Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Erlend Larsen (H) [12:35:58 ] (ordfører for saken): Dette
er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken
og Nicholas Wilkinson fra SV om å prioritere ideelle foran kommersielle
aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser.
Helse- og omsorgskomiteen er av
den oppfatning at ideelle private organisasjoner og stiftelser særpreges
ved at de har et tydelig verdigrunnlag og samfunnsnyttig formål.
Mange ideelle organisasjoner nyter en særlig stor tillit i befolkningen,
og de ideelle aktørene har en svært viktig rolle i å tilby behandling,
hjelp og støtte i institusjonene. En stabilitet blant tjenesteaktørene
er med på å gi rom for god omsorg. De ansatte og deres kvaliteter
vil alltid være det viktigste leddet for å tilby omsorg med høy
kvalitet og godt innhold.
Komiteen mener at anbudssystemet
skal sikre et godt tilbud til en fornuftig pris. Statsråden skriver
i sin uttalelse til saken at regjeringen allerede har instruert
helseforetakene om at de ved kjøp av institusjonsplasser skal prioritere
ideelle aktører framfor kommersielle aktører.
Helse- og omsorgskomiteen mener
staten som sykehuseier må endre anbudspraksis i favør av skjermede konkurranser
for ideelle og sette tydelige mål for helseforetakene. Komiteen
ber derfor regjeringen om å presisere i oppdragsdokumentet til helseforetakene
at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører
framfor kommersielle aktører. Komiteen står samlet bak tilrådingen
om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene
kjøper institusjonsplasser.
Tore Hagebakken (A) [12:38:02 ] : Det skal sies at statsråden
har tatt et skritt i riktig retning, men vi mener her i Stortinget
at det er behov for å tydeliggjøre enda klarere hvor viktig dette
er overfor dem som kjøper tjenester, slik at vi er helt sikre på
at vi får de resultatene vi ønsker.
Vi har hatt en god dialog om dette
i komiteen, noe som også saksordfører Erlend Larsen har bidratt
til. Vi er enstemmig om det som Larsen nettopp refererte til, og som
jeg også vil understreke: Vi – en samlet komité – mener at staten
som sykehuseier må endre anbudspraksisen i favør av skjermede konkurranser
for ideelle og sette tydelige mål for helseforetakene, og videre
presisere dette i oppdragsdokumentene.
Det er ulike måter å kunne gå videre
med dette, sånn helt konkret. Og dette sier flertallet i komiteen
noe om, f.eks. at en kan sette et prosentvis mål for vekst når det gjelder
kjøp av tjenester fra ideelle, eller at helseforetakene kan pålegges
å åpne nye tjenester for skjermede konkurranser for ideelle. Vi
står sammen om noe som er viktig, som gir et godt grunnlag for en
offensiv oppfølging fra statsråden, og så er det noe vi ikke er
helt enige om, heller ikke i denne innstillingen, men som det sikkert
også er verdt for statsråden å merke seg.
Så vil jeg varsle allerede nå at
jeg i runden hvor det er mulighet for å stille spørsmål til statsråden,
vil komme tilbake til noe av det jeg nå kaller for «presisering».
Nicholas Wilkinson (SV) [12:40:16 ] : Det er ikke hver dag
SV får et enstemmig storting i ryggen for våre representantforslag.
Det får vi i dag, og det er vi glade for. Ideelle skal prioriteres
foran kommersielle tilbydere når helseforetak kjøper institusjonsplasser.
Kommersielle aktører og privatisering
truer helsevesenet vårt i dag. Stadig flere nordmenn frykter en
todeling av helsevesenet, der de rikeste får bedre hjelp. En helt
fersk undersøkelse fra Kantar TNS viser at 58 pst. av nordmenn mener
at vi allerede har et todelt helsevesen. Av disse mener 70 pst.
at forskjellene i Norge nå øker, og det gir også SSB og fakta dem
helt rett i.
Vi i SV frykter at kommersielle
tilbydere undergraver et helhetlig helsevesen med sømløse overganger.
De tar mindre forskningsansvar og har færre utdanningsstillinger.
Selvsagt er målet å tjene, profitt. Det er ansvaret de har overfor
sine aksjonærer. Dermed har de også alltid et ønske om å ta inn
betalingspasienter i tillegg, som på sikt flytter leger og sykepleiere
over til å behandle betalingspasienter istedenfor offentlige gratispasienter.
Det er ikke sånn at det ikke har
noe å si hvordan vi organiserer helsevesenet vårt. Det har noe å
si om velferdsprofitører får lov til å ta over enda større deler
av sykehusdriften, men det er et enstemmig storting enig med SV
i at vi skal stoppe.
På den andre siden har vi ideelle
aktører som ikke tar profitt fra pasientene, men lar pengene bli
i tjenestene og bruker dem på bedre behandling, som LHL-klinikkene Røros.
Det var i fjor sommer det ble klart at LHL-klinikkene Røros kun
var tildelt 44 døgnplasser innen spesialisert rehabilitering, som
resultat av en anbudsprosess i det offentlige helsevesenet. Det
var 16 færre plasser enn i den daværende avtalen. En reduksjon betød
slutten for tilbudet til sykelig overvektige ved LHL-klinikkene Røros.
Fagforbundet og Røros SV tok initiativ sammen med SV på Stortinget,
og Lars Haltbrekken har sammen med meg fremmet dette forslaget.
Det viser at lokale kamper og lokalt engasjement kan vinne fram
og få en ideologisk viktig seier på plass i Det norske storting
– nå skal ideelle prioriteres foran kommersielle tilbydere.
Dette er en god dag for SV, og vi
gleder oss til flere gjennomslag i tiden som kommer.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:43:04 ] (komiteens leder): Kristelig
Folkeparti mener at det er et mål at det skal være vekst i ideell
sektor. For å oppnå det må det aller først finnes en god løsning
på de historiske pensjonskostnadene, og det vil vi komme tilbake
til. Så må vi finne en måte å inngå avtaler med de ideelle på som gir
dem forutsigbarhet og gode rammevilkår.
Det er bra at regjeringen allerede
har instruert helseforetakene om at de ved kjøp av institusjonsplasser
skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle – det er bra.
Det er også bra at veilederen som klargjør vilkårene for å reservere
kontrakter for ideelle organisasjoner, er på plass. Det er også
bra at helseministeren har bedt helseforetakene om – så langt det
er mulig – å reservere nye konkurranser for ideelle. Det er også
bra at et samlet storting sier at staten som sykehuseier må endre
anbudspraksis i favør av ideelle ved å skjerme konkurranser og sette
tydelige mål for helseforetakene.
Komiteen ber regjeringen presisere
i oppdragsdokument til helseforetakene at de ved kjøp av private
institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle.
Stortingets hensikt er at bruken av ideelle tilbydere skal øke.
Vi vil ikke ha videreføring av etablert praksis. Stortingets vedtak
og signaler må føre til endret praksis, for i dag taper ideelle
aktører anbudskonkurranser i helseforetakene. I dag opplever mange
ideelle at de skaltes og valtes med. De tilbyr gode tjenester, og
svaret er: Nei takk, vi vil heller bygge opp et eget offentlig tilbud.
Eller de får svaret: Nei takk, det er altfor dyrt.
Vi ser samtidig at kommersielle
selskaper henvender seg til mindre aktører med forespørsel om oppkjøp.
Vi trenger ikke anbudskonkurranser som fører til at viktige behandlingstilbud
legges ned på tross av god kvalitet. Kristelig Folkeparti tror at
samarbeid, framfor disse konkurransene, er en bedre måte å jobbe
på.
Stortingets føringer, lov om offentlige
anskaffelser og forskriftene og veilederne til denne loven, samt
regjeringens instruksjon til helseforetakene om å prioritere ideelle
aktører framfor kommersielle aktører, er en svært riktig og viktig
del. Dette følges i altfor liten grad opp i praksis, mener Kristelig
Folkeparti. Vårt mål er vekst for ideell sektor. Det krever klare
politiske beskjeder og oppfølging i det praktiske arbeidet ute i
Helse-Norge.
Statsråd Bent Høie [12:46:17 ] : Både Stortinget og regjeringen
er opptatt av å beholde og styrke ideelle leverandører i helse-
og omsorgstjenesten. I foretaksmøtet 16. januar i år påla jeg helseregionene
å prioritere ideelle foran kommersielle. Dette er et av flere virkemidler for
å nå målsettingen om vekst i andelen tjenesteleveranser fra ideelle.
Det rettslige handlingsrommet gir
den ytre rammen for hva jeg kan instruere helseregionene om. Pålegg
om reservasjon må derfor gis med forbehold om at helseregionene
anser at de rettslige vilkårene er oppfylt. Når store deler av et
tjenesteområde i dag leveres av kommersielle, er det en risiko for
at reservasjoner av hele tjenesteområdet for ideelle kan gå ut over
både kapasitet, kvalitet og pris. Det vil kunne gi pasientene et
dårligere tilbud. For eksempel er om lag 40 pst. av tilbyderne innen
spesialisert rehabilitering kommersielle. I Helse Nord RHF har en
kommersiell aktør lokalisert i regionen et omfattende tilbud på
rusfeltet. Ingen ønsker at pasientene skal bli lidende ved en for
rask omlegging, og jeg legger til grunn at det er dette en samlet
komité sikter til med uttalelsen om at
«anbudssystemet skal sikre et godt
tilbud til en fornuftig pris».
Jeg har derfor bedt alle regionale
helseforetak om å utrede reservasjon for ideelle innen rehabilitering
og psykisk helsevern, først i de volumene som i dag leveres, og
deretter muligheten for å øke volumet. Helse Nord skal også utrede
dette for TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Regjeringen
har med dette gitt helseregionene et tydelig politisk signal om
at de skal gjøre sitt ytterste for å reservere konkurransene for
ideelle, også i framtiden.
Jeg har merket meg at komiteens
flertall ikke anser pålegget fra foretaksmøtene i januar som tilstrekkelig. Jeg
vil derfor selvfølgelig vurdere hvordan jeg best kan konkretisere
oppdraget til helseregionene for å ivareta det som er et klart uttrykt
ønske, både fra Stortinget og fra regjeringen.
Vi i regjeringen er opptatt av å
styrke de ideelle virksomhetene, men det er også viktig at vi hele
veien gjør dette på en måte som ikke fører til et dårligere pasienttilbud.
En økning i bruken av ideelle må derfor foretas gradvis, men selvfølgelig
også innenfor de rammene som Stortingets vedtatte lover har gitt
oss. Jeg har gitt tydelig beskjed til helseregionene om å øke bruken
av ideelle, og jeg vil også følge dette opp i tiden framover.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [12:49:28 ] : Jeg sa i innlegget mitt at
dette går i riktig retning, men vi er opptatt av å gå litt nærmere
inn på veien videre. Jeg vil også presisere at det er en samlet
komité som sier at vi vil at det som er gjort så langt – og gjerne
en ytterligere tydeliggjøring – skal inngå i oppdragsdokumentet.
Da blir mitt spørsmål: Hvordan skal
vi styrke de ideelle aktørene? Og som flertallet i Stortinget peker
på i innstillingen: Kan et prosentvis mål for vekst for ideelle tilbydere
være en vei å gå, eller kan en pålegge helseforetakene å åpne nye
tjenester for skjermet konkurranse for ideelle? Jeg viser i den
sammenheng til volumøkningen som statsråden selv var innom – om
det også kan være en del av det hele.
Statsråd Bent Høie [12:50:29 ] : Dette er noe av det jeg selvfølgelig
skal se på, men det er ganske store utfordringer med f.eks. å stille
et likt volummessig krav til de fire helseregionene, for sammensetningen
i de fire helseregionene på leverandørsiden er veldig forskjellig.
En må også huske at det å definere
hva som er en ideell virksomhet, ikke bare handler om å stille spørsmålet: Hvem
er eier? Det er ikke bare det som definerer hva som er en ideell
virksomhet. Det handler også om hvilken annen type virksomhet en
driver, og hvordan en selv opptrer i markedet. Hvis en på andre
områder opptrer som en kommersiell aktør, vil en juridisk sett også være
en kommersiell aktør, selv om en f.eks. eies av en ideell stiftelse.
Det er en rekke aktører som de fleste nok tror er ideelle, som i
realiteten ville blitt avskåret fra å kunne gi tilbud hvis et anbud
var reservert for ideelle.
Tore Hagebakken (A) [12:51:33 ] : Statsråden sier at det er
store forskjeller rundt omkring i Norge når det gjelder hva slags
tilbydere en bruker. Da synes jeg det er nærliggende å spørre: I
hvilken grad påvirker det kvaliteten på tilbudet som gis? Er det
store variasjoner, eller får en et noenlunde like godt tilbud uansett
hvor i landet en er?
Statsråd Bent Høie [12:51:59 ] : Kvalitetskravene i forbindelse
med anbud er like i de ulike helseregionene, men det er ingen tvil
om at det også på dette området er variasjon. Den største variasjonen
i helsetjenestene finner en mellom ulike offentlige tilbud, og ikke
mellom offentlige og private eller mellom private og ideelle. Men
variasjon i kvalitet er det.
Nå er det sånn at en har behov for
å få etablert enda flere kvalitetsregistre nettopp for å få bedre
oversikt over kvalitetsvariasjonen. Det er nå et godt arbeid på gang
for å få etablert kvalitetsregistre innenfor f.eks. rusbehandling.
Det vil kunne gi oss mer kunnskap om det representanten spør om.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:52:54 ] : I spørretimen i går
svarte statsministeren undertegnede at staten selv ikke bør bygge
ut og opp tjenester som konkurrerer med ideelle aktører, hvis ideelle
aktører har god kvalitet og en tilfredsstillende pris.
Mener statsråden det samme?
Statsråd Bent Høie [12:53:18 ] : Svaret på det er ja.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 6.