Stortinget - Møte torsdag den 7. juni 2018

Dato: 07.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 333 L (2017–2018), jf. Prop. 89 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:17:31]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i introduksjonsloven (barnefamilier og enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse) (Innst. 333 L (2017–2018), jf. Prop. 89 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mathias Bernander (H) []: I forbindelse med permisjonen til stortingsrepresentant og saksordfører Norunn Tveiten Benestad presenterer jeg komiteens Innst. 333 L for 2017–2018, om endringer i introduksjonsloven.

I proposisjonen foreslås det at medlemmer av barnefamilier og enslige mindreårige over 16 år med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, får rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

For å få denne retten og plikten må personene med begrenset oppholdstillatelse på lik linje med andre nyankomne innvandrere også oppfylle de øvrige vilkårene i introduksjonsloven. Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet skal inntre fra det tidspunktet vedkommende blir bosatt i kommunen.

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal for enslige mindreårige inntre ved første gangs innvilgelse av oppholdstillatelse, og for medlemmer av barnefamilier skal den inntre ved første gangs fornyelse av oppholdstillatelse. Retten til deltagelse vil gjelde i tre år.

De økonomiske konsekvensene av endringene er beregnet til 34 mill. kr i økt integreringstilskudd til kommunene og er lagt inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Hensikten bak endringene i introduksjonsloven er å sikre at barnefamiliene og de enslige mindreårige over 16 år raskt får et kvalifiseringstilbud de kan komme i gang med. Behovet for å få det på plass så fort som mulig er også begrunnelsen for at regjeringen ikke har sendt saken på høring.

Begrenset oppholdstillatelse gir med gjeldende lov rett til å ta arbeid, men uten tilstrekkelig kompetanse er det vanskelig å få jobb. Språk og samfunnskunnskap er viktig for å fungere og føle seg inkludert i det norske samfunnet.

Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet vil gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet. Det vil styrke inkluderingen og gi muligheten til å bidra i samfunnet på lik linje med andre.

Til slutt: På vegne av saksordføreren ønsker jeg å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken og på vegne av en samlet komité råde Stortinget til å fatte vedtak i tråd med innstillingen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Igjen får vi et lite vink om statsråd Sanners integreringsløft, som snart skal komme. Denne dugnaden har det altså blitt snakket om et helt halvår, uten at noe politikk er blitt lansert. Endelig har vi nå fått to små signaler om endringer som kan bety noe for dem som ønsker å bli kvalifisert til arbeid gjennom introduksjonsordningen. Dette er langt fra godt nok, men et lite skritt på veien.

Vi støtter forslagene i dagens lovforslag, som vil gi flere mennesker mulighet til gratis norskopplæring og samfunnskunnskap, men vi er utålmodig etter mer. Vi står nå overfor en ny frihetskamp. Veien til selvforsørgelse og muligheten til å stå på egne bein er lang for mange. Vi må skape frihet for den enkelte, formet av og i et fellesskap.

Skal vi få flere i jobb, må vi stille krav til opplæringen og kvalifiseringen som tilbys. Hvordan vi skal få til dette, gleder jeg meg til å diskutere med statsråden når han og regjeringen er klar for debatt etter snart fem år i regjering.

Selv har vi fremmet en rekke forslag i denne salen som regjeringspartiene har stemt ned. Jeg håper statsråden nå viser seg å være mer framoverlent enn sin forgjenger, slik at vi kan få flere kvalifisert for jobb.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet støtter regjeringens forslag om at medlemmer i barnefamilier og enslige mindreårige over 16 år med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet får rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnsfag. Det er en fornuftig utvidelse av personkretsen for opplæring.

Jeg tror det er bra at flyktninger som oppholder seg i Norge over lang tid, blir gitt muligheten til å lære norsk og tilegne seg kunnskap om det norske samfunn.

I revidert nasjonalbudsjett ligger det forslag om at barnefamilier og enslige mindreårige som har fått begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, skal kunne bosettes i kommunene. Departementet viser til at det i denne gruppen er flere som har oppholdt seg på asylmottak i mange år.

Det er kommunene som får ansvaret for at opplæringen gjennomføres. Det gir kommunene større kostnader. Departementet viser til at bosetting av barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse er beregnet å gi en økning i bevilgningsbehovet for 2018 på 34 mill. kr til integreringstilskudd og på 3,9 mill. kr til gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnsfag.

På den annen side vil kortere botid i mottak føre til reduksjon i utgifter til mottaksdrift. Jeg forutsetter at dette er tall som departementet og KS er omforent om. Siden forslagene ikke har vært på høring, vet vi ikke noe om det.

I en fellesmerknad sier Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti at det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at integrering kan starte så snart mulig. De viser til at det finnes barn som har levd med begrenset oppholdstillatelse i åtte år i mottak. Derfor bes det om at regjeringen iverksetter det nye regelverket så snart som mulig. Senterpartiet er enig i dette, men ved en inkurie står vi ikke inne i merknaden.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Dette er en sak SV er veldig glad for at kom. Dette har SV jobbet for i mange år, og jeg vet at Kristelig Folkeparti også har jobbet for denne saken lenge. Dette er sunn fornuft, og det er menneskelig behandling av folk å la dem få tilgang til kvalifisering, bosette seg i en kommune og ikke måtte bo på mottak i årevis. Det er ren, sunn fornuft. Med dette kan flere klare seg sjøl tidligere, og det er veldig bra.

Da komiteen fikk denne saken, som jo er en lovproposisjon, lenge etter fristen som gjelder for behandling av lovproposisjoner, valgte vi å behandle den raskt fordi vi mener det er en viktig sak. Pengene ville komme i revidert, og hvis loven ikke ble behandlet før til høsten, kunne vi risikert at man ikke hadde kommet i gang før langt utpå høsten.

Regjeringen har full støtte til å sette full fart på dette arbeidet, for det trengs. Det trengs også en rekke andre tiltak for å få til noe som kan ligne på det regjeringen snakker om – et integreringsløft. Denne saken er en bitte liten bit av det, og det er først og fremst et kjempeviktig tiltak at mennesker ikke skal bo på mottak i årevis. Det er skadelig. Det bør skje i minst mulig grad, og det bør skje minst mulig at mennesker ikke får kvalifisering eller mulighet til å arbeide, for det skader dem, og det bidrar lite til samfunnet.

For vel en uke siden hadde vi en debatt om andre tiltak etter introduksjonsloven. SV fremmet en rekke tiltak og tok til orde for at man må få fullføre kvalifisering på introduksjonsordningen, og at den må bli mye mer differensiert, slik at man får kvalifiseringstilbud som er tilrettelagt for den enkelte. Da vil flere komme i jobb, og det vil være et gode for både samfunnet og den enkelte. Jeg oppfordrer statsråden til å være rask med disse sakene.

SV vil bidra til å skape flertall for alle forslag som kan styrke integreringen og introduksjonsordningen, slik at flere kan lykkes med å forsørge seg sjøl, bidra i samfunnet og gi barna sine et godt liv.

Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg synes det er veldig gledelig at vi får drypp nummer to her i dag når det gjelder veien fram, hvordan vi skal inkludere i samfunnet, for det er utrolig viktig. Så jeg synes det er en gledens dag i dag. Dette er en sak som SV og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av i svært lang tid, nemlig at de lengeværende asylbarna og de enslige mindreårige asylsøkerne endelig skal få lov til å bosette seg i en kommune. Det er jeg glad for. Det vi vedtar i dag, vil bli en ny start for mange barn og unge som har bodd altfor lenge på asylmottak.

Som sagt har Kristelig Folkeparti kjempet i lang tid for de lengeværende asylbarna, og i forrige periode klarte vi, sammen med Venstre, å få Høyre og Fremskrittspartiet til å bli med på å senke terskelen for oppholdstillatelse for asylbarn som har sterk tilknytning til Norge. Det var en svært viktig seier for disse barnas rettsvern.

Men mange av de lengeværende asylbarna som fikk begrenset oppholdstillatelse etter det nye regelverket vi fikk på plass, har blitt boende i altfor lang tid på asylmottak. Bakgrunnen for det har vært at de ikke har klart å dokumentere sin identitet. Det var Stoltenberg II-regjeringen som i 2009 strammet inn på retten til å delta i introduksjonsprogrammet og til bosetting av personer med begrenset oppholdstillatelse. Det er derfor veldig gledelig at regjeringen nå, etter sterkt påtrykk fra Kristelig Folkeparti og SV, fremmer forslag som gir de lengeværende barna og deres familier mulighet til raskere å bli integrert i samfunnet vårt. Vi vet at også Venstre har hatt en viktig rolle akkurat nå i dette spørsmålet.

Vi som politikere har et særskilt ansvar for å legge til rette for at integreringen kan starte så tidlig som mulig. Av de barna som har fått oppholdstillatelse på grunn av det nye regelverket, finnes det barn som har vært bosatt i Norge siden 2003, og som fikk oppholdstillatelse så tidlig som i 2010. Det finnes altså lengeværende barn som har levd med en slik begrenset tillatelse i åtte år. Det er svært uheldig. Jeg er derfor glad for at de nå skal få en ny start, og at flertallet i komiteen har bedt regjeringen iverksette dette nye regelverket så snart som mulig. Det viser også hastebehandlingen i komiteen, som jeg er veldig glad for.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for en rask og god behandling. Jeg vet at mange her i salen har et sterkt engasjement for disse barna, og jeg er glad for å kunne legge saken frem.

Med det vedtaket som gjøres i dag – og forhåpentligvis i revidert nasjonalbudsjett den 15. juni – kan arbeidet med å bosette barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse etter første gangs fornyelse av tillatelsen, starte opp. Disse familiene har lovlig opphold i Norge, men blir per i dag ikke bosatt og har ikke rett til opplæring. Mens barna går på skole, blir mange foreldre hjemmeværende og passive, med et begrenset sosialt nettverk. Manglende norskopplæring fører til svake norskkunnskaper, som igjen gjør det vanskelig å skaffe arbeid.

Vi mener det er viktig at så mange som mulig kommer i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og sine. Det er også viktig at foreldrene kan følge opp barna og delta i store og små fellesskap i det norske samfunnet.

Kunnskap og kompetanse er veien å gå. Vi foreslår derfor at de som nå bosettes, skal få rett og plikt til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder dem som bosettes som enslige mindreårige med samme type tillatelse. Forslaget gir disse gruppene de samme rettighetene som andre bosatte flyktninger.

Flere av barnefamiliene har bodd på mottak i flere år. Vi foreslår nå både at de skal bosettes, og at de skal komme i gang med kvalifisering og integrering i det norske samfunnet. Jeg er glad for at komiteen enstemmig støtter dette forslaget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Forrige torsdag debatterte vi også introduksjonsloven. Da hørte vi i denne sal både statsråden og representanter fra regjeringspartiene si at de irriterte seg over opposisjonens utålmodighet og så på mindretallets forslag fra kommunalkomiteen som innspill til eget arbeid med integreringsstrategi.

Mitt spørsmål er derfor: Ser statsråd Sanner på kommunalkomiteen som en høringsinstans, også i denne saken?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Kommunalkomiteen skal avgi en innstilling til Stortinget, og så er det Stortinget som foretar vedtakene.

Når vi nå gjennomfører et integreringsløft – strategien kommer til høsten – krever det at vi får innspill fra dem som har kunnskap, og det er bakgrunnen for at jeg reiser land og strand rundt for å se, for å lære og for å løfte frem de gode eksemplene. Det kan anbefales også for andre, for det gjøres mye godt integreringsarbeid. Så mener jeg dette er et tema og et felt hvor det er viktig at alle partier bidrar. At det også fra Arbeiderpartiet kommer et og annet forslag som kan tas med videre, synes jeg bare er positivt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Så det betyr at statsråd Sanner vil fremme opposisjonens forslag som sine egne til høsten?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg skjønner ikke helt hvor representanten vil hen. Jeg er opptatt av at de som kommer til Norge, som har rett til å bo i Norge, og som skal leve i Norge og få barn i Norge, skal integreres i det norske samfunn. Jeg er opptatt av løsningene og ikke så opptatt av polemikken med Arbeiderpartiet.

Karin Andersen (SV) []: Det er riktig at vi er utålmodige på dette, for det haster. Regjeringen snakker om at de skal ha en integreringsstrategi, og at den skal komme til høsten. Spørsmålet er om det faktisk kommer enten lovendringsforslag eller forslag i statsbudsjettet som gjør det mulig å sette i gang i hvert fall fra årsskiftet, mot 2019, for det er sånn at når det kommer f.eks. stortingsmeldinger eller strategier, som selvfølgelig ikke behandles i Stortinget engang, er de ofte positive, men uforpliktende når det gjelder finansiering og framdrift. Kan statsråden love at det kommer faktiske endringer både på finansiering og på regelverk som gjør at vi kan få endringer allerede fra årsskiftet, mot 2019?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er det allerede fremmet viktige forslag som skal bidra til bedre integrering, også i revidert nasjonalbudsjett. Det ene forslaget er det vi behandler i dag, og de økonomiske konsekvensene av det. Vi har foreslått å øke antall minoritetsrådgivere med 13 stykker, fra 25 til 38. Minoritetsrådgiverne gjør et svært viktig arbeid ute på skoler hvor det er mange med minoritetsbakgrunn. Og vi målretter og øker også bevilgningene til frivillige organisasjoner, som gjør et svært viktig arbeid i kampen mot negativ sosial kontroll.

Når statsbudsjettet kommer i oktober, vil representanten se at det også vil komme forslag der. Jeg har allerede varslet at vi skal reformere introduksjonsordningen. Det vil også innebære lovendringer. Når det arbeidet er klart, vil det komme ut på høring, og da vil det bli kjent også for Stortinget.

Karin Andersen (SV) []: Det er bra at regjeringen nå følger opp, sjøl om den følger opp dårligere enn det som har vært i SVs forslag i flere år, nemlig å styrke ordningen med minoritetsrådgivere og å styrke ulike tiltak mot negativ sosial kontroll. Det er viktige tiltak, og de bør absolutt forsterkes.

Statsråden anbefaler oss å reise rundt i kommunene for å se på god integrering, og noen av oss har gjort det i ganske mange år – møtt veldig mange kommuner. Bakgrunnen for de forslagene vi fremmer, er våre møter med kommunene og ikke minst forskning som regjeringen sjøl har initiert, som gir klare konklusjoner på hva det er vi faktisk må gjøre med disse ordningene. Så jeg blir litt bekymret når statsråden nærmest antyder at det som nå har kommet i revidert nasjonalbudsjett, er så mye at nå må man ikke være så utålmodig lenger. Det er stort behov for å komme i gang veldig raskt og få satt flere inn i kompetansehevende tiltak som fører til arbeid.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg kan ikke helt forstå hvordan representanten kan lese meg på den måten. Jeg har pekt på at vi allerede denne våren har fremmet flere forslag og flere viktige forslag.

Vi må også ha i bakhodet at vi har vært igjennom en periode med flyktningkrise, hvor det kom svært mange til Norge på svært kort tid. Vårt hovedfokus i den krisen var å sørge for at vi fikk kontroll med grensene, og sørge for at vi i samarbeid med kommunene fikk til god bosetting, og det ble rekordbosetting – svært gode resultater.

Det er ikke fremmet et eneste alternativt forslag i salen i dag. Jeg gleder meg over at et samlet storting støtter regjeringens forslag, og så arbeider vi videre med et integreringsløft. Utenfor denne salen blir det svært godt mottatt.

Karin Andersen (SV) []: Ja, det er en enstemmig komité i dag, og jeg tror statsråden skal være klar over at det ble tatt initiativ fra komitélederen til at saken skulle behandles nå. Så det er det ingen grunn til å stille noe spørsmål ved. Det ble i forrige uke fremmet mange forslag som ble nedstemt. I forrige periode fremmet denne representanten 51 forslag. Så regjeringen har hatt ganske mye å velge mellom.

Historieskrivningen om hva som skjedde under flyktningkrisen, gjentar regjeringen. Det var sånn at regjeringen satt stille og lot krisen oppstå. Det var Stortinget som tok initiativ til å øke budsjettene for å kunne håndtere flyktningkrisen. Det hadde vært mulig og klokt under flyktningkrisen å bedre også integreringen da. Det ble bosatt mange, ja – i strid med rådet fra en av regjeringens partiledere til kommunene, nemlig om ikke å bosette. Så jeg ber statsråden om å endre sin historieskrivning litt og kanskje være litt mer forsiktig med den.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kan jeg love representanten at det kommer jeg ikke til å gjøre. Regjeringen håndterte den krisen på en svært god måte. Vi sørget for at man håndterte det på statlig plan. Vi etablerte et godt samarbeid med Kommune-Norge, og Kommune-Norge med representanter fra alle partier gjorde en fantastisk innsats i bosettingsarbeidet.

Vi jobber nå målrettet og konkret for å få til et integreringsløft. Og det er ikke overraskende at partier i opposisjon fremmer alternative forslag. Det gjorde da Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre også da vi var i opposisjon, forslag som ble nedstemt av daværende regjeringspartier. Så den type polemikk synes jeg har lite for seg. Jeg ønsker å være lyttende og imøtekommende og finne løsninger. Hvis det er gode forslag fra Sosialistisk Venstreparti, har ikke jeg noen problemer med at vi også jobber videre med dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel