Stortinget - Møte onsdag den 6. juni 2018

Dato: 06.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 357 L (2017–2018), jf. Prop. 68 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:55:07]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus mv.) (Innst. 357 L (2017–2018), jf. Prop. 68 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Denne saken handler om endringer i utlendingsloven § 31, som gjør at personer som utelukkes fra flyktningstatus, også skal kunne utvises, og i § 73, som gjør at vedtak om utvisning av personer som er vernet mot retur, kan gjennomføres, men ikke iverksettes før grunnlaget for returvernet er bortfalt. Det handler også om § 90, som gjør at utreisefrist for personer der utvisningsgrunnlaget er eksklusjonsgrunner, kan gjøres kortere eller unnlates, og det handler om § 53, om å utvide personkretsen i mishandlingsbestemmelsen til også å gjelde svigerfamilie eller andre medlemmer av husstanden. Den siste endringen er endringen i SIS-loven § 7, som gjør at personer som ekskluderes fra flyktningstatus, kan registreres i SIS.

Det er enighet i komiteen om alle lovendringene, men noen ønsker å gå litt lenger, og jeg kommer tilbake til det.

Komiteen er enig i at det er uheldig at personer som har begått alvorlige handlinger, ikke kan utvises eller nektes oppholdstillatelse når de blir ekskludert fra flyktningstatus. Dette ønsker hele komiteen nå å endre på, og det er vi glade for. Det er et flertall som ber departementet vurdere om det skal gis klarere føringer for beviskravet i slike saker, og det tror jeg regjeringen kommer til å følge opp på en god måte.

Når det kommer til mishandlingsbestemmelsen, er det nok der partiene skiller seg mest fra hverandre – i den grad de skiller seg fra hverandre. Ett parti, SV, ønsker å utvide personkretsen enda mer enn det regjeringen legger opp til. De ønsker at nærstående personer som ikke bor i samme husstand, også skal gi grunnlag for selvstendig opphold dersom det er snakk om mishandling. Vi mener at en sånn utvidelse vil gå for langt og egentlig undergrave det som er intensjonen, og intensjonen er at man ikke skal måtte velge å forbli i et forhold der det skjer mishandling, eller der man blir truet med å måtte reise ut.

Bortsett fra dette ene mindretallsforslaget er det en samlet komité som står bak innstillingen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg synes saksordføreren la fram enigheten i komiteen på en god måte.

Retten til å søke asyl handler om å gi beskyttelse til dem som er forfulgt, og vi har forpliktelser som gjør at vi ikke kan sende folk til forfølgelse.

Asylinstituttet handler om tillit. Mennesker som har begått krigsforbrytelser og alvorlige handlinger, skal ikke få utnytte en ordning som skal omfatte de mest sårbare: nettopp folk som er på flukt fra f.eks. krigsforbrytelser. Det er derfor helt riktig og nødvendig at Stortinget nå tydeliggjør i lovverket at personer som har begått alvorlige handlinger og da ekskluderes fra flyktningstatus, også skal kunne utvises og nektes oppholdstillatelse. Da tydeliggjør vi rettferdigheten når det gjelder hvem som har rett til beskyttelse.

Andre endringer i utlendingsloven vi i dag også skal vedta, handler om dem som opplever vold og mishandling i samlivet, at man etter søknad skal kunne få opphold på selvstendig grunnlag, og at man utvider det til også å gjelde mishandling utført av andre medlemmer av samme husstand, altså av storfamilien, og ikke bare ektefellen, når man ønsker å bryte ut av ekteskapet. Dessverre vet vi at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem også i Norge. Derfor handler disse endringene om hvordan vi stiller opp for dem som opplever vold i nære relasjoner, slik at de kan komme ut av et liv som er ganske tøft og sårbart. Frihet, det at mennesker skal kunne leve et fritt og selvstendig liv uten å bekymre seg eller oppleve trusler og vold i hverdagen – det er det vi snakker om. Vi må stille opp for disse sårbare menneskene. Derfor kan dette stortinget si klart fra om at det er uakseptabelt. Det er kriminelt, og vi kan gjøre endringer i utlendingsloven som gjør at kvinner kan bryte ut av ekteskapet og vite at de kan få opphold på selvstendig grunnlag.

Jeg vil også rette en stor takk til Jussbuss, som drives av jusstudenter – altså framtiden – som har jobbet med slike saker, og som stiller opp for de svakeste. De har delt en rapport med oss som er klar på at dagens praksis legger til grunn en høyere terskel enn hva som er Stortingets intensjon. Derfor ligger det nå en klar bestilling og forventning til statsråden om at dette blir fulgt opp av regjeringen. Disse sårbare menneskene har ikke tid til å vente. Beskjeden fra Stortinget skal være klar: Vi stiller opp for dere i kampen mot vold i nære relasjoner og i kampen mot sosial kontroll. Ingen skal frarøve noen friheten.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): De første lovforslagene i denne saken er det bred enighet om – at de som er ekskludert fra å kunne få flyktningstatus, også skal kunne utvises og ikke få opphold. Men det er grunn til å være litt nøktern i disse sakene, for det er jo ikke bare enkelt å utvise folk. Det kan være rettslige forpliktelser, og det kan være veldig mange praktiske forhindringer, så hvorvidt denne bestemmelsen blir å anvende så mye i praksis, gjenstår å se. Det er også verdt å understreke at hensynet til barn skal tillegges vekt her. Det må telle, det kan ikke bare være andre hensyn.

Når det gjelder det andre temaet, mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven, fremmer regjeringen forslag om at dette skal gjelde familien hvis de bor på samme sted, men jeg tror alle vet at her kan det utøves både press og vold fra personer langt utover den kjernefamilien som bor på samme sted. Jeg er litt forundret over at de partiene som snakker veldig høyt om vold, mishandling og sosial kontroll, ikke ser at det er andre enn nærmeste familie som bor på samme adresse, som kan utøve denne typen vold. Det vet vi alle sammen kan skje, og de menneskene er akkurat like utsatt og trenger akkurat like mye beskyttelse som dem som tilfeldigvis bor på samme adresse som voldsutøveren. Derfor fremmer SV dette forslaget, og jeg håper ennå at Stortinget vil slutte seg til det. Hvis ikke kommer forslaget opp igjen til høsten.

Det andre er den rapporten som Jussbuss kom med, og som SV brakte inn i komitébehandlingen. Jeg er veldig glad for at komiteen så alvoret i det. Jussbuss har gått igjennom veldig mange rettssaker, og det er en ganske grundig gjennomgang som viser til de bestemmelsene som foreligger, og til forarbeidene til loven, som viser lovgiverens intensjon, bl.a. om at terskelen skal være lav, og at også vold av psykisk art skal gjelde. Det rimer ikke når praksis viser at utlendighetsmyndighetene stiller krav om dokumentasjon for å bevise f.eks. mishandling. Det er vanskelig å dokumentere psykisk mishandling.

Rapporten konkluderer med at det legges til grunn en for streng tolkning av mishandlingsbegrepet, som ikke stemmer overens med det lovgiveren – altså Stortinget – sa da vi vedtok loven. Derfor mener SV at det er grunn til å konkludere med at dette må strammes inn. Nå har flertallet vært med på at regjeringen må se på dette, og at det må komme en sak til Stortinget, slik at Stortinget også får se regjeringens vurdering av disse temaene.

Jeg tar opp det forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet støtter regjeringens forslag om at de som er ekskludert fra flyktningstatus, kan utvises, og at de ikke skal få opphold på annet grunnlag, f.eks. familiegjenforening, hvis de har mistet flyktningstatus. Jeg deler oppfatningen til en samlet komité, som sier at det er uheldig at personer som har begått så alvorlige handlinger at de kan ekskluderes fra flyktningstatus, etter dagens regelverk ikke kan utvises eller nektes opphold på annet grunnlag.

Det er ikke alle høringsinstanser som støtter forslaget. Advokatforeningen og Jussbuss mener det allerede i dag finnes hjemler for å utvise flyktninger som har blitt ekskludert fra flyktningstatus, dersom utlendingen er til fare for det norske samfunnet. Jeg mener imidlertid det er ulogisk at terskelen for utvisning av en asylsøker som har forbrutt seg, skal være annerledes enn når det gjelder familiegjenforening. Jeg mener det er grunn til å merke seg uttalelsen fra Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett, som sier at det er viktig at det gis klare føringer for beviskravet i saker med utvisning. Det er en henstilling som departementet bør følge opp.

Forslaget til endringer i utlendingsloven gjelder også et forslag om utvidelse av kretsen som omhandles av mishandlingsbestemmelsen. Personer som er gitt oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer til en person bosatt i Norge, må som hovedregel returnere til hjemlandet dersom samlivet opphører før utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse. Det er i dagens lov gitt unntak for personer som har opplevd vold i nære relasjoner, definert som vold utført av ektefelle eller samboer. Nå foreslås kretsen i betegnelsen «nære relasjoner» utvidet til å gjelde andre medlemmer av samme husstand eller svigerfamilie. Jeg oppfatter denne bestemmelsen annerledes enn slik SV definerer den. Jeg oppfatter at det gjelder svigerfamilie også om de ikke bor i samme husstand.

Senterpartiet mener dette er en riktig og viktig justering av lovverket for å verne om personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Det er dessverre mange slike saker, og det er viktig at personer som blir utsatt for vold og overgrep, gis beskyttelse.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Lovproposisjonen som legges fram for Stortinget her i dag, inneholder flere forslag. Forslaget som gjelder utvisningsgrunnlag, er bl.a. en oppfølging av tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Med de nye reglene kan de som ellers ville ha blitt ekskludert fra flyktningstatus dersom de hadde søkt om vern, bli utvist fra Norge. En viktig konsekvens av de nye utvisningsreglene er at de også gir grunnlag for å avslå andre søknader om opphold, f.eks. søknader om familieinnvandring. Dette er ikke mulig etter dagens utlendingslovgivning og betyr i praksis at personer som har begått denne typen alvorlige handlinger, kan omgå regelverket og få opphold i Norge. Det er ikke greit. Det undergraver nemlig ikke bare asylinstituttet og eksklusjonsreglene, men strider også mot den alminnelige rettsoppfatning. Vi må forhindre at Norge framstår som en frihavn for krigsforbrytere og personer som har begått en så alvorlig handling at de mister retten til flyktningstatus. Forslaget innebærer også at de som blir utvist, blir innmeldt i Schengens informasjonssystem, og at de derfor heller ikke vil kunne få oppholdstillatelse i et annet Schengen-land.

Proposisjonen som legges fram i dag, følger også opp tiltak 5 i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll. Etter den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven har en familieinnvandrer rett til fortsatt oppholdstillatelse etter et samlivsbrudd dersom han eller hun har vært utsatt for mishandling av sin samlivspartner. Lovgiveren har gjennom denne bestemmelsen ønsket å sikre at ofre for vold i nære relasjoner ikke tvinges til å velge mellom å reise ut av Norge og å bli værende i en voldelig situasjon. Praksis har imidlertid vist at bestemmelsen ikke har gitt tilstrekkelig vern til personer som utsettes for vold hjemme, typisk innad i en storfamilie. For å bøte på dette foreslår vi at bestemmelsen utvides til også å omfatte mishandling utført av andre enn ektefelle eller samboer. Den nye bestemmelsen vil etter forslaget omfatte alle medlemmer av søkerens husstand og i tillegg svigerfamilie som ikke er en del av den samme husstanden. Beviskravet for mishandling skal fortsatt være lavt.

Jeg vil understreke at det pågår et kontinuerlig arbeid mot vold i nære relasjoner, hvor også de spesielle behovene til utlendinger som er utsatt for mishandling i familiesammenheng, vurderes. Et mindretall har foreslått å utvide personkretsen ytterligere til også å gjelde nærstående som ikke bor på samme sted. Jeg kan ikke se at en slik ytterligere utvidelse er nødvendig, da formålet med bestemmelsen, det å kunne føle seg trygg i sitt eget hjem, ivaretas gjennom regjeringens forslag.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner er en viktig satsing for denne regjeringen. Vi vet at god informasjon om rettighetene for ofre er viktig, og de senere årene er det iverksatt informasjonstiltak i regi av UDI rettet mot både voldsofre og hjelpeinstanser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Det er bra at mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven utvides. Men SV har, som sikkert de fleste andre her, vært borti saker der det handler om både trusler og vold fra andre enn svigerfamilien og den helt nære familien som bor på samme sted. Det betyr at det er en god del sosial kontroll og vold som utøves av f.eks. fettere, onkler og tanter. Det har vi kjennskap til, og spørsmålet er da: Hvorfor konkluderer regjeringen med at denne typen vold, som jo kan være akkurat like farlig, og som også kan utøves i hjemmet der en bor, og skape utrygghet i det hjemmet, ikke skal omfattes av dette? Det er det litt vanskelig å forstå – for det må jo være å bli utsatt for vold?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg skjønner veldig godt representantens bekymring. Det er slik at man fra departementets side er nødt til å trekke en grense ett eller annet sted. Det er også noen hensyn å ta for at ordningen skal virke etter intensjonen, nemlig at personer som er i et forhold som det er ønskelig at de kommer seg ut av, faktisk kommer seg ut av det. Men det er snakk om å sette en grense ett eller annet sted, slik at ikke en hvilken som helst trussel om vold i seg selv skal gi oppholdstillatelse, eller at en hvilken som helst person kan true og dermed utløse en mekanisme. Men jeg skjønner bekymringen, og i første omgang gjør vi noe med saken i dag ved å utvide kretsen ganske betydelig. Jeg tror at utvidelsen vil dekke behovet, som også Stortinget tidligere har etterlyst.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes det er en ganske naiv holdning å ha når man vet hvordan sosial kontroll og vold kan utøves i noen av disse få, men veldig alvorlige sakene. Det betyr at en familie via stråmann kan utøve den volden de ikke utøver sjøl, og at det da er offeret som må ut. Det er SV dypt uenig i.

Men jeg har et spørsmål til: Det gjelder merknaden som Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett hadde om beviskravet i saker om utvisning etter eksklusjonskriteriet, hvor det må gis veldig klare føringer. Vil statsråden følge oppfordringen fra Dommerforeningen, slik at det blir helt klart hva som skal være beviskravet i disse vanskelige sakene?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: La meg først understreke at vold uansett ikke er akseptabelt og ikke skal skje. Vi har et politi og en ordensmakt som skal gripe inn mot det, uansett – bare slik at det er sagt. Det er viktig at det ikke etterlates inntrykk av at regjeringen synes vold er greit.

Så til det andre spørsmålet, som jeg for så vidt er veldig glad for at representanten stiller: om beviskravet. Jeg har merket meg at komiteens flertall ber departementet vurdere om det skal gis klarere føringer for beviskravet. Departementet vil som følge av merknaden utarbeide et rundskriv til UDI. I dette rundskrivet vil vi komme nærmere inn på spørsmål knyttet til bl.a. betydningen av vedtakets inngripende karakter i det enkelte tilfellet og behovet for en helhetsvurdering.

Karin Andersen (SV) []: Til svaret som statsråden gir på det første spørsmålet mitt, hvor han henviser til ordensmakt og politi og til at vold ikke er lov: Ja, det er greit, men problemet i disse sakene er at det er mennesker som er satt i en underlegen posisjon fordi oppholdstillatelsen er knyttet til samlivet. I det øyeblikk man henvender seg til politiet, kan man få hjelp, utøveren kan bli dømt, osv., men sjøl mister man oppholdstillatelsen og må ut av landet. Det er det som er hele problemet med saken. Det er derfor disse sakene må ha en annen løsning enn at man bare går til politiet og får vedkommende dømt. Fordi det er en sånn risiko, og ofte også påføring av stor skam, i disse sakene, vet vi at flere utholder vold i lang tid. De tør ikke å anmelde, fordi de da blir sendt ut av landet og kanskje tilbake til en situasjon der volden kan fortsette. Ser ikke statsråden at disse tilfellene kan være slik?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det gjør statsråden. Hovedpoenget med innledningen i forrige replikk var å rette opp et inntrykk av at regjeringen synes det er helt greit med vold – slik er det altså ikke.

Så vil jeg understreke at det pågår et kontinuerlig arbeid mot vold i nære relasjoner, hvor også de spesielle behovene til utlendinger som er utsatt for mishandling i familiesammenheng, skal vurderes. Dette er altså ikke det eneste virkemiddelet vi har, og det tror jeg det er viktig å si. Men dette er en imøtekommelse av noe som jeg tror er veldig riktig og veldig nødvendig. Lovforslaget tar sikte på å gjøre det enda lettere for ofre for vold å kontakte politiet – fordi vi endrer og åpner loven, slik at den omfatter trusler fra flere personer – slik at en kan få bli i Norge.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg er glad for at statsråden i innlegget sitt klargjorde at dette også gjelder svigerfamilie som er bosatt et annet sted enn i tilknytning til husstanden. Men kan statsråden også komme med en tydelig definisjon av «svigerfamilie» i denne sammenhengen? Det er jo en stor utfordring at det ikke behøver å være svigermor eller svigerfar; det kan være bror, onkel eller tante til ektemannen., osv. som utøver denne typen vold, og det vil være veldig klargjørende om vi kan få en definisjon av hva man tenker skal inngå i begrepet svigerfamilie.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg tror ikke jeg skal gå inn på detaljene i det, men det er to utvidelser som skjer. Den ene gjelder storfamilie innenfor der man bor, den andre gjelder svigerfamilie som ikke nødvendigvis bor på samme sted.

Tolkning av forskrifter og regler legges til grunn, og det kan også hende vi kommer tilbake med en nærmere presisering av hvem disse personene er.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg ble litt i stuss over hva statsråden egentlig mener. Kan statsråden klargjøre om han mener at det skal gjelde bare svigermor og svigerfar, eller tenker han, som jeg gjør, at det også bør gjelde andre deler av svigerfamilien?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg synes det er naturlig at det gjelder andre deler av svigerfamilien, men jeg vil ikke gå nærmere inn på å definere hvem det skal være.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Tre minutter går veldig fort, så jeg kom ikke inn på riktig alle momentene i saken. Men det ble jo nevnt etterpå at det har vært fremmet bekymring om at lovens intensjon i mishandlingsbestemmelsen kanskje ikke blir fulgt. Derfor har en enstemmig komité stilt seg bak et forslag der man ber regjeringen påse at lovens intensjon blir fulgt, og det er jeg sikker på at regjeringen kommer til å følge opp på en veldig god måte.

Jeg har noen kommentarer til representanten Karin Andersen om opphold dersom man er utsatt for mishandling av noen som ikke bor i samme hus. Det virker som om representanten Andersen glemmer det faktum at dersom den man er i et samliv med, altså ektefelle eller samboer, ikke er en del av mishandlingen og man har et godt forhold, er det jo ikke noe behov for å få opphold på selvstendig grunnlag – for da har man jo opphold. Det er det faktumet jeg tror det er viktig å få med seg. Man går da utover det som loven er ment å håndtere, nemlig det at man havner i en skvis mellom å velge å fortsette å bo i et forhold hvor det forekommer mishandling, og ikke ha noe annet valg enn å bli sendt tilbake, som noen faktisk kan true med. Men man må huske at så lenge forholdet fungerer bra, har man ikke noe behov for opphold på selvstendig grunnlag. Da blir det helt andre forhold, helt andre lover, som også kommer inn i en del av de eksemplene som representanten Andersen dro fram. Mye av det vil være ulovlig i seg selv, men man vil fortsatt ha opphold hvis det skjer, så lenge samlivet fungerer bra.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er ikke overbevist av disse resonnementene, for det kan forekomme vold uten at det er samboer eller ektefelle som gjør det, med eller uten stilltiende aksept for det som skjer. Det er jo ikke sånn at det veksler mellom enten at alle driver med vold, eller at det er fryd og gammen i ekteskapet, men for øvrig er familien voldelig og driver med trakassering og andre forferdelige ting. Det er ofte ganske glidende overganger, og alle som har jobbet litt med det – jeg har siden 1970-tallet jobbet i krisesenterbevegelsen – vet hvor intrikate mange av disse voldssakene kan være, også i norske familier.

Denne bestemmelsen gjelder også, får vi huske på, veldig mange av dem som er familieinnvandret til Norge fordi de gifter seg med nordmenn. Mye er kjærlighet, noe dessverre ikke. Det er ofte personer som er helt alene og ikke har noen familie rundt seg, mens det som er ment å skulle fanges opp nå, jo er en type storfamilie, sosial vold, sosial tvang.

Jeg mener at bestemmelsen skulle vært utvidet noe mer for å fange opp disse tilfellene, som ikke er mange, men som finnes, og som setter vedkommende i en like farlig og like umulig situasjon som det som nå beskrives, og som det er bra blir rettet opp noe.

Så til slutt: Når det gjelder denne rapporten som Jussbuss har lagt fram, og som er alarmerende, sier altså nå en samlet komité at regjeringen må melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderingene og eventuelle endringene som er gjort. Det er veldig viktig at vi nå får regjeringens vurderinger av praksis. Dem kan vi kanskje ha ulike vurderinger av, men det er det umulig å vite før vi får se dem. Det betyr at man skal ikke bare ha en konklusjon; man skal også ha begrunnelsen for den konklusjonen som regjeringen blir bedt om å trekke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel