Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2018

Dato: 24.05.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 290 L (2017–2018), jf. Prop. 52 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [16:25:56]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i opplæringslova, friskolelova og folkehøgskolelova (plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til fleirfagleg samarbeid m.m. (Innst. 290 L (2017–2018), jf. Prop. 52 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Guri Melby (V) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, først og fremst på vegne av min vararepresentant, ettersom jeg selv ikke kom inn i saken før på avgivelsesmøtet. Dette er iallfall en sak der komiteen i all hovedsak står samlet, så jeg regner med at det har vært et veldig godt samarbeid i forkant.

Deretter vil jeg gjøre oppmerksom på at det er en liten redaksjonell feil i merknadene i innstillingen, men det vil bli rettet opp i etterkant av denne behandlingen.

Proposisjonen som er til behandling, omhandler flere ganske ulike forslag, men konkretiseringen av den tidlige innsatsen overfor de yngste barna står mest sentralt, og jeg vil derfor bruke mest tid på den.

Regjeringen har med denne proposisjonen foreslått å innføre en plikt for skolen til raskt å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Bakgrunnen for forslaget er å sikre at flere elever som trenger det, blir fanget opp tidlig og får den opplæringen de trenger.

Alle elever er ulike, og noen elever trenger en mer intensiv opplæring i lesing, skriving og regning i de første skoleårene. Med lovfesting av plikten til å tilby intensiv opplæring vil skolens ansvar for raskt å sette i gang tiltak overfor elever som strever, bli tydeliggjort.

Komiteen har merket seg at Utdanningsforbundet frykter at en tar tak i symptomer heller enn årsaker til at elever sliter, men dette er en bekymring det ikke er grunnlag for. Det er sammensatte årsaker til at elever strever, og derfor legger også proposisjonen opp til å styrke den tverrfaglige oppfølgingen av elevene. Dette står imidlertid ikke i motsetning til en forsterket faglig innsats overfor elevene.

Proposisjonen har ikke til hensikt å legge opp til mer testing av elevene, slik noen også frykter, og heller ikke mer byråkrati, for her skal det ikke legges opp til en omfattende saksbehandling eller fattes enkeltvedtak, slik det skal ved spesialundervisning. Læreren er skolens viktigste ressurs også i dette arbeidet, og læreren er den som er best egnet til å avdekke hvilke elever som har behov for intensiv opplæring, slik at det raskt kan iverksettes tiltak.

En gledelig positiv effekt av dette forslaget kan være at behovet for spesialundervisning blir redusert gjennom at flere elever får den støtten de trenger, raskere og på et mye tidligere stadium. Nøkkelen til at vi lykkes bedre med tidlig innsats, ligger – som så veldig mye annet i skolen – hos lærerne. Det å sikre at alle elever har tilgang til gode og kvalifiserte lærere som ser deres behov og evner å tilpasse opplæringen til det, er derfor avgjørende. En viktig forutsetning for dette forslaget er derfor regjeringens sterke og brede satsing på videreutdanning og styrking av lærere. Det er også viktig at vi har nok lærere, slik at elever blir fanget opp og fulgt opp raskt og godt, og det er også noe regjeringen satser tungt på.

Komiteen har merket seg Utdanningsforbundets bekymring for at ressurser kan bli flyttet fra de eldste trinnene til de yngste. Det er derfor viktig å understreke at lovforslaget ikke innebærer at skoleeierne kan disponere ressursene i strid med annet regelverk. Dette er en forutsetning for lovforslaget.

En annen viktig endring som regjeringen foreslår med denne proposisjonen, er at skolen skal ha plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker. Sammensatte problemer må møtes med sammensatte tiltak. For å si det enkelt: Barn som har det bra, har veldig mye bedre forutsetninger for å lære.

Mange steder fungerer samarbeidet godt allerede i dag, mens det andre steder er behov for å styrke samarbeidet. Denne samarbeidsplikten skal gjelde både i konkrete saker for enkeltelever og på systemnivå.

Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til dette forslaget.

2018 er yrkesfagenes år, og det neste lovforslaget handler om yrkesfag. Vi trenger flere fagutdannede i årene som kommer, og det er derfor viktig med tiltak som gjør det mer attraktivt for flere med fagutdanning. Det er en bred enighet om nødvendigheten av å legge til rette for at flere tar fagbrev. Regjeringens forslag har til hensikt å motivere flere voksne til å ta fagbrev, ved at de kan beholde lønnet arbeid og få opplæring i arbeidstiden. Det er i dag for krevende å ta fagbrev samtidig som man står i jobb, og regjeringen vil i dette forslaget gjøre noe med akkurat dette.

Til slutt: Vi i Venstre er veldig tilfredse med at komiteen stiller seg bak forslaget i denne proposisjonen om å endre folkehøyskoleloven slik at det blir anledning til å etablere folkehøyskole på Svalbard.

Dette lovforslaget har sitt opphav i et representantforslag fra Venstre fra forrige periode, som også fikk en enstemmig tilslutning i Stortinget, og jeg er veldig glad for at det i tråd med intensjonene i Svalbardmeldingen nå er lagt til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser på Svalbard.

Helt til slutt: I proposisjonen varsler regjeringen at en vil følge opp Jeløya-erklæringen når det gjelder lovfesting av retten til leirskoleopphold, og komiteen er positiv til at et forslag om lovfesting sendes på høring med sikte på ikrafttredelse høsten 2019. Dette er et veldig viktig gjennomslag for Venstre.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: For Arbeiderpartiet er det avgjørende at alle elever får den hjelpen de trenger for å oppleve mestring og god læring fra første skoleår, framfor at de først får hjelp etter flere år med enten lærevansker eller nederlag. Tidlig innsats er viktig, for det kan bidra til

  • bedre mestring, læring og trivsel i skolen for elevene

  • at flere gjennomfører videregående opplæring

  • at skolen lykkes bedre med å gi alle elever gode muligheter videre i livet

Derfor er jeg glad for at regjeringa nå omsider foreslår systematisk bruk av tidlig innsats i norsk skole i form av intensivopplæring. Arbeiderpartiet har foreslått dette – med vår lese-, skrive- og regnegaranti – hele seks ganger de siste årene, men har blitt nedstemt av Fremskrittsparti–Høyre-regjeringa hver gang.

Forslagene vi i dag har til behandling, er bra. Ingen er imot dem; vi er enstemmig her i dag. Men da lovforslaget kom, ble jeg litt skuffet. Når regjeringa har tatt seg så god tid til å komme med noe vedrørende tidlig innsats, synes jeg dette er lite ambisiøst. Når vi vet det vi vet om utfordringene i skolen, når vi vet det vi vet om behovet for mer tidlig innsats, og med alle de festtaler vi har hørt fra denne regjeringa om temaet, var vi mange som hadde forventet mer nå. Jeg må si meg enig med Utdanningsforbundet, som i sin høringsuttalelse trekker fram at framlegget er lite forpliktende. De manglende ambisjonene i denne saken mener jeg står som et tydelig bevis på at Fremskrittspartiet og Høyre har manglende ambisjoner på dette området.

Den nye lovteksten om plikt til intensivopplæring er som sagt bra. Men også i dagens opplæringslov presiserer en at kommunene skal gi elevene tidlig innsats. I dagens § 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats står det allerede bl.a. at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, og at kommunene skal sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk har særlig høy lærertetthet og rettes spesielt mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Det er altså fint med en presisering i loven, men som regjeringa selv skriver i lovforslaget, vil ikke en lovendring i seg selv automatisk føre til det ønskede resultatet. Derfor mener jeg det er lite ambisiøst at regjeringa ikke sier noe om hva de vil gjøre videre for å oppnå ønskede resultater. Jeg regner med at statsråden nok en gang vil si at han overlater dette til kommunene. Jeg mener han heller burde ta ansvar for å gjøre flere verktøy og ressurser for tidlig innsats tilgjengelige for skolene og kommunene. Når regjeringa har brukt nesten fem år på dette arbeidet, hadde jeg håpet de nå stilte med mer enn en endring av detaljene i loven.

Uansett hvor mye vi i opposisjonen mener forslaget burde vært mer ambisiøst, er det statsråden som legger lista med sitt forslag. Og som nevnt: De justeringene vi i dag vedtar, er vi ikke imot. Det er også positivt at Stortinget i dag får på plass en plikt til mer flerfaglig samarbeid, at vi gjennomfører Stortingets vedtak om fagbrev på jobb i lovs form, og at en legger til rette for en folkehøyskole på Svalbard og gir signaler om lovfestet rett til leirskoleopphold.

Vedtakene er som sagt bra, men vi skulle ønske at det var så mye mer.

Jeg tar herved opp vårt forslag til saken.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har dermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Et av de viktigste grepene Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre gjennomførte i Kunnskapsløftet, var innføring av grunnleggende ferdigheter. Det er de verktøyene alle elever har behov for hvis de skal mestre andre fag i skolen og få muligheter resten av livet.

Nå ser vi at vi i større grad har en kultur for læring på skolene. Vi ser at norsk skole går i riktig retning. PIRLS 2016 viste at norske fjerde- og femteklassinger leser mye bedre enn før, særlig barn med minoritetsbakgrunn. De yngste barna gjør det også bedre i regning og naturfag. Samtidig vet vi at det fremdeles er for mange elever som må vente lenge før de får tilpasset oppfølging. De risikerer å falle fra tidlig i skoleløpet og slutte å rekke opp hånden. Derfor er forslaget om aktivitetsplikt på skolene et viktig skritt. Alle elever skal få intensiv oppfølging dersom de risikerer å falle fra tidlig i lesing, skriving og regning.

I motsetning til hva representanten Fagerås skriver i innstillingen, skal det ikke innføres flere nasjonale kartleggingsprøver eller permanent nivådeling. Det er skolen og lærerne som selv bestemmer hvordan den intensive oppfølgingen skal organiseres og gjennomføres. Den skal være kortvarig, lite byråkratisk og målrettet for de elevene som trenger litt ekstra oppfølging før de kan følge ordinær undervisning. Forskning viser f.eks. at smågruppeundervisning i kortere perioder for elever med svake faglige ferdigheter kan ha veldig stor positiv effekt.

Men så er jeg ganske forvirret, som vanlig, over hva Arbeiderpartiet nå mener i diskusjonen om tidlig innsats. Arbeiderpartiet gikk til valg på en lese-, skrive- og regnegaranti for de yngste elevene. Jonas Gahr Stør sa til Aftenposten 14. september 2016:

«Elever som henger etter med å lese, skrive og regne når de er ferdig med 2. klasse, skal ha rett til spesialoppfølging.»

Det var en garanti. I dag foreslår Arbeiderpartiet og Senterpartiet at plikten til intensiv oppfølging skal gjelde i alle fag og på alle trinn – ikke særlig lesing, skriving og regning, fordi det vil virke «styrende på bekostning av de andre fagene», som det står i merknadene. Jeg er enig i at alle fag er viktige og at ingen elever skal henge etter i noen fag, men i dag er prinsippet om tidlig innsats regulert i loven for 1.–4. klasse fordi det er her grunnlaget for den videre læringen er i alle fag. Grunnleggende ferdigheter skal være fagovergripende. Skal vi utjevne sosiale forskjeller i skolen, må vi faktisk være villig til å prioritere det aller viktigste tidlig i skoleløpet. Det er ingen garanti dersom man garanterer alt. Når man prioriterer alt, prioriterer man egentlig ingenting. Og jeg kan ikke forstå annet enn at Arbeiderpartiet nå tar et veldig tydelig skritt til venstre og forlater fokuseringen på tidlig innsats og en lese-, skrive- og regnegaranti. Det er stikk i strid med det vi vet er viktig for å utjevne sosiale forskjeller, og det som har ført til bedre resultater i lesing og regning de siste årene.

Det er sant at lovendring i seg selv ikke vil føre til bedre tidlig innsats, for i motsetning til representanten Tvedt Solberg har jeg ikke så stor tro på stortingspolitikerne og lovens fortreffelighet. Jeg mener at loven er forpliktende, men at oppfølgingen skjer ute i skolene og kommunene. Derfor må denne plikten ses i sammenheng med stortingsflertallets satsing på lærerspesialistordningen, etter- og videreutdanning og forslag om 1,4 mrd. kr i 2018 til flere kvalifiserte lærere. Forslaget må også ses i sammenheng med det vi også skal vedta i dag, nemlig at skolene skal ha en plikt til å samarbeide med kommunale tjenester når elevene sliter med andre vansker – helsemessige, personlige eller emosjonelle. Målet er at man skal fjerne enhver vente-og-se-holdning i skolen. Vi skal bygge et lag rundt eleven.

I dag skal vi også behandle og vedta regjeringens forslag om fagbrev på jobb. I årene framover kommer vi til å mangle mange titalls tusen fagarbeidere. Samtidig vil etterspørselen etter ufaglærte falle. Da er det helt avgjørende at vi gir mennesker flere veier inn i yrkeslivet for å bli fagarbeidere. Jeg er veldig glad for at partene i arbeidslivet ønsker denne ordningen velkommen, og at engasjementet har vært så stort for å styrke mulighetene folk har til å få faglig kompetanse og faglig trygghet. Å ta fagbrev er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Som saksordføreren var inne på, er dette en proposisjon som handler om litt forskjellig. Jeg vil starte med å snakke om forslaget som går ut på å innføre en plikt for skolen til raskt å gi egnet intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Forslaget er en tydeliggjøring av skolens plikt til tidlig innsats på 1.–4. trinn, og vi vet at det er økonomisk og menneskelig lønnsomt å gi ekstra hjelp til lesing og skriving til elever som sliter de første årene på barneskolen, framfor å vente til tenåringsalderen. Tidlig innsats kan fange opp dette, og penger brukt på tidlig innsats er en investering vi kan få tilbake om 20 år i form av reduserte dagpenger, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsledighetstrygd.

Den viktigste enkeltårsaken til frafall i skolen er svake faglige ferdigheter i grunnskolen, og det er der grunnlaget for læring og utvikling legges. Forskning på dette området viser at tidlig innsats i leseopplæring kan bidra til at 80 pst. av elevene med lese- og skrivevansker kommer inn i god utvikling hvis innsatsen settes inn i 1. eller 2. klasse. Venter vi til 3. klasse, synker andelen til 50 pst., og med tiltak i 5. klasse eller senere, er det kun 10–15 pst. sjanse for at elevene vil oppnå en normal leseferdighet.

Intensiv opplæring er en del av den ordinære tilpassede opplæringen som skolen plikter å gi alle elever, men kjennetegnes av kortvarig innsats fra skolen, enten det gjelder lesing, skriving eller regning, for elever som har behov for det. Det viktigste først er et godt motto, og vi i Fremskrittspartiet er glade for denne prioriteringen. Det aller viktigste i skolene er at elevene lærer seg basisfagene lesing, skriving og regning. Det er de som må prioriteres. Mestrer man ikke basis, kommer man ingen vei.

Fremskrittspartiet vil også understreke at det er skolen som bestemmer innhold og organisering av den intensive opplæringen innenfor lovens rammer. Det er viktig at lærerne får det nødvendige handlingsrommet de trenger for å gi en undervisning tilpasset utviklingen til hver enkelt elev.

Vi i Fremskrittspartiet har stor tillit til den enkelte skoleleder og lærer og mener følgelig at de må ha størst mulig frihet til å utforme skolehverdagen og undervisningen sånn som de mener er best. Da er det litt overraskende å høre representanten Tvedt Solberg, som snakker om at han er skuffet over at vi overlater dette ansvaret til kommunene, og etterlyser at storting og statsråd må gripe mer aktivt inn i tidlig innsats-problematikken – dette samtidig som vi parallelt jobber med en tillitsreform som handler nettopp om å flytte makt og avgjørelser ned til hver enkelt skoleleder og lærer.

Når det gjelder å ta fagbrev på jobb, er det for meg svært viktig å få til en politikk som gjør at flest mulig blir selvhjulpne, aktive medborgere. Jeg er tilhenger av fleksible løsninger som tilrettelegger for at vanlige arbeidere, gjerne frafallselever fra videregående som har vært i arbeidslivet i mange år, får en mulighet til å få dokumentert den kompetansen de tross alt har opparbeidet seg. Jeg er derfor glad for ordningen med fagbrev på jobb som en alternativ vei til fag- og svennebrev. Forslaget bygger på forsøk og vil gjøre det mulig å gå opp til fag- eller svenneprøven på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring i ordinært arbeid. Målet er å motivere flere voksne til å ta fagbrev med at de kan beholde lønnet arbeid og få opplæring i arbeidstiden, men at dette gjøres fleksibelt og tilpasses også livssituasjonen til personer som er i etableringsfasen, med lån og barn.

Norge blir i økende grad et kompetansesamfunn. Raske og økende omstillinger i arbeidslivet fører til at mange arbeidstakere trenger ny kunnskap og kompetanse. Vi må derfor legge til rette for livslang læring både for dem som står utenfor arbeidsmarkedet, og for dem som er i arbeidsmarkedet. Både bedrifter og offentlige virksomheter er avhengig av en kompetent arbeidsstokk for å kunne møte morgendagens utfordringer. Da må vi ha en helhetlig satsing innenfor både basisopplæring, fagopplæring og høyere utdanning. Dette er regjeringen godt i gang med, og vi i Fremskrittspartiet skal sørge for ytterligere satsing på dette feltet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I denne saken gjør vi flere viktige endringer. Flerfaglig samarbeid, fagbrev på jobb, fagskolelov på Svalbard og lovfesting av leirskole er gode saker, som flere har nevnt. Som det går fram av debatten og innstillingen, er det stor grad av enighet i komiteen om de ulike forslagene. Men det er ett unntak – forslaget om lovfestet plikt til å tilby intensiv opplæring. Her fortjener debatten nyanser.

Det er ingen politisk uenighet om betydningen av tidlig innsats. Gevinsten ved å avdekke læringsutfordringer tidlig, før de får for store konsekvenser og skaper større utfordringer utover i læringsløpet, er stor. Senterpartiet mener alle elever i hele landet må få kvalitativ god opplæring innenfor rammene av fellesskolen.

Regjeringen varslet dette forslaget i stortingsmeldingen om lærelyst. Da ble tiltaket presentert av statsministeren og daværende statsråd nærmest som et nytt og revolusjonerende forslag. Men plikten til å iverksette tiltak er slett ikke ny. Kommunene har allerede i dag plikt til å yte tidlig innsats. Det ble understreket i en forskrift som ble innført av den rød-grønne regjeringen. At regjeringen nå vil lovfeste intensiv opplæring er greit, men i praksis er det ingen forskjell. Lovforslaget er derfor strengt tatt overflødig. Samtidig vet vi at det er elever som – av ulike årsaker – ikke får den oppfølgingen de trenger når de trenger den. Derfor er det ikke en lovfesting av intensivopplæringen som sådan Senterpartiet er imot. Det Senterpartiet er imot, er innretningen av plikten til oppfølging som ligger i forslaget, som vi mener er en innsnevring av skolens forpliktelser og elevens rett til tidlig innsats.

Tidlig innsats bør ikke være begrenset til de første årstrinnene. Plikt til intensiv opplæring må derfor gjelde tidlig etter at en elev opplever utfordringer – uavhengig av hvilket årstrinn eleven går på.

Selv om oppfølgingen de første fire årene på skolen er spesielt viktig for å etablere et solid fundament for videre læring, mener Senterpartiet det må være behovet som skal styre – ikke elevens alder. Når representanten fra Høyre sier at dette er en prioriteringssak, spør jeg: Er løpet kjørt dersom en elev faller fra og strever faglig også etter 4. trinn?

Som det framgår av merknad og forslag, reagerer Senterpartiet på at plikten er begrenset til kun tre disipliner: lesing, skriving og regning. Ved å begrense plikten til å gjelde kun kjerneelementene i basisfagene norsk og matematikk mener Senterpartiet at forslaget vil virke ytterligere styrende på bekostning av de øvrige fagene og med det stå i motsetning til skolens helhetlige kompetanse- og samfunnsoppdrag. I motsetning til Høyre mener Senterpartiet det er kultur for læring også utenom basisfagene.

Hva med dem som sliter i engelsk? Hva med dem som strever og har blitt hengende etter i naturfag? Motivasjon og mestring i andre fag har også en verdi. Vi er naturligvis enig i at lesing, skriving og regning er viktige basisferdigheter som danner grunnlag for læring i andre fag enn matte og norsk. Men samtidig føyer dette forslaget seg inn i rekken av tiltak som bidrar til å snevre inn kunnskapssynet og skolens helhetlige mandat. Dette er slikt som gir ytterligere mat til målings- og kontrolltyranniet.

Elever er ulike, og de lærer og utvikler seg i ulikt tempo. Selv om Senterpartiet støtter en lovfesting – om enn med en annen innretning – vil Senterpartiet sterkt advare mot at det som er naturlig variasjon i modning, blir gjort til noe unormalt, og at en innfører standardiserte tiltak for å oppfylle handlingsplikten som følger av lovkravet.

Som i alt annet er det også her bedre å forebygge enn å reparere med intensivtiltak. Senterpartiet mener det viktigste for elevene er å bli møtt med tillit av faglig kompetente lærere med tid til å følge opp den enkelte elev og med faglig frihet til å innrette undervisningen i tråd med sin profesjonelle vurdering og sitt engasjement i yrket.

Forslaget som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i innstillingen, er allerede tatt opp, og jeg håper Stortinget vil vurdere det en ekstra gang.

Mona Fagerås (SV) []: Ved tre anledninger har jeg hatt den fantastiske og store oppgaven å ta imot nye førsteklassinger. Ingen kommer på skolen og er mer lærevillig enn førsteklassingene. Ingen kommer på skolen og er mer proppfull av entusiasme, og ingen digger læreren sin mer enn førsteklassingene. Det er herlig å være førsteklasselærer.

Men jeg må samtidig si at en større oppgave med mer ansvar er det få i samfunnet vårt som påtar seg. Hvordan klare å bevare denne iveren og motivasjonen lengst mulig? Hvordan klare å sørge for at de minste barna i skolen kan lære i sitt eget tempo, og at alle får opplæring tilpasset sitt nivå, sin alder og utvikling i en klasse på kanskje 24 elever?

I dag er det stor enighet om at alle elever skal få den hjelpen de trenger for å oppleve mestring og god læring fra første skoleår av, framfor at de først får hjelp etter noen år med nederlag og lærevansker, og at tidlig innsats skal bidra til bedre mestring, læring, trivsel og ikke minst til at flere gjennomfører videregående opplæring, og dermed til at skolen lykkes bedre med å gi alle elever gode muligheter videre i livet.

Men når regjeringen nå fremmer et forslag om å innføre en plikt til intensiv opplæring for elever som står i fare for bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, blir den gode, gamle læreren i meg skeptisk. Jeg er oppriktig bekymret for at regjeringens forslag om plikt til intensivopplæring fører til overdreven bruk av testing og måling, økt prestasjonspress og til at flere elever blir ekskludert – altså det motsatte av det som regjeringen ønsker å få fram. I et system der skolen skal kunne dokumentere at en slik plikt blir innfridd, vil dette også kunne føre til ytterligere byråkratisering som stjeler tid som lærerne kunne brukt på elevene. Jeg må også si at jeg stoler lite på representanten Tybring-Gjedde fra mål- og testpartiet Høyre som sier at dette skal skje uten byråkrati.

Jeg vil framheve viktigheten av å hegne om en inkluderende fellesskole som gir alle barn muligheter til å lære, lykkes og trives. Gjeldende lovverk sikrer barn rettigheter og gir skolen et ansvar dersom eleven av ulike grunner har lærevansker, eller på annet vis ikke får utbytte av den ordinære undervisningen. Skolen er dessuten forpliktet til tidlig innsats. Stortinget har med dette gitt skolene et stort oppdrag, og det er sikkert ikke vanskelig å forstå hvor krevende dette kan være når en lærer skal evne å se og følge opp hver enkelt elev i en stor elevgruppe. Den nasjonale normen for økt lærertetthet, som sikrer maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.–10. trinn på hver skole, har vært en viktig sak for SV lenge, og som nå Stortinget endelig har vedtatt.

Forskning viser at når det gjelder sosial, emosjonell og kognitiv utvikling, kan det i en førsteklasse være et spenn på hele to år mellom barna. Det utgjør en forskjell i modenhet fra fem år til seks år når vi regner med at elevenes fysiske alder kan skille et helt år ut fra om de er født i januar eller i desember. En slik variasjon gir åpenbart pedagogiske utfordringer og viser dessuten at rigide lovkrav og standardiserte vurderingssystemer kan bidra til en altfor snever forståelse av et barns normale utvikling.

SV mener regjeringen undergraver målet om en inkluderende fellesskole med sitt lovforslag, og det vitner om lav forståelse for de utfordringene skolene har. I stedet burde regjeringen styrket skolens økonomiske og faglige handlingsrom. Lærerne trenger støtte for sitt krevende oppdrag, og skolene må gis bedre rammevilkår, slik at barn kan få god og tilrettelagt undervisning, fortrinnsvis innenfor rammen av det ordinære læringsfellesskapet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Tidlig innsats er viktig for å sikre at vi gir alle barn et godt møte med skolen, og at alle barn opplever at de blir sett og får mulighet til å mestre skolegangen. Det finnes dessverre for mange tilfeller hvor vi i ettertid ser at mange utfordringer kunne vært unngått hvis hjelpen hadde kommet tidligere. Jeg er derfor glad for at vi over de siste årene har sett et sterkt økende engasjement i skolepolitikken for å legge til rette for tidlig innsats, og at anerkjennelsen av at det er bedre å gi god hjelp tidlig enn å måtte sette inn omfattende tiltak sent i skoleløpet, har økt betraktelig.

Dette er også bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti over mange år har kjempet for å få flere lærere til de yngste elevene. Læreren er skolens viktigste ressurs. Flere lærere bidrar til å sikre at alle elever blir sett, møtt på en god måte og får muligheten til å få tilpasset opplæring etter sine behov. Lærernormen som nå innføres, er derfor svært viktig for nettopp å sikre tidlig innsats.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag i Prop. 52 L, men det har vært viktig for oss i arbeidet med denne saken å sikre at forslaget ikke fører til ensidig fokusering på ferdigheter i lesing, skriving og regning og økt behov for kartlegging og testing av de yngste elevene. Skolen skal se hele eleven, og alle elever skal møte lærere og en skole som oppmuntrer dem, og som gir dem trygghet og selvtillit. Som Utdanningsforbundet peker på i sitt høringssvar, er det ofte sammensatte årsaker til at elever strever på skolen. Derfor er det viktig at skolen fortsatt ser hele eleven, og ikke ensidig fokuserer på ferdigheter i de nevnte fagene.

Plikten til å sette inn intensiv opplæring skal gjelde for 1. til 4. trinn. Dette er viktig for tidlig innsats, men som også komiteen vektlegger, er alle barn forskjellige og lærer i ulikt tempo, i tillegg til at barn lærer på ulike måter. Det er få som etterspør mer stillesitting for og krav til de yngste – i stedet opplever vi at det i større grad etterspørres fra foreldre og fra lærere at skolen tilpasses mer til barns måte å lære på. Det at barn lærer i ulikt tempo, må ikke føre til at noen barn stemples på en negativ måte. Da må det heller legges bedre til rette for de yngste barna i skolen, slik at de kan lære i sitt tempo og få opplæring som er tilpasset deres alder og utviklingsstadium.

Som en samlet komité understreker, er det viktig at lovfesting av plikt ikke skal gå ut over muligheten til å tilpasse opplæringen, og at skolen og lærernes handlingsrom til å vurdere hvordan den intensive opplæringen skal organiseres og gjennomføres, fortsatt skal være stort. Jeg vil i tillegg understreke at for Kristelig Folkeparti er det en forutsetning at dette ikke bidrar til økt testing og økte krav til de yngste elevene.

I proposisjonen foreslår regjeringen også flere andre lovendringer, som Kristelig Folkeparti også støtter. Jeg synes det er spesielt gledelig at folkehøyskoleloven også skal gjelde for Svalbard, og at det vil komme et forslag fra regjeringen om lovfesting av leirskoleopphold.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I dag tar Stortinget nye skritt på veien mot en skole med muligheter for alle, en skole hvor sosial bakgrunn ikke skal skape hindringer for om man lykkes eller ei. Vi bidrar gjennom vedtak i dag og andre vedtak som er gjort denne våren, ved at vi bygger et sterkere lag rundt barna i barnehagen og de yngste elevene i skolen.

La meg bare nevne syv av de tiltakene som nå kommer på plass: For det første får vi nå flere trygge voksne rundt barna i barnehagen gjennom en minimumsbemanningsnorm og en pedagognorm. Vi lovfester en plikt til samarbeid mellom barnehage og skole, fordi vi vet at overgangen er utfordrende. Vi innfører en plikt for skolen til å samarbeide med relevante kommunale tjenester, f.eks. helsetjenestene, for å kunne gi bedre hjelp og støtte til barn som sliter. Vi gjennomfører, i samarbeid med Kristelig Folkeparti, en lærernorm, som gjør at det blir flere lærere i mange skoler. Vi styrker lærernes kompetanse, særlig på begynneropplæringen. Vi bidrar til at det blir flere lærerspesialister, særlig med kompetanse på de yngste barna. Og vi innfører en lovfestet plikt, slik at de barna som blir hengende etter i lesing, skriving og regning, får intensivopplæring. Dette er syv konkrete, viktige tiltak, som innebærer at vi bygger et sterkere lag, og at vi fanger opp barn som blir hengende etter.

Min bekymring er alle de barna som har gått gjennom skolen uten å ha lært å lese, regne og skrive skikkelig. Vi vet at fanges man ikke opp tidlig nok, får mange problemer senere i skolegangen eller senere i livet. Det har vært et problem i Skole-Norge at elever som har hatt utfordringer, har fått hjelp altfor sent.

La meg også understreke at intensivopplæringen vil være en del av den ordinære tilpassede opplæringen i skolen og den plikten man har til å gi alle elever tilpasset opplæring. Målet er at elevene raskt skal settes i stand til å følge alminnelig progresjon i undervisningen. Dette rokker ikke ved retten til spesialundervisning. Men det er selvsagt et klart mål i det vi nå gjør, at behovet for spesialundervisning kan bli mindre når vi bygger et sterkere og bedre lag rundt elevene.

Hvordan denne intensive opplæringen organiseres og gjennomføres, må skolen og lærerne vurdere i lys av behovet til elevene og andre tiltak i opplæringen. Med andre ord: Dette overlates ikke til kommunene, men det overlates til det profesjonelle skjønnet og handlingsrommet som skolen og læreren skal ha. Man kan kanskje si at her følger vi opp noe av det som har vært intensjonen i tillitsreformforslaget, som noen partier har fremmet i Stortinget.

La meg også understreke at i implementeringen av loven vil jeg være opptatt av at elevenes behov skal ivaretas best mulig, tilpasset deres alder og modenhetsnivå på grunnlag av skolens og lærerens profesjonelle skjønn, og at det ikke oppstår uheldige former for byråkratisering som kan føre til feil fokus eller misbruk av lærerens tid og krefter.

Jeg er også svært glad for at vi i dag får på plass en modell for fagbrev på jobb. Jeg har reist mye rundt i landet denne våren og besøkt bedrifter og introduksjonsprogram. Jeg har snakket med dem som jobber med fagopplæringen. Det forslaget vi nå får på plass, blir svært godt mottatt. Det kan bidra til at flere av dem som i dag står uten formell kompetanse, kan få formell kompetanse og fagbrev med lønn. Dette har jeg tro på vil gi gode resultater.

Jeg er også glad for at folkehøyskoleloven nå får en egen hjemmel for etablering av folkehøyskole på Svalbard. Dette er noe som har vært etterspurt og ønsket. Det kan bidra til at vi styrker Svalbard-samfunnet ved at vi nå får muligheten til å bygge mer kunnskap og kompetanse og trekke flere ungdommer til Svalbard.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg merket meg at statsråden snakket veldig positivt om vårt forslag til tillitsreform. Det håper jeg betyr at regjeringspartiene stiller seg bak den og stemmer for mange av forslagene i den sammenheng. Jeg merket meg også at han var veldig fornøyd med egen innsats – han hadde en fin og lang liste – og det må være lov.

Jeg vil spørre om den lovendringen vi har til behandling, spesielt fordi jeg merket meg at statsråden i innlegget var veldig opptatt av profesjonen, lærernes egne vurderinger av dette. I den behandlingen Stortinget har hatt, har vi også spurt profesjonen og fått tilbakemelding fra Utdanningsforbundet, som representerer lærerne ute på skolene. I deres høringsuttalelse trekker man spesielt fram at det framlegget som har kommet fra statsråden, er for lite forpliktende til å sikre de endringene som trengs i skolen. Så når statsråden er så opptatt av å lytte til profesjonen, hva er hans kommentar til høringsuttalelsen til Utdanningsforbundet i forbindelse med den konkrete lovendringen vi har til behandling?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har uttrykt at jeg mener det er viktig at man gir lærerprofesjonen og skolene et handlingsrom. Jeg mener det er viktig. Særlig nå når vi får en femårig masterutdanning og styrker kompetansekravene til lærerne, må vi ha tillit til det profesjonelle handlingsrommet de skal ha for hvordan dette skal iverksettes.

Jeg er uenig i at dette er for lite forpliktende – snarere tvert imot. Bakgrunnen for at vi nå innfører denne lovfestede plikten til intensivopplæring, er at dagens regulering er for lite forpliktende, og at dagens regulering har vært knyttet til den satsingen som har vært på flere lærere i skolen. Når vi nå får lærernormen på plass, kan vi ta et skritt videre, nemlig at vi gir en prioritet til lesing, skriving og regning. Med all respekt trodde jeg det også var Arbeiderpartiets intensjon. Iallfall var det det i forrige periode, da man snakket om en lese-, skrive- og regnegaranti. Da bør nettopp dette være avgjørende å få på plass.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg registrerer at statsråden er uenig i det som lærerne og Utdanningsforbundet sier. Jeg synes fortsatt det er et viktig poeng de trekker fram, at dette framlegget, den lille lovendringen som jeg snakket om i innlegget mitt, er for lite forpliktende.

Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på litt av det samme: Ser han ikke noen som helst mulighet for å gjøre noe med nettopp det som lærerprofesjonen selv trekker fram, nemlig å gjøre dette lille lovforslaget litt mer forpliktende, slik at man kan se den nødvendige endringen i skolen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette vil føre til en endring i skolen. Det som blir viktig nå, er selve implementeringen av denne plikten, og jeg redegjorde i mitt innlegg for hvordan vi vil følge dette opp. Det skal ikke bidra til en byråkratisering, men det skal bidra til at når læreren ser elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning, kan de få intensivopplæring. Med flere lærere i skolen blir det et økt rom for å få det til. Men jeg kan love representanten at vi kommer til å følge dette nøye, for dette er svært viktig. Hvis vi skal lykkes med å løse mange av samfunnsutfordringene vi har, må vi sørge for at barn blir fanget opp tidligere, blir løftet opp og får intensivopplæring, slik at vi unngår at de blir gående gjennom skoleløpet, slik altfor mange har gjort, uten grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Læring er en kompleks prosess som ikke nødvendigvis følger en rett linje. Selv om en elev har klart seg bra de første fire årene på skolen, garanterer det ikke at eleven vil oppleve å mestre utfordringene senere i skoleløpet.

Regjeringens forslag begrenser plikten til å tilby intensivopplæring til 1.–4. trinn. Hull i kunnskap avhenger av flere elementer enn fag og alder. Da vil jeg spørre statsråden: Hvorfor mener statsråden at elever på 5.–10. trinn som av ulike årsaker blir hengende etter i ett eller flere fag, men som kan ha mulighet til å hente seg inn igjen ved å få tilbud om intensivopplæring noen uker, ikke skal få muligheten til det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det mener jeg ligger allerede i dagens lov, for alle har rett til en tilpasset opplæring.

Det vi har valgt å gjøre i denne saken, er å ta tak i det helt grunnleggende – å lese, skrive og regne – fordi vi vet at det er en forutsetning for veldig mange andre fag. Jeg er ikke uenig i at mye annet er viktig, og vi skal ta tak i det i tur og orden, ikke minst gjennom den viktige fagfornyelsen vi nå holder på med. Men det vi har valgt å gjøre her, er å ta tak i det helt grunnleggende, nemlig å lese, skrive og regne. Som jeg var inne på i mitt innlegg, ved at vi nå har fått på plass en lovfestet plikt for gjensidig samarbeid mellom barnehage og skole og mellom skole og andre kommunale institusjoner, mener jeg at vi nå får viktige brikker på plass, og så skal vi jobbe med de andre spørsmålene bl.a. gjennom fagfornyelsen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret. Hvis vi da legger regjeringens inngang til saken til grunn, at dette er en spissing, det er prosessering, og det øker lærernes handlingsrom til å ta tak i intensivopplæring, hvordan vil statsråden sørge for at de yngste barna får den intensivopplæringen de nå skal få krav på, og hvilke verktøy må lærerne ha for å kunne dekke behovet for intensivopplæringen? Må det f.eks. flere kartleggingsprøver til? Hvilke tiltak vil vi kunne få på bordet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har vært veldig tydelige på at dette ikke skaper noe behov for flere tester eller flere prøver. Det har vi avklart.

Jeg har stor tro på at lærere med kompetanse, både faglig og pedagogisk kompetanse, også ser elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning. Dette er helt grunnleggende ferdigheter. Ved at vi over de tre siste årene har bygget opp og fått flere lærere i skolen – det er økt lærertetthet, og nå kommer lærernormen på plass – blir det et større rom for skolen og for læreren til å gi de elevene som blir hengende etter, en intensivopplæring. Så vil det være slik at hvis ikke det er tilstrekkelig, vil spesialpedagogisk hjelp kunne være nødvendig. Men i første omgang mener vi at en intensivopplæring, enten i små grupper eller én-til-én, er et rom som lærerne skal ha, og som vi forventer blir brukt.

Mona Fagerås (SV) []: Evalueringen av Kunnskapsløftet viste en tydelig økning i bruken av ulike former for organisert nivådifferensiering. Basert på eksisterende forskning om nivådifferensiering er det lite som tyder på at bedre muligheter for å organisere elever i grupper etter faglig nivå vil ha positiv effekt på elevenes læringsutbytte eller ha andre positive effekter av betydning. Organisert differensiering etter faglig nivå har negativ eller liten positiv effekt for elever med lave og middels prestasjoner, mens elever med høye prestasjoner kan ha en fordel, men effektene er imidlertid ikke spesielt store.

Det er andre pedagogiske virkemidler som har langt større effekt på elevenes læringsutbytte enn å etablere nivåbaserte elevgrupper. Ved å gi skolene en plikt til intensivopplæring vil ikke dette også legitimere og stimulere til ytterligere nivådifferensiering i norsk skole?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ikke noe i denne proposisjonen vi har lagt frem, som skulle tilsi at det skulle bli økt bruk av permanent nivådifferensiering over lang tid. Her snakker vi om en intensivopplæring som kan være små grupper, eller som kan være én-til-én.

Så er det slik, som det står i proposisjonen, at forskning finner store effekter av smågruppeundervisning for elever med svake faglige ferdigheter, men at det forutsetter at det ikke er permanent nivådifferensiering vi snakker om. Vi tar ikke til orde for noen permanent nivådifferensiering, men jeg er bekymret for de elevene som ikke fanges opp, de elevene som har gått igjennom grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne, fordi vi vet at det øker faren for utfordringer i andre fag og videre utdanning og arbeidslivet senere. Vi ønsker å fange opp elevene, men det ligger ikke noe til grunn her som skal innebære flere tester eller standardisering eller nivådifferensiering.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg tør ikke å spørre om noe som noen andre har spurt om, for da kan jeg jo bli beskyldt for ikke å følge med i timen – jeg hadde kanskje trengt litt intensivopplæring. Men jeg har lyst til å spørre ministeren konkret om det med nivådifferensiert undervisning og om det at det ikke skal bli mer byråkratisering. Jeg er veldig redd for at dette skal føre til mer byråkratisering, og jeg vil utfordre ham litt på hvordan man konkret skal løse dette på skolenivå for ikke å få mer byråkratisering.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi kan alle ha behov for litt intensivopplæring innimellom, og jeg kan bekrefte at som statsråd har man ofte behov for det, og det er svært nyttig å få intensivopplæring.

Jeg er glad for at mange retter fokus mot uheldig byråkratisering i skolen. Derfor varslet jeg tydelig i mitt innlegg at vi kommer til å følge nøye med, men også bidra med veiledning i implementeringen, slik at dette ikke bidrar til byråkratisering og feil fokus. Dette handler om barna, det handler om elevene, og det handler om å fange opp dem som blir hengende etter.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) []: Det har vært sagt mye bra her om intensivopplæring og plikt til samarbeid, og jeg er veldig glad for det som blir vedtatt her i dag. Men jeg har behov for å rette litt mer oppmerksomhet mot en annen del av dette lovforslaget, nemlig Fagbrev på jobb, for dette er virkelig en kremdag på jobben for oss som ivrer for en styrking av yrkesfagutdanningene. Vi har nettopp behandlet forslaget til ny fagskolelov, en viktig styrking av fagskolesektoren, og nå handler det altså om Fagbrev på jobb.

Noe av bakgrunnen for denne regjeringens sterke satsing på yrkesfag er nettopp det store behovet vi har for fagarbeidere, kompetente fagarbeidere, i årene framover. Vi trenger at flere velger å fullføre en yrkesfaglig utdanning, men vi trenger også at flere ufaglærte ute i bedriftene får mulighet til å kvalifisere seg til å ta fagbrev. Det er nettopp det vi nå skal gjøre: Vi skal sørge for at det blir mulig ved å gjøre ordningen med Fagbrev på jobb til en permanent ordning.

Det prøveprosjektet som har vært gjennomført, har gitt veldig gode resultater. Fagbrev på jobb sørger for at teori og praksis tas i ett, og ordningen har blitt beskrevet som en gulloppskrift av deltakerne selv. Å ha et fagbrev er ikke bare et bevis på faglig kompetanse; det gir også større trygghet på jobb. Å ta fagbrev er bra for den enkelte, og det er definitivt veldig bra for oss som samfunn.

Mange har gitt uttrykk for at de har trengt en liten dytt fra arbeidsgiver for å kunne få tatt et fagbrev, og nå får flere arbeidsgivere mulighet til nettopp å gi de ansatte den hjelpen de trenger for å komme i gang.

Jeg leste her om dagen om en bedrift som heter Fenner Mandals, hvor hele 40 arbeidstakere nå skal ta fagbrev på jobb samtidig. Det er smått imponerende. Dette er noe de har blitt enige om med de tillitsvalgte og bedriftsledelsen. Som de tillitsvalgte sier: Én ting er at dette vil gi de ansatte en lønnsøkning, men vel så viktig er det det gjør med stoltheten for yrket og trivselen på jobben. Bedriften ser også store fordeler og mener det er bra at de kan gjøre det for de ansatte, og at det faktisk også øker deres egen konkurranseevne.

Jeg håper virkelig at mange andre bedrifter lar seg inspirere av denne bedriften – og de bedriftene som har vært omfattet av prøveordningen – til å satse på sine ansatte og til å øke sin konkurranseevne. Deltakerne beskriver altså dette som en gulloppskrift, og det tror jeg de har helt rett i. Fagkompetanse i seg selv er gull verdt for samfunnet vårt i årene framover, og jeg gleder meg stort over at vi er så godt i gang med et yrkesfagløft. Dette er så bra – dette er en fantastisk dag på jobben.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I denne saken har Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet et felles forslag, og jeg må si at å høre representanten Knutsdatter Strand forsvare det forslaget var ganske interessant. Det burde være ganske oppsiktsvekkende for dem som stemte på Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiets skolepolitikk, ved valget i fjor, for dette er en snuoperasjon av de sjeldne. Ifølge Marit Knutsdatter Strand ønsker ikke forslagsstillerne lenger å ha ekstra fokus eller trykk på oppfølgingen de første årene, ei heller på lesing, skriving og regning. Det skal ikke lenger være en særlig tidlig innsats i 1.–4. klasse; det skal være en generell innsats på alt. Det skal ikke lenger være en særlig lese-, skrive- og regnegaranti; det skal være en garanti som gjelder absolutt alle andre fag også. Det er å være lite forpliktende.

La meg bare understreke to ting. Det ene: Motivasjon og trivsel er viktig innenfor alle fag, og det har en verdi. Men når det gjelder det å lese, skrive og regne, er jo ikke det fag i skolen. Det er gjennomgripende ferdigheter som man trenger i alle fag – også i gym, musikk og naturfag. Det andre: Behov skal selvsagt være styrende. Vi gir aldri opp en eneste elev, uansett hvor langt i skoleløpet den eleven har kommet, men forskning viser altså at ekstra innsats på 1. trinn kan forebygge senere leseproblemer, at lesing, skriving og regning er grunnleggende ferdigheter i andre fag – verktøy man trenger – og at det har større effekt på barna dersom de får hjelp tidlig.

Jeg trodde at Arbeiderpartiet var for dette, for rett før sommeren, i innstillingen til Lærelyst-meldingen, skriver Arbeiderpartiet om sin lese-, skrive- og regnegaranti:

«En slik ordning innebærer en kartlegging av alle elevers lese- og regneferdigheter på 1. og 2. årstrinn, der elever som er under et definert minstenivå i lesing og regning får et tilrettelagt tilbud om intensivopplæring og annen oppfølging som trengs for at de mestrer disse ferdighetene.»

Det er altså et år siden. Nå er det en total snuoperasjon, hvor Arbeiderpartiet har tatt en sprint mot SV – og til venstre. Det er oppsiktsvekkende, det er interessant, og det burde egentlig være mulig for representantene fra Arbeiderpartiet her i dag å forklare hvorfor de har gjort et slikt skifte, og hvorvidt de mener det fører til en bedre skole og bedre tilpasset undervisning for de yngste barna, som vi vet trenger å lære å lese, skrive og regne.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil begynne med å si at jeg er veldig glad for at vi i dag slår fast at folkehøyskoleloven skal gjelde også på Svalbard. Jeg vil tro at det sikrer en enda bedre mottakelse når utdannings- og forskningskomiteen skal dit i august.

Det er en utfordring at læringsutfordringer som oppstår tidlig, kan få utvikle og forsterke seg over tid. Manglende leseferdigheter, problemer med skriving og å ikke klare matematikken – når disse utfordringene ikke tas tak i, men følger eleven oppover i klassetrinnene, i barneskolen og helt inn i ungdomsskolen, blir det til slutt umulig å ta igjen resten av klassen. Det er en stor del av forklaringen på det høye frafallet i videregående skole. Når én av fire ikke fullfører på normert tid, er det rett og slett uakseptabelt.

Alle er enige om målsettingen om å løfte disse elevene, enten det er i 2. klasse eller i 6. klasse. Men Arbeiderpartiet mener at utfordringen må møtes med flere tiltak – en forsterket tidlig innsats, utover det som regjeringa har foreslått.

Jeg føler ikke at det er min oppgave å ta ansvaret for representanten Mathilde Tybring-Gjeddes forvirring. Hun refererte til et sitat fra Jonas Gahr Støre – et veldig godt sitat – og det som Arbeiderpartiet skrev om sin lese-, skrive- og regnegaranti i fjor, og forklarte det egentlig veldig godt. – Takk for det! Jeg tror nok denne forvirringen også er årsaken til en litt overdreven retorikk i denne saken. Forslaget i den saken vi behandler i dag, dreier seg om at skolene skal følge opp elever i flere fag og oppover i opplæringsløpet. Arbeiderpartiet vil ha en egen innsats for elever på de laveste klassetrinnene. Det er derfor vi over flere år har foreslått flere lærere, særlig på 1.–4. trinn – partiet Høyre har vært sterkt uenig i det. Det er derfor vi foreslår en lese-, skrive- og regnegaranti på de laveste trinnene, for å gi alle elever som er under kritisk grense, en skikkelig oppfølging raskt. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg er ganske sikker på at dersom regjeringa hadde vært for dette og Arbeiderpartiet hadde vært imot, hadde Høyre sagt at de har høyere ambisjoner. I denne saken er det akkurat det som er tilfellet: Arbeiderpartiet er mer utålmodig og har høyere ambisjoner enn regjeringa for de elevene som trenger en ekstra innsats. Vi vil gjøre mer enn en minimal endring av loven, som Utdanningsforbundet sier er lite forpliktende.

Vi vil ha en mer praktisk og skapende skole, som gjør at den passer bedre for alle elever, og som tar mer hensyn til hvordan barn lærer og trives i de første skoleårene. Vi vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti, flere lærere på de laveste klassetrinnene, og ikke minst vil vi gi lærerne kompetanse, tid og tillit. Tid til å følge opp elevene sørger vi for ved å få flere lærere, men også ved å ta ryddejobben med å avbyråkratisere hverdagen deres.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at det å beskylde en medrepresentant for å være forvirret ikke kan anses å være innenfor god parlamentarisk språkbruk.

Martin Henriksen (A) []: Det var hennes ord.

Presidenten: Neste taler er Marit Knutsdatter Strand.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er positiv til særlig å ivareta de yngste elevene i skolen. Jeg vil trekke fram et forslag vi nylig fikk gjennomslag for, om evaluering av seksårsreformen, som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet opprinnelig fremmet. Vi ønsker å se på hvordan de yngste elevene blir møtt når de begynner i skolen, og hvordan de første fire årene på skolen er.

Kritikken som rettes mot Senterpartiet i dag, er urettferdig og gjør én fjær til ti høns. Intensiv opplæring opplever vi kommer oppå tilpasset opplæring og oppå spesialundervisning. Som statsråden selv sier, er tilpasset opplæring allerede i dag ment å ivareta ulike elever i ulike fag med ulike utfordringer. Fra mitt ståsted og i den lærerutdanningen jeg har med meg i bagasjen, er grunnleggende ferdigheter allerede i dag ekstremt viktig, på tvers av fag og trinn. Da blir dette tiltaket «smør på flesk», og det er ikke behov for det. Det er grunnlaget for kritikken fra Senterpartiet, og det er grunnen til at vi mener at det skal gjelde på tvers av fag og trinn. Dersom behovet er slik som regjeringspartiene sier, bør det ikke begrenses til 1.–4. klasse. Det kan da være andre element man bør se på. Senterpartiet er veldig spent på og ivrig etter å se utfallet av den eksterne evalueringen av tiltakene som kom i forbindelse med seksårsreformen.

Presidenten: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg ble beskyldt for å være forvirret, og det er jeg, så det skal jeg være ærlig på. For å ta tre ting:

Regjeringen vil innføre en plikt til særskilt oppfølging av elever som sliter med lesing, skriving og regning. Arbeiderpartiet gikk til valg på en lese-, skrive- og regnegaranti, der man skulle kartlegge alle elevers lese- og regneferdigheter på 1. og 2. trinn. De som ligger under en kritisk grense, skal få intensiv opplæring for å mestre disse ferdighetene. I dag skriver Arbeiderpartiet i sine merknader i innstillingen:

«Ved å begrense plikten til å gjelde kun basisfagene mener disse medlemmer at forslaget vil virke ytterligere styrende på bekostning av de andre fagene, og med det stå i motsetning til skolens helhetlige kompetanseoppdrag.»

Så foreslår de å fjerne «lese», «skrive» og «regne» og «1.–4.» i lovteksten.

Jeg er forvirret, og det burde også Arbeiderpartiets medlemmer og velgere være.

Martin Henriksen (A) []: Jeg innser at min kamp for å løse opp i representanten Mathilde Tybring-Gjeddes forvirring antakeligvis er fåfengt. Når hun bruker en retorikk om at det er et skifte og en snuoperasjon, er det et kjent retorisk grep fra Høyre. Er det et skifte? Nei. Og jeg mener at denne typen retorikk nettopp viser at det er et behov for en egen lese-, skrive- og regnegaranti, som Arbeiderpartiet foreslår.

En lese-, skrive- og regnegaranti er en særskilt og forsterket innsats på de laveste klassetrinnene for de elevene som er under en kritisk grense når det kommer til lesing, skriving og regning. Hvis man får det til å stå i motsetning til å sørge for at man også skal hjelpe elever som er i 5., 6. og 7. klasse med å nå målene i fagene, knekke lesekoden og få hull på matteboblen, har man lave ambisjoner på vegne av de elevene.

Dette er ikke en snuoperasjon. Det er en fortsettelse av den innsatsen som også den rød-grønne regjeringa hadde. Jeg mener at det finnes en relativt usjarmerende konkurranse i skolepolitikken, der man har en slags konkurranse om hvem som skal ha æren for ulike resultater i PISA-undersøkelsene. Jeg husker godt at da det var nedgang i resultatene i enkelte PISA-undersøkelser, mente Høyre-representanter at det var den rød-grønne regjeringas skyld. Hvis det var oppgang i resultatene, var det Kristin Clemets og Kunnskapsløftets ære. Den retorikken fortsetter i dag.

Jeg vil bare minne om at begrepet «tidlig innsats» først ble innført under den rød-grønne regjeringa, med Kristin Halvorsen som kunnskapsminister. Det har altså tatt denne regjeringa over fire år å komme med konkrete tiltak.

Jeg har også lyst å minne om – for det første – at æren for resultatene i skolen først og fremst ligger hos lærerne. For det andre: Også da den rød-grønne regjeringa gikk av, pekte pilene i riktig retning. Hva hadde man gjort under den rød-grønne regjeringa? Man innførte bl.a. flere undervisningstimer i matte, norsk og engelsk. Man innførte en ny og spesialisert lærerutdanning. Man innførte krav om minimum 100 dagers veiledet praksis for lærerstudenter, som regjeringa nå ikke greier å øke, selv om de utvider lærerutdanningen med et helt år. Man gjorde om systemet med nasjonale prøver til mer oppfølging av den enkelte. Man økte kommunenes inntekter med 60 mrd. kr, som bl.a. førte til 4 500 flere lærerårsverk. Og da den rød-grønne regjeringa gikk av, viste internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS tydelig forbedringer av elevenes læringsresultater. Ingen andre land kunne vise til en så sterk framgang i matte som norske 4.-klassinger. På 5. trinn var vi best i Norden i matematikk. Resultatene i lesing ble forbedret.

Vi blir alle glade når resultatene i fagene forbedres, men vi skal heller ikke overdrive disse endringene eller si at det er en voldsom forskjell på resultatene nå sammenliknet med resultatene for 10 eller 18 år siden. For Arbeiderpartiet er det klart at læringsresultatene fortsatt ikke er gode nok. Vi ønsker oss forbedringer, gjennom læringstrykk, tidlig innsats, lese-, skrive- og regnegaranti, en mer praktisk skole, som gjør at flere elever finner seg til rette der, og sterkere fokus på trivsel, elevenes selvbilde, selvtillit og velvære.

Helt til slutt: Når det gjelder tillit og tillitsreform, håper jeg de signalene vi får her, fører til at regjeringspartiene kan være positive. Når lærerne ønsker seg sterkere lovformuleringer og flere tiltak, viser vi da tillit til lærerne ved ikke å gi dem det de vil ha? Nei.

Kent Gudmundsen (H) []: Det er ingen tvil om at det var mange motsetningsforhold i Arbeiderpartiets siste innlegg. Man kan ikke gå opp på talerstolen her og si at det er ganske problematisk at noen begynner å ta æren for ulike tiltak, for så i innlegget begynne å ta æren for at deres politikk nettopp viser framgang på internasjonale resultater.

Det som er kjernen her, og som Arbeiderpartiets representant ikke svarer på, er det behovet vi har i dag for å avklare hva som er Arbeiderpartiets politikk når det gjelder å ha særskilt innsats inn mot lesing, skriving og regning. Ingen kan komme her og si at en særskilt innsats ikke er akkurat det samme som Jonas Gahr Støre og også representanten Henriksen gikk ut i valgkampen og lovte, nemlig lese-, skrive- og regnegarantien, hvorpå man i denne saken nettopp fjerner henvisningen til lesing, skriving og regning i lovteksten. Da har man rett og slett avlyst sine egne valgkampløfter om at man skal ha et særskilt fokus på det. Det er da det hele blir ganske merkelig og forvirrende for flere av oss – at man skal ha denne garantien, men samtidig satse på alle fag. Det går ikke i hop – man kan ikke ha en særskilt innsats på alt, det er ikke noe særskilt ved det. Det er faktisk å følge dagens opplæringslov, som sier at man skal ha en tilpasset undervisning, og man skal følge opp elever som har utfordringer i enkelte fag. Det ligger i dagens lov.

Det vi gjør her i dag, er å prioritere, fordi det er nødvendig, fordi vi vet at elever har behov for en særskilt oppfølging – nettopp disse ferdighetene skal de bygge videre på i grunnopplæringen sin. Det mener jeg dagens stortingsflertall heldigvis slår fast, og jeg ser fram til å kunne følge resultatene av dette videre.

Når det for øvrig kommer til denne lese-, skrive- og regnegarantien og henvisningen til tillitsreformen, synes jeg det er et lite paradoks all den tid innholdet i denne lese-, skrive- og regnegarantien faktisk er flere obligatoriske kartleggingsprøver og mer rapportering i kommunene, samtidig som man mener at man skal redusere byråkratiet i skolen og ha færre prøver. Det er et motsetningsforhold også på dette området i Arbeiderpartiets retorikk og politikk i denne salen i forhold til hva man leverer av representantforslag. Her tror jeg representanten Henriksen og hans partifeller i utdannings- og forskningskomiteen bør avklare: Hva er politikken på dette feltet? Hva er lovnadene? Har man tenkt å følge opp det man sa i valgkampen? Eller er det dagens innstilling og dermed venstredreiningen som gjelder?

Torstein Tvedt Solberg (A) []: I debatten begynner det å tegne seg et bilde av at uansett hvor mye Arbeiderpartiets representanter svarer, så blir ikke Høyres representanter fornøyde. Jeg må si at det kanskje ikke overrasker meg så veldig. Det er ganske ofte i denne sal at Høyres representanter verken forstår eller liker Arbeiderpartiets politikk, men det får være opp til Høyres representanter å stå for det.

Som det veldig tydelig har kommet fram, er Arbeiderpartiet i denne saken opptatt av å ha to tanker i hodet samtidig. Vi er mer utålmodige enn regjeringspartiene er, vi vil mer. Jeg synes det er avslørende at Høyre i retorikken og denne debatten gjør dette til en debatt om enten–eller – at en ikke kan få til mer eller ha større ambisjoner enn det denne regjeringen selv legger opp til.

I denne debatten merker jeg meg at Høyres representanter, spesielt, ikke svarer på noen av de utfordringene vi har gitt dem, som kommer fra f.eks. lærerne og profesjonen, på hvordan regjeringens forslag som er til debatt i denne sal i dag, kunne blitt gjort bedre og blitt gjort mer forpliktende. Man er mer opptatt av å skape forvirring om et veldig tydelig og godt forslag fra Arbeiderpartiet enn selv å svare for sine egne ambisjoner. Dette synes jeg er en merkelig måte å diskutere på som ikke norsk skole fortjener, som ikke denne saken fortjener når det er regjeringspartiene som sitter med ansvar både for saken som er fremmet, og for gjennomføringen av den.

Derfor vil jeg igjen minne om det som Utdanningsforbundet, profesjonen som Høyre er så opptatt av at en skal ha tillit til, har sagt i sin høringsuttalelse, som nettopp er at dette framlegget er for lite forpliktende, det må gjøres mer, det må gis flere verktøy for at en skal få de resultatene som denne saken krever. Jeg skulle ønske at Høyres representanter, de med ansvaret her, kunne svart på nettopp den utfordringen, istedenfor å være opptatt av en forvirring som kun finnes hos Høyres representanter.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Det er for så vidt ikke noen bakdel eller noe minus for oss at Høyres representanter er forvirret og innrømmer det selv. Jeg må si at når regjeringa sier at de med dette prioriterer, er det et lite ambisiøst forslag til minimal lovendring.

Men jeg tok ordet for å kommentere noe representanten Gudmundsen sa, at vårt forslag om en lese-, skrive- og regnegaranti – som vi har fremmet seks ganger i Stortinget, og som regjeringspartiene har stemt imot hver eneste gang – vil føre til flere obligatoriske kartleggingsprøver med rapportering. Hvor i all verden har representanten Gudmundsen det fra – når det har vært svart på flere ganger av Arbeiderpartiet? Det er rett og slett en uredelig framstilling.

Det vi sier – og har sagt flere ganger – er at vi skal bruke dagens kartleggingsprøver i lese-, skrive- og regnegarantien, og at vårt poeng i dette tilfellet og med tillitsreformen, som vi har fremmet, er å bruke kunnskapen vi har om skolen, bedre.

At regjeringa føler seg presset fordi andre partier ønsker en mer offensiv innsats, tar jeg som et godt tegn.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg konstaterer at vi ikke får svar her i dag på om det å fjerne en henvisning til intensiv opplæring innenfor lesing, skriving og regning dermed er en generalisering av hva Arbeiderpartiet egentlig mener.

Til det siste som representanten tok opp, vil jeg egentlig bare vise til hva Arbeiderpartiet selv skriver. Her står det at Arbeiderpartiets representanter – om tidlig innsats i skolen, Dokument 8:99 S for 2014–2015 – foreslo å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti i skolen etter 2. trinn. Og så kommer det: En slik ordning innebærer en kartlegging av «alle elevers lese- og regneferdigheter i 1. og 2. årstrinn», der elever som er «under et definert minstenivå i lesing og regning får et tilrettelagt tilbud om intensivopplæring og annen oppfølging».

Jeg vil minne om at i dagens kvalitetsvurderingssystem er det slik at noen av de prøvene som Arbeiderpartiet her viser til, er frivillig, ikke obligatorisk. Ergo fører det til flere obligatoriske kartleggingsprøver i norsk skole. Det mener jeg er å gå motsatt vei av det man retorisk framfører her fra talerstolen – og det er klart man blir litt forvirret når det er to ulike budskap i en og samme sak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel