Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 238 S (2017–2018), jf. Dokument 8:109 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [17:17:34]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet (Innst. 238 S (2017–2018), jf. Dokument 8:109 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): I dag går en enstemmig justiskomité inn for å presisere at også personer med egne kjønnsuttrykk skal vernes mot hatefulle ytringer og diskriminering. En viktig del av jobben vår som stortingsrepresentanter er jo å fikse loven når vi kommer over hull og mangler. Denne gangen er det Arbeiderpartiet som fortjener honnør for å ha funnet et sånt hull og vært raskt på ballen for å få fremmet et forslag som vi alle selvfølgelig kan stille oss bak.

Jeg synes det er et kvalitetstegn at så mange var så raskt ute og erklærte støtte til forslaget. Det er faktisk så banalt som at Arbeiderpartiet sto litt tidligere opp om morgenen enn det jeg selv klarte denne dagen. Jeg hadde en avtale med en journalist for å foreslå nettopp det som Arbeiderpartiet har gjort her. Det viser heldigvis at vi har vært mange som har ønsket å ta tak i denne problemstillingen. Det viktigste er selvfølgelig ikke medieomtale og blest om oss selv, men at det blir vedtatt god politikk, og det blir det her i dag.

Regjeringen gjennomgår nå det strafferettslige diskrimineringsvernet og planlegger å sende det ut på høring om ganske kort tid, og det bør være en ypperlig god anledning til å gjennomgå regelverket og forbedre regler.

Diskriminering og hatefulle ytringer er et stort problem for flere minoriteter i dag. I vårt land skal mennesker være fri til å ha en legning og en kjønnsidentitet etter eget valg og kunne uttrykke dette fritt. Skulle noen reagere hatefullt mot dette, er det riktig å møte den type holdninger med strenge reaksjoner.

Til slutt har jeg bare lyst til å presisere kort hvorfor vi fra Høyres side ikke kommer til å slutte oss til det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å omfatte alle seksuelle orienteringer. Jeg vil presisere at det utvilsomt er gode intensjoner som ligger bak det forslaget, men det har for meg en uklar rekkevidde og noen uklare mulige konsekvenser. For det første er det ikke sikkert at alle orienteringer bør ha eller trenger et sånt vern av loven. For det andre kan man veldig fort bli blind, i et ønske om å gi alle kategorier, alle retninger og alle personer et vern av loven, og så står man plutselig i den situasjonen at det har gått inflasjon i det, og at det som skal være rettigheter for alle, plutselig ikke er rettigheter for noen. Det handler om hvilken effektivitet lovens vern egentlig bør ha.

Helt til slutt har jeg lyst til å takke komiteen for arbeidet med saken. Jeg er veldig glad for at vi kan stå sammen om intensjonen og arbeidet for å få et godt og stadig bedre diskrimineringsvern i lovverket vårt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Vi behandler nå et forslag fra representantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og meg selv om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at det også omfatter hatefulle ytringer som framsettes, eller diskriminering som utføres på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at dette forslaget får flertall, selv om begrunnelsene kan framstå noe ulike, og jeg takker for honnøren gitt fra sakens ordfører.

Jeg skal gjengi noe av begrunnelsen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt til grunn. Vi mener at det må slås hardere ned på vold som utøves bare fordi man er den man er. Det handler om demokratiske kjerneverdier som likhet, trygghet og ytringsfrihet. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold og diskriminering på alvor. Personer som bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitetsuttrykk, har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven, men i straffelovens diskrimineringsvern heter det at å framsette hatefulle ytringer samt å diskriminere noen på grunn av deres hudfarge, deres nasjonale eller etniske opprinnelse, deres religion eller livssyn, deres homofile orientering eller deres nedsatte funksjonsevne er straffbart. Det innebærer at det i dag er mulig å straffe personer dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende er homofil, men ikke dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende uttrykker seg på en kjønnsoverskridende måte. Dette betyr at homofile, men ikke transpersoner, har et strafferettslig vern dersom de blir utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller annen hatkriminalitet, herunder vold.

En moderne forståelse av forholdet mellom kjønn, identitet og seksualitet kombinert med faktiske opplevelser fra gruppen som utfordrer den tradisjonelle kjønnsnormen, tilsier at det ikke bør skilles mellom disse diskrimineringsgrunnlagene. Personer med kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger et spesielt vern. Det burde være enkelt å gjøre noe med det, og det er det forslaget tar opp.

I tillegg mener komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, at kunnskapen om hatkriminalitet er mangelfull. Som kjent er det vanskelig å gjøre noe med problemer man ikke har full oversikt over. Derfor mener vi at omfanget av hatkriminalitet må registreres mer nøyaktig enn tilfellet er i dag. Ut ifra den kunnskapen vi faktisk har gjennom tidligere rapporter, vet vi at en betydelig andel av dem som utøver hatkriminalitet, er unge. Sånn vi ser det, betyr det at skoleverket må ta et tydeligere ansvar for å formidle kunnskap og holdninger som er forenlige med demokrati, likeverd og trygghet for minoriteter. At begrepet «homo» er et av de vanligste skjellsordene i skolen, er en illustrasjon på behovet for tiltak. Dette er viktig, for som vi vet, må tiltak settes inn så tidlig som mulig for å unngå at dårlige holdninger setter seg. Her gjelder det holdninger som gir seg utslag i vold, mobbing eller trusler. Så langt bør det ikke få gå.

Arbeiderpartiet vil også støtte det løse forslaget, som er fremmet av Miljøpartiet De Grønne, men jeg har fått forståelsen av at det vil komme en presisering som jeg tror ivaretar den bekymringen som sakens ordfører nettopp nevnte i sitt innlegg.

Solveig Horne (FrP) []: Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og den er vernet i Grunnloven. Det er noe vi skal være stolte over og hegne om. Vi må tåle en skarpt formulert uenighet og ytring som for noen kan oppfattes som støtende, men vi skal ikke spre eller oppfordre til hat.

Hatefulle ytringer kan av og til hindre ytringsfriheten. Vi vet at mange, spesielt unge, som blir utsatt for hatefulle ytringer, vegrer seg for å være med i den offentlige debatten, og da har vi i grunnen hindret ytringsfriheten.

Jeg er veldig glad for at regjeringen allerede i 2016 fremmet den første strategien mot hatefulle ytringer, en strategi som skal vare fram til 2020. Målet med strategien er å bidra til en god offentlig meningsutveksling og forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Det er mange forslag i denne strategien, og det som er viktig og et hovedmål, er å legge til rette for at hatefulle ytringer i større grad enn i dag avdekkes, etterforskes og fremmes for domstolene eller andre relevante instanser.

Vi har også fått på plass en helt ny diskrimineringslov som gir et diskrimineringsvern for dem som er utsatt. Ett av tiltakene i strategien som regjeringen fremmet i 2016, var nettopp å se på samsvaret mellom straffeloven og diskrimineringsgrunnlagene i diskrimineringslovgivningen. Jeg er glad for at regjeringen allerede nå er i gang med arbeidet med å vurdere dette.

Det som er bekymringsfullt, er mørketallene når det gjelder både hatkriminalitet generelt og hatefulle ytringer. Det er nok slik som Oslo-politiet sier, at omfanget av hatefulle ytringer som kunne vært vurdert etter straffeloven § 185, trolig er langt større enn antallet som registreres, eller som anmeldes som lovbrudd til politiet. Derfor er jeg glad for at regjeringen har lansert en nettside som heter hatefulleytringer.no, der man enkelt skal kunne få informasjon om hvor man skal henvende seg for å få råd og hjelp hvis man lurer på om man er utsatt for en hatefull ytring, og der man også kan få se hvilke saker som er straffbare, og hvordan det har gått med disse sakene. For det er hatefulle ytringer i dag som er straffbare, og som skal etterforskes og straffes – Manglerud politistasjon er vel de som har gått foran i dette arbeidet – men som representanten fra Arbeiderpartiet her viser til, registreres det ikke godt nok.

Det skal ikke være slik at det er hvor man er bosatt i dette landet, som er avgjørende for hvordan hatefulle ytringer blir tatt imot av politiet. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har sagt at alle politidistrikter skal jobbe med å bekjempe hatefulle ytringer og ta tak i dette. Veldig god informasjon fra Manglerud politistasjon skal brukes også i de andre politidistriktene. Vi trenger å ha kompetanse om hatkriminalitet i hele landet. Det blir laget felles veiledere for politiets registrering etter straffeloven § 185, og det skal også føres en nasjonal statistikk over hatefulle ytringer.

Et annet tiltak som regjeringen allerede er i gang med, er det tiltaket som vi i dag skal stemme over, og som får flertall. Det er gledelig at et samlet storting er opptatt av å bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer, og at vi passer på at det er et godt diskrimineringsvern som skal gjelde for dem som trenger diskrimineringsvern.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Store deler av Norges historie er et mørkt kapittel når det gjelder friheten til å kunne være seg selv og bli akseptert som den man er, uavhengig av etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering. Det er ikke så veldig lenge siden diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet foregikk helt åpenlyst i Norge, og med Stortingets velsignelse. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1972 for å finne at seksuelle handlinger mellom menn var forbudt, og i store deler av det 20. århundre var homoseksualitet sett på som et medisinsk avvik.

Gjennom mange tiår har det vært kjempet en kamp i Norge for at alle mennesker skal ses som likeverdige, og at alle skal kunne leve trygge liv og ytre seg i frihet, uavhengig av hvem de er. Det har vært en kamp for den grunnleggende retten til å være seg selv. Gjennom årenes løp er det mange nordmenn som ikke har hatt den retten som mange av oss i dag betrakter som helt selvfølgelig. Normene har vært i endring, og i dag har Norge kommet langt når det gjelder hvordan samfunnet forholder seg til kjønn og seksualitet. I dag har samfunnet en mye større aksept for mangfoldet i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk enn tidligere. Vi har et sterkt vern mot diskriminering og hat, og det trenger vi for å beskytte egne innbyggere og for å kunne kalle oss en stat som setter frihet og menneskeverd høyt.

Vi trenger det også for å være et foregangsland for resten av verden. For i mange av verdens land er det fortsatt forbudt å ha en annen seksuell orientering enn å være heteroseksuell, eller en annen kjønnsidentitet enn å være kvinne eller mann. Og i mange land kan man fortsatt risikere steining, piskeslag, livsvarig fengsel eller dødsstraff for å være seg selv.

Men det er heller ikke problemfritt i Norge. «Homo» er fortsatt et av de vanligste banneordene her til lands, og vi vet at det fortsatt er LHBT-personer som føler at de må skjule sin identitet, og at disse personene gjennomsnittlig opplever større utfordringer knyttet til psykisk helse, åpenhet på arbeidsplass eller studiested, ensomhet og livskvalitet enn andre. Det finnes fortsatt skepsis og hat mot homofile og transpersoner, som kan oppleve hatkriminalitet, diskriminering og trakassering på grunn av hvem de er.

Det er på det rene at personer med et kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som bryter med samfunnsnormene, i dag har et vern i likestillings- og diskrimineringsloven, men at dette ikke er tilstrekkelig tatt inn i straffeloven for alle grupper. Straffelovens ordlyd dekker først og fremst kriminalitet mot homofile, ikke mot personer som har andre former for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som f.eks. transseksuelle, og disse gruppene trenger et spesielt vern. Derfor støtter Senterpartiet forslaget om å utvide straffelovens bestemmelser til også å omfatte hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering som skjer på grunn av en persons kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Og vi er, i likhet med de foregående talerne, veldig glade for at det er en samlet komité som er enige om dette.

I tillegg vil jeg peke på at man trenger mer kunnskap om omfanget av hatkriminalitet, som flere har vært inne på, og ikke minst et sterkt fokus på forebyggende arbeid. På arenaer der barn og unge vokser opp, først og fremst i skolen, må holdninger og forståelse som er knyttet til likeverd, aksept og toleranse for andre, være en naturlig og viktig del av hverdagen, oppveksten og læringen.

Straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger når det gjelder alle former for diskriminering, men etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne spesielt, er alvorlig for den som blir utsatt for handlingen, men også for hele grupper i samfunnet, nettopp fordi slike handlinger ofte er utført med sikte på å skape frykt og usikkerhet blant alle som identifiserer seg med samme gruppe. I et land som Norge, hvor likeverd og fellesskap er en grunnleggende verdi, må vi ta den kriminaliteten på alvor ved å forebygge og sikre at det er hjemler for å slå hardt ned på det når det forekommer.

Petter Eide (SV) []: Jeg tegnet meg egentlig bare til en kort betraktning om Miljøpartiet De Grønnes løse forslag. Jeg deler intensjonen til en samlet komité om at denne innstillingen er veldig bra, men Miljøpartiet De Grønne har invitert oss til en diskusjon hvor de ber regjeringen om å fremme et forslag om å erstatte «homofile orientering» med «seksuell orientering» i straffelovens bestemmelser, jf. § 185 osv., sånn at det også blir innbefattet i det. Ordvalget i Miljøpartiet De Grønnes forslag er litt uheldig. Jeg støtter intensjonen i Miljøpartiet De Grønnes forslag, men ordvalget er litt uheldig fordi «seksuell orientering» ikke dekker det vernet som vi ønsker at noen utsatte grupper har. SV kommer til å støtte dette løse forslaget, med den endringen i ordvalg som jeg tror Miljøpartiet De Grønne vil komme opp med nå, og som vil gi oss en noe bedre presisering av hvilke grupper dette faktisk vil dreie seg om. Så håper jeg Stortinget kan støtte det, for å avvise intensjonen til Miljøpartiet De Grønne her vil se litt rart ut utad. Det kan uttrykke at vi ikke er spesielt opptatt av å sikre denne utsatte gruppen et bestemt vern mot hatefulle ytringer. Med endringen som Miljøpartiet De Grønne kommer med, tror jeg Stortinget trygt kan gå inn i den også.

Grunde Almeland (V) []: Ethvert menneske skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Alle må få mulighet til å delta i samfunnet på like vilkår, og friheten til å få være seg selv er grunnleggende, men ikke like selvsagt for alle.

De fleste som bryter med normer for kjønn og seksualitet, lever gode liv. Likevel opplever mange betydelige utfordringer som i hovedsak skyldes manglende kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Rapporten «Rettane til LHBTI-barn i Noreg», som ble utarbeidet for Redd Barna, FRI og Skeiv Ungdom i 2016, viser at barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, er dårligere stilt enn andre barn på flere viktige områder. LHBTI-barn og unge kan oppleve utfordringer på en rekke arenaer, bl.a. gjennom skole, fritidsaktiviteter, helsevesen, barnevern og familievern. Forskning indikerer at LHBTI-ungdom er overrepresentert i barnevernet.

Regjeringens gjeldende handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk berører derfor en rekke områder, som barnehage, skole, nærmiljø, idrettsarenaer, arbeidsliv osv. På dette området er det nødvendig med innsats på flere felt, fordi det handler om å spre kunnskap som kan bidra til å endre holdninger og skape større aksept for ulikheter og mangfold.

Det er et stort mangfold av identitetskategorier som hører inn under gruppen av dem som bryter med normer for kjønn og identitet. Man trenger ikke kjenne alle, det holder med en grunnleggende forståelse av at det finnes mer enn to kategorier, og en respekt for at vi alle lever ulike liv. Vi må sørge for å sikre et åpent og inkluderende samfunn, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det følger av Grunnloven § 100 sjette ledd at offentlige myndigheter skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og for oppbyggingen av et velfungerende offentlig rom.

Hatefulle ytringer kan begrense den enkeltes mulighet til å delta i den offentlige debatten. Det er derfor vår oppgave å se på tiltak for å sikre alle like muligheter til å delta i den offentlige debatten. Vi trenger først og fremst å spre mer kunnskap om kjønn, seksualitet og mangfold, fordi kunnskap gir bedre grunnlag for forståelse og respekt. I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer fra 2016 omfattes derfor både skole og utdanning, arbeidsliv, rettsvesenet og mediesektoren.

Det er som nevnt tidligere nødvendig med tiltak på en rekke samfunnsområder, men det er også nødvendig å se på det strafferettslige vernet. Som flere har påpekt i denne debatten, har personer som bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven, men det er likevel ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern. Det er jeg glad for at Stortinget i dag ber regjeringen gjøre noe med. Personer med et kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger nemlig et spesielt vern. Hatprat, trakassering og hatkriminalitet er et stort problem. Mange opplever trakassering på nettet, i skolegården og i sin egen familie. En utvidelse av straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering til å omfatte hatefulle ytringer som framsettes, eller diskriminering som utøves på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, er derfor viktig.

Dagens vedtak er en anerkjennelse av utfordringene mange mennesker opplever, og en tydeliggjøring av at diskriminering på dette grunnlaget ikke tolereres.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Forslaget fra Arbeiderpartiet om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovsbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet, er en viktig og nødvendig utvidelse. Når vi uansett endelig skal utvide loven med kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, hadde det også vært fint at alle typer seksuell orientering fikk et eksplisitt vern i lovteksten – ikke bare homofile. Lovteksten er rett og slett utdatert. Begrepet «homofili» gir ikke et tydelig signal om at loven dekker inn andre seksuelle minoriteter.

Så langt har det vært svært få saker i rettssystemet med utgangspunkt i bestemmelsene, men det er unødvendig å skille mellom homofile og andre typer seksuell orientering samt en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet i slike saker.

Jeg vil takke for godt samarbeid med og innspill fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Derfor foreslår vi å erstatte «homofile orientering» i loven med «seksuell orientering, samt en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.» – Jeg vil med dette derfor justere vårt forslag nr. 1, som vi ønsker å ta opp. Forslaget lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte «homofile orientering» med «seksuell orientering, en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet» i straffelovens bestemmelser, jf. § 185. Hatefulle ytringer og § 186. Diskriminering.»

Med det håper vi at Stortinget vil delta i å oppdatere loven til dagens mer inkluderende forståelse av seksuelt mangfold. Dette bør være et enkelt forslag å si ja til.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har dermed tatt opp forslag nr. 1, med endret ordlyd.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: La meg aller først si at hatkriminalitet og hatefulle ytringer er et problem som må tas på største alvor. Denne typen kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet i samfunnet for øvrig. I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016–2020 framheves det derfor at regjeringen ønsker å sikre at hatefulle ytringer og hatkriminalitet prioriteres i alle politidistrikter. Slike saker må vises særskilt oppmerksomhet og håndteres med stort alvor av politiet.

La meg også si at jeg deler komiteens syn på at personer med en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk som utfordrer samfunnets normer, har behov for et særlig vern. Etter likestillings- og diskrimineringsloven har disse personene et sivilrettslig vern i dag. Det er et klart behov for å vurdere på hvilken måte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk også kan inngå i straffelovens beskyttelse mot ulike former for hatkriminalitet. Jeg vil understreke at det er viktig å sikre at det strafferettslige diskrimineringsvernet er tilstrekkelig effektivt og tilpasset de situasjoner som oppstår i praksis. Det er også viktig å sikre bedre samsvar mellom det sivilrettslige og det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer.

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020 er det framholdt at det skal foretas en vurdering av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Det samme framheves i regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende en ekstern utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet på høring om kort tid. I utredningen foretas en gjennomgang av en rekke strafferettslige regler om diskriminering i straffeloven og i diskrimineringslovgivningen. Det fremmes også en rekke forslag om hvordan reglene bør endres. Ett av forslagene i utredningen er å tilføye «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» som relevante diskrimineringsgrunnlag i de aktuelle strafferettslige bestemmelser.

For å sikre at eventuelle forslag til lovendringer fra regjeringens side er godt faglig gjennomarbeidet, er det en avgjørende forutsetning at utredningen sendes på høring, der bl.a. påtalemyndighet, ofre og sivilsamfunn får komme til orde. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre et helhetlig strafferettslig diskrimineringsvern.

Det bringer meg over til forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, som er omdelt i dag. Et tilsvarende forslag om å erstatte «homofili» med «seksuell orientering» ble vurdert i forbindelse med straffeloven i 2005. Det ble da avvist, for et begrep som «seksuell orientering» ville selvfølgelig da også omfatte heterofile. Da mister man hele poenget, nemlig å gi et vern til minoriteter. Som det ofte heter: Et vern for alle, blir ofte et vern for ingen.

Straffelovens bestemmelser omfatter også flere bestemmelser enn §§ 185 og 186. I det store og hele viser dette hvor uheldig det kan være at Stortinget forskutterer en løsning uten at den er grundig behandlet, og uten at den har vært på den betryggende høringen man trenger for å få et godt resultat.

Til slutt – resultatet tror jeg alle sammen er enige om.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Guro Angell Gimse (H) []: Det som er så farlig med hatkriminalitet, er at den ikke bare rammer enkeltpersoner – når en person er utsatt for kriminalitet, sender det en melding til alle innen en gruppe om at noen er ute etter dem. Det virker skremmende, holder liv i fordommer og bidrar til sosial utstøtelse.

Straffeloven har vært for svak når grupper som faktisk utsettes for hatkriminalitet – som transseksuelle – ikke har hatt et særskilt vern. Selv om dagens regelverk rundt straffeskjerpelser ved legemsfornærmelser og andre straffbare handlinger har gitt en åpning for straffeskjerpelser når transseksuelle har vært utsatt, er ikke dette nok.

Vi har for øvrig tidligere hatt runder rundt grupperinger som har hatt behov for et særskilt vern. I 2013 ble personer med nedsatt funksjonsevne omfattet av loven og fikk et særskilt vern.

Nå blir straffeloven §§ 185 og 186 utvidet til å omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det dreier seg om diskriminering, hatefulle ytringer og det å bli nektet varer eller tjenester på grunn av at man tilhører denne gruppen. De får nå endelig et særskilt vern.

Så er det ikke nok bare å endre loven. Det må jobbes aktivt og bredt på mange fronter for å forebygge hatytringer og hatkriminalitet. Som Solveig Horne forklarte oss ganske omfattende, har regjeringen gjort veldig mye. I 2016 kom en strategi mot hatefulle ytringer, som var den første i sitt slag. Den 1. juni 2017 fikk vi en felles likestillings- og diskrimeringslov, og homofile og transpersoners vern er dessuten nå utvidet til å gjelde alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet og i boligmarkedet, slik det var før. Så her har det skjedd mye.

Når regjeringen nå skal foreta en utredning av diskrimineringsvernet i straffeloven, er det også en annen gruppe departementet bør se på. Politiet i Oslo nevner transseksuelle, men de nevner også jøder. De mener at antisemittisme bør ha et særskilt diskrimineringsvern i straffeloven.

Som sagt: Det er viktig å sørge for at grupper som trenger et særskilt vern, får det.

Helt til slutt: Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag, står vi fast på å stemme imot, og det er fordi vi mener det er en fare for at vi utvanner loven ved å vedta det forslaget.

Erlend Larsen (H) []: Transseksuelle har fortsatt en lang vei å gå for å bli allment akseptert i samfunnet. Dagens vedtak er med på å løfte dem et skritt videre i retning av å bli likestilt med oss andre. Vi har en metoo-kampanje gående hvor hovedmålet er å øke respekten for andre mennesker. Det har vært en rekke andre kampanjer de siste årene som alle har hatt som sitt øverste mål å øke respekten for menneskeverdet, men det har ikke vært noen kampanje for transseksuelle.

I mange år har transseksualisme blitt sett på som en psykisk diagnose. I diagnosemanualen til helsevesenet finner man det under kapitlet «Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser», hvor det er registrert som F64.0. Transseksuelle har av mange blitt sett på som mennesker som ikke er ved sine fulle fem. Det er forventet at Verdens helseorganisasjon kommer til å endre definisjonen på transseksuelle fra å være en psykisk lidelse til å bli en del av seksuell helse. Jeg forventer også at den norske diagnosemanualen blir oppdatert i løpet av kort tid. Vi lever tross alt i 2018, og vi må vise at vi respekterer alle mennesker, uavhengig av kjønnsoppfatning. I dag skammer vi oss over hvilke holdninger nordmenn hadde til homofile den gangen vi trodde homofili var en psykisk sykdom og kunne behandles. Vi bør skamme oss over hvilke holdninger mange av oss har til transseksuelle i dag.

En undersøkelse som ble gjennomført av Karolinska Institutet i Stockholm, ga et mørkt bilde av livssituasjonen til mange transpersoner i Norden. 20 pst. har blitt utsatt for hatvold, 30 pst. har blitt utsatt for seksuelle overgrep, 33 pst. har forsøkt å ta sitt eget liv, og 65 pst. har unngått hverdagslige aktiviteter på grunn av redsel for diskriminering. De forteller at de er redde for å gå ut alene. Det er ikke mindre enn skremmende at 40 pst. av de spurte unngår å søke hjelp fra det offentlige fordi de frykter for ikke å bli tatt alvorlig.

På denne bakgrunnen er jeg svært glad for at en samlet justiskomité foreslår å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering mot mennesker på grunn av deres kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

Solveig Schytz (V) []: Mennesker lever ulike liv, og friheten til å være seg selv og velge sitt eget liv er grunnleggende i et liberalt samfunn. Men det er ikke selvsagt for alle, heller ikke i Norge. Mange av dem som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever store utfordringer. Det bør bekymre oss at dette ikke minst gjelder barn og unge, som møter utfordringen i skole, fritidsaktiviteter og helsevesen, men også i barnevern og familievern.

Mye av dette skyldes manglende kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi har en stor jobb å gjøre, og det trengs mer kunnskap, ikke minst i skolen og i helsevesenet.

Jeg er glad for at regjeringens strategi mot hatefulle ytringer fra 2016 omfatter både skole og utdanning, arbeidsliv, rettsvesen og mediesektoren. Det er helt grunnleggende for at vi som samfunn skal vise respekt for at alle mennesker lever ulike liv. Vi må sikre et åpent og inkluderende samfunn, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Hatefulle ytringer kan begrense menneskers frihet og muligheter til å delta i den offentlige debatten, og de er også en trussel mot vårt demokrati. Derfor er det vår oppgave å se på tiltak som sikrer alle like muligheter til å delta i samfunnet og i offentlig debatt. Hatkriminalitet rammer ikke bare den enkelte som utsettes for vold, diskriminering eller trusler, den skaper utrygghet for store grupper av befolkningen og begrenser deres mulighet til livsutfoldelse.

Personer med et kjønnsuttrykk og en kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger et spesielt vern. Derfor er det også nødvendig å se på det strafferettslige vernet. I dag har vi et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven, men det er ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern. Derfor er dagens vedtak med utvidelse av straffelovens bestemmelser om hatefulle ytinger, hatkriminalitet og diskriminering til også å omfatte hatefulle ytringer som framsettes, eller diskriminering som utøves på grunn av kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, svært viktig.

Jeg er veldig glad for at vi får et enstemmig vedtak i Stortinget om dette i dag, for dette er helt nødvendig for å tydeliggjøre at diskriminering på dette grunnlaget ikke kan tolereres.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: I dagens mangfold er det viktig at lovens ordlyd er tilpasset nettopp dette mangfoldet og ikke hviler på det som kan forstås som anakronismer sett i forhold til dagens samfunn.

Forslaget med den presiseringen Miljøpartiet De Grønne har kommet med, mener jeg er godt, og det vil etter min forståelse kunne treffe godt, slik vi ønsker at det skal gjøre i takt med resten av loven. Arbeiderpartiet kan ikke se noe problem med å gå for dette og mener at det ikke vil føre til en utvanning av loven, slik statsråden bl.a. påpeker.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel