Emilie Enger Mehl (Sp) [12:38:43 ] : Utvikling av ny finansteknologi
driver fram innovasjon i finansmarkeder over hele verden. For ordens
skyld vil jeg påpeke at de problemstillingene jeg ønsker å ta opp
i denne interpellasjonen, er ment å gjelde alle typer virtuell valuta, men
jeg kommer til å konsentrere meg om kryptovaluta hovedsakelig.
Det siste året har det blitt rettet
spesiell oppmerksomhet mot inntoget av nettopp kryptovaluta, både
internasjonalt og i norsk økonomi. Digital valuta som er bygget
på blokkjedeteknologi, gir desentralisert kontroll gjennom at informasjon
spres til et stort antall datamaskiner som kontinuerlig oppdaterer
og kontrollerer hverandre, uten en server eller en sentral myndighet. Det
kalles en valuta, men har også egenskaper som gjør at det ligner
mer på en annen type finansielt instrument eller på en digital vare.
Valutaen eksisterer uavhengig av en tredjepart, i motsetning til
de fleste andre valutaer, som vanligvis eksisterer hos en sentralbank,
og som er tvungne betalingsmidler. Kryptovaluta fungerer i stor grad
uavhengig av nasjonale grenser. Transaksjoner gjennomføres anonymt,
og de er svært krevende å spore.
Det er anslått at det per i dag
eksisterer over 1 500 kryptovalutaer. To av de største er bitcoin
og ethereum. I praksis kan hvem som helst opprette en kryptovaluta, f.eks.
for å hente kapital til et selskap. Kryptovalutaen har eksistert
siden 2009, men har for alvor blitt satt på dagsordenen det siste
året fordi interessen og tilgjengeligheten har eksplodert. Norstat
anslår nå at ca. 200 000 nordmenn eier kryptovaluta. Til sammenligning
er det ca. 365 000 som eier aksjer.
Verdien av kryptovaluta er gjenstand
for store svingninger, og investering er også forbundet med en høy
risiko. Ved inngangen til 2017 hadde bitcoin en verdi på rundt 960
dollar. Det kom et høydepunkt i desember da verdien var oppe i over
20 000 dollar. Tirsdag 6. februar var kursen nede i rundt 6 000
dollar igjen, men allerede dagen etter var den igjen på over 8 000
dollar. Det er ganske illustrerende. Til sammenligning hadde ethereum,
den nest største, i 2017 en økning i verdi på over 9 000 pst., mens
bitcoin bare hadde en økning på 1 350 pst.
Kryptovaluta er ikke utstedt av
offentlig myndighet. I Norge er den heller ikke regulert og faller
utenfor finanslovgivningen. Flere aktører har gitt uttrykk for at
det skjer en rask utvikling, nærmest uten politisk regulering, i
Norge. Virtuell valuta kan være attraktivt for korrupsjon, skatteunndragelse,
hvitvasking og finansiering av terror eller ulovlig virksomhet.
Innenfor cyberkriminalitet har det bl.a. vært eksempler på såkalte
løsepengevirus hvor løsepengene kreves utbetalt i bitcoin. Valutaen kan
i noen grad spores, men det er krevende, og det er varierende i
hvilken grad det er mulig fordi man ikke er pliktig til å oppgi
ID når man skal handle.
I en trusselvurdering fra Nasjonalt
tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES, fra juni 2017
heter det at virtuell valuta er en av de største truslene mot bekjempelse
av økonomisk kriminalitet. Videre står det også at den manglende
reguleringen skaper store utfordringer for kontroll- og politietatene
fordi man har få verktøy å benytte seg av i bekjempelse av kriminalitet ved
bruk av kryptovaluta. En del kryptovalutaer kan også brukes som
betaling på det mørke nettet, og kan deretter veksles enkelt til
tradisjonell valuta gjennom utenlandske valutavekslere.
Den 11. januar gikk DNB ut med en
advarsel etter sterk økning i investeringsbedragerier knyttet til
bitcoin og andre kryptovalutaer, og Sparebank 1 har også opplevd
alvorlige svindeltilfeller.
Tilhengerne av kryptovalutaen vil
si at vi nå har fått et betalingssystem som ikke er avhengig av
tillit på samme måte som tradisjonell valuta. Noen hevder at den kan
gi lavere transaksjonskostnader, sikker gjennomføring av transaksjoner,
og at den gjør grenseoverskridende transaksjoner enklere.
Men skeptikerne har på sin side
tatt til orde for at det er en boble, at den ikke har nytteverdi
all den tid vi allerede har sikre betalingssystem, at den kan undergrave det
etablerte finansielle systemet, og at så lenge valutaen er avhengig
av tillit i finansmarkedet, er den også tillitsbasert. Informasjonsdirektøren
i Finans Norge og administrerende direktør i Bits skrev i fjor høst
en kronikk med tittelen «Bitcoin kan rasere velferdsstaten» og oppfordret
myndighetene til å vurdere restriksjoner.
Under en tale om penger i den digitale
verden i Frankfurt tirsdag 6. februar pekte Agustín Carstens, som er
sjef for sentralbankenes bank, på utfordringer med kryptovaluta,
som store prissvingninger, høye transaksjonskostnader og mangel
på beskyttelse for forbrukere og investorer, og mente at kryptovaluter
er usikre og en trussel for finansiell stabilitet. Han oppfordret
myndighetene til å ta grep mot kryptovalutaer.
Det er veldig store variasjoner
når det gjelder hvordan land forholder seg til kryptovaluta. I Asia
er det mange som har innført strenge reguleringer, bl.a. India, Vietnam,
Sør-Korea og Kina. Japan står i motsetning, de anerkjenner bitcoin
som valuta og betalingsmiddel, og de ser på det som en mulighet
til å utnytte finansteknologi positivt. De har 15 valutabørser med
nasjonal lisens for å drive handel i digitale verdier og har reagert
med sanksjoner overfør aktører som har opptrådt uredelig, bl.a.
ved å sanksjonere kryptoselskapet Coincheck etter at de ble ranet
for kundeverdier på drøye 4 mrd. kr.
Regulering av bitcoin skal opp på
G20-møtet i Argentina senere i år etter initiativ fra Frankrike
og Tyskland, og EU er også i ferd med å utarbeide regelverk som
skal rette seg mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Den 6. februar gjennomførte finanskomiteen
i det amerikanske senatet en høring med USAs Securities and Exchange
Commissions. Der ble det lagt vekt på at virtuell valuta er noe
man ikke kan ignorere, det er forbundet med høy investeringsrisiko
og bedrageri, og det er behov for en balansert tilnærming og mulig
politisk regulering av markedet.
Det er nok å se noen få år tilbake
i tid for å finne at teknologiens inntog har forandret verden radikalt.
Det har skapt muligheter, men det har også lagt stort press på tradisjonelle
strukturer. Noen spådde f.eks. at internett var en flopp, men i
dag er det vanskelig å se for seg et liv uten internett. Da framveksten
av delingsøkonomien tok til for alvor for noen år siden, sto vi
også overfor muligheter til bedre organisering og effektivisering, men
samtidig utfordringer og bekymringer knyttet til manglende regulering,
som etter hvert har kommet på plass i økende grad.
Når det gjelder kryptovaluta, mener
jeg at det er på tide at norske myndigheter viser handling, for
det er store usikkerhetsmomenter knyttet til virtuell valuta, og det
er stor bekymring knyttet til at det enda ikke er regulert. Vi må
sørge for at sikkerhet, transparens og integritet også må gjelde
for virtuell valuta, på lik linje med andre aktører i finansmarkedet.
Uten regulering har vi ingen kontroll over hvilken påvirkning kryptovalutaene har
på forbrukere, investorer eller det finansielle systemet, eller
hvordan det opptrer og brukes som virkemiddel for kriminalitet.
Jeg mener at regjeringen og Stortinget
må ta inn over seg at regulering og lovgivning som historisk har
vært gjeldende for tradisjonell valuta, ikke fanger opp og kanskje
heller ikke passer for utviklingen av virtuell valuta. Det er et
stort behov for å foreta en gjennomgang og gjøre endringer i regulering
for å sikre at også digital valuta blir gjenstand for myndighetskontroll,
og jeg mener det haster. Vi må være konstruktive og framtidsrettede
og ta inn over oss at utviklingen av teknologi kommer til å skape
endringer som vi i dag ikke er i stand til å forutse, og kanskje
også muligheter, men vi kan ikke la det fortsette på egen hånd.
Det er nødvendig at vi tar stilling
til spørsmål som cybersikkerhet i forbindelse med kryptovaluta,
rapporteringsplikt, tiltak for å hindre bedrageri, prismanipulasjon,
hvitvasking, skatteunndragelse og terrorfinansiering. Kanskje er
det også nødvendig med tiltak som øker bevissthet og kunnskap hos
forbrukere og investorer, som per i dag eksponeres for høy risiko
uten at vi har kontroll over det.
Da har jeg kommet fram til spørsmålet:
Hvordan vil finansministeren regulere kryptovaluta politisk?
Statsråd Siv Jensen [12:48:17 ] : Interessen for og oppmerksomheten
rundt private digitale valutaer, også omtalt som virtuelle valutaer,
eller kryptovalutaer, har økt betraktelig gjennom høsten, i takt
med kraftig verdivekst og ikke minst kraftige svingninger på flere
av valutaene. Bitcoin er den mest kjente av de private digitale
valutaene og den som har størst markedsverdi. Det er i dag anslagsvis
over 20 millioner brukere av bitcoin, og en fersk undersøkelse anslår
at det er nærmere 200 000 nordmenn som eier bitcoin.
De virtuelle valutaene har ulike
egenskaper, underliggende teknologi og utbredelse. Et sentralt kjennetegn er
at disse verken er utstedt, regulert eller garantert av en offentlig
myndighet.
Teknologien bak den virtuelle valutaen
bitcoin er blitt mye omtalt det siste året. Bitcoin omsettes og
skapes i et desentralisert system basert på såkalt blokkjedeteknologi.
Kryptografi og komplekse matematiske problemer er sentrale for å
gjøre systemet sikkert og forsikre at bitcoin bare kan brukes av
personen som eier dem, og aldri mer enn én gang. At systemet er
desentralisert, innebærer at det ikke er noen sentral instans som
verifiserer aktiviteten i systemet. Verifiseringen av transaksjonene
skjer gjennom at et tilstrekkelig antall deltakere i systemet er
enige om hva som er riktig. Jo flere deltakere i systemet, jo sikrere
er det.
Fremveksten av kryptovalutaer som
bitcoin og utvikling av blokkjedeteknologi innebærer både utfordringer
og muligheter. Utfordringene er så langt mer konkrete enn mulighetene.
Som interpellanten nevner, er det identifisert flere risikoområder
ved virtuelle valutaer. Problemstillingene omfatter bl.a. svak sporbarhet
og anonymitet, men sporbarheten og anonymiteten varierer mellom
de virtuelle valutaene.
Virtuelle valutaer omsettes i stor
grad uavhengig av landegrensene. Effektive tiltak bør derfor først
og fremst treffes internasjonalt, f.eks. i EU. Jeg har også registrert
at det vil bli tatt et initiativ både fra tyske og franske myndigheter
knyttet til mulige reguleringer av virtuelle valutaer på det neste
G20-møtet.
I EU ble det i juli 2016 foreslått
å regulere både vekslere og oppbevaringstjenester for virtuell valuta
under hvitvaskingsregelverket. Forhandlingene i EU pågikk frem til
desember 2017, da det ble enighet om å gjøre endringer i det fjerde
hvitvaskingsdirektivet. Endringene innebærer at disse tjenestene
skal underlegges hvitvaskingsregelverket. Tjenestetilbyderne må også
registreres av nasjonale myndigheter.
Hvitvaskingsregelverket er EØS-relevant,
og regjeringen legger om kort tid frem en lovproposisjon om gjennomføring
av fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Gjennomføringen har
vært utredet av Hvitvaskingslovutvalget, som anbefalte å vente med
å ta stilling til behandlingen av vekslerne og oppbevaringstjenestene
til det var avklart hvilke fremtidige EØS-rettslige forpliktelser
som ville oppstå ved revisjonen av direktivet. Utvalget foreslo
derfor en forskriftshjemmel som gjør at hvitvaskingsloven kan utvides
til å gjelde for vekslingsplattformer for virtuell valuta. Dette
spørsmålet følges opp i forbindelse med forslaget til ny hvitvaskingslov. Jeg
presiserer at en slik forskrift må utredes og høres på vanlig måte.
Fremveksten av virtuelle valutaer
reiser også regulatoriske problemstillinger ut over risikoen for
bruk av slike valutaer til hvitvasking og terrorfinansiering. En
sentral problemstilling er hvorvidt – og i så fall hvordan – virtuelle
valutaer bør reguleres innenfor finansmarkedsregelverket. I dag
faller virtuelle valutaer som bitcoin i utgangspunktet utenfor gjeldende
finansmarkedsregulering i Norge og i andre land. Virtuelle valutaer som
utelukkende brukes som et betalingsmiddel, regnes ikke som finansielle
instrumenter og er derfor ikke underlagt verdipapirhandelloven.
Virtuelle valutaer som har egenskaper utover det å være et betalingsmiddel,
kan imidlertid falle inn under verdipapirlovgivningen. Derivater
som er notert på handelsplass og har virtuell valuta som underliggende
instrument, er verdipapirer og dermed underlagt verdipapirhandelloven.
I 2017 var det sterk vekst i såkalte
«Initial Coin Offerings», eller ICO-er. ICO-er innebærer at foretak
henter inn kapital gjennom å utstede en type virtuell valuta knyttet
spesifikt til foretaket. På verdensbasis anslås det at det i 2017
ble hentet inn flere milliarder dollar gjennom slike ICO-er. Slik
kapitalinnhenting kan – avhengig av egenskapene ved den virtuelle
valutaen som utstedes – falle innenfor gjeldende verdipapirlovgivning.
Hvorvidt en virtuell valuta utstedt i en ICO regnes som et finansielt
instrument, og dermed faller innenfor finansmarkedsregelverket,
vil bero på en konkret vurdering av Finanstilsynet i det enkelte
tilfelle.
Dersom en utstedelse av virtuell
valuta er omfattet av verdipapirregelverket, er det flere krav som
må følges. Ett eksempel er krav til prospekt. Dersom utstedelsen faller
utenfor gjeldende verdipapirregulering, kan de som investerer, ikke
forvente den investorbeskyttelsen som følger av verdipapirreguleringen.
Jeg vil likevel presisere at det finnes andre regler som kan være
relevante når noen ønsker å utstede en virtuell valuta. Eksempler er
regler om markedsføring og generelle straffebestemmelser om bedrageri.
Interpellanten viser til konkrete
omtaler av investeringsbedragerier i media. Gitt den store oppmerksomheten
rundt slike valutaer og valutaenes verdistigning er det dessverre
ikke overraskende at fenomenet tiltrekker seg mange med uærlige
hensikter. Historier om stor avkastning kan gjøre at folk fristes
til å investere penger uten å tenke seg så nøye om som de ellers
ville ha gjort.
I 2013 advarte Finanstilsynet forbrukere
om at pengene som investeres i virtuell valuta, kan tapes. I november
i fjor publiserte Finanstilsynet en ny advarsel til investorer og
foretak om kapitalinnhenting gjennom ICO-er. I advarselen påpekte
Finanstilsynet at investeringer i valutaer utstedt i ICO-er er risikable,
med stor risiko for at investeringene kan gå tapt. Finanstilsynet pekte
også på at slike kapitalinnhentinger innebærer en fare for svindel.
Interpellanten har også nevnt potensialet
for misbruk av virtuell valuta til skatteunndragelser. Når det gjelder
den avgiftsmessige behandlingen av virtuell valuta, har Skattedirektoratet
lagt til grunn at tjenester knyttet til veksling av virtuell valuta,
som bitcoin, er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i
merverdiavgiftsloven.
I skatteetatens praksis er det videre
lagt til grunn at bitcoin og annen virtuell valuta er formuesobjekter
i skatterettslig forstand, og at de alminnelige reglene i skatteloven
gjelder. Det vil si at ved salg er gevinster skattepliktige og tap
fradragsberettiget. Videre vil skattyters beholdning av slik valuta
inngå i beregningsgrunnlaget for formuesskatt. Informasjon om formue, kjøp
og salg av virtuell valuta blir ikke direkte rapportert til skatteetaten.
Skattyter er derfor selv ansvarlig for å oppgi slik formue og gevinst/tap
i skattemeldingen.
Det er ingen tvil om at fremveksten
av virtuelle valutaer som bitcoin skaper utfordringer som må håndteres av
myndighetene. Mange av utfordringene, som hvordan vi bekjemper bruk
av slike valutaer til hvitvasking og terrorfinansiering, og hvorvidt
slike valutaer skal underlegges finansmarkedsreguleringen, er internasjonale i
sin natur. Slike utfordringer krever internasjonalt samarbeid og
internasjonale løsninger. I håndteringen av disse utfordringene
er det samtidig viktig at vi ikke legger utilsiktede hindringer
for lovlig virksomhet.
Den underliggende teknologien bak
de virtuelle valutaene kan gi muligheter som bør vurderes uavhengig av
valutaene i seg selv. Norske myndigheter ligger langt fremme på
digitalisering, og vi bør være åpne for nye teknologier etter hvert
som de modnes og potensielt kan gi mer effektive og brukervennlige
løsninger. Regjeringen har i Jeløya-erklæringen signalisert at vi
ønsker å vurdere hvordan blokkjedeteknologi kan legge grunnlag for
ny verdiskaping. Mange, særlig i privat sektor, ser på mulighetene
teknologien kan gi for effektivisering og kostnadsbesparelser. Det
er en spennende utvikling som kanskje kan gi teknologiløsninger
med brede anvendelsesmuligheter.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:57:02 ] : Takk for en god redegjørelse
fra finansministeren.
Først vil jeg bare presisere at
jeg er enig i det siste som ble sagt; det at vi nå diskuterer kryptovaluta
og framveksten av virtuell valuta, er en annen diskusjon enn hvordan
man kan bruke blokkjedeteknologi, som egentlig kan være nyttig på
veldig mange områder. Det kan også hende at virtuell valuta i finansmarkedet
blir en nyttig ting framover, men vi må ha et bevisst forhold til
det. Per nå vet vi at det er flere norske finansaktører som har
innført egne restriksjoner som en konsekvens bl.a. av manglende
regulering, og at mange forbinder virtuell valuta med kriminalitet.
For eksempel har Nordea forbudt alle sine 31 000 ansatte å handle
med kryptovaluta inntil videre, og vi får også signaler fra dem som
er på den andre siden, de som er utstedere, eller de som jobber
med kryptovaluta, om at de har store problemer fordi de ikke får
opprette konto i banker, de er forhindret fra å drive seriøst, og
de får heller ikke registrert seg i Brønnøysundregistrene. Så det
er store utfordringer som må løses for å få det til å bli et fungerende marked,
hvis man ønsker å ha det. Flere av de store finansinstitusjonene
følger også utviklingen nøye selv, og de aller fleste har en egen
blokkjedeavdeling, enten for å følge med på eller for å utvikle
blokkjedeteknologien.
Lasse Meholm, som er i DNB, har
ganske nylig sagt at det trengs lovendringer på området raskt, og
han har etterlyst handling fra Finansdepartementet. Han har også pekt
på at på grunn av manglende regulering er det veldig mange banker
som har vært avventende, så bankene har egentlig blitt overlatt
til å sette egne reguleringer, som egentlig er en politisk oppgave.
En annen problemstilling er at utviklingen
går såpass raskt at det kan være vanskelig å vite om de reguleringene
man innfører, faktisk omfatter virtuell valuta i framtiden, f.eks.
disse nye reguleringene i EU som først og fremst skal rette seg
mot lommebøker. Det er bra at det blir fanget opp, men det kan også
være andre former for kryptovaluta som ikke havner inn under det
regelverket. For eksempel er det noe som heter «CryptoKitties», som,
så vidt jeg vet, ikke er med i det regelverket, og det kan også
være andre ting. Så jeg er veldig opptatt av at når vi skal fastsette
lovverk, må det være et såpass åpent og framtidsrettet lovverk at
det ikke bare omfatter alle de problemstillingene vi har i dag,
men også dem vi kan se for oss at vi har i framtiden.
Statsråd Siv Jensen [13:00:13 ] : Jeg er veldig enig med interpellanten
i mye av måten hun problematiserer dette spørsmålet på, og jeg er
helt enig i at vi er nødt til å ha et bevisst forhold til hva dette
handler om. Så er det klart at litt av utfordringen er at det for
mange fremstår som nytt, ukjent og usikkert, og derfor er det mange
som nå ser nærmere på hvordan man skal forholde seg til dette. Hva
er egnet regulering? Ulike land har litt ulike tilnærminger til
det.
Vi har fra norsk side, som jeg også
redegjorde for i hovedsvaret på interpellasjonen, brukt en del tid
på å sette oss inn i hele spekteret av dette. Vi følger utviklingen
i kryptovalutaene nøye, og vi har løpende dialog både med Norges
Bank og Finanstilsynet om aktuelle spørsmål og problemstillinger.
Men det er også slik at det reiser noen problemstillinger som staten
må forholde seg til nå, ikke minst kriminelles bruk av slike valutaer,
forholdet til finansmarkedsreguleringen og spørsmålet om skattlegging,
som jeg var inne på i hovedinnlegget.
Så er det riktig – jeg er i hvert
fall kjent med – at det er eksempler på selskaper som får problemer
med bankforholdet sitt som følge av at de driver med virtuelle valutaer,
eventuelt at de ikke får konto i det hele tatt. Banker kan etter
finansavtaleloven bare avvise kunder dersom det foreligger en saklig
grunn. Men jeg har også lyst til å si – det er kanskje litt på siden
av det interpellasjonen handlet om – at det er verdt å merke seg
at det er flere sentralbanker som nå utreder muligheten for å utstede
digitale sentralbankpenger. Norges Bank er i gang med å vurdere
egenskaper og konsekvenser av digitale sentralbankpenger, men det
er i hvert fall viktig her å understreke at man må skille mellom
private og offentlige digitale penger. En helt sentral forskjell
er at digitale sentralbankpenger vil være utstedt og garantert av
en sentralbank, mens private digitale penger, som jeg sa i stad,
verken er utstedt, regulert eller garantert av en offentlig myndighet.
Som jeg i hvert fall prøvde å få
frem i hovedsvaret på interpellasjonen, er det altså både utfordringer
og muligheter. Det er for øyeblikket lettere å få øye på alle utfordringene,
men vi må også være klar over at det er muligheter. Det kan hende
at dette markedet vil se annerledes ut når vi kommer til andre og
tredje generasjons utvikling av dette. Men på veien dit må vi ha
et svært bevisst forhold til det og tenke grundig gjennom hvordan vi
håndterer det og regulerer ulike sider av dette spørsmålet.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Svein Roald Hansen (A) [13:03:19 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å ta opp et tema jeg tror er ganske ukjent terreng for de fleste
– det er kanskje grunnen til at det ser ut til å bli relativt få
deltakere i debatten – men det berører mange, som både interpellanten
og statsråden pekte på.
Historiene om enkelte som med beskjedne
investeringer har tjent titalls millioner, lokker åpenbart mange til
å forsøke dette ukjente – spesielt på Vestlandet, sies det. Det
skal være der vi finner de fleste bitcoin-investorene i Norge.
Jeg ser at finansministeren i et
svar på representanten Sigbjørn Gjelsviks skriftlige spørsmål forsikrer
at norske myndigheter følger utviklingen i kryptovalutaer nøye. Hun
har gjentatt her i dag at Finansdepartementet har en løpende dialog
med Norges Bank og Finanstilsynet, og det er bra.
I Dagens Næringsliv sier Agustín
Carstens, sjefen i sentralbankenes bank, BIS:
«Myndighetene må være forberedt
på å aksjonere mot den angripende spredningen av kryptovalutaer for
å beskytte forbrukere og investorer.»
Interpellanten siterte også dette.
Carstens sier at ny teknologi ikke er det samme som bedre teknologi
eller bedre økonomi, og at det som var ment å være en alternativ
betalingsmåte uten involvering av myndighetene, er blitt en kombinasjon
av en boble og et pyramidespill.
Da børsene sank denne uken, ble
det også uro og kraftig fall i kryptomarkedet. Onsdag gikk det opp
igjen – 20 pst. Store verdier forsvant i nedgangen, noe kom tilbake
i oppgangen. Det er slike til dels kraftige svingninger som kan
skape usikkerhet og ubalanser i finansmarkedene. Er omfanget stort
nok, kan det slå inn i realøkonomien og skape kriser.
Da kan ikke myndighetene sitte som
passive tilskuere til utviklingen, selv om kryptovalutaen er et
privat initiativ, ment å være betalingsformidlinger uten bistand
av tredjepart. Den må underlegges et regelverk for finanstjenester,
slik interpellanten tok til orde for, og som jeg følte at finansministeren
var positiv til.
Det er viktig å beskytte investorene
mot svindel. Det er viktig å beskytte eller ivareta skattegrunnlaget,
men aller viktigst er det å forhindre at det vokser fram en ny trussel
i finansmarkedene med et potensial til å skape ustabilitet og en
ny finanskrise fordi det er utenfor kontroll og regulering som gjelder
for øvrige finansielle tjenester og instrumenter.
Jeg tror det er flere enn meg som
finner kryptovalutaer ganske mystisk, men eksemplene på store fortjenester
med liten innsats er åpenbart forlokkende for ganske mange, også
for mennesker som egentlig ikke har råd til å risikere innsatsen,
spesielt om den er lånt. Selv om dette er et privat initiativ utenfor
myndighetenes sfære, tror jeg det er kort vei til å be om myndighetenes
inngripen om eksemplene på store tap blir like mange som hyggelige
eksempler på gevinst. Invitasjonen til å kaste seg på bølgen er
jo der.
Jeg har selv, jeg tror i likhet
med flere av mine medrepresentanter, fått henvendelser. I går kom
følgende mail fra kundeservice, Norge:
«Nåværende saldo: NOK 56.941,69»
Videre sto det:
«Kjære Svein Roald, kontoen din
er ikke aktivert ennå. Vennligst fortsett under for å få tilgang
til kontoen din og ta ut saldoen din i løpet av 10 minutter.»
Jeg har verken kjøpt eller «gravd
ut», som jeg forstår det heter, bitcoin, så hvor denne kontoen kommer
fra, vet jeg ikke. Men den minner mer om nigerianske arvinger som
tilbyr investeringsmuligheter, enn kundeservice i Nordea. Disse
ytterpunktene – eksemplene som vitterlig har tjent en god slump
penger, og åpenbare svindelforsøk – understreker kanskje behovet
for at myndighetene går inn i fenomenet.
Som interpellanten pekte på, er
det lett å tenke seg mulighetene for hvitvasking, finansiering av
kriminalitet og terror og – som kanskje selv en finansminister fra Fremskrittspartiet
bekymrer seg for – skatteunndragelser og innsnevring av skattegrunnlaget.
Her, som i forrige interpellasjon,
vil internasjonalt samarbeid være viktig. OECD og EU vil som vanlig
være viktige arenaer i så måte. De har allerede gjort endringer i
hvitvaskingsdirektivet, som finansministeren pekte på, om at det
skal dekke virtuell valuta. Vekslingen mellom virtuelle og vanlige
valutaer og de som tilbyr virtuelle valutaer, må følge reglene i
direktivet. Det er en god begynnelse, men det trengs mer av dette.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:08:21 ] : Jeg vil først takke interpellanten
for å ta opp et spørsmål som er utrolig viktig, og som jeg tror
– som flere var inne på – får for lite oppmerksomhet, som bør få
mer oppmerksomhet, og der det er krevende å finne de riktige grepene
og ikke minst være rask nok med tanke på den utviklingen som skjer.
Jeg synes såleis at finansministeren både i svar til meg tidligere
og i salen i dag anerkjenner at dette er en utfordring som det er
behov for å jobbe med og ta tak i.
Selv om representanten Hansen viste
til at jeg har hatt et engasjement i temaet både ved skriftlige
spørsmål og ved at en kan høre at jeg opprinnelig er vestlending,
vil jeg bare ha sagt at jeg ikke har noen spesiell befatning med
verken bitcoin eller annen kryptovaluta utover det. Men det er veldig
mange nordmenn som har det. Det jeg tror er viktig i det som interpellanten
har tatt opp, er nettopp at dette er en utfordring som vi ikke kan ignorere.
Her er det behov for at vi som land både nasjonalt og gjennom internasjonalt
samarbeid er med på å regulere det. Når det vises til undersøkelser
fra de siste dagene om at det er 200 000 nordmenn som har kryptovaluta,
i snitt 35 000 kr per person – det vil altså si verdier for 7 mrd. kr
– er det utrolig mye. 200 000 nordmenn er 5 pst. av den voksne norske
befolkningen. Av de 200 000 er det sikkert en porsjon kjeltringer,
men la oss nå håpe at det også er en god porsjon med folk som er
ærlige nordmenn som har andre intensjoner med å ha gått inn i dette.
Det kan være bare en interesse for det, det kan være utsikter til
å tjene raske penger, men det kan også være fordi en ser at det
er utfordringer i det tradisjonelle banksystemet enten med at transaksjoner har
tatt for lang tid, at det er for kostbart, eller at de ser mulighetene
som ligger i nye løsninger.
Det er viktig at de som opererer
innenfor kryptovaluta, får god rådgivning – at de får tydelige regler
å forholde seg til, sånn at en for det første fra myndighetenes
side klarer å ta kjeltringer og for det andre sørger for å bidra til
at nordmenn ikke blir kjeltringer. Det ble vist til at norske banker
trekker seg litt unna og sier at ens egne ansatte ikke skal handle
i bitcoin eksempelvis, og er tilbakeholdne med tanke på kunder
som ønsker å opprette kontoer. En ting er at en ikke får opprettet
konto i det hele tatt. En annen problemstilling som har blitt reist,
er at en ikke får opprettet bedriftskonto eksempelvis, som ville
ha gitt bedre muligheter for kontinuerlig å følge opp de transaksjoner
en har i forhold til å spore, og det som går på muligheten til å
registrere seg. Her tror jeg det er viktig at vi er på banen og
går i dialog med dem som opererer innenfor kryptovaluta i dag –
mange har også ønsket reguleringene velkommen – og at man er tydelig
på hva slags rolle Finanstilsynet skal ha.
Jeg tror det er viktig at Finanstilsynet
har en rolle også med tanke på rådgivning, med tanke på tilsyn og
kontroll – selvfølgelig – men at de som er der, som kanskje har
viktige opplysninger å bidra med til myndighetene, vet hvor de kan
gå, at de som føler behov for å få råd om hvordan man skal gå fram,
opplever en kompetent norsk myndighet som blir styrket, og som gir
dem rettledning når det gjelder å bevege seg på den riktige siden av
loven.
Det er mange spennende initiativ
som jeg mener blir tatt internasjonalt nå. Noen av dem har det blitt
vist til her i dag. Jeg har selv også vist til noen i spørsmål tidligere.
Jeg håper virkelig at dette er et tema som regjeringen vil komme
tilbake til raskt. Nå er det allerede blitt varslet fra finansministeren
når det gjelder EU og hvitvaskingsdirektiv, men det gjelder også
i andre saker og andre sammenhenger, slik at vi får en bedre regulering
enn det som er per dags dato.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:13:39 ] : Tusen takk til alle som
har engasjert seg, selv om vi ikke var så mange, og takk for at
finansministeren har kommet hit og redegjort godt for saken.
Jeg vil begynne avslutningen med
å sitere banken Goldman Sachs, fordi den nylig sammenlignet utviklingen
for bitcoin med tulipanmanien som hersket i Nederland mellom 1634
og 1637, da én veldig god tulipanløk kunne koste omtrent det samme
som et vanlig bolighus. Goldman Sachs sier:
«Vi mener konseptet om en digital
valuta som tar i bruk blokkjedeteknologi er levedyktig med bakgrunn
i fordelene det kan gi: lettere betalinger globalt, lavere transaksjonskostnader,
redusering av korreksjoner ettersom alle transaksjoner kan spores,»
– hvis man har identitet – «sikkerhet til eierskap, og så videre.
Men bitcoin har ingen av disse kvalitetene (…)»
Det synes jeg er litt illustrerende,
for det viser at det kan være muligheter her hvis f.eks. Norges
Bank utsteder en egen offentlig, kontrollert og garantert valuta. Det
kan være at det er ønskelig, men per nå er det litt kaos og bærer
preg av å være bobletilstander i de virtuelle valutamarkedene. Det
er ikke så rart, for når en valuta eller et finansielt instrument
er helt uregulert, øker også det muligheten for prismanipulasjon.
Det legger grunnlag for store svingninger. Forbrukerne, eller investorene, har
løpt til og fra investeringer i tråd med at forskjellige myndigheter
har kommet ut med varsling om regulering, og det er liten kontroll.
Det gjør hele situasjonen veldig usikker, og det er også et bevis
på at vi trenger mer kontroll.
Jeg er veldig glad for at det er
sagt at det kommer regulering, at det jobbes med det, men jeg er
også litt bekymret for at man i størst grad regulerer bakover i
tid, at man ser på de tingene som allerede har skjedd, ser på hvordan
ting fungerer akkurat i dag, og regulerer akkurat det. Jeg vil oppfordre
finansministeren og regjeringen til i framtiden også å være veldig
proaktive og tenke på: Hvordan kan vi regulere virtuell valuta,
finansteknologi, på en måte som også fanger opp det vi ikke klarer
å se for oss? Det er en utfordring, men jeg tror vi må tenke at
det kan komme nye produkter, nye måter å ha digital valuta på i
framtiden, som gjør at vi må regulere virtuell valuta i sin helhet,
ikke bare f.eks. lommebøkene.
Det var det jeg ville si. Takk for
debatten!
Statsråd Siv Jensen [13:16:51 ] : La meg begynne med å takke
interpellanten for at hun har satt et viktig og spennende spørsmål
på dagsordenen. Dette er et spørsmål som får veldig mye oppmerksomhet,
men som mange har ulike meninger om. Det er det i hvert fall ingen
tvil om. Så er det hyggelig at interpellanten har så stor tiltro
til meg at hun mener at vi kan klare å fange opp og håndtere også
de tingene vi ikke engang klarer å forestille oss i dag. Jeg tror
det er viktig at alle som er aktører i dette, gjør jobben sin. Det
handler først og fremst om å kartlegge de utfordringer vi kan overskue,
men også om å legge til rette for de muligheter som kan komme ut
av dette.
Vi legger, som jeg sa, ganske snarlig
frem forslag til en ny hvitvaskingslov, som vil bidra til å regulere
noen av utfordringene knyttet til dette. Skattemyndighetene er allerede
på ballen for å håndtere de skattemessige sidene av dette. Det er
ikke slik at Finanstilsynet ikke har noen rolle i det hele tatt.
De gjennomfører de facto ganske klar og tydelig rådgivning gjennom
de advarslene de publiserer rundt dette, og det mener jeg er bra.
Da gjør de jobben sin. Det samme gjør Norges Bank ved å gå grundig
gjennom dette, men også selvfølgelig fra et sentralbankperspektiv,
og Finansdepartementet selvfølgelig gjennom å se på alle elementene
i reguleringen av dette.
Jeg oppfatter at vi er enige om
at vi må finne en god balanse i hvordan vi håndterer noe som for
veldig mange – jeg er enig med representanten Svein Roald Hansen –
er noe litt rart og mystisk som vi kanskje ikke vil investere sparepengene
våre i, mens andre velger å gjøre det. Jeg tror nok at det for veldig
mange i dagens situasjon ikke oppleves å være reelle valutaer, slik
vi kjenner det, fordi transaksjonene går sakte, og at det de facto
er veldig få steder man faktisk kan gjennomføre transaksjoner, og
i så fall i et veldig sakte tempo. Først og fremst bærer det i dag
preg av å være et risikofylt investeringsobjekt, og det må være
lov gitt at man klarer å finne gode måter å regulere avkastningen
på. Men det er mange vanskelige spørsmål som vi må se nærmere på.
Presidenten: Dermed
er debatten i sak nr. 4 avslutta.