Presidenten: Etter
forslag fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jonny Finstad (H) [11:09:08 ] (ordfører for saken): Denne
proposisjonen gjelder finansiering av prosjekter og tiltak på riks-
og fylkesveinettet i kommunene Lindås, Meland, Radøy, Fedje, Austrheim,
Masfjorden og Modalen nord i Hordaland og omtales som Nordhordlandspakken.
Innledningsvis vil jeg takke komiteen
for et godt samarbeid i denne saken. Prop. 164 S for 2016–2017 har vært
behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen, og det foreligger
en enstemmig innstilling fra komiteen om å tiltre forslaget fra
regjeringen. Det foreligger også en mindretallsmerknad fra Fremskrittspartiet
og Høyre om at lavere passeringstak kan etableres dersom det er
lokalpolitisk enighet om det.
Nordhordlandsregionen har vel 35 000
innbyggere, og folketallet er ventet å øke til 45 000 innbyggere
innen 2030. Eksisterende veinett er ikke tilpasset forventet vekst
i regionen. Framkommeligheten for næringstransporten er dårlig på
mange strekninger. I tillegg er det behov for å styrke og bedre
framkommeligheten og tryggheten for gående og syklende.
Nordhordlandspakken omfatter prosjekt
og tiltak på E39 og fylkesveinettet. Det er lagt opp til utvidelse
av E39 gjennom Knarvik sentrum. For å øke trafikksikkerheten er
det også lagt opp til bygging av gang- og sykkelveier. I tillegg
er det lagt opp til å styrke kollektivtrafikken og å legge til rette
for mer miljøvennlige transportløsninger, bl.a. for å dempe trafikkveksten
inn mot sentrale deler av Bergen.
Nordhordlandspakken har vært behandlet
og gitt tilslutning til av de aktuelle kommunene og Hordaland fylkeskommune
i flere omganger.
Finansieringsplanen omfatter statlige
midler, fylkeskommunale midler og bompenger. Samlet økonomisk ramme
for Nordhordlandspakken er på om lag 1,5 mrd. kr med 2017-prisnivå.
De siste kostnadsoverslagene gir en samlet kostnad på i overkant
av 1,8 mrd. 2017-kroner. Dette betyr at pakken i utgangspunktet ikke
er fullfinansiert, og at porteføljen av prosjekt derfor må tilpasses
den økonomiske rammen.
Dette er et prosjekt med stor lokal
tilslutning, basert på lokalt initiativ. Som følge av bl.a. større
samfunnsinvesteringer forventes det en større befolkningsvekst i området,
som krever en bedre infrastruktur. Dette prosjektet vil legge bedre
til rette for trafikksikkerhet, arbeidsplasser, vekst, pendling
og bosetting i en større bo- og arbeidsmarkedsregion i Nordhordland.
Kirsti Leirtrø (A) [11:12:37 ] : Dette er en viktig og gledelig
sak for utbedring av både riks- og fylkesveinettet i kommunene i
Nordhordland. Prosjektet vil bedre framkommeligheten for næringslivet
og ikke minst bedre trafikksikkerheten. I dag er det et veinett
hvor en har registrert 24 omkomne og 114 alvorlig skadde i perioden
2000–2012. Vi er derfor glad for at kommunene og fylkeskommunen
sammen har tatt grep og gått sammen om dette veiprosjektet, denne
pakken, som har en samlet kostnad på 1,8 mrd. kr.
Vi ønsker dem lykke til med det
videre arbeidet.
Tor André Johnsen (FrP) [11:13:47 ] : Nå nærmer vi oss jul,
og det blir tid for høytid, gaver og pakker. Pakker er noe de fleste
av oss forbinder med noe positivt, noe vi ønsker oss, noe vi ser
fram til å få. Men det er dessverre ikke alle pakker som er like
positive eller like hyggelige å få, og det er slett ikke alle pakker
som virkelig er pakker. Denne såkalte Nordhordlandspakken er en
slik pakke. Det er en slik pakke de færreste ønsker seg, og i hvert
fall ikke en slik pakke vi i Fremskrittspartiet ønsker oss.
Nordhordlands-regionen har i dag
35 000 innbyggere, og innbyggertallet er forventet å øke til ca. 45 000 innen
2030. Det eksisterende veinettet i regionen er derimot ikke tilpasset
denne veksten, noe som er bakgrunnen for de tiltak Nordhordlandspakken
skal gjennomføre.
Slik sett er det logisk at veinettet
blir utbedret. Men det Fremskrittspartiet reagerer på, er at det
er bilistene på E39 som skal betale for utbedringer av fylkesveiene
i Nordhordland. Det blir helt feil at bilister som ikke har behov
for utbedringer av fylkes- og lokalveier, skal tvinges til å betale
for noe som de ikke bruker, noe de ikke kjører på, og noe de ikke
trenger. Det er fylkespolitikernes ansvar å ta vare på sine veier,
og følgelig er det berettiget å påpeke at her burde lokal- og fylkespolitikerne tatt
et større ansvar og ikke skjøvet regningen over på bilistene. I
den sammenhengen er det også berettiget å minne om at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen,
med god støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har mer enn
tredoblet bevilgningene til fylkesveier etter at vi kom i regjering.
Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
er opptatt av lokaldemokratiet og lytter til lokalpolitikerne. Nordhordlandspakken
er nemlig behandlet og vedtatt lokalt – mot Fremskrittspartiets
stemmer – i de aktuelle kommunene og i Hordaland, i mange omganger.
Følgelig er Nordhordlandspakken lokalt forankret og noe de respektive
kommuner og Hordaland fylke selv ønsker, og da overstyrer ikke Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen lokaldemokratiet.
Fremskrittspartiet registrerer at
det er lagt opp til å starte innkreving av bompenger i 2018, og
at det skal være en nedbetalingstid på 12 år. Den samlede økonomiske
rammen er på hele 1,5 mrd. kr. Den statlige andelen er på 60 mill. kr
og den fylkeskommunale andelen på 280 mill. kr, mens resten skal
finansieres av bilistene med bompenger.
Fremskrittspartiet er bekymret over
denne betydelige bompengeandelen og har hele veien ønsket å unngå å
legge denne byrden ved prosjektet over på bilistene, og Fremskrittspartiet
har i alle lokale instanser stemt mot. Men bompengefinansieringen
har likevel blitt vedtatt, og vi forholder oss til flertallet, og
dermed må vi godta at dette er en pakke som politikerne i Nordhordland
vil ha.
Det er imidlertid gledelig at en
samlet komité legger til grunn at bomtakstene kan settes lavere,
basert på markedsrente eller binding av renten. Dette er noe som vi
i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av, og vi oppfordrer fylkes-
og lokalpolitikerne i Hordaland til å ta tak i den muligheten og
se på den. Erfaringsmessig vil nemlig lavere markedsrente eller
binding av rentenivået kunne gi en lavere rente enn den beregningstekniske
renten, noe som igjen kan føre til lavere bomtakster.
Sammen med Høyre ønsket Fremskrittspartiets medlemmer
av komiteen videre å sette et passeringstak for alle kjøretøy med
gyldig brikke og avtale til 40 passeringer per måned, i stedet for
50, dersom det er lokal enighet om å gjøre det. Det prøvde vi å
få aksept i komiteen for å åpne for, men det ble det dessverre ikke
flertall for. Det synes vi er veldig synd, for det kunne ha gjort
det billigere for bl.a. barnefamilier, som er avhengige av å kjøre
bil til og fra fritidsaktiviteter i tillegg til den ordinære kjøringen
fram og tilbake til arbeid hver dag.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:18:07 ] : Nordhordlandspakken er
eit viktig samferdsletiltak for å styrkja moglegheitene for næringsliv
og busetnad i Nordhordlands-regionen. Denne delen av Hordaland har
hatt ein sterk folketalsauke, som vil halda fram i tida som kjem. Dette,
i kombinasjon med eit variert næringsliv, gjer det avgjerande å
få på plass betre samferdsleårer, så vel som betre forhold for kollektivtrafikk
og trafikktryggleik for gåande og syklande.
Prosjektet Nordhordlandspakken er
tufta på gode prosessar av lokale politikarar, vegdirektorat og
fylkeskommune, som saman har arbeidd og einast om ein felles og
heilskapleg plan. Dette er ein styrke for gjennomføringa av prosjektet.
Det vil vera riktig å takka alle involverte som har bidrege, og
ynskja dei lukke til med det vidare arbeidet.
Men prosjektet ber òg med seg ein
sterk auke i bompengeinnkrevjing over fleire år. Dette prosjektet
aleine ber med seg ei rekning på over 1 mrd. kr i bompengar. Lat
meg få lov til å sitera tidlegare stortingsrepresentant frå Framstegspartiet,
Arne Sortevik, attende til handsaminga av ei liknande sak i 2009,
Bømlopakken:
«Det er ingen grunn til å takke
for en ny sak som gjelder ekstra transportskatt – på grunn av unnlatelse
fra en regjering som ikke vil bruke av den velfylte statskassen.»
At regjeringa framleis ikkje finn
betre løysingar, er beklageleg. Heller ikkje vedteken politikk frå
Stortinget om å redusera denne ekstra transportskatten ser ut til
å nå fram hos statsråden og departementet. I berre 3 av 122 bomstasjonsanlegg
som skulle få reduksjon, har det vore reduserande tiltak det siste
året. 19 av dei har derimot hatt ein auke.
Senterpartiet har ved ei rekkje
anledningar peikt på det store vedlikehalds- og investeringsetterslepet
i fylkeskommunane og kome med gode alternativ med tanke på dei økonomiske
utfordringane. Senterpartiet har difor gjennom sitt alternative
budsjett auka investeringsmidlar for riksvegar og ikkje minst gjort
ein vesentleg auke i ramma til fylkeskommunane, som eit ledd i å gjera
mindre bindingar av den omtala transportskatten.
Jon Gunnes (V) [11:21:08 ] : Venstre mener at dette er et lokalt
initiativ, det er lokale tiltak, og det er faktisk et sterkt lokalt
ønske om å få gjennomført hele denne pakken. Derfor hilser vi dette
hjertelig velkommen.
Så vil jeg bare si lite grann om
Tor André Johnsens vurdering av at flertallet i komiteen ikke ble
med på å redusere til 40, at det altså ville være gratis hvis en
hadde over 40 passeringer i måneden. Det er da jeg mister litt tråden
– med tanke på det lokale initiativet og den lokale finansieringen.
Jeg er helt enig i at man gjerne må få ned bompengesatsene ved å
finansiere på en bedre måte. Men hvis en skal redusere fra 50 til
40, betyr det at andre må betale, for det er jo en pakke her som
skal betales, og da blir det plutselig høyere sats for dem som ikke oppnår
disse 40–50 passeringene.
Så jeg forstår ikke helt logikken
i det Fremskrittspartiet framfører. Vi vet at Fremskrittspartiet
er sterkt imot brukerfinansiering av dette i det hele tatt. De sier
her i Stortinget at de godtar det lokale flertallet, og det er positivt
at regjeringen legger fram saken, men da må vi følge de lokale initiativene
og de lokale vedtakene fullt ut.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:23:12 ] : Vi diskuterer her
i dag Nordhordlandspakken, som primært er en fylkesveipakke. Det
er et ønske fra flertallet i Hordaland om å gjøre disse utbedringene,
og regjeringen har i tråd med det lagt fram denne saken for Stortinget.
Det er bra og viktig å utbedre mange av de veiene og sykkelveiene som
det her er snakk om. Det handler om å skape bedre framkommelighet,
økt trafikksikkerhet og rett og slett å knytte regionen tettere
sammen. Slik sett er det veldig bra, og jeg er glad for at vi tar
de skrittene videre.
Dette har vært en lang prosess.
Det har vært mange konseptvalgutredninger, kvalitetssikringer og
lignende. Det er viktig å minne om at det er behov for sterk kostnadskontroll
i prosjektet videre. Det er ikke en pakke der alle prosjektene i
pakken har finansiering. Klarer en å redusere kostnadene, får en
gjennomført flere prosjekter. Hvis kostnadsøkningen er stor, blir
det gjennomført færre prosjekter. Det betyr at her er det et viktig
arbeid å gjøre videre lokalt.
Det er bompenger i denne pakken.
Jeg synes det er litt rart at Senterpartiet kritiserer regjeringen
for et vedtak som fylkespolitikerne i Hordaland har gjort. Da retter
en baker for smed. Det vitner vel om litt manglende historiekunnskap
om nettopp pakken når regjeringen får kjeft for at den har overstyrt
fylkeskommunen når det gjelder ansvaret for deres egne fylkesveier.
Hvis Senterpartiet mener at dette burde vært riksveier, burde de i
hvert fall ha unnlatt å overføre riksveiene til fylkene i 2010,
som Senterpartiet gjorde da de styrte Samferdselsdepartementet.
Jeg synes at en her må se seg selv litt i speilet.
Jeg er som Fremskrittsparti-politiker
helt enig i at vi skal ha minst mulig bompenger og mest mulig statlig
finansiering, men her følger vi de bestillingene som Stortinget
har gitt en rekke ganger, der bompenger er en del av finansieringen.
Men regjeringen har faktisk foreslått å kutte bompenger i en rekke
prosjekter.
Det som er litt oppsiktsvekkende,
er at det rød-grønne flertallet er imot å kutte bompenger – som
de nå kritiserer regjeringen for at finnes. Hvis en er imot bompenger,
er det bare å stemme imot bompenger, det er en fri til, men det
at Senterpartiet kritiserer bompenger – for så å støtte det – harmonerer
ikke. Det er ren og skjær populisme.
Og jeg minner om at i statsbudsjettet
for 2018 ligger det inne en bevilgning på over 500 mill. kr for
å redusere bomtakster i en rekke prosjekter. Flertallet av partiene
i denne salen har foreslått å fjerne dette tilskuddet, men det ligger
fortsatt der – etter budsjettforliket – og dermed er det flertall
for det. Da kan vi jo håpe at Senterpartiet vil være med og styrke
den posten ytterligere, istedenfor å være imot posten, men så kritisere
at bompengene ikke kuttes likevel.
Retorikken og populismen til Senterpartiet
til side – jeg tror de fleste her er glad for at disse veiene blir
utbedret. Så vil det fortsatt være uenighet mellom partiene om hvordan
dette best mulig finansieres. Jeg synes Arne Sorteviks ord fra 2009
fortsatt er gode, men det er ikke flertall for den tenkningen i
Stortinget i 2017 – like lite som det var det i 2009, da Senterpartiet
styrte samferdselspolitikken.
Heldigvis ser vi at de statlige
bevilgningene til samferdsel har økt kraftig de siste årene. Det
er nå så mye penger til vedlikehold av både riksveier og jernbane
at forfallet på veinettet ikke øker. Det går faktisk kraftig ned.
Det ble innført en pott med penger til fylkeskommunene i 2014-forslaget
til budsjett fra Stoltenberg-regjeringen før den gikk av. Den økningen
har vært på flere hundre prosent siden da. Det betyr at fylkene
har bedre økonomi til å bygge vei og å vedlikeholde vei nå enn det de
hadde før.
Så at ting ikke er perfekt, er det
ingen av oss som er i tvil om. Forfallet og etterslepet på norske
veier og norsk jernbane er formidabelt stort etter mange tiår med manglende
ettersyn, vil jeg si. Men samtidig ser vi at det som har skjedd
de siste årene, har gjort at samlet forfall nå går ned. Det betyr
at infrastrukturen blir bedre år for år, ikke dårligere. Det synes
jeg vi skal glede oss over, tatt i betraktning det som skjer.
Så med tanke på finansieringen:
Dette er bra for mange i Nordhordland. For noen er dette ikke bra.
Men at infrastrukturen i landet totalt sett blir bedre år for år, tror
jeg vi alle gleder oss over.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [11:27:51 ] : Vi hører samferdselsministeren
si i flere av disse sakene og også nå i dag at han og Fremskrittspartiet
er imot disse bompengefinansierte prosjektene, men han legger bare
fram de sakene for Stortinget som det er flertall for lokalt. Er
det nå slik at Samferdselsdepartementet er redusert til et ekspedisjonskontor,
og at samferdselsministeren legger fram sakene for Stortinget der
det er lokal tilslutning til bompengefinansierte vegprosjekter uansett?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:28:25 ] : Når det gjelder å
følge opp lokalpolitiske vedtak, fungerer denne regjeringen slik
som den forrige regjeringen, så jeg synes ikke representanten Myrli
skulle virke overrasket over det. Men at det bare er et ekspedisjonskontor
– der tror jeg representanten Myrli bør tenke seg om litt og selv
bør vite at svaret er nei. Når en ser på de veireformene, jernbanereformen,
losreformen, flyplassatsingen o.l. som har skjedd de siste årene,
er det et betydelig engasjement og initiativ som kommer fra både
regjering og Samferdselsdepartementet for å forbedre måten å organisere
Samferdsels-Norge på, og måten en gjennomfører Samferdsels-Norge
på. Det løftet som har vært på vei og jernbane, skjer ikke automatisk.
Det skjer fordi det er politisk initiativ for å ville gjøre ting.
Samtidig må vi også forholde oss
til at i en regjeringserklæring i et flertallssamarbeid med Venstre
og Kristelig Folkeparti har det ikke vært flertall for å gjennomføre
en ren Fremskrittsparti-politikk. Det er mulig at Arbeiderpartiet
da de satt og styrte, mente at de også hadde full makt over Senterpartiet
og SV. Jeg tror ikke det var sånn, men i så fall er det det som
reflekteres i måten representanten Myrli stiller spørsmålet på.
Sverre Myrli (A) [11:29:29 ] : Nå er meningen med replikker
at stortingsrepresentanter stiller spørsmål til statsråder, og så
skal statsråder svare – fortrinnsvis på det de får spørsmål om.
Spørsmålet mitt gjaldt verken jernbanereform eller andre ting. Det
gjaldt bompengeprosjekter. Jeg tror jeg var rimelig klar på det.
Det var et kort og konsist spørsmål. Så da gjentar jeg det: Det
gjelder bompengeprosjekter – bompengeprosjekter – ingenting annet.
Er det nå slik at uansett hvilke lokale bomprosjekter som fylkeskommuner
og lokale myndigheter tar initiativ til, vil samferdselsministeren legge
dem fram for Stortinget?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:30:09 ] : Jeg beklager hvis
representanten Myrli syntes det var trist å få et større perspektiv
i svaret enn det han hadde i sitt spørsmål. Men jeg mener fortsatt
at det var nødvendig for å vise at departementet ikke bare er et
ekspedisjonskontor.
Vi er pålagt å gjennomføre den politikken
Stortinget til enhver tid vedtar. Hvis Stortinget signaliserer at
de ikke ønsker bruk av bompenger, vil selvsagt Samferdselsdepartementet
følge det. Men så langt har Stortingets klare flertall, og blant
dem de partiene som jeg samarbeider med som Fremskrittsparti-politiker,
ønsket å gjennomføre de veiprosjektene som kommer fra lokalt hold.
Samtidig har vi sagt at vi ønsker
å ha lavest mulig bompenger. Da har vi primært gått inn der staten
er med og har eierskap til veiprosjekter, altså på riksveiprosjekter
og europaveiprosjekter. Der har vi gjort grep for å redusere bomtakstene.
Over 40 veiprosjekter er nå med på at de skal få økte statlige tilskudd
for å kunne redusere takstene. Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet da
er imot å bevilge penger for å redusere takster, mens de nå gjør
seg høye og mørke for at vi ikke har klart å fjerne alle bompenger.
Da er det misforhold mellom egne spørsmål og egen politikk.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Siv Mossleth (Sp) [11:31:36 ] : Senterpartiet har ambisjoner
for E39 på Vestlandet og er selvsagt glad for prosjekt og tiltak
på E39 og fylkesveinettet i Nordhordland. Men denne merknaden i
saken fra Høyre og Fremskrittspartiet om å endre passeringstaket
fra 50 passeringer til 40 passeringer dersom det er lokalpolitisk
enighet, virker meningsløs. Den er kun egnet til å nøre opp under
den uroen som har vært lokalt. Vi ønsker ikke store bompengekostnader,
men respekterer den enigheten som er forhandlet fram lokalt. Detaljer rundt
bompengene kan revideres, men da er det bompengeselskapet, lokale
myndigheter og Vegvesenet som må gjøre den vurderingen, og det gjøres
uten den typen merknader fra regjeringspartiene. Høyre og Fremskrittspartiet
har heller ikke fremmet noe forslag som endrer Samferdselsdepartementets
proposisjon, men jeg antar at grunnen til merknaden er å vise at Fremskrittspartiet
ikke er enig med egen statsråd. Samferdselsminister Solvik-Olsen
har jo krevd inn rekordmange bompenger, som Fremskrittsparti-representanten
Solvik-Olsen lovet å fjerne før han ble statsråd.
Jeg undres om statsråden er glad
for at de andre partiene ikke gikk inn i denne merknaden og deretter
fremmet forslag som åpnet døren for mer bråk og mulige endringer
av forutsetningene for hele pakken.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:08 ] : Jeg synes det er
litt rart å få det spørsmålet når den forrige Senterparti-representanten
gjorde sitt beste for å raljere over at det kom bompenger i det
hele tatt. Det var nærmest å invitere til omkamp, eller så var det
bare for å prøve å strø salt i et sår på et punkt der Fremskrittspartiet
ikke har fått gjennomført sin primærpolitikk, og prøve å gi inntrykk
av at Fremskrittspartiet synes det er helt greit.
Fremskrittspartiet ønsker å kutte
bompenger. En mener at staten har en betydelig kapitalmengde som
en kunne brukt til å investere i infrastruktur. I regjering har vi
ikke fått flertall for det, men i regjering er Fremskrittspartiet
med på en kraftig økning i infrastrukturinvesteringer og -vedlikehold
– en langt større satsing enn det en har sett tidligere, som også
gjør at infrastrukturen nå blir bedre år for år og ikke dårligere
år for år. Samtidig synes jeg det hadde vært helt reelt om Stortinget
ville gitt andre signal til hvilket taksttak det burde være, enn
det det lokalpolitisk har vært. Det er Stortingets fullmakt, og hvis
Stortinget vil det, er det lov å endre på det. Da ville jeg ha forholdt
meg til det. Men jeg har ut ifra det jeg har sagt tidligere, forholdt
meg til at når Stortinget vil ha saker fra fylkeskommunen inn til
Stortinget til behandling, har vi levert det vi skulle i tråd med
det de lokalt har vedtatt.
Siv Mossleth (Sp) [11:34:16 ] : Ministeren har lagt opp til
en NTP der det skal kreves inn 131 mrd. kr i planperioden. Det er
rekordhøyt, og jeg ser utfordringen for ministeren i tiden som kommer
dersom regjeringspartiene på Stortinget lykkes med å undergrave proposisjonene
som legges fram. Kan ministeren fortelle hvor mange milliarder i
bompenger det er krevd inn så langt i denne Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens styringstid?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:48 ] : Som følge av tidligere
og nåværende vedtak blir det krevd inn mer og mer bompenger i dette
landet, ikke fordi regjeringen har endret eller ønsket mer, vi har
foreslått mindre, men vi har altså ikke fått flertall i Stortinget.
Hvis Senterpartiet synes at utviklingen har vært feil, burde i hvert
fall Senterpartiet i de åtte årene de styrte, latt være å legge
fram alle de bompengeproposisjonene som vi nå krever inn bompenger
for å nedbetale. Det blir også litt rart at når regjeringen har
framlagt for Stortinget en bompengereform med mål om å øke de statlige
bidragene, så har Stortinget flere ganger stemt det ned, og så kommer
flertallet i Stortinget og kritiserer regjeringen for at vi ikke
likevel gjennomfører det som flertallet i Stortinget har vært imot.
Det tror jeg også Senterpartiet på sine edruelige tidspunkt ser
at ikke gir noen mening. Det er helt riktig at det ligger bompenger
også i neste nasjonale transportplan. Men det som også er viktig
å få med seg, er at bompengene per år vil være lavere enn om man
hadde videreført den siste nasjonale transportplanen til Senterpartiet.
Så bompengene våre går nå ned og ikke opp, i motsetning til da Senterpartiet
styrte.
Arne Nævra (SV) [11:36:05 ] : Jeg synes statsråden er modig.
Jeg synes han er modig når han bruker uttrykket populisme, riktignok
om Senterpartiet, som det i enkelte høve kan være berettiget å bruke
det om. Men når Fremskrittspartiet, som på en måte er høyborgen for
populisme, bruker det uttrykket, må jeg undre meg, og jeg må si
at krokodilletårene over bompenger også er veldig underlige.
Mener ikke statsråden fortsatt at
prinsippet om at det er forurenseren som skal betale, skal gjelde?
Og når Fremskrittspartiet ønsker store veier – de ønsker fantastiske
veier, de er opptatt av veier, de drømmer om store veier – hvordan
skal det finansieres? Skal vi ta det fra skole? Skal vi ta det fra
helse? Ta det fra statsbudsjettet – ja vel. Hvor i all verden i
statsbudsjettet? Forlater Solvik-Olsen prinsippet om at det er forurenseren
som skal betale?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:11 ] : Jeg tror vi beveger
oss langt fra sakens opprinnelige kjerne, men det er litt interessant
når SV kommer som moralske riddere og sier hvem som driver med populisme
og ikke. Da bør det i hvert fall være en sammenheng mellom påstandene
som fremmes i salen, og det en selv vedtar.
Det jeg påpekte, var at når Senterpartiet
kritiserer bompenger som de selv ikke har tenkt å stemme imot, og
de representerer et flertall som er imot å kutte i bompenger, er
det litt rart å kritisere Fremskrittspartiet når vi ikke får flertall
for regjeringens forslag om bompengekutt.
Jeg er helt enig i at forurenseren
skal betale. Men spørsmålet er hvor mange ganger en skal betale
for den samme forurensningen. En betaler i dag engangsavgift, en
betaler drivstoffavgift, en betaler årsavgift, og en betaler i tillegg
bompenger. I Oslo skal en i tillegg betale en rekke andre avgifter.
En betaler altså mange ganger for det samme. Det er ikke snakk om
at en ikke skal betale – en skal bare ikke betale flere ganger oppå
hverandre. Derfor sier vi at bilrelaterte avgifter kan gå ned, samtidig som
veirelaterte avgifter går opp, sånn at det blir en balanse i hva
forurenseren betaler.
Arne Nævra (SV) [11:38:18 ] : Jeg registrerer at f.eks. ferjefri
E39 skal koste 340 mrd. kr., og det er altså et foreløpig tall.
Alle vet at sånne satsinger krever enorme summer, når en skal under
fjorder og gjennom fjell. Alle skjønner også at med de ambisiøse
planene kreves det bompenger. Det kreves masse bompenger. Og hvis
en har så ambisiøse veiplaner som i disse firefeltsdrømmene Fremskrittspartiet
har, er det åpenbart at det krever bompengefinansiering. Dette må
jo også statsråden og Fremskrittspartiet kommunisere med folket
om.
Føler statsråden at den sammenhengen
er dårlig kommunisert?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:11 ] : Jeg ser ikke hvorfor
bilistene skal betale alt og vel så det når en bygger vei, mens
jernbane – når SV bygger det – skal være fullt ut statlig finansiert.
Hvorfor er det sånn at noen skal betale hele regningen selv og vel
så det, mens andre skal få alt gratis? Hvis en mener at det å bygge
infrastruktur er viktig for å bygge landet, må en jo se på dette som
en investering og ikke bare som en utgift.
Jeg synes det er litt rart at SV
nå står og kritiserer E39, som de selv var for da de satt i regjering,
mens SV ofte løfter fram lyntog, som de selv skrinla da de satt
i regjering. Det må være en sammenheng mellom det ansvaret en selv
har vært med på å ta som en flertallsregjering, og det en etterpå
kritiserer når en står fri. Ellers må en akseptere at også Fremskrittspartiet
har et standpunkt om bompenger som en ikke har fått flertall for,
uten å late som om den sammenhengen ikke finnes.
Men vi kommer til å bygge masse
vei i dette landet fordi det er bra for landet. Det er bra at vi
har mobilitet, og at vi knytter distriktene tettere sammen. Det
som også er flott, er at Venstre, som vi samarbeider med, sier at
dårlige veier ikke er noen god løsning for miljøet, men det ser
dessverre ut til at SV opplever det sånn.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Ruth Grung (A) [11:40:32 ] : Tilbake til det saken dreier seg
om: finansiering av Nordhordlandspakken.
Jeg må si, som representant for
nettopp det fylket, at dette er en gledens dag, ikke minst for Nordhordland, men
også for hele Bergens-regionen og for fylket vårt. Jeg tror dette
er en sak jeg har hørt om så lenge jeg har vært politisk aktiv.
Den versjonen vi har til behandling nå, er fra 2014. Det er et imponerende
politisk håndverk som ligger bak. Det er mange kommuner som er involvert,
med ulike hensyn som skal ivaretas, og alle har fått sin del av
pakken. Så det er et kjempebra arbeid som er gjort.
Men de som egentlig har vært hovedpådrivere
for å få dette på plass, er næringslivet i regionen, for de ser
at det er helt nødvendig å få bedre framkommelighet hvis man skal
få utløst det potensialet for verdiskaping som denne regionen har.
Helt i nord har vi både Mongstadbase og Mongstad, og hele regionen
er full av bedrifter som kunne fått potensialet langt bedre utløst
– med flere arbeidsplasser og økt verdiskaping – med bedre framkommelighet.
Men også for innbyggerne: Som det
har vært referert til tidligere, har det vært mange stygge ulykker
i regionen. At vi får på plass både bedre kollektivløsninger og bedre
trafikksikkerhet, er utrolig viktig, for det er noe med at når en
region blir bygd ut, er det kanskje ikke det som blir prioritert
først, men når det blir så kompakt som det er i dag, er det helt
nødvendig hvis regionen skal være et godt sted å bo – for det er
ganske mange som har flyttet ut, og det er en tett befolkning. Nå
vises det til en ÅDT på 50 000, men den største utfordringen er
relasjonen mellom Nordhordland og Bergen. Den ser de fram til. Der
er det en ÅDT på 90 000, på smale veier, masse ulykker, trafikkork
hele tiden. Så det blir neste runde.
Men i dag vet jeg at det er en gledens
dag, både i Nordhordland, i Bergens-regionen og i fylket vårt.
Torill Eidsheim (H) [11:43:05 ] : «Langt etterlengta» blir
ofte brukt om vegprosjekt når dei endeleg kjem til godkjenning her
på Stortinget. Det gjeld i høgste grad òg for desse prosjekta i
Nordhordlandspakken. Sjølv om det har vore både utfordrande og krevjande
å klare å einast lokalt om ei minneleg løysing, er det ei etterlengta
vegutbygging som skal skje her.
Nordhordland er ein region i vekst,
med ei folketalsutvikling som er venta å nå 45 000 innbyggjarar
innan 2030. Regionen har eit variert næringsliv og ein arbeidsmarknad
som er integrert med Bergens-regionen. Her ligg m.a. industriområdet
Mongstad, med over 100 ulike næringsverksemder og nærare 3 000 sysselsette.
Det eksisterande fylkesvegnettet
er faktisk blant dei eldste i landet og er absolutt ikkje tilpassa
veksten i regionen. Framkomsten for næringstransporten er svært dårleg
på mange strekningar, med eitt kjørefelt og utan tilbod for verken
gåande eller syklande. I perioden 2000 til 2012 blei det faktisk
i dette området registrert 24 omkomne og 114 alvorleg skadde på
vegane. Det er difor eit stort behov for å få utbetra dette vegnettet,
både i regionen og mot Bergen, med tanke på framkomsten og trafikksikkerheita.
Det er påpeika frå fleire hald at
den statlege delen i denne pakken synest å vere veldig låg. I det
reknestykket må ein òg ta med at vegnettet i Nordhordland i hovudsak
består av eit stort fylkeskommunalt og kommunalt vegnett, og at
det berre er transportkorridoren E39 som er statleg eigd.
I dette prosjektet er det rekna
med innbetaling av 1,16 mrd. kr i bompengar, medan den statlege
delen er 60 mill. kr. I tillegg må ein sjå på bidraget frå staten
som kjem som rammeoverføring til fylket, der fylket sjølv fordeler
og prioriterer.
Eg har tru på at ein vil finne gode
løysingar for å handtere kostnadsauken det ligg an til i dette prosjektet, men
eg vil òg nytte anledninga til å oppfordre politikarane lokalt til
aktivt å setje meir søkjelys på standardkrava på fylkeskommunal
veg.
Nordhordlandspakken har vore arbeidd
med lenge lokalt, og det er viktig at det no blir lagt til rette
for å kome raskt i gang med dette prosjektet.
Morten Stordalen (FrP) [11:46:22 ] : Nå kunne jeg ikke dy meg.
Det er spesielt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står og kritiserer
Fremskrittspartiet når det gjelder bompenger. Det er også spesielt
at Fremskrittspartiet blir kritisert fordi man ønsker å endre passeringstaket
og legge til rette for at man lokalpolitisk kan sette taket lavere
for å gjøre det billigere for folk flest.
Det kan virke som at en simuleringsmodell
og det søknaden går ut på, er eksakt vitenskap. Da vil jeg minne Senterpartiet
og Arbeiderpartiet om det man har gjort andre steder. Man har satt
ned taket, og det går helt fint med finansieringen. Man har altså
andre steder unnlatt å ha bom på sideveier, til tross for at simuleringsmodeller
har sagt at det må man ha, hvis ikke blir det trafikkavvisning,
og prosjektet er ikke lønnsomt, det går ikke opp. Det motsatte viser
seg å være riktig.
Det som viser seg her, er jo sannheten,
det er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker om noe – og gjør det
stikk motsatte. Man etterlyser lavere bompengesats for bilistene,
men gjør det motsatte. Arbeiderpartiet øker i sitt budsjett med
en halv milliard – og sier nei til å ha rentetilskuddsordninger
for å gjøre det billigere for folk flest. Man sier nei her i dag
til å gjøre det billigere for dem som bor i Nordhordland. Man sier
nei til de familiene som hver dag kjører på jobb – og i helgene
ikke skal kunne kjøre gratis. Man sier altså nei, men framstår som om
man gjør noe annet.
Senterpartiet sier også nei til
å gjøre det billigere. Man går ut i riksmedia og sier at man er
imot bompenger, men gjør det stikk motsatte. Da man diskuterte bompenger
og bypakker, sa Senterpartiet og Arbeiderpartiet – for øvrig alle
sammen – nei til Fremskrittspartiets forslag om at man skulle se
på forholdsmessighet, hva man krever til vei, og hva som brukes
på vei. Det må bli slutt på å stå her og prøve å framstå som noe
annet, og kanskje være litt mer edruelig på hva man driver med,
og kommunisere hva man vil, og samtidig kanskje stemme deretter.
Jeg inviterer Senterpartiet og Arbeiderpartiet
til å gjøre noe som kan være billigere for folk flest i Nordhordland,
men det er man ikke så opptatt av. Fremskrittspartiet og Høyre er
opptatt av det, at man lokalt kan gjøre det, dersom man vil, akkurat
det samme som med markedsrente. Det var ikke vanlig før at man kunne legge
markedsrente til grunn for å gjøre det billigere for bilisten. Fremskrittspartiet
har fått med seg flertallet i Stortinget, og også et enstemmig storting
nå, etter et par år, på at man kan tenke den tanken, hvis det er
lokalpolitisk ønske om det. Vi inviterer det samme stortinget nå til
å tenke akkurat det samme når det gjelder passeringstaket, akkurat
den samme modellen, men i dag sier de partiene nei. Sannheten har
kommet for en dag: Senterpartiet og Arbeiderpartiet later som noe
og gjør noe annet i praksis.
Sverre Myrli (A) [11:49:22 ] : Da er selvsagt spillet i gang
fra Fremskrittspartiet når vi har bompengesaker til behandling,
og det er sikkert bare forsmaken på hva som kommer, for det hagler
inn, det renner inn, med bompengesaker fra denne regjeringen. Ja,
så travelt hadde regjeringen det at saken faktisk ble lagt fram
den 25. august. Dette er sikkert bare forsmaken på alle bompengesakene
som kommer.
Det har Arbeiderpartiet ingenting
imot. Jeg tror jeg aldri, verken jeg eller noen andre i Arbeiderpartiet,
har stått og lovet lavere bompengetakster, slik foregående taler
sa. Det vi reagerer på, er dobbeltspillet fra Fremskrittspartiet.
Jeg synes Stortinget i dag burde rose kommunepolitikerne i Nordhordland
og fylkespolitikerne i Hordaland som har tatt tak i disse problemstillingene, jobbet
fram en pakke for å løse store trafikkproblemer, funnet løsninger
for mange til dels svært ulykkesbelastede veistrekninger og tatt
belastningen med å gå inn for delvis bompengefinansierte veier fordi
det er den eneste løsningen for å få fortgang i utbyggingen.
Så opplever vi at det blir et voldsomt
kjør på om det skal være et tak på 50 passeringer eller 40 passeringer per
måned. Det er Fremskrittspartiets avledningsmanøver i denne saken.
Fremskrittspartiet stemmer i dag for alle bompengene i denne saken
og i neste sak – og helt sikkert i alle andre bompengeproposisjoner
vi skal behandle i denne perioden. Så står de her og lager et stort poeng
av om taket skal være på 40 eller 50 bompasseringer i måneden. Hvorfor
ikke 30? Det er vel ingen prinsipiell tilnærming om det skal være
40 eller 50? Det vi reagerer på, er dobbeltspillet fra Fremskrittspartiet,
som de nå også har med seg Høyre på.
Jeg siterer fra proposisjonen, hvor
det står:
«Det er lagt til grunn timesregel
og eit passeringstak på 50 passeringar pr. månad for alle køyretøy med
gyldig brikke og avtale.»
Det er det Stortinget er invitert
til å behandle her i dag. Det er regjeringens forslag til Stortinget,
Høyre og Fremskrittspartiets forslag til Stortinget, lagt fram i statsråd
25. august. Hva som har skjedd mellom 25. august og til komiteen
avga sin innstilling 21. november, skjønner ikke jeg. Det har selvfølgelig ikke
skjedd noen ting, for det er ikke tatt noe lokalt initiativ til
å endre det passeringstaket. Det som har skjedd, er at Fremskrittspartiet
skal ri to hester og si at de er litt mot bompenger fortsatt, men
en stemmer for alle bompengeprosjektene i Stortinget. Og i dag kommer
Fremskrittspartiet til å stemme for masse bompengeinnkreving, slik
de bestandig gjør i disse sakene.
Tor André Johnsen (FrP) [11:52:36 ] : Fremskrittspartiet driver
absolutt ikke noe spill, og vi driver absolutt ikke noe dobbeltspill.
Vi tar inn over oss de politiske realitetene, at det er flertall
for bompenger – et massivt flertall lokalt, fylkeskommunalt og her
på Stortinget. Men det må være rom for – og det må være mulig å
prøve å få til – små justeringer som vil gjøre hverdagen enklere
for folk flest.
Når det gjelder endringen fra 50
til 40 passeringer, som er en oppfordring vi kommer med, og som
vi kanskje hadde håpet at Stortinget kunne blitt med på, og lokalpolitikerne
kunne tatt tak i, må det ses som en helhet og ikke isolert. Lavere
rentesats ved å bruke markedsrente, som Stortinget er med og støtter,
vil gi lavere bomsatser – noe som igjen faktisk kan gi økt trafikk,
som igjen kan gi økte inntekter. Det er slik, som min kollega Stordalen
var inne på i stad, at modellene ikke er statiske. På E16 var ministeren
for ikke så lenge siden og fjernet en bom fem år før tiden. På E6
nordover forbi Gardermoen og oppover kommer bommene til å bli fjernet før
tiden. Trafikkmodellene som har blitt brukt, har ikke akkurat vært
så veldig nøyaktige, så det er feil å påstå at det vil bli økt kostnad
for noen andre. Det er en påstand som må modifiseres.
Jeg har lyst til å si at logikken
som vi blir utfordret på her, hvorfor vi sier 40, faktisk er enkel.
Hvis man pendler hver dag til jobb – får inntekt ved å reise og
kjøre med bil, og en utgift for å komme til jobben – betaler man bompenger.
Men i helgene – når man skal på fritidsaktiviteter, fotballkamp
eller håndballkamp med barn og familie, besøke tante, dra i bursdag
e.l. – synes vi det er urimelig at man i tillegg skal bli belastet
for en bompassering, når man skal på weekendtur. Det går også ut
over – som jeg vil si samferdselsministeren har påpekt flere ganger
– dem som har dårlig råd. Det kan faktisk gå ut over aktiviteten
og fritidstilbudet i helgene. Det er ganske dyrt å drive med fritidsaktiviteter,
det er dyrt å ha barn. Vi ser en logikk i at når man har betalt
for 40 passeringer, skulle det være nok. Derfor vil vi ha en liten
justering på taket.
At det blir en så stor debatt av
en så liten justering, er det ikke Fremskrittspartiet som har lagt
opp til nå. Vi blir beskyldt for å legge opp til at det skal bli
en stor sak og mye spill fram og tilbake. Vi har en diskret liten merknad
som vi synes det hadde vært fint om Stortinget kunne vært med og
støttet. Vi registrerer at det er stor motstand mot å gi folk flest
en litt bedre hverdag, og det får vi bare ta med oss inn i neste
sak – for vi får flere slike saker til behandling.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:55:26 ] : Når Senterpartiet
inviterer til debatt om bompenger og viser sin populisme, er det
naturlig at en svarer. At Arbeiderpartiet så blir sure fordi temaet
kom opp og Fremskrittspartiet viser hva som er primærpolitikken,
men også sier hva som er kompromissene, burde ikke overraske.
Fremskrittspartiet gikk til valg
på å kutte bompenger. Alle de andre partiene i denne salen har gått
til valg på å øke bompengene. Kompromisset er lavere bompenger,
men ikke fjerning av bompenger. Derfor sitter Fremskrittspartiet
godt og trygt i regjering – fordi vi får en retning som vi er fornøyd
med, selv om vi ikke oppnår alt. Men sånn er det med alle partier.
Det som er gleden, er at det bygges vanvittig mye mer vei, i alle
fall vanvittig mye mer vei enn det den rød-grønne regjeringen, med
et sterkt SV, ville tillatt, og det er en enda bedre grunn til at
Fremskrittspartiet fortsatt skal sitte i regjering.
Det interessante her er at de som
kritiserer at vi ikke har fjernet alle bompengene, og mener at det
er dobbeltspill, ikke anerkjenner at regjeringen faktisk har foreslått
å kutte i bompengene – at det i statsbudsjettet ligger et forslag
til kutt på over en halv milliard kroner, som de rød-grønne partiene
er imot skal gjennomføres. Det er da dette blir litt den glade parodi,
spesielt for folk som sitter på galleriet og tror at partiene argumenterer for
det de er for, og imot det de er imot. Istedenfor driver Arbeiderpartiet
med en revisorpolitikk, der de selv knapt sier hva de mener, men
er veldig opptatt av hva Fremskrittspartiet mener, og ikke vil anerkjenne
at Fremskrittspartiet også har inngått kompromiss. Det sto allerede
i Sundvolden-erklæringen at bompengeandelen skal ned, det sto ikke
at den skal vekk. Vi gjennomfører derfor regjeringens politikk.
Vi kommer til å fortsette å jobbe sånn, jobbe for det vi er for,
og så står vi bak de kompromissene som regjeringen gjennomfører.
Jeg synes likevel det er interessant
for alle dem som følger denne debatten og lurer på hva et alternativ
ville gjort her. Da ser vi altså at SV har gått knallhardt på banen
mot de fleste store og viktige veiprosjektene ute i Distrikts-Norge
fordi – skrekk og gru – folk kan komme til å kjøre bil på dem! Denne
regjeringen har sagt at gode veier i distriktene er viktig, og jeg
er veldig glad for at Venstre har den tilnærmingen at det ikke er
dårlige veier som skal redde miljøet, men utslippsfrie biler. Da
drar vi også lasset veldig godt sammen.
Jeg håper at representanten Myrli
vil sette seg ned og lese litt i stortingsreferatene fra forrige
stortingsperiode, for der vil han finne at hans daværende kollega
i transportkomiteen representanten Juvik i innlegg etter innlegg
lovet at Arbeiderpartiet ville støtte ethvert bompengekutt som regjeringen
foreslo. Det var ingen forbehold, og det var ingen tvil. Nå sier
representanten Myrli at Arbeiderpartiet ikke vil være med og kutte
bompenger. Vel, det er lov å endre mening – det har Arbeiderpartiet
gjort i sak etter sak, selv uten å måtte kompromisse med andre partier
– men det er ikke lov å benekte fortiden sin. At Arbeiderpartiet
i forrige stortingsperiode var for å kutte bompenger, men likevel
ikke støttet det, er et unektelig faktum.
Morten Stordalen (FrP) [11:58:46 ] : Det er interessant når
representanten Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet mener at Fremskrittspartiet
skaper mye spill og stor debatt om et passeringstak. Nei, Fremskrittspartiet
er faktisk opptatt av folk flest, også av folk i Nordhordland, og
opptatt av alle bilister, av å gjøre det enklere å kunne moderere
litt, fordi vi har mulighet til å justere. Det er Arbeiderpartiet
som gjør et stort nummer av det, som mener det er et problem at
noen kunne få en gratis passering. Det er tydelig språk – da vet
vi at for Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å gjøre det rimeligere. Det
er uaktuelt, for det er viljen det står på. Men det er spesielt
når Arbeiderpartiet for et par år siden kunne bli med på en merknad
om markedsrente i stedet for beregningsteknisk rente. Det tok noen
tiår før Arbeiderpartiet forsto at det kunne være lurt fordi man
lokalpolitisk kunne legge til rette for det og bilisten fikk det
billigere. Men det er mulig at Arbeiderpartiet vil gå tilbake på
det også, for da kan man gjøre det dyrere, og det er jo det som
er budskapet her i dag.
Vi er vitne til ganske mye dobbeltkommunikasjon, men
ikke fra Fremskrittspartiet, for vi har vært ærlige om det. Nei,
vi har ikke fått fjernet så mange bompenger som vi ville, men takket
være denne regjeringen og samarbeidspartiene har i hvert fall ikke
bompengeandelen i prosjektene økt. Tvert om er det den statlige
andelen som går opp. Hver dag kommer jeg til å jobbe for at det skal
bli billigere, gunstigere og lettere for bilisten, ikke vanskeligere.
Arbeiderpartiet har plassert seg tydelig, Senterpartiet også, og
ikke minst SV på laget skal gjøre det dyrere. Tenk om man skulle
gjort det billigere – det skulle tatt seg ut!
Helge Orten (H) [12:00:48 ] (komiteens leder):Jeg tenkte at
jeg måtte knytte noen kommentarer til dette prosjektet helt på tampen
av debatten. Det har blitt en stor bompengedebatt, og det er alltid
interessant og spennende. I utgangspunktet er dette et lokalt forankret
og i hovedsak fylkeskommunalt veiprosjekt, som fylkeskommunen, omliggende
kommuner og næringslivet ønsker gjennomført. Det er det vi prøver
å legge til rette for med denne bompengeproposisjonen her i dag, og
det som har blitt en stor debatt, skulle en kanskje tro var en relativt
kurant sak.
Jeg stusser litt over noen av de
innvendingene som kommer, bl.a. fra representanten Myrvold og Senterpartiet.
Hvis det var sånn at en ønsket at dette ikke skulle være fylkeskommunale
veier, så måtte en ikke ha lagt til rette for den forvaltningsreformen
som en selv satt med ansvaret for i 2010, der disse veiene faktisk
ble flyttet fra riksveistatus til fylkesveistatus. Hvis en ønsket
større statlige bidrag inn i dette prosjektet, ville løsningen være
en annen klassifisering av disse veiene.
Når det gjelder passeringstak, vil
jeg si til representanten Myrli at når vi nå i en merknad legger
til rette for – selv om det ikke får flertall – at hvis det er
lokalt ønske om det, kan en sette passeringstaket noe lavere, ja
da må en ikke se på det som en trussel. Det er jo en mulighet – det
er en mulighet for lokale myndigheter, hvis de finner rom for det
innenfor denne pakka, til å gjøre pakka bedre for dem som bruker
veiene mye. Det kan umulig være et stort problem hvis det er rom
for det finansieringsmessig, hvis det er lokalt ønske om det, og
hvis det er noe som lokale myndigheter ønsker å bringe på banen.
Og så er det den evige diskusjonen
om bompenger: Vi har for fem–seks måneder siden behandlet Nasjonal transportplan
i Stortinget. I Nasjonal transportplan legger vi til rette for hva
vi skal gjøre de neste tolv årene innenfor transportsektoren, riktignok
primært på riksveinettet. I det legger vi også føringene for bompengeandelen
i de forskjellige prosjektene framover. Vi legger til rette for
en bruk av bompenger – som representantene fra Fremskrittspartiet
også påpeker – som det er et flertall i Stortinget for å bruke som
finansieringskilde i denne typen prosjekter. Det er ikke noen stor
uenighet om det, selv om det i denne debatten kanskje høres sånn
ut. Jeg tror iallfall vi som stemmer for disse bompengeproposisjonene,
ikke skal late som om det er en annen holdning til dette i Stortinget
enn det det egentlig er. Når det bare er fem–seks måneder siden
vi vedtok Nasjonal transportplan, vil vi også måtte følge den opp.
Og det som er det interessante i Nasjonal transportplan, er det
statsråden peker på, at vi legger inn virkemidler for nettopp å
redusere takstene – det er viktig – men vi legger også opp til en
statlig medfinansiering i NTP som gjør at den relative andelen av
bompenger vil bli mindre framover, og ikke større.
Sverre Myrli (A) [12:03:59 ] : Den store saken i dag er at
vi vedtar en pakke for opprusting av vei og trafikale forhold i
Nordhordland – etterlengtede tiltak som kommunepolitikere og fylkespolitikere
har gått i bresjen for. Det er den store saken. Om det skal være
et tak på 40 eller 50 passeringer i måneden, er ingen stor sak. Det
var det som var hele poenget mitt, og som jeg også har registrert
fra øvrige talere i opposisjonen.
Det var Tor André Johnsen som gjorde
det til en stor sak, og som startet ballet i dag. Han sa at de hadde
prøvd å få aksept i komiteen for at passeringstaket skulle kunne
settes til 40. Jeg tror ingen her er imot det hvis en lokalt ønsker
det. Om lokale myndigheter, Statens vegvesen og departementet synes
det er en god idé, så kjære vene, sett i gang! Men det er uryddig
å komme med det nå når det i avtalen – i pakken som inneholder masse elementer
– er framforhandlet at taket skal være på 50. Det er poenget mitt.
Og det står i proposisjonen fra regjeringen, som ble lagt fram i
august – for tre måneder siden. Hva som har skjedd på de tre månedene
som nå gjør at Høyre og Fremskrittspartiet lager dette til den store
saken i Stortinget, er det ingen som har gitt noe svar på. Det er
synd at det blir stående igjen som den store saken fra diskusjonen
om Nordhordlandspakken, for dette er virkelig ingen stor sak.
Samferdselsministeren sa at jeg
hadde sagt at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å kutte bompenger.
Det har jeg aldri sagt – overhodet ikke. Men jeg sa at jeg aldri har
stått og lovt at det skal bli lavere bompenger. Men hvis samferdselsministeren
kommer med en bompengeproposisjon til Stortinget, hvor han foreslår
å øke den statlige andelen og å senke bompengeandelen, er jeg ganske
sikker på at han kommer til å få flertall i Stortinget for det.
Det hadde vært riktig i disse sakene om regjeringen og samferdselsministeren
økte den statlige andelen – hvis det er det som er regjeringens
politikk. Jeg er rimelig sikker på at Stortinget kommer til å slutte
seg til at man øker den statlige andelen og går ned på bompengeandelen.
Så bare for å presisere til slutt:
Vi støtter den framforhandlede avtalen som ligger til grunn for
Nordhordlandspakken. Det er detaljert og godt beskrevet i proposisjonen
at dette er behandlet i mange omganger både i aktuelle kommuner
og i Hordaland fylkeskommune. Det er behandlet og gått gjennom i
Statens vegvesen og i Samferdselsdepartementet, og regjeringen har
godkjent det og lagt det fram for Stortinget. Det er det vi støtter.
Hvis regjeringen hadde ment at det skulle endres på avtalen, så
burde den ha foreslått det i proposisjonen til Stortinget. Det var
poenget mitt.
Ivar Odnes (Sp) [12:07:20 ] : Det vi pratar om no, er eit prosjekt
som er til stor glede for mange i Nordhordlands-regionen. Det har
vore jobba lenge med det, slik det har vore sagt her. Dette vil
styrkja framkoma, og det vil skapa større trafikksikkerheit for
dei som trafikkerer desse strekningane.
Det er bra at direktoratet og departementet
har gjeve ei så rask behandling av bompengeproposisjonen at vi har
fått han lagd fram no, og at vi får framdrift i utbygginga.
Det er litt spesielt å verta hengt
ut som populist i bompengedebatten i denne salen, av eit Framstegsparti som
stadig vekk går til val på å fjerna bompengestasjonane. Vi er gjerne
med og diskuterer andre alternative finansieringsordningar, viss
regjeringa og Framstegspartiet legg fram det. Men så langt har vi
ikkje sett det på bordet.
Det var, som representanten Myrli
sa, representanten Johnsen som tok opp bompengediskusjonen her tidlegare.
Vi er ute etter å diskutera saka som vi har på bordet her i dag.
Vi er ute etter å finna, og vera med og støtta opp om, dei løysingane
som nokon lokalt og regionalt har funne, for at dei skal kunna ha
den framdrifta på prosjektet som det no er lagt til rette for. Difor
har vi sagt at vi støttar løysinga som no er lokalt og regionalt lagd
fram for oss, og som er lagd fram frå Høgre–Framstegsparti-regjeringa.
Vi er gjerne med og diskuterer andre
løysingar, for dette er i stor grad eit fylkesvegprosjekt – vi har
òg ei sak seinare i dag som er eit fylkesvegprosjekt – og det er
ein grunn til at våre fylkeskommunar må gå til det skrittet å innføra
bompengar for å få framdrift på sine prosjekt. Det er rett og slett
for liten pott til fylkesvegprogramma rundt om til at dei skal kunna
greia å finansiera dette på ein annan måte. Så Senterpartiet støttar
opp om det forslaget som har vorte lagt fram her i dag, og håpar
at vi no får framdrift på prosjektet – og ynskjer lykke til til
regionen.
Arne Nævra (SV) [12:10:00 ] : Jeg hadde egentlig tenkt å gå
i kantina og ta en matbit, men så var det dette med Fremskrittspartiets
beskyldninger mot SV – eller, for så vidt, litt harselering over
SVs politikk – og det kan jeg ikke la gå helt ukommentert hen. Fremskrittspartiet tillegger
SV meninger de ønsker at SV skal ha, som de kan hakke på oss for
etterpå. De sier at SV ikke er noe veiparti for distriktene. SV
er nettopp et veiparti for distriktene, men vi er ikke for de store
prestisjeprosjektene, f.eks. fire felt til Hønefoss parallelt med
en jernbane. Det er ulogisk for oss. Det er fullstendig galskap,
synes vi. Men vi gir 350 mill. kr mer enn regjeringen til utredning,
rasutbedring og rassikring av fylkesveier. Vi ønsker mer satsing
på fylkesveiene – 600 mill. kr mer til gang- og sykkelveier, både
på riksveier og på fylkesveier. Det er der vi satser. Statsråden
nærmest harselerte over at SV var imot veiene i distriktene, han
sa faktisk det. Det er akkurat det motsatte som er tilfellet.
Ellers må jeg innrømme med en viss
stolthet at SV er et jernbaneparti og ikke et parti for disse firefelts
prestisjeprosjektene. Vi gir nesten 2 mrd. kr mer til jernbanen i
vårt alternative budsjett. Men som salen har lagt merke til, vil
SV selvfølgelig støtte den pakken som er lagt fram. Det skulle bare
mangle – det er veldig mye bra i den pakken. Jeg ønsker Nordhordland
lykke til videre med gjennomføringen av pakken.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:12:19 ] : Jeg tenker vi skal
være glad for at vi er enige om det prosjektet som vi egentlig diskuterer.
Men det er greit at vi rydder opp i en del uklarheter, slik at vi
slipper å bruke fire år på å diskutere bompenger.
La meg først nevne representanten
Myrli, som på talerstolen her sa han vil støtte økt statlig andel
hvis regjeringen foreslår det. Jeg tror det var rett forstått –
det ristes i hvert fall ikke på hodet. Da er det litt rart at når
regjeringen foreslår å bevilge penger til økt statlig andel, stemmer
Arbeiderpartiet imot. På side 106 i Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, som de selv framla, som de selv har redigert og trykket,
står det at de vil kutte de 500 – og litt mer – mill. kr som regjeringen
foreslår å bruke for å kutte bompenger. Det er litt rart å høre
i denne salen at Arbeiderpartiet er for og vil støtte alle regjeringens
forslag om bompengekutt, når de tar vekk pengene til å kutte bompenger
når de legger fram sine egne budsjetter. Det er for meg et ganske
klart tegn på at en sier én ting, men gjør noe helt annet. Vi har
påpekt gang på gang at det er litt rart at Arbeiderpartiet kritiserer
og ønsker et gitt resultat, men selv er imot å være med og prioritere
midler for å oppnå det resultatet. Det samme opplevde jeg da representanten
Trettebergstuen stilte meg skriftlig spørsmål om når vi skal kutte
bompenger på rv. 3/rv. 25, mens en selv er imot å bruke penger på
å kutte de bompengene. Da er det egentlig bedre at Arbeiderpartiet
er ærlig hele veien og sier at de ønsker å opprettholde bompengenivået
og ønsker i sitt statsbudsjett å øke bompengenivået. Det er et fair
standpunkt.
Populisme: Ja, det er populisme
å love ting – som en ikke har tenkt å gjennomføre – bare fordi en
vet at velgerne synes det er populært der og da. Kritikken mot Senterpartiet
er at Senterpartiet går rundt og gir inntrykk av at de skal kutte
bompenger, mens de faktisk ikke er med og støtter bompengekuttene.
Det er populisme. Det at Fremskrittspartiet kjemper for bompengekutt,
men ikke får flertall for sine forslag, er noe helt annet enn populisme.
Det er demokrati og stortingsflertallets vedtak.
Til slutt: SV gir inntrykk av at
de er et parti for vei i distriktene. Men i det alternative statsbudsjettet
som SV har framlagt, trykket og delt ut på egen hånd, er det over 5 mrd. kr
i kutt i veiprosjekter. Og tro meg – det er ikke penger som kun
skal gå til å bygge motorvei til Hønefoss. Det gjelder veistrekninger
rundt omkring i landet, Arendal–Tvedestrand, i Bamble – i Distrikts-Norge
– på Helgeland og lignende steder. Det er der de pengene må bli tatt
fra. Hvis ikke er det imaginære prosjekter som ennå ikke er blitt
startet opp, men som heller ikke har fått penger i dagens budsjett.
Da går det heller ikke an å kutte i de midlene.
Det er bra at også SV er glad i
rassikring. Det er også dagens regjering. Vi er glad i fylkesveier,
og derfor har vi økt bevilgningene til dem. Vi er glad i å vedlikeholde den
infrastrukturen som vi allerede har, men vi må også bygge nytt,
med god kapasitet. Det betyr gode veier mellom byene, og de ligger
i distriktene.
Presidenten: Representanten
Tor André Johnsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Tor André Johnsen (FrP) [12:15:35 ] : Jeg må kommentere litt
av det som kommer fra representanten Myrli her. Jeg er også overrasket
over at det ble en så stor sak av noen små justeringer på et passeringstak, med
forutsetning om lokal enighet, og at det ble viet mye tid i denne
debatten. Sverre Myrli påpeker at det er ikke noen stor sak. Det
er det hyggelig å høre. Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet
innrømmer det, og da lurer jeg litt på hvorfor de ikke kunne støtte
oss i merknaden.
Så til påstanden om at dette er
uryddig: Det er absolutt ikke uryddig av oss i Fremskrittspartiet
og Høyre å komme med en merknad om at hvis det er lokalpolitisk ønske
eller enighet om det, så oppfordrer vi til at de kanskje skal se
på passeringstaket. Det er akkurat det samme prinsippet som vi har
fått innarbeidet når det gjelder markedsrente. Da vil det si at
det også er uryddig, og det er Arbeiderpartiet med på. Det har vi
hatt enstemmige vedtak om i denne perioden og i forrige periode.
Det er ikke noe mer uryddig enn det.
Presidenten: Representanten
Sverre Myrli har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [12:16:46 ] : Ja, samferdselsministeren hørte
riktig, og jeg tror jeg snakker på vegne av et stort flertall i
Stortinget når jeg sier at hvis han kommer til Stortinget med bompengeproposisjoner
og han i de proposisjonene legger opp til økt statlig andel, så
er jeg rimelig sikker på at han kommer til å få flertall for det.
Men det vi ikke er for, er å lage en tungvint kompensasjonsordning
– 500 mill. kr har regjeringen foreslått for neste år – hvor vi
først skal vedta en høy bompengeandel, og så skal vi reise rundt
i landet og strø penger på bompengeprosjekter, noen få midler. 500 mill. kr
til alle landets bompengeprosjekter er en dråpe i havet. Vi er imot
å etablere slike tungvinte ordninger.
Det samferdselsministeren bør gjøre,
er å komme til Stortinget og øke den statlige andelen i det enkelte
bompengeprosjektet. Da får vi en real og ordentlig diskusjon om
bompengenivået, og jeg er rimelig sikker på at han kommer til å
få flertall for det han foreslår i Stortinget.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:18:01 ] : Vi hadde en real
diskusjon om bompengenivåene da Nasjonal transportplan ble behandlet
her for fem måneder siden. Da la regjeringen, sammen med Venstre
og Kristelig Folkeparti, opp til at vi skulle redusere bomtakstene i
eksisterende prosjekt, slik at det ikke er bare de nye prosjektene
som kommer nå, som skal få en fordel, men også de prosjektene som
er blitt vedtatt tidligere, for det kan ikke være slik at vi synes
det er bra med høye bompenger på E6 gjennom Hedmark, mens vi skal
ha lavere bompengetakster på E39 Stavanger–Kristiansand. Vi ønsker
å tilrettelegge for at vi skal få et mer rettferdig bompengenivå
på alle prosjekt, og der lå faktisk 6 mrd. kr. Det er ikke småpenger.
De vedtakene som Stortinget har gjort, og som regjeringen har fått flertall
for, betyr rundt 12 mrd. kr mindre i bompenger for bilistene. Jeg
synes ikke det er småpenger, men det er åpenbart at Arbeiderpartiet
har en litt annen grense for hva bilistene skal måtte betale.
Nå betaler bilistene lavere bilrelaterte
avgifter enn da Arbeiderpartiet styrte. Det synes gjerne Arbeiderpartiet
er trist. I tillegg ville vi fått rundt 12 mrd. kr i ytterligere
reduksjon. Det er Arbeiderpartiet imot. Det er ikke en byråkratisk
og tungvint ordning. Denne ordningen er lett etablert allerede,
så det er egentlig bare å sørge for at pengene kommer, så fordeles
de automatisk ut. Hadde det vært slik at det krevde store byråkratiske
ressurser, kunne jeg vært enig med representanten Myrli, men det er
ikke tilfellet. Da er den eneste gjenværende forklaringen at Arbeiderpartiet
ikke har lyst til å bruke penger på å redusere bomtakster, men de
gir inntrykk av at de ville støttet det hvis det gjaldt nye prosjekter.
Men de er blitt avslørt. Når de ikke er villig til å finansiere
det som allerede ligger på bordet, er det ingen grunn til å tro
at Arbeiderpartiet ville vært med og finansiert nye kutt. Men for
rettferdigheten til alle bilister i hele landet som betaler bompenger,
vil jeg oppfordre Arbeiderpartiet til å revurdere sin motstand mot
bompengekutt og støtte det forslaget som det nå er flertall for
mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik at en
kan redusere takstene rundt omkring i landet.
Det er dyrt å kjøre bil. Det burde
vært billigere, for bilen gir mobilitet. Vi skal bygge ut god kollektiv-
og jernbaneinfrastruktur i tillegg, slik at flere kan velge de løsningene
der det egner seg bedre, men å straffe bilistene i distriktene er
urimelig. Det er ofte de som blir straffet, for det er der vi nå
trenger å bygge ut kapasitet for å redusere avstander i vårt langstrakte
land.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.