Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018

Dato: 06.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 142 L (2017–2018), jf. Prop. 30 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:10:44]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (omplassering og salg av dyr i midlertidig forvaring mv.) (Innst. 142 L (2017–2018), jf. Prop. 30 L (2017–2018))

Talere

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Etter dagens dyrevelferdslov kan ikke et dyr som er tatt i midlertidig forvaring, omplasseres eller selges uten eierens samtykke. I dag fører det til at eierens manglende samtykke til omplassering gjør at dyr som kan leve godt hos en ny eier, i enkelte tilfeller blir avlivet.

Komiteen synes det er positivt at lovverket for omplassering av dyr forsterkes, og at bestemmelsen om manglende samtykke til omplassering av dyr nå må endres slik at de dyrene kan leve videre. Blant andre har Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen påpekt at det kan oppstå situasjoner der dyreeierens kostnadsdekning ved forlenget midlertidig forvaring som følge av klage kan gå ut over hvor reell klageretten er, og at praktiseringen derfor må gjøres forutsigbar for dyreeieren og håndteres på en måte som sikrer en reell klagerett for dyreholderen.

Med det er komiteens samlede tilråding framlagt.

Steinar Reiten (KrF) []: Dagens dyrevernlov trådte i kraft den 1. januar 2010. Da ble det gjort en endring der hensikten var god, men der resultatet dessverre ble en svekkelse av dyrevelferden. For å ivareta den private eiendomsretten til dyreeieren ble loven endret slik at dyr som var tatt i midlertidig forvaring av Mattilsynet på grunn av vanskjøtsel, ikke lenger kunne omplasseres eller selges uten eierens samtykke. Det førte til at mange dyr som ellers kunne ha fått et godt liv hos nye eiere, ble avlivet fordi eieren motsatte seg omplassering eller salg.

Departementet foreslår i Prop. 30 L for 2017–2018 å gjeninnføre bestemmelsen i dyrevernloven fra før 2010 om at Mattilsynet kan avgjøre om dyr som er tatt i midlertidig forvaring, skal omplasseres eller selges uten samtykke fra eieren. Dermed slipper en problematikken med at avliving er eneste alternativ når eieren ikke vil godkjenne omplassering eller salg.

Kristelig Folkeparti vil i dag stemme for forslaget om en slik reversering i lovteksten. Det er i tråd med tilrådingen fra både Mattilsynet, Rådet for dyreetikk og dyrevernorganisasjoner som har engasjert seg i saken.

Når vi gir vår støtte til en slik endring, er det også fordi lovavdelingen i Justisdepartementet har konkludert med at et slikt inngrep i eiendomsretten ikke er i strid med Grunnloven så lenge eieren får utbetalt salgssummen ved et eventuelt salg, fratrukket de kostnadene som er påløpt mens dyret eller dyrene har vært i midlertidig forvaring. Dyreeieren vil fremdeles ha klagerett ved vedtak om omplassering eller salg.

Vi tror også at forslaget om å pålegge dyreeieren å dekke kostnadene med avliving hvis det blir fattet vedtak om det, kan bidra til å hindre at dyr blir avlivet uten at det er tvingende nødvendig. Kristelig Folkeparti vil derfor støtte det forslaget også.

Vi velger å la dyrevelferden veie tyngst i slike vonde og vanskelige saker, men vi har i likhet med Arbeiderpartiet tatt et viktig forbehold når det gjelder rettighetene til dyreeieren. I noen tilfeller kan det oppstå situasjoner der kostnadene ved forlenget midlertidig forvaring på grunn av klager fra dyreeieren blir svært høye. Det kan f.eks. skje hvis dyretragedier blir avdekket i landbruket og det er et større antall dyr som blir tatt i midlertidig forvaring. I slike tilfeller kan kostnader som dyreeieren må betale mens klagen er til behandling, i realiteten føre til at klageretten ikke blir brukt, fordi beløpene det er snakk om, kan bli svært høye. Vi mener derfor at praktiseringen av lovbestemmelsene må gjøres forutsigbare for dyreeieren og praktiseres på en måte som sikrer en reell klagerett.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg meiner det er viktig at vi rettar opp i lover og reglar som er inkonsistente, og som over tid er urimelege. Når vanlege folk opplever at lovverket ikkje er tilpassa den situasjonen dei sjølve er i, hender det seg at det er lovverket det er noko gale med. Dette er eit godt eksempel på det, for det har vore slik at sjølv om ein dyreeigar vert fråteken dyret fordi det openbert ikkje er tilstrekkeleg dyrevelferd i den situasjonen dyret har vore i, har den same eigaren kunna krevje dyret avliva i staden for omplassert. Det rettar vi no opp i.

Eg er glad for at komiteen sluttar seg til dei forslaga regjeringa har levert, og vi går difor i gang med implementeringa av arbeidet.

Mellombels forvaring kan verte gjennomført på dyrehaldaren si rekning. Regelen om kostnader er ein kan-regel. Kostnaden til utvida mellombels forvaring på grunn av behandling av klagen kan i utgangspunktet belastast dyrehaldaren dersom vedkomande ikkje får medhald i klagen.

Dersom klagen tek lang tid, kan dette likevel vere problematisk. Eg har difor merka meg at komitéfleirtalet har slutta seg til vurderingane som Norges Bondelag har gjort når det gjeld praktisering av kostnadsdekninga, som må vere føreseieleg og på den måten bidra til ein reell klagerett for dyrehaldaren. Det vil vi følgje opp. Det er f.eks. urimeleg at dersom det er unødig lang saksbehandlingstid i Mattilsynet, er det dyreeigaren som må finansiere det. Dette kjem vi til å følgje opp og ettersjå at Mattilsynet praktiserer på ein tilstrekkeleg fleksibel måte.

Samtidig trur eg det er rett av meg å vere ærleg overfor Stortinget på at det nok framleis er grunn til å tru at det vil vere noko ulik praktisering i omplasseringsspørsmålet når det gjeld tradisjonelle produksjonsdyr og kjæledyr. Slik vil bruken av lova i konkrete saker kunne verte påverka av korleis den ordinære forståinga av kor viktig det er å vareta enkeltindivid, er. Spesielt er det naturleg i delar av produksjonsdyrmiljøet.

Eg er glad for at vi no får til denne endringa. Ho har lenge vore etterspurd og vil leggje til rette for at Mattilsynet kan finne dei beste løysingane i dei enkelte sakene der dyr er tekne i mellombels forvaring. Eg takkar difor komiteen for å slutte seg til forslaget frå regjeringa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.