Stortinget - Møte tirsdag den 10. april 2018

Dato: 10.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 160 S (2017–2018), jf. Dokument 8:88 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:35:59]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å endre tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker, fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen, og om å gi regelverksendringene tilbakevirkende kraft (Innst. 160 S (2017–2018), jf. Dokument 8:88 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Solveig Horne (FrP) []: Stortinget har i dag til behandling sak om å endre tidspunktet som ligger til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning, og om å gi regelendringene tilbakevirkende kraft. Det finnes en rekke prinsipielle spørsmål som er knyttet til muligheten for å få voldsoffererstatning for eldre forhold. Vi vet også at lovverket er revidert flere ganger de siste årene, men det er gjort uten at lovendringene har fått tilbakevirkende kraft.

Dette spørsmålet blir ofte knyttet opp mot Kristin-saken. Kristin Juel Johannessens foreldre ble tilkjent erstatning i lagmannsretten, men erstatningen fra Kontoret for voldsoffererstatning ble langt lavere enn tilfellet hadde vært hvis det hadde vært etter nåværende lovverk. Dette er en problemstilling som komiteen tar på alvor. Kristin-saken kan en vel si er et eksempel på at dagens ordning for voldsoffererstatning kan slå urimelig ut for eldre saker.

La det ikke være tvil om at dette er en sak som Fremskrittspartiet har et stort engasjement i. Det er gode grunner til at de berørte i Kristin-saken bør få muligheten til erstatning på bakgrunn av det nye regelverket. Imidlertid er det slik at representantforslaget som Arbeiderpartiet her har fremmet, om voldsoffererstatning i eldre saker, berører kun en liten gruppe. Når det gjelder denne lille gruppen med tidligere voldsofre, tror jeg at det underliggende problemet er langt større. Det burde omfatte alle som ble utsatt for overgrep før 2011, og som har rett på voldsoffererstatning. Det kan fort oppfattes minst like urimelig om man innfører regler om tilbakevirkende kraft som kun gjelder for enkelte.

Fremskrittspartiet har helt siden 2012 jobbet for å få tilbakevirkende kraft for alle voldsofre som har fått gjenopptatt sakene sine. Det er viktig å vite at det i dag er store forskjeller i hvor mye voldsoffererstatning som utbetales. Det avhenger av når et overgrep har funnet sted. Fremskrittspartiet har vært pådriver for at størrelsen på erstatningsrammen skal være lik for alle voldsofre. Rammen for hvor mye voldsoffererstatning som er mulig å få, har – som jeg var inne på – blitt hevet flere ganger. Konsekvensene av å få erstatning etter ny eller gammel lov er stor for ofrene. Erstatningsrammen kan variere fra 200 000 kr etter det eldste lovverket til 5,6 mill. kr etter dagens lovverk. For å være helt tydelig: Fremskrittspartiet fremmet i 2013 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fremme lovforslag til endring av voldsoffererstatningsloven. Endringen bør gi alle voldsofre krav på inntil 60 G i erstatning, uavhengig av når forbrytelsen fant sted.»

Heldigvis er komiteen samlet med hensyn til tilbakevirkende kraft. Fremskrittspartiet er ikke uenig i representantforslaget, men mener det er viktig at når en skal gjøre endringer, må man se bredere enn det forslaget tilsier. Det er mange ulike grupper av tidligere voldsofre som står i samme situasjon, og dermed må vi få til at det blir et mest mulig rettferdig og forutsigbart lovverk.

Vi er kjent med at departementet for tiden behandler NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Dette utvalget anbefaler at dagens øvre grense på 60 G skal bestå, men gis tilbakevirkende kraft for alle som ønsker å søke om voldsoffererstatning etter at ny lov trer i kraft. Vi mener at departementet i denne sammenheng også bør vurdere om saker som allerede har blitt avgjort etter gammelt regelverk, kan få en ny vurdering etter dagens erstatningsrammer.

Jeg ser fram til arbeidet med oppfølgingen av utredningen, at det skjer raskt, og at en kommer tilbake til Stortinget. Jeg vil oppfordre regjeringen til å se på de ulike voldsoffergruppene i sammenheng for å få et mest mulig rettferdig og forutsigbart regelverk. Stort klarere kan jeg nesten ikke gi henstillingen til regjeringen om å følge opp dette utvalget. På bakgrunn av det tar jeg opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg varsler også om at vi støtter Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke opp forslaget ho viste til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Dette er ei viktig sak med eit veldig alvorleg bakteppe. Representantforslaget frå Arbeidarpartiet handlar om å rette opp eit openbert hol i dagens regelverk. Det er ein familie i Noreg som har opplevd at ei gjenopptakingssak har enda med ein dom til ugunst for tiltalte etter 17 års kamp, dei er tilkjende valdsoffererstatning av lagmannsretten, men på grunn av lovverket vårt, som ikkje tek høgde for at slikt kan skje, får dei ikkje dei pengane som retten faktisk har tilkjent dei.

Stortinget behandlar ikkje einskildsaker, men Stortinget og me som stortingsrepresentantar og folkevalde bør evne å endre system som openbert er urimelege, som ingen har meint at skal vere slik som dei er. Dette er ei sak der me bør setje folk føre system, og me har difor ei prinsipiell tilnærming til saka. Eg synest at ein i denne debatten ikkje bør setje valdsoffer opp mot kvarandre.

Eg vil seie som Oslo Høgres vararepresentant, John Christian Elden, har uttrykt i sosiale medium i forkant av dagen då me eigentleg skulle debattere denne saka, at ingen av oss i justiskomiteen er kjende for å ville oppretthalde urettferd. Om representantforslaget vårt blei vedteke i dag, ville det ikkje danne nokon negativ presedens, og det er heller ingen andre saker i Noreg som er gjenopna etter ein uriktig frifinnande dom så mange år etter, der belastinga og tapet har oppstått heilt fram til den nye domfellinga.

John Christian Elden, som i tillegg til å vere vara til Stortinget, òg er advokat, uttala på Facebook for nokre veker sidan at han hugsa godt då Per-Kristian Foss og Ine Marie Eriksen tok eit skikkeleg tak i rettssikkerheita, som han sa, då dei rydda opp i skattekrava mot Tore Sandberg etter at han reinvaska Per Liland. Då viste Elden til desse to som sa at ja, det avveik frå vanleg praksis, men skulle det kome tilsvarande, like saker i framtida, der nokon avdekkjer eit dobbelt justismord, er det heilt i orden.

Det er noko av kjernen i denne saka òg. Regjeringspartia, og òg Solveig Horne her i stad, viste til eldre saker i sin argumentasjon. Men forslaget vårt handlar ikkje om eldre saker som såleis. Dette er ei særeiga sak, ei gjenopptakingssak. Det er eitt tilfelle i Noreg med ei gjenopptakingssak med dom til ugunst for tiltalte. Nei, me kan ikkje vite om det blir fleire. Me må jo håpe at det ikkje gjer det, men om det gjer det, vil me vel òg at dei skal ha lik rett.

Eg ser heller ingen motstrid mellom Arbeidarpartiets forslag i dag og det å følgje opp NOU-en Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning på ein god måte. Det hadde det vore fullt mogleg å gjere, ved å stemme for forslaget vårt i dag og samtidig gjere den viktige jobben som Solveig Horne viste godt til.

Eg registrerer at bl.a. Høgre har uttala i VG at dei er einige i politikken i saka, slik eg les det, men ønskjer å sjå på det i ein større samanheng. Eg vil seie at det er positivt at me er einige i sak, at me er einige om at dette er urimeleg, og at det er noko Stortinget ikkje ønskjer. Etter ein del vekers arbeid med denne saka innser eg no at Arbeidarpartiets forslag i dag ikkje kjem til å få fleirtal. Då er det viktig for meg å understreke at det er veldig bra at det lause forslaget som Kristeleg Folkeparti fremjar i dag, ser ut til å få fleirtal. Me meiner det ikkje er godt nok, men det viser iallfall ei retning der ein i større grad forpliktar seg til å sjå på gjenopptakingssaker i denne samanhengen i oppfølginga av den NOU-en. Eg vil seie at det er slik me forstår det forslaget. Eg synest det er viktig at viss me no gjer eit slikt vedtak, sender me nokre signal, og då er det viktig at me kan stå for dei.

Peter Frølich (H) []: Voldsoffererstatning representerer noe vi kan være stolte av som justispolitikere i Norge. Når vi er ute og reiser og snakker med våre kolleger i andre land, er dette en av ordningene vi virkelig kan skryte av og formidle til resten av verden. Ordningen har vært oppe til diskusjon flere ganger politisk, og den har vært endret flere ganger politisk. Jeg tror det er bred enighet mellom alle partiene i Stortinget om at man i fremtiden ønsker å opprettholde denne ordningen på et høyt nivå og kanskje også utvide anvendelsen til å gjelde ikke bare saker som kommer i fremtiden, men også saker som burde vært omfattet bakover i tid.

Forslaget vi behandler i dag, vil få betydning for én enkelt sak. Jeg har lyst til å understreke veldig tydelig at regjeringspartiene overhodet ikke avviser verken rimeligheten i eller nødvendigheten av å gjøre noe med denne konkrete saken. Samtidig er det viktig å understreke at vi i Stortinget ikke behandler enkeltsaker. Det er ikke vår jobb å gjøre det. Stortinget kan ikke og bør ikke garantere f.eks. at en enkeltsøknad som foreligger i forvaltningen, skal innvilges i en bestemt retning. Vår jobb er å se på systemet, rimeligheten i lovverket, og sørge for at det er rettferdig og treffer riktig.

Hvis man skulle gått inn her og endret små deler av et større regelverk, risikerer man noe på veien. Man risikerer å lage usammenheng, fragmenterte regler som kanskje gir uheldige utslag i neste omgang. Derfor er vår løsning å ha litt is i magen, løfte blikket, se regelverket i en større helhet og se om vi kan lage et bedre regelverk – ikke bare for denne konkrete saken, men kanskje også for andre grupper som har behov for det. Det synes jeg vi skal ta oss tid til. Nå foreligger det som nevnt en utredning fra Justis- og beredskapsdepartementet. Timingen er veldig god for å benytte denne anledningen til å se på regelverket i en større sammenheng.

Så har jeg lyst til å si, helt på tampen, at den siste tiden har det vært en del saker i Stortinget som har sitt utspring og sitt utgangspunkt i enkeltsaker som gjerne har vært omtalt i media. Det er viktig at når disse sakene diskuteres og avgjøres i Stortinget, ikke fort spinnes ut i usannheter eller vinklinger som forleder folk. Vi har hatt diskusjoner f.eks. om å innføre et forbud mot barneekteskap i Norge. Det var en dag da hele Stortinget sa seg enig i at dette bør forbys totalt i Norge. Vinklingen ble dessverre at Stortinget stemte nei til å forby barneekteskap, og dermed satt mange hundretusen nordmenn igjen med et inntrykk av at vi hadde stemt det ned. Vi hadde en diskusjon om nakenbilder og hvordan det skal slås ned på, gjennom lovgivningen. Hele Stortinget var enig om at vi skal få nye regler for dette. Men vinklingen ble nok en gang at vi stemte nei til et forslag som ville gjort det straffbart å dele nakenbilder – et veldig uheldig resultat når sannheten er at vi er enige, på kryss og tvers av politiske partier.

Jeg håper derfor at man i denne saken sitter igjen med et inntrykk av at Stortinget faktisk tar problemstillingen på alvor. Stortinget stemmer ikke nei til voldsoffererstatning i den konkrete saken vi snakker om, Kristin Jensens etterlatte, men man ønsker å gjøre dette på en korrekt måte, med en fornuftig fremgangsmåte som gir oss tid til å tenke. Jeg tror vi kommer til å ende opp med et regelverk som er fornuftig, som er rimelig, og som kanskje kan hjelpe enda flere enn bare de etterlatte i Kristin-saken.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Saken vi behandler i dag, er viktig – og særdeles viktig for dem det gjelder. Jeg vil derfor starte med å takke forslagsstillerne for at de har fremmet representantforslaget. Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet helt enig med forslagsstillerne i sak. Når vi oppdager at systemet gir urettferdige konsekvenser, må vi endre systemet. Det er en av våre fremste oppgaver som lovgivere.

Samtidig som vi må rette opp utilsiktede konsekvenser, må vi sikre at vi ser utfordringene i sammenheng. Det er viktig for å sikre at tilfeller ikke blir utelatt når vi endrer regelverket. Kristelig Folkeparti mener loven må endres, slik at tidspunktet for når en har rett på voldsoffererstatning, endres fra handlingstidspunkt til domstidspunkt, men vi mener også at regjeringa må vurdere om andre tilfeller bør innlemmes i ordningen. Derfor har Kristelig Folkeparti fremmet et løst forslag i saken i dag der vi ber regjeringa i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker. Kristelig Folkeparti er ikke imot representantforslaget fra forslagsstillerne – men vi er for å ta det i en større sammenheng.

Jeg er glad for at en samlet komité har sagt følgende – jeg vil sitere fra innstillinga:

«At en dom etter behandling i Gjenopptakelseskommisjonen er avgjort til tiltaltes ugunst, har etter hva komiteen kjenner til, bare skjedd i ett tilfelle. I Kristin-saken ble Kristin Juel Johannessens foreldre tilkjent erstatning i lagmannsretten, men erstatningen fra Kontoret for voldsoffererstatning ble langt lavere enn hva tilfellet ville vært etter nåværende lovverk. Dette er en viktig problemstilling komiteen tar på alvor.»

Dette er vi i Kristelig Folkeparti enig i – i tillegg til at vi mener at det må vurderes om flere tilfeller skal inn i ordningen.

Forslagene vi stemmer for i dag, utelukker ikke innholdet i representantforslaget fra Arbeiderpartiet, men det innebærer at flere skal innlemmes – også de berørte i Kristin-saken. Det er viktig for oss å presisere. Kristelig Folkeparti kommer derfor til å stemme for sitt eget løse forslag, som er omdelt i dag, og forslag nr. 1 i innstillinga i saken for å sikre at både berørte i Kristin-saken og andre skal få rett til voldsoffererstatning.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg konstaterer at komiteens flertall innstiller på at det skal være domstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av voldsoffererstatning i straffesaker som blir gjenopptatt, og at endringen skal gis tilbakevirkende kraft. Det er grunn til å reflektere over det.

For det første vil jeg understreke at det ikke er et krav at det foreligger dom i en sak for at fornærmede eller etterlatte skal få voldsoffererstatning fra staten. I svært mange av sakene som Kontoret for voldsoffererstatning behandler, foreligger det ingen dom. Det som er viktig, er at fornærmede og etterlatte etter straffbare handlinger som har en ukjent gjerningsmann, har krav på voldsoffererstatning på lik linje med fornærmede og etterlatte i saker der gjerningsmannen blir dømt for forholdet.

Når gjerningspersonen blir dømt til å betale erstatning til offeret, vil Kontoret for voldsoffererstatning ta utgangspunkt i de beregninger av erstatninger som domstolen har gjort. I de tilfeller der det ikke foreligger dom, beregner Kontoret for voldsoffererstatning selv erstatningsbeløpet og legger den samme vurderingen av kravet til grunn som domstolene ville ha gjort. Erstatningsbeløpet skal med andre ord bli tilnærmet det samme uavhengig av om det er domstolen eller Kontoret for voldsoffererstatning som behandler saken. I begge tilfeller vil erstatningsutbetalingen bli avkortet dersom den er høyere enn hva man kan få utbetalt i voldsoffererstatning.

Den øvre grensen for hvor mye som kan bli utbetalt, har som kjent blitt endret en rekke ganger. Den øvre grensen har tidligere vært både 100 000 kr, 150 000 kr, 200 000 kr, 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden og 40 ganger grunnbeløpet. For handlinger som skjedde mellom 1984 og juli 2001, er maksimumsbeløpet 200 000 kr. I denne perioden, da taket var på mellom 100 000 kr og 200 000 kr, var det naturlig nok mange som fikk avkortet erstatningen sin fordi de nådde maksimalbeløpet.

Alle lover og endringer i loven må ha et skjæringstidspunkt. I voldsoffererstatningssakene er det handlingstidspunktet som legges til grunn og avgjør hvor mye staten utbetaler. Det vil naturligvis kunne gi konkrete utslag som kan virke urimelige. Jeg vil i den forbindelse utdype mitt syn på at selv om det tilsynelatende virker rimelig å la domstidspunktet være avgjørende i gjenopptakelsessaker, kan det likevel skape urettferdighet opp mot andre.

Dessverre omtaler departementets svarbrev til komiteen ikke bare et konstruert eksempel. De siste 20 årene har flere barn blitt drept i Norge, og kjernen er den samme: Tilbake sitter etterlatte som har mistet det umistelige, sitt eget barn.

Komiteen omtaler saken til de etterlatte etter Kristin Juel Johannessen, som ble drept i 1999, bare tolv år gammel. Gjerningspersonen ble frifunnet av Agder lagmannsrett i 2003, men ble dømt for drapet da saken ble gjenopptatt i 2016 på bakgrunn av nye bevis og teknologisk utvikling. Borgarting lagmannsrett dømte da gjerningsmannen til å betale over 4,5 mill. kr i erstatning til de etterlatte.

I år 2000 ble to små jenter drept i Baneheia i Kristiansand. To personer ble dømt for drapene, hvorav den ene tidligere har forsøkt å få gjenopptatt sin sak. I 1988 forsvant et barn sporløst fra Fjell i Drammen, bare ni år gammel. Thomas Quick tilsto, og ble dømt i Sverige for drapet på denne unge jenta, men han trakk senere tilståelsen og er nå frikjent. Saken er fortsatt ikke oppklart.

Ser vi på disse og andre lignende, grusomme historier, er min klare oppfatning at det skal svært gode grunner til for at de etterlatte skal behandles ulikt. Det kan ikke være utslagsgivende for hva de etterlatte kan få i voldsoffererstatning, når en dom faller, hvis saken i det hele tatt ender med dom. Det er dette som etter min mening gjør en endring i tråd med representantforslaget urimelig. Vi kan ikke ha et system der de etterlatte i drapssaker som blir oppklart, får mer i voldsoffererstatning enn de etterlatte i saker som ikke blir oppklart. Jeg kan bare anta at det å miste et barn må være det mest grusomme som kan skje et menneske. Aldri å få svar på hvem og hvordan vil for mange gjøre belastningen enda større. Skal de etterlatte som sitter igjen uten svar, også sitte igjen med mindre erstatning – hva er rettferdigheten i det?

Som det er gitt uttrykk for i brevet til komiteen, mener vi at en endring om å gi den øvre grensen tilbakevirkende kraft må gjelde for alle saker om voldsoffererstatning. Men også dette er et prinsipielt spørsmål, og det vil, som representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker, representere et ikke ubetydelig kostnadsspørsmål, noe som tilsier at forslaget iallfall må undergis en grundig utredning.

Jeg vil derfor fraråde at loven endres i tråd med komiteens tilråding. Jeg mener det mest hensiktsmessige er å se dette i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning, og det ønsker regjeringen å gjøre.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Det var eit innlegg som skilde seg ut frå dei innlegga som var her i stad. Det statsråden her seier, er i grunnen det same som den førre statsråden for så vidt sa i svarbrev til komiteen. Men den bevegelsen som har vore i saka, og det som kjem fram her i dag – at Høgre og Framstegspartiet i Stortinget kjem til å stemme for det forslaget frå Kristeleg Folkeparti som tydeleg forpliktar – står i sterk kontrast til det statsråden nettopp sa.

Så då må eg spørje statsråden: Meiner statsråden at det me kjem til å få fleirtal for i dag, er feil? Eller meiner statsråden noko anna? Det treng me klarleik i, for det ser ut til at Stortinget iallfall i dag kjem til å vedta det forslaget frå Kristeleg Folkeparti som forpliktar til å fylgje opp denne saka i samband med denne NOU-en. Det må me ha eit klart svar på.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det jeg advarer mot, er å ta stilling til det tidspunktet nå. Forslaget som ser ut til å få flertall, er et ønske om å se lenger tilbake i tid. Det er et forslag – og gjerne også et pålegg – som vi selvsagt vil følge opp. Men det viktige her er at vi ser dette i sammenheng, og at vi tar med alle de tilfellene. Det viktige er at ting ikke blir behandlet ulikt, men det er også viktig at ting ikke blir utelatt. Så det å vedta at vi skal se lenger tilbake i tid, når vi uansett skal vurdere NOU 2016: 9, synes jeg er et forslag som gir et klart signal. Det signalet må vi ta med oss, og det skal vi følge opp.

Det jeg mer vil advare mot, er at vi nå fastsetter et tidspunkt som gjelder dommen i stedet for behandlingen.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Lene Vågslid (A) []: Det er ikkje eit svar som gjev tryggleik, for å seie det forsiktig. Men me har hatt denne saka i prosess ei stund no, og Framstegspartiets representantar har i møte med dei denne saka vedkjem, både sagt og lova at dette skal bli ordna opp i, og at lova skal endrast. Slike signal og slike ord betyr veldig mykje.

Då er mitt spørsmål til statsråden: Meiner ikkje statsråden det? Er statsråden ueinig, eller kan ein vere trygg på at dette blir fylgt opp i samband med NOU-en – der det er heilt sentralt, det som ligg i forslaget vårt, når det gjeld domstidspunkt? Det blei òg understreka av Kristeleg Folkeparti i stad.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at det er viktig at dersom man vil ha en endring om å gi den øvre grensen tilbakevirkende kraft, bør det gjelde alle saker om voldsoffererstatning – ikke avgrenset til dem som har et annet domstidspunkt.

Så er det slik – representanten spør, og jeg vil selvfølgelig si det – at hvis Stortinget vedtar noe, vil jeg selvfølgelig følge det opp.

Lene Vågslid (A) []: Eg føler at heile denne saka blir misforstått frå departementet og statsråden si side, og eigentleg har blitt det heile vegen. Me snakkar om saker som blir tekne opp att, der ein har fått ein dom som ikkje er til gunst for tiltalte. Det finst berre éi slik sak i Noreg. Kjenner statsråden til andre slike saker?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Som jeg sa i mitt innlegg, kjenner jeg ikke til slike saker. Men det finnes tilsvarende paralleller hvor det er viktig å skille mellom domstidspunkt og handlingstidspunkt, også fordi domstidspunkt stiller et krav som vi normalt ikke legger til grunn, nemlig at det alltid må være dom. Det finnes altså muligheter til å utbetale voldsoffererstatning, og det skjer også i saker hvor det ikke foreligger dom.

Det viktige her nå er at vi ser helheten i dette. Vi skal behandle NOU-en, den ligger til behandling i departementet. Da skal vi se på hvem som skal få voldsoffererstatning, vi skal se på den geografiske utbredelsen av det, vi skal se på organiseringen, vi skal se på beløpene, men vi skal også se på virkningstidspunkter for beløpsgrensene. Det viktige her er at vi lager et system hvor vi ikke behandler det som burde være like tilfeller, ulikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som no får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Guro Angell Gimse (H) []: Voldsoffererstatning er en viktig og nødvendig ordning som vi tilbyr ofre for alvorlig kriminalitet og deres pårørende. Ordningen har tverrpolitisk oppslutning, og vi ønsker alle denne muligheten for dem som har sår som ikke gror.

Forslaget vi behandler i dag, kommer på et godt tidspunkt. Som det er redegjort for tidligere her, er det på gang en utredning i departementet. Nå har vi mulighet til å påvirke den.

Likevel mener vi i regjeringspartiene at forslaget fra Arbeiderpartiet er litt for konkret. Vi ønsker absolutt at regjeringen skal se på dagens lovverk, men vi ønsker en helhetlig gjennomgang, der alle saker blir vurdert generelt, ikke bare på bakgrunn av én enkeltsak. Dette mener vi er den mest ryddige måten å ta tak i saken på, for Stortinget skal ikke behandle enkeltsaker. Vår jobb er å sørge for et godt og rettferdig regelverk, og det er den bestillingen vi ønsker å sende til regjeringen i dag. Hvis vi kun går inn for én enkeltsak, risikerer vi å skape nye urettferdigheter.

Det er bra at Arbeiderpartiet har satt søkelys på erstatningsordningen. Nå blir det opp til regjeringen å se på helheten, slik at vi får sikret et godt og rettferdig regelverk for absolutt alle.

Lene Vågslid (A) []: Dette er ei viktig sak for oss, og eg veit at dette er ei viktig sak for heile komiteen. Då er det viktig at me gjer det me kan for å få det beste resultatet.

Kristeleg Folkeparti har fremja eit laust forslag, som Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei kjem til å stemme for. Arbeidarpartiet kjem òg til å stemme for det. Det betyr at heile Stortinget kjem til å stemme for det forslaget, som forpliktar i oppfølginga av NOU-en. Det er eg glad for, for eg blei opprørt då eg høyrde innlegget frå justisministeren. For nokre få dagar sidan både håpa og trudde eg at den nye justisministeren ville sjå på denne saka med nye auge. Det ser ikkje slik ut. Men det er no eingong slik at det er Stortinget som bestemmer, og justisministeren har rett: Han og regjeringa må følgje opp dei vedtaka me gjer.

Så vil eg kommentere innlegget frå Peter Frølich. For det er klart at når ein blir veldig oppteken av heilskapen – og det er det mange av oss som ofte er – og av at det blir usamanheng i systema, bør me kanskje spørje oss sjølve kva for usamanheng det får for dei som systema vedkjem. Er me villige til å sjå på at det er dei som me alle er einige om opplever at systemet er urimeleg, som skal vente på at systema blir einige med seg sjølve, eller at politikarane alltid skal sjå alt under eitt? Det er ikkje alltid me skal det. Det er òg difor eg i merknadene skriv noko som eg føler eg nesten sjeldan gjer, der eg meiner at ein har vanskar med å forstå saka. Me blandar gjenopptakingssaka – eit heilt særeige, unikt tilfelle i Noreg – med alle andre saker. Det hadde ikkje vore nødvendig. Men eg held meg til at det er slik det er. Og eg er veldig glad for at me er samla om det forslaget som Kristeleg Folkeparti fremjar i dag, slik at me i det minste frå Stortinget – og det er nødvendig, verkar det som – kan gje ein klar beskjed.

Eg vil ikkje bruke så mykje tid på at Frølich og regjeringspartia er misfornøgde med opposisjonen. Det er deira fulle rett å vere det. Men viss ein synest det er plagsamt at for mange forslag blir stemte ned i Stortinget, er det ein måte å gjere noko med det på, og det er å vurdere å begynne å stemme for litt fleire.

Eg håpar oppfølginga av saka blir god. Eg håpar og forventar at Høgres og Framstegspartiets representantar i justiskomiteen følgjer saka tett når ho no skal følgjast opp, for eg må seie eg er overraska over innlegget frå statsråden i dag, som samanliknar denne saka med andre gruvsame saker i Noreg, som eg meiner heller ikkje kan samanliknast. Eg oppmodar gjerne til å lese forslaget ein gong til, viss det er tid til det. Men vedtaket blir uansett betre enn det såg ut til å bli. Det er eg glad for.

Peter Frølich (H) []: Jeg oppfatter saken egentlig som veldig godt belyst og grundig og godt debattert i salen nå, så jeg skal ikke si så veldig mye mer om den.

Jeg ønsker derimot å komme med en beklagelse. Jeg sto på talerstolen her i sted og omtalte Kristin Juel Johannessen som Kristin Jensen. Det var ikke meningen, det er slikt som skjer i et engasjert øyeblikk fra talerstolen. Jeg ønsker likevel å rette det opp og beklage inderlig at den feilen skjedde.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel