Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Petter Eide (SV) [10:57:47 ] (ordfører for saken): Gratulerer
med dagen til både kvinner og menn i salen! Det er 8. mars, og denne
saken har definitivt noen forgreninger inn mot det. Vi legger altså
her fram et forslag som skal tydeliggjøre at det er ulovlig å dele
eller offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdigende eller krenkende
for den eller de som avbildes.
Dette har ikke vært et veldig vanskelig
arbeid, for i all hovedsak har komiteen vært enig i intensjonen
med dette. Komiteen har vært enig i behovet for å få på plass en
ny lov, men det har vært noe uenighet om hvorvidt man skal ha økte
strafferammer for denne typen kriminalitet. Det skal jeg komme litt
tilbake til.
Moderne informasjonsteknologi, sosiale
medier osv. har ført til en eksplosiv økning i informasjonsspredning og
deling av bilder over nett. Problemstillingen og debatten om dette
skjøt fart i Norge av den såkalte Nora Mørk-saken, altså en profilert
håndballspiller. Det var private bilder av henne som ble lekket
på internett etter at telefonen hennes ble hacket.
Deling av bilder av privat karakter
uten samtykke er en relativt ny form for kriminalitet, naturlig
nok siden teknologien som gjør dette mulig, er relativt ny. Men denne
typen kriminalitet har store konsekvenser for dem det gjelder. Ofrene
opplever ofte at de mister kontroll, de vet ikke hvem som vet, de
vet ikke hvem som har sett, og disse bildene kan forfølge dem resten
av livet. De forsvinner aldri.
En samlet justiskomité har ment
at det er behov for en ny lovtekst om dette. Vi er enige om at det
er behov for å bekjempe denne kriminaliteten langt bedre enn tilfellet
er i dag. Dagens lovverk og straffebestemmelser er ikke oppdatert
i tråd med denne typen kriminalitet. Dagens lovtekst er skrevet
i en annen tid og tar ikke opp i seg at dette er alvorlig, med konsekvenser
for dem som rammes.
Vi har altså straffelover som kan
brukes mot bildedeling uten samtykke, men utfordringen med disse
er at de ikke tydelig nok forbyr det å dele bilder uten samtykke. Gjennom
å få på plass en egen bestemmelse som er tydelig på dette, vil vi
i langt sterkere grad få tydeliggjort at dette er ulovlig, og kunnskapen
vil også lettere kunne formidles.
Det er slik at intensjonene bak
dette er en samlet komité enige om. Det har derimot vært noe uenighet
om hvorvidt vi skal øke strafferammene for denne typen forbrytelser.
SV og Arbeiderpartiet mener at det å øke strafferammen vil sende
et sterkt signal om at dette er en alvorlig kriminalitet som kan
forårsake betydelig skade. Vi er derfor skuffet over at vi sannsynligvis
ikke får flertall for dette i dag. En skjerping av strafferammene
ville være det tydeligste uttrykket for at vi som lovmakere ønsker
å slå hardt ned på denne typen kriminalitet.
Vi mener nok at regjeringspartiene
her gir et slapt signal på selveste 8. mars, og de kriminelle som
har spredd private bilder, kan juble inni seg og registrere at Stortinget
ikke ser veldig, veldig strengt på dette. Og de jenter som blir
rammet av dette, blir sannsynligvis også da skuffet.
Med dette legger jeg fram komiteens
innstilling.
Lene Vågslid (A) [11:01:37 ] (leiar i komiteen): Eg vil starte
med å gratulere alle damer med dagen. Det er 8. mars, den internasjonale
kvinnedagen, ein veldig god dag å ha akkurat denne debatten på.
Den nye justisministeren frå Framstegspartiet
har tidleg blitt lagt merke til som ein statsråd med kraftige utsegner
og ganske store ord. Trass i dette ser det ut som om både Høgre,
Framstegspartiet og justisministeren har hamna i ei slags vurderings-
og utgreiingståke. Berre for få dagar sidan føreslo Hadia Tajik
og justisfraksjonen i Arbeidarpartiet å forby barneekteskap. Barneekteskap –
det vil regjeringa greie ut! I saka i dag svarar statsråden til
komiteen at forslaget bør «utredes». Og når det gjeld debatten om
å sjå på moglegheitene for å auke strafferamma, vil Høgre og Framstegspartiet
«vurdere» det.
Internettkriminalitet aukar. Denne
typen er alvorleg, og det er òg faktisk ei organisert form for kriminalitet, som
i hovudsak rammar kvinner. At me i dag må ha ein debatt om det er
nødvendig eller om ein ser behovet for å måtte auke strafferamma
for denne typen handlingar, synest eg er vanskeleg å skjøne. Det
er òg vanskeleg å skjøne i og med at det i dag er slik at ein kan
få ei maksimumsstraff på to år for å dele ulovlege bilde eller hemnpornografiske
videoar, mens maksimumsstraffa for å truge om å gjere det, er tre
år. Det trur eg eigentleg ikkje Stortinget meiner er riktig.
Arbeidarpartiet er ikkje det partiet
som ofte tek til orde for skjerpa straff, men me gjer det når me
meiner det er riktig, når me trur at det kan verke. Eg har vore
på ein konferanse med Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk
stress, NKVTS, som hadde temaet digital vald på agendaen, og som
seier at i desse typar saker vil ei skjerpa straff kunne vere avskrekkande
og førebyggjande. I tillegg meiner eg det er openbert at ein må styrkje
arbeidet med folkeopplysning og kampanjar om desse temaa.
Eg har møtt og snakka med personar
som har opplevd at bilde av privat karakter eller videoar frå ein
tidlegare kjærast er spreidde bevisst og med vilje på nettsider som
har som einaste føremål å spreie. At det blir ei lita bot som reaksjon,
seier òg noko om at straffenivået, altså det ein faktisk får i desse
sakene, er for lågt.
Dei som deler bilde eller videoar
av andre utan samtykke, skal vite at det får alvorlege konsekvensar.
Nora Mørk, handballspelaren, viste mot og gjekk føre som eit forbilde
då ho gjekk ut offentleg med saka si. Men det er ikkje alle som
er Nora Mørk, det er ikkje alle som greier å gjere det same. Og
eg er einig med Nora Mørk, som i dag i veldig mange av landets aviser
seier at ho er skuffa over at Stortinget ikkje i dag vedtek at ein
skal auke strafferamma for desse typar handlingar. Me veit at private bilde,
nakenbilde og bilde av folk som har sex, kan vere svært øydeleggjande
når dei blir spreidde og delte på internett. Dette rammar mange
unge jenter som skal gå på skulen kvar einaste dag og kanskje lure
på om alle dei møter, har sett desse videoane.
Dersom regjeringspartia hadde meint
at strafferamma for desse typar handlingar skulle aukast, hadde
ein stemt for det forslaget Arbeidarpartiet fremjar i dag. Det Høgre
og Framstegspartiet gjer her i dag, kan like godt bety at ein ikkje
kjem til å auke strafferammene for desse handlingane.
Eg les i media i dag at Framstegspartiet
sin justispolitiske talsperson, Solveig Horne, seier at dei fremjar
sitt forslag fordi dei er opptekne av ein ryddig prosess. Men om
vårt forslag skulle fått fleirtal, ville det vore ein heilt ryddig
og normal saksgang. Arbeidarpartiet legg ikkje fram forslag til
strafferamme i Stortinget i dag. Dersom vårt forslag hadde fått
fleirtal, ville Justisdepartementet måtta utarbeidd forslag. Det
ville ha vore på høyring dersom ein skulle endra lova, og då kome
tilbake att til Stortinget. Poenget er at me meiner at Stortinget
i dag, på 8. mars, burde sende eit tydeleg signal om at strafferammene
for desse typar saker må aukast.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har dermed tatt opp det forslaget Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti står bak.
Peter Frølich (H) [11:06:30 ] : Dette er lovgivning på sitt
beste og på sitt verste. Jeg skal forklare hvorfor.
Det er lovgivning på sitt beste
fordi det viser hvordan vi som lovgivere klarer å henge med når
kriminalitetsbildet utvikler seg. Deling av nakenbilder er et fenomen som
har oppstått med ny teknologi. De av oss som har hatt den veldig
tvilsomme gleden av å sitte og studere og pugge gammel rettspraksis,
kan kanskje huske noe som heter telefonsjikanedommen, et fenomen
som var helt nytt en gang på 1920- eller 1930-tallet da folk begynte
å ringe og sjikanere folk, gjerne på nattetid, 100, 200 kanskje
300 ganger. Da det ble tatt opp for domstolene, hadde man ingen
lov som kunne domfelle disse folkene. Det var et nytt fenomen som
måtte møtes med lovgivning. Akkurat det samme kommer vi til å gjøre
i dette tilfellet.
Da går vi over til hvorfor dette
er lovgivning på sitt mest problematiske. Hvorfor er det problematisk?
Jo, fordi i dette spørsmålet er alle i denne salen enige. Ingen avviser
en høyere strafferamme når det gjelder dette. Vi ønsker å slå ned
på denne typen atferd, men vi skal gjøre det på en ryddig måte og
på en måte som er i tråd med spillereglene i en rettsstat og i et
demokrati.
Store endringer i straffeloven gjøres
best fra departementet. Da trekker vi heller ingen forhåndskonklusjoner
om omfanget av bestemmelsen eller lengden på strafferammen – selv
om det er helt tindrende klart at det kommer endringer, og ja, det
vil innebære at man også er nødt til å ta i bruk andre sanksjonsmidler
enn det dagens lovgivning legger opp til. Det eneste vi egentlig
diskuterer her, er små kommaer.
Hva leser folk der ute? De leser
at Stortinget stemmer ned et forslag om å foreta endringer på dette
feltet, og det brukes retorikk som at dette er på selve kvinnedagen,
at de kriminelle jubler, og jenter fortsatt gråter. Hva er dette?
Hva slags retorikk er dette – i en sak hvor folk er enige, og hvor
vi ønsker å vise handling?
Jeg gjentar det jeg sa i forrige
debatt: Hvis noen lurer på hvorfor det er politikerforakt, se på
denne typen diskusjoner. Det er i dag skapt et skjevt bilde av hva
som egentlig er Stortingets intensjon i saken, og det er timet –
jeg må få si det – på en ganske usmakelig måte på kvinnedagen. Man
konstruerer og gjør dette til en kvinnekamp, hvor én del av Stortinget
skal være på feil side, og den andre delen av Stortinget skal være
på den riktige siden.
Alle er enige. Alle ønsker endringer.
Det eneste vi ønsker, er å gjøre det på en måte som er i tråd med
tradisjonene vi har for lovgivning. Jeg håper diskusjonen videre kan
ta inn over seg at det egentlig ikke er noen stor, fundamental uenighet
i det politiske, men en uenighet om det rent prosessuelle.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Representanten
Peter Frølich har dermed tatt opp det forslaget Høyre og Fremskrittspartiet står
bak.
Solveig Horne (FrP) [11:10:16 ] : Det er et viktig forslag
som blir vedtatt i dag. Selv om det bare er nyanser i forslagene
som ligger til behandling, er det en viktig sak som til slutt blir
vedtatt. Jeg har lyst til å gi ros til forslagsstillerne for å ta
opp denne debatten.
Internett og sosiale medier har
kommet for å bli. Det gir oss alle utrolige muligheter. Likevel
vet vi at det også er store utfordringer, og dagens barn og unge
møter en verden som ikke alle er forberedt på. Nora Mørk-saken har
fått stor medieoppmerksomhet, og vi vet fra andre medieoppslag at
det er mange unge der ute, jenter og gutter, som har fått livet
sitt snudd på hodet ved at seksuelle bilder og andre bilder er blitt
distribuert uten at de har samtykket, og det har fått store konsekvenser.
Vi har den siste uka blitt rystet
over at en ung mann tok livet av seg etter å ha blitt truet i media.
Dette er en problemstilling vi er nødt til å ta inn over oss, og
vi er nødt til å ha en straffelov og strafferammer som ivaretar dette.
Ulovlige bilder, deling av dem og
trusler vet vi, som jeg sa, kan få alvorlige konsekvenser for dem
som blir rammet. Jeg er veldig glad for at regjeringen er veldig
tydelig på at vi nå, ifølge statsrådens brev, skal utarbeide et lovforslag
som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder
uten samtykke, og se på om vi trenger å øke strafferammen.
Men det er ikke bare lovverk vi
trenger. Vi vet at opplæring i trygg bruk av digitale medier, sånn
at barn og unge kan få hjelp til å ta fornuftige valg i den digitale hverdagen,
også er sentralt i forebygging av nettrelaterte overgrep. Barn og
unge må også lære seg å forstå konsekvenser , og de viktigste støttespillerne
er foreldre, barnehage, skole, helsevesen, fritidslærere, barnevern
og andre som møter barn og unge til daglig. Frivillig sektor spiller
også en viktig og sentral rolle for å være med og bidra i dette
arbeidet.
Jeg er glad for at regjeringen i
opptrappingsplanen mot vold og overgrep så tydelig understreket
at de vil sørge for nettbasert informasjon om internettrelaterte overgrep,
og at det også skal opprettes egne webkurs for både foreldre, barn
og profesjonelle.
Mange foreldre tror at barna er
trygge i hjemmet. De gir barna beskjed om å bruke hjelm når de skal
ut og sykle, og mange tror hjemmet er trygt. Men vi vet at noen av
de verste overgrepene kan skje fra pc-en på barnerommet. Derfor
er det viktig at foreldrene engasjerer seg i barn og unges netthverdag.
La meg til slutt si at jeg er overrasket
over at Arbeiderpartiet og SV bruker så billig retorikk i denne
saken og får det til å framstå som om regjeringspartiene er imot
å øke strafferammen. Hvis Arbeiderpartiet hadde vært så opptatt
av dette, kunne de ha fremmet selve lovforslaget i dag, og de kunne
ha sagt hvor mange år de ønsker å øke strafferammen med, men det
har de altså ikke gjort. Så bruker Lene Vågslid saken om barneekteskap
som eksempel. Ja, da klarte Arbeiderpartiet å fremme et eget lovforslag
– i en sak regjeringen allerede hadde sendt ut på høring, og som
Arbeiderpartiet er klar over kommer til Stortinget i løpet av våren.
Forslaget som ligger til behandling
i dag, gir et tydelig og klart signal til regjeringen om å utarbeide
endringer i straffeloven og vurdere om det er behov for å øke strafferammen.
Jeg klarer ikke i dag å si om det er ett, to, tre eller fire år
den skal økes med. Det er lenge siden Arbeiderpartiet satt i regjering
og visste hvordan disse prosedyrene er, men det er altså sånn at
regjeringen sender dette ut på høring og får innspill om hvilken
strafferamme dette skal ha. Jeg er sikker på at dette er et arbeid
statsråden tar på aller største alvor, og at statsråden vil komme
raskt tilbake til Stortinget både med endringer av straffeloven
og med økning av strafferammen når det gjelder disse sakene.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:15:07 ] : Først vil jeg si takk
til Arbeiderpartiet for å sette denne saken på dagsordenen.
Det er veldig viktige problemstillinger
som er tatt opp i forslaget fra Arbeiderpartiet, for med ny samfunnsutvikling
oppstår det også nye utfordringer i kriminalitetsbildet som vi må
ta på alvor. Spredning av krenkende, nedverdigende, avslørende eller
seksualiserte bilder av noen som ikke har samtykket til det, er
en slik utfordring – som har eksplodert i takt med utviklingen av
ny teknologi, og kanskje spesielt smarttelefoner, hvor Snapchat,
Instagram og Facebook bare er et tastetrykk unna. Terskelen for
å ta og dele bilder har blitt urovekkende lav, særlig når det er
snakk om slike bilder som i denne saken, og de fleste nordmenn,
spesielt ungdommer, har tilgang til både kamera og store delingsnettverk
gjennom sin telefon, som de fleste går rundt med til enhver tid.
Det å få spredd ett eller flere
bilder av seg selv kan være svært krenkende og kan få store konsekvenser
for offeret. Når et bilde først er delt, vil det mest sannsynlig aldri
forsvinne fra internett. Høyesterett har f.eks. kalt det for en
«livslang krenkelse», og det er også et alvorlig problem at slike
bilder kan brukes til utpressing eller trusler mot personen som
er avbildet.
Ulovlig deling av bilder rammes
i dag av straffelovens bestemmelser om hensynsløs atferd og krenkelse
av privatlivets fred, men dette er generelle bestemmelser og det
går ikke klart fram av loven at deling av slike bilder som det her
er snakk om, er forbudt.
Vi er enig med forslagsstillerne
i at det er et behov for at det må komme tydelig fram i loven at
deling av denne typen bilder er straffbart, og at det er behov for
å se på en utforming av straffeloven som er tilpasset denne typen kriminalitet,
som kan opptre i ulike former og med ulik grad av alvorlighet.
I dag kan det være vanskelig for
ungdommer eller andre å få oversikt over lovgivningen og hva som
faktisk er ulovlig og uakseptabelt. Man må til rettspraksis og andre
rettskilder for å få en oversikt. Vi mener at en tydeliggjøring
vil fjerne tvil, sende et tydelig signal og være i tråd med utviklingen
av denne typen kriminalitet som har skjedd i nyere tid. Vi er også
veldig glad for at en samlet komité er enig om det. Senterpartiet
er imidlertid kritisk til at vi skal vedta å øke strafferammen uten
å ta forbehold. Det å øke strafferammen er alvorlig, og det er noe
som må vurderes grundig. Man må kartlegge behovet for det, hvordan
dagens strafferamme virker i slike saker, og hvilken virkning en
økt strafferamme vil ha. Derfor er jeg også glad for at komiteen
samler seg om et forslag som sender en klar bestilling til regjeringen
om at denne typen kriminalitet skal presiseres i straffeloven, og
man skal også vurdere økning i strafferammen, men det må skje etter
nærmere gjennomgang.
Til slutt vil jeg si at jeg synes
det er synd at debatten utad nå vris mot at dette er et tap. For
jeg føler at dette er en stor seier. Vi står her på kvinnedagen
8. mars, og vi sender et tydelig signal fra en samlet justiskomité
og et tilnærmet samlet storting om at det å dele nedverdigende,
krenkende, seksualiserte bilder av andre er ulovlig og det skal
straffes. Og den historien som fortelles i media fra forslagsstillerne
og SV nå, bidrar ikke til å sende det signalet som vi faktisk gjør
fra Stortinget. Det bidrar til å skape usikkerhet om hva som vil
være rettstilstanden med det vedtaket Stortinget fatter i dag.
Jeg håper at forslagsstillerne –
også utad – vil bidra til å vise at Stortinget tar denne typen kriminalitet
på alvor, og at dette skal følges opp i straffeloven.
Nils T. Bjørke hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Da
har representanten Emilie Enger Mehl teke opp Senterpartiets forslag.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:20:07 ] : Det er all grunn til å
berømme forslagsstillerne for å ha tatt opp et personverntema som
i det siste har fått stor oppmerksomhet, men som dessverre ikke
er et nytt fenomen. Ulovlig offentliggjøring av private bilder uten
samtykke fra den avbildede har likevel i det siste tiltatt i styrke
på en så omfattende måte at det gjør det til et mye større problem
enn et forhold mellom et avgrenset antall parter. Det er i ferd
med å bli et samfunnsproblem, en utfordring for hele vår ytringskultur.
Statlig finansierte tiltak, som
nettstedet slettmeg.no, har vært til stor hjelp for mange, men er
langt fra nok til å håndtere flommen av krenkende bilder som daglig spres
over nettet, og som bidrar til å ødelegge menneskers liv. Det kan
være all mulig grunn til at spørsmålet underkastes en utredning
i statlig regi. Det er dessuten høyst betimelig at forslaget tas
opp til debatt i dag, siden det er 8. mars og siden saken dessverre
stort sett dreier seg om krenkelser av kvinner.
Siden 1995 har retten til eget bilde
vært rettslig regulert først og fremst gjennom åndsverkloven § 45c,
altså ikke i straffeloven, slik representantforslaget og komitéinnstillingen
kan skape et inntrykk av. I internasjonal sammenheng er personvernparagrafen
i åndsverkloven en lex specialis, et særtilfelle som har å gjøre
med at den tidligere fotoloven ble avviklet da. Det er en norsk
raritet på mange måter. Hovedbestemmelsen i paragrafen er at all
publisering av fotografier som avbilder en person, ikke er tillatt
med mindre samtykke foreligger. Det gjelder selvsagt også for avbildninger
i sosiale medier, selv om det er relativt få som bryr seg om dette.
Unntaksbestemmelsen i lovteksten gjør det likevel mulig å publisere
bilder i journalistiske sammenhenger, f.eks. ved å stille krav til
fotografienes aktuelle og allmenne interesse.
Poenget med å vise til dette, er
å påpeke at den som leter etter fotorettslige bestemmelser i straffeloven,
på mange måter leter på feil sted. Jeg stiller derfor også spørsmål
ved departementets påstand om at vi ikke har lovbestemmelser som
«fanger opp alle situasjoner hvor bilder av nevnte karakter deles
uten at den eller de som er avbildet har samtykket». Dette framgår
temmelig eksplisitt i åndsverkloven § 45c.
Slik jeg leser det, ønsker forslagsstillerne
på mange måter en helt ny fotolovgivning. Den må selvsagt utredes
på en skikkelig måte, der vi ikke på forhånd konkluderer når det
gjelder strammerammer. Jeg antar at intensjonene fra komiteens medlemmer
fra SV og Arbeiderpartiet har vært å fokusere på åpenbare brudd
på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, retten til privatliv.
Det henvises særlig til såkalt hevnporno, altså situasjoner der
pornografiske bilder er blitt publisert av hevngjerrige ekspartnere.
Dette er en bekymring jeg deler med forslagsstillerne.
Imidlertid er det også andre former
for privatlivsovergrep som det åpenbart er nødvendig å se nærmere
på når straffelovsbestemmelsene først skal vurderes. Eksempelvis
kan nevnes publisering av krenkende fotografier av barn og døde
personer. Forslagsstillerne er også eksplisitte i sitt krav om at
strafferammen må økes. Jeg er ikke sikker på at dette nødvendigvis
er løsningen på utfordringene, selv om det høyst sannsynlig vil
ende med det. Det er f.eks. nødvendig å minne om at det så vidt
jeg vet aldri i de siste 70 årene har vært idømt fengsel for brudd
på straffeloven § 267, altså den tidligere straffeloven fra 1902
§ 390, til tross for at strafferammen har vært tydelig nok. I den
gamle straffelovsbestemmelsen var den på tre måneders fengsel, i
den nye fra 2005 på henholdsvis to og et års fengsel etter §§ 266
og 267. Det er med andre ord lite som tyder på at det er strafferammene
i seg selv som er avgjørende for kriminalitetsbildet i slike saker,
men heller på hvilken måte politi og påtalemyndighet reagerer i
saken.
Jeg kommer til å anbefale Venstres
gruppe å stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, der
regjeringen blir bedt om å fremme et lovforslag om en egen bestemmelse
i straffeloven som regulerer det aktuelle temaet, uten å konkludere
med hensyn til strafferammen.
Tore Storehaug (KrF) [11:24:39 ] : La meg starte med å takke
forslagsstillarane for eit viktig forslag. Dette er eit godt bidrag
for å gjere tydeleg kva handlingar vi som samfunn meiner er heilt
uakseptable.
Smarttelefonen gjer ting mogleg
som tidlegare ikkje var moglege. Han har gjort det mogleg å effektivisere, bringe
oss nærare kvarandre og hente inn store mengder informasjon. Men
for mange, dessverre altfor mange, er den nye teknologien òg blitt
ein fiende. Heimens fire veggar er ikkje lenger den tryggaste staden
for born og unge, for ved hjelp av smarttelefonen kjem òg overgriparar
heilt inn på barnerommet, utan å måtte vere der fysisk.
Det er kvinnedagen i dag. På mange
måtar er det litt krevjande at vi faktisk må behandle ei sak som
denne, for så lenge ungar og kvinner opplever vald og overgrep, vil
vi aldri kunne oppnå fullt likeverd og full likestilling. Vi må
difor gjere meir for å beskytte ungane våre og kvinnene våre.
Deling av intime bilde av personar,
som ikkje har gjeve samtykke, er krenkande og nedverdigande for
dei det gjeld. Statistikken frå politiet viser at dette er eit aukande
problem. Konsekvensane for dei som blir ramma, er store og vil kunne
følgje dei i lang tid.
Førre veke hadde Forbrukerinspektørene
på NRK ein reportasje om vaksne som brukar appar som er laga for ungar,
for å kome i kontakt med ungar. Det er rystande å høyre kva vaksne
kan utsetje uskyldige ungar for.
Barneombodet har kome med to rapportar
om seksuelle krenkingar mot barn og ungdom denne veka. Her kjem
dei med sju anbefalingar for å kjempe mot vald og overgrep og ikkje
minst for å hjelpe dei som er utsette for dette. Eg synest anbefalingane
er veldig gode, og eg håpar at regjeringa vil lytte til dei. Det
har dei høve til å gjere i samband med den opptrappingsplanen mot
vald og overgrep mot barn som Kristeleg Folkeparti fekk gjennomslag
for i 2015.
Deling av nedverdigande og krenkande
bilde er i dag straffbart, men Kristeleg Folkeparti er einig i at
ei tydeleggjering i lovverket er på sin plass, og at vi difor skal kunne
førebyggje denne kriminaliteten og styrkje rettstryggleiken til
den enkelte meir. Difor kjem Kristeleg Folkeparti til å røyste
for forslaget frå Høgre og Framstegspartiet.
Statsråd Sylvi Listhaug [11:27:10 ] : La meg aller først få
si at jeg deler komiteens syn på hvor alvorlig det er å spre krenkende
bilder uten samtykke fra den som er avbildet. Dette kan få store
konsekvenser for den det gjelder, og ved spredning på nettet forsvinner
bildene aldri. Nesten alle har i dag mobiltelefon med et kamera
i lomma, og særlig unge risikerer å bli tatt bilde av i uheldige situasjoner
eller i forbindelse med overgrep. Mobiltelefonen gjør også at slike
bilder lett kan spres. Dette gjør dagens unge sårbare på en helt
annen måte enn tidligere generasjoner, som også kunne begå feil
eller bli utsatt for overgrep, men hvor dette ikke ble dokumentert
og spredt.
Vi har sett at flere har blitt straffet
for å ha spredd krenkende og intime bilder og filmer uten samtykke.
I en del tilfeller er det blitt domfellelse for privatlivskrenkelser
og hensynsløs atferd. Da Høyesterett i 2016 behandlet den såkalte
snapchat-saken og fastsatte straffen for å ha delt intime bilder
uten samtykke til fengel i fire måneder, var det heleribestemmelsen
som ble brukt. Det er likevel flere grunner som kan tale for å endre straffeloven
slik at den tydelig rammer denne typen handlinger.
For det første synes problemet å
bli stadig mer aktuelt, og det rammer stadig flere. For det andre
kan en tydelig og klar straffebestemmelse ha en preventiv virkning.
Det vil også kunne gjøre det lettere for dem som jobber med å forebygge
slike handlinger. Og som jeg nevnte i brevet mitt til komiteen,
er det også usikkert om de gjeldende bestemmelsene faktisk rammer
alle de situasjonene som bør være forbudt. For eksempel er straffebudene
mot privatlivskrenkelser og mot hensynsløs atferd primært utformet
med tanke på andre typer krenkelser, og enkelte tilfeller av deling
av krenkende bilder kan dermed falle utenfor.
Jeg registrerer at alle komiteens
medlemmer ønsker at regjeringen skal foreslå en lovendring, men
det synes å være delte meninger om prosessen videre. Jeg forstår at
enkelte kan være utålmodige etter å få på plass lovendringer, og
for min egen del kan jeg forsikre om at jeg vil sørge for at det
kan skje så fort som mulig. Men jeg advarer mot å forhaste seg,
f.eks. ved ikke å utrede lovforslaget nærmere, slik enkelte av medlemmene
i komiteen synes å ta til orde for.
For at formålet med en lovendring
skal oppfylles, må den skape klarhet i hvilke tilfeller som rammes,
og den bør ramme alle de tilfeller som bør rammes. Jeg er derfor opptatt
av at en lovendring må være godt faglig gjennomarbeidet, og at forslaget
må sendes på en offentlig høring, der bl.a. påtalemyndighetene,
ofrene og sivilsamfunnet får komme til orde før regjeringen kommer tilbake
med et lovforslag til Stortinget.
Det er flere spørsmål man må ta
stilling til. For eksempel bør man se på om ikke straffeansvaret
også bør ramme den som fotograferer fornærmede i en krenkende situasjon,
ikke bare den som deler slike bilder. For det andre må vi se på
fornærmede. Kan det være en belastning å vite at mange er i besittelse
av krenkende bilder av fornærmede, selv om de kanskje ikke deler
det videre? Skal de kunne pålegges å slette dem? Videre må straffeansvaret
være effektivt. Det er antakelig ikke hensiktsmessig å begrense
en lovendring til deling av bare bilder. Filmopptak og lydopptak
bør nok også omfattes.
Jeg ser fram til å komme tilbake
til Stortinget med et lovforslag når departementet har gjennomført
en utredning og høring på vanlig måte. Men jeg vil allerede nå takke
komiteen for å ha satt denne viktige saken på dagsordenen. I departementet
er vi godt i gang med å lage dette grunnlaget som skal bidra til
at vi kan få et nytt lovverk på plass på dette området.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [11:31:03 ] : Mitt spørsmål til statsråden
er ganske kort. Meiner statsråden det er rett at ein kan få høgare
straff for å truge nokon med å dele eit bilete, enn ein kan få viss
ein faktisk gjer det?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:31:17 ] : Jeg mener det er slike
forhold som gjør at vi er nødt til å se på dette lovverket, foreslå
endringer og sende dem på høring, og også bidra til at andre parter
får komme med innspill til hvor det er hull i regelverket. Jeg vil
si at dette er noe som opptar alle, både de unge som er i en situasjon
der de kan utsettes for dette – det er ungdom og barn som er redde
for å dusje på skolen av frykt for å bli tatt bilde av og for å
bli utsatt for disse tingene – og foreldre. Jeg har selv barn som
etter hvert begynner å komme i denne alderen, og det er klart at
vi tenker på dette, og jeg er opptatt av at vi skal få på plass
et regelverk som verner våre barn på en best mulig måte. Så jeg
kan forsikre om at dette vil bli høyt prioritert, og at vi er godt
i gang med dette arbeidet.
Lene Vågslid (A) [11:32:05 ] : Då er mitt neste spørsmål: Kva
er det i forslaget frå Arbeidarpartiet som forhindrar statsråden
frå å køyre heilt vanleg prosess?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:32:14 ] : Vi kommer til å kjøre
en helt vanlig prosess som følger opp behovet for endringer på dette
området. Så er det Stortinget som nå bestemmer hva man stemmer for,
men det jeg registrerer, er at alle er enige om at vi skal ha endringer
på dette området. Derfor er jeg enig med dem som sier at det ser veldig
rart ut i mediene, at det ser ut som om ikke alle i denne sal deler
behovet for og ønsket om å endre regelverket til det beste for de
unge som er rammet av dette.
Det vil nødvendigvis ta litt tid,
for man må ha det ut på høring, vurdere hvilke endringer som skal
gjøres, og gi alle dem der ute som ser at det er hull i regelverket, muligheten
til å komme med innspill til det.
Lene Vågslid (A) [11:32:56 ] : Men eg fekk ikkje svar på spørsmålet
mitt, for kva er det i forslaget frå Arbeidarpartiet som forhindrar
statsråden, regjeringa, i å sende saka på høyring, kome med forslag
og kome tilbake til Stortinget? Det er ingenting i forslaget frå
Arbeidarpartiet som forhindrar heilt vanleg saksgang. Viss statsråden
meiner det er det, vil eg ha eit svar på kva ho meiner forhindrar
vanleg prosess. Den einaste forskjellen – og det er ein vesentleg
forskjell – er at me seier at me ynskjer å auke ramma, og så blir
det heilt vanleg saksgang. Men eg vil høyre svaret frå statsråden: Kva
er den store forskjellen?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:33:33 ] : Vi ønsker altså å følge
opp de vedtakene som Stortinget fatter, og jeg registrerer at Arbeiderpartiet
ikke får flertall for sitt forslag her. Vi må se på strafferammene
– jeg mener det er helt naturlig at vi skal gjøre det – om de trenger
å økes. Men vi må også se på straffenivået som er i dag. Utnyttes
det slik som det burde? Dette er helt normale utredninger som må
foretas, og som gjøres i departementet.
Lene Vågslid (A) [11:34:04 ] : Eg høyrer kva statsråden seier,
men eg får ikkje svar på spørsmålet. I dag er det slik at det er
tre forslag i saka. Senterpartiet signaliserer at dei subsidiært
støttar forslaget frå Høgre og Framstegspartiet. Det blir sagt at
me treng ein normal prosess. Då prøver eg ein gong til: Kva er det
i forslaget frå Arbeidarpartiet som forhindrar ein heilt vanleg
prosess, der saka er på høyring, der statsråden kjem med forslag
til Stortinget til strafferamme? Kva er det som forhindrar det i
vårt forslag?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:34:36 ] : Vi følger opp det som
blir vedtatt i Stortinget, og det ligger an til at forslaget fra
Arbeiderpartiet ikke blir vedtatt. Dermed kan vi ikke følge det
opp akkurat slik det ligger. Men vi vil jo følge opp intensjonen
i det, vi vil se på straffenivået, vi vil se på de bestemmelsene
som dere i Arbeiderpartiet er opptatt av, og de hullene som dere
er opptatt av å dekke. Så det vil bli gjort – til beste for dem
som nå blir utsatt for disse situasjonene.
Men jeg registrerer at man lager
en mye større sak ut av dette enn det burde være. Man burde ha sagt
at vi alle i denne sal er enige om at vi skal få på plass lovendringer som
dekker behovet. Vi er alle i denne sal opptatt av at vi skal ha
et straffenivå som er slik at det er i tråd med det som er rettsoppfatningen
der ute. Det oppfatter jeg at alle som har vært på talerstolen,
har sagt, og det skal vi også gjøre.
Jeg registrerer også at det ikke
står noe om hvor mye disse strafferammene skal økes, og det er vel
fordi det må utredes – og det er det vi holder på med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:36:04 ] : I den siste tiden har
vi gang på gang sett saker i media som viser at mennesker, gjerne
barn og unge, utsettes for utpressing av penger eller seksuelle
handlinger over internett. Frykten for at intime bilder spres til
venner, familie og omverdenen er stor. Bilder og informasjon som
spres på nettet, kan sirkulere og eksistere lenge. Vi ser også gang
på gang at frykten for dette fører til at mennesker utsettes for
gjentakende overgrep eller for krav om utbetaling av penger. Denne
formen for kriminalitet kan ramme alle. Det spiller ingen rolle
om en er ung eller gammel, mann eller kvinne. Likevel ser vi at
særlig sårbare mennesker, som barn og unge, utsettes. Kvinner er også
her, som i andre volds- og overgrepssaker, særlig utsatt.
I dag er det den internasjonale
kvinnedagen. 8. mars kommer i år til å være preget av metoo-kampanjen
og sårbarheten til kvinner som utsettes for vold og overgrep. Deling
av bilder på internett er en del av dette. Friheten frarøves de
kvinnene som får bilder av seg delt på internett. Handlingen får
konsekvenser for lang tid.
Slik jeg forsto representanten Frølich
fra Høyre, advarte han imot å gjøre dette til en kvinnekamp. Til
det vil jeg si: Det er en
del av kvinnekampen; det er kvinnekamp.
Vi opplever et stort behov for folkeopplysning
og for arbeid mot denne typen kriminalitet, både for å trygge enkeltmennesket
og for å gi en tydelig beskjed til dem som utøver eller vurderer
å utøve slike ulovlige handlinger.
Internett har de samme reglene som
samfunnet for øvrig. Det som bryter med loven på gata, bryter også med
loven fra sofaen og over internett. Arbeiderpartiet har derfor fremmet
dette representantforslaget som tydeliggjør alvoret i overgrep og
utpressing ved ulovlig bildedeling. Arbeiderpartiet sier tydelig
ifra og mener at lovverket også må gjenspeile denne holdningen.
Guro Angell Gimse (H) [11:38:41 ] : Det er en viktig sak for
oss at vi nå legger til rette for en tydeliggjøring av at det er
ulovlig å offentliggjøre bilder, som f.eks. nakenbilder. Det er
viktig for oss. Dette er et eksempel på en kriminalitet som har
kommet med den teknologiske utviklingen, og det er nå helt nødvendig
at vi går inn og understreker at dette er kriminelle handlinger,
faktisk så alvorlige kriminelle handlinger at endringer i straffeloven
også skal vurderes.
«Slapt signal», sier Petter Eide
fra SV, og Arbeiderpartiet henger seg på. Her vrir og vender de
på ord for å få det til å se ut som om de er imot dette – det er
faktisk ikke greit.
Både statsråd Listhaug og representanten
Frølich var veldig tydelige på at dette dreier seg om uenighet om prosess.
Vi ønsker faktisk en utredning av dette. Arbeiderpartiet har vært
veldig klar på at de faktisk ikke ønsker en utredning, som vil være
en helt normal prosess når man skal lage en lov, en så viktig lov,
som dette. At man da, på selveste 8. mars, får seg til å gå så langt
for å score billige poeng på oss, synes jeg er skuffende. Her er vi
alle enige, og som det er blitt sagt tidligere her av Senterpartiets
Emilie Enger Mehl, burde vi ha kunnet stå sammen i dag, på 8. mars,
og signalisere at her skal vi få til en lovendring. Det burde vi
ha gjort. Slik ble det ikke, men jeg håper vi greier å slukke den
brannen som unødvendig er tent.
Lene Vågslid (A) [11:40:42 ] : Det er ikkje me som tenner denne
brannen eller skaper forvirringa her. Det viser replikkordskiftet
i stad. Eg får ikkje svar på spørsmålet mitt om kva som gjer at
forslaget frå Arbeidarpartiet og SV ikkje vil føre til ein heilt
vanleg saksgang. Eg sat på Stortinget medan me var i regjering.
Det å sende som svar at ein vil greie ut noko, kan bety så mangt.
Det kan bety at ein vil bruke ganske lang tid fordi ein har mange andre
ting å drive med, eller at ein ikkje tør å forplikte seg. Det er
ei ærleg sak.
Det me gjer, er å fremje eit forslag
som skal sende eit klart signal om det statsråden eigentleg seier.
Eg høyrer jo at fleire seier at dei ynskjer å skjerpe straffa, at
dei ynskjer strengare straff, i tråd med folks rettsoppfatning. Då
er det vanskeleg å forstå kvifor ein enten ikkje støttar forslaget
vårt. Eller – eit lite råd: Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet
burde i det minste innehalde ordet «auke» og ikkje «endring». Det
er ei bestilling frå Stortinget.
Og til representanten Peter Frølich,
sjølv om han er god i rettslære: Det er jo ikkje slik at Stortinget
– lovgjevarane – ikkje skal ha synspunkt på straffenivå eller strafferammer.
Det er i så fall noko heilt nytt. Det eg er glad for, og som det
er einigheit om, er at me ynskjer å tydeleggjere lovverket og kome
med ei eiga føresegn. Det synest eg er veldig bra. Eg er glad for
at me har fått gjennomslag for det, for det i seg sjølv meiner eg
er veldig viktig.
Dei sakene me snakkar om her, rammar
mange. Ni av ti offer for såkalla hevnporno er kvinner. Så – igjen
til representanten Frølich – me gjer ikkje dette til ein kvinnekamp.
Det er ein
kvinnekamp. Det hadde det vore om denne debatten hadde vore 9. eller
10. mars òg. Men eg forstår at det ofte kan vere noko vrient for
representantar frå Høgre å skjøne. 68 pst. av dei som er offer for hevnporno,
er mellom 18 og 30 år, 27 pst. er mellom 18 og 22 år. Konsekvensane
desse jentene opplever, er enorme. Eg tviler ikkje på at me er einige
om det. Eg høyrer ein komité som uttrykkjer same type bekymring,
og som ser det same problemet, men som med respekt å melde ikkje
landar på det same forslaget. Eg meiner at viss ein her i salen
meiner at strafferamma burde aukast, eller i det minste at det burde
vere samsvar mellom det å truge og det å dele, så burde ein kunne
seie det.
Arbeidarpartiet skal ikkje leggje
opp til at ein skal begynne å jobbe på heilt nye måtar i departementet.
Det er klart at det må gjerast skikkeleg, på ein ordentleg måte. Det
kan ein gjere med forslaget vårt. Difor meiner eg det nok ligg heilt
andre motivasjonar til grunn for at ein ikkje støttar forslaget
vårt i dag, noko ein burde ha gjort for å samle seg i denne viktige
saka.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:43:59 ] : Det er naturligvis ikke
slik at høyere strafferammer alltid er svaret når vi vil komme uønsket
atferd til livs. Så vidt jeg kjenner Arbeiderpartiets justispolitikk,
er dette helt i tråd med det jeg tror representanten Vågslid også
mener. Jeg mener det er nødvendig å gå runden med å få en skikkelig utredning
før vi konkluderer når det gjelder strafferammen.
Jeg takker justisministeren for
imøtekommenhet i denne saken. Det er glimrende, og vi ser nå konturene
av en ny lovgivning, som det er høyst nødvendig å ta tak i.
Avslutningsvis vil jeg kommentere
en uttalelse fra håndballspilleren Nora Mørk, som på mange måter
har stått i sentrum i denne saken etter at hun ble utsatt for sterkt
krenkende opplevelser da bilder av henne ble publisert på nettet.
Jeg registrerer at hun i et intervju med VG i dag har forskuttert
sin skuffelse over at Arbeiderpartiets forslag ikke kommer til å
få flertall i denne saken. Jeg tror ikke det er grunnlag for den
skuffelsen.
La det ikke være noen tvil om at
Venstre, som lenge har stått i front for å komme denne typen kriminell
atferd til livs, kommer til å fortsette med det. Vi kommer til å
delta aktivt for å oppdatere straffelovens bestemmelser i tråd med
den teknologiske utviklingen. Men lovverk og domstolbehandling er
et høyterskeltilbud, enten vi liker det eller ikke. Jeg mener det
først og fremst må være grunn til å ta tak i et lavterskeltilbud
til personer som til daglig krenkes på nettet, og da dreier det
seg ikke om høyprofilerte håndballspillere. Venstre fikk gjennomslag
i statsbudsjettet for økte bevilgninger til slettmeg.no, eller «slett
meg no», som det bør uttales. Jeg håper det i framtiden vil være
rom i statsbudsjettet for en varig og forutsigbar finansiering av
dette lavterskeltilbudet, og anser det vel så viktig som økte strafferammer.
Helt på tampen: Lovbestemmelser
av denne art dreier seg om fotobestemmelser som også har noe med ytringsfrihet
å gjøre. Det dreier seg om journalistikkens vilkår, og jeg registrerer
at i denne komitéinnstillingen er ikke presseorganisasjonene blitt
hørt. Det er også en grunn til at lovforslaget – eller den prosedyren
som skal settes i gang nå – må sendes ut til en omfattende høring i
presseorganisasjonene, f.eks. Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund.
Peter Frølich (H) [11:46:53 ] : Nå har vi sett en debatt hvor
Arbeiderpartiet og SV har tolket hele forslaget i sitt verdensbilde.
Det siste de gjorde var å tolke også mitt innlegg på verst mulig
måte og i sitt verdensbilde. De trodde at jeg snakket om at dette
ikke var en kvinnekamp. Selvfølgelig er det en kvinnekamp. Det var
ikke det jeg sa, heller. Det jeg sa, og advarte imot, var å gjøre dette
til en kvinnekamp hvor man har en god side og en ond side. Hvordan
kan jeg påstå det? Jo, fordi retorikken som brukes her, er nettopp
slik. Bare hør hvordan noen representanter sier at det er vanskelig
for Høyre på kvinnedagen å fatte at dette er en kvinnekamp. Det står
i merknadene fra komiteen at Høyre og Fremskrittspartiet er «bremseklosser»
i kvinnekampen, osv. – i en sak hvor alle er enige! I en sak hvor
alle er enige, skal man liksom ha en slags ond og god side i et
slikt spørsmål.
I denne debatten har det også vært
påstått at alle egentlig ønsker en utredning og en ryddig prosess
osv., men jeg tror vi er nødt til å få fasiten:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener dette forslaget ikke trenger
å utredes.»
Dette viser en totalt annerledes
og fundamentalt forskjellig innfallsvinkel til hvordan vi behandler
straffelovgivning i Norge. Vi kunne laget et voldsomt stort poeng
ut av det og ment at disse partiene ikke skjønner konstitusjonell
skikk, osv., men jeg tror egentlig ikke det er noen vits i å gjøre
det. Jeg tolker dette som at vi alle er enige, og at vi nå diskuterer
på en måte som folk der ute er lei av. Politikere krangler om kommaer,
osv., og trekker hverandres intensjoner i tvil, osv. Vi er enige
i denne saken. Det burde vært budskapet i dag. Jeg skjønner at folk
begynner å bli lei, hvis de hadde forstått hvordan så små og «miniatyriske»
forskjeller kan blåses opp til nærmest eksistensielle kamper om
hvem som er på den gode siden, og hvem som er på den onde siden
på kvinnedagen, osv.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:49:26 ] : Det har vært en interessant
debatt fordi jeg, som jeg sa i sted, føler at alle er enige, men
at man prøver å skape et skille som egentlig ikke eksisterer. For
jeg opplever også at det forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet
som det kommer til å bli flertall for, er helt i tråd med det Arbeiderpartiet
har foreslått, men at det er en litt mer moderat versjon, som krever
utredning. Og det mener jeg er helt på sin plass. Det er en stor
forskjell på å si, i et forslag som skal ende ut i en ny lovbestemmelse,
at man mener at det ikke er et behov for en utredning, at man mener
det ikke er behov for å vurdere endring av strafferammene, og å
si at man må vurdere endring av strafferammene. For meg har det
vært en helt vesentlig forskjell.
Økte strafferammer er ikke alltid
svaret, og i arbeidet med en slik lovbestemmelse som den vi kommer
til å be om i dag, er det – som justisministeren var inne på – veldig
mye som må utredes. Det kan være mange tilfeller som bør rammes
av en slik bestemmelse, som ikke ligger i forslaget i dag. Det kan
være bilder, film, lydopptak og forskjellig grad av alvorlighet.
Når det er snakk om ulovlig deling av bilder, kan man tenke seg
alt fra en situasjon hvor det er en person som selv er et barn,
som deler et bilde av en annen på Snapchat, til voksne som driver med
organisert deling av krenkende bilder. Det er veldig mange nyanser,
og jeg mener at det gjør at vi trenger en god utredning før vi vedtar
en ny lovbestemmelse.
Når det gjelder fastsettelse av
strafferammer, mener jeg helt prinsipielt at det er viktig, også
i denne saken, å utrede og vurdere grundig hva som er en hensiktsmessig strafferamme.
Hvordan rammer straffen vi har i dag? Hva skal vi endre på? Hva
skal vi ikke endre på? Kanskje skal det være forskjellige strafferammer
for forskjellige typer av deling og spredning. Dette er noe jeg
opplever at vi ikke har svaret på i dag, og derfor synes jeg det
er bedre å støtte Høyre og Fremskrittspartiets forslag.
Men jeg ser fortsatt på dette som
en seier, og jeg mener at alle bør kommunisere det ut. Jeg opplever
også at Arbeiderpartiet i dag kunne sagt: Dette er en seier, vi
fikk Stortinget med på å fastsette en strengere lovgivning for denne
typen kriminalitet. Når de ikke velger å gjøre det, synes jeg det
er veldig synd, for det skaper et veldig feilaktig bilde av Stortingets
vilje i opinionen.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lene Vågslid (A) [11:52:24 ] : Eg kan jo ikkje seie at Arbeidarpartiet
får til det, når me ikkje gjer det. Så enkelt er det. Eg synest
at me no gjer saka veldig vanskeleg, men eg har berre eitt minutt,
så eg skal prøve å vere kort.
Viss det er slik at me er så einige,
så får ein formulere det slik. Det er jo ikkje kva me står her og
seier som betyr noko til sjuande og sist – det er kva me vedtek.
Så viss me ikkje føreslår å auke ramma, er det ikkje det me seier. Det
er heilt legitimt å meine at ein ikkje kan seie det no. Eg har ikkje
noko imot det, men eg meiner me burde sendt eit tydeleg signal om
at me vil auke strafferamma.
Til voteringa: Eg forstår at forslaget
vårt ikkje kjem til å få fleirtal. Det beklagar eg. Subsidiært kjem
Arbeidarpartiet til å støtte forslaget frå Høgre og Framstegspartiet,
for noko må jo verte vedteke i denne saka. Så håpar eg at me kan
kome tilbake til denne debatten. Me kjem til å diskutere det fleire
gonger. Det er ein
seier at me får ei tydeleggjering av straffelova. Det er veldig
bra. Men me må heller ikkje framstille det som at det med auka strafferamme
ikkje har noko betyding – for det har det.
Statsråd Sylvi Listhaug [11:53:34 ] : Etter å ha hørt debatten,
er jeg veldig glad for at det er veldig bred enighet om at vi skal
gjøre noe med det. Jeg sitter også igjen med et inntrykk av at representanten
Vågslid ikke ønsker å høre på det som blir sagt. Jeg var veldig
tydelig på at dette blir prioritert. Jeg er veldig tydelig på at
de hullene som er i lovverket, må vi tette.
Jeg forstår heller ikke representanten
Vågslid når hun sier at hun vil ha vanlig saksgang, for i merknadene
til saken står det at Arbeiderpartiet og SV mener at dette forslaget
ikke trenger å utredes. Da er spørsmålet, f.eks. om strafferammer:
Hvilke strafferammer ønsker man da? Hvis man ikke trenger en utredning,
burde man jo kunne si hva det forslaget skulle innebære.
Utfordringene på nettet er alvorlig
for unge jenter, men vi skal heller ikke glemme guttene. Forrige
uke gikk Kripos ut og orienterte om en sak om en ung mann som tok
livet av seg fordi han opplevde saker og ting på nettet. Så dette
er noe som selvfølgelig er spesielt alvorlig for jenter, men vi
skal heller ikke underslå at dette er en utfordring for mange gutter
også.
Til slutt vil jeg oppsummere med
at vi ikke trenger en utredning av om vi skal ha lovendringer. Lovendringer skal
vi ha, men utredningen handler om hvilke lovendringer vi trenger
for å tette de hullene som vi alle sammen er enige om skal tettes.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.