Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018

Dato: 20.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 186 S (2017–2018), jf. Dokument 8:84 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [13:15:40]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Arild Grande og Rigmor Aasrud om søndag som fridag for flest mulig (Innst. 186 S (2017–2018), jf. Dokument 8:84 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): La meg aller først få lov å takke komiteen for et konstruktivt arbeid.

De fleste anerkjenner at søndagen er en annerledesdag for mange familier. Samtidig jobber mange på søndager, men for de fleste er dette en fridag.

I representantforslaget ber forslagsstillerne regjeringen om å legge til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge fast, i sin videre oppfølging av utvalget som har utredet spørsmålet om søndagsåpne butikker.

Komiteen viser også til vedtaket i Stortinget fra januar i år som lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Kulturministeren har i sitt svar til komiteen omtalt at NOU 2017: 17, På ein søndag?, ble levert 14. desember 2017, og videre at den ble sendt på tre måneders offentlig høring 25. januar i år.

For komiteen blir det viktig at disse prosessene sees i en sammenheng. Komiteen ser at helligdagsfredloven § 5 har vesentlige svakheter, og er enig i at enkelte endringer bør vurderes når regjeringen legger fram en sak for Stortinget. Jeg er derfor glad for at en samlet komité nå går inn for ikke å vedta representantforslaget.

Siden den omtalte NOU-en er ute på høring, er Høyre glad for at behandlingen av representantforslaget nå venter til regjeringen oversender sin sak til Stortinget. NOU-en har en overordnet og prinsipiell tilnærming til søndagshandel og konsekvensene av eventuelle endringer.

Dagens system for søndagshandel er uoversiktlig. Noen butikker kan holde åpent på søndager og helligdager. Det gjelder kiosker og dagligvarebutikker under 100 m2, bensinstasjoner under 150 m2, butikker på campingplasser, butikker i områder som Fylkesmannen har definert som turiststeder, virksomheter som selger blomster og hageartikler, virksomheter som selger lokale husflids- og suvenirvarer, og butikker på flyplasser. Vi kan e-handle på søndager, de store hagesentrene utvider stadig sitt vareutvalg, og fylkesmennene har ulike oppfatninger om hva som er lokale turiststeder. Mange som bor langs grensen til Sverige, bruker ofte søndagen til storinnkjøp på den andre siden av grensen.

Mange av forslagene som ligger i NOU-en, er konstruktive og ikke først og fremst liberaliserende. I anbefalingene omtales f.eks. et forslag om at alle frittstående butikker under 150 m2 skal kunne holde åpent. Det innebærer at alle større butikker må holde stengt. Flertallet i utvalget foreslår også å begrense åpningstidene til etter kirketid, noe som vil innebære totalt sett færre åpningstimer enn i dag.

Høyre ønsker også å bevare verdien av søndag som annerledesdagen. I SIFOs undersøkelse for 2015 svarte 35 pst. at de arbeider på søndager. I YS’ arbeidslivsbarometer for 2017 svarte 41 pst. at de arbeider noen ganger, ofte eller alltid på søndager. Derfor er det i denne debatten legitimt å stille spørsmål om hvem søndagen skal være en annerledesdag for.

Opposisjonen skriver i en merknad som det ikke er veldig lett å tolke, at verken vedtaket i Stortinget eller dette representantforslaget vil «være til hinder for at regjeringen kan fremme forslag til mindre justeringer og forbedringer i lovverket».

På den ene siden sier altså opposisjonen at man skal legge til grunn dagens bestemmelser i helligdagsfredloven, at reglene for søndagshandel ikke må liberaliseres, og at ikke flere må arbeide på helligdager. På den andre siden åpner de samme for at det kan finne sted justeringer og forbedringer i lovverket.

Vi trenger ikke dette representantforslagets konklusjon for å holde søndagen som en annerledesdag. Det vi trenger, er likere konkurransevilkår, regler som er enklere for forbrukerne å forholde seg til, som er enklere for det offentlige å håndheve, som er mer forutsigbare for de næringsdrivende, og som tar hensyn til de ansattes arbeidssituasjon.

Kari Henriksen (A) []: Forrige søndag var jeg på fotballturnering med barnebarna mine. Det var gøy. Det jeg så, var fellesskap, og jeg så hvor verdifullt det er at vi har en dag som er annerledes enn de andre.

Det er mye å kjempe for i politikken og mange viktige uløste oppgaver i samfunnet vårt. Det tror jeg vi er enige om. Å få åpnet butikker og kjøpesentre på søndagen, sånn at folk skal få slippe å handle bare på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag, er ikke en av dem. Likevel fortsetter regjeringa kampen for søndagsåpne butikker.

Det er allerede gått nesten tre år siden spørsmålet om søndagsåpne butikker ble sendt på høring. Da kom det inn nærmere 7 000 svar, og de pekte på flere negative konsekvenser: økte klimautslipp fordi flere må reise på jobb, og at det er en trussel for små, selvstendige butikker fordi de ikke vil ha råd til å holde oppe. Flere meldte også at en liberalisering kan gi dyrere varer for forbrukerne, og at kostnadene i bransjen vil øke. Men viktigst er at mange flere vil måtte jobbe på søndagen, mellom 50 000 og 80 000 er det anslått. Det er ganske mange mennesker i lille Norge. De vil bli fratatt sin valgmulighet til faktisk å ha søndagen som fridag.

Når folk må jobbe på søndagen, påvirker det familielivet deres, tid til felles aktiviteter, til avkobling sammen med de nærmeste, søndagsmiddag med tante eller bestemor i en annen by, f.eks. Det er mange håndballkamper som skal avvikles og arrangementer som skal gjennomføres. Med den liberaliseringen som regjeringa ønsker seg, vil arrangørene risikere å miste folk som trengs for å holde disse aktivitetene i gang.

Noen arbeidsplasser må holde åpent på søndager. Det er det ingen politisk uenighet om. Folk kan bli syke, hus kan brenne, folk kan bli utsatt for vold. Noen må på jobb for at fellesskapet skal kunne ta vare på disse, men folk må ikke handle på søndager. Derfor er flertallet av oss imot å liberalisere og slippe opp. En samlet opposisjon er det. Folk flest er det. Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er det. Men til tross for massiv motstand i folket, bl.a. gjennom en generalstreik, den første på mange tiår, og i høringen i 2015, ble ikke forslaget om søndagsåpent lagt bort. I stedet ble det etter en pause i kampen satt ned et utvalg som skulle utrede spørsmålet, et spørsmål som jo hadde fått et rungende nei til svar. Det nei-et står faktisk ganske sterkt ennå.

Det som er saken, er at vi har en regjering som ikke lytter. I stedet er den drevet av blind ideologi som mener at retten til å kunne handle på søndager er viktigere enn at flest mulige arbeidsfolk får en dag til å hente seg inn, til å være sammen. De argumenterer med valgfrihet, men forstår ikke at å gi noen frihet til å velge å handle, tar fra andre friheten til ikke å gå på jobb. Arbeiderpartiet vil ha en politikk som gir frihet til alle, ikke til noen få.

Vi har lang tradisjon i Norge for at partene i arbeidslivet er med når politikken utformes. I den norske modellen er det helt avgjørende for tilliten vi har til hverandre, for at politikken forankres hos dem den får konsekvenser for, og for at vi rett og slett finner de beste politiske løsningene. Vi begynner å bli vant til at regjeringa Solberg ikke lytter til partene når de utformer politikken. Det er alvorlig, og det svekker den norske modellen, som regjeringa hardnakket hevder de er for. I spørsmålet vi diskuterer i dag, er mangelen på evne til å lytte helt påfallende. Verken arbeidsgiverne eller arbeidstakerne ønsker at flere butikker skal holde åpent på søndager, men det legger ikke noen demper på regjeringas liberaliseringsiver.

Vi er altså på lag med folket, fagforeningene og bransjen selv. Vi vil bevare søndagen som en annerledes dag, en roligere dag, en fridag for de fleste. Derfor så undertegnede og Arbeiderpartiet nødvendigheten av å fremme forslag om å beholde søndagen som fridag for flest mulig. Vi ser at lovverket kan justeres og forbedres på enkelte punkter. Forslaget er ikke til hinder for det, men vi vil sette foten ned for den storstilte liberaliseringen regjeringa ønsker seg.

Morten Wold (FrP) []: Søndagen er en annerledes dag. Det har den alltid vært, og det vil den sannsynligvis alltid være. Likevel behandler vi i dag dette representantlovforslaget fra Arbeiderpartiet, for – jeg holdt på å si – å slå fast at den skal være det. Men den er faktisk det, helt uavhengig av hvilke liberaliseringer vi har gjort og kommer til å gjøre i lovverket. I stor grad kan man si at vi i Norge holder hviledagen hellig, selv om noen selvsagt må være i arbeid, f.eks. for å ta vare på liv og helse.

Jeg mener det er på tide å avvikle siste rest av åpningstidsbestemmelsene i Norge, og at vi også avskaffer den såkalte Brustad-bua.

Da jeg og flere andre av Stortingets medlemmer som er til stede her i dag, vokste opp, stengte samfunnet kl. 16 på hverdager og kl. 13 på lørdager. I byene hadde man ofte langdag til kl. 17 på torsdager og i noen tilfeller helt til kl. 19. Jeg husker at det å rekke butikken før stengetid kunne være en utfordring for foreldre som sto i jobb, men mat på bordet skulle man jo ha, så da åpningstidsbestemmelsene ble liberalisert, ble det en ny verden for veldig mange. Med ett ble det liv i tidligere folketomme bysentrum også på ettermiddagen og tidlig kveld.

I løpet av 1980-tallet fikk vi et åpnere samfunn. Fremskrittspartiet og Høyre sto i front i denne utviklingen – for frihet, åpenhet, fleksibilitet og styrking av forbrukernes valgmuligheter. Daværende forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen ble selve symbolet på det å åpne opp strenge, unødvendige og umoderne reguleringer fra en svunnen tid. Som statsråd arbeidet hun for å forenkle regelverk og effektivisere forvaltningen, liberalisere boligmarkedet og ikke minst utvide åpningstidene. Mange bør den dag i dag sende gode tanker hennes vei, for det var hennes kampanje, «Det åpne samfunn», som gjorde hverdagen enklere for folk flest.

Men den største seieren for dem som ønsket frihet, ble vunnet gjennom vedtaket som ble fattet i stortingssesjonen 2002–2003, da åpningstidsreguleringene i Norge i praksis ble borte alle dager unntatt på helligdager og på 1. mai og 17. mai. På disse dagene ble det gjort et unntak for bl.a. å opprettholde den såkalte Brustad-bua.

Mange av oss bor i nærheten av slike Brustad-buer og får handlet også på søndager, men jeg synes likevel det er et meningsløst regime vi har i loven: Du kan handle, men ikke i en butikk som er større enn de maksimale fysiske begrensningene til Brustad-bua. Hva slags logikk er det i det?

Fremskrittspartiet mener at man må tilnærme seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side. Vi mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstiden, og at dette synet bør legges til grunn for lovgivningen på området. Erfaringene med oppheving av begrensningene på ukedager dokumenterer klart at det er et forsvinnende lite antall norske forbrukere som ønsker å handle klær, biler eller matvarer kl. 23 eller kl. 03 om natten. Men noe søndagshandel er det og vil det være, selvfølgelig. Det er til og med politikere med sete i denne salen som har uttrykt seg som sterke motstandere av søndagsåpne butikker, men som pressen har avslørt som søndagshandlere. Det var dette med liv og lære, da.

Fremskrittspartiet har alltid ment at det er mange gode grunner til å tillate søndagsåpne butikker. For et liberalistisk parti som Fremskrittspartiet spiller hensynet både til eiendomsretten og til den personlige friheten en stor rolle. Vi mener derfor at den enkelte butikkeier, i samarbeid med sine ansatte, vil finne gode løsninger på dette, uten innblanding fra politikere og byråkrater. Fremskrittspartiet legger også stor vekt på fleksibilitet og forbrukerhensyn.

Først og fremst dreier dette seg om hensynet til forbrukerne. Mer prisbevisste forbrukere kan legge om handlemønsteret sitt slik det passer dem. Dessuten har jo kiosker, nærbutikker og Brustad-buer langt høyere priser på nær sagt alt av varer, sammenlignet med dagligvarebutikker.

Jeg vil understreke at det dreier seg om å gi de ansatte og butikkene en valgmulighet. Det er ikke et pålegg om at de skal holde åpent. Fremskrittspartiets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider. Vi ønsker likebehandling og er derfor tilhengere av å tillate butikker som ønsker det, å holde åpent på søndager.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ja, la søndagen være søndag. La den være hviledagen, fridagen, helligdagen. Det er virkelig ikke et «must» at butikker skal være åpne også på søndager. Vi lever i et altfor stort forbrukersamfunn allerede. Vi konsumerer mer, vi forbruker mer, vi handler mer – en utvikling som de fleste av oss er enig i at ikke akkurat er supersunn, verken for den enkelte, for samfunnet, for miljøet eller for ressursene vi utvinner for å tilfredsstille behovene i et såkalt altfor oppslukende forbrukersamfunn.

Vi lever også i et «fast track» høyhastighetssamfunn. Alt passerer forbi oss i raskt tempo – travle liv, travle ukedager og hektiske perioder fra tid til annen. Nettopp derfor er det så utrolig viktig å hegne om én dag som en felles fridag – søndagen. Søndagen, slik den er i dag, verdsettes da også utrolig høyt av mange. I en spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup i 2015 sa hele to av tre nordmenn nei til søndagsåpne butikker.

Samfunnsøkonomisk analyse DAMVAD har ellers regnet på konsekvensene av søndagsåpent i Norge. De har kommet fram til at omsetningen i butikkene ikke vil øke, men at bransjen heller får 9 mrd. kr mer i lønnskostnader. Samtidig mener man at mer enn 22 000 ansatte i varehandelen vil miste jobben som en følge av nedleggelser, bl.a. de som driver de omtalte Brustad-buene.

Coop, NorgesGruppen og arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener det ikke er nødvendig med en ekstra salgsdag. Av dagligvarehandelen er det kun REMA 1000 som ønsker dette. Jeg forstår derfor ikke helt denne iveren til regjeringen etter å åpne opp for søndagsåpne butikker. Det finnes ikke særlig mange tungtveiende argumenter for det.

Jeg vil også minne om at da Solberg I-regjeringen foreslo det samme i 2015, var det massiv motstand mot forslaget. Kulturdepartementet mottok nesten 7 000 høringssvar. Flertallet av disse ga ikke grønt signal for liberalisering – tvert imot.

Det er flere argumenter som taler i retning av nei i denne saken:

  • Søndag som fridag for de fleste er en av få felles verdier vi har igjen. Det er jeg opptatt av at vi skal ta vare på.

  • Søndagsåpent vil være lite familievennlig, først og fremst for de butikkansatte, som får færre helger sammen med familien, men det gir også press på familielivet generelt dersom vi også skal bruke søndagen til handling. Hva blir det neste? Må barnehagene også ha søndagsåpent når flere må jobbe på søndager?

  • Videre gir det en form for falsk frihet. Verken kunder, handelsstanden eller de butikkansatte ønsker den såkalte friheten som regjeringen ønsker å pådytte samfunnet. Denne friheten betyr i realiteten ufrihet. Butikkene vil bli presset til å holde åpent på søndager selv om de ikke ønsker det.

  • Søndagsåpne butikker vil føre til butikkdød, spesielt utkantbutikker og butikker utenfor de store sentrene. Vi kan bare se til Danmark. Erfaringene derfra viser at ved søndagsåpning har omsetningen økt i store kjøpesentre på bekostning av små distriktsbutikker og bysentra. Det er ingen tvil om at liberaliseringen av den såkalte lukkeloven i Danmark i 2012 har ført til omfattende nedlegging av butikker i småstedene.

Butikkdød i distriktene, falsk frihet, mindre familie- og helgetid for butikkansatte, store lønnskostnader for butikker og en utvanning av en fellesverdi som hviledagen vår er – det er ikke bra.

Jeg håper ministeren tar med seg motstanden vår og all den andre motstanden i salen i dag, for dette handler om mye mer enn søndagsåpent. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Retten til hvile og retten til fri er noen viktige rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet for så lenge arbeiderbevegelsen har eksistert. Det å kunne si med loven i hånden at en har rett til å tilbringe tid med familien og rett til å hvile, er viktig, for arbeidsgivere vil til enhver tid ha interesse av at arbeidsfolk jobber mer og strekker seg lenger. Sånn er samfunnets krav. Fritid er noe vi må sette pris på og verne om, spesielt i en stadig mer hektisk hverdag. Derfor er det å ta vare på søndagen som en fridag for de aller fleste viktig. Det handler også om hva slags arbeidsliv vi skal ha, spesielt når arbeidslivet blir hardere og trykket mot arbeidsfolk blir større.

Jeg er glad for at Stortinget i januar ettertrykkelig slo fast at det ikke skal åpnes for liberalisering og mer søndagshandel. Derfor er saken i dag på mange måter allerede vunnet, og det er ikke noe behov for å vedta det opprinnelige forslaget. Men det er behov for å slå fast – som SV og flere andre gjør i innstillingen – at søndagen nå er beskyttet, ja, men at vi må åpne for andre justeringer og forbedringer i lovverket, og at vi er helt åpne for det i forbindelse med behandlingen av NOU 2017:17, når den kommer hit til Stortinget. SV er helt åpne for fornuftige forenklinger og forbedringer, og det blir en spennende diskusjon når regjeringen kommer tilbake med sak om det.

Grunde Almeland (V) []: Søndag er en annerledesdag i det norske samfunnet, og det skal den fortsette å være. Men i dag finnes det faktisk hundrevis av søndagsåpne butikker i mange ulike deler av landet. Samtidig er andelen butikker med fritak eller delvis fritak fra regelen om søndagsstengte butikker svært ujevnt fordelt. I 2014 hadde 57 pst. av butikkene i Buskerud fritak, men 0 pst. i Oslo, 0 pst. i Tromsø og 0 pst. i Rogaland. Er det rettferdig?

Det foreslås at regjeringen skal legge dagens bestemmelser i helligdagsfredloven til grunn når de skal følge opp utredningen av spørsmålet om søndagsåpne butikker. Dette er en utredning som nå er på høring. Jeg er interessert i å høre hva kommunene og de andre som dette angår, mener, før vi legger videre føringer i arbeidet, for Venstre er opptatt av at beslutninger skal tas så nær folk som mulig, på et så lavt nivå som mulig. Vi mener kommunene selv skal få bestemme om butikker skal holde åpent eller ei. Det hadde jeg håpet – og håper – at det er flere representanter som er opptatt av.

Det framstår som noe underlig når man kan påstå at det at noen butikker holder søndagsstengt, er en av våre siste felles verdier i det norske samfunnet. Heldigvis er det langt flere felles verdier som jeg tror vi alle kan være enige om at vi har i dette samfunnet, og som i disse dager diskuteres ganske mye. I forbindelse med dette forslaget: Det er faktisk 15 år siden regelverket sist ble revidert. Da mener jeg at det er på tide at man rydder litt i disse bestemmelsene.

Så vil jeg til slutt si at for Venstre er det ikke et poeng at alle skal holde åpent, men at flere skal ha mulighet til å velge det, og at det ikke skal være en sak for Stortinget, men for de lokalt folkevalgte – de som kjenner kommunen, de som kjenner handelsstanden sin – for det er faktisk de som er best i stand til å ta vurderingene for sitt lokalsamfunn.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I likhet med de aller fleste arbeidsgivere, de aller fleste arbeidstakere, i likhet med flertallet i befolkningen mener også Kristelig Folkeparti at det er viktig at vi bevarer søndagen som en annerledesdag der man kan gjøre helt andre ting enn det man pleier å gjøre ellers i uken. Vi trenger ikke en dag til der vi øker det kommersielle presset, der vi er med på å øke kjøpepresset. Derfor er det en viktig sak vi diskuterer i dag. Jeg mener at det er en god verdi å kunne beholde søndagen som en hviledag for de aller fleste.

I en merknad sier opposisjonen, i hvert fall størstedelen av opposisjonen, at selv om man nå har gjort et vedtak i Stortinget, er det ingenting i veien for at regjeringen kommer tilbake igjen med mindre justeringer. Jeg tror nok de aller fleste av oss kan være enige om at dagens åpnings- og lukkelov kanskje ikke framstår som verdens mest rettferdige. Jeg tror de fleste av oss kan være enige om det. Jeg tror de fleste av oss også tenker at den loven vi har i dag, på mange måter er et nasjonalt kompromiss, det er det vi har landet på. Men det kan være ting i dagens åpnings- og lukkelov som vi kan gjøre noe med. Det er pekt på dette med hagesenter, det er pekt på turistkommuner og der det er ulik praksis fra fylke til fylke. Dette mener jeg at regjeringen gjerne må komme til Stortinget med, og komme med justeringer. Men det som flertallet på Stortinget ikke ønsker seg, er en åpnings- og lukkelov som går i en mer liberal retning. Vi ønsker ikke at enda flere er nødt til å jobbe på søndager. Men at det kan komme justeringer, er vi åpne for å diskutere, og det er ingenting i veien for at utvalget og høringen som har vært, fører til at regjeringen kommer til Stortinget med en sak om det. Det er vi i Kristelig Folkeparti åpne for å kunne diskutere.

Men vi trenger en dag der helt andre ting er åpne, der det er åpen natur, åpne kirker, åpne kulturarrangementer, åpne familier. Det trenger man, framfor en dag med enda mer kommersielt press. Bare en liten tanke om det som har skjedd i Danmark – en av konsekvensene er at veldig mange nærbutikker har vært nødt til å legge ned. Veldig mange eldre og funksjonshemmede har mistet sin nærbutikk, og mesteparten av handelen skjer nå i de store kjøpesentrene. Dette er ikke en ønsket utvikling i Norge, og derfor håper jeg at vi også i framtiden vil bevare søndagen som det den er i dag. Stortinget har jo gjort et vedtak som slår det fast. Men så kan det være visse justeringer som vi kan se på sammen, når regjeringen kommer til Stortinget med en sak.

Statsråd Trine Skei Grande []: Alle kulturer, de fleste religioner og andre lager en rytme som handler om at vi skal ha hviledager med jevne mellomrom. Det finner man over hele kloden, og jeg tror det ligger i menneskets gener og i måten vi organiserer samfunnet på. For regjeringa er det viktig at vi skal lytte, og da lytter vi til Stortinget og de innspillene som kommer nå. Men vi lytter også til hva folket sier i høringen. Nå er det en annen sak som er på høring enn den som var på høring tidligere. For det er ikke bare snakk om å deregulere, det kan også reguleres på nye måter.

Jeg er kjempeglad for at komiteen ønsker en ny sak velkommen, for det er en del urettferdigheter i dagens regelverk. Det er enorme endringer i hele handelsnæringen, der netthandel er den store utfordringen til butikkene våre. Jeg er spent på om alle de som var soleklare i høringsinstansene for noen år siden, kanskje nå ser helt andre utfordringer for næringen sin enn det de gjorde under den høringen.

Dette har jeg sjekket nå på app-en min på mobilen: På søndager kl. 20 kan jeg ikke handle i noen av butikkene rundt meg, men jeg kan få levert akkurat hvor mye jeg ønsker på døra fra en annen kolonialhandel, en som leverer på døra og har lov til å levere kl. 20 på søndag. Dette setter oss under et enormt press med hensyn til å tenke ut nye og moderne måter å regulere handelen på, som gjør at vi klarer å lage både gode ordninger for folk og gode ordninger for handelsnæringen.

Det er litt underlig, at noen syns det er så kos å dra på hagesenteret, at det er åpent, mens andre syns IKEA er så forferdelig at det skal være stengt. Det er noen rare ting i regelverket vårt som er litt inkonsekvent. Vi må ta inn over oss at det fins mange måter å organisere dette på, og det fins mange nivåer å flytte makten til.

Men folk kommer fortsatt til å spise middag på søndager, de kommer fortsatt til å spille fotball. Vi ser at i land som har søndagshandel, fins det fortsatt folk som lever gode liv og har fri på søndag. Og det håper jeg virkelig vi skal ha etter at vi har gått igjennom loven også.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Jeg hører av debatten, og også av det statsråden sier, at en skal se på tilpasninger, og at vi lever i en annen tid nå enn det vi gjorde før. Det er helt åpenbart, og det er derfor Arbeiderpartiet har sagt det vi har sagt i innstillinga, at det er muligheter for å gjøre enkelte justeringer, men at, som Kristelig Folkeparti sier, det er grunnlaget om at en ikke skal liberalisere som er viktig for oss, og det er jo også det Stortinget har sagt.

Nå får en jo helt sikkert høringsinnspill, men kunne statsråden si litt om hvordan hun og regjeringa vil vekte det faktum at arbeidsgivere og arbeidstakere har sagt nei, at opp mot 80 000 flere mister sin frihet fordi de må jobbe. Det er en økt liberalisering. Mer enn 100 000 gikk altså i generalstreik mot dette.

Hvordan vil statsråden vekte det opp mot den liberaliseringen av ideologien som regjeringa fører?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg er spent på hvilken tone den høringen har nå, i en ny tidsalder, der f.eks. nettomsetningen presser varehandelen vår på helt andre måter.

Så fins det veldig mange måter å organisere dette på. Mitt parti har ment at kommunene burde bestemme dette. Sånn kunne kommunene f.eks. organisere åpningstidene på en måte som gjorde at man hadde unngått det som viste seg i Danmark. Man kan f.eks. stenge de store kjøpesentrene på søndager, men åpne for mer livlig gatehandel i noen gater, slik som man regulerer skjenkingen, som også er en krevende regulering kommunalt, fordi man regulerer noen næringsdrivendes mulighet til å holde åpent mens andre må lukke.

Dette viser jo kommunene at de mange ganger får gjort på en bra måte. Men jeg har lyst til å lytte til alle høringsinnspillene, og jeg er spent på hva kommunene sier, som nå lever i litt ulike hverdager og har litt ulik struktur på næringshandelen sin.

Kari Henriksen (A) []: Det var bra å høre at statsråden er villig til å lytte. Det har ikke akkurat vært overflod av det i regjeringa fram til nå, så det blir spennende å følge.

Kan statsråden da garantere at hun vil legge stor vekt på hva fagorganiserte sier, som da vil være blant de 80 000 som faktisk må miste sin frihet – at det vil tillegges større vekt enn hvermansens mulighet til å få handle enda en ekstra dag. Vi har altså seks andre dager vi kan handle på. Tvinger vi disse opp mot 80 000 til å jobbe én ekstra dag, betyr det at de får sin frihet ganske dramatisk redusert.

Vil statsråden legge stor vekt på hva de ansatte mener i denne saken?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg må si at jeg legger veldig stor vekt på at dette ikke skal handle om at noen skal jobbe én dag til. Jeg mener at det regelverket som ligger i bunnen for norsk arbeidsliv, ikke er det som er oppe til forhandling her. Det er helt andre steder de spørsmålene skal avgjøres. Jeg har ikke noe ønske om det. Venstre var i front med å innføre 8-timersdag og regulerte arbeidsuker. Det skal vi fortsatt ha. Dette handler ikke om at folk skal jobbe sju dager i uka.

Det vi må sørge for, er at vi har god dialog med fagforeningene i hele prosessen. Det vil jeg sørge for at vi har. Men vi skal også sørge for at vi har fakta på bordet, og så skal vi sørge for at det rammeverket som arbeidslivet har, skal stå like sterkt når vi eventuelt kikker på § 5, som i dag.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi har tidligere i denne salen i dag blitt bedt om å være konstruktive, og det skal jeg prøve å bidra til nå. Vi er ganske klare på at søndagen skal holdes som en annerledes dag, at det skal være fri på søndag. Men så har jo flere partier i dag, i innstillingen og også her på talerstolen, SV inkludert, åpnet for å se på andre typer fornuftige endringer og forenklinger i lovverket. Derfor vil jeg gi en lettbeint oppfordring til statsråden om kanskje å løfte litt på sløret når det gjelder hva slags type forenklinger og fornuftige endringer man kan gjøre utover å ta vare på søndagsfri.

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg kommer ikke til å løfte på skjørtet for dette svaret, for det vi mener her, er det som ligger i NOU-en som er sendt ut. Regjeringa har ikke tatt stilling til de endelige forslagene, men det ligger en rekke forslag i NOU-en, f.eks. å la 150 m2-grensen gjelde alle typer butikker.

Så håper jeg at kommunene og andre høringsinstanser er litt kreative i tilbakemeldingene. Jeg tror kanskje at noen har noen gode ideer utenfor regjeringa og utenfor Stortinget om gode måter å regulere dette på som gjør at vi fortsatt kan ha gode, kloke reguleringer for fellesskapet, men likevel slippe noen av de litt dumme resultatene vi ser av dagens regulering.

Alle lover må også ha legitimitet hos folk, og jeg tror at litt av utfordringen med dette lovverket er at folk ikke alltid skjønner forskjellene, og mange, spesielt små butikker, skjønner ikke helt hvorfor de skal forholde seg til det, og skjønner heller ikke helt at de skal forholde seg til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at sakene nr. 9 og 10 vert handsama under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel