Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:40:19] (ordfører for saken): På en dag som denne, hvor hitlistene toppes av låten «sommerkroppen», en enkel, men fengende låt som har slått strømmerekorder mye fordi den faktisk retter et kritisk søkelys på usunt kroppspress og bruken av plastiske operasjoner, fremmet av bl.a. bloggere, vil jeg påstå at tiden er overmoden for at vi i denne salen tar tak i denne problematikken. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne, Freddy André Øvstegård, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson i SV, for dette representantforslaget om kroppspress og reklameindustrien.

Som saksordfører vil jeg også takke komiteen for samarbeidet og ikke minst for at den så tydelig har vist stor interesse for temaet, både i behandlingen i saken og ved at medlemmer bl.a. har deltatt på organisasjonen Press’ lansering av deres nedslående rapport om emnet, og at andre har arrangert egne seminar om dette.

Komiteen avholdt høring i saken 3. mai, hvor tre organisasjoner som har vært høylytte om emnet, deltok: Norske Kvinners Sanitetsforening, Press og Sex og samfunn. Samtlige høringsinstanser var positive til representantforslaget, og det ble signalisert støtte til flere av de konkrete forslagene som lå i det.

Jeg opplever at alle vi i salen er enig i at kroppspress og usunne skjønnhetsidealer er et voksende samfunnsproblem. Mange barn og unge sliter psykisk, og utseende- og kroppspress er noen av de viktigste faktorene som i den ene undersøkelsen etter den andre relateres til psykiske plager. Barn og unge utsettes for usunn eksponering, som igjen påvirker deres selvbilde og deres forhold til egen kropp og utseende. Dette er bekymringsfullt. Det er alvorlig når barn og unge blir psykisk syke eller får andre plager som følge av sin opplevelse av ikke å klare å leve opp til skjønnhetsidealene fra reklameindustrien, bloggverdenen, realityserier osv.

Som saksordfører er jeg derfor veldig glad for at en enstemmig komité fremmer to konkrete forslag i saken som vil bevege oss i riktig retning: Vi er enige om at det er særdeles viktig at vi nå sikrer at den kommende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse også inneholder tiltak som skal motvirke kroppspress, og tiltak som skal jobbe med å fremme positivt selvbilde og positiv selvfølelse. Hele komiteen ber også regjeringen om et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, og da særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress. Forbrukertilsynet må med andre ord jobbe mer målrettet og med økt fokusering på den type reklame framover, og det arbeidet kommer iallfall Senterpartiet til å følge nøye med på.

Jeg regner med at de respektive partiene redegjør for sine synspunkter i saken og ser fram til det samt innlegget til ministeren, som jo hadde et arrangement senest i går om dette emnet. Jeg er glad ministeren er engasjert i tematikken nå, men skulle nok ønske at både hun og regjeringspartiene hadde blitt med på enda flere av forslagene som blir fremmet i denne saken.

Senterpartiet og jeg er uansett veldig glad for at opposisjonen – og da stortingsflertallet – erkjenner at det er nødvendig å ta større og betydelige grep for å snu den negative utviklingen med enormt kropps- og utseendepress ved også å stemme for følgende forslag i dag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vi vedtar å endre bestemmelsen om god markedsføringsskikk i markedsføringsloven, hvor det presiseres at annonsører skal sørge for at reklame ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, bl.a. ved merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker. Vi vedtar også å endre markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt og motvirke kroppspress mot unge spesielt.

Jeg er ellers sikker på at vi som komité og også Stortinget kommer til å jobbe ytterligere med tematikken utover dette Dokument 8-forslaget. Enn så lenge kan vi glede oss over at folk over det ganske land synger ironisk med på strofer som «Skal jeg få sommerkroppen som jeg vil, så må jeg opereres», når dette som nå blir betegnet som årets sommerhit, blir spilt. Men samtidig må vi vite at for mange unge, både de som lever av utseendet sitt og særlig dem det påvirker, er dette dessverre ikke ironi.

Med det vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Kari Henriksen (A) [11:45:21]: Først takk til SV for å ha reist denne saken. Det er en viktig sak, som vil utgjøre en forskjell for mange ungdommer. SV har Arbeiderpartiets helhjertede støtte i denne saken, og Kristelig Folkeparti stiller igjen opp. Det er bra. Da blir det flertall.

Når vi ikke støtter forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, er det fordi det med forslag nr. 4 vil bli flertall for en grundig handlingsplan. Fra vår side vil vi understreke at opplistingen der ikke er uttømmende, slik at forhold nevnt i forslag nr. 8 ikke utelukkes fra å være med i handlingsplanen som foreslås.

Kroppspresset har endret seg. Da jeg var ung – på 1970-tallet – sto kampen om eierskap til egen kropp. Kvinner kastet bh-ene, var stolt av kroppen sin og bekreftet sin eiendomsrett over kroppen på bl.a. den måten. Kroppen var vår. Ingen skulle tukle med den, heller ikke reklameindustrien. Kvinner og menn utgjorde en sterk motvekt mot den kraften reklamen og industrien også da sto for.

Det som gjorde at kvinner etter hvert – og vi er ikke i mål ennå – ble sett på som selvstendige individer og gode nok som de var, var at politikken støttet opp om det som kvinnene selv mente var viktig. Retten til arbeid på like vilkår og retten til selv å bestemme over prevensjon og seksualitet ble omgjort til politiske vedtak – og ikke bare retten; med retten fulgte muligheter for kvinnene fordi politikken leverte.

De unge i dag lever i en annen tid og under en annen politikk. I dag er trusselen mot både gutter og jenter reklame og moteindustriens krav: Bli som oss. «Bli som oss» er en farlig regel, enten det kommer fra religiøse forsamlinger, fra ungdomsgrupper eller fra skjønnhetsindustrien. I dagens samfunn vil syv av ti endre på utseendet. Det er en sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Den digitale hverdagen forsterker denne sammenhengen.

Det viktigste tiltaket er å forebygge de negative opplevelsene de unge kan få av egen kropp og eget utseende. Det skjer gjennom at vi voksne opptrer som gode rollemodeller og lærer barna våre å bli tilfreds med seg selv. Men i dagens samfunn er ikke det nok. Det er heller ikke tilstrekkelig å snakke om det. Det er nødvendig med en kraftfull og konkret handlingsplan.

Heldigvis var Stortinget enig med Arbeiderpartiet i at det trengtes en tydeligere regulering av skjønnhetsindustrien. Regjeringa fikk klar melding i går: Politikerne skal stille opp og bidra. Skjønnhetsmarkedet skal reguleres strengere. Det er uforståelig at høyreregjeringa stemte imot dette forslaget samme dag som de fikk denne oppfordringen fra blogger Anniken Jørgensen:

«Men vi som bloggere burde ikke ha lov til å dele ut rabattkoder, enten det er til «fillers» (…), eller til kirurgiske operasjoner. Det skulle ikke vært lov. Jeg mener det er helt «hodemist».»

Jeg er enig med bloggeren: Det er «hodemist».

Det er beklagelig at regjeringa ikke lytter bedre – regjeringspartiene stemmer også imot forslaget vi behandler i dag – den gjør nok, mener regjeringa.

Den politiske forskjellen er at mens høyreregjeringa mener det er tilstrekkelig med prat, konferanser og ansvarliggjøring av andre, mener Arbeiderpartiet at ja, det er nødvendig, men det er ikke nok. Erfaringer med de planer regjeringa har lagt fram til nå, er at de er underfinansiert og for dårlig forankret, og ansvaret er ikke klart definert. Det får de klare tilbakemeldinger om. Det er beklagelig, men det er velkjent høyrepolitikk. Ikke å ta de nødvendige politiske virkemidlene i bruk er en skillelinje som gjør at endringer skjer raskt og effektivt og blir konsistente over tid, uavhengig av tidsånd.

Ungdomstida er kort. Det er ingen motsetning – slik jeg ser det – mellom både å jobbe med saken i det som regjeringa har på trappene, og samtidig utarbeide en konkret og forpliktende handlingsplan. Tilbakemeldingene fra organisasjonene i høringen var tydelige. Press ville ha en handlingsplan med finansiering, Norske Kvinners Sanitetsforening, ja takk, en handlingsplan, Sex og samfunn, ja takk, en handlingsplan, regjeringa – nei takk.

Takk, men nei takk, sier vi til høyreregjeringas vegring. Dette er for viktig til ikke å gjøre noe med. Vi er enig med de organisasjonene som har uttalt seg, og enig i de tilbakemeldingene som kommer fra ungdom. Arbeiderpartiet vil stille opp med konkrete vedtak. Det er på høy tid. I dag – etter votering – får med all sannsynlighet regjeringa ny marsjordre fra Stortinget: Gjør noe mer konkret med det kroppspresset ungdom er utsatt for! Dette ser ut til å bli en god dag.

Herved tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Tage Pettersen (H) [11:50:36]: Høyre og jeg er, i likhet med det store flertallet i samfunnet, bekymret for et økende kroppspress blant barn og unge.

Jeg vil trekke fram strategien for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor regjeringen omtaler barn og unges bruk av sosiale medier. Det vil være naturlig at denne planen også viser til tiltak for barn og ungdom som vil gjøre dem bedre rustet til å takle press, krav og forventninger fra omverdenen. Derfor støtter vi ikke forslaget om at det utarbeides en handlingsplan mot kroppspress, men står bak forslaget om at disse utfordringene tas med i den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Ungdommen i dag er første generasjon digitalt innfødte, og store deler av deres hverdag leves og deles på sosiale medier. Med dette som bakgrunn mener vi at flere av tiltakene i representantforslaget er myntet på gårsdagen og ikke på framtiden. Vi har ikke troen på strengere reguleringer som kun når aktører som holder til i Norge, og som markedsfører norske produkter via norske kanaler. Når det er sagt, støtter vi forslaget om et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge.

Forbrukertilsynet har påpekt at håndhevingen av markedsføring og reklame i dag ofte er en rundgang mellom ulike tilsyn og fagmyndigheter. I våre merknader har vi derfor anbefalt regjeringen å se på ansvarsfordelingen mellom Helsetilsynet, Mattilsynet og Forbrukertilsynet når det gjelder markedsføring av ulike tilbud om kosmetisk kirurgi, slankeprodukter og andre tilbud om tjenester som bygger opp under økt kroppspress.

Kari Henriksen holdt et innlegg i den likestillingspolitiske debatten sist uke der hun raljerte over at statsråden arrangerte rundebordskonferanser. Det må representanten selvfølgelig gjerne få gjøre, men jeg tror hun hadde hatt større utbytte av å være til stede.

Jeg var selv med på å arrangere et miniseminar 16. mai i år, og i går deltok jeg på en konferanse sammen med toppsjefer i bloggnettverk, influencere, redaktører, journalister, politikere og forskere, på initiativ fra statsråden. Kort oppsummert løftet de fleste fram holdninger, voksnes betydning og det å fokusere på hva som læres bort i barnehager og på skoler.

La meg også sitere noen ord fra VG-kommentaren til Morten Hegseth, som var til stede i går:

«Helleland er nå den mest progressive politikeren på akkurat dette temaet, og etter dagens møte ser det ut til at hun mener alvor.»

Videre skriver han:

«Først og fremst kan Helleland være ministeren som er med på å skifte kurs for en hel generasjon som nå sliter i hodene sine, mye på grunn av Internettets skjulte påvirkning.»

Det er i hjemmet, i barnehagene og i skolene at sunne holdninger i hovedsak utvikles og læres. Tidlig innsats for å styrke barns selvfølelse er nok noe av det viktigste vi må legge godt til rette for, slik at barn og unge kan ta selvstendige og gode valg og tør å stå imot usunt press. Foreningen Sex og samfunn var på komiteens høring tydelige på akkurat dette, og sa at skolen må legge til rette for å normalisere vårt forhold til kroppen. De skriver i sin uttalelse at vi alt har planer og strategier som bør være gode verktøy i arbeidet mot kroppspress.

I flere måneder har eksfotballspiller Mads Hansen diskutert med bloggere om kroppspress og kosmetiske operasjoner. Det har vært en debatt med klare fronter. Det sentrale spørsmålet er om bloggerne som skriver om egne kosmetiske operasjoner, framstår som usunne rollemodeller for unge, usikre jenter og gutter.

Det er viktig at de og andre aktører med stor påvirkningskraft i sosiale medier tar et stort ansvar for den påvirkningen de har på unge. Derfor bør det etableres et samarbeid med bloggere, deres nettverk og annonsører, slik at det kan utarbeides mer forpliktende etiske retningslinjer på området.

En av innlederne på vårt miniseminar var spesielt invitert for å snakke om kroppspress for unge gutter. En av konklusjonene var at mange unge gutter i dag mangler mannlige rollemodeller. Derfor vil vi konkret oppfordre regjeringen til å intensivere arbeidet med å rekruttere menn til barnehageutdanningen, som beskrevet i Jeløya-plattformen. Et arbeid for å rekruttere menn til skolehelsetjenesten bør også gjennomføres. I den sammenheng støtter vi det pågående arbeidet for å endre tittelen fra dagens «helsesøster».

Sunn mat og trening er for de aller fleste gode tiltak som gir bedre fysisk og psykisk helse. Det er ikke noe galt i å ønske å gå ned i vekt eller å komme i bedre form. Men det er grunn til å ta det på alvor når det blir en altoverskyggende mani, der alt handler om å få nettopp en fin sommerkropp.

Det beste er å være normal – det er det vi sammen må normalisere.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:55:36]: Dagen i dag er en veldig viktig dag for kampen for unges frihet til både å være seg selv og å like seg selv for den de er – en viktig dag i kampen mot kroppspress og mot snevre idealer for hva som er vakkert og ikke vakkert, idealer som skader unges psykiske helse.

Tidligere i vår lanserte Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, en ny undersøkelse der over 2 000 ungdommer var spurt. Det kom fram at 68 pst. av jentene og 52 pst. av guttene ønsket å endre på eget utseende. 43 pst. kjenner på kroppspress i sin egen hverdag.

Det vokser opp en hel generasjon som hater sin egen kropp. Spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter. Norsk ungdom melder at de blir fryst ut av vennegjengen dersom de ikke har «fillers» i leppa. Reklamebransjen og skjønnhetsindustrien tjener milliarder på ungdoms dårlige selvbilde.

Overalt hvor ungdom går, blir de bombardert med reklame for et uoppnåelig skjønnhetsideal. Masse reklame i offentlige rom, på tv og ikke minst målrettet reklame på sosiale medier viser modeller som er photoshoppet til det ugjenkjennelige, og reklame for plastisk kirurgi. Ja, sjansene er store for at akkurat nå er det en usikker ung jente som sveiper seg igjennom Tinder, og mellom de potensielle matchene dukker det opp en reklame for å operere inn silikon i brystene. Så langt har det gått.

Allerede i 2014 viste en SIFO-rapport kalt «Retusjert reklame og kroppspress» at det er en sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Siden den gang har reklametrykket bare blitt større. Derfor er det så gledelig at vi i dag endelig gjør noe med det, og det er opposisjonen som gjør det.

Ungdomsorganisasjoner på tvers av det politiske spektret har sneket seg ut om natten og klistret opp merking av retusjert reklame i åtte år. Jeg var selv på stiftelsesmøtet for Ungdom mot retusjert reklame i 2010, og det vekket mitt engasjement.

I dag kan vi endelig innkassere seieren. Etter at flere byer har gått foran, skal nå Stortinget vedta at i hele landet skal retusjert reklame merkes – slik at ungdom minnes på at skjønnhetsidealene vi utsettes for, ikke er realistiske.

I tillegg får vi gjennomslag for at regjeringen skal utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi. Det er et viktig skritt i riktig retning for å få bukt med noe av den verste reklamen som ungdom utsettes for.

Vi får også gjennomslag for at loven skal styrkes, at tilsynet skal styrkes, og at tiltak mot kroppspress skal inkluderes i opptrappingsplanen for unges psykiske helse.

Jeg vil rette en stor takk til alle aktivistene som har stått på og kjempet for dette i så mange år, til organisasjonene som har satt det på dagsordenen – til alle som har kjempet for ungdoms frihet til å være seg selv og til å like seg selv.

Dette er en viktig milepæl, men kampen fortsetter.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Grunde Almeland (V) [11:59:04]: I dagens samfunn har vi alle tilgang til en uendelig mengde informasjon og bilder nesten til enhver tid. Mobiltelefoner og sosiale medier gjør at alle og enhver kan ytre seg i offentligheten når man vil, og om hva man vil. Det er bra, og det er i stor grad demokratiserende. Det er lav terskel for å delta i offentlig debatt, og man trenger ingen kvalifikasjoner.

Men internett og sosiale mediers mangel på redaktører gjør også at det er en flora av usunne konsepter og idealer der ute – lett tilgjengelig, også for de mest sårbare.

Kroppspresset som ungdom opplever i dag, er nok mer intenst, som flere representanter har påpekt, enn det var i generasjonene før. Det perfekte skriker mot oss i alle kanaler. Det unormale er blitt normalt, og helt vanlige mennesker føler seg ikke gode nok.

For virkelig å få bukt med disse bildene, videoklippene og glorifiserende tekstene måtte vi nok startet en ganske grov sensurering av internett og lagd langt strengere regler for hva som er lov å legge ut. Og det er vanskelig å vite hvor man skal trekke grenser i en verden hvor alle bruker filter. De aller fleste unge har litt bilderedigeringsferdigheter, og det blir mer og mer utbredt med kosmetiske injeksjoner og operasjoner. Uten å lukke døren helt tror jeg vi skal passe oss for å gå den veien. For internett lar seg ikke stoppe. Det vi må gjøre noe med, gjelder de som legger ting ut, og de som ser og leser det. Forebygging er, igjen, den mest effektive og billigste medisinen, selv om det av og til kan være mye vanskeligere å iverksette enn enkle grep som forbud.

Vi må ansvarliggjøre bloggerne, kjendisene, magasinene og pressen, dem som sitter med makten og når mange, spesielt dem som når unge, men også vanlige folk, deg og meg, vi som legger ut bilder av sommerkroppen, fitnesskroppen eller pappakroppen. Vi må lære oss å gå en ekstra runde, ha vår egen etiske vær-varsom-plakat. Hvorfor legger jeg dette ut? Kan bildeteksten eller videoen mistolkes eller mislede folk? Kan det eller vil det være skadelig?

For unge som er vokst opp med teknologi som en slags sjette sans, med mobil og de sosiale mediene rundt seg som en evig sosial arena for prestasjon og presentasjon, er det ekstra viktig å forebygge. De trenger hjelp til å tolke det de ser rundt seg. Vi trenger dyktige og faglærte lærere i alle fag – i norsk og i samfunnsfag, slik at de gjennomskuer dårlig språk, reklame og salgstriks og lærer kildekritikk, og i etikk og livssyn, slik at de blir flinkere til å reflektere. Vi trenger flere lærere med teknologisk kompetanse som kan vise hvordan folk trikser med bilder og film for å få virkeligheten til å se ut som et eventyr.

Sist, men ikke minst: Vi trenger dem som ungdommene kan snakke med når det blir for tøft, eller når de blir usikre. Vi trenger nok helsesøstre, eller som vi nå hører det skal hete: helsesykepleiere. Jeg håper navneendringen fører til at også flere menn velger å søke seg til studiet. Den norske elevmassen er femti-femti, og det er på tide at også guttene finner noen gode rollemodeller å snakke med om de vanskeligste tingene. Venstre har foreslått å gi helsesøstre en mer kjønnsnøytral tittel tidligere, og jeg er veldig glad for at saken nå løftes opp igjen.

Kroppspress er et komplisert fenomen fordi så mange av oss bidrar til det ved å legge ut bare de filtrerte og polerte sidene av oss selv i sosiale medier. Samtidig konsumerer vi det som serveres fra dem som får og tar mer spalteplass. Vi ender opp i en urealistisk, selvsentrert og usunn verden. Men som så mange ganger før: Det er kun kunnskap og forebygging som er et godt svar, og det gode svaret. Og det er et bedre svar enn mer sensur.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:04:05]: Det både synges og snakkes mye om sommerkropp for tiden. Nå er ikke jeg i den mest utsatte gruppen for sommerkropp-presset, men det er umulig å unngå praten, musikken og mediesakene som handler om hva som må til for å oppnå den perfekte sommerkroppen. Heldigvis er det en økende bevissthet rundt hva dette kroppsfokuset gjør med oss, og da spesielt våre barn og unge.

For noen uker siden var Kristelig Folkeparti med og arrangerte et miniseminar her på huset – og takk til Høyre som tok initiativ til det – som tok opp flere problematiske sider ved denne utviklingen. Mens det største problemet da mine barn vokste opp, var blader som framstilte urealistiske modellkropper, ser vi i dag en utvikling innenfor sosiale medier og applikasjoner som har et mye større omfang, og som også krever oppmerksomheten til barn og unge i dag på en helt annen måte. Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt av at vi som lovgivende forsamling har et ansvar for hva barn og unge utsettes for av kroppspress gjennom reklame og media. Vi har tidligere fremmet forslag som bl.a. går på merking av retusjert reklame. I vårt program står det:

«Barn og unge må gis kunnskap slik at de kan forholde seg reflektert til reklame og kjøpepress. Sterk kommersiell påvirkning av barn og unge kan på en uheldig måte påvirke deres selvforståelse og identitet. Det er derfor viktig med begrensninger på reklame direkte rettet mot barn. KrF vil også innføre merking av retusjert reklame for å hindre at ungdom utvikler urealistiske og usunne kropps- og skjønnhetsidealer.»

Kristelig Folkeparti er opptatt av dette fordi vi er opptatt av barn og unges helse og livskvalitet. Vi vet at deres selvfølelse og mentale helse ofte er knyttet til kropp og utseende. Selvsagt er dette en utfordring som vi må møte på flere arenaer, både i familien, i skolen, i menighetene og i idrettslagene, men det er også noe vi som politikere må ta tak i og gjøre noe med. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslagene som ligger i representantforslaget til SV, og jeg vil takke SV for at de har fremmet dette representantforslaget. Det har vært spesielt viktig for oss i komitébehandlingen av forslagene å få understreket at tiltakene må rettes spesifikt mot de nye plattformene som barn og unge er aller mest til stede på.

Kristelig Folkeparti vil fortsatt kjempe for barn og unges frihet til å være seg selv og slippe å bli utsatt for kroppspress i alle kanaler. Vi håper Stortinget vil være med på det og ta noen steg i riktig retning i dag.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:07:53]: Jeg har lyst til å starte med å gi honnør til SV, som har hatt et engasjement på dette feltet gjennom mange år. Jeg er glad for at det er debatt om dette feltet, ikke minst i Stortinget, og jeg er opptatt av at vi skal finne tiltak som virker.

Vi ser i større grad et kroppspress nå gjennom at barn og unge lever store deler av livet sitt på sosiale medier, nye plattformer. Det tikker hele døgnet inn Snapchat- og Instagram-bilder av mennesker de ser på som sine store forbilder, mennesker de ønsker å ligne. Derfor oppleves nok dette presset på hvordan man skal se ut, på utseende, mye sterkere enn det kanskje gjorde før. Vi ser også av ulik forskning at dårlig selvbilde og kroppspress er knyttet til dårlig mental helse og psykiske problemer hos barn og unge.

Det er et problem vi er nødt til å ta tak i. Da er vi nødt til å se på hvilke tiltak det er som virker. Der venstresiden gjerne ser på sensur og forbud som den beste løsningen, er det slik her at det enkle ikke alltid er det beste. Det som skjer nå på de nye plattformene, er at bloggerne, påvirkerne, omgår markedsføringsloven. Man unngår å bli tatt av tilsynet fordi man ikke merker bilder, f.eks. Her legger man ut historier, man legger ut bilder fra hverdagen sin, der man forteller hvor lykkelig man har blitt, hvilken klinikk man har gått til, og hva man har gjort av kosmetiske inngrep.

Det er ikke alltid så lett for et barn eller for en ungdom som sliter med dårlig selvtillit, som kanskje ikke er en del av gjengen, å skille mellom virkelighet og fiksjon. Det fikk vi høre i går. Vi fikk høre sterke historier i går på rundebordskonferansen vi hadde, som Arbeiderpartiet refererte til, og som de var invitert til, men som Arbeiderpartiet dessverre ikke stilte på. Jeg tror det hadde vært nyttig for dem å være der, for der var bloggerne selv. Der var de som står ansvarlig for nettverkene, og som også har vært med på å løfte disse rosabloggerne ut fra pikerommet og til en millionbusiness. Det er en milliardindustri som har utviklet seg, og som bidrar til et mangfold. Det er selvfølgelig på mange måter grunnleggende positivt at mange, både unge og voksne, henter inspirasjon, får følge sine rollemodeller eller sine idoler tett gjennom sosiale medier, men vi skal også være klar over at det har en negativ side. Det vi ser, og som vi også så på møtet i går da vi fikk høre sterke historier, er hvor stor innflytelse disse rollemodellene har på livet til mange av ungdommene. Det var skremmende, veldig skremmende.

Derfor er jeg glad for at vi har med oss forskere på det arbeidet som regjeringen har satt i gang, og at vi har med oss Forbrukertilsynet og Medietilsynet. Vi skal sette oss ned sammen med folkehelseministeren og se på hvordan vi skal følge opp alle de gode forslagene vi fikk i går. Det å vedta sensur, å vedta forbud – jeg vet ikke om det tilfører oss noe lenger, for det er så lett å omgå dette på sosiale medier. Det er derfor vi må se på tiltakene sammen med bransjen, sammen med nettverkene, sammen med bloggerne, sammen med annonsører. De er nødt til å ta et etisk ansvar. De er nødt til å tenke på at det er unge og barn som sitter og følger dem. Når vi hører om at unge tenåringer sparer pengene sine for å ta sin første kirurgiske operasjon, når man bruker alle konfirmasjonspengene sine på et kirurgisk inngrep fordi man er overbevist om at man blir så mye lykkeligere, går vi i feil retning. Nå handler det også om holdninger. Det handler om kulturer. Her må vi jobbe i skolen, med foreldrene, men også med ungdommene selv.

Marianne Haukland (H) [12:23:31]: Jeg synes det er positivt at representantene er opptatt av å bekjempe kroppspress. Kroppspress er en av de faktorene som kan ha betydning for barns psykiske helse, og psykisk helse er en av de viktigste satsingsområdene til denne regjeringen. Det er slått fast i Jeløya-erklæringen, og jeg synes statsråden har gjort et godt arbeid med å samle bransjen.

I august 2017 la regjeringen fram Mestre hele livet – en strategi for god psykisk helse for barn. Den omhandler også barns bruk av sosiale medier. I dag støtter et flertall å inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer et positivt selvbilde, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Forslaget fra SV har satt en viktig sak på dagsordenen, men slik min kollega Tage Pettersen har redegjort for, er tiltakene lite treffsikre overfor dagens unge og i dagens verden. Dagens unge er digitale innbyggere i en global sosial medieverden, der internasjonale influencere er den største utfordringen knyttet til å normalisere kroppsuttrykk det er vanskelig å leve opp til.

Regjeringspartiene har i sine merknader bl.a. foreslått å begrense muligheten bloggerne har til å dele rabattkoder med sine følgere – koder for kosmetiske inngrep – sånn at reklamen skal ha en tydelig avsender, og at det er et krav om at informasjonen er kvalitetssikret av helsepersonell. Vi mener det er en uheldig rolleblanding dersom bloggere og influencere fremmer et kroppsuttrykk de selv tjener på. Med en tydeliggjøring av lovgiver, kombinert med at Forbrukertilsynet har fått styrket myndighet, som ble innført i januar i år, mener disse representantene at Forbrukertilsynet i større grad enn i dag vil være i stand til å kunne gripe inn og hindre sånn reklame fra bloggere og influencere. Men Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti velger å gå lenger, og de ser ikke noen andre løsninger enn å foreslå å forby reklame av en fullt lovlig bransje. Høyre er enig i at markedsføringen bør strammes opp, men vi synes det er uheldig å ulovliggjøre reklame av en fullt ut lovlig bransje.

Jeg er en av dem som er opptatt av hvilken ungdomskultur vi har i Norge, og jeg registrerer at vi har et mangfold av uttrykk og underuttrykk i ungdomskulturen. Dette kommer også fram i barns medievaner. Ungdommene, som er digitale innbyggere, velger ofte selv hvilke influencere de skal følge. De er ikke passive mottakere av inntrykk, sånn som det blir hevdet.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:26:50]: Først vil jeg bare meddele at vi trekker vårt forslag, forslag nr. 8, fordi det er ivaretatt i bl.a. forslag nr. 1. Dette forslaget dreier seg altså om de ulike formene for handlingsplan.

Så kunne jeg nå ha holdt et innlegg om en ansvarsfordeling hvor opposisjonen fremmer tiltak på Stortinget, mens regjeringen holder rundebordskonferanser. Men i stedet vil jeg heller gi skryt til statsråden for at hun har flagget denne saken høyt, både i likestillingspolitisk redegjørelse og andre steder. Det setter vi i SV veldig stor pris på.

Jeg nevnte i stad at jeg i 2010 var med på å stifte nettverket Ungdom mot retusjert reklame. Men dette er en kamp som går enda lenger tilbake enn det. Jeg vet at Sosialistisk Ungdom på 1990-tallet hadde en kampanje under tittelen Det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier, som bl.a. Inga Marte Thorkildsen var med på. Så dette er en sak vi har løftet og vært opptatt av lenge, og derfor er vi veldig glad for at dette også er blitt en stor sak på dagsordenen nå. Der mener jeg vi skal takke alle som bidrar til det.

Så til spørsmålet om regulering: Nå er det sånn at ungdom selv peker på reklamebransjen, skjønnhetsindustrien, som en av de aller viktigste årsakene til kroppspress, bl.a. i undersøkelsen som Press leverte tidligere i vår. Vi i SV tar ungdom på alvor, vi vil utkvittere deres bekymring, og ikke minst tar vi tak i årsakene til kroppspress. Jeg er helt enig i at forebygging er viktig, men den aller tidligste fasen i forebygging er jo å ta tak i årsakene. Og når reklamebransjen pekes ut som en av de aller viktigste årsakene, er det god forebyggende politikk å gjennomføre reguleringer av hva slags markedsføring vi tillater i dette landet.

Videre til det prinsipielle: Som jeg også nevnte i replikkordskiftet, er det sånn i dette landet at vi godtar regulering når reklame skader mennesker. Det er derfor vi har lovgivning i dette landet. Jeg tror de aller fleste i denne salen er helt enige om at det er en god idé med forbud mot reklame for tobakk og alkohol. Da skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan følge det samme prinsippet og også stå for en strengere regulering når det gjelder reklame som ødelegger unges psykiske helse, for både kroppslig og psykisk helse er viktig. Da må man tenke på begge deler.

I all hovedsak er jeg veldig glad for det vi får flertall for i dag. Vi har også fremmet forslag om en handlingsplan som nettopp ivaretar alle de andre tiltakene som ikke handler om forbud.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:30:09]: Først må jeg si at når statsråden igjen bruker et innlegg på å fortelle at det eneste Arbeiderpartiet eller opposisjonen er opptatt av, er sensur og forbud, og samtidig sier at markedsføringsloven er veldig lett å omgå, bl.a. i denne saken, har jeg lyst til å stille noen spørsmål. I forslag nr. 3 står det:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Jeg kan ikke helt se at dette er et forslag som bare handler om sensur og forbud. Jeg lurer på hva som er galt med forslaget.

Jeg kan også referere forslag nr. 7, hvor det står:

«Stortinget ber regjeringen styrke håndhevingen av markedsføringslovens kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn, blant annet ved å gi Forbrukertilsynet mandat til å slå hardere ned på skadelig og kroppsfiksert reklame og såkalte retusjeringsapper rettet mot barn og unge.»

Jeg lurer igjen på: Hva er det som er galt med dette forslaget når det er sånn at markedsføringsloven er lett å omgå? Det er jo en av grunnene til at nettopp disse forslagene er fremmet.

Jeg synes statsråden har mange gode argumenter for å gjøre noe med denne saken, men likevel kan hun ikke støtte de viktigste, og kanskje beste, konkrete tiltakene. Det er kanskje det som er forskjellen mellom opposisjonen og posisjonen i denne saken.

Til slutt har jeg lyst til å si: Statsråden skryter av at hun tilhører en handlekraftig regjering, men i mange likestillingssaker, i saker som ville forbedret situasjonen for barn og ungdom, dras de etter, og det regner jeg med vil skje i denne saken også.

Jeg regner med at statsråden nå kanskje ber om ordet for å fortelle oss om alt som er vondt og galt og leit med Arbeiderpartiet.