp med myndighetene der man mener det er problematisk. For eksempel tok Børge Brende i fjor opp unntakstilstanden, som nå er opphevet. Den var problematisk. Det at vi har denne dialogen, gjør også at vi kan ha menneskerettigheter som en del av den helt naturlige dialogen med de landene vi samarbeider med. Det er en endring fra den gangen Eirik Sivertsens parti satt i regjering. Da var det fokusert veldig ensidig på den økonomiske veksten.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:17:10]: Eg trur me kan konstatere at ein tek opp menneskerettsspørsmål med land der ein ser at det er ille stelt, men så lønar ein dei ved å auke beløpa. Eg vil ikkje gå vidare på akkurat det, for eg trur ikkje me får noko betre svar enn det som allereie har kome på dei tre spørsmåla, som ikkje er noko særleg til svar.

Det er i dag fleire fordrivne i verda enn nokon gong sidan Høgkommissæren for flyktningar i FN starta å føre statistikk i 1951. Å styrkje Høgkommissæren for flyktningar i FN er eit av dei aller mest effektive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe situasjonen. Difor auka Senterpartiet i sitt alternative budsjett løyvingane med 100 mill. kr, men regjeringa har ikkje gjort noko med løyvingane til Høgkommissæren for flyktningar i FN dei siste åra. Viss situasjonen for m.a. rohingya-folket fortset å forverre seg, ser statsråden det som naturleg å auke norsk støtte direkte, merkt til dei, for å bøte på den situasjonen – via Høgkommissæren for flyktningar?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:18:14]: Jeg skal heller ikke fortsette polemikken rundt spørsmålet om Etiopia og menneskerettigheter, men det er et faktum at regjeringa har endret sin innretning på menneskerettighetsspørsmålene. Vi har bl.a. levert en egen stortingsmelding om saken, det gjennomsyrer vår utenrikspolitikk, og den har fått bred støtte i Stortinget.

Så til spørsmålet om rohingyane og andre: Det er fra regjeringas side helt nødvendig å tilpasse den innsatsen vi gjør humanitært og for flyktninger, når vi ser hvor mange flyktninger vi har i verden i dag – og det har vi også gjort. Vi har økt den humanitære responsen betraktelig. For første gang har vi nå et humanitært budsjett på over 5 mrd. kr – 5,2 mrd. kr – og det er nettopp for å kunne håndtere det som er stadig flere oppdukkende kriser der flyktninger er involvert på ulike måter, enten ved at de er internt fordrevne, eller ved at de må flykte til andre land. Dette kommer vi til å fortsette med. Vi holder hele tida øye med hvor behovene er størst, og vi tilpasser oss de behovene. Vi er en stor giver, og det skal vi fortsette å være.

Karin Andersen (SV) [11:19:24]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på det hun blir spurt om – på om man skal styrke UNHCR. Det er også veldig vanskelig å få tak i hvilke konsekvenser det har for den bistanden Norge nå gir til Myanmar, som skulle være endret etter de retningslinjene som statsråden sjøl sier de har gått inn for, nemlig at man skal legge mer vekt på menneskerettighetene i den dialogen. Dette handler altså ikke om at noen ønsker at man skal vende dette regimet, eller denne hjelpen, ryggen, sånn som statsråden antyder at noen kanskje ønsker – tvert imot.

Hvilke krav er det regjeringen nå stiller til den bistanden som gis – helt konkret – slik at man kan følge opp den menneskerettighetssituasjonen som er veldig alvorlig, og som statsråden sjøl sier regjeringen legger mer vekt på nå enn før?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:20:29]: Det er også litt vanskelig å få tak i hva representanter for opposisjonen mener man skal gjøre, når man både sier at man ønsker å videreføre en langsiktig hjelp, samtidig som enkelte åpenbart mener at man skal kutte ned i den hjelpen. Det som er utfordringen i Myanmar nå, er at vi har en veldig skjør demokratisk valgt regjering som er under betydelig press. De har et ansvar. De holdes til ansvar for den politikken som føres i landet. Samtidig, dersom hele det internasjonale samfunnet nå skulle redusere eller kutte sin langsiktige støtte – som vi fra norsk side særlig konsentrerer om godt styresett, demokratiutvikling, fred og forsoning, dialog mellom folkegrupper for å hindre konflikt – er resultatet etter alt å dømme at situasjonen for det sivile styret, for menneskerettigheter og for marginaliserte grupper ville bli enda mer utfordrende. Derfor må vi gjøre begge deler. Vi må både ha et langsiktig engasjement – noe som jeg også opplever at den rød-grønne regjeringa hadde – samtidig som vi stiller krav i vår dialog, og vi stiller krav om at den flyktningsituasjonen som er nå, får en løsning.

Abid Q. Raja (V) [11:21:48]: Til spørsmålet fra Liv Signe Navarsete er det også greit å kunne opplyse om at gjennom det budsjettforliket som er gjort med regjeringen, vil en betydelig andel av det som går til Myanmar i budsjettet, kunne brukes til å avhjelpe rohingyaene i grenseområdene. Jeg er veldig glad for at den teksten har funnet plass der.

Jeg har et konkret spørsmål til utenriksministeren, og det gjelder Myanmar: Vil utenriksministeren vurdere å ta initiativ i FN slik at Sikkerhetsrådet kan be ICC, International Criminal Court, om å se på de overgrepene som har skjedd i Myanmar? Spørsmålet er altså om utenriksministeren vil vurdere å ta et slikt initiativ, slik at saken kan bli henvist fra Sikkerhetsrådet til ICC.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:22:41]: Noe av det aller første og viktigste vi har gjort i denne sammenhengen, er å være en pådriver for at vi nå får til en uavhengig undersøkelse fra FN av det som har skjedd, og det som skjer. Det vil i så fall danne grunnlaget for eventuelt videre arbeid gjennom Sikkerhetsrådet. Det er avgjørende viktig at det blir en uhildet vurdering av situasjonen som er og har vært, og ikke minst at det sikres full tilgang for humanitære aktører og for undersøkelseskommisjoner. Det var også et sentralt poeng jeg tok opp i mine samtaler i Myanmar i forrige uke.

For det andre er det nå avgjørende viktig at anbefalingene fra Annan-kommisjonen implementeres. Det har også vært et helt tydelig krav fra norsk side. Vi har sagt oss villig til, og er rede til, å bistå og bidra i gjennomføringen av det mer langsiktige arbeidet som følger av Annan-kommisjonen. Det er nettopp fordi at skal man sikre en fredelig utvikling, må man også ha fred og forsoning mellom ulike folkegrupper.