Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 330 S (2017–2018), jf. Prop. 55 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:56:06]

Innstilling fra næringskomiteen om Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene (Innst. 330 S (2017–2018), jf. Prop. 55 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for saken): Tilstrekkelig bredbåndsdekning er viktig i et moderne samfunn, der stadig mer blir digitalisert og tilgangen på stabil og god bredbåndskommunikasjon er en forutsetning for enkeltpersoner, næringsliv og myndigheter.

Dagens begrensede tilgang på bredbåndskommunikasjon i nordområdene er en utfordring for beboere, næringsliv og ikke minst ivaretagelsen av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver. Det er derfor et nødvendig og etterlengtet grep som nå blir tatt for å gi heldøgns bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad.

I proposisjonen som vi nå har til behandling, foreslår regjeringen å gi Space Norway AS, som er et statlig eid sektorpolitisk selskap, i oppgave å realisere et planlagt prosjekt for å styrke satellittkommunikasjonen med panarktisk dekning i nordområdene.

Space Norway planlegger å opprette et heleid datterselskap med arbeidsnavn «HEO AS», som skal ha som formål å anskaffe, eie og drifte to satellitter i høyelliptisk bane med tilhørende bakkeinfrastruktur. For å sikre planlagt framdrift i prosjektet ber Space Norway om et betinget tilsagn om egenkapital. Regjeringen foreslår at det blir gitt et slikt betinget tilsagn om egenkapital, begrenset oppad til 139 mill. amerikanske dollar, i tråd med Space Norways henvendelse til eier. Beløpet tilsvarer om lag 1,1 mrd. kr.

Det er en samlet komité som i dag gir sin tilslutning både til de teknologiske og organisatoriske løsningene og når det gjelder tilsagn om egenkapital, slik at Space Norway AS kan fullføre forhandlingene for å realisere prosjektet og etablere satellittbasert kapasitet for bredbåndskommunikasjon i nordområdene.

Komiteen mener videre at det er viktig at det blir sikret god framdrift i prosjektet, og at regjeringen må komme tilbake til Stortinget hvis oppfyllelse av kriterier som er satt for tilsagnsfullmakten, skaper uforholdsmessige forsinkelser i framdriften til prosjektet.

I denne sammenhengen er det også viktig å huske at norsk romindustri er internasjonalt konkurransedyktig og er en høyteknologisk industri som vokser. Verdiskapingen per ansatt er blant de høyeste i norsk fastlandsindustri, og norsk romindustri har en eksportandel på om lag 90 pst. Programmet for satellittkommunikasjonen i nordområdene vil kunne tilføre norsk industri verdifull kompetanse, verdiskaping og referanser for framtidige konkurranser globalt.

I en så omfattende norsk industriinvestering som dette mener Kristelig Folkeparti at Space Norway og dets datterselskap «HEO AS» bør vektlegge å søke norsk industri som leverandør av løsninger og tjenester innen de områdene der den norske romfartsklyngen har internasjonale fortrinn og framtidige ambisjoner.

Eirik Sivertsen (A) []: Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. For å ivareta våre interesser i disse enorme områdene kreves det nærvær og tilstedeværelse. Bosetting, økonomisk aktivitet, myndighetsutøvelse og fysisk infrastruktur er alle elementer som utgjør det nødvendige nærværet og tilstedeværelsen som nasjonen Norge har behov for å utvise.

Nordområdesatsingen dekker et bredt spekter av sektorer og er viktig interessepolitikk både regionalt, nasjonalt og for så vidt også internasjonalt. Samtidig som Norge har vært opptatt av nordområdene, har man i mange år sett en økende interesse for nordområdene og Arktis også fra andre land utenfor regionen.

I dag finnes det ingen fullgode kommunikasjonsløsninger nord for om lag 71° nord, for satellittene kommer under horisonten når man er så langt nord. Det får konsekvenser. Det så vi f.eks. i november i fjor, ved helikopterulykken utenfor Barentsburg, da manglende kommunikasjonsmuligheter vanskeliggjorde søk- og redningsoperasjonen.

Dette er bakgrunnen for at undertegnede og flere andre representanter for to år siden fremmet et forslag om å få en snarlig løsning på situasjonen. Det tok lengre tid enn vi hadde forestilt oss var nødvendig.

Norge har vært en arktisk stormakt – ikke fordi vi har de største militære styrkene, eller fordi vi har flest mennesker, eller fordi vi har den største økonomien. Vi har vært en arktisk stormakt fordi vi har hatt aktiviteter, etter hvert også tilstedeværelse og nærvær på permanent basis. De siste ti årene har vi vært en arktisk stormakt fordi vi har evnet å ha en politisk agenda og en vilje. Det er i dette bildet den saken vi i dag behandler, hører hjemme – ikke først og fremst i en markedsbasert tenkning. Dette handler om en nødvendig og kritisk infrastruktur for å ivareta våre nasjonale strategiske interesser i nordområdene ved legge til rette for bosetting, økonomiske aktiviteter og myndighetsutøvelse i 2018 og i årene som kommer.

Så godt som all virksomhet vil bli avhengig av digital kommunikasjon. I dag er mesteparten av maritim virksomhet i nord i norsk sektor. Vi må fortsette å legge til rette for at den utvikler seg, og for at vi er konkurransedyktige.

Av hensyn både til disse grunnene og for å dekke Forsvarets behov er det viktig å få på plass en løsning for kommunikasjon i nord snarest mulig. Vi har etter min oppfatning en klar nasjonal strategisk interesse som er begrunnet videre enn det regjeringen legger opp til i proposisjonen. Den løsningen som nå velges, må også være åpen. Det har jeg lyst til å understreke overfor dem som skal operasjonalisere dette og sette det ut i livet: Det må være rom for å kommersialisere kapasitet, det må være rom for å utvikle samarbeid med andre, særlig arktiske nasjoner, og ikke minst må vi være åpne for at løsninger kan kompletteres med annen eller ny teknologi.

Selv om det har tatt lang tid, er det rom for å gratulere Norge i dag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det er tverrpolitisk enighet om at nordområdene er svært viktige i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nordområdesatsingen dekker et bredt spekter av sektorer og er viktig interessepolitikk både regionalt og nasjonalt.

Saken gjelder bredbåndskommunikasjon i nordområdene. Dette er en viktig sak sett i et nordområdeperspektiv. 80 prosent av skipstrafikken i Arktis foregår i norsk farvann. Samtidig er den viktig for suverenitetshevdelse, forskning, klima- og miljøovervåkning og søk- og redningsoperasjoner. Et robust kommunikasjonssystem vil også kunne legge til rette for videre verdiskaping i nordområdene.

Space Norways prosjekt baserer seg på en løsning med to satellitter, noe som vil gi dekning 24 timer i døgnet i området nord for 65. breddegrad. Å være sikret en slik dekning døgnet rundt er helt avgjørende for bl.a. beredskapen i Nord-Norge. Dekningen er dessverre ikke god nok i dag for å ivareta bl.a. sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle deler av landet god beredskap. I tillegg til satellitter vil systemet bestå av en bakkestasjon og et operasjonssenter for styring av satellittene. Disse elementene vil bli lokalisert i Norge og sikrer dermed nasjonal kontroll over systemet. For Senterpartiet er det svært viktig at vi har nasjonal kontroll over denne typen kritisk infrastruktur.

Senterpartiet har lenge vært utålmodig i denne saken. Det er viktig at Space Norway gis tilsagn om egenkapital raskt, slik at prosjektet kan gjennomføres som planlagt. Jeg er derfor glad for at vi med dagens vedtak kommer et skritt nærmere realisering av et prosjekt som er svært viktig for alle oss i nord.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Mange av hovedtrekkene i saken er godt redegjort for, bl.a. av saksordføreren, så jeg skal ikke gjenta dem. Men jeg vil utdype et par punkter.

Space Norways forretningscase legger opp til å dekke behovene til både sivil sektor og Forsvaret. Prosjektet er lagt opp som et sivil–militært offentlig–privat internasjonalt samarbeid. Det er et krevende prosjekt, men også et veldig spennende prosjekt. Det Stortinget tar stilling til nå, er et betinget tilsagn til Space Norway AS om en egenkapital begrenset oppad til 139 mill. dollar, slik at selskapet kan fullføre forhandlinger for å realisere prosjektet.

Tilsagnet gis under forutsetning av at

  • prosjektet ikke settes i gang før avtaler med kunder som sikrer en inntektsstrøm i hele prosjektperioden, er inngått

  • alle kundene skal dekke sin andel av investeringskostnader og driftskostnader

  • prosjektet ikke settes i gang uten at

    • prosjektet genererer ønsket avkastning

    • tilstrekkelig likviditet er sikret gjennom hele perioden prosjektet løper

    • prosjektet ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll

Jeg er glad for at næringskomiteen støtter tiltaket. Det er bra med bred politisk enighet om løsningene som nå foreligger. Prosjektet er på ingen måte landet ennå, men det er nå opp til Space Norway å forhandle frem gode avtaler med kunder, leverandører og banker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg merker meg at statsråden sa at prosjektet ikke har landet. Det er for så vidt greit, men dette er et tema som vel handler om noe mer enn kommunikasjon i nordområdene, som i seg selv er usedvanlig viktig. Det handler også om mulighetene for å utvikle norsk romindustri videre. Når vi leser proposisjonen, kan vi ikke se at det er omtalt eller tatt inn i saken, men for Arbeiderpartiet er det viktig at det legges til rette for nettopp dette. Vi savner det som sagt i proposisjonen, og derfor vil jeg spørre statsråden: Hvordan vil statsråden legge til rette for at prosjektet kan bidra til industriutvikling i Norge, og hvordan vil han sikre at Space Norway legger til rette for norske leverandørers deltakelse i prosjektet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg helt enig med representanten Aasland i at dette også er en viktig investering for norsk romindustri, hvor sentrale deler er nettopp å bidra til f.eks. denne typen infrastruktur. Så jobber vi med en egen strategi, romstrategi, som også Stortinget har bedt om, som er under arbeid nå, hvor også dette og hvilken sammenheng det står i, er naturlig å komme tilbake til.

Jeg må innrømme at det på stående fot er vanskelig for meg å svare på om det er noen krav eller reguleringer osv. knyttet til bruken av norske underleverandører i dette prosjektet. Rett og slett for ikke å gi uriktig informasjon tør jeg ikke nå å gi et bastant svar på det, men vil be om å få komme tilbake til akkurat det spørsmålet.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg merket meg at statsråden understreket at dette er et offentlig-privat samarbeid, OPS. Det er jeg enig i, for det som kan kommersialiseres, bør kommersialiseres. Det er åpenbart at satellittene vil ha stor kapasitet, slik at det også er interessant å selge overskuddskapasitet på et marked og dermed få fordelt kostnadene. Men i mitt innlegg tok jeg opp spørsmålet om internasjonalt samarbeid, for det er åtte arktiske nasjoner, og vi har alle interesse av at det er gode kommunikasjonsmuligheter og gode muligheter for bredbåndstelekommunikasjon. Vil statsråden sørge for at det blir tatt initiativ for å utrede hvordan man kan åpne for at andre arktiske nasjoner eller andre nasjoner som har interesse i nordområdene, kan bidra til å få en enda bedre løsning enn det egne norske prosjektet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er et godt spørsmål, men kanskje litt på siden, for Space Norway er et statlig selskap, men det er et kommersielt prosjekt. Dette er et prosjekt som bygger ut infrastruktur, og som kommer til å gi dramatisk mye bedre bredbåndsdekning, som er viktig også for å oppnå viktige norske mål som suverenitetshevdelse i nord, kontroll over havområdene og større muligheter til f.eks. å avsløre tjuvfiske. Men det er et kommersielt prosjekt, og det er noe av grunnen til at vi kan legge opp prosjektet på denne måten. Det innebærer også at Space Norway nå er ute og søker ikke bare kunder eller samarbeidspartnere i Norge, men bredt, fra flere land. Som jeg nevnte, er det flere forutsetninger her for at disse pengene plasseres på denne måten fra regjeringens side, og dermed også fra Stortingets side. Hvis ikke det lar seg oppfylle, må vi se på problemstillingen en gang til fra statens side.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg takker for svaret, men som statsråden selv skriver i proposisjonen, er ikke dette bare et kommersielt prosjekt. Vi har også nasjonale interesser. Og for igjen å referere til mitt eget innlegg – jeg mener at våre nasjonale interesser er noe bredere enn de er beskrevet i proposisjonen, der det bare henvises til forsvarsmessige nasjonale interesser. Jeg er enig med statsråden i at vi skal ivareta de kommersielle sidene av dette. Mitt spørsmål var om han var interessert i å se på mulighetene for å utvide den strategiske betydningen, for å dele kostnadene med gode samarbeidspartnere i nord fra de andre arktiske nasjonene. Men jeg hørte hva statsråden sa i sitt svar, så jeg har lyst til å forfølge også svaret etter Aaslands replikk. Jeg skjønner at statsråden ikke kan svare utfyllende på hvordan, men det å være til stede og ha overvåkning i nordområdene betinger telekommunikasjon. Det får vi på plass. Vil statsråden ta initiativ til at man ser på hvordan man kan utvikle norsk teknologi for å være mer til stede i et helhetsbilde i nordområdene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare tilbake til det forrige spørsmålet: Sånn jeg oppfatter at representanten stiller spørsmålet, er svaret på det ja. Er vi interessert i å se hvilke nasjonale interesser dette prosjektet kan ivareta? Ja, det er også beskrevet. Er vi også interessert i å ha med andre parter som kan nyte godt av dette? Ja. Kan det være andre parter som ikke er rent kommersielle, altså private selskaper? Ja, det er også en sjanse for det, selvfølgelig. Og så er det selvfølgelig sånn at vi har ikke bare en interesse av, men vi jobber også med, som sagt, en helhetlig rompolitikk, nettopp for å kunne utnytte norske teknologifortrinn der vi allerede har gode miljøer, og investere mer i teknologi, som også kan gi flere arbeidsplasser. Det er en kjent sak at mange av de mest spennende miljøene for nettopp romforskning og utvikling av romløsninger ligger i nord.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 12–17 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel