Jonas Gahr Støre (A) [10:08:32]: Jeg tilla ingen mening her. Jeg stilte spørsmål om denne type utspill og billedbruk er farlig, om det nører opp under farlige holdninger. Til Dagsrevyen sa statsministeren at det er lurt å ha en saklig debatt, at billedbruken og angrepet på Arbeiderpartiet var i overkant, og at statsråder skal passe på ordbruken. Hun har tatt tilbake igjen anstendighetssporet, og det mener jeg vi skal gå i oss selv i fra tid til annen. Jeg mener dette var uanstendig.

Spørsmålet til statsministeren er nå: Var det farlig? Er det farlig at landets justis- og beredskapsminister, som skal passe på lov og orden og rettsoppfatning og også hegne om sårbare mennesker, legger ut slike meldinger? Det farlige er jo da å gå inn i diskusjonen om sammenhengen mellom holdning og handling. Det er en slik sammenheng. Jeg tillegger egentlig ikke justisministeren noen hensikt utover å si at det å ikke forstå at dette er farlig – at det kan nøre opp under farlige holdninger, at det gjør folk redde – er det som uroer meg. Ser statsministeren på det innlegget som potensielt farlig?

Statsminister Erna Solberg [10:09:35]: Jeg ser på det innlegget som at det ikke burde vært lagt ut. Derfor er det også tatt vekk. Jeg mener det er viktig at vi i disse spørsmålene trår varsomt. Men underliggende i det Jonas Gahr Støre nå sier, er at man har hatt en bevisst spekulasjon i dette. Jeg mener man i alle disse debattene må passe på å vise bredden. Men det er altså ingen bevisst spekulasjon, og det synes jeg ikke vi skal tillegge heller. Det er også grunnen til at jeg reagerte på Jonas Gahr Støres tale til sitt landsstyre, hvor jeg opplevde at han tilla Sylvi Listhaug et ønske om bevisst å nøre opp under dette. Det mener jeg ikke er riktig.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:13]: Her er vi igjen: Det burde vært tatt ut. Det er jeg helt enig i. Men statsministeren nølte, eller fikk ikke til at det ble tatt ut. Mitt poeng er at hvis ikke landets justisminister, og heller ikke statsministeren, forstår at den typen utspill er farlig, er det veldig alvorlig. Jeg vil anta at en så erfaren og dyktig kommunikator bør forstå at den billedbruken og den teksten og måten det ligger ute på dag etter dag, er farlig. Det betyr ikke at man tillegger henne holdninger som skal være voldelige på noen måte, men at man ikke har forståelse for at det nører opp under farlige holdninger.

Jeg registrerer at statsministeren på andre forsøk sier at bildet ikke burde vært der, og at man ikke må tillegge hverandre holdninger. Men legg holdningene til side. Spørsmålet er: Er denne type billedbruk og tekst, lagt ut av en justisminister, egnet til å nøre opp under farlige holdninger?

Statsminister Erna Solberg (H) [10:11:07]: Jeg mener vi må være varsomme med bruken av bilder og retorikk i disse debattene, for det er krevende debatter å stå i. Men jeg mener fortsatt at det Jonas Gahr Støre nå forsøker å gjøre, er å tillegge Sylvi Listhaug meninger hun ikke har – eller innhold – og det var også det jeg reagerte på i summen av de innleggene som var i Stortinget i går. Jeg mener at vi må tenke igjennom hvordan vi gjør det. Jeg sier at det er veldig lett og vi kan legge veldig sterke begrensninger på den politiske debatten hvis vi skal ta utgangspunkt i at vi ikke skal ha noen innlegg som bidrar til at denne debatten øker eller er til stede, for debatten om innvandring, om terrorisme, om jihadisme, er ekstremt lettantennelig uansett. Min opplevelse, som sagt, er at jeg kan legge ut innlegg som går helt den andre veien, og det setter full fyr på den debatten.

Jonas Gahr Støre (A) [10:12:02]: Jeg tror ikke jeg skal fortsette, for jeg skjønner at statsministeren ikke er ved kjernen. Alt det hun sier nå, kan vi være enige om: Vi skal opptre anstendig, vi skal beklage når vi går for langt, vi skal ha en ærlig og redelig debatt. Men jeg tror at hvis vi ikke lærer av erfaringen til å kunne si at dette er farlig – myndighetspersoner og en justisminister må være særlig aktsomme – er det ting vi ikke har lært. Det er ikke å tillegge hverandre holdninger, men det er å forstå betydningen av hva som nører oppunder høyrepopulisme, konspirasjonsteorier og farlige holdninger. Jeg hadde håpet at landets statsminister kunne si at ja, dette er potensielt farlig, og det er grunnen til at det burde ha vært tatt vekk – at det er uanstendig, kan vi være enige om. Men vi får altså ikke det svaret. Det synes jeg er nedslående. Og spørsmålet er da: Hva har man lært av forrige uke? Jeg har lyst til å spørre statsministeren – for det var jo en dramatisk uke også for henne: Hva sitter igjen for henne som hovedlærdommen politisk etter forrige ukes hendelser?

Statsminister Erna Solberg [10:12:56]: Jeg er enig i – og det har vært mitt budskap fra lørdagen av – at retorikk ikke bør overgå politikk, at substansen i politiske saker bør diskuteres innenfor en ramme som ikke nører opp om en usaklig debatt, som ikke bidrar til å spre hat, som ikke bidrar til at man gir unnskyldninger for dem som allerede har forutinntatte meninger på den ene eller andre siden av den politiske skalaen. Det mener jeg er en viktig lærdom av denne debatten. At dette er et veldig følsomt område å gå inn i, at dette er et krevende område å diskutere, det har jeg stått i i 20 år. Jeg vet at dette er et krevende område å gå inn i i de ulike sakene. Og det er viktig å huske på, ikke minst, at det er mange som har opplevd terror i vårt samfunn, og jeg har dyp respekt for at enhver påminnelse og enhver debatt om dette gjør vondt for folk som har opplevd å bli jaget av en terrorist på Utøya. Den innlevelsen av at det er vondt, tror jeg vi alle kan ha. Det gjør at vi skal være ekstra varsomme i disse sakene.

Jonas Gahr Støre (A) [10:13:59]: Det vi står igjen med nå, er en advarsel fra statsministeren mot en usaklig debatt. Vi tilhører samme generasjon. Jeg tror vi alle kan holde besvergelsene om at vi liker kjedelige debatter som er saklige, og så må vi fyre dem opp med litt sterke utsagn, de blir kanskje uanstendige innimellom. Men dette handler altså om noe annet.

Statsministeren er på slutten inne på sårbare mennesker. Grunnen til at jeg sier at det er farlig, er at jeg har erfart det den siste uken. Jeg kjenner veldig mange av de menneskene som har gått og gjemt seg, familiene som har lukket dørene, fordi slike utsagn fyrer opp om dette. Da hadde jeg håpet at statsministeren kunne si: Ja, det er farlig, vi skal være særlig aktsomme mot det. Det er konspirasjonsteorier der ute mot mitt parti, mot min bevegelse. Vi har betalt en pris for det. Vi står sammen om det som nasjon – det er bra. Men vi må erkjenne at denne type utsagn er spesielt farlige, og jeg håpet at landets statsminister kunne si: Ja, det er det. Det er ikke bare at det er usaklig – det er egentlig et ganske saklig innlegg, det er det deprimerende. Men det er farlig, det er grovt feilaktig, og det bør tas avstand fra veldig bestemt.

Statsminister Erna Solberg [10:15:05]: Jeg har tatt avstand fra den Facebook-posteringen for lenge siden. Jeg har også vært veldig tydelig på det vi har lært, og sett i lys av nettopp hvordan debatten ble rundt det, må vi lære av det. Det var også det jeg sa tidlig i denne diskusjonen, som er bakgrunnen for at vi også unnskyldte og ga beskjed om at det var på vegne av regjeringen den retorikken som hadde vært ført i saken. Og det er nettopp det Jonas Gahr Støre sier nå, at å forstå at det finnes mennesker i vårt samfunn som har vært så tett på terror, og så tett på høyreekstrem terror, at hele den typen debatt, det å røre opp igjen, må vi ha større varsomhet med. I den formen er vi helt, helt enige om at den debatten vi hadde i forrige uke, rørte i noe som var vondt, og som vi ikke burde hatt.

Jonas Gahr Støre (A) [10:15:57]: Jeg må bruke de ordene jeg brukte her i salen torsdag, da justisministeren sto her: Det holder ikke!

Og så vil jeg si en annen fellesnevner, i en debatt hvor statsministeren oppsummerer med at opposisjonen må gå tilbake og revurdere innleggene sine, om de var innenfor det anstendige. Det var en annen fellesnevner fra opposisjonen i de innleggene – som ikke var avtalt, men alle var inne på det: at dobbeltkommunikasjonen fra regjeringen må ta slutt. Vi kan ikke ha én kommunikasjon fra en regjering og én fra et parti frittstående på utsiden. Det har vi hatt nå i over fire år, og jeg synes det også er et budskap som framkom ganske klart i den debatten.

Jeg har lyst til å stille statsministeren spørsmålet: Hvilke konsekvenser trekker hun av det hun opplevde gjennom den uken, hvor hun hadde en statsråd som kommuniserte på utsiden og brukte seks dager på å justere det. Får det konsekvenser? Statsråd Listhaug trakk seg selv, etter hva vi forstår, hun ble ikke bedt om å slutte. Så hvilke konklusjoner trekker statsministeren av at hennes statsråder kommuniserer på den måten?

Statsminister Erna Solberg [10:16:52]: For meg er det helt grunnleggende at en stortingsrepresentant som velges inn på sitt stortingsprogram, i Stortinget kan forsvare og mene det som står i det stortingsprogrammet. Det er det som er velgernes mandat, det er det mandatet velgerne har gitt til den representanten.

Et regjeringsmedlem som har en plattform utgått av tre partier, skal forholde seg til det som er summen og det som er enigheten mellom de tre partiene. Da er man statsråd for tre partier, ikke bare for sitt eget parti, og det er den grunnleggende biten som jeg mener alle mine statsråder skal forholde seg til. Da må man ta hensyn til alle tre partier i regjeringen når man kommuniserer, og ta hensyn til det som er regulert i plattformen.

At partier viser hva de opprinnelig mente, mener jeg ikke er dobbeltkommunikasjon. Jeg mener at det er ærlighet overfor velgerne. Det blir rart når man sitter i en regjering og foreslår noe, står bak det i regjering, og går ut av regjeringen, som f.eks. SV har gjort i Goliat-saken, og bruker mesteparten av tiden til å argumentere mot at det vedtaket ble fattet en gang, som de selv faktisk var med på å foreslå for Stortinget.

Audun Lysbakken (SV) [10:18:16]: I går hadde statsministeren muligheten til å avslutte debatten på en samlende måte. Det valgte hun å ikke gjøre. Og i dag demonstrerer hun at hun fortsatt har problemer med å erkjenne hovedproblemet. Ingen av oss har snakket om Sylvi Listhaugs intensjon, vi har snakket om ordenes funksjon. Statsministeren klarer altså fortsatt ikke å si tydelig at det kan være farlig å bruke ekstremisters språk. Det er det viktige – ikke hvor mange som ble såret, ikke hva statsråden ville, men ordenes funksjon. Det må statsministeren klare å si noe om.

Så var statsministeren i går veldig belærende, på et tidspunkt hun burde ha nokså lav autoritet på akkurat det med språkbruk. Jeg har gjennomgått mitt manuskript. Jeg står inne for hvert ord. Og jeg etterlyser fortsatt det som var hovedpoenget i går, nemlig at statsministeren sier tydelig at det kan være farlig å bruke ekstremisters språk.

Statsminister Erna Solberg [10:19:21]: Jeg er helt enig i at det er farlig å bruke ekstremisters språk. Og jeg har lyst til å gi SV honnør for noe flere SV-representanter har gjort i det siste. I forbindelse med ACER-debatten er det flere fra SV som har trukket seg fra en del av den debatten og en del av de oppropene som har vært, fordi det har vært over grensen. Det har jeg lyst til å gi SV honnør for, det er bra, for jeg mener at i den debatten er man langt inne i konspirasjonsteorier, man er langt inne i diskusjoner som også er helt utenfor det. Og det synes jeg faktisk at vi som politikere skal passe på at vi ikke bidrar til.

Der er mange konspirasjonsteorier som løftes opp på begge sider av den politiske skalaen. Av og til treffer de hverandre, særlig i hatet mot alt som dreier seg om EØS, EU, ekstremisme og innvandring f.eks., som det er viktig at vi setter foten ned for.

Jeg har ikke noe problem med å si at det er viktig at vi passer på at språket vårt ikke nører opp under konspirasjonsteorier. Det er en del av det jeg mener er den ansvarlige debatten i denne sammenhengen.

Så mener jeg at deler av beskrivelsen som Audun Lysbakken i går ga av lefling med høyrekrefter, var å tillegge oss synspunkter som verken Høyre eller Fremskrittspartiet har.

Audun Lysbakken (SV) [10:20:37]: Jeg takker for komplimentet, men jeg må også påpeke at det er en veldig stor forskjell på konspirasjonsteorier om ACER og konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet. Konspirasjonsteorier om ACER har aldri bidratt til eller inspirert til vold i Norge.

I går tror jeg statsministeren var særlig kritisk til at jeg sa noe om høyrepopulisme i mitt innlegg, og jeg skjønner at det fornærmer statsministeren. Jeg tror egentlig ikke det fornærmer Fremskrittspartiet, men det fornærmer statsministeren, fordi det sier noe ubehagelig om hennes regjeringsprosjekt.

Vi har lenge diskutert om det er høyrepopulister i regjeringen eller ikke. Jeg kan jo minne om at statsministeren, som gjentatte ganger de siste dagene har sagt at hun aldri bruker karakteristikker, kalte min partikollega Heikki Holmås for «en liten friskus» fordi han slo fast at det var kommet høyrepopulister i regjering i 2013.

Kan jeg bare få spørre statsministeren om følgende: Mener hun at noe jeg eller andre i opposisjonen sa i debatten i går, kan sammenlignes med det Sylvi Listhaug la ut på Facebook, og som var starten på denne debatten?

Statsminister Erna Solberg [10:21:44]: Ingenting av det som ble sagt i debatten i går, var direkte på samme måte som den Facebook-statusen var, som ble satt opp om en sak, som inneholdt basis om en politisk sak som var diskutert i Stortinget. Det var ingen som var direkte slik. Men det er klart at summen av det som ble sagt i går – hvis man lyttet til det som ble sagt – var å forsøke å slå regjeringen i hartkorn med høyreekstreme krefter i Norge, høyrepopulister, og måter å argumentere på som jeg mener ikke er en bit av den debatten.

Så skal jeg gjerne si at det av og til er vanskelig når man sier noe med et smil om munnen, når det kommer skriftlig etterpå. Jeg sa med et smil om munnen at Heikki Holmås var «en liten friskus». Jeg beklager dypt at jeg noen gang har påtalt folks høyde. At han er en friskus, tror jeg Heikki Holmås tåler. Det bør han tåle, for da jeg var kommunalminister, sa han f.eks. – over fem spalter – at jeg hadde blod på hendene, på grunn av en asylsøker som tok sitt eget liv. SVs ledelse ville ikke noen gang beklage det.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:23:01]: Når statsministeren ber meg gå heim og sjå over innlegget mitt, gjer eg sjølvsagt det. Eg synest faktisk det var overraskande godt til meg å vere. (Munterhet i salen.)

Det alvorlege i denne saka er at Arbeidarpartiets motiv blei stilt i tvil, det partiet som har opplevd nettopp terrorisme på norsk jord. Men kan me no snu denne debatten til å bli eit positivt vegskil? Tilliten mellom politikarer er utruleg viktig, at me heile tida tenkjer at sjølv om me er ueinige, vil den andre det beste. Me er ueinige om lærarnorm – eg har sagt at eg hadde ønskt ei større begeistring frå statsministeren i den saka – men eg veit at statsministeren vil det beste for norske skular. Mitt spørsmål er: Kan me no snu denne debatten til eit vegskil for norsk politikk?

Statsminister Erna Solberg [10:24:08]: Jeg mener at vi har rom for å snu denne debatten til et veiskille for norsk politikk. Jeg har heller ingenting å si til innlegget fra Knut Arild Hareide i går. Jeg tror at det vi skal lære, er hvordan politiske ord og politikeres ord kan tenne debatter som vi ikke ønsker å ha. Og til bryningen mellom partier: Som jeg sa ganske tidlig i denne diskusjonen, jeg tror jeg sa det lørdag og skrev det på min egen Facebook-side, siden det nå er blitt en kilde til sannhet om hva vi mener: Noen ganger blir retorikken sånn at politikken forsvinner, og da blir det egentlig en debatt om noe helt annet enn det vi som politikere hadde ønsket at det skulle være: om saken og innholdet. Jeg håper vi kan klare å komme tilbake igjen til at det er om saken og innholdet, og ikke minst om utviklingen av det norske samfunnet. Noe av det som bekymrer meg mest i det norske samfunnet, er hvis folk opplever at de ikke føler seg inkludert, hvis de ikke føler at de kan delta. Det er en av grunnene til at når vi snakker om bærekraftig velferd, snakker vi også om sosial bærekraft, som dreier seg om politikk, men det dreier seg også om retorikk og ord vi bruker i debatten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:54]: Dette dreier seg om at regjeringen ønsker å overføre makt fra det norske storting og fra norsk forvaltning til ACER, et byrå som vi ikke er medlem i, og som vi ikke har stemmerett i.

En viktig del av debatten har vært antallet utenlandskabler og kabelen NorthConnect, som vil føre til økte strømpriser i Norge, og som vil svekke norsk industris konkurransekraft. I media i dag kan vi lese at Arbeiderpartiet hevder at NorthConnect har fått en helt annen behandling etter det som nå skjer. Men i avtalen i komiteen står det at flertallet legger til grunn at departementet ferdigbehandler søknadene fra NorthConnect før det fremmes sak for Stortinget der man skal endre regelverket. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Vil konsesjonsbehandlingen og godkjenning av NorthConnect gå som planlagt, eller vil det bli stoppet, slik som Arbeiderpartiet gir inntrykk av?

Statsminister Erna Solberg [10:30:55]: Vi er blitt enige med Arbeiderpartiet i Stortinget om at vi skal sørge for en god regulering fremover av den nasjonale myndigheten når det gjelder transmisjonen av det. Og vi er enige om at det ikke skal komme nye private eierskap knyttet til dette. Det står seg i forhold til enighetene vi har. Men det er fortsatt ikke sånn at eierskapet forsvinner. Det er heller ikke sånn at prisene nødvendigvis blir høyere i Norge. Det er mye energi i Europa, som til tider gir oss lavere priser enn det vi i gjennomsnitt har i Norge, og som bidrar til at vi på enkelte tidspunkter kan få lavere priser på energien vi importerer, og vi kan vinne på å eksportere på de tidspunktene det er mangel i Europa. Det gir også mer stabilitet, også i den norske forsyningen. Det var grunnen til at vi laget det nordiske kraftmarkedet. Grunnen til at vi har bygget kabler mellom landene i Norden, var også å skape mer stabilitet. Jeg har vært med på at priser har gått opp og ned i energimarkedet, som er utfordrende for kraftkrevende industri, f.eks. på Vestlandet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:32:00]: Statsministeren fikk et veldig klart spørsmål. Det handlet om NorthConnect. Det var om konsesjonsbehandlingen vil gå som planlagt, eller om den vil bli stoppet. Det klarte ikke statsministeren å svare på, og da gjentar jeg spørsmålet, for det er svært viktig hvilket svar som blir gitt på dette. Statsministeren vet veldig godt at den kabelen er veldig omstridt. Det skal være både norske og utenlandske aktører på eiersiden, og den vil påvirke norsk kraftpris. Spørsmålet er veldig enkelt: Vil konsesjonsbehandlingen og godkjenningen av NorthConnect gå som planlagt eller ikke?

Statsminister Erna Solberg [10:32:43]: Konsesjonsbehandlingen av NorthConnect vil gå videre som planlagt, i henhold til de prinsipper og forutsetninger som avtalen med Arbeiderpartiet innebærer. Det kommer til å ligge til grunn for konsesjonsbehandlingen.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:33:12]: Representanten Slagsvold Vedum startet med å spørre om problemstillingen knyttet til Island. Statsministerens søsterparti, Selvstendighetspartiet, har et landsmøtevedtak som sier at Selvstendighetspartiet nekter å gå med på videre overføring av makt over Islands energimarked til EUs byråer. Det er ikke et «bør»-vedtak – det er et «skal»-vedtak. Det samme har Senterpartiets islandske søsterparti sagt. Så spørsmålet blir igjen, for jeg hørte ikke at statsministeren svarte på det i sted:

Hva gjør Norge dersom Island sier nei til ACER?

Statsminister Erna Solberg [10:33:56]: Jeg er litt forbauset over at Senterpartiet bruker Island som kjernesak i denne sammenhengen – Island, som ikke er særlig integrert i det europeiske energimarkedet, som har helt andre forutsetninger enn resten av oss. For det første har de enormt mye mer energi enn de fleste andre land har, med en mye større avstand. Derfor har de ikke den typen utveksling som vi har, i det hele tatt. Vi er en integrert del av det nordiske energimarkedet. Vår energipolitikk er mye tettere knyttet til Europa allerede.

Jeg har stor respekt for mitt søsterparti, men jeg er dypt uenig i deres tilnærming til spørsmålet om EU. De har alltid vært imot EU-medlemskap, for de har hatt andre økonomiske interesser – særlig knyttet til fiskeriene på Island – som hovedbegrunnelse for sin motstand mot et eventuelt EU-medlemskap.

Hvis vi ikke får til dette gjennom EØS-avtalen – som det er tre land som skal være med på – vil det selvfølgelig være en utfordring som vi da skal håndtere, men det er mange saker vi har håndtert opp igjennom årene hvor Island eller Liechtenstein har hatt litt andre synspunkter, men hvor vi har funnet løsninger på veien, nettopp fordi tre land må finne felles løsninger.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:26]: Vi prøver å bruke spørretimen til å få noen klare svar fra statsministeren. Hun svarer ikke på de spørsmålene som blir stilt. Så la meg få lov å stille de to spørsmålene en gang til.

Vil konsesjonsbehandling og godkjenning av NorthConnect fortsette? Hva betyr det når statsministeren sier at konsesjonsbehandlingen skal fortsette under de forutsetninger som ligger i avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet? Hva betyr det?

Og spørsmål nr. 2: Jeg skjønner at statsministeren ikke er enig med sin islandske kollega, men hva betyr det for Norge dersom Island sier nei? Får det betydning for Norge, eller kommer Norge rett og slett til å overse at Island sier nei?

Statsminister Erna Solberg [10:36:11]: Deler av ACER-saken dreier seg også om saker som er innenfor EØS-avtalen. Hvis et eller annet blokkerer at et direktiv blir en del av EØS-avtalen, blir det ikke en del av EØS-avtalen. Sånn er den juridiske logikken i dette. Da må vi se på andre løsninger. Men som jeg sier, det er veldig tidlig å konkludere med det, for det er jo sånn at vi ofte har en gjensidig dialog og diskusjon om hva som er viktig for ulike land. Og for Island er dette en sak som ikke er viktig – rett og slett fordi de ikke er integrert i det energimarkedet sånn som vi har det i dag. Det betyr at de ikke har vitale interesser for å få dette til å fortsette. Vi er mye mer integrert, det er viktigere for oss. Da pleier vi å ha respekt for hverandres land, der klarer vi å finne frem til gode dialoger. Derfor kan vi ikke gi et klarere svar på dette, for dette er selvfølgelig en sak i prosess. Først skal det norske storting ta stilling og bestemme seg for hva den norske posisjonen er.

Når det gjelder det andre, så betyr det at vi kommer til å fortsette konsesjonsbehandlingen under de forutsetningene som avtalen sier. Så går vi igjennom hva det betyr i praksis når vi faktisk har fått et vedtak i Stortinget.

Else-May Botten (A) [10:37:34]: Norge har en lang og stolt historie knyttet til forvaltning av naturressursene. Langsiktig forvaltning, bred politisk enighet og folkelig oppslutning er viktig for oss. Så det er jo ingen tvil om at eierskapet til både vannkraften og olje- og gassressursene skal ligge hos det norske folk. Det er da interessant at Senterpartiets tidligere statsråd var med og bygde opp under både det nordiske samarbeidet og tredje energimarkedspakke i sin tid.

Vannkraften har gitt konkurransefortrinn for industrinasjonen Norge. Men det er også blitt bygd noen utenlandsforbindelser som har gjort det mulig å importere billig kraft, og også kunne selge dyrt, om vi måtte ønske det.

Vi er opptatt av industriutvikling og av at norske ressurser skal eies og styres av fellesskapet. Det vil si at vi skal ha rett til å bestemme om det skal bygges nye kabler nasjonalt, forutsatt at de er økonomisk lønnsomme, de skal være offentlig bygd, driftet og eid gjennom Statnett i framtiden. Kan statsministeren si seg enig i dette?

Statsminister Erna Solberg [10:38:40]: La meg få lov å si at det er flere elementer i diskusjonen om utenlandskabler. Det ene er forsyningssikkerhet også til det norske markedet. Jeg har vært med på et tidspunkt hvor folks økonomi har fått ganske harde innslag av høyere energipriser, senest vinteren 2003–2004, som var en tøff vinter. Det kan føles rart å si det i år med så mye nedbør som vi har hatt nå, som på ett eller annet tidspunkt skal smelte, og sannsynligvis vil kunne gi oss lavere priser.

Det andre er at disse overføringskablene gir grunnlag for mer fornybar kraft i Norge, altså ny fornybar kraft som kan bygges ut. For øyeblikket har vi et overskudd av kraft internt, og det vil ikke være økonomisk lønnsomt, og det vil være vanskelig å få folk til å satse på utbygging av mer fornybar i Norge, hvis vi ikke også vet at det er avtaler utenfor Norges grenser for å få dette. Så vi er enig i at det skal være nasjonale beslutninger knyttet til enhver ny kontrakt, altså enhver ny overføringskabel til utlandet.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:17]: Tiltakene regjeringen varslet i fjor sommer, har vist seg å være mer et valgkamputspill enn en realitet. Det er helt åpenbart at vi i dag trenger langt sterkere lut. Det som vi fikk avslørt i Stortinget forrige uke, var at regjeringspartiene ikke har noe av betydning å komme med. Et forbud mot bemanningsbransjene på byggeplassene i Oslofjord-området ville kunnet løse dette problemet. Vi har regler. For eksempel skal man, for å kunne ha en så stor andel av innleie, ha tariffavtale og samtykke fra tillitsvalgte, men reglene omgås hele tiden. Én nøkkel til å gjøre noe med det, hvis man ikke vil gå inn for et forbud, som SV vil, er å styrke fagbevegelsen. Men hva gjør regjeringen? Jo, regjeringen har opphevet den kollektive søksmålsretten. Den eneste skatteletten denne regjeringen ikke er opptatt av å styrke, er fradraget for å fagorganisere seg. Er statsministeren villig til å erkjenne at i den situasjonen vi er i i dag, er økt grad av fagorganisering svært viktig?

Statsminister Erna Solberg [10:45:26]: Jeg kan love representanten Lysbakken at jeg sier nei til betydelige mengder med kreative, gode forslag til skattelettelser. Det er ikke bare denne vi faktisk holder fast på at skal være på samme nivå. Det er ganske mange forslag fra alle regjeringspartiene og fra alle organisasjoner utenfor om å få en ny skattelettelse akkurat til sitt prosjekt. Det er noe regjeringen nå systematisk sier nei til fordi vi trenger å verne om et skattegrunnlag og sørge for at skattesystemet motiverer til mer arbeid, motiverer til mer investeringer i norsk næringsliv og også motiverer til nasjonalt eierskap – som er de hovedformene for skattelettelser vi har vært opptatt av å få til.

Jeg har lyst til å understreke at nettopp det forslaget som fikk hard medfart, ville på de største utvekstene – som representanten Lysbakken nevnte i sitt hovedinnlegg – vært fungerende og ville gjort at man ikke kunne hatt 90 pst. innleie av elektrikere hos Thon eller 80 pst. i andre yrkesgrupper. Da ville det ha vært betydelig lavere. Vi har jobbet lenge med disse spørsmålene rett og slett fordi de er vanskelige å regulere. Det er et behov for å ha bemanningsbyråer og muligheten til innleie, hvis ikke vil rett og slett alle oppdragene bare gå til utlendinger og utenlandske selskaper.

Audun Lysbakken (SV) [10:46:37]: Jeg skal umiddelbart korrigere meg selv, for jeg kom på at det er én skatt Erna Solberg har økt, og det er den på sluttvederlag for folk som mister jobben, så det finnes også en del verftsarbeidere som har fått økt skatt under denne regjeringen.

Selv om 100 000 er ansatt gjennom bemanningsbyråer, og over 10 000 ungdommer venter på læreplass, tar bemanningsbyråene knapt inn en eneste lærling. Det er byråer som prøver å bli godkjent som opplæringsbedrifter, men bemanningsbedriftene som søker, får altså som regel avslag fordi de ikke kan dokumentere at lærlingene får en god nok opplæring. Regjeringen har lagt mye vekt på å øke andelen yrkesfagelever som kommer ut i lære. Når vi ser at bemanningsbransjen, som da i mitt eksempel sto for 80 pst. av stillingsutlysningene i Oslo, ikke tar inn lærlinger, hvordan i all verden har regjeringen da tenkt å sikre yrkesfagelevene læreplass i f.eks. bygg- og anleggsfag – hvis man ikke er villig til å ha en hardere politikk overfor bemanningsbyråene?

Statsminister Erna Solberg [10:47:41]: En av de viktigste tingene denne regjeringen har gjort for lærlingplasser, er at vi åpnet for det i innkjøp til staten. På anbud til staten må man altså ha forpliktet seg til å ha lærlingplasser. Den åpningen gjorde vi i loven i fjor. Det kommer til å være et betydelig løft, for det betyr at alle som skal levere anbud innenfor gitte sektorer hvor vi mangler lærlingplasser, vil måtte ha lærlingplasser. Det blir en rammebetingelse som er en generell og god måte å regulere dette på. Derfor ser vi at vi har flere lærlinger nå enn vi har hatt tidligere. Vi ser at antallet lærlinger går opp.

Heldigvis har vi nå også sett på søknaden til yrkesfagene at antallet som søker yrkesfag, øker igjen, selv om vi har gjort endringer med hensyn til at noen studieretninger ikke lenger er definert som yrkesfag, men studiespesialiserende fag. Det betyr at den strategien vi har på dette, bidrar til flere lærlingplasser. Det andre vi gjør, er å sørge for at offentlig sektor også i større grad skal ta inn lærlinger og forplikte seg til det, noe vi ikke har sett at man har fått til under tidligere regjeringer, men som nå øker betydelig.

Audun Lysbakken (SV) [10:48:48]: Kravet om offentlige anbud er veldig bra. Utfordringen er bare, som jeg var inne på, at det viser seg at bemanningsbyråer som sier at de ønsker å ta inn lærlinger, ikke får anledning til det likevel, fordi de får avslag på grunn av manglende faglig grunnlag. Det sier noe om utviklingen i arbeidslivet vårt. Derfor klarer ikke Erna Solberg å løse denne utfordringen på den måten.

Jeg konstaterer at statsministeren ikke er villig til å ta i bruk hardere lut mot bemanningsbransjen. La meg derfor spørre om en veldig beslektet ting, nemlig den lovendringen som åpnet for mer bruk av midlertidige ansettelser, og som ifølge regjeringen skulle gi flere folk jobb i Norge. Tallene tyder altså på at det har gått akkurat som opposisjonen sa: En sånn lovendring – i tråd med det som er erfaringen fra hele resten av Europa – gir ikke flere jobber, men gir flere midlertidige jobber. Er statsministeren enig i at vi har en illevarslende utvikling i retning mer midlertidighet og løsarbeid i Norge, og er hun villig til å revurdere sin egen lovendring for å gjøre noe med det?

Statsminister Erna Solberg [10:49:52]: For det første sa representanten feil da han sa at vi ikke har tenkt å gjøre noe med utfordringene med bemanningsbyråer. Vi har varslet en proposisjon til Stortinget knyttet til innleie av arbeidskraft, den er altså varslet til Stortinget og vil komme. Det har tatt tid å finne frem til de beste tiltakene. Jeg tror også Stortingets behandling av disse sakene viser at det ikke er helt enkelt uansett hvordan man skal forsøke å regulere dette, for vi må passe på at vi ikke regulerer sånn at det i anbud som legges ut i Norge, bare vil være utenlandske selskaper som vinner anbudene, fordi man ikke kan leie inn nok til å ha kapasitet. Jeg er uenig med dem som har gitt uttrykk for at hvis man ikke kan ha alle fast ansatt, må man la være å by på disse oppdragene. Problemet er at da mister norske selskaper sin konkurransekraft, og utenlandske selskaper kommer inn og vinner den samme type anbud.

På spørsmålet knyttet til midlertidig ansatte mener jeg det er altfor tidlig å konkludere. Den foreløpige rapporten er laget på et tidspunkt da arbeidsmarkedet i Norge var preget av mye høyere arbeidsledighet. Vi trenger litt mer tid for å se konsekvensen av midlertidig ansatte.

Arild Grande (A) [10:51:12]: På grunn av regjeringens unnfallenhet i disse spørsmålene ser seriøse norske bedrifter ingen annen utvei enn at de også må basere seg på økende bruk av innleie for i det hele tatt å ha mulighet til å konkurrere om oppdrag. Det er med på å svekke produktiviteten og innovasjonen i bransjen, og det svekker det organiserte arbeidslivet. Derfor var det bra at stortingsflertallet tok ansvar i forrige uke og gjør den jobben som regjeringen burde ha gjort for å styrke det organiserte arbeidslivet. Det som bekymrer oss, er at det bildet og inntrykket som skapes av utfordringer i næringen, svekker rekrutteringen til næringen blant dagens unge. Vi ser også, bl.a. i en nylig rapport, at østeuropeere har tre ganger høyere risiko for å dø på jobb i Norge.

Er regjeringen bekymret for at økt innleie, utrygghet og korte kontrakter med lavere sikkerhet på jobb skal spre seg til nye sektorer i Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:52:16]: Vi er opptatt av at vi skal stille akkurat de samme HMS-kravene til alle som er i Norge, at vi skal ha den samme sikkerheten på alle arbeidsplasser i Norge. Derfor jobber Arbeidstilsynet særlig med å se på der det er innleie av mye arbeidskraft, for å sørge for at de følger HMS-reglene i Norge. Det er selvfølgelig en bekymring når vi ser at det er flere som kommer hit med en annen type sikkerhetskultur – det er litt av utfordringen også – hvor man tar større sjanser og ikke vet like godt om rettighetene og lovverket i Norge, og at det er en betydelig høyere grad av ulykker knyttet til det. Vi er imot ulykker uansett om det er nordmenn, polakker eller andre som opplever det på arbeidsplassen. Vi ønsker å ha færrest mulig ulykker på våre arbeidsplasser. Det har i mange år vært gjort et godt arbeid i næringslivet for å få ned antall arbeidsulykker, og vi må passe på å holde det der fremover. Derfor jobber vi mye med å få til akkurat det.

Steinar Reiten (KrF) [10:53:28]: I april 2015 vedtok Stortinget en endring i arbeidsmiljøloven § 14-9, som ga en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil tolv måneder under visse forutsetninger. Da lovforslaget ble fremmet, argumenterte regjeringen bl.a. med at lovendringen ville senke terskelen for å ansette personer som av ulike årsaker sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og at en midlertidig ansettelse kunne bli veien inn i fast arbeid for mange. Kristelig Folkeparti vurderte den argumentasjonen som holdbar, og vi bidro derfor til å sikre flertall for lovendringen. Vi satte imidlertid som forutsetning at en innføring av generell adgang til midlertidige ansettelser skulle evalueres opp mot hensikten med innføringen. Det sluttet flertallet seg til. Vi er kjent med at Fafo på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med et større prosjekt på dette området. Sluttrapporten fra prosjektet skal legges fram høsten 2018.

Kan statsministeren bekrefte at Stortinget innen utgangen av 2018 vil få seg forelagt en sak med evaluering av lovendringen i 2015, som ga en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder?

Statsminister Erna Solberg [10:54:32]: Jeg kan bekrefte at vi vil komme tilbake til Stortinget. Om vi klarer å gjøre det før julen 2018, kan jeg ikke si her og nå fra Stortingets talerstol, for så detaljert kjennskap har jeg ikke til Fafos kontrakt og når levering på resultatene skal være at jeg kan si om det blir lagt frem da. Men jeg har lyst til å understreke én ting. Vi har fått noen foreløpige rapporter. De er fra et tidspunkt da arbeidsmarkedet vårt var veldig anstrengt, med regioner der vi hadde høy ledighet. Det også at man må ha et lengre tidsperspektiv for å se hvordan det er. Så vet vi fra en rekke vikarbyråer og andre at det å være midlertidig ansatt ganske ofte bidrar til at man får fast ansettelse der hvor man prøver. Det er en ganske stor rekrutteringsvei inn, ikke minst for arbeidsgivere i små og mellomstore bedrifter, som ikke har den samme muligheten til å gå gjennom en stor søknadsbunke, og som derfor ofte velger å prøve ut gjennom en slik type midlertidig ansettelse, bl.a. for personer som kanskje har noen utfordringer med sin cv på forhånd.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:00:00]: Eg takkar for svaret. Eg trur nettopp kjernen i det statsministeren beskriv, er riktig, at ein arbeidsplass som har eit mangfald over seg, får ein rikdom – ikkje nødvendigvis i effektivitet, men i eit mangfald som eg trur vil prege alle som jobbar der.

Utfordringa er at 25 pst. er i arbeidslivet, og det er eit veldig lågt tal med tanke på det potensialet vi har til å ta ut. No legg statsministeren vekt på nettopp VTA, varig tilrettelagt arbeid. Eg har ei enkel oppfølging: Er statsministeren einig i, når vi ser det er det verkemiddelet som fungerer, at det må til ei betydeleg opptrapping av det framover?

Statsminister Erna Solberg [11:00:51]: Vi valgte å trappe opp VTA-plassene i statsbudsjettet i høst. Vi har også klart å få langt flere arbeidsplasser ut av de pengene som har vært disponert tidligere. Det var en myte at vi hadde kuttet i antall arbeidsplasser. Det hadde vi ikke. Tidligere har vi, på grunn av nye samarbeidsformer og andre måter å organisere det på, faktisk fått flere arbeidsplasser for pengene. Jeg mener også at dette er et viktig område å fortsette med. Jeg mener det er en del av det å sørge for bedre inkludering og bedre deltakelse.

Vi må være klar over at det er en varians i gruppen psykisk utviklingshemmede. Om man tror at 100 pst. kan være ute i arbeid, så vil det ikke være slik. Men det er ganske mange som både kan ha et meningsfylt arbeid, bidra på en arbeidsplass og gjøre en god jobb på helt normale arbeidsplasser i funksjoner som en arbeidsgiver kanskje ikke hadde betalt 100 pst. for selv. Men med en viss støtte fra det offentlige vil det være en merberikelse. Derfor mener jeg vi skal fortsette. Jeg kan ikke forskuttere de fremtidige statsbudsjettene, men vi har altså gjort det i årets statsbudsjett.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:02:10]: I dag har Kristelig Folkeparti levert et Dokument 8-forslag om at vi ønsker at alle skal ha de samme mulighetene. Downs syndrom er ikke en sykdom, men at man har ett kromosom mer enn andre. Prognosene for denne gruppen er mye bedre i dag enn de var for mange år siden. Jeg lurer på om det er sånn at forsikringsselskapene lever på gamle dogmer omkring dette – at personer med Downs syndrom ikke lever så lenge, at de er sykere enn folk flest, og at de ikke har den samme livskvaliteten – når de faktisk svarer nei til at foreldre til barn med Downs syndrom får forsikret barnet sitt.

Mitt spørsmål er: Mener regjeringen det er greit at forsikringsselskap avslår søknader om barneforsikring med bakgrunn i at barnet har Downs syndrom, og ingen ting mer?

Statsminister Erna Solberg [11:03:21]: For det første er jeg enig i at det er viktig å se på mange av de sakene som rettighetsutvalget kom med. Vi nedsatte et offentlig utvalg til å gå igjennom mange av spørsmålene om mangler og sammenheng i tjenester til psykisk utviklingshemmede. Vi jobber med oppfølgingsarbeidet etter den NOU-en for å finne frem til gode løsninger knyttet til det.

Når det gjelder spørsmålet om barneforsikring, synes jeg det er rart at forsikringsselskap avslår å forsikre, men jeg tror vi også må være klare på at slike forsikringer ofte vil bli relativt dyre, nettopp fordi man må prise inn en form for usikkerhet i det. Det er ikke bare personer med Downs syndrom som får avslag på forsikringer. Det er ganske mange andre som også får avslag på forsikringer eller tilbud om en forsikring som er relativt høyt priset.

Jeg mener det er viktig at vi har en god dialog om hva som faktisk er livsutsiktene til en person med Downs syndrom, og at det legges til grunn i stedet for et skjematisk avslag.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:37]: Det er den internasjonale dagen for Downs syndrom, der vi skal lyfta mangfaldet og få fram at alle menneske har same verdi uavhengig av eigenskapar og diagnose.

Regjeringa har fremja ei evaluering av bioteknologimeldinga. Der har dei late viktige verdispørsmål stå opne og late Stortinget få ansvar for å konkludera. Eit tilbod som kan verta vedtatt, er å innføra tidleg ultralyd for friske gravide kvinner. Eit slikt rutinetilbod vil, ifylgje rapporten frå Kunnskapssenteret, ikkje føra til helsegevinst for mor eller barn. Det undersøkinga er god til, er å påvisa Downs syndrom før 12-vekersfristen for fri abort. I andre land som har innført dette tilbodet, har det ført til at det omtrent ikkje blir født barn med Downs syndrom lenger.

Spørsmålet er: Kva meiner statsministeren, som leiar av Høgre, i denne saka, for her vil Høgres landsmøte vera avgjerande for kva standpunkt fleirtalet landar på?

Statsminister Erna Solberg [11:05:42]: Nå er det statsministeren som står og svarer på talerstolen her, og det er spørsmål til regjeringen vi egentlig skal svare på. Det er ikke Høyres leder som stiller til spørretimen. Vi lar heller ikke opposisjonens ledere stille opp i spørretimen for at det skal kunne stilles spørsmål direkte til dem.

Dette er et tema som skal behandles på Høyres landsmøte, og jeg er litt opptatt av at en leder ikke alltid skal forhåndskonkludere alle diskusjoner som skal foregå på et landsmøte. Det har noe med at da legger man et press på partiets åpne diskusjon. Vi valgte i fjor å si at vi skulle ha en god og lang diskusjon, og det har vi faktisk brukt seks måneder på i partiet – diskusjoner i veldig mange deler av vårt parti med ulike synspunkter knyttet til dette. Jeg har ikke tenkt å bruke Stortingets talerstol til å forhåndskonkludere landsmøtedebatter om dette. De som har lyst til å vite hva jeg mener, kan sjekke opp hva jeg har sagt før, i stedet for at jeg skal gjenta alt. Ting utvikler seg også. Jeg har vært skeptisk til tidlig ultralyd tidligere, men jeg har også sagt at jeg er åpen for å se på mange av disse spørsmålene på nytt.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:11:02]: Miljøpartiet De Grønne mener at vi nå må iverksette tiltak for å bekjempe disse trendene som statsministeren beskriver, og radikalisering, inklusiv høyrepopulisme, sammen. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at vi trenger en varig endring og en ny retning i måten også regjeringsmedlemmene snakker om disse vanskelige temaene på.

Nå har imidlertid justisminister Listhaug blitt midlertidig erstattet av Per Sandberg, som tidligere er kjent for en lignende, hardtslående og lite kompromissøkende stil, noe som også er blitt lagt merke til internasjonalt. Synes statsministeren at dette er en god måte å løse det mistillitsproblemet som har oppstått rundt justisministerrollen, på? Hvilke kriterier eller grunnholdninger mener hun at hennes neste justisminister bør ha og formidle?

Statsminister Erna Solberg [11:11:54]: Jeg mener, som jeg har sagt tidligere i denne debatten, at om en er minister for en regjering utgått av tre partier, representerer en alle de tre partiene. Det betyr at ens retorikk må avspeile det de tre partiene mener og synes, en kan ikke bare være for sitt eget parti. Det er en forskjell, og det mener jeg er viktig å understreke. Det betyr at når man uttrykker politikk i debatten, skal det også være et uttrykk for hva Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener, uansett om man er Venstre-, Høyre- eller Fremskrittsparti-representant i regjeringen.

Jeg mener at Per Sandberg er en god statsråd i vår regjering. Per Sandberg fungerte som innvandrings- og integreringsminister i tre måneder i fjor, uten at det var noen som helst diskusjon om hva han måtte mene på disse områdene, for han stilte solidarisk opp for det som var regjeringens felles prosjekt. Jeg mener uansett at det er viktig å si at det ikke bare er å peke på medlemmer av regjeringen eller medlemmer av Fremskrittspartiets stortingsgruppe i denne salen i diskusjonen om hatske ytringer og hvordan man oppfører seg. Jeg tror vi alle må se på hvilken retorikk vi bruker. Jeg står overfor kraftfulle angrep fra begge sider i denne debatten.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:13:07]: Miljøpartiet De Grønne mener at vi trenger en oversikt over hvordan farlige, ekstreme holdninger, inklusiv høyreekstreme holdninger, har utviklet seg i denne perioden, siden 2011 spesielt. Mitt siste spørsmål er: Hva vil statsministeren og regjeringen gjøre framover for å unngå at vi får en ytterligere omdreining, slik vi allerede har sett i mange andre land vi har handel med, de siste årene?

Statsminister Erna Solberg [11:13:35]: For det første er det viktig å huske at åpen og ærlig debatt bidrar, og at også folk som f.eks. er kritiske til innvandring, føler at de har en stemme i debatten. Mye forskning sier at det kan bidra til at det blir mindre av den typen hatefulle ytringer og mindre isolering i samfunnet, rett og slett fordi man føler at man faktisk blir hørt, og at man har et utløp et sted. Det må vi ikke glemme i denne typen diskusjon om det. Det betyr at jeg er opptatt av at ytringsfriheten også skal holdes.

Men regjeringen gjør mye på dette området. Som en del av den strategien vi har lagt mot hatefulle ytringer, er det i år utlyst tre forskningsoppdrag. Det er kunnskapsoppsummering og kartlegging av hatefulle ytringer, som HL-senteret jobber med, og som nettopp vil svare på hvor stort dette er, hvor mye det er, det er en holdningsundersøkelse om likestilling, diskriminering og hatefulle ytringer, som er tildelt Fafo, og det er omfanget av hatefulle ytringer, som er tildelt Institutt for samfunnsforskning. Så vi vil fra ulike sider få dekket opp ganske mye av det jeg tror spørsmålet dreier seg om.

Bjørnar Moxnes (R) [11:19:01]: Jeg må nok invitere med Erna Solberg til Sunndal, Høyanger eller Karmøy en tur for å lære av industrien, for en økning av strømprisen med bare noen få øre vil slå dramatisk ut for prosessindustrien, og de er naturligvis bekymret for at flere kabler til utlandet vil føre til større eksport av strøm, og også til utjevning av prisene, som er hele formålet med ACER og med å få et integrert strømmarked i hele Europa.

EU har jo som mål en maksimal prisforskjell på 2 øre per kWh. Skal det bli mulig, når man ser på prisene i Skottland versus Norge, må prisene opp i Norge og ned i Skottland. Det er derfor fagbevegelsen er veldig bekymret for flere kabler og for å underlegge seg ACER. Jeg vil gjenta spørsmålet, som ikke ble besvart: Kan Erna Solberg garantere at hun vil vente på erfaringene med de to andre kablene, som det står i avtalen, før man gir et svar til NorthConnect?

Statsminister Erna Solberg [11:20:04]: Denne regjeringen er opptatt av forutsigbarhet i politikken overfor kommersielle aktører og overfor norsk næringsliv. Vi kommer til å følge den planen som er lagt, og vi kommer til å følge den i tråd med det som er avtalen på Stortinget, med et bredt flertall knyttet til dette. Det har jeg svart på, og dette er et svar på saken. Vi kommer ikke til å vente til vi ser effekten av nye – vi kommer til å fatte vedtakene knyttet til den søknaden som foreligger.

Nye kabler utover det vil vi måtte vurdere etter hvert, etter hvordan utviklingen er. Men det er også viktig å huske: Mange snakker om hvordan Norge skal bygge ut andre energikilder fremover. De vil ikke bli bygd ut hvis vi ikke har avsetning på den kraften. I dag har vi, iallfall på mellomlang sikt, et overskudd av kraft i Norge. Den energieffektiviseringen vi gjør i vårt marked, vil ikke ha effekt hvis vi ikke faktisk deltar i markedet, og da blir det ikke bygd ut havvindmøller, nye vindmølleparker eller mer solenergi i Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:21:14]: Her kom det et svar. Takk for det, det er oppsiktsvekkende. For det svaret nuller ut det som står i avtalen, som Arbeiderpartiet framhever nå i enhver debatt, nemlig at man skal høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere. Det er nå altså bekreftet av Solberg at det stemmer ikke. Man behandler NorthConnect før man får erfaringer med de to andre kablene. Det bør alle der ute merke seg.

Videre står det i avtalen at norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge. Men hvordan kan norske myndigheter garantere dette? Når fikk Erna Solberg rettslig kompetanse til å vurdere EU-retten? Når kunne Erna Solberg gi garantier på vegne av en union hun ikke engang er med i, som er dynamisk, og som kan endre sin politikk framover? Hvordan kan vi ha full kontroll når vi faktisk ikke har full kontroll over EU, som vi da gir kontroll til? Det er spørsmålet.

Statsminister Erna Solberg [11:22:17]: Konklusjonen som representanten Moxnes nå trakk av hva jeg svarte, var feil. Som han hørte, sa jeg at vi skal gjøre konsesjonsbehandlingen i tråd med det som står i avtalen med Arbeiderpartiet. Forsøk på å tillegge det svaret jeg har gitt, et annet innhold, blir feil, feil, feil. Så håper jeg at vi har avklart det ganske tydelig og greit.

Jeg mener at vi kan stå inne for alle delene av den avtalen med hensyn til hva som er ACERs myndighet, hva som er utviklingen av den, og selvfølgelig kan vi sette foten ned og si at utviklingen går for langt, på et senere tidspunkt hvis vi ikke synes at det er riktig, det som skjer innenfor dette. Slik fungerer det.

I tillegg er denne troen på at det nå sitter noen og mener at de skal overta norske, nasjonale ressurser knyttet til dette, helt feil. Det man ønsker å få til, er et internt marked som fungerer slik som vårt marked fungerer, i de nordiske landene, i andre deler, slik at vi løser klimamålene våre. Og mitt spørsmål burde egentlig vært: Vil de som er imot dette, egentlig løse klimamålene og sørge for at vi når Parisavtalen?

Marit Arnstad (Sp) [11:23:45]: Jeg tror vi er nødt til å be om å få et presist svar fra statsministeren, for vi spør ikke om framtidige kraftkabler. Vi spør ikke om nye kraftkabler. Vi spør om NorthConnect.

I innstillingen står det at konsesjonsbehandlingen av NorthConnect skal fortsette, og det betyr jo at NorthConnect kan bli godkjent. Vårt spørsmål er om det ligger noen forutsetninger i avtalen mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet omkring NorthConnect. Da sier statsministeren at konsesjonsbehandlingen skal fortsette under de forutsetningene som ligger i den avtalen, og da spør jeg: Hvilke forutsetninger er det?

Statsminister Erna Solberg [11:24:26]: Det er en forutsetning at vi skal kunne konsesjonsbehandle denne, men vi skal sørge for at det er klare og tydelige krav, i tråd med det som ligger i avtalen med Arbeiderpartiet.

Hadia Tajik (A) [11:29:02]: Dette synest eg var ei litt pussig grunngjeving. Ein snakkar altså om å setja arbeidstakarorganisasjonane på utsida av eit utval fordi det er så mange av dei, og så vil ein ha ekspertgrupper som er breie og breitt samansette. Med andre ord meiner ein at tillitsvalde, som er reelt valde av nokon, og som representerer ei stor breidde av arbeidstakarane, likevel representerer færre, etter statsministeren sitt syn, enn desse handplukka, utpeikte ekspertane. Det såkalla ekspertutvalet for ei seriøs byggjenæring er eit veldig tydeleg eksempel. Der har f.eks. Fellesforbundet og BNL samla seg og sendt samla tilbakemeldingar til utvalet og til regjeringa sitt arbeid, og dei har òg bedt om å få vera ein del av dette. Dei er ein del av sjølve politikkutviklinga, for dette er folk som har skoa på. Eg oppfattar statsministeren slik at dei må gjerne verta involverte, men dei må verta det på eit seinare tidspunkt. Det synest eg er eit litt spesielt syn på trepartssamarbeidet.

Statsminister Erna Solberg [11:30:05]: Det er en feil og en misoppfatning at et referanseutvalg eller en ressursgruppe for et offentlig utvalg kommer inn på et senere tidspunkt. Det gjør de ikke. De er en integrert del av arbeidet som ekspertgrupper bruker som referanse til å diskutere temaene og få innspill fra. Det er derfor det er fint å ha en bredde i den typen utvalg. Derfor har vi ofte den typen referansegrupper. Det er ikke slik at disse offentlige utvalgene representerer folk. Det er eksperter som representerer sin fagkompetanse på akkurat det området for å bidra til noe annet. De som representerer noen, sitter i denne sammenhengen i en referansegruppe som skal være med og sørge for at det ekspertutvalget stiller de riktige spørsmålene. Vi får en bredere representasjon fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved å sette sammen referanseutvalg, ressursgrupper, til ulike utvalg som bidrar med innspill til hvordan og hva.

Så vil selvfølgelig rapportene fra alle utvalg etterpå bli sendt ut på høring med mulighet for organisasjonene til å komme med innspill. Det er det som kommer i ettertid.