Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018

Dato: 29.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 299 S (2017–2018), jf. Prop. 72 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:07:29]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Oppland (Innst. 299 S (2017–2018), jf. Prop. 72 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ivar Odnes (Sp) []: (ordførar for saka): Det har vore ei glede å få vera saksordførar for denne bompengeproposisjonen, for E16 strekninga Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Oppland. Dette er ei sak eg kjenner godt frå mitt tidlegare politiske virke i Oppland fylkeskommune. Det har vore eit stort engasjement og møteaktivitet med involverte kommunar og fylkeskommunar for å kunna finna løysingar som kunne sikra ei raskast mogleg utbygging og ei bompengeløysing som ikkje skulle føra til ei urimeleg høg belasting for lokalbefolkninga.

Ein har òg måtta gå nokre ekstra rundar, som det står i saka, men det ligg no føre ei innstilling til vedtak som skal vareta begge måla: å få sett i gang utbygginga og å sørgja for at belastinga for lokalbefolkninga ikkje skal verta urimeleg høg.

Det har òg kome nokre bekymringsmeldingar. Særleg kan bomplasseringa ved Olum verta ei urimeleg høg belasting for enkelte av dei som bur i dette området. Likevel skal det innanfor denne bompengeproposisjonen vera rom for å kunna vareta og imøtekoma enkelte unntak eller justeringar for enkelte som bur slik at det vert svært urimelege utslag på grunn av plasseringa av bomsnitt.

Den strekninga vi no behandlar, er ein del av aust–vest-forbindelsen E16 Bergen–Gävle. Vegen fungerer både som lokalveg og som hovudvegforbindelse mellom Gardermoen/Oslo nord og Buskerud, med forbindelse vidare til både Sørlandet og Vestlandet. Dette er ei viktig ytre ringveg-satsing nord for Oslo, som vil kunna avlasta det overbelasta vegsystemet gjennom Oslo, som vi òg prata om i føregåande sak. Samtidig vil utbyggingsprosjektet òg sørgja for at gjennomgangstrafikken vert ført utanom Jevnaker sentrum og dei nærliggjande bustadområda. I tillegg vert det betre forhold for gange- og sykkeltrafikken. Målet med utbygginga er å oppnå tilfredsstillande standard med omsyn til både trafikksikkerheit, miljø og trafikkavvikling.

Finansieringa er basert på statlege midlar og bompengar. Det vert lagt opp til ein anleggsstart i løpet av inneverande år, og prosjektet er venta å opna for trafikk i 2021. Arbeidet med lokalvegnettet skal vera ferdig året etterpå. Det er lagt til grunn at 80 mill. kr av finansieringspotten skal koma eksisterande E16 til gode. Styringsramma er – rekna om til 2018-prisnivå – på 2,7 mrd. kr, med ei total kostnadsramme på vel 3 mrd. kr. Prosjektet er berekna å ha ein positiv effekt på reduksjonen av CO2-utslepp. Reduksjonen i CO2-utslepp er berekna til så mykje som 24 200 tonn i opningsåret 2021.

Dagens veg er smal og svingete, med til dels dårleg geometri og bereevne. Vegbreidda varierer mellom 6 og 7,5 meter – på delar av strekninga på E16 det einaste tilbodet til både gåande, syklande og køyrande. På strekninga Buskerud grense–Olum har det i perioden 2005–2015 skjedd 64 ulykker med personskadar. Prosjektet omfattar bygginga av 12,5 km tofelts veg, med ei vegbreidde på 12,5 meter og ei fartsgrense på 90 km/t. Vegen vert bygd med midtrekkverk og strekningar med forbikøyringsfelt i ei eller begge retningane. Vegen vil liggja i ein ny trasé, med unntak av eit stutt parti ved påkoplinga til eksisterande veg ved Olum. Prosjektet vil gje store trafikksikkerheitsmessige gevinstar. Særleg for gåande og syklande vil det etter ferdigstillinga av nye E16 og opprustinga av eksisterande E16 verta ei heilt anna oppleving å bevega seg på strekninga.

Det er difor svært gledeleg å fremja ei innstilling til vedtak i tre punkt frå ein samla komité. No kan Jevnakers befolkning endeleg få oppleva anleggsstart – i løpet av inneverande år – for denne så lenge etterlengta utbygginga.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette veiprosjektet har vært på trappene lenge, og det har lokalt vært mange diskusjoner om trasévalg og ikke minst hvor bommene skal stå.

Veiprosjektet vil ha en sterk trafikksikkerhetsforbedring. Fra 2005 til 2015 har det vært 64 ulykker med personskade. Dagens vei er smal og svingete, og veibredden varierer mellom 6 og 7,5 meter. Det å få en ny vei med en veibredde på 12,5 meter med midtdeler, forbikjøringsfelt og en forbedring av forholdene for gang- og sykkeltrafikken vil øke framkommeligheten og tryggheten både for dem som bor der, og for dem som reiser gjennom området.

Det er på høy tid å få realisert et etterlengtet veiprosjekt som binder vest og øst sammen. Komiteen mener at denne delen av E16 kan utvikles som en ytre ring for Oslo og vil kunne bidra til også å redusere trafikkbelastningen rundt og i Oslo. Den vil også styrke en større bo- og arbeidsregion. Den statlige andelen av utbyggingskostnadene utgjør 42 pst. De øvrige kostnadene skal dekkes av bompenger basert på etterskuddsinnkreving i fire bomsnitt i Jevnaker kommune.

Med utgangspunkt i at prosjektet skal være nedbetalt i løpet av 15 år etter trafikkåpning, er det beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering må være på kr 60 for ny E16 og kr 21 for eksisterende E16 og fv. 241.

Nå er det tilslutning både lokalt og regionalt til forslaget i denne proposisjonen. Innbyggerne kan glede seg til at prosjektet, inklusiv arbeidet med lokale veier, står ferdig i 2022.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Høgre gler seg over at denne delen av E16 skal utviklast som ein ytre ring nord for Oslo og dermed bidra til avlasting av det sterkt trafikkerte vegnettet i det sentrale Oslo-området. Prosjektet vil føre gjennomgangstrafikken utanom Jevnaker sentrum og nærliggjande buområde.

Dagens veg er smal og svingete med til dels dårleg geometri og bereevne. Strekninga går bl.a. gjennom tettbygd område i skulekretsen Toso. På delar av strekninga er E16 det einaste tilbodet for gåande og syklande. På strekninga Buskerud grense–Olum har det i perioden 2005–2015 skjedd 64 ulykker med personskade.

Forslaget til regjeringa vil betre forholda for gang- og sykkeltrafikken. Trafikksikkerheit er viktig. Målet med utbygginga er å oppnå tilfredsstillande standard med omsyn til både trafikksikkerheit, miljø og trafikkavvikling. Utbygginga kan dessutan bidra til viktig næringsutvikling ved å leggje til rette for den samla bu- og arbeidsmarknadsregionen på Ringerike og Jevnaker. Utbygginga kan òg leggje til rette for planlagd næringsutvikling på gamle Eggemoen flyplass i Ringerike kommune.

Den nye vegstrekninga på 12,5 km vil bety ei vesentleg innsparing på reisetida frå både Valdres og Hallingdal for trafikk som skal til Gardermoen. Ho blir òg eit alternativ for trafikk til og frå Oslo.

I store samferdselsprosjekt er god kostnadskontroll ekstra viktig. Kostnadsvekst kan slå beina under planane for veg- og jernbane. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum, og det er ikkje avdekt ny informasjon av større relevans. Kvalitetssikringa er i tråd med det opphavlege prosjektstyringsgrunnlaget og kostnadsberekningane.

Når det no samtidig er lokalpolitisk tilslutning til forslaget som ligg i proposisjonen, kan det leggjast opp til anleggsstart i løpet av 2018, slik som målsetjinga er i Nasjonal transportplan.

I fleire tiår auka forfallet på veg og bane, samtidig som me hadde altfor dårleg infrastruktur. No har me snudd forfall til fornying, og sidan den sitjande regjeringa overtok, er samferdselsinvesteringane auka med 60 pst. Dei neste åra vil Noreg få ein heilt ny infrastruktur.

Samferdselspolitikken er det aller kraftigaste verkemiddelet me har for å skape vekst og utvikling i distrikta. Me byggjer by og bygd tettare saman, reduserer avstandane mellom folk og sørgjer for at varer og tenester kjem fortare fram. Denne proposisjonen viser at regjeringa leverer på sine ambisjonar.

Tor André Johnsen (FrP) []: Nå er det litt over et år siden vi vedtok en annen utbygging av et viktig E16-prosjekt, nemlig Bjørum–Skaret, og i dag skal vi vedta en etterlengtet 12,5 km lang strekning på E16 mellom Olum i Oppland og Eggemoen i Buskerud.

Dagens vei på denne strekningen er altfor dårlig. Standarden står absolutt ikke i stil med viktigheten, funksjonen og trafikkmengden på veien. Veien er smal, den er svingete, og bredden er bare 6–7,5 meter. Hastigheten varierer fra helt ned i 50 km/t til opp til 80 km/t. Men ikke nok med at veien er smal og svingete, og at hastigheten er lav, veien går gjennom tettbygde strøk og gjennom skolekretser. Så at det nå blir en ny trasé og en bredde på 12,5 meter og 90 km/t, er en veldig stor positiv endring.

Veien fungerer både som lokalvei og som hovedveiforbindelse mellom Gardermoen/Oslo nord og Buskerud. Det legges vekt på å utvikle denne delen av E16 som en ytre ring nord for Oslo og dermed avlaste en sterkt trafikkert del av veinettet. Dette er veldig bra.

Det er viktig å presisere at dette er en veistrekning som ville egnet seg perfekt til å bygge en smal firefelts vei. Det ville vært bedre ut fra et langsiktig og samfunnsnyttig perspektiv. Framskrivning av trafikken til 2022 gir en ÅDT på nesten 8 000 biler i døgnet, og det er basert på en lav økning i trafikken på i underkant av 1,5 pst. Erfaringer fra andre veiprosjekter, som E16 gjennom Akershus og E6 fra Gardermoen og nordover, viser at den reelle økningen blir mye større – faktisk opp til tre ganger større – enn de forsiktige prognosene som ligger i NTP.

Også i dette prosjektet legges det opp til bom på sideveier. Det tar Fremskrittspartiet sterkt avstand fra. Det er ingen logikk i at de som ikke bruker eller trenger å kjøre på E16, skal betale for en vei de ikke bruker. Årsaken til at det settes opp bom på sideveier, er å forhindre trafikklekkasje. Men Fremskrittspartiet viser til gode resultater man bl.a. har hatt i Vestfold, der lavere bomtakster på E18 og ingen bom på sideveiene har gitt positive resultater uten problemer med trafikklekkasje. Lavere bomtakster har resultert i at flere bruker den sikre, nye firefelts motorveien, slik at belastningen på sideveiene har blitt redusert.

I dette prosjektet brukes det også en beregningsteknisk rente på 5,5 pst. for å beregne bomtakstene. I E16 Bjørgo–Skaret, som vi vedtok i april i fjor, var renten satt til 4,5 pst. Det er vesentlig høyere enn markedsrente, men uansett er 4,5 pst. mer riktig enn 5,5 pst., som det legges opp til her. Fremskrittspartiet ønsker å presisere viktigheten av å bruke lavest mulig rente. Det vil komme bilistene til gode i form av lavere bomsatser. Det er viktig for Fremskrittspartiet, og det er noe vi har påpekt i flere år. Tidligere fikk vi begrenset støtte for å bruke lavere rente, eller markedsrente. Men dette har heldigvis endret seg. Følgelig er Fremskrittspartiet meget godt fornøyd med at en samlet komité nå stiller seg bak merknaden om at bompengetakstene kan settes lavere, basert på markedsrente eller binding av renten, slik at det kan komme bilistene til gode.

Fremskrittspartiet er også glad for at komiteen ønsker dette, og vi oppfordrer derfor Oppland og Buskerud fylkeskommuner til å benytte seg av denne muligheten og bruke markedsrente, slik at bomsatsene kan settes ned.

Arne Nævra (SV) []: Dette veiprosjektet har en lang historie, som veiprosjekter veldig ofte har. Debatten har gått fram og tilbake lokalt om alternative traseer og bomplasseringer. Det alternativet som til slutt er valgt, er et akseptabelt kompromiss mellom nedbygging av natur og god veiløsning, der avlastning av Jevnaker sentrum er en vesentlig del.

SV forutsetter likevel at det iverksettes gode ordninger for erstatningsjord til gårdbrukerne som er rammet. Det er et veldig viktig poeng for SV at vi i hver utbyggingssak ivaretar dyrket mark. Vi har hatt et forslag, som vi prøver å etterleve lokalt, om at hver gang det tas dyrket mark, skal den dyrkede marka erstattes i forholdet 2:1, i den forstand at man erstatter den jorda som går tapt, med dobbelt så mye og som bør nydyrkes. Flytting av jord er også veldig aktuelt i den forbindelse.

SV er også spesielt glad for at den ulykkesbelastede veistrekningen med lav standard nå blir en langt sikrere vei. Vi er fornøyd med at det settes av midler til opprustning av den gamle veien, ikke minst for syklende og gående. Vi forutsetter også at disse midlene ikke fordeles sånn at miljøgater og gang- og sykkelveier prioriteres ned. Dermed vil dette innlegget mitt på en måte være en hyllest til en veisak. Det er hyggelig at vi kan bli lagt merke til på den måten også.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg får bare kvittere ut til forrige taler at jeg gleder meg stort når vi er enige om at det er noen veier som vi faktisk trenger, og som skal bygges ut.

Dette er en veistrekning som har behov for å bli utbedret. Det er en smal og svingete vei med dårlig geometri, mye høyde og mange stigningskurver. En del steder er den bare rundt 6 meter bred, og en del steder er det eneste tilbudet for gående og syklende faktisk å gå på E16. Sånn ønsker vi ikke å ha det, verken her eller andre steder, og derfor er det viktig at vi har god framdrift i viktige veiprosjekt.

Jeg opplever at det er et stort ønske lokalt om at prosjektet skal bli realisert. Vi får nå bygd ca. 12,5 km ny vei med veibredde 12,5 meter og fartsgrense på 90 km/t. En får midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningene. Det gjør at dette blir bedre. Det blir bedre for dem som kjører her hver dag for lokale formål. Men ikke minst er dette med på å tegne et bilde av en ytre ringvei rundt Oslo – en ring 4 om en vil kalle det det – fordi en ser en sammenheng med veiinvesteringene som nå skjer på E16 ved Sandvika, og det som skal skje videre oppover mot Tyrifjorden, og som blir koblet med denne strekningen. En får etter hvert en veldig god alternativ rute for dem som kommer nordfra og skal vestover, eller motsatt.

Jeg hadde sågar gleden av, for halvannen uke siden, å sykle deler av denne strekningen. Selv om dette var på en søndag med relativt liten trafikk, merket en jo hvor smalt det er enkelte steder, og hvordan det oppleves som syklist å ha tungtransport tett på seg. Når en sykler gjennom landskapet og tettstedene, ser en også hvor mange naboer som har tungt trafikkert vei rett ved sin innkjørsel, og gjerne rett ved der deres barn leker, og derfor er jeg ekstra glad for at dette er en av de veistrekningene som vi nå får utbedret.

Det er bompengeandel på dette prosjektet også. Men i proposisjonen har en synliggjort hva potensialet er ved å jobbe med renteutgifter o.l. for å sørge for at bompengenivået kan være lavest mulig, og at potensialet i å redusere takstene er betydelig. Hva som blir endelig takstnivå, vil en komme tilbake til når det nærmer seg åpning av veien, men jeg er veldig glad for at Stortinget signaliserer en fleksibilitet, slik at vi kan jobbe for at takstene blir lavest mulig, nettopp for at nytteverdien av veien blir størst mulig, samtidig som vi kan betjene det bompengelånet som blir tatt opp.

Jeg får gratulere alle i regionen med at dette prosjektet nå nærmer seg realisering, og at det ligger penger inne til å kunne starte opp dette allerede i 2018.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vil berømme statsråden for at han sykler langs veien også. Da får han et godt inntrykk av både de myke og de harde trafikantene. Det er en veldig bra kombinasjon når han først har reist langs hele E6 med trailer.

Jeg hadde lyst til å spørre statsråden om hva han synes om et forslag som jeg nevnte fra talerstolen, om å ivareta dyrket mark på en måte som er forpliktende. Har statsråden vurdert det i forbindelse med slike utbygginger, som veldig ofte går på bekostning av dyrket mark? Det ser vi jo, det er satt under sterkt press, og dyrket mark er for veldig mange – bør være, i hvert fall – hellig. Hvordan ser han på et forslag om en forpliktende regel nærmest, eller en forskrift, som han eventuelt kan utarbeide sammen med landbruksministeren?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første kan jeg kvittere ut og si at jeg har snart syklet ca. 3 000 km bare i år, så vi har mye asfaltbefaring for tiden. Det er ikke alle steder asfalten er like god, og derfor har vi også satsing på vedlikehold.

Når det gjelder dyrket mark, er denne regjeringen opptatt av at vi skal redusere nedbygging av dyrket mark. Hvis vi ser på utviklingen de siste årene, mener jeg vi har lyktes med det. Det er stor oppmerksomhet både i jernbanesektoren og i veisektoren, det er de to primært, når det gjelder hvordan en legger veikurvatur, jernbanestrekninger o.l. for å minimere beslag av både dyrket mark og også egentlig landbruksjord generelt, altså til beite o.l. Det å lage en regel om hvor mye en skal erstatte, tenker jeg fort kan bli veldig rigid. Det å ha en overordnet bevissthet om dette som gjør at vi både fra samferdselsmyndighetenes side og også i godt samarbeid med landbruksmyndighetene ser på hvor det er fornuftig at en gir denne typen erstatning, og hvor en ikke gir det – at vi har den fleksibiliteten, tror jeg gir oss bedre resultat for en lavere pris på sikt.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret.

Poenget med en forskrift, en regel på et vis, som kanskje kunne vært utviklet/utarbeidet i samarbeid med selvfølgelig Landbruks- og matdepartementet og landbruksministeren, må være at det i mye sterkere grad tas med i betraktningene når veier skal utbygges. Det er en faktor å beregne, det er en faktor en må ha med i regnskapet, som jeg tror kunne vært en stor fordel. Så jeg vil igjen spørre om statsråden ikke kan tenke seg å vurdere en sånn regel, som på et vis da ville inngått i totalvurderingen når utbygginger i samferdselssektoren skal foretas.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Hvis regelen går på at en skal ha en gitt faktor, så vil jeg være imot det, for det tar vekk fleksibiliteten. Men hvis ønsket fra representanten er at vi skal ha dyrket mark med som et viktig moment, så er det allerede inne. Jeg vegrer meg for å gjøre det om en til en regelgreie, for det blir ofte veldig rigid, og der tar en ofte ut sammenhengen mellom nytteverdi på de ulike stedene, kostnader o.l. Det er noen steder en kan ha veldig stor nytte av nydyrking, andre steder er ikke tapet like stort, og det å kunne vurdere fra prosjekt til prosjekt samtidig som en har en helhetstilnærming, er viktig.

Stortinget har gitt klare signal til regjeringen om å ivareta dyrket mark o.l. og redusere den nedbyggingen som har vært. Som sagt, hvis en ser på den utviklingen som har vært de siste årene, mener jeg vi er godt i gang med å innfri dette når det gjelder både nydyrking og redusert nedbygging.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.