Trond Giske (A) [10:06:05]: Jeg takker for svaret, selv om jeg ikke er sikker på om jeg egentlig fikk svar på spørsmålet om hvordan et kutt i dagpenger, det å gjøre arbeidsløse fattigere, bidrar til å få flere i jobb.

En av de største oppgavene vi har, er nettopp å få flere i jobb og færre på trygd. Arbeiderpartiet har fremmet mange forslag til løsninger: lønnstilskudd til arbeidsgivere som gir ledige en sjanse, en kompetansereform som gjør at flere kan omskolere seg til nye jobber, øke, ikke kutte, norskopplæringen for innvandrere som skal ut i arbeidslivet, læreplasser som kan hjelpe de 15 000 som hvert år ikke fullfører videregående opplæring. Dessverre er det blitt nedstemt. I stedet har det vært kutt for dem som rammes – kutt i sluttvederlaget for eldre arbeidstakere, kutt i ordningen for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke, kutt i barnetillegget for uføre.

Det viser seg at uføre ble ikke friske av å få kuttet i barnetillegget og i støtteordningene sine. Antall unge uføre har tvert imot økt med 50 pst. under denne regjeringen. Mitt spørsmål er: Hvor vellykket synes finansministeren at virkningene av Fremskrittspartiet og Høyres kutt har vært?

Statsråd Siv Jensen [10:07:11]: La meg først få lov til å minne representanten Giske på hvem det var som tok initiativ til den uførereformen som denne regjeringen forbedret og justerte da vi la den frem for Stortinget. Det var den regjeringen Giske var medlem av for noen år siden.

Jeg er igjen helt enig i at målet må være å få flest mulig i jobb og færrest mulig på trygd. Da handler det igjen om – som jeg sa i sted – å sørge for å trygge arbeidsplasser, legge til rette for at det skapes flere, og at vi kvalifiserer flest mulig for å delta i arbeidsmarkedet. De tiltakene som jeg hører representanten Giske be om, er egentlig mer av det regjeringen allerede gjør. Det synes jeg er veldig bra. Det tyder på at Arbeiderpartiet egentlig er enig i hovedtrendene, i hovedretningene, i det budsjettet som ligger her. Det handler om å kvalifisere flere gjennom hele utdanningsløpet, det handler om å legge til rette for at færre dropper ut av skolen. Da må vi gjøre yrkesfagene mer relevante, vi må sørge for at det er et tilstrekkelig antall studieplasser – og vi må legge til rette for et næringsliv som skaper flere arbeidsplasser.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:08:23]: Den kanskje største forskjellen i samfunnet vårt er mellom dei som er innanfor, og dei som er utanfor arbeidslivet. Sidan Høgre og Framstegspartiet tok over regjeringsmakta, er talet på unge uføre gått i taket – ein auke på nesten 50 pst – utan at regjeringa har teke tak i problemet eller presentert løysingar. Tvert imot ser vi kutt til dei svakaste gruppene.

Kor mange vi greier å få inn i arbeidslivet, avgjer om vi vil klare å halde velferdsstaten ved lag framover. At unge mistar trua på framtida, blir ståande utanfor permanent, er ei krise ikkje berre for den det gjeld, men det er øydeleggjande for heile samfunnet.

Arbeidarpartiet vil ha ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk for å få fleire unge i arbeid og færre på trygd. Vi vil ha ein jobbgaranti for unge uføre. Under dagens regjering har arbeidsløysa vore vedvarande høg. No minkar delen som er i jobb, og delen unge på uføretrygd aukar dramatisk. Kan finansministeren vise til eitt nytt tiltak i dette statsbudsjettet som bøter på den utfordringa?

Statsråd Siv Jensen [10:09:29]: Igjen er jeg enig i at den store forskjellen i vårt samfunn går mellom dem som er innenfor arbeidslivet, og dem som er utenfor. Derfor handler hovedtrekkene i statsbudsjettet for neste år om arbeidsmarked. Det handler om å trygge de jobbene vi har, skape flere jobber og kvalifisere flere for å komme inn i arbeidslivet. Det er ualminnelig viktig, særlig i en tid da arbeidsmarkedet endrer seg og stiller stadig strengere krav til kvalifikasjoner og kompetanse. Da må vi legge til rette for at flest mulig er kvalifisert for å delta i det.

Så er jeg uenig i at regjeringen ikke har iverksatt mange tiltak for å ta vare på dem som faller utenfor – snarere tvert imot. Dette budsjettet bærer bud om en grunnleggende sosial profil, hvor vi verner dem som ikke har rygg til å bære de økonomiske utfordringene, gjennom gode ordninger. Vi sørger for at flest mulig nettopp skal kunne leve av egen inntekt ved å komme i jobb. Det blir den viktigste jobben for denne regjeringen fremover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:10:42]: Skatte- og avgiftspolitikken er en viktig del av fordelingspolitikken, og like sikkert som at det nærmer seg jul, er det at det kommer forslag om økte avgifter fra statsråd Siv Jensen. Mens de med de høyeste inntektene har fått mer enn 50 000 kr i skattelette med denne regjeringen, har folk flest opplevd avgiftsøkninger – avgiftsøkninger på el og på drivstoff og en flypassasjeravgift. Nesten 4 mrd. kr var avgiftsøkningene på i forrige periode. I dette statsbudsjettet ligger det nesten 0,5 mrd. kr til. Hvordan er statsråd Siv Jensens planer for den kommende fireårsperioden? Hvor mye skal avgiftene øke videre for å finansiere skattelettene til dem som har mest fra før?

Statsråd Siv Jensen [10:11:29]: Jeg tror representanten Gjelsvik bør få med seg hva som er hovedtrekkene i skatte- og avgiftspolitikken til denne regjeringen. Skatter og avgifter går samlet sett ned – ikke opp. Senterpartiet har selv fremmet et alternativt budsjett hvor de foreslår å skjerpe skattene med et ganske betydelig antall milliarder kroner. Det er ikke denne regjeringens politikk.

Også i statsbudsjettet for neste år fortsetter vi å redusere skattetrykket. Skattene går ned med ytterligere 3 mrd. kr. Det betyr at under denne regjeringen har det samlede skattetrykket gått ned med 26 mrd. kr. Profilen i dette er bra. En gjennomsnittsfamilie har under denne regjeringen fått lettelser på 10 000 kr. Man skal være en høyt gasjert stortingsrepresentant for å mene at det ikke monner i en familieøkonomi. Det er riktig at noen klima- og miljøavgifter har gått opp, men netto har skattebetalerne kommet godt ut av dette, og det er en politikk denne regjeringen har tenkt å fortsette med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:29]: Sjølv om forskjellane i Noreg er mindre enn i mange andre land, er Noreg det landet i heile OECD-området der forskjellane aukar aller mest. Finansministeren har tidlegare ved mange anledningar nekta for at forskjellane aukar i Noreg – trass i både at det står i statsbudsjettet, at SSB har dokumentert det, og at mange av hennar eigne partifeller og kollegaer i regjeringa har vedkjent seg at forskjellane faktisk aukar i dette landet.

I statsbudsjettet som er lagt fram no, fortset regjeringa denne prosessen, samtidig som kongen i trontalen heiste opp betydinga av eit samfunn med små forskjellar. Kan finansministeren seie litt om kva budsjettet for neste år vil bety? Vil forskjellane auke, eller vil forskjellane bli reduserte i Noreg det neste året med regjeringas opplegg?

Statsråd Siv Jensen [10:13:33]: Jeg tror jeg kan forsikre representanten Knag Fylkesnes om at regjeringen er helt enig i det kongen leste opp i Stortinget under trontalen. Det betyr at regjeringen er enig i at vi skal fortsette å ha et samfunn med små forskjeller. Det betyr at vi skal kvalifisere flest mulig for arbeidslivet, og at vi skal ha gode, trygge, rause velferdsordninger for dem som ikke kan delta.

En av konsekvensene av skattereformen handlet om utbyttetilpasninger som har gitt midlertidige utslag i de parametrene som måler ulikhet. Det betyr ikke at forskjellene øker kraftig i Norge. Vi har grunnleggende gode, skattefinansierte velferdsordninger. Det har vi tenkt å fortsette å ha, fordi det skaper trygghet for innbyggerne våre også i en tid da vi kommer til å måtte omstille oss til en helt annen type næringsstruktur fremover.

Trine Skei Grande (V) [10:14:31]: Også for Venstre er et samfunn med små forskjeller viktig. Men når vi skal prioritere hva som er det viktigste, og kjempe for det, handler det om kampen mot barnefattigdom – om alle de ungene som opplever å vokse opp uten de samme mulighetene som alle andre. Derfor har vi kjempet veldig for å satse på skole. Vi har også satset på gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier og lavere pris i barnehager for de familiene med dårlig råd. På alle disse statistikkene er det ikke bare inntekter som betyr noe, men manglende utgifter betyr også noe for utviklingen for de gruppene. Så spørsmålet mitt er: Er virkningene av å få ned utgiftene til de familiene med dårlig råd også virkningsfulle i kampen mot barnefattigdom, at man ikke bare fokuserer på inntektsdelen?

Statsråd Siv Jensen [10:15:30]: Mange av de tiltakene som representanten Skei Grande nå fremhevet, har regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti samarbeidet om å få på plass. Dette er vi enige om. Det har vært viktig å legge til rette for at barn som vokser opp i fattige familier, får muligheten til å gå i barnehage. Derfor er gratis kjernetid viktig. Derfor betyr det noe at de med lavest inntekt ikke må bruke mer enn 6 pst. av inntekten sin på å få barna i barnehage. Og det betyr noe at skolen skal være en arena for alle – tykk eller tynn lommebok. Derfor betyr det noe at vi satser på å bekjempe barnefattigdom gjennom en lang rekke ulike virkemidler, som gjør at barna – uavhengig av foreldrenes økonomi – føler seg inkludert og kan delta på ulike sosiale arenaer i skolesammenheng og i skolefritidssammenheng. Mye av dette har vi gjort i fellesskap, fordi det betyr noe for selvfølelsen til disse barna. Det er utrolig viktig, og det skaper et fundament for disse barna for å gå en tryggere oppvekst og fremtid i møte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:16:38]: Jeg vil fortsette sporet med at det er altfor mange barn som lever i lavinntektsfamilier. Dessverre har det vært en økning de siste årene. På mange måter er det to spor man må jobbe med. Det viktigste er å sikre at foreldrene kan ha en jobb å gå til, at de kan klare å livnære seg selv. Det er det desidert viktigste. Så vet vi at det er noen som ikke kan jobbe, som ikke vil klare å komme ut i jobb, eller at det vil ta en stund før de kommer ut i jobb. Da er det også viktig å jobbe med tilbud til de barna som i dag vokser opp i en fattig familie. Vi har vært opptatt av å sikre at de har et aktivitetstilbud. Ingenting er mer isolerende enn at man ikke kan delta i idrett eller andre aktiviteter som alle vennene dine gjør, eller at man ikke kan delta i ferietilbud. I de siste budsjettene har vi styrket den satsingen ganske kraftig. Men vi vet likevel at i sommer var det mange som sto i kø, og som ikke kom på ferie. Vi har en visjon om at alle barn fortjener et ferietilbud – aller helst at foreldrene betaler, men hvis ikke skal de kunne få det f.eks. gjennom en frivillig organisasjon. Deler finansministeren den visjonen?

Statsråd Siv Jensen [10:17:43]: Jeg er veldig enig i at vi skal ha gode ordninger som sørger for at barn får likest mulig muligheter når de vokser opp. Det har Kristelig Folkeparti vært enig med regjeringspartiene om. Jeg har også lyst til å minne om i debatten om barnefattigdom at hovedandelen av barn som vokser opp i fattige familier i dag, har minoritetsbakgrunn. Derfor er det ualminnelig viktig at vi i tiden som kommer, evner å legge til rette for bedre integrering, for at flere med minoritetsbakgrunn kommer i arbeid, for at begge foreldrene er i arbeid. Den beste måten å redusere barnefattigdom på er å sørge for at foreldrene har en inntekt som gjør at de kan forsørge barna sine. Derfor må vi fremover jobbe mye mer med å legge til rette for å kvalifisere mennesker med minoritetsbakgrunn for yrkeslivet. Det handler om norskopplæring, og det handler om deltakelse og inkludering i arbeidsmarkedet. Det er altfor mange som har gått altfor lenge uten å være en del av arbeidslivet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:21:26]: Det er noe forunderlig å høre på finansminister Siv Jensen, for i valgkampen lovet hun f.eks. store skattekutt for dem som skulle bo i sin egen bolig, men når vi leser statsbudsjettet, står det at man har et nytt system for innføring av eiendomsskatt. Finansminister Siv Jensen lovet ikke noen skatteskjerpelser til dem som må bo utenfor egen bolig, men det blir innført.

Hun sier at det har gått ut på dato. Bare i min egen hjemkommune, Stange, kommer det nå en ny brakkerigg, 200 arbeidere skal bo på en brakkerigg. Det er mange som har et praktisk arbeid og må reise langt på jobb, må bo utenfor hjemmet, har to husholdninger og har ekstra kostnader med det. Det er lett for Siv Jensen å si at det har gått ut på dato, for hun lever i en annen virkelighet. Mange lever i en praktisk hverdag, en praktisk virkelighet der en må reise langt for å få seg arbeid. Hva er galt med det, og hvorfor er det den gruppen av befolkningen – de som må reise langt, de som har de ulempene – som får mer skatt?

Statsråd Siv Jensen [10:22:15]: Som jeg sa, er det ingenting galt med å være pendler, snarere tvert imot. Det er viktig at folk er villig til å flytte på seg for å skaffe seg arbeid. Jeg er veldig glad for at veldig mange gjør det. Men dette er i realiteten ikke et fradrag for å pendle. Dette er et fradrag fra 1927, og det handler i all hovedsak om å få fradrag for å dra hjem til et sted der en har kokemuligheter og tilbereder mat. Det er noe de aller fleste av oss gjør hver eneste dag, uavhengig av hva slags arbeidssituasjon vi er i. Er en ikke i en situasjon hvor en har kokemuligheter, enten på hybelen eller hjemme, får en også fradraget. Det mener jeg høres rimelig og greit ut.

Jeg har også lyst til å minne representanten Slagsvold Vedum om at den gruppen som i all hovedsak bruker dette fradraget mest, er folk på det sentrale Østlandet og mennesker som ikke er bosatt i Norge. Det er mange grunner til å gjøre endringer i dette og frigjøre disse pengene, slik at vi kan gi lettelser til hele befolkningen i stedet.

Statsråd Siv Jensen [10:24:52]: Jeg er helt uenig i påstanden om at denne regjeringen er i ferd med å forlate hovedmålet om å ta hele landet i bruk. Hvor i all verden har representanten det fra? Det er snarere tvert imot slik at det å ha et godt og konkurransedyktig skattesystem kommer næringslivet i hele landet til gode. Det at vi gjeninnfører og forbedrer ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er definitivt et tiltak som kommer distriktsarbeidsplassene til gode. Det at vi nå foreslår å fjerne eiendomsskatten på maskiner, er også et utrolig viktig virkemiddel, som jeg er spent på om Senterpartiet kommer til å støtte i sitt alternative budsjett. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å trygge distriktsarbeidsplassene i dette landet. Det at vi fortsetter å bygge ut infrastrukturen over hele landet, betyr noe for fremkommeligheten og avstanden til markeder, det at vi satser på utdanning, på forskning, legger til rette gjennom gode virkemidler i næringspolitikken – summen av dette gjør at vi legger til rette for at bedriftene kan være over hele landet, og at folk dermed kan bo over hele landet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:25:58]: Nei, det stemmer ikkje at det skatteopplegget som regjeringa har i dag, bidrar til å ta heile landet i bruk. Berre ta dei kutta som regjeringa har gjort i formuesskatten: Kvar er det formuane i dette landet er? Dei er ikkje spreidde jamt utover heile landet, men dei har hopa seg opp i nokre få regionar, spesielt i den regionen vi er i akkurat no, og i delar av Vestlandet. Dersom skatteopplegget skulle bidra til å ta heile landet i bruk, ville ein ha lagt opp til heilt andre typar rammer. Kva er det regjeringa har gjort? Jau, ho fører ein fiskeripolitikk der det ikkje er dei fiskeristerke kommunane som er tilgodesett, og ein fører ein landbrukspolitikk der det absolutt ikkje er heile landet som blir tatt i bruk. Ein har ein næringspolitikk der ein kuttar i dei verkemidlane som ein har dokumentert er veldig gode for å ta heile landet i bruk. Ein kuttar kraftig i dei – 300 mill. kr berre i år. I tillegg kjem kutta ved halvering når det gjeld breiband, hamner og regionale utviklingsmidlar. Spørsmålet mitt er: Kva er grunnen til at regjeringa er så opptatt av å skjerme dei aller rikaste i dette landet, og slik absolutt ikkje ta i bruk heile landet, ved å kutte i alle dei verkemidlane vi har?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:27:09]: Det var distriktspolitikk, var det ikkje det?

Statsråd Siv Jensen [10:27:11]: Det er en ærlig sak at SV ønsker å skjerpe skatten for dem som ønsker å skape arbeidsplasser i dette landet. Jeg er uenig i det. Det er en bred enighet i dette hus, i Stortinget, om at vi skal fortsette å redusere skatten på arbeidende kapital. Det har regjeringen fulgt opp i statsbudsjettet for neste år. I tillegg har vi foreslått forbedringer for distriktsarbeidsplassene gjennom å foreslå å fjerne eiendomsskatten på maskiner og utstyr. Vi har gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, vi har redusert det samlede skattetrykket med over 3 mrd. kr, og profilen i dette betyr at om lag halvparten av lettelsene til denne regjeringen går til husholdninger som har inntekter på 600 000 kr eller mindre. Men igjen: Det er en helt ærlig sak at SV går til kamp mot lavere skatter og vil skjerpe dem. Det betyr i realiteten at det blir vanskeligere å skape nye arbeidsplasser i privat sektor, og det er forutsetningen for at flere skal komme i jobb, og færre være på trygd.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:28:20]: Tilbake til spørsmålet som gjelder pendlere: Nok en gang merket jeg meg at statsråd Siv Jensen skyver utenlandske arbeidstakere foran seg. Fremskrittspartiet har vært en av de fremste forkjemperne for uregulert arbeidsinnvandring, som har ført til press på lønns- og arbeidsvilkår, ikke minst i praktiske yrker. Nå skal en i tillegg – med bakgrunn i det – ta fra norske arbeidstakere fradrag for kost og losji. Ifølge skatteetaten er fire av fem av dem som får dette fradraget, norske arbeidstakere. Det er slitere, de som har bygd landet. Hvorfor i all verden skal en ta fra dem denne rettigheten?

Statsråd Siv Jensen [10:28:59]: Som jeg svarte på spørsmålet fra representanten Slagsvold Vedum, er regjeringens hovedbegrunnelse for å fjerne fradraget for å dra hjem og spise mat at det er bedre å bruke de pengene på å gi skattelette til alle. Jeg ser ingen god grunn til at de skattebetalerne som ikke får dette fradraget, som drar hjem og lager mat, skal subsidiere noen som ikke kan gjøre det i egen bolig, men på en hybel. Det viktige er at man har kokemuligheter. Da er formålet med dette fradraget gått ut. Det er mye bedre og mye mer treffsikker skattepolitikk å legge til rette for at skattetrykket går ned for alle husholdningene. Derfor har regjeringen foreslått å fjerne dette fradraget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:49]: Det å ha gode rettigheter for pendlere er ett av viktige tiltak for å sikre bosetting også i distriktene. Derfor må en sikre at helheten i det blir ivaretatt på en god måte.

Som flere har vært inne på i løpet av denne runden, er det flere tiltak som også er krevende i budsjettet, når en tenker på distriktene. Jeg vil spesielt ta opp kutt i bredbåndsmidler, for skal en få næringslivet til å blomstre rundt om i hele landet, noe som Siv Jensen er opptatt av, trenger en også bredbånd. Og skal en sikre at bosettingen opprettholdes, er også bredbånd en viktig nøkkel. Jeg vil gjerne bore litt mer i argumentasjonen til regjeringa om hvorfor det er viktig å kutte i bredbåndsmidlene. Potten er halvert, fra ca. 140 mill. kr til ca. 70 mill. kr. Er ikke den potten viktig for å utløse investeringer, for å sikre bredbånd til hele landet og for å sikre bosetting og næringsliv?

Statsråd Siv Jensen [10:30:48]: Jeg kan i hvert fall svare at jeg med spenning ser frem til de forhandlingene som snart skal finne sted mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om budsjettet. Jeg er helt sikker på at Kristelig Folkeparti har en godt gjennomtenkt liste over ting de ønsker å endre i budsjettet.

Men jeg har lyst til å si helt generelt – fordi enkelte av spørsmålene som kommer, får det til å høres ut som om budsjettet for 2018 er et kuttebudsjett – at utgangspunktet er et budsjett som vokser. Det er et budsjett hvor den positive utviklingen i norsk økonomi er grunnlaget. Nå peker pilene i riktig retning. Ledigheten går ned, veksten i økonomien går opp. Det har gitt oss et større handlingsrom til å legge til rette for flere arbeidsplasser for å trygge bærekraftige velferdsordninger. Utgangspunktet er altså fantastisk godt.

Så er det en helt ærlig sak at partiene i Stortinget har ulike prioriteringer. Det er i bunn og grunn det dette handler om – det handler om å prioritere. Det har regjeringen gjort, og det håper jeg selvfølgelig også at Kristelig Folkeparti gjør.

Nicholas Wilkinson (SV) [10:36:03]: Jeg merker meg at statsråden nå ikke garanterer at vår pasientinformasjon ikke fortsatt er på avveier. Det er ikke betryggende for oss i SV, og vi vil derfor sende brev til presidentskapet for å få statsråden til Stortinget for en skikkelig og grundig redegjørelse om dette.

Allerede i 2015, gjentatt i 2016, foreslo SV i Stortinget at regjeringen skulle foreslå tiltak for å redusere sårbarheten i IKT-systemene. Bent Høies parti, Høyre, stemte her i Stortinget ned disse forslagene. Jeg håper at statsråden nå ser klokheten i SVs forslag.

Vi har hatt rot med å involvere utenlandske aktører. Vi har hatt rot med eksterne firmaer og sensitiv personinformasjon. Eksperimentene med å sette ut store og viktige deler av vår infrastruktur uten skikkelig sikkerhet må ta slutt.

I møte med Helse Sør-Øst 15. september 2016 fattet Helse- og omsorgsdepartementet vedtak om å tillate finansiell leasing for de store IKT-systemene. Angrer statsråden nå på den beslutningen når han ser hvilket uføre denne politikken har ført oss ut i?

Statsråd Bent Høie [10:37:12]: Igjen blander representanten sammen to ulike saker. Den saken som representanten viste til sist, som handlet om den grunnleggende IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst, er etter at det ble oppdaget at en i den overgangsfasen som en var inne i, ikke klarte å ivareta disse spørsmålene på en god nok måte, satt i bero. Det tror jeg også representanten har fått med seg.

Når det gjelder spørsmålet som var utgangspunktet for representanten, nemlig tilgang som gis til medisinsk-teknisk utstyr, gjelder det stort sett alt medisinsk-teknisk utstyr i Norge og andre land, rett og slett fordi det ikke er mulig, som jeg var inne på, å drive moderne helsetjeneste i dag uten medisinsk-teknisk utstyr som er levert av utenlandske aktører. Disse må ha muligheten til å drive service og oppgradering av det utstyret. For at det arbeidet skal foregå på en sikker og trygg måte, er det selvfølgelig regler rundt det, men der er det også gitt et eget oppdrag til Direktoratet for e-helse, som snart også kommer med anbefalinger, og det er på mitt initiativ.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:29]: Det er på mange måtar same sak vi diskuterer, sjølv om ministeren prøver å seie at det er to ulike saker. Det handlar om personvern, det handlar om sikkerheita til ein tredjedel av Noregs befolknings mest sensitive data som har hamna på avvegar, og ein veit faktisk ikkje – viser rapporten frå PwC, bl.a. – om denne informasjonen har falle i hendene på dei som kan utnytte den informasjonen direkte overfor pasientane sine. Ein veit rett og slett ikkje. Dette sikkerheitsholet har kome på helseministerens vakt. Vi har ved tidlegare anledningar og gjennom kontrollkomiteen stilt ein serie spørsmål der ministeren har forsøkt å forklare at dette er noko som ein no skal begynne å ta kontroll over, og så kjem dette plutseleg igjen.

Det enkle spørsmålet er om ministeren har kontroll, eller om det no er ute av kontroll. Kan statsråden garantere at uvedkomande aktørar i andre land ikkje har tilgang til personsensitive opplysningar i Helse Sør-Aust?

Statsråd Bent Høie [10:39:38]: Igjen: I denne PwC-rapporten, som er den første saken som en refererer til, kommer det veldig tydelig fram at det er svært lite sannsynlig at det er pasientinformasjon på avveier. Det er også klart dokumentert i det undersøkelsesarbeidet som er gjort.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt utenlandske aktører har tilgang til pasientsensitiv informasjon, er svaret på det ja: Utenlandske aktører har tilgang til pasientsensitiv informasjon, fordi det ikke er mulig å drive en moderne helsetjeneste i dag uten at utenlandske aktører har tilgang til medisinsk-teknisk utstyr som også inneholder pasientsensitiv informasjon. Hvis en ikke hadde hatt mulighet til det, hadde vi ikke hatt mulighet til å drive en moderne helsetjeneste i Norge. Da hadde sykehusene våre blitt stengt i påvente av f.eks. vedlikehold, reparering av utstyr og oppgradering av datavare. Det hadde gått kraftig ut over pasienten. Det som er viktig, er at den tilgangen skjer på en kontrollert og sikker måte.

Ingvild Kjerkol (A) [10:40:53]: IT-skandalen i Helse Sør-Øst viser en sårbarhet som helseministeren må ta på største alvor. Helseministeren har i denne sal flere ganger tidligere gitt forsikringer om at han skal skaffe seg full oversikt og iverksette nødvendige tiltak for at de tilgangene som er gitt, og som ikke skulle vært gitt, skal opphøre. Nå kom det nye opplysninger denne uken, og det er fristende å spørre statsråden om han var kjent med de opplysningene. Så er det også fristende å spørre statsråden, helseministeren – når han viser til et oppdrag Direktoratet for e-helse skal få for å lage disse rammene, når vi vet at vi allerede står i kjømda til å gjøre nye, store kjøp i helseplattformen i Midt-Norge og situasjonen i Helse Sør-Øst ikke løses med den situasjonen man har nå – om han visste dette. Har han full oversikt, og mener man at det er tilstrekkelig, med de pågående prosessene, å sende et utredningsoppdrag til Direktoratet for e-helse?

Statsråd Bent Høie [10:41:56]: Utredningsoppdraget er sendt. Vi venter på leveringen. Stortinget ble informert før sommeren om at oppdraget er gitt. Det handler om den problemstillingen som representanten Wilkinson tok opp, nemlig knyttet til det at en er avhengig av å ha privat underleverandør til medisinsk-teknisk utstyr, og på hvilken måte den typen tilgang skal reguleres. Det pågår også et parallelt arbeid med denne problemstillingen, som også er aktuell for andre samfunnssektorer, i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. De vil også komme med sine anbefalinger. Nettopp fordi denne regjeringen tar denne typen spørsmål på største alvor, er det et omfattende arbeid som er igangsatt – som også er relatert til utkast til ny sikkerhetslov, som også er levert til Stortinget.

Spørsmålet knyttet til den grunnleggende infrastrukturen i Helse Sør-Øst er et arbeid som er stilt i bero i påvente av at Helse Sør-Øst nettopp skal avklare de spørsmålene før de velger hvilken vei de skal ta videre.

Kjersti Toppe (Sp) [10:43:10]: Det fremste kvalitetsmerket til det norske helsevesenet er at det er stor tillit i befolkninga, og det verste ein helseminister kan stå til ansvar for, er ei utvikling som gjer at denne tilliten vert riven ned. Når det norske folket no opplever at sensitiv pasientinformasjon kjem på avvegar, rokkar det sjølvsagt ved denne grunnleggjande tilliten. Denne saka er meir alvorleg enn det helseministeren forstår.

I Sverige har ein opplevd ein liknande IT-skandale med lekkasje av detaljopplysningar om svenske bruer, tunnelbane, veg og bane. Statsministeren i Sverige kalla dette eit havari. Det fekk betydelege politiske konsekvensar, to statsrådar måtte gå. Når vi no – igjen – opplever at opplysningar om sensitive pasientdata er på avvegar, trass i at mange i helsevesenet har tatt ansvar og gått frå stillinga si, er mitt spørsmål: Vil statsråden fortsetja med å skyva helseføretaka framfor seg? Eller kva vil han gjera for å sikra ein IKT- og infrastruktur i Noreg som det norske folket har tillit til?

Statsråd Bent Høie [10:44:17]: Jeg er helt enig med representanten i at det er helt avgjørende at befolkningen har tillit til at helsetjenesten forvalter deres pasientsensitive informasjon på en trygg og god måte, at det er klare regler for tilgang og klare systemer for kontroll av tilgang, og at dette overvåkes og passes på på en god måte, slik at eventuelle feil blir oppdaget. Men det er også viktig at ikke denne representanten, og andre representanter som har vært på talerstolen, legger til grunn at pasientsensitiv informasjon er på avveier. Jeg er ikke kjent med at pasientsensitiv informasjon er på avveier, men jeg er kjent med at i forbindelse med den store saken i Helse Sør-Øst, var det tilganger som ikke skulle ha vært der, og som jeg har fått informasjon om at nå er lukket. Jeg er kjent med at i denne konkrete saken som representanten Wilkinson tar opp, og som jeg ikke kjente før den ble offentlig i media, hadde det også vært en tilgang som ikke var i tråd med regelverket og som ble stoppet. Men det betyr ikke at pasientsensitiv informasjon er på avveier.

Ketil Kjenseth (V) [10:45:34]: Vi har vært igjennom en del runder med – for å si det slik – å avsløre sikkerhetskultur i ulike sektorer i Norge, og nå har vi kommet til helsesektoren.

Vann- og avløpsetaten i Oslo hadde en kode som var 0000 for innlogging, og den var godt kjent blant mange. Det virker som vi nå er i tvil om hvorvidt vi har en tilsvarende kultur innenfor helsesektoren, i hvert fall i deler av den, i Norge som nærmer seg null. At medisinsk-teknisk utstyr – her snakker vi om røntgenutstyr, og det har alle sykehus – driftes fra utlandet, kan så være, men hvis det er en kultur med store tilganger og med sikkerhetshull ut av Norge, kan aldri helseministeren garantere for at noe ikke er på avveier. Utfordringen her er hvordan vi sikrer forståelse for hva som skal forvaltes i Norge og hva som kan driftes fra utlandet, og bygger en sikkerhetskultur som er i tråd med dette.

Statsråd Bent Høie [10:46:41]: Jeg er helt enig med representanten i at det er ekstremt viktig at helsetjenesten har gode systemer på dette området. Det er også en av grunnene til at da Riksrevisjonen tidlig i – her må jeg ta det på hukommelsen – 2014 kom med en rapport om dette som viste denne type hull, ble det er et klart oppdrag fra meg til helseregionene å jobbe med å få bedre systemer på dette området. I tillegg har jeg gitt et klart oppdrag til Helsedirektoratet. I den nye sikkerhetsloven som regjeringen har lagt fram, har vi også en større oppmerksomhet knyttet til sårbarhet i IKT-infrastrukturen. Dette er et arbeid som det er ekstremt viktig å forbedre kontinuerlig. Som representanten var inne på, medisinsk-teknisk utstyr er utstyr som man nødvendigvis er avhengig av at leveres av utenlandske aktører. Denne diskusjonen må ikke reduseres til en diskusjon om hvorvidt vi skal ha utstyr levert fra utlandet eller ikke, for da vil vi ikke ha mulighet til å drive en moderne helsetjeneste.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:47:55]: For noen uker siden kom Helsedirektoratet med en rapport hvor IKT trekkes fram som et stort risikoområde innenfor helsesektoren. Det pekes på at IKT-systemene kan falle ut på grunn av hacking eller feil. I tillegg kan viktig informasjon faktisk komme på avveier, og personvernet kan da være truet. Rapporten sier også at ofte er mange aktører innblandet i IKT-systemene i norsk helsevesen, og det i seg selv er en risikofaktor. Mange aktører har bedt om en enhetlig og sterkere styring av IKT-systemene i norsk helsevesen, og at de skal snakke sammen og være entydige. Det er bred enighet om behovet for sterkere nasjonal styring.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når risikoområdet er så stort, når vi snakker om utenlandske aktører, om norske aktører, om leger og sykepleiere i dette systemet: Hva gjør da statsråden for å ta nasjonale grep for å få bukt med hele IKT-systemet, få bukt med dette risikoområdet?

Statsråd Bent Høie [10:49:02]: De grepene tok jeg umiddelbart da jeg overtok ansvaret som helseminister. Det første jeg gjorde, var å bestille tre omfattende rapporter som beskrev hele denne situasjonen, og det var en alvorlig situasjon som kom fram i de tre rapportene. Derfor var det slik at jeg var helt avhengig av nettopp å ta en sterkere nasjonal styring på dette området.

Det første var å få vedtatt en lov i Stortinget som la grunnlaget for å ha en moderne infrastruktur i helsetjenesten. Det var forbudt etter den gamle loven, så derfor var det heller ikke mulig å få det. Det andre var å gjøre noe så uvanlig – for en Høyre–Fremskrittsparti-regjering – som å opprette et nytt direktorat, et direktorat for e-helse, for å sikre en sterkere nasjonal styring med utviklingen i hele sektoren. Det tredje grepet var å etablere Nasjonal IKT HF som et felles eid selskap mellom de fire regionene, for også å sikre en sterkere koordinering. I det budsjettet som Stortinget har til behandling nå, er det foreslått å bevilge 55 mill. kr, nettopp for å sikre en felles kommunal løsning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene på dette området.

Carl-Erik Grimstad (V) [10:53:57]: Jeg tror vi kan regne med at det kommer en slik søknad ganske snart.

Når det gjelder den omtalte legen Lars Tanum, så følte han seg faktisk oppmuntret til å søke departementet om midler for å forfølge og videreføre denne studien. Han er – med all respekt, statsråd – temmelig skuffet over avslaget, eller det han oppfatter som et avslag.

Det er en utbredt oppfatning både i behandlerapparatet og blant de rusavhengige at norske leger er unødvendig restriktive når det gjelder å endre medikamenter i LAR-behandlingen. Dette skyldes ikke stivbenthet hos legene, men rett og slett uklare retningslinjer. Og slike godkjenningsprosedyrer som statsråden viser til her, tar erfaringsmessig svært lang tid.

Er det noe helseministeren kan gjøre for å speede opp denne behandlingstiden?

Statsråd Bent Høie [10:54:49]: Når det gjelder forskningsmidler, tror jeg det er viktig at vi holder fast på prinsippet om at det ikke er politisk ledelse eller Helse- og omsorgsdepartementet som fordeler forskningsmidler til ulike forskningsprosjekter, og det er spesielt viktig innen medisinsk forskning. Norge vil rundt regnet bidra til én prosent av den medisinske forskningen i verden. All medisinsk forskning er internasjonal, kunnskapen er internasjonalt tilgjengelig, og vi må derfor sørge for at de midlene Norge bruker på forskning, brukes på de områdene der vi har de beste forutsetningene. Og med respekt å melde: Jeg tror ikke Helse- og omsorgsdepartementet – eller undertegnede – er den rette til å avgjøre hvilke forskningsprosjekter som har den beste kvaliteten.

Men vi avsetter mye penger til forskning, både gjennom helseregionene og gjennom Forskningsrådet. Jeg synes også det ville vært et uheldig signal overfor rusavhengige om vi skulle hatt lavere krav til standarden på forskningen knyttet til legemidler til rusavhengige enn forskningen på legemidler til andre pasienter.

Kjersti Toppe (Sp) [10:56:11]: Dette er faktisk eit veldig bra tema å ta opp i spørjetimen. Vi diskuterer heroinbehandling osv. veldig mykje, men dette er eit heilt fantastisk forsøk. Eg har sjølv besøkt Helse Bergen og snakka med dei som jobbar med desse pasientane, og dei har veldig gode resultat. Ikkje minst kan det føra til at mange som ikkje er fornøgde med å vera i LAR-behandling, kjem seg ut av det og vert heilt rusfrie. Det verkar på ein veldig genial måte, ved at det blokkerer verknaden av heroin, det blokkerer opioidreseptorane, slik at ein ikkje får russuget. Så det er veldig bra at det er politisk merksemd om det. Det har òg helsekomiteen i fleire merknader til statsbudsjett vist tidlegare.

Spørsmålet mitt er om det er noko som helst helseministeren kan gjera for å få dette godkjent til å verta eit nasjonalt prosjekt.

Statsråd Bent Høie [10:57:18]: Når det gjelder videre forskning på legemidler, er det direkte rådet vi har gitt forskerne, at helseregionene har betydelige midler til medisinsk forskning, og nok vil være det stedet der det enklest vil være mulig å få finansiering. Alternativet er å søke Forskningsrådet.

Når det gjelder godkjenning av selve legemiddelet, må det skje på samme måte som med alle andre legemidler. Der er vi avhengig av at de som produserer legemiddelet, er interessert i å søke om en godkjenning av bruken av dette legemiddelet til det formålet i Norge. Det er jeg ikke kjent med at de har gjort. Men jeg er helt enig med representanten i at det er veldig positivt og veldig bra at det allerede foregår den type forskning og utprøving i Norge i dag. Ikke minst er det også viktig at dette skjer parallelt med at Helsedirektoratet nå sitter og konkret vurderer hvilke typer legemidler som skal være tilgjengelige gjennom Legemiddelassistert rehabilitering.

Nicholas Wilkinson (SV) [10:58:30]: Resultatene for Naltrekson er veldig oppløftende. Men som all forskning viser, må legemiddelet ses i sammenheng med resten av behandlingen som gis, og rusbehandling er veldig komplekst.

Narkotikapolitikken i Norge fungerer ikke godt nok. 24 700 forhold som utelukkende handlet om bruk og besittelse av narkotika, har blitt anmeldt. 48 mill. kr har blitt gitt i bøter til narkomane, spesielt i Oslo og Bergen, og i 2015 hadde vi 289 narkotikarelaterte dødsfall. Statsråden har selv vært ute og sagt at han ønsker å sette i gang en utredning om en helhetlig narkotikapolitisk reform i Norge, der vi flytter oppfølgingen av narkomane fra justissektoren til helse- og omsorgssektoren. Vi i SV ønsker at dette skal skje så raskt som mulig, og vi lurer på om helse- og omsorgsministeren kan fortelle oss når Stortinget vil få en sak om en helhetlig narkotikareform i Norge.

Statsråd Bent Høie [10:59:29]: Det er helt riktig, vi har utfordringer i Norge – som i mange andre land – knyttet til at for mange rusavhengige har blitt møtt med straff og bøter istedenfor hjelp, og at det har vært med på å bygge opp en barriere mot hjelp til enten å mestre et best mulig liv i en avhengighetssituasjon eller å komme ut av en avhengighetssituasjon. Det har vært en viktig sak for meg å få endret mitt eget partis standpunkt i den saken, og det er jeg glad for at vi har fått gjort. Jeg registrerer at veldig mange andre partier har gjort det samme, og at det i realiteten er et flertall på Stortinget som ønsker det i dag.

Jeg må komme tilbake til å svare på hva som vil være regjeringens initiativ på dette området.

Ingvild Kjerkol (A) [11:00:37]: Dette er lovende medikamenter for en sårbar gruppe, som kan gi meget gode resultater for denne pasientgruppen. Det er en pasientgruppe som i dag har en veldig rigid helsetjeneste rammet inn gjennom LAR. Det ville vært gledelig om det er resultater som gjør at legemiddelet raskt blir en del av LAR, og om man utvidet disse rammene, slik at man får behandling for disse svært syke menneskene i stedet for det som har vært mer tradisjonelt – moralistisk indignasjon og straff i ytterste konsekvens.

Statsråden redegjør for at man ikke vil kunne påskynde en godkjenningsprosess, at det vil følge ordinær prosess, som for andre legemidler. Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringen planlegger noen ny overdoseplan, og om han ser muligheten for at det kan bli langt mer effektivt om man får ta i bruk denne typen nye legemidler.

Statsråd Bent Høie [11:01:42]: Når det gjelder legemidler inn i legemiddelassistert rehabilitering, er det et arbeid som er godt i gang. Helsedirektoratet har nettopp bestilt en kunnskapsoppsummering knyttet til nye legemidler som kan ha effekt, og som dermed kan være med i anbefalingen i de nye retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering. Jeg er helt enig med representanten i at den type spørsmål først og fremst er faglige spørsmål, og ikke politiske spørsmål. Derfor er det viktig at de spørsmålene baserer seg på kunnskap, og en slik kunnskapsoppsummering er bestilt. Da vil dette legemiddelet, på lik linje med andre alternativer, kunne bli vurdert.

Denne regjeringen har lagt fram og iverksatt en egen nasjonal strategi mot overdoser, og vi følger selvfølgelig nøye med på effekten av den. Og så må vi vurdere om vi skal forlenge eller fornye overdosestrategien når den går ut.

Tore Storehaug (KrF) [11:05:57]: Takk for svaret. Noreg har forplikta seg og gjeve ei forsterka forplikting når det gjeld korleis vi skal få bukt med matkasting gjennom FNs berekraftsmål, som seier at halvparten av matsvinnet vårt må vere vekke innan 2030. Viss ein ser på den nedgangen vi har hatt, dei grepa vi no har teke med å bruke samarbeid og med å bruke dei verkemidla som statsråden peika på, ligg vi langt ifrå å kunne nå den målsetjinga vi har sett. Viss vi følgjer den takten vi har, har vi i beste fall ei halvering i 2040. Ein del av dei grepa som blir tekne i bransjen, er veldig gode, men det er dei lettaste grepa, ein har plukka dei fruktene som heng lågast. Viss vi skal klare å nå dei måla vi har sett oss, treng vi faktisk litt sterkare lut, for alle kutt vil ikkje vere lønsame.

Korleis vil statsråden sørgje for at daglegvarebransjen kan ta ein endå større del av ansvaret for å nå dei måla vi har sett oss fram mot 2030?

Statsråd Monica Mæland [11:06:55]: Jeg skal ikke svare for de vurderingene landbruksministeren har gjort knyttet til dette lovforslaget – eller anmodningen om å vurdere. Det spørsmålet må nesten rettes til ham.

Det jeg synes er bra, er at vi har oppnådd et kutt på 12 pst. Jeg synes ikke man skal kimse av det. Det er ofte sånn når man setter i gang et arbeid, at det er de lavesthengende fruktene som er lettest å plukke. Da må man rett og slett jobbe enda hardere, men jeg står fast på at det å lovliggjøre eller forby all opptreden vi er for eller imot, er ikke svaret på alle utfordringene vi har. Vi må jobbe hardere sammen med bransjen. Jeg er helt sikker på at vi alle har samme motivasjon for å gjøre noe med dette, og at aktørene selv kan komme opp med gode forslag til å håndtere det.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:07:49]: På det nåværende tidspunkt mener regjeringen at det ikke er behov for lovregulering. På det nåværende tidspunkt kaster vi årlig 60 000 tonn mat som folk hadde hatt behov for i sultne mager. På det nåværende tidspunkt må Blå Kors stenge et av sine kontaktpunkt hvor de deler ut mat, for de har ikke mat nok å dele ut til dem som trenger det mest. Folk går derfra med tomme mager og tomme poser. I dette statsbudsjettet kutter regjeringen til Matvett og Matsentralen, og det er viktige aktører for å få ut mat til dem som deler ut.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når hun svarer at det ikke er nødvendig med lovregulering, hva vil hun gjøre for å legge til rette for at maten ikke blir kastet i bosset, men kommer i mager som trenger den?

Statsråd Monica Mæland [11:08:42]: Både lovforslaget og de kuttene representanten viste til, ligger altså på et annet departements budsjett, og jeg kan selvfølgelig ikke gå inn i det. Det jeg kan gjøre, er å appellere til næringslivet. Min opplevelse er at næringslivet tar viktige grep. De gjør det når det gjelder miljø, de gjør det på mange områder som er viktig og riktig for oss – uten at vi går veien om lovforslag. Derfor mener jeg at vi må jobbe enda mer iherdig og få til gode løsninger sammen med partene i næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen. Jeg tar gjerne et sånt initiativ sammen med landbruksministeren.

Terje Aasland (A) [11:09:30]: Det viktigste her er vel å finne positiv vilje til å gjøre noe med et stort problem. 350 000 tonn kastes hvert år i Norge – store deler fra husholdningene, men en stor del også fra matkjedene. Det er positivt å satse på matsentraler, å satse på bransjeavtaler, men det er ingen tvil om at dette området også må reguleres. Det er litt urovekkende at utredningen fra regjeringen som ble offentliggjort for noen få dager siden, er liksom mer en bortforklaring av hvorfor man ikke trenger å regulere dette alvorlige problemet. Jeg blir litt forundret når jeg opplever den konklusjonen. Hvorfor skal vi ikke regulere et så viktig område, som tapper oss for ressurser, belaster miljø og klima, men ikke minst når det er store verdier i tapet? Så det å rapportere noe på dette området ville være en stor styrke – hvis man hadde regulert området. Derfor er jeg forundret over at regulering ikke finner sted, og håper at regjeringen kan ombestemme seg på det.

Statsråd Monica Mæland [11:10:39]: Min hovedambisjon for næringslivet er å gjøre forenklinger. Min hovedambisjon er å frigjøre tid fra rapportering til verdiskaping. Det var en ambisjon jeg trodde jeg delte kanskje spesielt med Arbeiderpartiet, som satte i gang et viktig forenklingsarbeid. Da er altså ikke svaret på alle utfordringer at vi må ha flere rapporteringer, vi må ha flere regler, og vi må ha nye lover og regler. Jeg tror ikke det er veien å gå. Nå kan jeg ikke redegjøre for de konkrete vurderinger som er gjort knyttet til dette lovforslaget, fordi det ligger i et annet departement, men jeg er helt sikker på at vi kan få til gode og enda bedre løsninger sammen med næringslivet også på dette området.

Geir Pollestad (Sp) [11:11:31]: Makta i matverdikjeda ligg i stor grad hos tre store daglegvarekjeder – Norgesgruppen, REMA 1000 og Coop. Når regjeringa seier nei til matkastelov, føyer det seg inn i eit mønster der ein ikkje har vilje til å regulera denne makta, som er samla på så få hender. Ein har sagt nei til lov om god handelsskikk. Konkurransetilsynet har ein passiv tilnærming til daglegvarekjeda. No nærmar me oss ei julehøgtid, og ein må gjerne snakka fint om respekt for mat og nei til matkasting, men òg denne jula trur eg at me vil sjå at ein sel f.eks. svineribbe billegare enn hundemat. Så mitt spørsmål er: Er det vilje i regjeringa til å ta ei tøffare haldning og ta eit grep mot daglegvaremakta, eller vil ein fortsetja denne forsiktige tilnærminga som ein har hatt dei siste fire åra?

Statsråd Monica Mæland [11:12:33]: Jeg greier ikke med min aller beste vilje – og jeg legger min aller beste vilje til grunn – å se sammenhengen mellom en matkastelov og konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Det forstår jeg ikke, men der svikter sikkert min fantasi på hvilke resonnementer representanten her har lagt til grunn. Det jeg kan bekrefte, er at denne regjeringen også på dette området kommer til å intensivere arbeidet for å bidra til at konsentrasjonen ikke øker, og at vi også ser på kraftfulle tiltak til hva vi kan gjøre med status quo. Den loven som representanten viste til, var ikke ment å skulle gjøre noe med konkurransesituasjonen. Det står i forordet til loven at det ikke var det som var hensikten. Vi har fått laget en utredning om handelshindringer. Der er det en rekke forslag som vi har på høring. Vi har også fått vurdert en egen inngrepshjemmel i konkurranseloven som også er på høring. Vi kommer til å ta den høringen på alvor, innkalle partene til et møte og se på hvilke tiltak vi kan iverksette.

Lars Haltbrekken (SV) [11:13:47]: Vi har i denne utspørringen fått vist at det kastes store mengder mat også i Norge. Dette er ressurser på avveier. Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil regjeringen pålegge norske kommuner å sortere ut matavfallet slik Miljødirektoratet foreslo i januar i år, sånn at disse ressursene kan bli tatt vare på og foredlet til f.eks. biogass?

Statsråd Monica Mæland [11:14:28]: Jeg forstår at man savner klima- og miljøministeren her i dag. Dette er et spørsmål som hører hjemme i Klima- og miljødepartementet, og som klimaministeren må svare på.

Ingvild Kjerkol (A) [11:18:59]: Statsråden svarer altså ikke på hvorfor Stavanger universitetssjukehus må diskutere hvilken sengepost de skal legge ned for disse sårbare pasientene.

I ordskiftet peker statsråden på at det er valgfrihet som er det høyverdige her, det er det som skal gjøre den store forskjellen. Vel, offentlige behandlingssteder for ruspasienter utgjør mer enn 200 ulike tilbud i dag, inkludert private og ideelle virksomheter som har avtale med helseforetakene. Disse er fritt tilgjengelige. Pasientene kan velge dem, bruke sin høyverdige valgfrihet for å få den behandlingen de har rett på, men det er altså bare en håndfull som tilbys gjennom ordningen fritt behandlingsvalg.

Den nye stemmen fra Arbeiderpartiet – det at det er forskjell på meg og en mann, som det var tidligere – kan ikke jeg gjøre så veldig mye med. Men mener statsråden at hvis man fjerner fritt behandlingsvalg, vil ruspasientene miste sin valgfrihet?

Statsråd Bent Høie [11:20:11]: Ja, en rekke rusavhengige vil miste sin valgfrihet fordi det er flere rusinstitusjoner som ikke har avtale med det offentlige, eller tilstrekkelig avtale med det offentlige til å kunne overleve. For eksempel har Karmsund ABR Senter, som tilbyr rusavhengige god behandling, nå også etablert en privat videregående skole, som samtidig gir undervisning. De ville ikke kunnet drive med den offentlige avtalen som de har i dag, fordi den er altfor liten til at det ville vært regningssvarende. Det er et tilbud som ville stått i fare for å bli lagt ned hvis Arbeiderpartiet hadde vunnet valget i høst. Og det finnes en rekke andre tilsvarende institusjoner over hele landet.

Rusavhengige opplever nå en dramatisk nedgang i ventetiden. Ventetiden for rusavhengige nå er nærmere 30 dager. Veldig mange flere får hjelp. Til neste år skal vi også innføre pakkeforløp for rusavhengige, sånn at de får mer sammenhengende hjelp.

Kjersti Toppe (Sp) [11:21:33]: Ein sentral del – og den viktigaste delen – av fritt behandlingsval er at sjukehus vert pålagde å kjøpa tenester frå private gjennom anbod. Det er det som er krevjande no når ein over heile landet får tilbakemelding om at offentlege sjukehus må kutta i tilbodet sitt til neste år.

I Bergen får vi opplyst at Helse Bergen må kutta mellom 150 og 170 mill. kr. Dei skal redusera talet på sengar med mellom 50 og 60. Og på Sunnmøre får vi vita at Helse Møre og Romsdal må kutta 160 stillingar til neste år, fordi dei har ei budsjettutfordring på 219 mill. kr.

Spørsmålet mitt er om statsråden framleis vil påleggja offentlege sjukehus auka kjøp frå private gjennom fritt behandlingsval når offentlege sjukehus er i den situasjonen som dei er i no.

Statsråd Bent Høie [11:22:28]: Når det gjelder den økonomiske situasjonen i sykehusene, er det slik at gjennom de fem budsjettene som denne regjeringen har lagt fram, og de fire som vi har fått vedtatt, har vi i sum bevilget penger til en høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den forrige regjeringen klarte gjennom åtte år. Altså: tre år kortere tid og høyere vekst i pasientbehandlingen.

Vi har lagt til rette for et rekordhøyt investeringsnivå i sykehusene. Det investeres i både bygg og IKT, sykehuskøene er kortere, ventetiden er den korteste som noen gang har vært siden man begynte å måle den.

Så er det slik at ja, det er flere sykehus som har utfordringer med at de ikke har klart å holde budsjettene sine i løpet av 2017. Men en kan ikke skylde på fritt behandlingsvalg for at de offentlige sykehusene ikke klarer å holde de budsjettene som de har fått.