Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:35:30]: I NRK-plakaten er det ganske tydelig at NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. Så står det videre at NRK skal være til stede i alle landets fylker – nå blir det færre fylker på grunn av en uklok regionreform. Vil man da oppleve at det blir en sentralisering i NRK, eller vil NRK reflektere det geografiske mangfoldet og kunne være til stede i det som har vært alle landets 19 fylker?

Statsråd Trine Skei Grande [11:36:02]: Det har vi ikke drøftet med NRK ennå. Regionreformen er i prosess, og kanskje bruker vi andre begreper om regionene framover enn det som i dag er referert til i regelverket.

Jeg merker meg at NRK nå prøver å ha en strategi der man bruker regionkontorene mer til også å produsere nasjonale nyheter, noe jeg syns er et positivt grep. Det gjør at flere regionale og lokale nyheter kommer opp og blir løftet som nasjonale nyheter, og at det ikke er bare Oslos lokale nyheter som blir nasjonale nyheter.

Jeg syns også det er viktig å ha med seg det aspektet her av hvis NRK skal bygge ut store regionkontor, er det også en utfordring for hele bredden av lokale nyhetsfirmaer vi har, som har gitt oss lokalaviser, lokal tv, lokal radio, lokale podkaster – alle de lokale initiativene som er der. NRK skal ikke ha noe mål om å være en monopolbedrift som stopper det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:37:11]: Da NRK-plakaten og NRKs samfunnsformål ble diskutert, og man da også skulle ha med alle landets fylker, var det 19 fylker. Da var det en politisk behandling av det. Nå blir antall fylker redusert – de blir sammenslått og sentralisert. Derfor er det en endring. Derfor er det en politisk beslutning som må tas hvis man skal redusere fra 19 til f.eks. 10 regionale enheter innenfor NRK, for premissene er annerledes.

Hva mener statsråden er rett? Mener statsråden at man fortsatt skal ha en struktur der man er til stede i alle landets 19 fylker, og vil statsråden eventuelt komme til Stortinget med en egen sak der man diskuterer den geografiske strukturen på NRK framover, nå når regionene er blitt endret?

Statsråd Trine Skei Grande [11:37:57]: Regjeringsplattformen varsler at vi f.eks. skal lage et alternativ til lisensen. Der håper jeg Senterpartiet vil være med i dialogen. Det betyr at det kommer meldinger til denne salen der vi får mulighet til å diskutere dette framover. Da håper jeg også at Senterpartiet vil være med i dialogen og lage en bred enighet. Vi kan ikke ha en enighet når det gjelder NRK, som bare er avhengig av ett eller to partier i denne salen. Vi må ha en mye større bredde bak en sånn enighet. Dette er en del av også den debatten.

Jeg håper at også representanten engasjerer seg i at vi ikke bare skal ha et NRK som er spredt over hele landet, men at vi også har en mediepolitikk som sikrer lokalavisene våre, som er en så viktig del av både vår lokale identitet og mediekonsumet i Norge, der vi har stor tillit til våre lokalaviser. De har vært viktige for å utvikle lokale identiteter. Den balansegangen må vi også sørge for at er til stede.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:42:13]: Takk for svar.

Lek er en vesentlig del av unges liv og utvikling, og leken har en egenverdi. Senterpartiet er opptatt av gode overganger mellom barnehage og skole, men er skeptiske til mønsteret der barnehagen med ny rammeplan blir mer lik skolen, med økt press på læringsaktiviteter framfor fri lek.

Som nevnt viser erfaringen fra skolen at elevene opplever press og stress som et resultat av økt fokus på resultater og testing. Når barnehagelærerne nå skal planlegge, handle og tenke systematisk, kan statsråden garantere at regjeringen ikke vil påtvinge barnehagelærere økte krav til dokumentasjon og kartlegging av enkeltbarn som del av den pedagogiske virksomheten?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:02]: Jeg ser lyst på det gode arbeidet som gjøres i norske barnehager. Vi ser også fra foreldreundersøkelsene at foreldre er veldig godt fornøyd med barnehagene. Så er det riktig at vi i de senere år, i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, har prioritert opp antall pedagoger i barnehagene. Vi får nå også på plass en norm for antall ansatte i barnehagen, og vi prioriterer bygging av kompetanse. Men det betyr ikke at barnehagen skal bli mer lik skolen. Barnehage er barnehage, som skal gi god og trygg omsorg og stimulere til lek, læring og utvikling på barns premisser. Sånn har det vært, og sånn skal det være.

Så vet vi at barn som har gått i barnehage, ofte gjør det bedre på skolen, for i barnehagen jobber de med finmotorikk og språkutvikling, og jeg ser ingen motsetning mellom det og at barna har god omsorg og mye frilek.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:44:06]: Dokumentasjonskrav får vi altså ikke noe svar på. Men det vi derimot har dokumentert, og en litt annen utfordring i skolen som jeg vil trekke fram, er at NRK P2 i morges meldte at ADHD er blant de vanligste psykiske lidelsene blant barn og unge i Norge i dag. Det var en tredobling av ADHD-tilfeller på to år hos helseforetaket Helse Fonna. Flere barn og unge blir henvist til BUP, og stadig flere får en diagnose. Klinikkdirektøren der, Eikeset, sier det er positivt at de som trenger psykisk helsehjelp, får det, men samtidig bekymringsfullt at det er en økning i antall henvisninger og diagnoser med ADHD. Dette kan bl.a. være et uttrykk for at flere barn og unge sliter med å tilpasse seg skole, skolesystem osv.

Hva slags forbedringspotensial og muligheter ser statsråden i skolen og skolesystemet, slik at barn slipper å føle at de må tilpasse seg disse rammene som de skal passe inn i?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:45:10]: Til det forrige spørsmålet: Vi har ingen planer om å innføre noen nye dokumentasjonskrav i barnehagen.

Så fikk vi en rapport i fjor høst, som kom etter at daværende kunnskapsminister hadde bedt om den, for å se på kunnskapsgrunnlaget knyttet til stress i skolen. Det er en realitet at man opplever mer stress – det er også, tror jeg, en virkelighet som man møter utenfor skolen. Det er også påpekt hva som kan gjøres for å forebygge og dempe stresset i skolen, og det handler om engasjerte lærere og god undervisning, og jevn fordeling i arbeidsoppgavene som en viktig del av det. Dette har høy prioritet fra regjeringens side. Det skal være trygt og godt både i barnehage og skole. Det danner det beste grunnlaget også for god læring.

Martin Henriksen (A) [11:49:18]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfatter at statsråden mener at også denne målingen er nyttig. I alle fall var statsråden svært fornøyd med den da han la den fram som kommunal- og moderniseringsminister før jul.

Ingen er imot kunnskap. Utfordringen er hvordan man bruker tallene, og at det man politisk bestemmer at skal måles, også bidrar til hva som prioriteres i kommunene. I denne undersøkelsen står det svart på hvitt at økt bemanning i barnehagen vil i denne målingen resultere i lavere effektivitet.

KS mente at dette gir et smalt bilde av barnehagen. Private Barnehagers Landsforbund kaller denne måten å måle på meningsløs og uansvarlig. Utdanningsforbundet sier at dette er oppskriften på barnehager som er dårlige for barna. Det er en dårlig måte å måle på, sånn at en dårlig barnehagekommune kan få et klapp på skuldra for å være effektiv.

Jeg går ut fra at kunnskapsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren snakker sammen. Vil den nye kunnskapsministeren ta initiativ overfor den nye kommunal- og moderniseringsministeren til å se på og helst endre denne typen målinger av skole og barnehage?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:50:28]: La meg først si at det er ikke slik at Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitter og lager denne undersøkelsen. Det er Senter for økonomisk forskning som har ansvaret for den, bl.a.. Og det er også slik, som jeg redegjorde for i mitt svar, at dette har man gjort siden 2011, så dette er ikke noe nytt som den forrige kommunal- og moderniseringsministeren fant på. Men jeg sørget for at dette verktøyet ble mer tilgjengelig. Vår regjering, både den som var før jul, og den som er etter jul, er for åpenhet. Og det at vi har åpenhet om dette, istedenfor at det er gjemt i en papirbunke, mener jeg er en fordel både for kommuner, for lokalpolitikere og for innbyggerne, som kan gå inn og se hvordan kommunen deres er sammenlignet med sammenlignbare kommuner.

Så er det slik at dette ikke er noe fasitsvar. Dette er ett kunnskapsgrunnlag, som også må ses i sammenheng med andre. Jeg har tillit til at både lokalpolitikere og administrasjon klarer å bruke dette på en fornuftig måte.

Martin Henriksen (A) [11:51:32]: Senter for økonomisk forskning har utarbeidet disse rapportene i flere år, som statsråden påpeker. Men han påpekte også at han selv har gjort endringer i hvordan tallene brukes, og reaksjonene har nok kommet fordi det å ha lav bemanning og lav utdanning i barnehagene ikke er effektivt – det er bare dårlig barnehagepolitikk.

Når statsråden sier at han er opptatt av kvalitet i barnehagene, er nok voksne med riktig kompetanse den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagene, gjennom bemanningsnorm og pedagognorm. Arbeiderpartiet mener at regjeringas pedagognorm, der man skal øke andelen barnehagelærere i barnehagene fra rundt 40 pst. til 43 pst., ikke er en offensiv satsing. Det er for lite ambisiøst. Vi har satt av penger til at halvparten skal være barnehagelærere fra 2019. Likevel har Høyre sagt at det er et langsiktig mål å få 50 pst. barnehagelærere. Mange i sektoren lurer på hva dette betyr.

Derfor vil jeg spørre statsråden om dette er et tomt løfte uten innhold, eller om statsråden kan tidfeste når regjeringa vil gå inn for 50 pst. barnehagelærere i barnehagen.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:52:37]: Ja, det er riktig at jeg har gjort en endring, og jeg har gjort en viktig endring, og det er å gjøre dette materialet mer tilgjengelig. Jeg mener at alle bør være tjent med at denne typen målinger ikke er gjemt bort i en papirbunke, men at de er tilgjengelig for lokalpolitikere, administrasjon og innbyggere, slik at man kan stille spørsmål. Så har jeg tillit til at man lokalt finner de gode svarene. Dette må også ses i sammenheng med hva man ellers gjør.

Selvsagt kan også denne undersøkelsen forbedres, men det at ting kan forbedres, må ikke være noe argument for ikke å gjøre det vi faktisk har gjort, mer tilgjengelig.

Det er fint at Arbeiderpartiet har høye ambisjoner om enda flere pedagoger og enda flere ansatte i barnehagen. Arbeiderpartiet styrer jo mange av landets kommuner, og det betyr at hvis dette har høyeste prioritet for Arbeiderpartiet, så kan Arbeiderpartiet i de kommunene de styrer, sørge for at det blir flere pedagoger. Vi har nå satt en norm for antall ansatte og for pedagoger, og den har vi tenkt å følge opp. Så får vi se om vi kan heve listen ytterligere. Men vi skal først gjøre det vi har sagt vi skal gjøre.

Ingalill Olsen (A) [11:57:40]: Jeg er glad for at ministeren og jeg har samme oppfatning av at fiskerihavner er viktig. Det er bare litt synd at da statsbudsjettet ble satt opp, halverte denne regjeringen midlene til fiskerihavner – så ett er nå ord, noe annet er handling.

Hvis jeg forstår deg rett, betyr det du sier, at når regionene overtar, kan de prioritere som de vil, eventuelt endre helt rekkefølgen eller prosjektene som er vedtatt i Nasjonal transportplan. Hvis prosjektet NN er vedtatt, kan regionen fritt tenke at nei, det ønsker vi ikke, vi vil heller prioritere der. Så statlig styring med bygging av fiskerihavner og det som er vedtatt i Nasjonal transportplan, gjelder egentlig ikke? Når regionene har overtatt, har de full råderett. Det er egentlig det som er mitt prinsipielle spørsmål.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:58:48]: Det gjør jeg gjerne.

Som jeg prøvde å si avslutningsvis i mitt svar, er en plan et forsøk på å skissere hvor en skal gå videre slik at alle går noenlunde i takt og koordinerer investeringer med hverandre. Men en er ikke bundet til å måtte følge den. Dagens regjering gjorde endringer i forrige regjerings nasjonale transportplan ved at vi økte bevilgningene, opprioriterte vedlikehold og lignende. Vi fulgte heller ikke forrige nasjonale transportplan slavisk, vi gjorde det vi mente var best for landet, som gjorde at vi fikk mer igjen for pengene og bedre infrastruktur enn om vi hadde fulgt planen. I det ligger det alltid en frihet til å kunne gjøre justeringer i planen underveis. De frihetene vil også lokale myndigheter ha når de får overført midler og myndighet til å gjøre sine vedtak. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis anbefaler at de bør gjøre det. Men det kan hende at det skjer en utvikling der næringspotensialet i en havn blir større enn det en trodde, eller gjerne mindre enn det en trodde, og der det vil være fornuftig for alle forhold at en gjør justeringer i forhold til den … (presidenten klubber).

Ingalill Olsen (A) [11:59:56]: Betyr det samferdselsministeren sier, at i framtidig rullering av NTP, vil fiskerihavner bli tatt ut og vil kun være regionens ansvar, og at regionen planlegger dem? Og det vil ikke bli diskutert i Stortinget hvilke fiskerihavner som skal prioriteres?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:00:15]: Det er noe av det vi må komme tilbake til når vi ser nøyaktig hvordan vi skal gjøre denne overføringen, for å sikre at vi klarer å opprettholde tempoet i å bygge ut fiskerihavnen, men også sørge for at nødvendige ressurser og myndighet kommer på plass i fylkene så tidlig at vi ikke får et gap i framdriften. Jeg synes det er naturlig når en diskuterer fiskeripolitikk og lignende, at en også ser på fiskerihavneutbygging og oppgradering. Men det er ikke nødvendigvis slik at det er Stortinget som skal pålegge fylkene hvilken prioritering de skal ha. Da forsvinner poenget med å gi økt makt og myndighet til regionene. Men i den nasjonale transportplanen som foreligger nå, er det gjort en politisk og faglig vurdering av hva som er fornuftig rekkefølge. Jeg ville ha anbefalt at den ble fulgt, men som med alt annet som ligger i Nasjonal transportplan, kan en justere kursen avhengig av hva som skjer i verden rundt oss, og hva som dukker opp av nye muligheter eller nye utfordringer. Slik sett vil ikke det være annerledes for fiskerihavner enn det er for alle andre prosjekt i planen.

Steinar Ness (Sp) [12:05:13]: Ja, eg er kjend med at statsråden i morgon skal ha møte med folkevalde og representantar frå Florø om denne saka.

Flyrutetilbodet er viktig for Florø og kysten av heile Sogn og Fjordane, og eg høyrer no at statsråden i realiteten argumenter mot dei synspunkta som kjem frå folk lokalt, som har ynskt at flyplassen igjen skulle kome inn i FOT-rutesystemet, og det vart jo skapt forventningar frå Samferdselsdepartementet om at det skulle kunne vere mogleg allereie frå sommaren 2018.

Er det rett forstått at dei forseinkingane som no har skjedd, gjer det uaktuelt å få på plass nye rutetilbod for sommaren 2018, og skal eg forstå statsråden slik at han i møtet som kjem, vil argumentere mot dei standpunkta ein har i saka lokalt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:07]: Jeg besøkte flyplassen i fjor vår, og jeg fikk akkurat de samme argumentene som representanten her gir inntrykk av at jeg skal få høre én gang til, og i så fall kommer det ikke fram noe nytt. I de ønskene som da kom, hadde en tro på at hvis en bare får FOT-rute, vil en få flere avganger enn det en har i dag, men da viser jeg til at slik FOT-rutesystemet er satt opp, vil ikke det være tilfellet. Hvis en ønsker FOT-rute, må en også være klar over hvilke muligheter og ulemper som ligger i det. Det betyr, igjen, at hvis målsettingen er å få flere avganger fra Florø, er det bedre å bruke energien sin inn mot Widerøe og vise at det er et økt transportpotensial som gjør at de kan tjene mer penger, enn å gå til politikerne og si at vi skal ha et anbud på denne strekningen, som ville endt opp med det samme antall avganger som i dag.

Så det handler om å bruke energien sin inn mot rett sted, og det er per i dag Widerøe. Vi har sett at det har gitt resultater i andre deler av landet når de har jobbet mot flyselskapene.

Steinar Ness (Sp) [12:07:16]: Eg er litt overraska over svaret. Når dette er ei sak, er jo det fordi dei som brukar flyplassen lokalt, næringslivet og dei folkevalde i Florø kommune oppfatta at tilbodet ved flyplassen etter kommersialiseringa først vart dyrare, men òg dårlegare, med færre avgangar, og det er òg høg grad av kanselleringar.

Så mitt ynske er at statsråden ikkje går til møte med dei lokale representantane som kjem, med konklusjonar han har trekt på førehand, som han gjev uttrykk for i dag, men at han kan vere meir audmjuk og lyttande til dei synspunkta som kjem fram, i samsvar med det som vart sagt i førre svar om at ein hadde veldig tru på dei lokale prioriteringane og vurderingane i viktige politiske saker.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:08:12]: Vi har vurdert om en skal overføre ansvaret og mulighetene for kjøp av flyruter nettopp til fylkene, sånn at de kan gjøre de prioriteringene. For det å bli en FOT-rute er jo ikke gratis, og jeg har ikke sett at Senterpartiet heller har prioritert penger til det som Senterpartiet her gir inntrykk av ville blitt en realitet hvis de hadde styrt selv.

Det jeg påpeker, er ikke nødvendigvis konklusjoner, men det er argumentene om at det å bli FOT-rute gir ikke et bedre tilbud enn det en har i dag. Det at det var flere avganger før, var ikke fordi kravene var annerledes, men fordi Widerøe da hadde flere flyavganger på toppen av det som var FOT-rutekravet.

Men vi har sett at også andre steder, der en har hatt en betydelig nedgang i offshore-trafikken, har en fjernet en del av de ekstra avgangene som Widerøe hadde. Det er å ta inn over seg fakta, sånn at en – når vi diskuterer hva som er best for en flyplass – forholder seg til virkeligheten og ikke tror at hvis det bare blir en FOT-rute, får en et helt annet tilbud, for det er ikke tilfellet.

Sverre Myrli (A) [12:13:07]: Jeg skal være enig med samferdselsministeren i at dette er rimelig komplisert, og jeg vil takke for at han har brukt tid på å sette seg inn i et vanskelig område. Det viktige nå er at vi lærer for framtida, både departementet, Bane NOR og andre underliggende etater, slik at noe liknende ikke skjer en gang til.

Jeg fikk ikke helt klarhet i alt samferdselsministeren sa, så spørsmålet mitt er: Medfører det ikke riktighet, det som har blir hevdet utad, at det forelå en rapport – som var bestilt av Jernbaneverket – før Oslo S-kontrakten med Condotte om Follobanen ble undertegnet, og at det i den rapporten ble slått fast at gjelda i selskapet var veldig høy, og at likviditeten var dårlig?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:14:03]: Jeg skal prøve å ta opp igjen tråden der jeg slapp – beklager at jeg slapp opp for tid.

Kvalifiseringen av leverandørene ble gjennomført gjennom kvalifikasjonsordningen som heter TransQ. Det lå til grunn. Condotte ble kvalifisert med god margin til å inngi tilbud i henhold til de kvalifikasjonskravene som der var satt. Det gjaldt også kravet til likviditet. Så beslutningspunktene de hadde, basert på det som har vært standard måte å gjennomføre det på, viste at det var grønt lys på dette.

KPMG-rapporten må ikke forveksles med den økonomiske kvalifiseringen av tilbyderne som fant sted i anskaffelsesprosessen. Det er en utredning som ble gjort for å få en bred og overordnet vurdering av samtlige tilbydere – deriblant Condotte – og deres økonomiske stilling, for å monitorere leverandørenes status. Det var mer en rapport som Jernbaneverket kunne bruke til å få vite om det var noe de måtte være spesielt oppmerksomme på når de skulle følge opp prosjektet i drift. Der kom det fram noen punkter som gjorde at de ble mer oppmerksomme på dette, men som ikke ville vært nok til å diskvalifisere for videre kontrakt.

Sverre Myrli (A) [12:15:09]: Vi må se framover, og jobben for alle nå er å sørge for at vi prøver å unngå at noe liknende kan skje igjen. Dessverre har vi nå etter hvert dårlige erfaringer med flere utenlandske entreprenører på store norske bygge- og anleggsprosjekt. La meg bare presisere at jeg ikke legger ansvaret for det på den nåværende samferdselsministeren alene. Men det samferdselsministeren kan gjøre noe med, er hvordan vi stiller oss i framtida, og hva vi gjør med store bygge- og anleggsprosjekter framover, for det er jo helt riktig som samferdselsministeren sier: Det er stor enighet i denne salen om at vi skal bruke mye penger på samferdselsprosjekter i årene som kommer.

Spørsmålet mitt til samferdselsministeren er: Jobber regjeringen fortsatt aktivt for å få utenlandske entreprenører til å bygge nye samferdselsprosjekter i Norge?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:16:11]: La meg bare først si at Bane NOR har spisset og utvidet sine krav til finansiell prekvalifisering av nye kontrakter. Så de har også tatt lærdom av dette, nettopp for å unngå at det skjer igjen.

At det kan bli likviditetsutfordringer for ethvert selskap – norsk eller utenlandsk – som følge av at andre ikke betaler sine kontrakter, kan skje. Så å prekvalifisere og gå igjennom regnskapet er ingen garanti for at det ikke oppstår noe i løpet av byggeperioden – to, fem eller ti år etter at kontrakt er inngått.

Når det gjelder holdningen til utenlandske entreprenører: Jeg, som samferdselsminister, har ikke gjort det som min forgjenger gjorde, nemlig reist til utlandet for å hente utenlandske entreprenører, som tidligere samferdselsminister Marit Arnstad gjorde. Vi har ikke i Nasjonal transportplan skrevet at vi ønsker å legge til rette for utenlandske entreprenører, slik som det sto i den rød-grønne regjeringens nasjonale transportplan. Vi har vært opptatt av at det skal være sunn konkurranse, men vi har også vært opptatt av at vi skal utvikle norsk næringsliv og norske arbeidsplasser her, og det kommer til å ligge til grunn for mitt arbeid videre. Det er f.eks. stort sett kun norske entreprenører som vinner veikontrakter nå, i motsetning til før.

Ivar Odnes (Sp) [12:20:40]: Det var tidleg på sommaren i fjor at det begynte å verta betalingsproblem. Underentreprenørar ville ikkje levera betong, og det vart varsla at ein kunne få forseinkingar. Det gjekk altså over eit halvt år før det vart teke grep av Bane NOR overfor entreprenøren. Har Bane NOR god nok kompetanse når kontraktar vert inngått, og har dei god nok kompetanse som byggherre når slikt kan dra ut i tid, og når det fyrst no vert teke grep?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:21:27]: Generelt sett mener jeg det er god kompetanse. Det er alltid litt vanskelig å spå om framtiden. Da en fikk varselsignalet i sommer, gjorde det at Bane NOR ble ekstra oppmerksom på dette, og ut ifra de orienteringene jeg har fått underveis, er jeg ikke i tvil om at de har vært på ballen og forstått hva som skjer. Samtidig er det vanskelig av den grunn å konkludere med at utfallet er gitt for Condottes del. Når det er andre lands skyldnere som skylder Condotte penger, vet ikke vi om det nødvendigvis betyr at den gjelden ikke vil bli betalt, eller om den vil bli betalt. Hvis vi alltid skulle forskuttert med at alt vil gå dårlig, kunne en selvsagt allerede i sommer ha tatt for gitt at det bare var å sette i gang prosessen med en gang. Rent juridisk ville da risikoen ha vært langt større, vil jeg tro, for en kunne ikke bevist at dette kun ville hatt et negativt utfall. Da hadde sannsynligheten for en stor erstatningssak vært der – det er nedsider også med å ta forhastede beslutninger.

Ivar Odnes (Sp) [12:22:38]: Eg takkar for svaret.

Det er òg ei bekymring for underentreprenørane som vert ramma av denne saka. Det er ein del underentreprenørar som er utruleg kritiske til det å vera underentreprenør i totalentreprisar. Eg reknar med at statsråden er klar over den situasjonen som er i bygg- og anleggsbransjen innanfor dette. Har statsråden gjort ei vurdering av kva slags grep ein kan ta for å sørgja for at underentreprenørane har ei sterkare stilling i porteføljen til totalentreprenøren?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:23:27]: For meg er det viktig å bidra til at når vi bygger Norge, skal vi også bygge norsk næringsliv og norsk kompetanse. Det er viktig at vi prøver å få norsk arbeidskraft til å være kvalifisert og til å vinne i konkurransene. Når vi ser på statistikken for de siste årene, ser vi at både i 2015 og i 2017 har norske entreprenører vunnet stort sett alle veikontraktene. Vi snakker om 95–97 pst. av alle kontraktsverdier. I 2016 var det litt lavere for de norske entreprenørene, men sammenliknet med f.eks. 2012, da utlendingene vant nesten halvparten, er det blitt en betydelig forbedring.

Det er viktig at vi har kontrakter som gjør at vi både får mye igjen for pengene – skattebetalernes penger – og klarer å se leverandørmarkedet som er, til å spille godt med både de store og mange av de små og middels store. Derfor har Vegvesenet sagt at de ønsker flere totalentrepriser på middels store prosjekter, som gjør at f.eks. dagens MEF-entreprenører, Maskinentreprenørenes Forbunds entreprenører, vil kunne være sine egne sjefer og ikke måtte være en underleverandør.

Vi har også satt grenser for hvor mange nivåer med underleverandører en kan ha. Det gjør igjen at en styrker underleverandørens rolle.

Kari Henriksen (A) [12:28:30]: Jeg registrerer at statsråden er opptatt av å beskrive prosessen og legge ansvaret på foretaket, men det er helseministeren som har det overordnete ansvaret for at 65 ansatte ved Lolandsheimen risikerer å miste jobbene sine.

Arbeiderpartiet var pådriver for å få inn ideelle aktørers rolle i lov om anskaffelser. Mener statsråden at man i anbudsprosessen har lagt vekt på Stortingets klare forventninger om bruk av ideelle i anbudsprosesser, og hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at Stortingets intensjoner følges opp, slik at ideelle arbeidsplasser ved Loland kunne blitt videreført?

Statsråd Bent Høie [12:29:15]: Alle de tre som har fått avtale, er ideelle, så jeg oppfatter ikke at det spørsmålet er relevant i den sammenhengen.

Selv om dette anbudet gikk ut på et tidspunkt da de nye vurderingene av regler for offentlige anskaffelser ikke var ferdig, og jeg ikke hadde gitt det oppdraget som jeg nå har gitt, for 2018, som er veldig tydelig på muligheten for reservasjon for anbud fra ideelle, er likevel resultatet av denne anbudsprosessen at alle aktørene som har fått avtale, er ideelle, og derfor er ikke den problemstillingen relevant.

Kari Henriksen (A) [12:29:56]: Det som er konsekvensen, er i hvert fall at det blir et oppsplittet fagmiljø, og at arbeidsplasser forsvinner fra distriktene – arbeidsplasser som er sårt tiltrengt. Helseministeren er også øverste ansvarlig for at noen av de 37 behandlingsplassene i Loland, i hovedsak langtidsplasser, som statsråden var inne på, risikerer å bli fjernet fra Agder.

Mener helseministeren at det er i tråd med gode faglige og politiske vurderinger å la personer med alvorlig rusavhengighet flytte lenger bort fra sin lokale tilhørighet, fra barn, relasjoner, nettverk og stedet som de skal rehabiliteres tilbake til, for å få behandling?

Statsråd Bent Høie [12:30:42]: Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det helt vanlig at pasientene ønsker å få behandling på institusjoner som ligger andre steder enn der de bor. Det er derfor i stor grad bruk av fritt behandlingsvalg i den ordningen.

Tyrilistiftelsen, som er en av de tre som har fått anbud, har lokasjon både i Skien og i Arendal, så det vil også være lokasjoner i Agder etter det nye anbudet.

Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, er det noe som alle de som deltar i anbudene, må legge vekt på. Det som også er ytterligere lagt vekt på i dette anbudet, er bl.a. å styrke tilbudet til pasienter med sammenhengende utfordringer innen rus og psykisk helse og til ungdom som før har hatt et for dårlig tilbud i denne regionen.

Siv Henriette Jacobsen (A) [12:34:51]: Det er ekstra trist at antallet korridorpasienter på Kalnes går opp når det er mot trenden i nasjonen for øvrig, for det er et nytt sykehus. Det er ikke bygd for korridorpasienter. Korridorene er ekstra smale. Antallet pasienter på Sykehuset Østfold er økt med 10 pst. de siste to årene. Samtidig har man ikke fått ut pasienter fra akuttmottaket slik som det er forutsatt. I tillegg skal man fra 1. mai i år motta alle pasienter fra Vestby. Hadde det ikke vært en god idé at statsråden satte en fot i bakken og sa at nå evaluerer vi kapasiteten ved Kalnes før man mottar nye pasienter også fra Vestby?

Statsråd Bent Høie [12:35:43]: Det er klart, som også representanten er inne på, at det nye sykehuset på Kalnes har hatt utfordringer med egen kapasitet. Derfor er overføringen fra Vestby utsatt allerede. Erfaringen tilsier at når man tar i bruk nye sykehusbygg, som innebærer mange nye måter å jobbe på, ikke minst mye ny teknologi, som det er på Sykehuset Østfold, tar det tid å utnytte de mulighetene som ligger i de nye arbeidsmetodene.

Samtidig er det utfordringer som vi er nødt til å lære av, f.eks. når det gjelder størrelsen på akuttmottaket. Jeg oppfatter at Helse Sør-Øst og ledelsen ved sykehuset jobber aktivt med dette, og vurderer sykehuset det dit hen at de ikke har mulighet til å motta pasienter fra Vestby, mener jeg at det er de som i første omgang er best til å gjøre den type vurderinger. Jeg vil selvfølgelig alltid være lydhør hvis jeg får den type tilbakemeldinger.

Siv Henriette Jacobsen (A) [12:36:46]: Kommunene i Østfold tar et stort ansvar for de utskrivningsklare pasientene, og det får de også skryt for. Samtidig opplever jeg at styret i Sykehuset Østfold og sykehuset er veldig aktive og tar grep selv. Men det kan ikke være slik i en foretaksmodell at man skal fraskrive seg alt politisk ansvar. Eieren må også være aktiv og følge situasjonen nøye. Jeg spør igjen statsråden: Hadde det ikke vært lurt med en evaluering av kapasitet og behov på Kalnes før man tar imot nye pasienter?

Statsråd Bent Høie [12:37:28]: Jeg er helt enig i at jeg som helseminister både skal være aktiv og bidra til gode løsninger. Jeg tror at min aktivitet og vilje til å gripe inn og ta beslutninger i sykehusene, målt opp mot mine forgjengere, vil stå seg veldig godt i en evaluering, og jeg går dypt inn i sakene. Men jeg er også av den veldig klare oppfatning at de som har best mulighet til å vurdere den konkrete situasjonen, er de som faktisk jobber på sykehusene, og ledelsen der. Har de vurderinger som gjør at de ønsker at jeg skal gjøre om på vedtak som måtte fattes f.eks. i foretaksmøtet, er min dør alltid åpen, og jeg er alltid åpen for å gjøre nye vurderinger hvis de som er berørt av beslutninger, mener at en har behov for f.eks. mer tid.

Kjersti Toppe (Sp) [12:42:06]: Medan den nye regjeringa sat på Jeløya og formulerte regjeringsplattforma si, der ein var tydeleg på at ein skulle auka talet på behandlingsplassar og få betre ettervern for alkoholmisbrukarar, skjer det motsette ute i tenestene. Eg synest at svaret frå statsråden er oppsiktsvekkjande – korleis ei kutting av total døgnbehandling ute i tenestene kan framstillast som det motsette. Og når ein snakkar om ideelle, er det utruleg å høyra at når ein taper anbod og må leggja ned ei heil avdeling, vert det framstilt som om regjeringa er opptatt av dei ideelle.

Eg vil spørja på nytt. Eg tar på alvor det som står i regjeringsplattforma om ein auke i talet på behandlingsplassar og betre ettervern for alkoholmisbrukarar. Kvifor kan ein da tillata at avdelinga i Drammen vert lagd ned?

Statsråd Bent Høie [12:43:11]: Jeg har aldri hørt representanten Toppe ta til orde for at ideelle aktører ikke skal måtte delta i konkurranse i offentlige anskaffelser for å gi sine tilbud. Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Det som er situasjonen, er at vi har et felles ønske om å kunne holde noen anbud reservert for ideelle. Det var ikke tilfellet ved dette anbudet, for på det tidspunktet det anbudet gikk ut, var det ikke det som var forståelsen av lov om offentlige anskaffelser. Men det er nå fulgt opp i det gjeldende oppdragsdokumentet.

I dette anbudet er alle som har vunnet fram, ideelle aktører. Så hvis Senterpartiet nå mener at alle ideelle som har avtaler med det offentlige, skal få løpende avtaler og aldri delta i konkurranser, heller ikke mot andre ideelle, er det i så fall en politikk som vil være i strid med lov om offentlige anskaffelser.

Kjersti Toppe (Sp) [12:44:18]: Dette er ei forvriding av fakta i saka. Fakta i saka er at Helse Sør-Aust har gitt ut eit anbod i ein konkurranse mellom ideelle, som vi òg støttar, men der premissen er at dei tar ned talet på døgnplassar frå 129 til 110. I tillegg har dei reservert dei behandlingsplassane til andre føremål enn alkoholavhengigheit, bl.a. til behandlingstilbodet for ROP-lidingar, altså dei som har både rus- og psykiatriske lidingar, og til lettare abstinensplagar – altså andre pasientgrupper enn alkoholavhengige. Difor kjem dette anbodet skeivt ut, trass i at det er ein ideell konkurranse. Det trur eg helseministeren veit, og det burde han ha vore ærleg på her i Stortinget.

Så mitt spørsmål vert igjen: Når ein ser at tilbodet for dei alkoholavhengige vert svekt i dette tilbodet, kva vil statsråden gjera for å oppfylla si eiga regjeringsplattform?

Statsråd Bent Høie [12:45:19]: Jeg tar på alvor det representanten sier når hun stiller spørsmål til meg, og representanten hadde en argumentasjonsrekke om at dette anbudet svekket ideelle fordi et tilbud som ideelle drev et sted, ikke fikk fornyet avtale. Det var det premisset jeg svarte på, for den typen påstander kan ikke stå uimotsagt.

Når det gjelder folk som har en alkoholavhengighet, vil de få et tilbud på akkurat samme vilkår som en som er avhengig av et illegalt rusmiddel, gjennom den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen. Men det er helt riktig at i det tilbudet som ligger ute nå, vektlegges også et tilbud til mennesker som har en kombinasjon av alvorlig rusavhengighet og alvorlige psykiske helseutfordringer. Det er rett og slett fordi det er et av de områdene som en god behovsanalyse har vist at det har vært mangelfulle tilbud til i denne regionen, og det er en gruppe som virkelig har behov for mer hjelp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:49:36]: Utgangspunktet er jo at det er lange ventelister. Det er altså for liten kapasitet i dag til å dekke behovet. Og når statsråden refererer til behovsanalyser, er det vel en rimelig erfaring at behovet for å bistå alkoholikere ikke er et behov som går ned; det er et behov som må dekkes i større grad enn i dag.

Resultatet av det som her har skjedd, er at det både er blitt en reduksjon i antall døgnplasser og en reduksjon i poliklinisk kapasitet. Statsråden refererer eksempelvis nå til egne ruspoliklinikker. Det som er framlagt for meg, er at den polikliniske kapasiteten blir redusert med 3 500 – fra 8 600 til om lag 5 000. Er det å dekke opp tilbudet på en ny måte – innenfor Vestre Viken?

Statsråd Bent Høie [12:50:36]: Først til den generelle situasjonen når det gjelder rusbehandling: Dette er et av de områdene hvor vi har hatt en kraftig reduksjon i ventetid, og antallet som får hjelp, går opp. Det er veldig gledelig, for det er en del av regjeringens politikk. Det betyr at rusavhengige er den pasientgruppen som har kortest ventetid i helsetjenesten i dag, og det er en veldig fin og riktig utvikling.

Jeg er veldig opptatt av at vi også ser på det reelle innholdet i tilbudet som gis. Tidligere har en f.eks. talt antallet avrusningsplasser og antallet døgnplasser. Regjeringens politikk er at det ikke skal være noe opphold mellom avrusning og behandling. Dette er fordi det er vår erfaring at mange rusavhengige først kommer inn til et avrusningstilbud, så sendes de hjem igjen, og så skal de inn i et behandlingstilbud etterpå. Da er ofte rusavhengigheten kommet tilbake og en har ødelagt en ny mulighet. Derfor må dette henge sammen, og det er også en del av anbudet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:51:43]: Det som var mitt spørsmål, var hvordan en kan dekke opp tilbudet som er falt bort innenforVestre Viken, og det har jeg fått et dårlig svar på.

Senterpartiet er enig i at utredning og behandling bør følges ad. Når en er motivert for utredning og behandling, bør en få tilbudet raskest mulig. I dag er det en ventetid på 33 dager. Det er over én måned, og det er en stor svakhet. I den situasjonen må vi jo øke kapasiteten, ikke redusere den. Det har altså blitt færre plasser til medisinsk avrusning, noe som også er bekreftet av fagdirektør Jan Frick i Helse Sør-Øst. Så det er et faktum. Det er færre korttidsplasser. Det er i det hele tatt en situasjon hvor tilbudet blir svakere.

Da er mitt siste spørsmål: Er det i tråd med regjeringserklæringen at en legger opp til at det skal bli færre plasser når behovet er så stort at det fortsatt er over én måneds ventetid for både utredning og avrusning?

Statsråd Bent Høie [12:52:44]: Ventetiden har gått ned og skal fortsette å gå ned, og det er veldig gledelig.

Så er det også slik – jeg skal prøve meg igjen – at tidligere var det slik at hvis en talte antall plasser, ville en ha talt antallet avrusningsplasser og antallet døgnplasser. Da hadde en selvfølgelig kommet opp i en høyere sum enn det en gjør nå når avrusning er en del av døgnbehandlingen, som jeg opplever – og det er gledelig – at representanten sier seg enig i. Da blir nødvendigvis det som før ble talt som to plasser, nå talt som én plass. Dette gir et bedre tilbud til pasienten fordi pasienten slipper å få et opphold. For det første slipper pasienten først å vente på avrusning, så i neste omgang å vente på behandling, og pasienten vil også slippe å få et opphold mellom avrusning og behandling. I de nye pakkeforløpene innen rusbehandling, som skal innføres fra høsten av, legges det opp til at en går direkte fra avrusning til behandling, og det ligger også til grunn i dette anbudet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:57:35]: Jeg vil for det første benytte anledningen til å gratulere utenriksministeren med nå også å ha fått ansvaret for europapolitikken. La oss håpe at det kan bli et skifte i retning av en større vektlegging av norske interesser i stedet for EUs interesser i Norge.

Det jeg ikke får noe godt svar på, er hva som er Norges posisjon. For debatten i Storbritannia vil det ha betydning hvordan Norge og EFTA-landene stiller seg til f.eks. EFTA-medlemskap fra britenes side. Dette er en debatt som har pågått i Storbritannia over lengre tid. Handelskomiteen i Underhuset har jo tidligere anbefalt regjeringen å se nærmere på EFTA-medlemskap. I dag er det en debatt i parlamentet med Stephen Hammond, som har tatt initiativ til å løfte fram EFTA. Hans utgangspunkt er at EFTA var en plattform for britene da de gikk inn i EU, og også bør kunne være en plattform når de nå går ut av EU.

Nettopp med tanke på den viktige posisjonen EFTA har for handelssamarbeid for Norge internasjonalt – burde det ikke da være i Norges interesse å undersøke mulighetene for at britene kommer tilbake til EFTA?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:58:45]: Som sagt er det ingenting fra offisielt britisk hold som tyder på at de ønsker å gå inn i EFTA igjen. Men vi holder selvfølgelig alle muligheter åpne og vurderer de ulike sidene av det. I den sammenheng vil det selvfølgelig være uklokt av Norge å begynne å spekulere på Storbritannias vegne på hva de ville ønske.

La meg likevel si at dersom det skulle bli en aktuell problemstilling for Storbritannia, må vi huske at det vil innebære at EFTA får en partner som er betydelig større enn de andre, og som har interesser, kanskje spesielt på landbruksområdet, som går nokså på tvers av våre interesser. Det ville endre styrkeforholdet mye, og der vi har defensive interesser og britene har offensive interesser på landbruksområdet, ville det kunne by på betydelige utfordringer for Norge. Det er en av årsakene til at dersom det skulle bli aktuelt, må det være gjenstand for en grundig vurdering både i Norge og i andre EFTA-land.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:59:50]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg synes det er litt merkverdig at en trekker fram landbruk her. Hva er vi underlagt i dag? I dag er vi underlagt EØS-avtalen, som legger opp til en gradvis liberalisering av handel med landbruksvarer og bearbeidede landbruksprodukter, der britene er med.

Statsråden er jo også talsperson for EU-medlemskap, som ville innebåret at vi hadde blitt en del av EUs felles landbrukspolitikk. Så problematiserer en da at britene eventuelt går inn i et samarbeid der en i mye større grad ivaretar hensynet til at de ulike landene har ulike interesser å ivareta innen landbruk og eksempelvis forhandler separat i bilaterale forhandlinger.

Mitt spørsmål er igjen: Når det er EFTA som er den plattformen Norge bruker når vi forhandler med land internasjonalt i dag – vi har ca. 40 avtaler med land og regioner internasjonalt gjennom EFTA, vi har knapt nok bilaterale handelsavtaler – hvorfor er en ikke mer interessert i å undersøke mulighetene for at britene kan bli med i et forsterket EFTA framover?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [13:00:56]: Jeg synes heller det var litt pussig at det er Senterpartiet som nå går i bresjen for at britene skal bli medlem av EFTA, med det som det vil ha å si bl.a. for norske, defensive landbruksinteresser.

Når det er sagt, vet vi jo at EFTA og britisk medlemskap i EFTA ikke vil være tilstrekkelig til å dekke norsk næringslivs behov for den tette økonomiske integrasjonen. Vi vet i tillegg at det ikke ville videreføre den løpende harmoniseringen av regelverk og den gjensidige godkjennelsen av varer og tjenester som karakteriserer det indre markedet som britene nå går ut av. Det betyr at det er mange sider ved dette som må vurderes og diskuteres ut fra hva som er i norsk interesse.

Vi har både bilaterale handelsavtaler, og vi har avtaler gjennom EFTA. I denne sammenheng er det viktigste for Norge å vurdere hvordan vi best kan fortsette å ha et nært og godt forhold til en av våre aller største og viktigste handelspartnere og bilaterale forbindelser, samtidig som vi ivaretar norske interesser og verner om EØS-avtalen og markedsadgangen vår til et hjemmemarked på 500 mill. mennesker.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:03:25]: Per 17. desember var det – etter hva jeg kjenner til – 491 ledige plasser i norske fengsler, hvorav 263 var høysikkerhetsplasser. Jeg har liten grunn til å tro at det per i dag er stor endring i disse tallene.

Hva mener statsråden i så fall er begrunnelsen som brukes i vedtak om tvangsoversendelser av innsatte til soning i Nederland, når vi ser at kapasiteten i fengslene i Norge er god nok?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:03:59]: Det er ikke statsråden som gjør vurderinger av hvor enkeltpersoner skal sone, det overlater jeg til de rette myndighetene. Men det gjøres en grundig vurdering av hver enkelt innsatt før det fattes vedtak om overføring til Norgerhaven fengsel. Momenter som helsesituasjonen, rett til opplæring og familiesituasjonen vurderes. Innsatte som skal ha permisjoner, overføres ikke til Norgerhaven fengsel, eller de overføres tilbake til et fengsel i Norge når permisjon innvilges. Jeg kan legge til at det er gjort en klimaundersøkelse i fengslet i Nederland som viser svært høy grad av fornøydhet. Så også de innsatte er i dag vesentlig fornøyd med dette tilbudet.

Hva som skjer videre, vil avhenge av behovet for fengselsplasser framover. Det er noe som vi vil komme tilbake til.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:04:57]: Spørsmålet var i utgangspunktet om § 14 i straffegjennomføringsloven, altså dette med bygningsmessige, bemanningsmessige eller plassmessige forhold, gjør det nødvendig med overføring. Jeg vil anta at det er dette som ligger til grunn for vedtakene om tvangsoverføring. At statsråden ikke kan svare for hva som brukes i vedtakene, får stå for hennes egen regning.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:05:25]: Jeg har tiltro til at de som gjør disse vurderingene, gjør dem på et godt grunnlag, og at man tar i bruk de soningsplassene som man mener er riktige for de enkelte.

Som sagt: Framover skal vi vurdere hvordan kapasiteten skal være.

Det som er fantastisk, er jo at etter mange år har man i praksis evnet å få fjernet soningskøene. Det er bra for ofrene, fordi de som blir dømt for forbrytelser, kommer raskt i fengsel, og det er bra for gjerningsmennene, som får gjort opp for seg raskt og kan komme seg videre i livet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:09:17]: Takk for svaret. Jeg registrerer at det var mye av den samme begrunnelsen som vi har fått på samtlige spørsmål som er stilt om politireformen og kapasitet siden vi fikk et nytt storting i fjor høst. Jeg hadde kanskje håpet at vi med en ny statsråd kunne fått et nytt blikk på saken også.

Det er ikke bare henleggelser i Oslo som er problemet. Vi har fått rapporter fra en rekke andre fylker også om at de sliter med kapasitet. For eksempel kom det i forrige uke fram at man i Hedmark og Oppland ikke har kapasitet til å gjennomføre transportoppdrag: kjøring til arrest, kjøring til fengsling, kjøring til legebesøk for fanger. Det har kommet rapporter om at man har blitt nødt til å sette fri fanger som skulle ha vært i varetekt, fordi det helt enkelt ikke var kapasitet til å kjøre dem til fengsel. Fra Midt-Troms fikk vi i forrige uke rapport om at det om nettene i ukedagene er kun én patrulje på vakt på et område på ca. 11 000 km2, noe som er større enn Akershus og Østfold til sammen.

Da er spørsmålet mitt: Føler statsråden at det bare er prioriteringer det står på når man blir nødt til å løslate fanger som skulle vært i varetekt, fra varetekt, og mener statsråden at alle politidistrikter i Norge prioriterer feil?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:10:33]: Innenfor kriminalitetsfeltet skjer det veldig mye, og det må foretas prioriteringer. Det som er bra nå, er at vi har fått på plass en reform som sørger for at man bygger opp sterkere fagmiljø, f.eks. når det gjelder overgrep mot barn. Jeg har besøkt flere politidistrikt som forteller hvordan de jobber med den typen saker, og at de nå har muligheten til å prioritere opp disse sakene.

Vi har sett på antallet stillinger i politidistriktene, og det har vært en økning i alle politidistriktene de siste årene. Det er få sektorer det har vært satset så hardt på som politiet i de årene denne regjeringen har styrt. Men det vil alltid være slik at en gjerne skulle hatt mer. Det ønsker vi selvfølgelig å jobbe for videre også, for denne regjeringens mål er to politifolk per 1 000 innbyggere. Samtidig må vi også se på hvordan vi bruker de ressursene vi har, og det opplever jeg at politiet over hele landet fokuserer sterkt på.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:11:32]: Da kom vi også inn på et annet veldig viktig punkt, som er målet om to politifolk per 1 000 innbyggere. Dette målet er satt for hele landet, men det er stor variasjon rundt omkring i landet, med tanke på i hvor stor grad det målet er oppnådd. I Oslo ligger man over målet, men det er fortsatt kapasitetsutfordringer. I andre fylker ligger man langt under, f.eks. i Hedmark, som har 1,42 politifolk per 1 000 innbyggere per i dag. Møre og Romsdal har enda færre enn det, så vidt jeg vet.

Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at det måltallet – to per 1 000 innbyggere – bør gjelde for landet totalt sett, eller bør det gjelde per politidistrikt?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:12:15]: Det tallet er for landet totalt sett. Det vil være ulike behov rundt omkring i landet med tanke på hvilken kapasitet man trenger. Jeg tror det er innlysende for de aller fleste at f.eks. Oslo trenger en høyere dekning av politi enn f.eks. Møre og Romsdal. Jeg besøkte dem for en tid tilbake. Det er et av de fylkene hvor det begås minst kriminalitet, og det er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med. Men det vil være variasjon mellom ulike deler av landet. Da mener jeg det er riktig at vi prioriterer og setter inn ressursene etter hvor behovene er.

Det vil alltid være et ønske om mer penger og flere stillinger, men vi er nødt til å prioritere også innenfor dette området. Jeg er veldig glad for å komme inn i en sektor som har vært et av de store satsingsområdene de siste årene. Nesten 2 500 nye politifolk er i tjeneste ute i distriktene og i særorgan og gjør en jobb for å trygge befolkningen.

Anniken Huitfeldt (A) [13:17:31]: Spørsmålet er jo om man har informert Stortinget om at prognosene ville endre seg, slik at man egentlig går bort fra og er lenger fra å oppfylle det som er NATOs mål. Det høres ut som om dette er teknikaliteter. Det er det ikke, for dette handler om hva NATO har vedtatt og regjeringa har sluttet seg til, og vi har nå fått svart på hvitt at man beveger seg ikke mot NATOs mål, men bort fra NATOs mål. Da vi fikk svar på spørsmål fra Stortinget, sto det at det var «betydelig usikkerhet», men det står «Uansett prognose vil BNP-andelen øke». «Uansett» åpner ikke for tolking, uansett betyr uansett. Så mitt spørsmål er: På hvilket tidspunkt endret anslagene for BNP seg såpass grunnleggende? Når var det, og hvorfor informerte ikke regjeringa Stortinget om det?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:18:26]: Her gjør man nok en villet omskrivning av forståelsen av «uansett prognose». De prognosene som forelå fra Statistisk sentralbyrå da – og det er dem man henviser til i det svaret fra 2016, de prognosene som forelå da – ville vise en økning uansett. Så har vi, som jeg sier, i de syv svarene jeg har klart å hente fram, alltid sagt at det er «betydelig usikkerhet». Det vil si at når BNP øker, vil vi få en endring. Men i 2016 var det ingenting i de prognosene som tilsa at vi skulle få en synkende bane, med de prognosene som forelå da svaret var levert fra statsråden. Og da er ikke meningen i den formuleringen: uansett hva som skjer med BNP i framtida. Det går det ikke an å svare på. Derfor har vi sagt at det er «betydelig usikkerhet».

Anniken Huitfeldt (A) [13:19:29]: Jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt. På hvilket tidspunkt ble regjeringa klar over at BNP-anslaget endret seg, slik at man gikk vekk fra og ikke mot det å opprettholde NATOs mål? Det er ikke slik at statsråden tidligere har informert Stortinget om at det er betydelig usikkerhet. Ja, det har stått det også, men én ting var klinkende klart da vi vedtok langtidsplanen, og det var at uansett prognose ville BNP-andelen øke. Og når regjeringa har informert Stortinget om at uansett prognose er det slik at forsvarsbudsjettet vil bringe oss mot NATOs mål, da lurer jeg på: Når fikk regjeringa informasjon om at den gikk bort fra og ikke mot NATOs mål, og hvorfor ble ikke Stortinget informert om denne helt grunnleggende forutsetningen?

Frank Bakke-Jensen (H) [13:20:13]: Nå skal jeg være tydelig. Vi har informert Stortinget om de betydelige usikkerhetene. Statistisk sentralbyrå leverer den typen prognoser hver tredje måned, altså kvartalsvis, sånn at vi kan gå inn hver tredje måned og komme med en ny prognose. Det er derfor vi har sagt at det tallet er beheftet med «betydelig usikkerhet». Forståelsen av formuleringen fra 2016 om «uansett prognose» er ikke at uansett hva Statistisk sentralbyrå vil finne på fra 2016 til 2020, vil vi ha en økning på prosentmålet. Nei, sånn kan man ikke forstå det svaret, for det er umulig å gi et sånt svar. Forståelsen av det svaret er at med de prognosene som forelå i 2016, ville man uansett se en økning.

Ruth Grung (A) [13:25:00]: Takk for beskrivelsen.

Forsvarsmateriell blir stadig mer avansert og operasjonene mer komplekse. Evne til lederskap og samspill har alltid vært avgjørende for sjøkrigerne. Målet med omorganisering var å gjøre opplæringen mindre fragmentert, men resultatet er blitt det motsatte. Sjøkrigsskolen har aldri hatt et sterkere fagmiljø enn det de hadde fram til nå. Nå ribbes de for fagpersonell, de er pålagt å skjære ned med et betydelig antall ansatte. Resultatet er at ansatte med doktorgrad har sluttet, og flere med spisskompetanse må også slutte.

Mener ministeren at vi får mer robuste fagmiljø ved å svekke Sjøkrigsskolen, fragmentere utdanning og sentralisere mer til Oslo?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:25:46]: Jeg mener at vi får en bedre utdanning ved å se utdanningsreformen og ny militær ordning i sammenheng. Vi bygger en ny type offiser, og vi bygger en ny type spesialist som skal ivareta det som jeg er helt enig med representanten i er et komplekst og mer komplisert forsvar i framtida. Det er mer komplekst fordi vi tar i bruk en helt annen type teknologi framover, og mer komplekst fordi vi har et forsvar som skal operere i et mye mer komplekst sikkerhetsbilde mer innvevd i det sivile. Det som tidligere bare var militærteknologi med veldig spisset personell, vil i framtida være en hybrid mellom sivil teknologi og militær teknologi. Vi bygger spesialister som skal kunne yte i det komplekse bildet. Vi bygger offiserer som skal ha en annen rolle og yte i et mye, mye mer komplekst bilde i framtida.

Ruth Grung (A) [13:26:43]: Det virker som om ministerens beskrivelse ikke samsvarer med det inntrykket jeg får når jeg møter Sjøkrigsskolen. Regjeringen har pålagt Krigsskolen å kjøpe all opplæring på fagområder som de sivile kan gi opplæring i – det til tross for at dagens ordning er rimeligere, knytter teori og praksis sammen og tilpasses opplæring i militær terminologi og praksis. Fram til i dag har nesten alle fullført på Sjøkrigsskolen, men på høyskolen er det frafall på mellom 20 og 30 pst. Framtidig opplæring skal altså skje på mange ulike lokaliteter, det blir lite tid til praksis. Man skal rekruttere hovedsakelig rett fra videregående skole, og den helhetlige profesjonsutdanningen brytes ned. Hvilke argumenter har ministeren for at kvaliteten nå blir bedre?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:27:34]: Jeg har de samme argumentene som jeg brukte da jeg besøkte Sjøkrigsskolen og Bergen Militære Samfunn. Jeg har de samme argumentene som jeg bruker når jeg diskuterer utdanningsreformen rundt omkring. Jeg har ingen problemer med å se at jeg møter motstand, at det er komplisert, men det er altså en stor endring vi gjør nå. Jeg registrerer at representanten Grung og jeg er enige om at vi vil trenge en annen type offiser og en annen type spesialist i framtida, rett og slett fordi bildet vil være mer komplisert. Det at vi bruker de sivile universitetene og høyskolene for å gi de studiene man kan få, der, er rett og slett fordi man da gjør det på en billigere måte og kan bruke mer ressurser på de rene spesialistforsvarsutdanningene og bygge militær kjernekompetanse. Det er etter min mening en veldig god ordning, og jeg mener at vi har god kontroll på den reformen vi setter i gang.

Nina Sandberg (A) [13:32:33]: Jeg takker for redegjørelsen om regjeringens ulike tiltak. Jeg vil likevel vende oppmerksomheten tilbake til det konkrete tiltaket som jeg tok opp nå nylig, for tidligere har Venstres landsstyre vedtatt uttalelsen «Utdanning på tvers av landegrenser!», der partiet tok til orde mot skolepenger og forsvarte gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Venstres uttalelse var den gang et klart og tydelig nei til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens forslag i statsbudsjettet om å utrede skolepenger for studenter utenfor EØS, og dette har de blå-blå foreslått gjentatte ganger. Arbeiderpartiet ønsker ikke at Norge skal bidra til at internasjonal utveksling blir dyrere, og at det skal bli forbeholdt de få og privilegerte, og disse studentvisaene skal jo betales av noen. Vi vil at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hva foreldrene tjener, og hvor en kommer fra. Så da har jeg lyst til å spørre statsråden: Hvilken effekt mener hun at den omtalte kraftige økningen i avgift på nødvendig studentvisum vil ha for gratisprinsippet?

Statsråd Iselin Nybø [13:33:39]: Som jeg også sa i mitt innlegg, er visumkostnadene justis- og beredskapsministerens ansvarsområde, og det er hun som må svare på det spørsmålet som representanten stiller. Det jeg kan si, er at skolepenger er ikke en del av Jeløya-plattformen. Det som er en del av Jeløya-plattformen, er at vi ønsker en internasjonalisering, at vi legger vekt på å få internasjonale studenter til Norge, men også at vi ønsker å ha norske studenter til utlandet, og det er derfor det også kommer en stortingsmelding om det. Jeg mener at det er viktig både for høyere utdanning og for forskning, som er internasjonal i sin natur, at det er et godt samarbeid. Men det samarbeidet kan ikke handle bare om studenter og være på studentnivå, det må også handle om et samarbeid på institusjonsnivå, og det er det vi prøver å ta inn over oss i de programmene som eksisterer i dag.

Nina Sandberg (A) [13:34:40]: Jeg registrerer at visum er en annen statsråds ansvar, men det er viktig her at regjeringen tar et samlet og helhetlig ansvar for internasjonalisering, for vi er en del av en større verden, og det er nødvendig med internasjonalisering for å nå akademiske mål. Når kunnskapen blir global, blir internasjonalisering et veldig viktig bærende prinsipp både for utvikling av kunnskap og for å formidle kunnskap. Derfor er vi litt skuffet over avstanden mellom det regjeringen sier og det de gjør i praktisk politikk på dette feltet, for det blir litt hult å snakke om hvor viktig det er med internasjonalisering og muligheter for alle samtidig som man fører en praktisk politikk som svekker mobiliteten og gjør det vanskeligere å få studieplass i Norge. Derfor vil jeg spørre den nye statsråden om hun er villig til å endre på de av regjeringens strategier og tiltak som viser seg å svekke internasjonalisering og gratisprinsippet, og tale for det inn i regjeringskollegiet.

Statsråd Iselin Nybø [13:35:43]: Jeg er opptatt av at den stortingsmeldingen som vi skal komme til Stortinget med, ser bredt på det med internasjonalisering. Så får vi komme tilbake i den med hvilke tiltak som måtte være nødvendig.

Representanten tar også opp dette med kvotestudenter. Til det ønsker jeg å si at 2015 var et toppår, og slik sett har vi sett en nedgang i antall kvotestudenter – hvis vi ser vekk fra dem fra BRICS-landene – i 2016 og 2017, men allikevel er tallene for 2016 og 2017 høyere enn for 2013 og 2014, så de nye ordningene vil vi ikke helt se resultatet av før det har gått en tid, fordi det startet i 2017, og de nye studentene er ventet egentlig å komme først og fremst fra 2018 av. Så Stortinget har bedt om en evaluering, og den evalueringen er i gang og vil komme.

Per Espen Stoknes (MDG) [13:40:49]: Jeg takker statsråd Elvestuen for svaret.

Vi i De Grønne må da konstatere at Venstre går i samme fella som SV gjorde da de satt i regjering. Man gjør noen små grønne tiltak i Klima- og miljødepartementet. Samtidig er man medansvarlig for en enorm satsing på fossil energi, som videreføres.

La meg ta ett eksempel bare: Ferske tall fra SSB anslår at de norske investeringene i fossilindustrien i 2018 blir på 144 mrd. kr. Summen av investeringene i all annen industri blir til sammen på 20 mrd. kr. Det er sju ganger så mye til fossilindustrien. Mener statsråden for alvor at disse investeringene i nye felt, som vil øke produksjonen utover på 2030-tallet, er i tråd med Parisavtalen?

Statsråd Ola Elvestuen [13:41:44]: For det første: For meg og for Venstre er det definitivt ikke sånn at det ikke å ha petroleumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, iskanten, Mørebanken og Skagerrak er små tiltak. Dette har vært en viktig langsiktig politikk, som det har vært en kamp å få til.

Det er ingen tvil om at regjeringen anerkjenner i hele sin plattform at det er to utfordringer. Den ene er at vi skal nå de forpliktelsene vi har innenfor Parisavtalen, som innebærer prosessen i Parisavtalen med forsterkede tiltak, som også alle andre land skal igjennom. Den andre er at vi må ha en grønn utvikling i norsk økonomi som gjør at vi kan møte en utvikling hvor vi også vet at petroleumssektoren over tid kommer til å få mindre betydning i Norge. Nettopp derfor er også Klimarisikoutvalget nedsatt, og dens rapport … (Presidenten klubber.)

Per Espen Stoknes (MDG) [13:42:52]: Statsråden sier nå det samme som alle norske regjeringer har sagt i 30 år – jeg tror han har blitt smittet av ministerviruset – at Norge skal på den ene siden redde verden for klimaendringer og skape et dynamisk og mangfoldig næringsliv og samtidig være en av verdens aller største eksportører av klimaskadelig petroleum. Denne strategien har slått feil gang på gang.

Venstre har tidligere tatt til orde for en reell grønn vekst. Norge leverer ikke grønn vekst i henhold til OECDs indikatorer sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, Sveits osv. Derfor vil vi i De Grønne foreslå en ny strategi: Hva med å flytte skatteincentivene til grønne næringer? Statsråden har tidligere tatt til orde for å avvikle letesubsidiene. Vi kan også stanse åpningen av nye felt. Er statsråden enig i at det trengs en slik grunnleggende endring i norsk energipolitikk for å respektere Parisavtalen?

Statsråd Ola Elvestuen [13:43:50]: Prosessen nå er jo nettopp at vi har et klimarisikoutvalg som skal komme med sin rapport. Vi er det første landet i verden som har satt ned et slikt utvalg, som skal se på hele Norges økonomi i henhold til både risiko, selvfølgelig, for de klimaendringene vi står overfor, og også hvilke andre faktorer vi må se på i norsk økonomi. Det er vi for, og det er viktig som et første steg, og så må det følges opp.

Det andre er: Selvfølgelig skal vi ha incentiver og et skattesystem som bidrar til at vi får grønn økonomisk vekst. Er det noe vi har stått for også de siste årene, er det nettopp det, gjennom at vi har støttesystemer via Enova, miljøteknologiordninger og de andre systemene, og forskning som går innenfor det, men også at man har lettelser innenfor teknologiutvikling, dra fram en teknologiutvikling, og elbilsatsingen er en av disse. Nå gjelder det å få dette også over i grønn skipsfart og ha systemer som gjør at man nettopp kan få en utvikling som kan føre fram økonomisk vekst også i Norge.

Arne Nævra (SV) [13:48:23]: Jeg vil takke for et svar som jeg synes er bedre enn det jeg fikk fra den ministeren som hadde Enova-ansvaret tidligere.

Jeg registrerte også at statsråden ga et svar til skriftlig spørsmål fra representanten Grung for et par uker siden, og svaret var omtrent det samme; han henviser til generelle mandatbeskrivelser i Enova. Men ser ikke statsråden behovet for at cruisebåtindustrien spesifiseres i mandatet, når Enova selv har sagt – tidligere i alle fall – at de ikke kan støtte så store prosjekter som landstrøm til cruisebåter? Da er også økonomien utrolig viktig.

Spørsmålet er da hva den nye statsråden kan få gjennomslag for i budsjettene framover, så vi skal følge nøye med. Ser statsråden at det først og fremst nå står på penger?

Statsråd Ola Elvestuen [13:49:22]: Det er ingen tvil om at dette med landstrøm er et satsingsområde for regjeringen via Enova. I avtalen med Enova ligger også landstrøm inne som en viktig satsingsfaktor sammen med annen nullutslippsinfrastruktur som skal rulles ut. Og det er jo den fasen vi nå er i, at Enova støtter mange tiltak til landstrøm langs kysten. Det er femte konkurranse som nå utlyses, og det er klart at det også vil komme en sjette og en sjuende konkurranse. Men jeg kan ikke bestemme hvem som skal få tilslaget. Den vurderingen må Enova gjøre selv, og de gjør den ut fra de prosjektene de mener gir størst effekt.

Så kan selvfølgelig de som søker, være med og påvirke hvor langt fram man kommer, gjennom å være med og gi en lokal støtte, sånn at man også har et handlingsrom for å bidra, for å komme lenger fram i den søknadsbunken som Enova har.

Arne Nævra (SV) [13:50:29]: Takk igjen for svaret.

Da ser antakelig statsråden at den konkurransemodellen som er valgt, med relativt små rammer for så store prosjekter, kan føre til at cruisebåter fortsatt ikke får midler fordi det rett og slett er for store summer vi snakker om. Det er jo ganske beklagelig, tatt i betraktning at det nå er nesten 700 000 cruisebåtturister i norske fjorder årlig, og at hver av disse passasjerene er ansvarlige for rundt tre ganger mer CO2-utslipp per passasjerkilometer enn ved bruk av privatbil.

Jeg spør igjen: Vil statsråden medvirke aktivt til at budsjettene til Enova øker betydelig i de neste budsjettbehandlingene?

Statsråd Ola Elvestuen [13:51:20]: Nå kan ikke jeg si noe om budsjettet for 2019, men det er ingen tvil om at budsjettet for Enova er økt betydelig de siste fire årene, så det har jo vært økte rammer som de kan jobbe innenfor. Enova har et bredt mandat de skal følge på ladeinfrastruktur, også på land, men dette er et prioritert område.

Og, som jeg sier: Den satsingen vil videreføres. Hvilke prosjekter som nå ligger inne i søknadene, kjenner jeg ikke til, men Enova har sine midler, og så har man en mulighet til å påvirke ved også å ha et eget handlingsrom for å bidra inn til å bygge den infrastrukturen.

Så har jeg lyst til å legge til at det også nasjonalt er igangsatt arbeid for å redusere cruisetrafikkens forurensning, i første omgang inn mot verdensarvfjordene. Det har vært viktig å starte med verdensarvfjordene, og så får man heller utvide det til å gjelde skip langs hele kysten. Det vil bli vurdert når Sjøfartsdirektoratet er ferdig med å utrede kravene for skip i verdensarvfjordene.

Jan Bøhler (A) [13:56:37]: Jeg takker for svaret.

Det jeg vil ta opp, som jeg savnet ble belyst, gjelder den delen av bilparken som kjører på bensin. Det vil jo fortsatt være en betydelig andel. Det handler om de bilene som skal ha en innblanding av biodrivstoff på opp mot 20 pst., og om den delen av bilparken som kjører på bensin, og som har mindre klimagassutslipp enn de som kjører på biodiesel, men som også har små NO2-utslipp i dag – om NO2-utslippene vil øke fra den delen av bilparken med en økt innblanding av biodrivstoff, og om også de andre utslippene, som bl.a. en NILU-rapport om urban luftforurensning påpekte inneholder stoffer som heter aldehyder, organiske forbindelser som kommer fra bioetanol, i en slik sammensetning kan være skadelig for bylufta ved lokale utslipp?

Statsråd Ola Elvestuen [13:57:45]: Jeg har ikke noen andre opplysninger enn dem som er fra Miljødirektoratet, som har gjennomgått innblandingskravet. Det er viktig å si at det jo er et omsetningskrav. Det er totalomsetningen og ikke nødvendigvis innblandingen i det enkelte produkt som er det avgjørende.

Problemstillingen omkring biodrivstoff i forbindelse med bensin vil være det som det også er et stortingsvedtak om, at man skal se på bransjestandarden for E10, hvis jeg ikke tar feil – at man får en innblanding av etanol på opp mot 10 pst. I dag er det på 5 pst. Om den gir noen andre helsemessige utfordringer enn det den ordinære bensinen gjør, eller den skiller mellom 5 pst. og 10 pst. innblanding, er i tilfelle ukjent for meg. Jeg må forholde meg til og støtte meg på Miljødirektoratets utredning, som viser at det ikke er noe tilgjengelig litteratur som tyder på at det er det som er problemet.

Jan Bøhler (A) [13:58:51]: Jeg takker for svaret og for statsrådens interesse for temaet – og for kanskje å sette seg ytterligere inn i akkurat den delen.

Nå er det kanskje færre som kjøper biler som går på biodiesel, på grunn av kritikken mot det. Enten kjøper man elbiler eller hybridbiler, eller man kjøper i større grad også tradisjonelle bensinbiler. Da vil dette med 10 pst. innblanding av bioetanol eller biodrivstoff i det som er drivstoffet i bensinbiler, kunne føre til noe økning i NO2-utslipp og noe økning i det som det særlig ble advart mot i rapporten, utslipp som heter aldehyder, som er kreftfremkallende, og flyktige organiske forbindelser, VOC, som kommer ved utslipp av bioentanol særlig, og som er kreftfremkallende. Dette mener jeg vi bør ta på alvor, slik at vi ikke om to–tre år kommer og sier at der gjorde vi en tabbe, slik som vi gjorde den gangen i 2007, da vi ga biodiesel fordeler, som mange partier har angret på etterpå.

Jeg vil oppfordre statsråden til å se nærmere på også den delen og på bl.a. den NILU-rapporten jeg nevnte.

Statsråd Ola Elvestuen [14:00:00]: Jeg tror nok jeg vil gjøre prioriteringen tydelig: Det viktigste er å unngå at man har en trafikkøkning inn mot de store byene. Så satsingen er på gange, sykling og kollektivtransport – og etter hvert også på nullutslipp i kollektivtransporten.

Nummer to må være å redusere bruken av diesel særlig – for det er der de største problemene er – at man hele tiden legger til rette for mer nullutslippstransport inn mot de store byene, også det som er varetransport, det som er taxi, og det virkemiddelapparatet som vi har der.

Det er diesel som er det største problemet ved lokal forurensning. Det har derfor også vært snakk om at man kan få mulighet til å ha egne forbud mot enkelte kjøretøygrupper, deriblant dieselkjøretøy, og at bensin er et mindre problem. Så her vil det være å se nærmere på – selv om bensin er et mindre problem – om det likevel er elementer i en bioinnblanding i bensin som er mer enn det som er i den ordinære bensinen. Det får vi komme tilbake til.