Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:11:25 ] (ordfører for saken):
Etter dagens dyrevelferdslov kan ikke et dyr som er tatt i midlertidig
forvaring, omplasseres eller selges uten eierens samtykke. I dag
fører det til at eierens manglende samtykke til omplassering gjør
at dyr som kan leve godt hos en ny eier, i enkelte tilfeller blir
avlivet.
Komiteen synes det er positivt at
lovverket for omplassering av dyr forsterkes, og at bestemmelsen
om manglende samtykke til omplassering av dyr nå må endres slik
at de dyrene kan leve videre. Blant andre har Arbeiderpartiets medlemmer
i komiteen påpekt at det kan oppstå situasjoner der dyreeierens
kostnadsdekning ved forlenget midlertidig forvaring som følge av klage
kan gå ut over hvor reell klageretten er, og at praktiseringen derfor
må gjøres forutsigbar for dyreeieren og håndteres på en måte som
sikrer en reell klagerett for dyreholderen.
Med det er komiteens samlede tilråding
framlagt.
Steinar Reiten (KrF) [15:13:10 ] : Dagens dyrevernlov trådte
i kraft den 1. januar 2010. Da ble det gjort en endring der hensikten
var god, men der resultatet dessverre ble en svekkelse av dyrevelferden.
For å ivareta den private eiendomsretten til dyreeieren ble loven
endret slik at dyr som var tatt i midlertidig forvaring av Mattilsynet
på grunn av vanskjøtsel, ikke lenger kunne omplasseres eller selges
uten eierens samtykke. Det førte til at mange dyr som ellers kunne
ha fått et godt liv hos nye eiere, ble avlivet fordi eieren motsatte
seg omplassering eller salg.
Departementet foreslår i Prop. 30 L
for 2017–2018 å gjeninnføre bestemmelsen i dyrevernloven fra før
2010 om at Mattilsynet kan avgjøre om dyr som er tatt i midlertidig
forvaring, skal omplasseres eller selges uten samtykke fra eieren.
Dermed slipper en problematikken med at avliving er eneste alternativ
når eieren ikke vil godkjenne omplassering eller salg.
Kristelig Folkeparti vil i dag stemme
for forslaget om en slik reversering i lovteksten. Det er i tråd
med tilrådingen fra både Mattilsynet, Rådet for dyreetikk og dyrevernorganisasjoner
som har engasjert seg i saken.
Når vi gir vår støtte til en slik
endring, er det også fordi lovavdelingen i Justisdepartementet har
konkludert med at et slikt inngrep i eiendomsretten ikke er i strid med
Grunnloven så lenge eieren får utbetalt salgssummen ved et eventuelt
salg, fratrukket de kostnadene som er påløpt mens dyret eller dyrene
har vært i midlertidig forvaring. Dyreeieren vil fremdeles ha klagerett
ved vedtak om omplassering eller salg.
Vi tror også at forslaget om å pålegge
dyreeieren å dekke kostnadene med avliving hvis det blir fattet
vedtak om det, kan bidra til å hindre at dyr blir avlivet uten at
det er tvingende nødvendig. Kristelig Folkeparti vil derfor støtte
det forslaget også.
Vi velger å la dyrevelferden veie
tyngst i slike vonde og vanskelige saker, men vi har i likhet med
Arbeiderpartiet tatt et viktig forbehold når det gjelder rettighetene
til dyreeieren. I noen tilfeller kan det oppstå situasjoner der
kostnadene ved forlenget midlertidig forvaring på grunn av klager
fra dyreeieren blir svært høye. Det kan f.eks. skje hvis dyretragedier
blir avdekket i landbruket og det er et større antall dyr som blir
tatt i midlertidig forvaring. I slike tilfeller kan kostnader som
dyreeieren må betale mens klagen er til behandling, i realiteten
føre til at klageretten ikke blir brukt, fordi beløpene det er snakk
om, kan bli svært høye. Vi mener derfor at praktiseringen av lovbestemmelsene
må gjøres forutsigbare for dyreeieren og praktiseres på en måte
som sikrer en reell klagerett.
Statsråd Jon Georg Dale [15:16:15 ] : Eg meiner det er viktig
at vi rettar opp i lover og reglar som er inkonsistente, og som
over tid er urimelege. Når vanlege folk opplever at lovverket ikkje
er tilpassa den situasjonen dei sjølve er i, hender det seg at det
er lovverket det er noko gale med. Dette er eit godt eksempel på
det, for det har vore slik at sjølv om ein dyreeigar vert fråteken dyret
fordi det openbert ikkje er tilstrekkeleg dyrevelferd i den situasjonen
dyret har vore i, har den same eigaren kunna krevje dyret avliva
i staden for omplassert. Det rettar vi no opp i.
Eg er glad for at komiteen sluttar
seg til dei forslaga regjeringa har levert, og vi går difor i gang
med implementeringa av arbeidet.
Mellombels forvaring kan verte gjennomført
på dyrehaldaren si rekning. Regelen om kostnader er ein kan-regel.
Kostnaden til utvida mellombels forvaring på grunn av behandling
av klagen kan i utgangspunktet belastast dyrehaldaren dersom vedkomande
ikkje får medhald i klagen.
Dersom klagen tek lang tid, kan
dette likevel vere problematisk. Eg har difor merka meg at komitéfleirtalet
har slutta seg til vurderingane som Norges Bondelag har gjort når
det gjeld praktisering av kostnadsdekninga, som må vere føreseieleg
og på den måten bidra til ein reell klagerett for dyrehaldaren.
Det vil vi følgje opp. Det er f.eks. urimeleg at dersom det er unødig
lang saksbehandlingstid i Mattilsynet, er det dyreeigaren som må
finansiere det. Dette kjem vi til å følgje opp og ettersjå at Mattilsynet
praktiserer på ein tilstrekkeleg fleksibel måte.
Samtidig trur eg det er rett av
meg å vere ærleg overfor Stortinget på at det nok framleis er grunn
til å tru at det vil vere noko ulik praktisering i omplasseringsspørsmålet
når det gjeld tradisjonelle produksjonsdyr og kjæledyr. Slik vil
bruken av lova i konkrete saker kunne verte påverka av korleis den
ordinære forståinga av kor viktig det er å vareta enkeltindivid,
er. Spesielt er det naturleg i delar av produksjonsdyrmiljøet.
Eg er glad for at vi no får til
denne endringa. Ho har lenge vore etterspurd og vil leggje til rette
for at Mattilsynet kan finne dei beste løysingane i dei enkelte
sakene der dyr er tekne i mellombels forvaring. Eg takkar difor komiteen
for å slutte seg til forslaget frå regjeringa.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.